Trondheim kommunes operative føringer og tekniske plattform versjon 1.12

Transkript

1 Trondheim kommunes operative føringer og tekniske plattform versjon 1.12

2 Innholdsfortegnelse 1 Dokumentets mål og hensikt IT i Trondheim kommune Organisering IT-tjenesten Systemadministratorer Driftsmodell Arkitektur Arkitekturprinsipper Applikasjonsarkitektur Integrasjonsarkitektur Informasjonsarkitektur Sikkerhetsarkitektur Sonemodell Sikkerhetsbarrierer Autentisering Identitets- og tilgangsstyring Forprosjekt IAM Ekstern identitets- og tilgangsstyring IdPorten Realisert infrastruktur Virtualisering Server og databaser Applikasjonsservere Databaser Katalogtjeneste Integrasjonsplattform Endeutstyr Desktop Mobil-/Smarttelefoner Standardapplikasjoner Gruppevare Kontorstøtte Nettleser Kommunikasjon Mobil Data Aksess - MDA Fellessystemer ERP-system HR Sak- og arkiv Sentral driftsløsning Prosjektgjennomføring og anskaffelser Anskaffelser Retningslinjer for SOA-integrasjoner IT Service Management SPOC... 12

3 Dokumentinformasjon Forberedt av: Hanne Schanche Önen Dokumentversjon nr: 1.11 Tittel: Trondheim kommunes tekniske Dokumentversjon dato: plattform og operative føringer Dokumentversjonshistorikk Ver. Nr. Ver. Dato Revidert av Beskrivelse Filnavn Hanne S. Önen Dokument opprettet på bakgrunn av bilag Dagens situasjon brukt i anskaffelser, samt sk Orientering om tekniske krav Hanne S. Önen Tatt inn tilbakemeldinger fra intern høring Hanne S. Önen Hanne S. Onen Utvidet med beskrivelser av ulike leveranse/driftsformer Hanne S. Önen Endret tekst vedr. teknisk kravtabell

4 1 DOKUMENTETS MÅL OG HENSIKT I det følgende er beskrevet Trondheim kommunes overordnede operative føringer og rammevilkår når det gjelder utvikling, implementering og drift av IT-løsninger samt en overordnet beskrivelse av implementert arkitektur og IT-tjenester i Trondheim kommune. Dokumentet er ment benyttet som underlag/vedlegg i prosjekter som omhandler endring eller nyutvikling/anskaffelse av It-løsninger/systemer. I den enkelte anskaffelse vil føringene utdypes ytterligere i form av teknisk eller non-funksjonell kravtabell. 2 IT I TRONDHEIM KOMMUNE 2.1 Omfang For å understøtte tjenesteproduksjonen benyttes et stort antall fagsystemer1 og en rekke andre applikasjoner. Vi har et hybrid It-landskap og i porteføljen er det både hyllevare, legacy-systemer og systemer bygd for Trondheim kommune. IT i kommunen består av et stort antall brukere og omfatter alt fra helse, undervisning, administrasjon, kartdata, byggeteknisk overvåkning til publikumstjenester og deltakelse på sosiale media. Brukergruppene er sammensatt og mangfoldig. Det er svært varierende behov, avhengig av organisasjonstilhørighet og rolle. Noen ansatte har faste kontorplasser, men andre har høy mobilitet. Enkelte må være tilgjengelig hele tiden, mens andre kan styre tiden sin mer selv. Mange ansatte er avhengig av IT for å få gjort jobben sin, mens andre igjen kan utføre jobben sin uten tilgang til egen PC. Noen arbeider både innendørs og utendørs. Digitalt førstevalg er en uttalt målsetting i Trondheim kommune. Med det får Trondheim kommunes tjenester et digitalt grensesnitt mot innbyggere. Trondheim kommunes IT-løsninger er altså ikke et internt anliggende, men noe som skal understøtte tjenesteproduksjonen og i enkelte tilfeller være selve tjenesten helt ut i ytterste ledd. Noen nøkkeltall2: I administrativt nett er det om lag brukerkontoer, 7800 PCer og 750 skrivere I elevnett, som benyttes av elever i grunnskolen er det om lag brukerkontoer, 4400 PCer og 220 multifunksjonsmaskiner Det er omlag 3900 mobiltelefoner og smarttelefoner og ca 260 PDAer i bruk I tillegg bortimot 400 datatrafikkenheter 2.2 Organisering IT er organisert under Kommunaldirektør for organisasjon med IT-strategi-ressurser i stab og enheten ITtjenesten som er ansvarlig for leveranse av felles IT-tjenester. De enkelte virksomhetsområder og enheter har ansvar for sine fagapplikasjoner IT-tjenesten IT-tjenesten har ansvaret for leveranser av IKT-tjenester slik som arbeidsstasjon, utskrift, telefoni, stamnett, lagring, e-post og avtalebok, standard applikasjoner, applikasjons- og databasedrift, skjermdialoger og Service Desk til virksomheten. IT-tjenesten bistår også enheter i forbindelse med IT-anskaffelser og større prosjekter. 1 Med fagsystem forstås IT-systemer med integrert arbeidsflyt brukt til å understøtte spesifikke arbeidsprosesser innen et fagområde typisk saksbehandlingssystem. 2 Tall fra våren 2012

