MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 60/13 13/446 MS Jøvra - Søknad om prosjektstøtte 61/13 13/406 Forslag til revidering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv legges ut til høring 62/13 13/572 Granmo, gnr 21/16 - oppfylling sidedaler - søknad om dispensasjon fra kommuneplanen 63/13 11/2670 Detaljert reguleringsplan for område B/F 1, Klæbu sentrum Sak om innløsning og salg av tomt, Gamle herredshuset vil bli ettersendt. Klæbu, ordfører

2 Sak 60/13 MS Jøvra - Søknad om prosjektstøtte Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Formannskapet Rådmannens innstilling 1)Formannskapet gir Selbu Næringsforum tilsagn om støtte på kr ,- fra næringsfondet til forprosjekt som skal klarlegge grunnlaget for permanent drit av MS Jøvra. Tilsagnet gjelder fram til )Bevilgningen dekkes av næringsfondet. Utbetaling skjer når Klæbu kommune har mottatt Rapport om at tiltaket er gjennomført. SAKSUTREDNING Vedlegg Søknad fra Selbu Næringsforum, datert Søknadsvurdering fra Klæbu Næringsforum AS. Forprosjektbeskrivelse, datert Saksopplysninger Eieren av MS Jøvra signaliserte høsten 2012 at han ikke lenger ville være alene om ansvaret for driften av båten. Næringsdrivende og privatpersoner har på den bakgrunn tatt initiativ for å få utredet grunnlaget for videre drift, og i møte ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede saken. I denne arbeidsgruppen sitter: Jan Erik Steen (eier), Inger Granby (Selbusjøen Grunneierlag, Jan Egil Tillereggen (Klæbu Næringsforum AS) og Hans Morten Aas (Selbu Næringsforum). Arbeidsgruppa besluttet i møte å igangsette et forprosjekt for derigjennom å få avklart grunnlaget for fortsatt drift. Målsettingen er at det i løpet av høsten 2013 skal kunne legges fram en plan for videre drift for en driftsperiode på minst 5 år. Forprosjektet skal ha hovedfokus på avklaring av følgende punkter: Økonomisk fundament for fortsatt drift Avtale med Selbu kommune om kai Avtale med Klæbu kommune om bl.a kai, innløp og merking på Teigen Ruteplan, bemanning, markedsføring og avtaler med reiselivsbedrifter Side 2 av 12

3 Sak 60/13 Oppgradering av båten Arbeidsgruppa vil fungere som styringsgruppe for prosjektet. Målsettingen er at prosjektet skal være ferdig i løpet av Prosjektkostnaden er estimert til kr, hvorav Selbu og Klæbu kommuner er forutsatt i bidra med kr hver. Vurdering I sin vurdering har styret i Klæbu Næringsforum AS anbefalt at prosjektet støttes med kr ,- fra næringsfondet. Tiltaket er innenfor rammen av fondets vedtekter. Søknaden med forprosjektbeskrivelsen virker godt gjennomarbeidet, og er i tillegg nøye vurdert i tilknytning til behandlingen i Klæbu Nærinsgforum AS. Økonomiske og administrative konsekvenser For 2013 er det disponibelt ca kr til tilskudd. Beløpets størrelse har sammenheng med at det for 2012 ble gitt tilsagn for i alt kr, hvilket var kr høyere enn avkastningen. For å opprettholde målsettingen om ikke å bruke av selve fondskapitalen, vil utdelingen fra fondet bli relativt beskjeden for Saken har ingen administrative konsekvenser. Side 3 av 12

4 Sak 61/13 Forslag til revidering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv legges ut til høring Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 61/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan og bygningsloven å legge fremlagte forslag til kommunedelplan Anlegg og områder for idrett og friluftsliv til offentlig ettersyn, og sender det til høring. SAKSUTREDNING Vedlegg Høringsutkast til kommuneplan anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Saksopplysninger Kulturdepartementet pålegger kommunen å utarbeide en kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. En slik plan for Klæbu ble første gang vedtatt av kommunestyret i desember Planen har vært revidert i 2004 og 2011, den har vært rullert flere ganger i planperiodene. Det er nå utarbeidet et forslag til revidert plan for perioden Det innebærer at det er foretatt en fullstendig gjennomgang av planen med sikte på at det skal vedtas en ny plan til erstatning for planen fra Det er innhentet innspill fra ulike lag og organisasjoner til planen. Administrasjonen utarbeidet deretter et planforslag, jfr. vedlegg. Forslaget som er utarbeidet bygger blant annet på føringer i kommuneplanens langsiktige del og tilhørende handlingsprogram med økonomiplan, vedtatt av kommunestyret i desember Forlaget bygger også på føringer i kommuneplanen. Planen vil være grunnlag for fremtidig tildeling av spillemidler til idretts- og friluftsanlegg, og den generelle prioriteringen av hvilke anlegg som skal fremarbeides. Den har også til hensikt Side 4 av 12

5 Sak 61/13 å bidra til sikring av drift/vedlikehold av anleggene, og til å opprettholde og utvikle dagens aktivitetsnivå innen idrett og friluftsliv. Vurdering Ved planlegging av arealer som skal benyttes til aktivitet for idrett og friluftsliv, skal det tas mange hensyn. Vurderingene og prioriteringene må henge sammen med andre føringer og tiltak i lokalsamfunnet som vi blant annet vil finne i plan for fysisk aktivitet i kommunen. Det skal også sees på hvilke føringer som ligger med hensyn til å kunne få tilskudd av spillemidler til ny utbygging. Dette bør også sees i sammenheng med hvilke behov som foreligger i hele regionen. Det gjøres oppmerksom på at tiltak hvor det foreligger konkrete planer med finansiering er satt inn i tabell for prioriterte tiltak. Tiltak som er under forberedning og mindre avklart er satt på uprioritert liste. Tiltak fra uprioritert liste kan flyttes opp på prioritert liste ved den årlige rullering av planen. Det anbefales at forslaget til kommuneplan Anlegg og områder for idrett og friluftsliv legges ut på høring. Økonomiske og administrative konsekvenser Utbygging og drift av idrettsanlegg kan innebære større økonomiske prioriteringer. Planen forsøker å gi et realistisk bilde på dette. Side 5 av 12

