produksjonstilpasning ved utøvelse av systemansvaret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "produksjonstilpasning ved utøvelse av systemansvaret"

Transkript

1 Til: NVE Fra: Energi Norge Kopi: Statkraft, SFE Produksjon, Tussa Kraft, Sunnfjord Energi, Statnett SF Dato: Sak: Evaluering av bruk av produksjonstilpasning ved utøvelse av systemansvaret Referanse: NVEs brev til Statnett datert vedr. gjennomgang av Statnetts bruk av produksjonstilpasning ved utøvelse av systemansvaret Evaluering av systemansvarliges bruk av produksjonstilpasning ved utøvelse av systemansvaret Dialogen mellom aktørene/energi Norge og Statnett i evalueringsprosessen har vært god. Statnetts evaluering besvarer imidlertid ikke de fundamentale spørsmål NVE etterlyser, og ivaretar heller ikke aktørenes synspunkter og innspill på en tilfredsstillende måte. Statnetts utvidede bruk av produksjonstilpasning er etter vår vurdering ikke i tråd med intensjonene og føringene gitt av forskrift for systemansvaret og forarbeidene til denne forskrift. Evalueringen Statnett har fremlagt, viser ikke at deres utvidede bruk av produksjonstilpasning er samfunnsøkonomisk rasjonell i forhold til å bruke etablerte markedsmekanismer. Systemansvarlig bør derfor ikke gis anledning til å benytte et slikt utvidet virkemiddel, med mindre det kan dokumenteres at dette gir en høyere samfunnsøkonomisk gevinst enn bruk av markedsbaserte virkemidler. Uansett bør kostnadene som genereres av Statnetts nettutvikling, ikke dekkes av tilfeldige berørte aktører, men av den part som genererer behovet, i dette tilfellet Statnett som netteier. Vi viser til NVEs brev til Statnett, datert , vedr. Statnetts bruk av produksjonstilpasning ved utøvelse av systemansvaret, og Statnetts evaluering. NVE ber i brevet om at Statnett legger frem en evaluering av Statnetts bruk av produksjonstilpasning. NVE legger til grunn at evalueringsarbeidet gjennomføres i nært samarbeid med berørte produsenter og eventuelt andre berørte aktører. NVE har lagt til grunn at det i hver enkelt sak må gjøres en konkret vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av bruken av andre virkemidler enn markedsbaserte. For å kunne ta i bruk produksjonstilpasning forutsetter NVE at det tydelig skal fremgå at bruk av markedsbaserte virkemidler vil gi en dårligere løsning enn andre virkemidler. NVE legger i denne sammenheng stor vekt på at de faktiske samfunnsøkonomiske konsekvensene for markedet vurderes. NVE vektlegger også at fordeling av byrder må ta utgangspunkt i hva som er nøytralt og ikke-diskriminerende. Slik vi oppfatter det, legger NVE til grunn at evalueringen må være gjennomført, i henhold til de ovennevnte føringer, før Statnetts eventuelle planer om produksjonstilpasning for 2015 kan vedtas. Med bakgrunn i en henvendelse fra flere berørte medlemsbedrifter tok Energi Norge kontakt med Statnett vedrørende den videre oppfølgingen av evalueringen. Innledningsvis oversendte Energi Norge og de aktuelle aktørene følgende innspill til hva vi oppfatter som viktig å vurdere i evalueringen. Innspillet ble sendt med kopi til NVE. Side 1

2 Evalueringen Statnett skal gjennomføre, gitt av NVEs brev datert , bør ta hensyn til følgende områder: En beskrivelse av de samfunnsøkonomiske analysene og metodikken som var lagt til grunn for vedtakene og hvilken nye analyser som må foretas i selve evalueringen. En beskrivelse av fremtidig metodikk/samfunnsøkonomisk analyse for eventuelle nye vedtak om produksjonstilpasning for at NVEs krav tilfredsstilles. Den konkrete evalueringen bør minst baseres på følgende elementer: o Det må tas utgangspunkt i de fremtidige forventninger som ble lagt til grunn for vedtakene og ikke faktiske kostnader i ettertid når konsekvensene av vedtakene skal evalueres, dvs. hvilke kostnader og risiko Statnett la til grunn for vurdering av vedtakene. o En beskrivelse av hvilke potensielle konsekvenser ift. brudd på konsesjonsbetingelser og flomproblematikk som ble lagt til grunn. o En forklaring av begrunnelsen Statnett la til grunn for kriteriene for fordeling av begrensningene. o Bakgrunnen og kriteriene som ble lagt til grunn for senere løpende justeringer av påleggene overfor ulike aktører. o En vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kort varslingsfrist overfor aktørene. En beskrivelse av hvilke analyser Statnett la til grunn for å sikre likebehandling mellom aktørene, dvs.: o Hvordan sikrer Statnett likebehandling og samtidig samfunnsøkonomiske optimale løsninger ved fordeling av begrensningene mellom ulike aktører med forskjellig reguleringsevne? o Unntak for produksjon mindre enn 10 MW? En nærmere utdypning av Statnetts incentiver til å velge de mest samfunnsøkonomiske virkemidlene og vurderingene og begrunnelsen for de fordelingsmessige konsekvensene av tiltakene. o Hvem skal bære kostnadene ved Statnetts nettutbygging? o Hvem skal bære kostnadene ved sen varsling fra systemansvarlig? En beskrivelse av andre alternative markedsbaserte virkemidler som har vært vurdert. En beskrivelse av prosessen frem til vedtak og senere oppfølging og hvordan Statnett mener denne bør være i fremtiden. En beskrivelse av hvordan forutsigbarheten for aktørene skal forbedres. Flere møter er i ettertid avholdt med Statnett om saken, og aktørene har spilt inn sine syn og vurderinger. Den videre oppfølgingsdialogen med Statnett oppfatter vi som god. Selv om dialogen har vært god, oppfatter vi at Statnetts evaluering ikke besvarer de fundamentale spørsmål NVE etterlyser, og heller ikke ivaretar aktørenes synspunkter og innspill på en tilfredsstillende måte. Energi Norge ønsker derfor, på vegne av de berørte medlemsbedriftene, å spille inn synspunkter til NVE, som et supplement til Statnetts evaluering. Innspillet tar utgangspunkt i de forutsetninger som NVE legger til grunn i sitt brev til Statnett. Side 2