5 2.2.2 Systemadministratorer Det enkelte fagområdet har ansvaret for systemadministrasjon og forvaltning av sine applikasjoner. Brukerne henvender seg stort sett direkte til den ansvarlige for applikasjonen når det gjelder brukerstøtte, feilmeldinger og endringsønsker knyttet til applikasjonens funksjonalitet og lignende. Det er også det enkelte fagområdet som har ansvaret for avtalene med applikasjonsleverandørene. IT-tjenesten forvalter noen av de store applikasjonsavtalene. 2.3 Driftsmodell Kommunen har siden 1992 satt ut driften av alle data- og telefonisystemer, herunder nettverk, perifert datautstyr, applikasjon, telefoni og Service Desk. Evry AS er for tiden vår leverandør av kommunikasjonstjenester (intern infrastruktur) og drift av PC-løsning (Desktop management), Steria AS har ansvar for applikasjonsdrift og Atea har ansvar for drift av telefoniløsningen. I tillegg har vi rammeavtale på multifunksjonelle maskiner med Norsk Data Senter (NDS) og levering av PC-utstyr fra Evry AS. Kommunen har avtale med Telenor Nordialog om levering av trafikk, utstyr og tjenester, på fasttelefoni og mobiltelefoni. For fagsystemer er det inngått egne support- og vedlikeholdsavtaler med de ulike leverandørene. IT-brukerhjelp (Service Desk) utføres av Steria AS, og håndterer i gjennomsnitt over 4000 henvendelser pr. måned. 3 ARKITEKTUR 3.1 Arkitekturprinsipper Trondheim kommune har gjennom sin IKT-strategi forpliktet seg til å følge Arkitekturprinsipper for offentlig sektor. Tjenesteorientering - Informasjonssystemet skal i sin oppbygging være tjenesteorientert og basert på en komponenttenkning der det tilbys og benyttes informasjon. Interoperabilitet - Informasjonssystemet skal støtte semantisk, teknisk og juridisk interoperabilitet slik at informasjon kan utveksles på en slik måte at det kan forstås både mellom systemer og i forhold til de regelverk og arbeidsprosesser som skal støttes Tilgjengelighet - Elektroniske brukertjenester skal være universelt utformet og kunne benyttes av innbyggerne/næringsliv fleksibelt med tanke på tid, sted og medium (kanal) Sikkerhet - Informasjon og tjenester i IS/IT-systemene skal tilfredsstille formelle og risikobaserte krav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet i forhold til alle potensielle brukergrupper. Testbarhet - Tjenestenes utvikling og implementering skal være lagt til rette slik at de enkelt kan testes Fleksibilitet - tjenester skal etableres og utvikles på en slik måte at de i løpet av sin livssyklus skal tåle endringer i bruk, innhold, organisering, eierskap og infrastruktur Skalerbarhet - tjenestens utvikling og implementering skal ikke være begrensende for tjenestens livssyklus og grad av utnyttelse. I tillegg til disse prinsippene legger Trondheim kommune vekt på Tydelig original/master for informasjon og tilrettelegging for deling av data Gjenbruk av data og funksjonalitet Stabilitet, driftbarhet og ytelse Anerkjent og velprøvd teknologi med god tilgang på kompetanse og support Bruk av godkjente standarder God brukskvalitet 3.2 Applikasjonsarkitektur Trondheim kommune ønsker å gradvis arbeide mot en portefølje basert på en mer moderne applikasjonsarkitektur. På bakgrunn av denne målsetningen og overordnede arkitekturprinsipper legges følgende føringer til grunn for applikasjonsarkitekturen.