6 Sak 62/13 Granmo, gnr 21/16 - oppfylling sidedaler - søknad om dispensasjon fra kommuneplanen Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 62/13 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Formannskapet har ingen merknader til søknaden om dispensasjon fra kommuneplanen, med sikte på oppfylling av sidedalene på eiendommen Granmo, gnr 21/16, men støtter de vilkår som går fram av saksframlegget. 2. Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å fatte endelig vedtak i dispensasjonssaken. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Søknad om dispensasjon, dat endret utgave mottatt Notat med redegjørelse, dat endret utgave mottatt Plan og profiler, dat Tidligere uttalelser, med Rambølls kommentarer, april-mai 2013 Saksopplysninger Rambøll har på vegne av grunneier søkt om dispensasjon fra kommuneplanen, knyttet til oppfylling av sidedaler på eiendommen Granmo. Søknaden gjelder dispensasjon fra kommuneplanens krav om reguleringsplan for områder avsatt til bebyggelse og anlegg, og kravet om regulering av uttaks- og oppfyllingsområder som er over 4 da eller medfører uttak av mer enn m 3 masse. Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til boligområde. Rambøll sendte i april ut nabovarsel med søknad om oppfylling av ca m 3 rene masser i aktuelle sidedaler. Varselet medførte at det kom inn i alt 3 uttalelser, jf. vedlegg 4. Ved gjennomgang av saksdokumentene viste det seg at den opprinnelige søknaden ikke var samordnet med den geotekniske vurderingen som var gjennomført tidligere. Denne hadde tatt utgangspunkt i en vesentlig mindre oppfylling. Det viste seg også at NVE ikke hadde fått søknaden til uttalelse. Statens vegvesen var varslet, men hadde heller ikke kommet med uttalelse. Side 6 av 12

7 Sak 62/13 Rambøll har endret søknaden i tråd med de geotekniske vurderingene, jf. vedlegg 1 og 2. Søknaden som det nå skal tas standpunkt til, omfatter oppfylling av ca m 3 masse. Av saksdokumentene framgår ellers at bl.a. følgende forutsetninger ligger til grunn: Eksisterende privat adkomstveg fra Fv 921 skal benyttes som adkomst til fyllingene Krav til oppbyggingen av fyllmassene i hht geoteknisk vurdering bl.a. lagvis oppfylling, drenslag i bunnen, krav til kvalitetsmasser dersom det skal etableres bygg på noen av fyllingene Driftstiden vil være kl på hverdager det vil ikke være drift lørdager, søndager og helligdager Trafikksikkerhetstiltak ved avkjøring fra Fv 921 fjerning av vegetasjon, vikepliktsskilt, skilt om kryssende anleggstrafikk i tilknytning til fylkesvegen Etterbruk boligområde med tilhørende funksjoner Den geotekniske vurderingen viser bl.a. at området ikke anses som rasfarlig etter at oppfyllingen er gjennomført. Sammen med NVE s sikringsarbeid medfører dette at området vil være kategorisert med lav faregrad. Vurdering Aktuell oppfylling bidrar til å utvide og forbedre aktuelle areal for boligtomter og øvrige anlegg, og må delvis kunne betraktes som en del av opparbeidingen av området. Tidsmessig vil det være positivt om oppfyllingen gjennomføres tidligst mulig sett i forhold til den videre opparbeiding. Oppfyllingen vil ikke ha konsekvenser for NVE s sikringsarbeid, og vil heller ikke ha konsekvenser for en eventuell videre massefylling i hoveddalene. Den er dessuten vesentlig mindre omfattende enn opprinnelig planlagt. Søknaden må vurderes ut fra hensynet til den videre planlegging av boligfeltet og gjennomføringen av utbyggingen. Rådmannen kan ikke se at den foreslåtte oppfylling setter begrensninger for den videre planlegging av boligområdet.. Rådmannen har ut fra dette ikke innvendinger til tiltaket, men ser behov for å fastsette enkelte vilkår utover de forutsetninger som framgår av søknaden. Dette gjelder følgende: Matjord må tas vare på for annen bruk i området, til midlertidig toppdekke i påvente av utbygging, eller eventuelt til bruk i andre områder Det stilles krav om rene masser, som defineres som jord, myr, stein, sand, grus og leire massene må tilfredsstille tilstandsklasse 1 i Klif-veileder TA-2553/2009 Mottakskontroll av massene må gjennomføres og dokumenteres mengde, opprinnelsessted og tilstandsklasse skal dokumenteres Det må etableres et sedimentasjonsbasseng i hoveddalen nedenfor utløpet fra de nordligste fyllingene Kommunen kan stille krav om støybegrensende tiltak utover begrensning i driftstider Kommunen kan stille krav om tiltak for å begrense støv fra virksomheten, f.eks. salting det stilles for øvrig krav til rengjøring av tilstøtende asfalterte veger ved avkjørsel fra Fv 921 Ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn settes det krav om vakthold ved avkjørsel/gang- og sykkelveg ved skolestart og skoleslutt Oppfyllingen må gjennomføres innen 2 år, og planering/tilsåing umiddelbart og senest 1 år etter dette unntatt er boligtomter med tilhørende anlegg som skal opparbeides og tas i bruk innenfor samme frist Side 7 av 12

8 Sak 62/13 Saken er vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven (NML) 8-12 (kunnskapsgrunnlaget, føre-var, samlet belastning, kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Området er sterkt berørt av NVE s sikringsarbeid, og vurdert gjennom detaljplanleggingen av dette. Det er for øvrig avklart til boligformål i kommuneplanen. Det er ikke registrert naturtyper av verdi i omsøkt område, og ikke truede eller sårbare rødlistearter. Området er heller ikke registrert som viktig viltområde, slik det er i dag. Kunnskapsgrunnlaget vurderes ut fra dette til å være tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i saken, jf. 8 i NML. Det forutsettes oppfylling med rene masser og god mottakskontroll. Det kan forekomme avrenning, men p.g.a. liten vannføring er det forutsatt kun ett sedimentasjonsbasseng. Dette vil hindre videre avrenning i retning Osbekken og Nidelva, jf. NML 9 og 12. Tiltakshaver bærer kostnadene ved de tiltak som kreves (NML 11). Når det gjelder behandlingen av saken, har administrasjonen sett behov for en ekstra høringsrunde til berørte offentlige etater. Høringsbrev er sendt Tiltaket er relativt godt kjent gjennom tidligere henvendelse. Det er derfor anmodet om uttalelse innen ca. 2 uker. For å unngå at det skal gå lang tid fram til endelig avklaring, bes formannskapet vurdere om det endelige vedtaket i dispensasjonssaken kan fattes av rådmannen. Økonomiske og administrative konsekvenser Tiltaket har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen. Side 8 av 12

9 Sak 63/13 Detaljert reguleringsplan for område B/F 1, Klæbu sentrum Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 63/13 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og å legge forslag til detaljregulering for område B/F 1, Klæbu sentrum, dat , ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Før forslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, foretas følgende endringer: Plankartet: Adkomst til boligeiendommen gnr 22/21 sør for planområdet beholdes som i dag Eiendomsgrensen mellom utbyggerens og kommunens eiendom innenfor område f_pp/v endres, og vises som eiendomsgrense som oppheves Reguleringsbestemmelsene: 4.1.2, tillegg boligbebyggelsen skal ligge innenfor bestemmelsesområder vist på plankartet 4.1.4, tillegg krav om skråtak mot Vikingvegen, jf. kap. 5.2 i planbeskrivelsen 7 (rekkefølgebestemmelser) o Punkt om adkomst til gnr 22/21 tas ut o Tillegg omlegging av fortau og bygging av parkeringsplasser langs Vikingvegen skal gjennomføres før det gis brukstillatelse/ferdigattest for bebyggelse innenfor byggetrinn 1 og 2 Formannskapet ber om å bli holdt godt orientert om prosjekteringsarbeidet. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringsplankart, sist dat Illustrasjonsplan, dat Reguleringsbestemmelser, sist dat Planbeskrivelse, sist datert Geoteknisk vurdering, dat Side 9 av 12