3 I det etterfølgende gis generelle kommentarer til rapporten og våre vurderinger knyttet til de forutsetninger NVE la til grunn for evalueringen. Generelle kommentarer Statnetts evaluering gir etter vårt syn ikke en nøytral vurdering eller en tilstrekkelig samfunnsøkonomisk begrunnelse for bruk av de ulike virkemidlene Statnett har til rådighet. Vi innser at dette ikke er en lett oppgave for Statnett, både i forhold til å vurdere egne handlinger og innrømme eventuell uheldig bruk av virkemidler, men også i forhold til kompleksiteten i selve vurderingen. Slik sett burde evalueringen vært foretatt av NVE selv, eller et nøytralt organ, og ikke av Statnett selv. I dialogen med Statnett oppfatter vi at det har vært bred enighet om at informasjon og forutgående koordineringsprosesser bør håndteres bedre dersom produksjonstilpasning skal tas i bruk. Vi oppfatter også at det er en bred enighet om at produksjonstilpasning, i de tilfeller det har til hensikt å påvirke aktøratferd lenge før det reelle systemmessige behovet oppstår, ikke er tidskritisk og derfor heller ikke bør falle inn under kategorien systemkritiske vedtak. Denne utfordringen har Energi Norge allerede formelt tatt opp med NVE i egen sak. Når det gjelder den reelle bruken av en utvidet fortolkning av hjemmelsgrunnlaget for produksjonstilpasning, er aktørene og Statnett uenige. Den reduserte kapasiteten og kostnadene forbundet med Statnetts byggevirksomhet er kostnader som på lik linje med andre nettkostnader bør inngå i de samfunnsøkonomiske analysene av prosjektene og i senere tariffering av nettanleggene. Kostnader systemansvarlig har knyttet til driftsutfordringer, skapt av netteiers utviklingsprosjekter, bør derfor inngå i den senere tarifferingen av nettanleggene og ikke skyves over på tilfeldige berørte produsenter. Når Statnett, som netteier, bygger ut sentralnettet, krever dette en planlegging og gjennomføring som reduserer konsekvensene av at andre anlegg i perioder må tas ut av drift. At det vil være et behov for planlagte utkoblinger av anlegg når revisjon eller nybygging av anlegg skal foretas, bør være vel kjent allerede fra tidspunktet planleggingen av anlegget startes og lenge før arbeidene igangsettes. Ørskog Fardal linjen var på planstadiet allerede før Behovene er således verken ukjent eller tidskritisk. Det burde ha vært rikelig med tid til å utrede og planlegge både konsekvensene og nødvendige avbøtende tiltak på et tidlig tidspunkt. I henhold til FoS 4, ledd c, skal systemansvarlig utvikle markedsløsninger som bidrar til å sikre en effektiv utvikling og utnyttelse av kraftsystemet. Så langt vi kan se er det verken utviklet eller vurdert alternative markedsmessige tilpasninger av dagens virkemidler eller foreslått nye markedsmessige virkemidler for å håndtere utfordringene. Når de eksisterende virkemidlene vurderes, gjøres dette på en kvalitativ måte snarere enn å belyse konkrete markedsmessige konsekvenser og helhetlig samfunnsøkonomi. Det er ikke foretatt noen kvantitative analyser og sammenlikninger, så langt vi kan se, som rettferdiggjør valg av virkemiddel. Løpende vurdering av kostands- og nyttevirkninger NVE legger til grunn at Statnett ved håndtering av nettbegrensninger til enhver tid må gjøre en konkret vurdering av hvordan disse kan håndteres for å sikre en mest mulig samfunnsmessig rasjonell løsning. I vurderingen av hva som gir den mest rasjonelle løsningen, må Statnett legge til grunn alle kostnadsog nyttevirkninger av de ulike tiltakene. Herunder er det viktig at hensynet til driften og forsyningssikkerhet inngår i vurderingen. Side 3

4 Vi kan ikke se at evalueringen inneholder konkrete vurderinger av kostnads- og nyttevirkninger av ulike tiltak. Det er etter vårt syn viktig å gjennomføre grundige samfunnsøkonomiske analyser når valg mellom ulike virkemidler skal foretas. Vi oppfatter også dette som en klar forutsetning fra NVE i deres brev til Statnett. Det er derfor viktig at det utvikles en god metodikk og modeller for å vurdere hvordan fremtidige kostnader og nytteverdier skal verdsettes når ulike virkemidler sammenliknes. Spesielt viktig blir dette når systemkritiske vedtak benyttes til å pålegge aktørene begrensninger i deres markedsadgang. Dette er en alvorlig inngripen i aktørenes disposisjonsrett for egne anlegg. Vi har ikke sett at det har vært gjennomført konkrete analyser i forbindelse med Statnetts vedtak eller i evalueringen i ettertid, som forsvarer en slik inngripen. I evalueringen er det kun en kvalitativ vurdering med bruk av beskrivende figurer, som kun illustrerer mulige virkninger for produsentoverskudd. Konsekvensene for konsumentoverskuddet er ikke berørt og tilsynelatende forutsettes det (i figurene og vurderingen) et prisuelastisk konsum. Figurene beskriver således ikke realitetene i de enkelte sakene og gir heller ikke et fullstendig bilde av de samfunnsøkonomiske konsekvensene. Illustrasjoner, i motsetning til figurer basert på kvantitative størrelser, kan utformes slik at de understreker poenger og øvrige argumentasjon, uten å reflektere den reelle situasjonen. For å sikre en optimal ressursbruk skal systemansvarlig vurdere de samfunnsøkonomiske kost- /nyttevirkningene av ulike virkemidler. Dette innebærer etter vårt syn ikke en fullmakt til å benytte virkemidler som har en kostnad for andre, men ikke for netteier. Dersom den totale samfunnsøkonomiske kostnaden er lavere ved bruk av produksjonstilpasning, bør dette virkemidlet benyttes, samtidig som de skadelidende aktørene godtgjøres for sine tap/tilpasning. I denne sammenheng er det viktig å sørge for en nøytral og ikke-diskriminerende utøvelse av systemansvaret. Dette innebærer etter vårt syn at systemansvarlig ikke bør pålegge noen aktører belastende krav, som er til fordel for andre, uten at de godtgjøres for dette. I diskusjonene med Statnett har vi etterlyst en nøytral tabellarisk beskrivelse av aktuelle virkemidler med en samfunnsøkonomisk kost- / nytte avveining for de ulike tiltakene. Dette for å kunne avveie de ulike virkemidlene mot hverandre uten at de farges av beskrivende tekst. Det var i denne sammenheng at vi mente at elspotområde inndeling ville være et naturlig referansepunkt for sammenlikningen. På generelt grunnlag mener vi at elspotområder ikke nødvendigvis er en bedre samfunnsøkonomisk løsning enn bruk av motkjøp i alle situasjoner. Evalueringen inneholder ikke en slik nøytral sammenlikning av virkemidler. Samfunnsøkonomiske konsekvenser av bruk av andre virkemidler enn markedsbaserte NVE mener at det i hver enkelt sak må gjøres en konkret vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av bruken av andre virkemidler enn markedsbaserte. For å kunne ta i bruk produksjonstilpasning skal det tydelig fremgå at bruk av markedsbaserte virkemidler vil gi en dårligere løsning enn andre virkemidler. Det må blant annet legges stor vekt på å vurdere de faktiske samfunnsøkonomiske konsekvensene for markedet. For å sikre at all relevant informasjon legges til grunn bør alle berørte konsesjonærer inkluderes i arbeidet med en evaluering. Side 4