6 Løs kobling Muliggjør fleksibilitet i implementering av endringer, muliggjør gjenbruk Lagdelt design forbedrer koblinger mellom ulike teknologier, forbedrer fleksibilitet, forbedrer tydelig design, deling av ansvar Bruk av åpne standarder Forbedrer koblinger, forbedrer styring Separasjon av data og forretningsfunksjonalitet data er en av de viktigste ressursene i en organisasjon og kan og må bli brukt uavhengig av dagens forretningsfunksjonalitet. Separasjon av presentasjonstjenesten og faktisk levering gjennom kanal og om nødvendig portal Separasjon av statisk og dynamisk forretningslogikk separasjon av statisk forretningslogikk og dynamisk forretningslogikk som prosesser og regler, basert på ulike endringskarakteristikker I tillegg til disse momentene er stabilitet, driftbarhet og ytelse av stor betydning. Dette betyr bl.a. at det stilles krav til bruk av anerkjent teknologi og tilgang på support. 3.3 Integrasjonsarkitektur Trondheim kommune har et betydelig behov for samhandling og tettere integrasjon mellom applikasjoner. Integrasjonsbehovet er knyttet både til prosessintegrasjon, deling av informasjon på tvers av systemer og prosesser, gjenbruk av funksjonalitet og informasjon samt utvikling/utvidelse av systemer gjennom å tilføre ny funksjonalitet. Integrasjon er også nødvendig for å begrense de stedene der mennesket fungerer som en integrator mellom to systemer. På bakgrunn av arkitekturprinsipper og utfordringer i virksomheten har Trondheim kommune valgt Service Oriented Architecture (SOA) som den prefererte integrasjonsarkitekturen der grensesnitt realiseres ved å sette sammen tjenester i SOA-plattformen. Punkt-til-punkt integrasjon skal unngås annet enn i spesielle tilfeller med særs høye krav til ytelse og/eller sikkerhet el. Gjenbruk av tjenester og derigjennom en konsolidering av grensesnitt er et langsiktig mål. 3.4 Informasjonsarkitektur Trondheim kommune ønsker å jobbe i retning av et målbilde der alle data har en tydelig original og det er tilrettelagt for deling og gjenbruk av data. For å realisere et arkitekturmålbilde basert på tjenesteorientering er fokus på informasjonsarkitekturen er viktig forutsetning. Videre ønsker Trondheim kommune å bidra til gjenbruk og standardisering innen kommunal sektor og bruk av standard informasjonsmodeller blir da sentralt. Trondheim kommunes IT-løsninger skal baseres på informasjonsmodeller og standarder som anbefales av relevante organer. Dette gjelder IKT-standarder i offentlig sektor fastsatt i Standardiseringsrådet3 som for eksempel arkivstandarden NOARK5 og e-handelsformatet EHP Standarder som utvikles innen spesifikke fagområder som for eksempel GeoIntegrasjonsstandardenen felles grensesnittstandarder og prinsipper for samspill mellom fagsystemer, GIS og saks- /arkivsystemer i offentlig sektor. Anbefaling fra FAKS 4 vedr. felles informasjonsmodell, navngivings- og designregler. Standarder/modeller som anbefales av KS og K10-sammenslutningen. Dette gjelder bl.a. bruk av BKXML/NKXML og arbeid med felles domenemodell basert på LOS-strukturen. Listen over er ment som eksempler og er ikke uttømmende. I den grad det ikke finnes nevnt relevante standarder i dette dokument eller spesifiserende kravtabell plikter prosjekter å undersøke om og hvilke standarder det jobbes med nasjonalt innen det spesifikke området. En viktig del av denne strategien er å etterspørre dokumentasjon fra systemleverandører på hvordan informasjonsmodeller er implementert i systemer/løsninger Felles arkitektur kommunal sektor