10 Sak 63/13 6. Støyutredning, dat Skisseprosjekt, dat Saksopplysninger Bakgrunn og formål Planforslaget som foreligger er utarbeidet av Rambøll Norge AS på oppdrag fra Bygg og Eiendomsservice AS v/roger Grindflaten. Hensikten med planen er å legge til rette for utvikling av et sentralt kvartal med boliger og næringsbygg. Området er benevnt som B/F 1 i gjeldende reguleringsplan for Klæbu sentrum, og ligger nord for Bunnpris-bygget (Devlegården) og ved siden av bensinstasjonen. Saken legges fram med sikte på vedtak om offentlig ettersyn og høring. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene for behandling av reguleringsplaner går først og fremst fram av plan- og bygningsloven og innebærer bl.a. følgende: Kommunen skal snarest, og senest innen tolv uker, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn Ved offentlig ettersyn og høring er uttalefristen minst 6 uker Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behandling med de merknader som har kommet inn Saken legges fram for formannskapet dersom det ikke gjøre vesentlige endringer, legges den så fram for kommunestyret til vedtak Kommunestyrets vedtak kunngjøres vedtaket kan påklages Planbeskrivelse Prosessen hittil, opplysninger om planområdet og eksisterende forhold, beskrivelse av innholdet i planforslaget, samt virkninger av dette, framgår av planbeskrivelsen i vedlegg 4. I tilknytning til planbeskrivelsen foreligger også en risiko- og sårbarhetsanalyse. Videre foreligger geoteknisk vurdering og støyutredning, jf. vedlegg 5-6. Dessuten har forslagsstiller oversendt en del tegninger for prosjektet, jf. vedlegg 7. Det siste utgjør ikke en del av reguleringsplanmaterialet, men gir nærmere informasjon om aktuell bebyggelse. Tilleggsopplysninger om planstatus I kommuneplanens bestemmelser for sentrumskjernen framgår bl.a. følgende: Sentrumskjernen skal benyttes til besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet, dvs. forretninger, service og kontor Boliger kan tillates over 1. etasje, men ikke utgjøre mer enn 50 % av ny utbygging (BRA) Maksimalt 35 % av tomtearealene kan benyttes til bakkeparkering Av gjeldende reguleringsbestemmelser for Klæbu sentrum framgår bl.a. følgende: Bebyggelsen kan ha inntil 3 etasjer med maksimal mønehøyde 10,5 m. Bebyggelsen i feltene B/F 5, B/F 6, B/F 7 og B/F 8 kan ha inntil 4 etasjer med maksimal gesimshøyde 11,0 m Bebyggelsen skal hovedsakelig ha saltak eller valmtak. Deler av en bygning, når denne delen er oppført i 1 etasje, kan tillates med flatt tak Side 10 av 12

11 Sak 63/13 I nybygg tillates boliger bare i 2., 3. og 4. etasje Opplagsplasser og skjemmende tekniske anlegg må i størst mulig utstrekning unngås, og skal i alle tilfeller skjermes av bygningsdeler, murer eller annen innhegning Innenfor område B/F 1 skal det gjennom egen bebyggelsesplan sikres et sammenhengende areal på minst 1,5 dekar for lek og aktivitet Forholdet til de estetiske retningslinjene for sentrumsområdet er gjort rede for i planbeskrivelsen. I tillegg skal nevnes at retningslinjene inneholder forutsetninger om prosess og dokumentasjon. Det kan være aktuelt med flere møter under prosjekteringsarbeidet bl.a. kan saken legges fram for formannskapet for å innhente synspunkter. Her skal også nevnes at området ligger innenfor Statkraft Fjernvarmes konsesjonsområde. Dette betyr at det er krav om tilknytning til fjernvarmeanlegget. Vurdering Etter rådmannens oppfatning er de fleste problemstillingene i saken løst på en tilfredsstillende måte. Når det gjelder plankartet, og pkt. 3 under rekkefølgebestemmelsene, er rådmannen i tvil om det er nødvendig å forutsette omlegging av adkomsten til boligtomta sør for planområdet. Med forutsetning om lav hastighet kan fortsatt bruk av dagens avkjørsel være forsvarlig. Det gjøres oppmerksom på at illustrasjonsplanen viser 12 parkeringsplasser inne på TrønderEnergis eiendom (trafotomta). Disse er ikke vist som parkeringsareal på reguleringskartet. TrønderEnergi har tidligere gitt positive signaler på dette, men har endret sin holdning, uten at det foreligger nærmere begrunnelse. Etter rådmannens oppfatning er det positivt at grunnen ved trafoen kan benyttes til parkering eller grøntareal, så lenge sikkerhet og adkomst er tilfredsstilt. Illustrasjonsplanen bør derfor beholdes som nå, men spørsmålet må avklares nærmere ved høringen. Sørlig del av felles parkeringsareal, f_pp/v, eies i dag av kommunen. Rådmannen har ikke innvendinger til at kommunens areal inngår, men på plankartet bør dette løses ved at grensen markeres som eiendomsgrense som oppheves. Det kan ellers være behov for å stramme inn enkelte punkter i reguleringsbestemmelsene: her tas med at boligbebyggelsen skal ligge innenfor bestemmelsesområder vist på plankartet krav om skråtak mot Vikingvegen, jf. kap. 5.2 i planbeskrivelsen 7 (rekkefølgebestemmelser) omlegging av fortau og bygging av parkeringsplasser langs Vikingvegen skal gjennomføres før det gis brukstillatelse/ferdigattest for bebyggelse innenfor byggetrinn 1 og 2 Økonomiske konsekvenser for kommunen Forhandlinger om utbyggingsavtale er igangsatt, og vil avklare ansvaret for gjennomføring av tiltak. Dette vil først og fremst gjelde bygging av nytt fortau og parkeringsplasser langs Vikingvegen og bidrag til lekeareal. Forutsetningene i kommuneplanen og reguleringsmessige hensyn er for så vidt ikke til hinder for det antall boliger som planlegges. Her skal imidlertid nevnes at konkurransen som ble Side 11 av 12