5 Vi kan ikke se at det er foretatt en konkret vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av Statnetts bruk av virkemidler, eller at det er vist at eksisterende markedsbaserte virkemidler gir en dårligere løsning enn andre virkemidler, herunder produksjonstilpasning. Evalueringen av virkningene for systempris og de finansielle markedene, virker tilfeldig og svakt begrunnet. Vi etterlyser derfor en grundigere analyse av dette i tråd med det NVE anviser i sitt brev til Statnett. Påvirkes systemprisen, påvirkes også de finansielle markedene. Selv små prisendringer har stor effekt når volumene som påvirkes, er store. Å redusere og helst unngå vanntap er et av flere sentrale mål. I tillegg til dette har aktørene et mål om å utnytte vannet optimalt, dvs. selge vannet i de perioder hvor verdien er høyest. Statnett kan ikke garantere at vanntap ikke vil inntreffe når de griper inn i aktørenes disposisjoner. Imidlertid øker sannsynligheten for vanntap ved slik inngripen. Sannsynligheten og konsekvensene av dette er så langt vi kan se ikke utredet av Statnett, verken før vedtakene ble truffet eller i evalueringen i ettertid. Aktørene derimot kan vise til at systemansvarliges inngripen resulterte i vanntap på tidspunkt hvor andre aktører hadde ledig plass i magasin. Dette utgjør et samfunnsøkonomisk tap som skyldes valg av virkemidler som ikke er basert på markedsmessige prinsipper. Risikoen for vanntap og redusert samfunnsøkonomisk lønnsomhet, vil med andre ord øke som et resultat av systemansvarliges inngripen og fordelingen mellom ulike kraftverk med ulik vannverdi. I tillegg til direkte tap av vann er det et økonomisk tap dersom tvunget tilbakeholdt vann senere må slippes til lavere pris enn forutsatt. Dette er en påført aktørrisiko, som netteier er opphav til, men som overføres til aktørene gjennom systemkritiske vedtak. Etter vår vurdering er det den som fatter vedtaket eller den som forårsaker behovet for slike vedtak, som bør bære den økonomiske risikoen ved tiltaket og ikke andre tilfeldige aktører. Evalueringen indikerer en fare for at aktørene vil kunne utnytte markedsmakt. I slike situasjoner bør systemansvarlig ha spesielt fokus på nettopp dette. Systemansvarlig skal i henhold til FoS ha metoder for å overvåke og gripe inn i forhold til dette. Det fremgår ikke av evalueringen eller andre dokumenter vi har sett, hvilke kriterier systemansvarlig legger til grunn når etablering av prisområder vurderes, eller når bruk av spesialregulering ikke er egnet. NVE har selv i tidligere dokumenter fastslått at et maksbeløp for eksempelvis spesialregulering, i seg selv ikke er et tilstrekkelig kriterium for et slikt valg. Tvert imot har NVE presisert at det er avveiningen mellom de totale samfunnsøkonomiske kost-/nytteverdiene som må legges til grunn i slike vurderinger. Dette bør avklares i forhold til når og hvilke virkemidler systemansvarlig bruker når de mener at aktører utnytter eventuell markedsmakt. Optimal fordeling av virkemidler NVE mener at det i alle tilfeller hvor Statnett vurderer å benytte produksjonstilpasning må gjøres en konkret vurdering av hva som vil være optimal fordelingen mellom virkemidlene. Statnett må kunne begrunne fordelingen med hva som vil gi lavest samfunnsøkonomisk tap. Vi kan ikke se at dette er gjort, ref. foregående punkter. Nøytral og ikke-diskriminerende fordeling av byrder NVEs vurdering er at fordeling av byrden må ta utgangspunkt i hva som er nøytralt og ikkediskriminerende gitt formålet med systemansvaret om å sikre driften og sørge for en effektiv Side 5