7 3.5 Sikkerhetsarkitektur Sonemodell Prinsippskisse sonemodell Internet ytre DMZ SONER Telenor GSM/UMTS nett PDA SIKREDE SONER INTERN SONE INDRE BRANNMUR TK_NAV_Kobling NAV YTRE BRANNMUR Trondheim kommune har en sikkerhetsarkitektur basert på perimetersikkerhet og sonemodell. Det er implementert en flersonemodell med ulike soner som gjenspeiler ulike sikkerhetsnivå og tilganger. Intern sone benyttes av brukere og ressurser på administrative nett, som ikke behandler personsensitive opplysninger som krever spesiell sikring. Sonen distribueres i egne VRF/VLAN på sikret infrastruktur. Sikret sone er et samlebegrep for de ulike sikrede soner. Alle sikrede soner har samme sikkerhetsnivå og termineres kun i fysisk sikrede soner. De ulike sikrede sonene gir ulike tilganger. Det finnes i dag 5 sikrede soner. DMZ soner benyttes til ressurser som skal være tilgjengelig fra internett/usikrede nett Sikkerhetsbarrierer Alle brannmurer er som standard satt opp til å blokkere all trafikk. Den trafikk som skal tillates må defineres i brannmurregler Autentisering Brukeren autentiseres mot Microsoft Active Directory (AD) ved innlogging på arbeidsstasjon. Det benyttes unikt brukernavn og passord. I en del av de serverbaserte fagapplikasjonene må brukere autentisere seg med unikt brukernavn og passord før de kan ta i bruk applikasjonen. Dette skjer ved hjelp av unikt brukernavn og passord. Sikkerheten som benyttes i de ulike fagapplikasjoner er ulik og leverandørspesifikk. Single Sign On (SSO) mekanismer er ikke gjennomgående etablert. 4 IDENTITETS- OG TILGANGSSTYRING Forprosjekt IAM Trondheim kommune er i gang med forprosjekt for å etablere sentral identitets- og tilgangsstyring - Identity and Access Management (IAM). IAM omfatter bl.a. User provisioning, Access management, Single-Sign On, Password management, Web Access Management og Federation.

8 Figur 1 IAM Målarkitektur Nye systemer må kunne integreres med IAM for automatisk provisjonering av brukeridenter, ha støtte for single sign-on og kunne levere fra seg relevante loggdata knyttet til bruken av systemet. Systemer må ha integrasjon mot kommunens katalogtjeneste. Trondheim kommune benytter Active Directory. 4.2 Ekstern identitets- og tilgangsstyring IdPorten For autentisering av eksterne brukere/tjenestemottakere skal IdPorten benyttes. 5 REALISERT INFRASTRUKTUR 5.1 Virtualisering Virtualisering er preferert i realisering av servere. Det benyttes VMWare. 5.2 Server og databaser Applikasjonsservere Det benyttes p.t. primært følgende applikasjonsservere. Windows 2003, SP2 Windows Server 2008 R2, SP1 Red Hat Enterprise Linux Server release 5.7 (Tikanga) Avvik fra dette må begrunnes. Terminalserver sikker sone: Citrix Presentation server ver. 4, aksesseres vha ICA-klient

9 (Det må forventes endringer/oppgraderinger av denne løsningen.) Databaser Databasehotell (sikker og intern sone) Oracle 10gR2 Oracle 11gR2 SQL Server 2008 R2 Enterprise 5.3 Katalogtjeneste Det benyttes Active Directory 5.4 Integrasjonsplattform Trondheim kommune benytter Oracle SOA Suite 11g som integrasjonsplattform. Integrasjonsplattformen er satt sammen av ulike komponentene som er basert på åpne standarder og satt sammen etter tjenesteorienterte prinsipper, nærmere bestemt standarder som: J2EE, XML (XQUERY, XSD, XSLT, Xpath, mm), Web Services (WSDL, UDDI, SOAP, WS-Security, WS-Policy mm), BPEL, JCA og LDAP. Figur 2 Oracle SOA Suite 11g 5.5 Endeutstyr Desktop OS - Windows 7. Alle klienter skal være oppgradert til Windows 7 i løpet av våren Frem til det er gjennomført vil det være blandingsmiljø XP/W Mobil-/Smarttelefoner Det er foreløpig ingen standardisering når det gjelder mobil-os. Sikkerhetsutvalgets retningslinjer legger føringer på hva som kan/ikke kan benyttes og mulighet til fjernsletting m.m. er vektlagt. Mozo benyttes som driftsverktøy. En variasjonskontroll og mulig standardisering når det gjelder mobil-os aktualiseres dog bl.a. pga. økt bruk av apps/mobilklient for å nå interne ressurser