12 Sak 63/13 gjennomført i forbindelse med salg av tomta, og den tidligere inngåtte kjøpekontrakten, tok utgangspunkt i et lavere antall boliger enn det som nå foreslås. Rådmannen vil ta opp med kjøperen hvilken betydning dette eventuelt har for vilkårene i kontrakten. Det samme gjelder areal til felles parkering på kommunens eiendom. Barn og unge barnerepresentantens uttalelse Saksbehandler har gjennomgått planforslaget med kommunens barnerepresentant. Følgende har kommet fram i denne forbindelse: Lekeareal for de minste barna blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte i tillegg til areal på taket av næringsbygget vil uteområdet ved Rydland barnehage være lett tilgjengelig på ettermiddag og i helger God sikring mot fallulykker er viktig For de mellomstore og største barna kan leke- og aktivitetsmulighetene bli mer begrenset arealene i tilknytning til nye Sletten skole vil være et godt alternativ, men det er noe usikkerhet omkring tidspunkt for utbygging En økonomiside med et tydelig avgrenset område for varelevering m.m., og gang- og sykkelveger/fortau på alle sider av kvartalet, er trafikksikkerhetsmessig positivt Rådmannens kommentar Gode og varierte lekeareal er godt ivaretatt når man ser gjeldende reguleringsplaner i området i sammenheng. Gjeldende handlingsprogram for kommunen forutsetter byggestart for Sletten skole i Aktuelt område er meget sentralt, og hensynet til god utnytting av arealene må veie tungt. Krav til sikring av lekearealene er ivaretatt i reguleringsbestemmelsenes pkt. 3.6, der det er vist til TEK Samlet vurdering, konklusjon Rådmannen anbefaler at vedlagte planforslag legges ut til offentlige ettersyn og sendes på høring, med de endringer av plankart og bestemmelser som det er gjort rede for ovenfor. Side 12 av 12

13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: 652 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/446-3 MS Jøvra - Søknad om prosjektstøtte ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling 1)Formannskapet gir SelbuNæringsforum tilsagn om støtte på kr ,- fra næringsfondet til forprosjekt som skal klarlegge grunnlaget for permanent drit av MS Jøvra. Tilsagnet gjelder fram til )Bevilgningen dekkes av næringsfondet. Utbetaling skjer når Klæbu kommune har mottatt rapport om at tiltaket er gjennomført. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg 1) Søknad fra Selbu Næringsforum, datert ) Søknadsvurdering fra Klæbu Næringsforum AS. 3) Forprosjektbeskrivelse, datert Saksopplysninger Eieren av MS Jøvra signaliserte høsten 2012 at han ikke lenger ville være alene om ansvaret for driften av båten. Næringsdrivende og privatpersoner har på den bakgrunn tatt initiativ for å få utredet grunnlaget for videre drift, og i møte ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede saken. I denne arbeidsgruppen sitter: Jan Erik Steen (eier), Inger Granby (Selbusjøen Grunneierlag, Jan Egil Tillereggen (Klæbu Næringsforum AS) og Hans Morten Aas (Selbu Næringsforum). Arbeidsgruppa besluttet i møte å igangsette et forprosjekt for derigjennom å få avklart grunnlaget for fortsatt drift. Målsettingen er at det i løpet av høsten 2013 skal kunne legges fram en plan for videre drift for en driftsperiode på minst 5 år. Forprosjektet skal ha hovedfokus på avklaring av følgende punkter: Økonomisk fundament for fortsatt drift Avtale med Selbu kommune om kai Avtale med Klæbu kommune om bl.a kai, innløp og merking på Teigen Ruteplan, bemanning, markedsføring og avtaler med reiselivsbedrifter Oppgradering av båten Arbeidsgruppa vil fungere som styringsgruppe for prosjektet. Målsettingen er at prosjektet skal være ferdig i løpet av Prosjektkostnaden er estimert til kr, hvorav Selbu og Klæbu kommuner er forutsatt i bidra med kr hver.

14 Vurdering I sin vurdering har styret i Klæbu Næringsforum AS anbefalt at prosjektet støttes med kr ,- fra næringsfondet. Tiltaket er innenfor rammen av fondets vedtekter. Søknaden med forprosjektbeskrivelsen virker godt gjennomarbeidet, og er i tillegg nøye vurdert i tilknytning til behandlingen i Klæbu Nærinsgforum AS. Økonomiske og administrative konsekvenser For 2013 er det disponibelt ca kr til tilskudd. Beløpets størrelse har sammenheng med at det for 2012 ble gitt tilsagn for i alt kr, hvilket var kr høyere enn avkastningen. For å opprettholde målsettingen om ikke å bruke av selve fondskapitalen, vil utdelingen fra fondet bli relativt beskjeden for Saken har ingen administrative konsekvenser.... Sett inn saksutredningen over denne linja

15 Selbu, Til Klæbu Næringsforum, v/julius Maske, Nordals vei Klæbu Søknad om midler til forprosjekt «Aksjon Jøvra». Det vises til vedlagte prosjektbeskrivelse der formålet er å utarbeide grunnlag for permanent drift av MS Jøvra fra sommeren Klæbu kommunes næringsfond søkes herved om et tilskudd på kr til forprosjektet. Pga av beløpets beskjedne størrelse håper vi på en rask administrativ avgjørelse. Midlene skal brukes til å lønne en prosjektleder som skal legge fram en konkret plan i løpet av høsten 2013 der forholdene beskrevet i prosjektbeskrivelsen er sentrale. Selbu Næringsforum har bankkonto På vegne av arbeidsgruppa Hans Morten Aas Selbu Næringsforum Vedlegg: Prosjektbeskrivelse Selbu Næringsforum tlf: (+47) post@senfo.no orgnr: MVA Nestansringen 3, N-7580 Selbu fax: (+47) bankkonto:

16 Sjekkliste Næringsfondet! 1 Søknad Næringsfondet Søker: Selbu Næringsforum på vegne av samarbeidsgruppen bestående Selbu kommune, Klæbu kommune, Klæbu Næringsforum, Selbu Næringsforum, Selbu Grunneierlag, Primær Næringene (grunneierlaget) i Klæbu og båteier Jan Erik Steen Nyetablering: Nei. Forprosjekt Aksjon Jøvra Beløp: kr Vurdering av søknaden: Er den innefor rettningslinjene? JA søknaden er innenfor rettningslinjene, og vil være et positivt bidrag til utviklingen av Klæbu (Klæbu på kartet) ved at folk vil komme til Klæbu for å kjøre med båten på Selbu sjøen. Denne søknaden er et økonomisk bidrag til et forprosjekt for å få vurdert mulighetene for drift i Ordfører har deltatt i planmøtet og kan ikke love midler fra kommunen utover det at man er positiv til å bidra til forprosjektet. Økonomi - Budsjett og finansieringsplan: Se vedlagte aksjonsplan. Total ramme kr hvorav Næringsfondet i Klæbu blir bedt om å bidra med kr Risiko og gjennomføringskraft: Selbu Næringsforum står for gjennomføringen og det er ingen grunn til å tro noe annet enn at dette blir gjennomført etter planen. Muligheter for å lykkes - Visjoner og målsettinger - Prosjektet står alene og på egne bein. Jeg har tro på at prosjektet vil kunne gjennomføres i henhold til planen ( som de selv har laget) Forretningsplan: Vurdering av forretningsplan. Styrker og svakheter. Dette er et enkelt prosjekt med en målsetting om å utarbeide en plan for om det er grunnlag for en permanent drift av MS Jøvra på Selbusjøen fra sommeren Med den organisering som er lagt til grunn og den økonomiske ramme som beskriver dette så oppleves dette som et prosjekt med stor sannsynlighet for å gjennomføre målsettingen. Kompetanse og organisering - Har søker tilstrekkelig kompetanse? Hva mangler og må tilføres av kompetanse? På de områder hvor Selbu Næringsforum ikke har nødvendig kompetanse forutsettes det at denne kjøpes innen for de økonomiske rammer som er beskrevet i prosjektplanen. Hvordan er virksomheten organisert? Er den organisert i henhold til plan og er det reelt vurdert? Jeg vil anta at prosjektet er organisert og fundamentert på en måte som gjør det meget sannsynlig å kunne nå målsettingen. Prosjektgruppen har selv lagt den økonomiske rammen.