6 virkemiddelbruk. NVE mener at den fordelingen som er benyttet for inneværende år, må inngå i evalueringen av praksisen. Nøytral og ikke-diskriminerende atferd innebærer at systemansvarlig ikke kan pålegge enkelte aktører kostnader hvor nytten av tiltakene tilfaller andre. Dette gjelder både i forholdet mellom nettkunder og mellom nettkunder og netteiere. Vårt utgangspunkt er at kostnader ved nettinvesteringer skal bæres av de som nyter godt av dem (Statnetts nettinvesteringer er i hovedsak begrunnet i forsyningssikkerhet og innfasing av ny fornybar kraftproduksjon. Sistnevnte er nettopp de som blant annet søkes unntatt for kostnadskonsekvensene dvs. produksjon < 10 MVA). Så vidt vi har registrert i korrespondansen fra Statnett, har det hele tiden vært intensjonen at produksjonstilpasningen kun skulle omfatte regulerbare kraftverk med installert ytelse over 10 MVA. Vi har utfordret både 10 MVA grensen samt skillet mellom uregulerbar og regulerbar produksjon, ettersom vi oppfatter en slik praksis som diskriminerende mellom aktørene. Statnett har i tidligere vurderinger lagt til grunn fornybardirektivets krav om å tilrettelegge for fornybar kraftproduksjon. Vår vurdering er at Fornybardirektivet ikke gir føringer i denne retning. I Statnetts evaluering kan det virke som at de nå søker å omdefinere dette til et "10 MVA-spørsmål", hvor en slik grense hevdes å være gunstig i forhold til kravene gitt i FIKS for turbinregulatorer og reguleringsutrustning. Selv om det generelle FIKS kravet til turbinregulatorer er satt for anlegg 10 MVA, skal også mindre aggregat iht. FIKS ha fullverdig turbinregulator og utstyr for frekvensregulering der dette er mulig. Uansett er FIKS veiledende og 10 MVA kravet er ikke forankret i noe annet lovverk. Evalueringen tar ikke stilling til hvilke kriterier som bør legges til grunn for hva som regnes som regulerbart og hvorfor enheter mindre enn 10 MVA bør skjermes. Tvert imot sier Statnett at de ikke har detaljkunnskapen som er nødvendig for å avgjøre om kraftverk med mindre ytelse enn 10 MVA har reguleringsevne eller ikke. Det samme gjelder eventuell manglende reguleringsevne for kraftverk over 10 MVA. Flere produksjonsanlegg > 10 MVA har fysiske eller konsesjonsbestemte begrensninger i forhold til regulerbarhet. En grense på 10 MVA virker dermed tilfeldig, urettferdig og lite nøytralt med tanke på forutsetningene gitt av NVEs krav til nøytral og ikke-diskriminerende atferd. Hadde eksempelvis elspotområdeinndeling eller andre markedsbaserte virkemidler vært benyttet som virkemiddel, hadde disse aktørene ikke vært skjermet for prisvirkningene, og de med regulerbarhet hadde fått incentiver til å delta på en fornuftig måte. I selve kvotetildelingen har Statnett lagt til grunn en vurdering av gjennomsnittlig brukstid for småkraftverk satt til 60%. Dette virker høyt i forhold de øvrige tall Statnett opererer med for perioden Hvor relevant denne perioden faktisk er fremgår ikke, men representerer kun 3 år, og er derfor ikke nødvendigvis representativ. Problemstillingen er uansett at verken Statnett eller aktørene vet hvordan fremtidig værforløp blir. I våte perioder vil all småkraftverk gå opp mot 100%. Siden balanseaktøren kun får tildelt 60%, må resterende 40% tas på egne «regulerbare» anlegg som også vil ha store tilsig. Resultatet vil da være at småkraft får kjøre fritt, mens de med regulerbar produksjon må slippe forbi vann og ta hele belastningen. Flere av de berørte produsentene er leverandører av balansetjenester for småkraftverk. Disse får en ekstra byrde med å regulere ned egen produksjon når småkraftverkene har høy produksjon. Byrden i forhold til konkurrerende tjenesteleverandører innenfor området, skaper konkurranse-vridende effekter. Det er vanskelig å se at Statnetts valg av en unntaksgrense på 10 MVA, prinsippene for kvotetildeling og de konkurransevridende effektene som skapes over for balanseansvarlig med egenproduksjon, er nøytralt og ikke-diskriminerende. Side 6

7 Vi har oppfordret Statnett til å tydeliggjøre kriteriene som legges til grunn for når produksjon regnes som uregulerbar og at dette omtales i rapporten. Det kan være tapperestriksjoner og restriksjoner i vannveiene som reduserer regulerbarheten til enkelte magasinverk. Dette er ikke adressert i evalueringen. Når det gjelder forslag til fordeling, når produksjonstilpasning først skal brukes, bør dette gjøres basert på kravet om likebehandling, dvs. alle kraftverk behandles likt, og småkraftverk får også sin %-vise andel, akkurat som de større kraftverkene. Hvordan de velger å ivareta sine forpliktelser blir opp til den enkelte aktør. Et alternativ er at de kjøper nedregulering fra andre aktører. Fremtidige markedsmodeller Bruk av områdeinndeling (elspotområder) og spesialregulering er begge markedsbaserte virkemidler for å håndtere flaskehalser, som er prioritert av myndighetene, ref. FoS, tilhørende forarbeider og Statnetts egen veileder om utøvelsen av systemansvaret. Etter vår vurdering er områdeinndeling og spesialregulering de mest egnede virkemidlene til å sørge for at produksjonsenhetene med lavest vannverdi kjører, og dermed at vanntapet holdes på et minimum. I den grad disse virkemidlene ikke er hensiktsmessige eller tilstrekkelige for å håndtere den spesifikke situasjonen, bør det vurderes tilpasninger av de eksisterende markedsbaserte virkemidlene eller nye markedsbaserte virkemidler for å håndtere utfordringene. At systemer/rutiner for å håndtere en omfattende bruk av spesialregulering ikke er utviklet, kan ikke lastes virkemidlet i seg selv, men taler heller for at virkemidlet i tilfelle bør videreutvikles og forbedres. Gjennom bruk av spesialregulering gis det et bidrag til en riktig beregnet systempris. Kostnadene kommer der de hører hjemme- dvs. til nettkundene og ikke til tilfeldig berørte aktører. I evalueringen hevdes det at spesialregulering er forbeholdt kortvarige og/eller uforutsette utkoblinger. Vi kan ikke se at dette fremgår verken i FoS eller forarbeidene til FoS. Spesialregulering er et markedsbasert virkemiddel, som etter vårt skjønn er tilstrekkelig til å håndtere utfordringen og gir i tillegg riktige incentiver overfor systemansvarlig og netteier. I den grad det er mangler med virkemidlet bør virkemidlet gjennomgås med sikte på forbedringer. Kostnader knyttet til økte flaskehalser i byggeperioden av kraftlinjer er en kostnad som tilhører det aktuelle nettprosjektet og bør derfor inngå i kostnadsgrunnlaget når slike prosjekter planlegges. Dette innebærer at de ulike tiltak for å redusere disse kostnadene også bør vurderes og avklares på et tidlig tidspunkt, og kan derfor ikke ansees som tidskritiske. På denne bakgrunn bør heller ikke håndtering av denne type flaskehalser falle inn under systemansvarliges systemkritiske vedtak. Etter som dette også er kostnader knyttet til nettinvesteringer, er det naturlig at kostnadene som oppstår ved avbøtende tiltak belastes Statnett som netteier og tarifferes gjennom sentralnettet. For å sikre en optimal samfunnsøkonomisk tilpasning og følge de prinsipielle føringene i FoS om bruk av markedsbaserte virkemidler, bør det utvikles markedsløsninger som håndterer dette og som gir incentiver til Statnetts nettvirksomhet til å redusere negative markedseffekter og optimalisere ressursutnyttelsen i plan- og byggeperioden. Det er derfor viktig at Statnett som netteier, er ansvarlig for de kostnader de påfører systemet i byggeperioden. Løsninger som premierer Statnett for en dårlig håndtering eller hvor økte inntekter til Statnett medfører reduserte tariffer for aktører som ikke bidrar til å løse utfordringene, er derfor uheldig. Det bør utvikles en markedsmodell som premierer de som bidrar til å redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene, gir Statnett som netteier incentiver til effektiv planlegging og utbygging, og som fordeler kostnadene til alle som nyter godt av kapasitetsutvidelsene. Side 7