10 5.6 Standardapplikasjoner Gruppevare Microsoft Exchange Server 2007 Outlook 2007 (f.o.m. oppgradering til W7 vil det være blandet med Outlook 2007/2010) Kontorstøtte MSOffice 2007 (f.o.m. oppgradering til W7 vil det være blandet med MSOffice 2007/2010) Nettleser IE9 som del av standardoppsettet (For XP klienter er det IE8) Andre nettlesere må p.t. installeres av den enkelte 5.7 Kommunikasjon Ekstern driftsleverandør har ansvaret for Trondheim kommunes infrastruktur og kommunikasjonstjenester slik som: Stamnettets infrastrukturkomponenter som brannvegger, rutere, switcher, kontrollere, gatewayer mfl. Nettet inkluderer nær aktive IP-porter Stamnettets oppbygging med kjernenett, kantnett, segmenter og virtuelle nett / soner Sentral Internettilgang, NIX. Båndbreddeforbruk er ca Mb/s Virus beskyttelse og innbruddsdeteksjon Proaktiv overvåkning og tilrettelegging for å sikre trafikkvalitet, inkludert gjennomgående etablert QoS mulighet Forvalte Stamnettes ca fibersamband, ca. 200 SHDSL samband, ca. 5 ADSL samband, og ca. 3-5 radiolinker IP-planlegging. Per i dag spenner Trondheim kommunes IP ranger over 7 B-nett interne IP-adresser og 8 C-nett eksterne/offisielle IP-adresser Nettverksinfrastrukturen baseres på en kjerne som rutes dynamisk på lag 3 og kant som switches på lag 2. Nettverket har støtte for QoS. Nettverket er delt inn i ulike soner og presenteres på kantswitchene som VLAN. Soner i kjernenettet er etablert som egne rutete nettverk. Dette innebærer at hver lag-3switch er konfigurert med en VRF for hver sone. Det er etablert Cisco-utstyr i kjernenettet og HP-utstyr på kantnett. Lokasjonene hos Trondheim kommune er knyttet sammen med ulike forbindelser. Det benyttes xdsl, leide digitale linjer og leide dedikerte fiberforbindelser. Unntaksvis benyttes private fiberlinjer. 5.8 Mobil Data Aksess - MDA For å knytte trafikk fra mobile enheter i Telenors mobilnettverk inn til Trondheim Kommune/driftsleverandørens datasenter benyttes tjenesten Mobil data Aksess (MDA). Se under for prinsippskisse.

11 6 FELLESSYSTEMER ERP-system Det benyttes ERV-EVRY ressurs og virksomhetsstyring (SAP-basert) som regnskapssystem HR Det benyttes NLP-Norsk lønn og personal til lønnskjøring. For timeregistrering benyttes AdTravel. For rekrutteringsstøtte benyttes Webcruiter Disse systemer skal erstattes innen Sak- og arkiv Det benyttes ESA - sak og arkiv v8.0.x (EDB sak og arkiv) Content Management System Det benyttes OpenAksess - et fri kildekode content management system (CMS) utviklet i Java som rammeverk for kommunens nettsider Skjemamotor/digitale skjema De aller fleste digitale skjema tilgjengeliggjøres gjennom avtale med Kommuneforlaget og bruk av More skjemagenerator. 7 DRIFTSFORMER Trondheim kommune har i sin portefølje tre ulike leveranseformer av applikasjoner. 7.1 Sentral driftsløsning De fleste applikasjoner er installert i Tks sentrale driftsmiljø der applikasjonsleverandør og driftsleverandør sammen er ansvarlig for driftsstabilitet og feilretting. Hvordan dette foregår reguleres av Service Management prosessene. Med sentral drift er det viktig med vedlikeholdsavtale og krav til at leverandøren har gode rutiner ved oppgraderinger.