17 Sjekkliste Næringsfondet! 2 Søknad Næringsfondet Ringvirkninger i lokalsamfunnet: Hva bidrar bedriften med? Båttransport på Selbusjøen vil være et tilbud til besøkende, enten de skal på Radiomuseet eller bare oppleve en hyggelig båttur på sjøen. Denne aktiviteten skaper oppmerksomhet rundt Selbu og Klæbu og tiltrekker seg flere besøkenede enn om dette tilbudet ikke fantes. Arbeidsplasser Hvordan dette blir organisert er ukjent, men slik jeg leser prosjektet vil det ikke bety noen direkte arbeidsplasser i lokalsamfunnene. Båtfører vil sannsynligvis være ulønnet på frivillig basis. Positivt for kommunen Ja, dette vil være positivt for Klæbu kommune, da det vil bli viden kjent at båten går fra Brøttem som vil være et naturlig utgangspunkt for mange. Disse vil kjøre igjennom Klæbu kommunen og bli bedre kjent og dermed sansynligvis også komme tilbake flere ganger. Positivt for andre bedrifter i Klæbu: Kanskje? Mekaniske bedrifter som blir med på å holde båten vedlike. Teknologi: Ingen teknologi skal utvikles Investeringer Forprosjektet er i seg selv en avklaring på om man skal, eller ikke skal fortsette driften av båten på Selbusjøen. Anbefaling: Anbefaling til styret...anbefaling til Formannskapet Daglig leder anbefaler styret til å være positive til innstillingen da det er viktig for Klæbu å være positiv og yte bidrag til prosjekter som utvikler opplevelser og turisme i kommunen. Klæbu Næringsforum har som målsetting å sette Klæbu på kartet. En båt med dette konseptet er så absolutt en sak som nettopp gjør det.

18 Aksjon Jøvra 2013 Forprosjektbeskrivelse Aksjon Jøvra 2013 Målsetting: Å utarbeide grunnlag for permanent drift av MS Jøvra på Selbusjøen fra sommeren 2014 Bakgrunn: Eier Jan Erik Steen signaliserte tidlig høsten 2012 at det var siste sesong han var alene om ansvaret for driften av båten, både økonomisk og driftsmessig. Det har vært annonsert etter nye eiere og drivere, men uten respons. Det er stor interesse blant privatpersoner og næringsliv i både Selbu og Klæbu for å få Selbusjøens hvite svane i drift igjen. I møte den ble det besluttet å sette ned en arbeidsgruppe for å utrede videre arbeid. I denne gruppa sitter Jan Erik Steen (eier), Inger Granby (Selbusjøen grunneierlag), Jan Egil Tillereggen (Klæbu Næringsforum) og Hans Morten Aas (Selbu Næringsforum) Det er mange forhold som skal avklares i denne saken og arbeidsgruppa besluttet i møte den å opprette et forprosjekt som i løpet av høsten 2013 skal legge fram en konkret plan for videre drift fra 2014 og minst 5 år fram i tid. Følgende forhold skal utredes i dette forprosjektet. - Økonomisk fundament som sikrer positiv drift - Avtale med Selbu Kommune om å ta ansvar for kai i Putten med hensyn til nødvendig oppmudring og sikring av innseilingskanal ned til kote 159,00 og i tillegg sørge for nødvendig belysning og vedlikehold på kaia nå og fremtidig - Avtale med Klæbu Kommune om å sikre innløp og merking i Teigen i tillegg til strøm og belysning på kaia tilsvarende ovenfor. - Etablering av ny kai på Fuglem etter som nåværende kai er i ferd med å ramle ned. - Utbedring av kai på Løvås. - Som turistattraksjon bør båten ha fast rutetrafikk, minimum hver søndag, men muligens en til to dager til pr. uke. - Kompetent bemanning med minimum sertifikat for fritidsbåtskipper må være på plass for å kunne ha en tilstrekkelig rullering.

19 Aksjon Jøvra Min. 1 person bør være fast ansatt fra til hvert år og det må etableres en avlønningsavtale med de øvrige og organisere en bemanningsplan for sesongen. - Det må etableres et opplegg og en plan for annonsering, booking og akkvisisjon for å sikre tilstrekkelig synlighet både i nærområdet og i landsdekkende sammenheng. - MS Jøvra bør få en innvendig ansiktsløfting før et nytt og varig opplegg iverksettes. - Avtaler om økt samarbeid med øvrig turistliv, som Selbusjøen Hotell & Gjestegård, Granby Gård, Norsk Radiomuseum, Selbu Bygdemuseum, turistkontorer, busselskaper etc. etc. - Avtaler med kommuner, fylke, innovasjon etc. etc. Organisering / økonomi. Arbeidsgruppa vil fungere som styringsgruppe for prosjektet Forprosjektet skal være ferdig senest 6 mnd. fra oppstart Kostnader Prosjektleder 200 timer à 500 = Administrasjon / eget arbeid arb.gruppe = Sum = Inntekter Selbu kommune Klæbu kommune Selbusjøen fiskefond / grunneierlagene Blilyst Administrasjon / arbeidsgruppe Sum På vegne av arbeidsgruppa Selbu Hans Morten Aas (hans@senfo.no )

20 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/406-4 Forslag til revidering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv legges ut til høring ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan og bygningsloven å legge fremlagte forslag til kommunedelplan Anlegg og områder for idrett og friluftsliv til offentlig ettersyn, og sender det til høring. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg Høringsutkast til kommuneplan anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Saksopplysninger Kulturdepartementet pålegger kommunen å utarbeide en kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. En slik plan for Klæbu ble første gang vedtatt av kommunestyret i desember Planen har vært revidert i 2004 og 2011, den har vært rullert flere ganger i planperiodene. Det er nå utarbeidet et forslag til revidert plan for perioden Det innebærer at det er foretatt en fullstendig gjennomgang av planen med sikte på at det skal vedtas en ny plan til erstatning for planen fra Det er innhentet innspill fra ulike lag og organisasjoner til planen. Administrasjonen utarbeidet deretter et planforslag, jfr. vedlegg. Forslaget som er utarbeidet bygger blant annet på føringer i kommuneplanens langsiktige del og tilhørende handlingsprogram med økonomiplan, vedtatt av kommunestyret i desember Forlaget bygger også på føringer i kommuneplanen. Planen vil være grunnlag for fremtidig tildeling av spillemidler til idretts- og friluftsanlegg, og den generelle prioriteringen av hvilke anlegg som skal fremarbeides. Den har også til hensikt å bidra til sikring av drift/vedlikehold av anleggene, og til å opprettholde og utvikle dagens aktivitetsnivå innen idrett og friluftsliv. Vurdering