8 Energi Norge og de berørte aktørene oppfatter at dagens markedsbaserte løsninger bør være tilstrekkelig til å håndtere utfordringene. Utvikling av nye parallelle markeder kan bidra til å svekke eksisterende markedsløsninger, og det bør derfor utvises forsiktighet i så henseende. Det er imidlertid viktig at slike mekanismer utvikles slik at incentivene til aktørene, herunder Statnett som netteier, blir riktig. Energi Norge og de berørte aktører har derfor skissert en mulig modell for Statnett "Produksjonstilpasningsmarkedet (PTM)", se vedlegg 1. Side 8

9 Vedlegg 1 Produksjonstilpasningsmarked (PTM) Innledning og bakgrunn Når Statnett som netteier bygger ut nye kraftlinjer og foretar revisjoner på eksisterende sentralnett, erfarer Statnett som systemansvarlig utfordringer i nettdriften. Ønsket produksjon innenfor et bestemt område vil i perioder være større enn tilgjengelig nettkapasitet ut av området, det oppstår flaskehalser i nettet. Systemansvarlig er gitt en rekke virkemidler for å håndtere flaskehalser i kraftsystemet, herunder; endringer i koplingsbilde, inndeling i elspotområder, spesialregulering og produksjonstilpasninger. Systemansvarlig skal løpende vurdere alternative markedsbaserte virkemidler. I forbindelse med byggingen av 420 kv Ørskog - Fardal har Statnett besluttet å utvide bruken av systemkritiske vedtak ved fastsettelse av produksjonstilpasning for å håndtere flaskehalser som oppstår på grunn av Statnetts nettutviklingsarbeid i området. Berørte aktører mener dette er feil bruk av virkemidlet og at dagens markedsbaserte løsninger er tilstrekkelig til å håndtere utfordringene. I motsatt fall bør eksisterende markedsbaserte virkemidler tilpasses eller andre markedsbaserte virkemidler utvikles for å håndtere situasjonen. I det etterfølgende oppsummeres kort prinsippene for utøvelsen av systemansvaret i forbindelse med Statnetts plikt til å utvikle og benytte markedsmessige virkemidler. Videre foreslås et første utgangspunkt for en markedsbasert løsning for produksjonstilpasning. Formelle føringer for utøvelsen av systemansvaret Statnett SF er delegert offentlig forvaltningsfullmakter gjennom egen konsesjon for systemansvaret gitt av NVE. Systemansvaret er regulert gjennom egen forskrift om systemansvaret utarbeidet og regulert av NVE. Bærende prinsipper i utøvelsen av systemansvaret er blant annet at systemansvarlig skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende i forhold til alle som omfattes av forskrift om systemansvaret. Systemansvarlig skal utvikle markedsløsninger som bidrar til å sikre en effektiv utvikling og utnyttelse av kraftsystemet, og i størst mulig utstrekning gjøre bruk av virkemidler som er basert på markedsmessige prinsipper. Systemansvarlig skal fastsette elspotområder for å håndtere store og langvarige flaskehalser i regionalog sentralnettet. Øvrige flaskehalser i regional- og sentralnettet skal normalt håndteres ved bruk av regulerkraftmarkedet. Merkostnadene ved å fravike normal rekkefølge for effektuering av regulerkraft skal dekkes av systemansvarlig. I denne sammenheng anser ikke NVE det som rasjonelt å fokusere ensidig på å minimere spesialregulering, verken i mengde regulert kvantum eller antall dager det benyttes. Kostnadene ved bruk av spesialregulering over tid bør veies opp mot kostnadene forbundet med eventuelle tiltak for å redusere deler av det spesialregulerte kvantum 1. Bruk av forvaltningsrettslige systemkritiske vedtak om produksjonstilpasning er dermed å oppfatte som et unntaksvirkemiddel, som bør knyttes opp til det grunnleggende tidskritiske behovet og at det ikke finnes andre markedsbaserte virkemidler som kan håndtere situasjonen bedre. Systemansvarlig har en plikt til å utvikle nye markedsbaserte virkemidler for å håndtere utfordringene i den grad dette er mulig. 1 NVE rapport Driften av kraftsystemet 2011 Side 9

10 Vedlegg 1 Incentiver De store revisjonene i eksisterende kraftsystem som må gjennomføres når nytt sentralnett skal bygges, skaper flaskehalser i systemet som må håndteres. De ulike virkemidlene som benyttes av systemansvarlig for å håndtere situasjonen vil i ulik grad introdusere kostnader i systemet. Kostnadene er direkte knyttet til nettutviklingsprosjektene, og dermed en del av den samfunnsøkonomiske nyttevurderingen av prosjektene. Slike kostnader bør på lik linje med de øvrige nettkostnadene inngå i det totale nettregnskapet for anleggene og hentes inn gjennom tarifferingen av nettet. Ved at netteier er ansvarlig for slike kostnader, på lik linje med øvrige nettkostnader, gis netteier grunnleggende incentiver, som er viktige for å sikre samfunnsøkonomi i planlegging, investering, bygging og drift av anlegg. Netteier gis incentiver til å gjennomføre byggeprosjektene effektivt i forhold til planlegging, tids- og ressursbruk, koordinering mellom ulike prosjekter og aktører. Systemansvarlig gis incentiver til å optimalisere virkemidlene. Forslag til løsning for markedsbasert produksjonstilpasning Vi foreslår at det utvikles et marked for produksjonstilpasning, Produksjonstilpasningsmarkedet PTM. PTM har som hensikt å sikre tilstrekkelig produksjonstilpasning i de områder hvor revisjoner av anlegg foretas der inndeling av elspotområder ikke vurderes som et egnet virkemidler og hvor ensidig bruk av spesialregulering oppfattes som uhensiktsmessig. PTM er en markedsbasert løsning hvor tilbydere får betalt for å garantere at de regulerer ned sin produksjon i planfasen til de grenser Statnett fastsetter. Behovet for å sikre en slik tilpasning er hovedsakelig knyttet til netteieres behov for å håndtere flaskehalser, som oppstår pga. revisjoner ved bygging av nye nettanlegg. Produksjonstilpasning kan kun bys inn fra produksjon. PTM stimulerer til at nødvendige begrensninger i produksjon foretas etter markedsmessige prinsipper og vilkår, og bidrar til en optimal fordeling av produksjonstilpasningen. Produksjonstilpasning sikres i PTM-revisjonssesong og i PTM-revisjonsuke. Med revisjon menes her den perioden hvor nettanlegg bygges, moderniseres eller oppgraderes. Det utarbeides ett sett vilkår for PTM som omfatter både uke- og sesongmarkedet. For å unngå overkjøp av produksjonstilpasning bør kjøpene fordeles mellom PTM- revisjonssesong og PTM-revisjonsuke. Videre bør spesialregulering benyttes i tillegg for å optimere tilgjengelig kapasitet ut av det begrensede område. I PTM-revisjonssesong kjøpes produksjonstilpasning med varighet over hele den forventede revisjonssesongen og fortrinnsvis gjennomføres før oppstart av PTM-revisjonsuke. Systemansvarlig informerer markedet om anbudsinnbydelse og kjøpsprosess gjennom Landssentralens meldingstjeneste, og bud skjema og vilkår gjøres tilgjengelig på Statnetts nettside. Resultater fra budrunde publiseres under PTM-revisjonssesong. Kjøp i PTM-revisjonsuke foretas ut fra en vurdering av den aktuelle kraftsituasjonen, og da ut fra prognoser på produksjon, forbruk, utveksling mot utlandet og sannsynlige flaskehalser. Eventuelle løpende tilpasning gjennom spesialregulering vurderes i forhold til den løpende driftssituasjonen. Side 10