12 Dagens sentrale løsning er etablert i 2 datahaller i driftsleverandørs lokaler i Trondheim og Oslo. Driftsleverandøren har ansvaret for følgende tjenester knyttet til Kundens sentrale driftsløsning: Applikasjonsdrift inkludert serverdrift Terminaltjenester Databaseadministrasjon Lagring Utskrift 7.2 ASP (Application Service Provider) Med ASP-leveranse har leverandør fullt systemansvar og leverer applikasjonen som en tjeneste fra sitt driftssted. Graden av tilpasningsmuligheter varierer. Trondheim kommune har en rekke applikasjoner som leveres på denne måten, bl.a. regnskapssystem og innkjøpssystem. 7.3 SaaS (Software as a Service) SaaS er typisk skytjenester der du får tilgang over internett til en standardisert tjeneste på abonnements- /leiebasis Mange tjenester av denne type er internasjonale der databaser og servere ligger i utlandet/utenfor EØS-området, for eksempel Google og Amazon sine Cloud-tjenester. Dette utgjør i mange tilfeller en begrensing når det gjelder bruksområde. Projectplace er et annet eksempel på en SaaS-tjeneste der driften er innenlands. Med SaaS får du et begrenset sett med konfigurasjons- og tilpasningsmuligheter og passer for standardiserte prosesser/oppgaver med mindre behov for virksomhetsspesifikk integrasjon. Trondheim kommune har tatt i bruk SaaS-løsninger i begrenset grad, bl.a. LMS-Learning Management System/Opplæringsplattform. 8 IT SERVICE MANAGEMENT Oppfølging av IT-drift og forvaltning hos Trondheim kommune er organisert etter ITIL (IT Infrastructure Library5), et internasjonalt rammeverk for IT-virksomheter. Det er etablert prosesser for tjenesteleveranse, hendelsesstyring, endringsstyring, konfigurasjonsstyring og kapasitetsstyring. Fagapplikasjonsleverandører må bistå sammen med driftsleverandører ved feilsøking, kapasitetsvurderinger, risikovurderinger, kontinuitetsplanlegging m.m. Det er et mål at leverandøren avleverer konfigurasjonsdata elektronisk til Trondheim kommunes CMDB/AMDB. Applikasjonsleverandør må dokumentere Release management i henhold til ITIL eller lignende rammeverk. Ved endringer må leverandør bidra med informasjon om endringen for behandling i Trondheim kommunes Endringsråd/CAB (Change Advisory Board) i hht definert prosess. 8.1 SPOC IT-brukerhjelp er Trondheim kommunes SPOC (Single Point of Contact) når det gjelder data og telefonitjenester. IT-brukerhjelp tar i mot flere typer henvendelser som feilmeldinger, spørsmål, behov for veiledning, og enkelte bestillinger. Alle feil skal meldes hit og IT-brukerhjelp har ansvar for fordeling/videreformidling av feilsituasjoner mot aktuelle partnere. 5 Se for mer informasjon

13 9 PROSJEKTGJENNOMFØRING OG ANSKAFFELSER 9.1 Anskaffelser IKT-strategien6 inneholder føringer for anskaffelser av nye systemer. Der det finnes hyllevare eller på annet vis ferdige løsninger i markedet skal dette prioriteres. Videre skal bruk av skytjenester vurderes samt bruk av open source. 9.2 Retningslinjer for SOA-integrasjoner Det er utarbeidet overordnede føringer for bruk av SOA-plattformen samt utvikling av integrasjoner/soatjenester som skal følges. Hovedregelen er at SOA-plattformen skal benyttes for integrasjon i de tilfeller plattformen gir løs kobling mot system, fungerer som teknologibro, behov for kontroll og logging, integrasjon gjennom utvikling og orkestrering av tjenester slik at disse dekker både et integrasjonsbehov og behov for funksjonalitet ellers. Utvikling av integrasjoner skal skje i samråd med SOA-rådet etter definert prosess. Det stilles krav til innhold og format på dokumentasjon for SOA-prosjekter. 6 Trondheim kommunes IKT-strategi