21 Ved planlegging av arealer som skal benyttes til aktivitet for idrett og friluftsliv, skal det tas mange hensyn. Vurderingene og prioriteringene må henge sammen med andre føringer og tiltak i lokalsamfunnet som vi blant annet vil finne i plan for fysisk aktivitet i kommunen. Det skal også sees på hvilke føringer som ligger med hensyn til å kunne få tilskudd av spillemidler til ny utbygging. Dette bør også sees i sammenheng med hvilke behov som foreligger i hele regionen. Det gjøres oppmerksom på at tiltak hvor det foreligger konkrete planer med finansiering er satt inn i tabell for prioriterte tiltak. Tiltak som er under forberedning og mindre avklart er satt på uprioritert liste. Tiltak fra uprioritert liste kan flyttes opp på prioritert liste ved den årlige rullering av planen. Det anbefales at forslaget til kommuneplan Anlegg og områder for idrett og friluftsliv legges ut på høring. Økonomiske og administrative konsekvenser Utbygging og drift av idrettsanlegg kan innebære større økonomiske prioriteringer. Planen forsøker å gi et realistisk bilde på dette.... Sett inn saksutredningen over denne linja

22 Klæbu ~ en kommune i forkant Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Høring

23 INNHOLDSFORTEGNELSE Kap. INNHOLD SIDE Innholdsfortegnelse 1 Forord 2 Innledning og bakgrunn for planen 3 Planens innhold og planprosessen 4 1 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN MED STATUSOVERSIKT 1.1 Mål i forrige planperiode Gjennomførte tiltak i forrige planperiode Følgende tiltak ble ikke gjennomført i planperioden Tiltak som overføres til neste planperiode 5 2 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE 2.1 Demografiske data. utviklingstrekk befolkningsutvikling Klæbu kommune Oversikt over antall klubber med medlemmer og idrettsutøvere som er registrert i Klæbu 6 kommune 2.3 Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu Kommune Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett friluftsliv i Klæbu Kommune Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu Kommunale og andre tilskudd idrett Bakgrunn idrettslagene 13 3 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN Kommunens idrett og friluftspolitikk Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu idrettsråd Analyse av kortsiktig og langsiktig behov for anlegg og aktiviteter i Klæbu Kommune Fysisk aktivitet(fysak) 25 4 TILTAK I PLANPERIODEN Generelt Tiltak i planperioden Tabell1. 29 Utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv 4.4 Tabell Drift og vedlikehold av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Klæbu kommune 4.5 Prinsipper angående anleggsstøtte og drift av idrettsanlegg i Klæbu kommune: Ulike tilskuddsordninger til idrett og friluftsliv Tabell 3. Uprioriterte liste over langsiktig behov for anlegg. 35 VEDLEGG: Nr 1. Kart oversikt over anlegg i Klæbu kommune: 38 Nr 2. Handlingsplan Fysak 39 Nr 3. Overordnede føringer og planer 43 Nr 4. Definisjoner 46 Nr 5. Idrettspolitisk handlingsprogram utarbeidet av Idrettsrådet i Klæbu 48 Nr 6. Anleggsregisteret for Klæbu kommunen eksisterende og nedlagte anlegg 56 Side 1 av 58

24 Forord Kulturdepartementet har pålagt kommunene å utarbeide en kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Plan for områder og anlegg til idrett og friluftsliv i Klæbu kommune ble første gang vedtatt av kommunestyre i desember Planen har hatt en rullering hvert år. Planen skal revideres hvert fjerde år. Forrige plan er godkjent av kommunestyret i møte sak nr 40/11 og planen er rullert i 2012 og godkjent i kommunestyret den13 desember 2012 sak 96/12 Mål og prinsipper i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv bør være et av grunnlagene i framtidige kommuneplanprosesser i kommunen. Revidering av handlingsprogrammet bør skje samtidig med revisjon av kommunens samlede handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett. Kommunedelplanens fireårige handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv kan rulleres hvert år i samsvar med framdriften på de enkelte anlegg og eventuelt endrede forutsetninger som kan påvirke prioriteringene. Nye tiltak kan da tas inn. Hvert fjerde år revideres planen. Det reviderte handlingsprogrammet skal behandles av kommunestyret. Dette skal skje før kommunens behandling av årets søknader om spillemidler. Denne planen bygger videre på de prinsipper som er lagt til grunn i den forrige kommunedelplanen for områder for idrett og friluftsliv. Planen vil være grunnlag for fremtidig tildeling av spillemidler til idretts- og friluftsanlegg, bidra til å sikre drift /vedlikehold til anleggene og opprettholde/utvikle dagens aktivitetsnivå innen idrett og friluftsliv. Det ble sent ut varsel om oppstart av revidering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv 18/ med tilbakemelding på innspill til planen fra lag og organisasjoner idrettrådet i Klæbu og Trondheimsregionens Friluftsråd innen 21 mai. Orienteringen ble og publisert i lokalavisa Klæbuposten 24/ Idrettsrådet har utarbeidet dokumentet: idrettspolitisk handlingsplan som omhandler idrettens rolle i forhold til Klæbu kommune. For Klæbu kommune vil planen være veiledende for prioriteringer ved anleggsutbygging, arealplanlegging, fordeling av midler og generell kulturpolitikk. Planen er nå revidert for perioden 2014 til Følgende arbeidsgruppe har revidert planen for perioden Thor Eivik Klæbu kommune - Tove Kummeneje Klæbu kommune - Kjersti Utne Klæbu kommune - Geir Magne Sund Klæbu kommune Side 2 av 58