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

VILKÅR. for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra 28.09.2009. Statnett SF

VILKÅR. for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra 28.09.2009. Statnett SF VILKÅR for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra 28.09.2009 Statnett SF Vilkår for regulerkraftmarkedet NVE har pålagt Statnett å drive og utvikle et regulerkraftmarked.

Detaljer

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff Filnavn: \\fiks\home-avdem\ijs\oeds_vedtak\oedvedtak2001sak13_ballangenognordkraft2002.doc Ballangen Energi AS Postboks 53 8546 Ballangen Deres ref Vår ref Dato OED 2001/1672 EV MM 13.02.2002 Klagesak

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Statnetts håndtering av planlagte driftsstanser

Statnetts håndtering av planlagte driftsstanser Statnetts håndtering av planlagte driftsstanser Beskrivelse for konsesjonærer som omfattes av FoS 17, Samordning av driftsstanser. Dato: 01.10.2014 Innhold 1 Innmelding av planlagte driftsstanser... 2

Detaljer

Fremtidige utfordringer i systemdriften 1. Hovedutfordringer for systemdriften 2. Viktige forhold mht regional kraftsystemplanlegging

Fremtidige utfordringer i systemdriften 1. Hovedutfordringer for systemdriften 2. Viktige forhold mht regional kraftsystemplanlegging Fremtidige utfordringer i systemdriften 1. Hovedutfordringer for systemdriften 2. Viktige forhold mht regional kraftsystemplanlegging Tom Tellefsen Direktør Systemdrift og markedsoperasjoner Hovedutfordringer

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Program for overvåking av nettselskapets nøytralitet

Program for overvåking av nettselskapets nøytralitet POSTADRESSE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 TELEFAX 35 55 97 50 INTERNETT www.skagerakenergi.no E-POST firmapost@skagerakenergi.no ORG. NR.: 979 422 679 MVA Program

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Statnett SF Avdeling Vern- og Kontrollanlegg Seksjon Vern og Feilanalyse. Jan-Arthur Saupstad Fagansvarlig

Statnett SF Avdeling Vern- og Kontrollanlegg Seksjon Vern og Feilanalyse. Jan-Arthur Saupstad Fagansvarlig Statnett SF Avdeling Vern- og Kontrollanlegg Seksjon Vern og Feilanalyse Jan-Arthur Saupstad Fagansvarlig Fasitdagene 15-16. November 2011 Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet 22 Feilanalyse og

Detaljer

Gudbrandsdal Energi klager på tarifferingen i diverse utvekslingspunkt

Gudbrandsdal Energi klager på tarifferingen i diverse utvekslingspunkt Opplandskraft DA Postboks 1098 Skurva 2605 Lillehammer Vår dato: 27.01.2003 Vår ref.: NVE 200107023-9 emk/ave Arkiv: 912-653.4/Opplandskraft Saksbehandler: Deres dato:: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92

Detaljer

Produksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS

Produksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS Statnett er av NVE gitt ansvar for hele kraftsystemet, dvs. at produksjon,overføring og forbruk fungerer og spiller godt sammen Ansvar og myndighet er definert i Forskrifter om Systemansvar - FOS FIKS:

Detaljer

Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett

Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett A/L Flesberg Elektrisitetsverk Postboks 4 3623 Lampeland Deres ref Vår ref Dato OED 98/3336 EV MM 18.02.2002 Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett Norges vassdrags-

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring om nettselskapets ansvar for måling og rapportering av innmating

Detaljer

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,

Detaljer

A V T A L E. mellom Statnett som sentralnettoperatør og, som netteier i sentralnettet

A V T A L E. mellom Statnett som sentralnettoperatør og, som netteier i sentralnettet A V T A L E mellom Statnett som sentralnettoperatør og, som netteier i sentralnettet 1 Avtalens formål og bakgrunn Sentralnettet utgjør ett nett med flere selvstendige konsesjonærer følgelig gjelder denne

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Nessakraft SUS på Sognekraft sin praksis for beregning av anleggsbidrag - vedtak

NVEs vurdering i klage fra Nessakraft SUS på Sognekraft sin praksis for beregning av anleggsbidrag - vedtak Sognekraft AS Postboks 3 6891 VIK I SOGN Vår dato: 17.09.2014 Vår ref.: 201400295-7 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anne Glomnes Rudi NVEs vurdering i klage fra Nessakraft SUS på Sognekraft

Detaljer

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker Rune Flatby Disposisjon Litt om konsesjonsbehandling Viktige hensyn i konsesjonsbehandlingen Status konsesjonssaker fornybar energi Beslutningsgrunnlag

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Vedtak om betaling for systemtjenester 2014, jf. forskrift om systemansvaret (fos) 27

Vedtak om betaling for systemtjenester 2014, jf. forskrift om systemansvaret (fos) 27 Vannkraftaktører med aggregater > 10 MVA Saksbeh./tlf.nr. Ingrid Helene Eivik / +4723903301 Deres ref./deres dato / Vår ref./ dok. id.12/01258-17 Vår dato 17.12.13 Vedtak om betaling for systemtjenester

Detaljer

Forslag til ny forskrift om energiutredninger. Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen

Forslag til ny forskrift om energiutredninger. Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen Forslag til ny forskrift om energiutredninger Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen g Hvorfor foreslås endringer? Nettmeldingen Forsyningssikkerhet Behov for mer detaljert forskriftstekst Forslag

Detaljer

Hvordan kan områdekonsesjonær i praksis håndtere den nye informasjonsplikten i Forskrift Om Systemansvaret (FOS LEDD)