25 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR PLANEN Planen er først og fremst ment som et redskap til bruk i kommunens daglige forvaltning av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Målet er å utarbeide et styringsdokument som skal sikre en helhetlig og behovsprøvd utbygging og tilrettelegging innen idretts- og friluftslivssektoren. I tillegg gir planen uttrykk for Klæbu kommunen og idrettens hovedsatsingsområder for arbeidet med idrett og friluftsliv. Planen har tiltenkt status som kommunedelplan. Alle kommuner har hvert år anledning til å søke stønad av spillemidler til tilrettelegging, oppføring og rehabilitering av anlegg og områder til idrett og friluftsliv. For å kunne motta slik stønad er det et statlig krav at prosjekter som det søkes tilskudd til, skal inngå i handlingsprogrammet til en vedtatt kommunedelplan for idrett og friluftsliv. En slik plan skal sikre en mest mulig målstyrt anleggsutbygging og sikre drift og vedlikehold. Alle tiltak det søkes spillemiddelstøtte til må stå i denne planens prioriterte handlingsprogram. Unntatt er søknad om anlegg som kommer inn under forenklet tilskuddsordning, her kan det søkes om midler hele året. Det kan søkes spillemiddeltilskudd både til idretts- og friluftsformål. Søknader på spillemiddeltilskudd og statlige friluftslivsmidler kanaliseres gjennom Klæbu kommune. Søknadsfrist for lag og organisasjoner i Klæbu er 15. oktober hvert år. PLANENS INNHOLD Denne planen er en samlet plan for idrett og friluftsliv i Klæbu kommune. Sammen med vedlagt temakart og idrettsrådets idrettspolitiske handlingsplan skal denne planen være et redskap i den kommunale forvaltningen, drift av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Samt synliggjøre og sikre midler til aktivitetstiltak hovedsakelig for barn og unge. Planen er i hovedsak delt i: 1. Resultatvurdering av forrige plan 2. Beskrivelse av nåsitiuasjonen Klæbu kommune 3. Handlingsprogram for perioden Tiltak i planperioden Resultatvurderingen av forrige plan viser en oversikt over gjennomførte tiltak i forrige planperiode, hvilke tiltak som ikke ble gjennomført og de som overføres til neste planperiode. Det viser og en status over anleggssituasjonen og drift og vedlikehold av de kommunale anlegg. I tillegg viser den en oversikt over status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu kommune. Beskrivelse av nåsitiuasjonen viser demografisk data, utviklingstrekk i befolkningen, en oversikt over idrettsutviklingen. Den gir en status for idrett og friluftsanlegg. Status for tilrettelagt fysisk aktivitet på ulike arenaer, tilskudd til idretten og en bakgrunn av idrettslagene i kommunen. Handlingsprogrammet viser de overordnede føringer og målsetting av Klæbu kommune sin målsetting for satsing på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Den omhandler og kommunens målsetting for anleggsutbygging og sikring av areal til idrett/fysisk aktivitet og friluftsliv. Den viser de føringer Klæbu idrettsråd som er i deres idrettspolitiske handlingsprogram. Side 3 av 58

26 Den gir en behovsanalyse over kortsiktige og langsiktige ønsker og behov for anleggsutbygging og aktivitet i Klæbu kommune. Tiltak i planperioden viser et prioritert handlingsprogram og en beskrivelse av prosjektene for utbygging av anlegg til idrett og friluftsliv i perioden. Den gir en plan over organisering, drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg. Planen viser hvilke aktivitetstiltak som Klæbu kommune prioriterer og de ulike tilskuddsordningene til lag og foreninger. Tiltakene er prioritert i et 4-årig handlingsprogram og handlingsprogrammet rulleres hvert år. PLANPROSESSEN Oppstart og arbeidet med planen er gjort kjent i henhold til plan og bygningsloven. Det er kommet inn forslag og behov for ulike anlegg innenfor idrett. Side 4 av 58

27 1. RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN MED STATUSOVERSIKT 1.1 Mål i forrige planperiode Klæbu Kommune hadde 5 delmål i forrige planperiode: 1. Muligheter for et allsidig friluftsliv gjennom å ta vare på og legge til rette varierte friluftsområder 2. Tilgang til friluftsareal fra boligområder, skoler og barnehager 3. Rehabilitering og drift av eksisterende idretts- og friluftsanlegg prioriteres foran nybygging 4. Variert tilbud på idrettsanlegg og møteplasser 5. Stimulere til økt aktivitet innen idrett og friluftsliv 1.2 Følgende tiltak er gjennomført i forrige planperiode Aktivitets og friluftsområde, Håggåbekkdalen Ballbinge Sørborgen Ballbinge Tanem Kunstgressbane Sørborgen Idrettspark Golfbane, Ulsetsanden Sti Skjøla - Vassfjellet skisenter, klopping, drenering og merking Videreutvikle Hyttfossen Turkart, Nidelva Turkart Vassfjellet Turkart Brungmarka Turkart Nordmarka Sti Håggåbekkdalen Skøytebane Sørborgen Adresse og friluftskart Klæbu BMX og Skatebane Sørborgen Kunstgressbane 7er bane Sørborgen Rehabilitering lysløype Lauvåsen 1.3 Følgende tiltak ble ikke gjennomført i planperioden. Rehabilitering og opparbeidelse av golfanlegg Sti Tanem bru Svean, Nidelvpromenaden. Utredning, prosjektbeskrivelse og kostnadsoverslag, søkt om skjermsmidler Sti Sørborgen - Aunemarka Grøntplan utarbeides i Sentrum og på Tanem Uteområde Ny skole Rehabilitering av gymsal og garderober Kulturhuset 1.4 Tiltak som overføres til neste planperiode. Rehabilitering og opparbeidelse av golfanlegg Nytt Skyteanlegg Uteområde Ny skole sletten Rehabilitering kulturhuset Side 5 av 58

28 2. BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE 2.1 Demografiske data, utviklingstrekk i befolkningen i Klæbu kommune. Nedenfor følger tall for befolkningsutviklingen i Klæbu for perioden Tallene er hentet fra en prognose som er utarbeidet for Trondheimsregionen, der veksten er fordelt mellom kommunene omtrent slik den har vært de siste åra. Prognosen går fram til 2040, og viser bl.a. fortsatt sterk vekst i regionen, men veksten går noe ned etter hvert. For Klæbus del betyr dette en gjennomsnittsvekst på 1,7 % pr. år i perioden , og 1 % pr år i hele perioden For de fleste aldersgrupper viser ikke prognosen store endringer i løpet av de nærmeste åra. Dette gjelder også antall barn og unge, Men det kan være grunn til å merke seg at veksten er svært avhengig av boligbyggingen, og hvilke prosjekt som blir igangsatt. Endringene kan være store og komme ganske raskt. Tabell for utvikling av folketallet Klæbu kommune (pr hvert enkelt år): År Folketall For de ulike aldersgrupper gir prognosen følgende tall for perioden (pr hvert enkelt år.): År Fødte i løpet av året Folkemengden 1-5 år per Folkemengden 6-12 år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden 80+ år per Folketall i alt Oversikt over antall Klubber med medlemmer og idrettsutøvere som er registrert i Klæbu kommune 2011 (Fra Norges idrettsforbund sitt medlemsregister(2011). Følgende aldersammensetningen medlemmer/aktive idrettsutøvere 2011: Tabell Aldergruppe medlemsfordeling idrettsaktiv 0-5 år år år år > Medlemmer idretten i Klæbu Forskjellen på data overmedlemsfordeling og idrettsaktive skyldes at organisasjonene registrerer de aktive medlemmene. Ved betaling av for eksempel støttemedlemmer, familiemedlemskap m.m registreres kun som medlemmer i laget. Side 6 av 58

29 Medlemmer fordelt på idrettslag i Klæbu Tabell Klubb Medlemmer Klæbu Bryteklubb 62 Klæbu IL 1331 Storm Sportsskyttere 66 Klæbu Løpeklubb 44 Vassfjellet Skiklubb 51 Klæbu Golfklubb 469 Bedriftsidrett- Klæbu kommune 380* Klæbu Taekwon-Do Klubb 43 Klæbu Hestesportsklubb 50 Tanem Innebandyklubb 71 Totalt *Bedriftsidrett Klæbu kommune med 380 medlemmer kom ikke frem i registrert til Norges idrettsforbund(niif) ved uthenting av data. Idrettslaget er medlem av Norges Idrettsforbund, derfor er det forskjell på tabell og Utvikling av antall medlemmer 2001 til Tabell År Medlemmer Over1/3 av Klæbus befolkning er registrert som medlem i et idrettslag i Klæbu kommune medlemmer er under 25 år dvs. at over halvparten av de registrerte medlemmene i lagene er under 25 år. Side 7 av 58