Hvordan kan områdekonsesjonær i praksis håndtere den nye informasjonsplikten i Forskrift Om Systemansvaret (FOS LEDD) 1 Regional- og Sentralnettsdagene 16. 17. april 2008, Oslo Hvordan kan områdekonsesjonær i praksis håndtere den nye informasjonsplikten i Forskrift Om Systemansvaret (FOS 14. 2. LEDD) Øivind Håland Agder

Detaljer

Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB)

Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB) Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB) EnergiRikekonferansen 4. august 2015 Hva vil vi med nettprisingen? Optimal ressursallokering (tariffene må være kostnadsriktige og reflektere kostnadsansvarlighet)

Detaljer

LailaBerge(e.f.) i;. f? DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT :*_'í`

LailaBerge(e.f.) i;. f? DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT :*_'í` c DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT :*_'í` Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/300._-3 APR2011, Oversendelse av vedtak i klagesak om tariffering i Årdal Vedtak i klagesaken om tariffering i Årdal

Detaljer

REN blad 3003 VER 1.1 / 2011 Prosessoversikt for innmatingskundens nettilknytning

REN blad 3003 VER 1.1 / 2011 Prosessoversikt for innmatingskundens nettilknytning REN blad 3003 VER 1.1 / 2011 Prosessoversikt for innmatingskundens nettilknytning Formål Formålet med dette REN bladet er å gi oversikt og struktur til prosessen mellom potensiell Innmatingskunde og det

Detaljer

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen Statoil ASA Hammerfest LNG Postboks 413 9615 Hammerfest Oslo, 22.10.2013 Deres ref.: AU-DPN ON SNO-00207 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/5194 Saksbehandler: Ingrid Bjotveit Hammerfest LNG-endring

Detaljer

Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land

Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land A DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Statnett SF Postboks 5192 Majorstuen 0302 OSLO Deres ref Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land Det vises til Olje- og energidepartementets

Detaljer

Anleggsbidrag - forenklinger?

Anleggsbidrag - forenklinger? Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?

Detaljer

Veileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon

Veileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-77-0 Veileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon På oppdrag fra Energi Norge mai, 2015 THEMA Rapport 2015-19 Om prosjektet Om rapporten Prosjektnummer:

Detaljer

Krav om rapportering av driftsforstyrrelser i produksjonsanlegg. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg, 10.12.2014

Krav om rapportering av driftsforstyrrelser i produksjonsanlegg. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg, 10.12.2014 Krav om rapportering av driftsforstyrrelser i produksjonsanlegg Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg, 10.12.2014 Kontaktinformasjon Feilanalyse Bemannet Feilanalysekontor på dagtid mandag-fredag Statnett

Detaljer

Utbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen

Utbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen Utbyggingsplaner de neste 10 årene Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen Disposisjon Politisk fornybarsatsing Planlagte produksjons- og overføringsanlegg Miljøvennlig nettutbygging? Hva gjør NVE 2 Fornybarsatsning

Detaljer

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS 24.08.2009 2 Storforshei Ørtfjell Fagervollan Langvatn Reinforsen Sjona Gullsmedvik

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat FASIT-dagene 2013: Uenighetssaker om ansvarlig konsesjonær for avbrudd - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester

Detaljer

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften Idar Gimmestad, Avdelingsleder Landssentralen IEEE 12.11.2015 Nordiske HVDC-kabler Utvikling i HVDC-kapasitet -en ny kabel omtrent annethvert år Frekvenskvalitet

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Klage på NVEs vedtak om fastsettelse av anleggsbidrag - bygging av næringsbygg (K3) på Fornebu

Klage på NVEs vedtak om fastsettelse av anleggsbidrag - bygging av næringsbygg (K3) på Fornebu A' DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Hafslund Nett AS 0247 Oslo Deres ref Odd Harald Knudsen Vår ref 03/02036-3 EV HGB Dato 18.11.2005 Klage på NVEs vedtak om fastsettelse av anleggsbidrag - bygging

Detaljer

FoS gir i forskjellige bestemmelser anvisning på hvilken godtgjørelse produsenten har krav på:

FoS gir i forskjellige bestemmelser anvisning på hvilken godtgjørelse produsenten har krav på: Saksbeh./tlf.nr. Ingrid Helene Eivik / +4723903301 Deres ref./deres dato / Vår ref./ dok. id. 1720875 Vår dato 19.12.2012 Vedtak om betaling etter 27 for systemtjenester

Detaljer

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Helgelandskraft AS Industriveien 7 9657 Mosjøen, i'"7-7"-` Deres ref Vår ref Dato 09/01191-4 1,7JUL2012 Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak Luster Energiverk AS 6868 Gaupne Vår dato: 15.08.2005 Vår ref.: NVE 200500212-7 emp/chs Arkiv: 912-653.3 Saksbehandler: Deres dato: 10.01.2005 Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 98 66 Klage på tariffering

Detaljer

Notat. Statnett. OA-v. Sak:

Notat. Statnett. OA-v. Sak: Statnett Notat Sak: Veileder for når systemansvarlig skal informeres og deretter ev. fatte før idriftsettelse av nye anlegg eller endringer i egne anlegg i eller tilknyttet regional- eller sentralnettet

Detaljer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 side 2 av 12 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk (ENOP) for sesongen 2015/2016.

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Tysnes Kraftlag SA 5680 TYSNES 29. 06. 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE 201106788-10 ep/bfl Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Bjørnar Fladen Vedtak

Detaljer

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett Norges vassdrags- og - energidirektorat N V E Netcom AS Postboks 4444 Nydalen 0403 OSLO Vår dato: 3 0. 11. 2005 Vår ref.: NVE 200501316-6 emp/pgy Arkiv: 91.2-653.3 Deres dato: 06.04.2005 Deres ref.: Arnt

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

KRAV TIL KVARTERSPLANER VED STORE PRODUKSJONSENDRINGER. Nye krav til kvartersplaner gjeldende fra 1.9.2015.

KRAV TIL KVARTERSPLANER VED STORE PRODUKSJONSENDRINGER. Nye krav til kvartersplaner gjeldende fra 1.9.2015. KRAV TIL KVARTERSPLANER VED STORE PRODUKSJONSENDRINGER Nye krav til kvartersplaner gjeldende fra 1.9.2015. Statnett SF 5.2.2015 1 Formål Formålet med kravet til kvartersplaner ved store produksjonsendringer

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" Deres ref Vår ref Dato 14/1448-

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT '  Deres ref Vår ref Dato 14/1448- 5 0 IX I. J DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" BKK Nett AS Postboks 7050 5020 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 1 6 APR 2015 Klage på NVEs vedtak om vilkår for tilknytning og anleggsbidrag - nettilknytning

Detaljer

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS Rammer for den økonomiske reguleringen Internasjonalt regelverk Alminnelig forvaltningsrett

Detaljer

Agder Energi Nett AS oppfyllelse av leveringsplikten - vedtak om brudd på leveringsplikten og varsel om tvangsmulkt

Agder Energi Nett AS oppfyllelse av leveringsplikten - vedtak om brudd på leveringsplikten og varsel om tvangsmulkt Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 26.11.2014 Vår ref.: 201402366-4 Arkiv: 642

Detaljer

Hvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front!

Hvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front! Hvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front! 28.10.2011 1 Nettets rolle i klimapolitikken Konserndirektør infrastruktur Thor André Berg 2 Kraft trenger Nett «som

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Sentralnettariffen 2013

Sentralnettariffen 2013 Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.

Detaljer

Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen Strandflåtveien 21 4018 STAVANGER

Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen Strandflåtveien 21 4018 STAVANGER Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen Strandflåtveien 21 4018 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/1624-18.12.2015 Klage på NVEs vedtak om kostnader ved endring av nettanlegg av 5. juni 2015 Det vises til Deres

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat FASIT-dagene 2013: Enkeltvedtak i saker om ansvarlig konsesjonær - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester Innhold

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell Workshop om marginaltap Statnetts marginaltapsmodell Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge Lovverket Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Søknad om pilot for utveksling av FRR-A kapasitet mellom Norge og Sverige (Hasle pilot)

Søknad om pilot for utveksling av FRR-A kapasitet mellom Norge og Sverige (Hasle pilot) NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIR NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Bernt Anders Hoff/23903102 Deres ref./deres dato: / Vår ref.: 14/01154-1 Vår dato: 30.06.2014 Søknad om pilot for

Detaljer

NVEs vurdering i klage på leveringsplikt og anleggsbidrag - vedtak

NVEs vurdering i klage på leveringsplikt og anleggsbidrag - vedtak Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Kjell Arne Haugen Sagplassveien 95 7054 RANHEIM Vår dato: 17 MAR 2010 Vår ref.: NVE 200906405-4 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

av gass et alternativ til nye kraftlinjer?

av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Statnett Er bruk presentasjon av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Gasskonferansen i Bergen - 30 april 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Bruk av gass påvirker behovet for nye kraftlinjer Ny kraftproduksjon

Detaljer

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar

Detaljer

Utfordringer ved småkraft

Utfordringer ved småkraft Utfordringer ved småkraft Tilknytning sett fra netteier Gardermoen 6.oktober 2010 Frode Valla HelgelandsKraft AS Tema Litt om HelgelandsKraft AS Potensiale for småkraft Konsesjonsprosessen Driftsikkerhet,

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

Med miljø på dagsorden - Statnetts miljøstrategi. EBLs HMS-konferanse 2008 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen 14. 15.

Med miljø på dagsorden - Statnetts miljøstrategi. EBLs HMS-konferanse 2008 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen 14. 15. Med miljø på dagsorden - Statnetts miljøstrategi EBLs HMS-konferanse 2008 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen 14. 15. mai 2008 1 Det store bildet viktige hensyn Forsyningssikkerhet Marked Energiloven

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Sentralnettstariffen 2010 Tariffhefte 2010 Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon Clei Norges vassdrags- og energidlrektorat N V E SKL Nett AS Postboks 24 5401 STORD 2 08. 2009 Vår dato: Vår ref.: NVE 200902366-7 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans GeorgeDahl Deres ref.:

Detaljer

INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED

INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED Fjernvarmedagene 29. oktober 2013 INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED Kristine Fiksen, partner, THEMA Consulting Group PROBLEMSTILLING GITT AV OED Hvor stor betydning

Detaljer

Endringer i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet. Forskriftstekst og merknader til innkommende høringskommentarer

Endringer i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet. Forskriftstekst og merknader til innkommende høringskommentarer Endringer i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Forskriftstekst og merknader til innkommende høringskommentarer Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 2 Dokument nr. 10/2007 Endringer i forskrift

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav?

Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav? Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav? Brukermøte spenningskvalitet 2009 23.-25. september KIEL-fergen Karstein Brekke senioringeniør,

Detaljer

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp.

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp. Fra: Hydrosafe [mailto:post@hydrosafe.net] Til: 'postmottak@oed.dep.no' Emne: Nye vilkår for mikro, mini og småkraftverk. Til Olje og energi minister Tord Lien. Vedlegger forslag til nye vedtekter for

Detaljer

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013 Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013 Work shop marginaltap - Disposisjon Metodikk hos Troms Kraft Fakta om nettområde Troms Punktvis marginaltap

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013 Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer September 2013 Uavklart: Endringer i nett-tariffen Statnett: Investeringsomfang på 50-70 mrd neste 10 år - Mange nye prosjekter tilsier knapphet på ressurser

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Statnetts rolle som systemansvarlig sett fra en produsent

Statnetts rolle som systemansvarlig sett fra en produsent Statnetts rolle som systemansvarlig sett fra en produsent NVE dagene oktober 2014 Tore Kolstad E-CO Energi E-CO Energi - Norges nest største kraftprodusent Årsproduksjon: Installert effekt 10,0 TWh 2800

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS) Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Per Steen Havnegata 2 6516 KRISTIANSUND Vår dato: i a og. 2006 Vår ref.: NVE 200602158-6 emp/vem Arkiv: 912-653.3 Deres dato: 31.05.2006 Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester MYNDIGHETER OG VANNKRAFTUTBYGGING kompetent - kreativ - komplett Hvordan planlegge et utbyggingsløp (jungelboka) Halvor Aarrestad, sivilingeniør elektro

Detaljer

Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 2011

Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 Revidert enhet: Hel elandskraft AS Revis'onsdato: 7..uni Sted: Mosjøen Medvirkende fra revidert enhet: Administrerende Direktør,

Detaljer

NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak

NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak Vår dato: 26.01.2016 Vår ref.: 201506418-4 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Velaug Amalie Mook NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak klager på Vest-Telemark Kraftlags

Detaljer

Deres ref Vår ref Ansvarlig advokat Dato Esther Lindalen R. Garder Oslo, 2. september 2015

Deres ref Vår ref Ansvarlig advokat Dato Esther Lindalen R. Garder Oslo, 2. september 2015 Skanska Norge AS v/trygve Schiøll Innkjøpsservice Advokatfirma AS Nyveien 19 8200 Fauske Besøksadresse Oslo: Akersgaten 8, 0158 Oslo Tlf.: +(47) 93 40 12 11 Dette brevet er kun sendt på e-post til: trygve.schioll@skanska.no

Detaljer