30 2.4 Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu kommune. I følge Kulturdepartementet(KUD) sitt anleggsregister er det er pr i dag registrert 43 ulike anleggssteder i Klæbu kommune med 70 ulike anleggsenheter. Det er registrert 15 planlagte anleggsenheter og 11 nedlagte anleggsenheter som er registrert. Et anleggssted er plasseringen av et eller flere anlegg på samme sted. For eksempel har Sørborgen idrettspark flere anlegg som 2 fotballbaner, friidrettsbane skateboard anlegg og ballbinge. Anleggstype forteller hvilken art anlegget er for eksempel golfbane, kart, idrettshall og lysløype. For mer detaljert oversikt se vedlegg nr 6 anleggsregisteret for Klæbu kommune. Antall anleggstyper i Klæbu Anleggstype Antall Ulike aktivitetsanlegg 11 Ulike aktivitetssaler 5 Bad og svømmeanlegg 1 Flerbrukshall 1 Fotballanlegg 4 Friidrettsanlegg 1 Friluftsanlegg* 4 Golfanlegg 1 Hestesportsanlegg 1 Idrettshus 6 Kart 19 Skianlegg 3 Skyteanlegg 2 Totalt i Klæbu 59 *Det finnes flere friluftsanlegg(stier, turløyper, m.m) som ikke er registrert. Registrering av dette arbeidet er igangsatt og en forventer at dette arbeidet er ferdig i løpet av Klæbu kommune er en vekstkommune med en høy andel av unge innbyggere ca 1/3 av befolkningen er under 19 år. Dagens anleggssituasjon i Klæbu gir liten vekst for nye og eksisterende idretter. Idrettshallen har en spilleflate håndball samt 2 små gymsaler. Hallkapasitet til håndball, badminton og innebandy er pr. i dag for liten i forhold til dagens aktivitet. Bryting og Taekwon- -do holder til i sal A i idrettshallen. I tillegg brukes også hallen til flere større kulturarrangementer. Fotball har 1 kunstgressbane 1 grusbane i full størrelse i tillegg til 2 spilleflater med kunstgress på 50 x 30 meter. Det finnes flere nærmiljøanlegg i kommunen, 2 ballbinger med kunstgress som er lokalisert ved begge barneskolene, 5 små spilleflater av grus rundt omkring i kommunen. Klæbu kommune har en svømmehall 12.5 x 6 meter, 3 gymsaler som brukes på kveldstid til fysisk aktivitet, både av idrettslag, privatpersoner, korps, m.m. Det er et privat treningsenter Klæbutrimmen som holder til i kulturhuset. Det er en lysløype i sentrum samt at det er oppkjørte løyper opp til Gjenvollhytta og Nordmarka der det er oppkjørte traseer vinterstid. Vassfjellet Skisenter. Med 6 skiheiser, 14 nedfarter i tillegg til terrengpark for snøbrett. Total fallhøyde 460m, kan tilby ett av Norges største bynære alpinanlegg. Her finnes lune, varierte bakker i alle vanskelighetsgrader både for alpint, telemark og snøbrett. Anlegget er privat eid. Side 8 av 58

31 Vi har Svean friluftspark opparbeidet med stier, gapahuker, raste og bålplasser. Det finns flere turstier til ulike turmål rundt i kommunen. Eksisterende skyteanlegget på Dalholt er planlagt flyttet pga utbygging i området. Det er pr i dag for liten hallkapasitet i kommune. Håndball, badminton sliter med å kunne tilby sine medlemmer treningstider og gjennomføre sine oppsatte kamper. I tillegg er det etablert 2 nye innebandyklubber som er avhengig av innendørs spilleflater for trening og konkurranser Det må snarlig lokaliserer en ny spilleflate for innendørsidrettene. pga liten kapasitet i eksisterende hall. Side 9 av 58

32 2.5 Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett og friluftsliv i Klæbu Kommune. Tiltak Oppkjøring av skiløyper, Nordmarka, Lauvåsen langs foten av Vassfjellet. Fra Tanem oppvekstsenter til Vassfjellet Skisenter Lysløype og skileikområde Lauvåsen Islegging av ballbaner/binger Islegging av ballbaner/binger Idrettshallen Sørborgen idrettspark Moodden og Svean friluftspark Sti Skjøla Vassfjellet skisenter (bør oppgraderes for oppkjøring av skiløype) Badeplass ved Bjørsjøen på Brøttem Gjenvollhytta, leie av parkering og grunn til skiløyper Tanemsbrua, Rasteplass Parkeringsplass på Brøttem Ansvarlig Klæbu IL med tilskudd fra Klæbu kommune Klæbu IL Lokale velforeninger /skoler Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune 2.6 Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu. Fysisk aktivitet er bra for helsen, blant annet for forebygging av fedme, hjertekarsykdommer, muskel skjelett lidelser, psykiske lidelser og for å opprettholde et godt funksjonsnivå i størst mulig del av livet. Det anbefales at man bør ha minst 30 minutters daglig fysisk aktivitet på minst middels intensitetsnivå. I følge rapport fra helsedirektoratet så er det kun en femtedel av den voksne befolkningen i landet som oppfyller dette. Organisert fysisk aktivitet er bra for den fysiske helsen, så kan det også bidra til å øke samhold og fellesskap i et nærmiljø. Oversikt over ulike arena og fysiske aktiviteter i privat og offentlig regi i Klæbu. Klæbutrimmen: Har åpent store deler av døgnet og brukes fritt av medlemmer, åpent for alle fra 15 år og oppover. De har tradisjonelle treningssentertilbud. Vassfjellet Skisenter Lysløype Lysløype i Sjøbygda (velforeningen) Diverse ball løkker som eies og drives av velforeninger Fotballbaner/ løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra, Brøttem, Sørekkerveien, Finnmyra (2), Rydland Klæbu Golfbane Skytebane Fjeremsaunet Planlagt ny skytebane Ratbumyra Ulike turløyper i nærområdet Tanem Trim n (velforeningen) Turorienteringsposter Trimkasser plassert ute i naturen Side 10 av 58

33 Fysisk trening tilrettelagt for enkeltgrupper. Trening som er utover ordinær trening som tilbys gjennom kommunens idrettslag. Målgruppe Aktivitet Sted Arrangert av: For eldre Seniortrim Klæbu kulturhus Treningsstudio Klæbutrimmen. Eldretrim + 65 Nordalstunet Frivillighetssentralen Sittedans Frivillighetssentralen Seniordans Gamle Festsal på Klæbu Pensjonistforening Seminarplassen Pensjonistrim Klæbu kulturhus Egen gruppe Stavgang Oppmøte v/prix Egen gruppe Torsdagstreffen På treffstedet. Egen gruppe Seniortrim For beboere på Sykehjemmet sykehjemmet For barn Barnedans Klæbu kulturhus Klæbu Treningssenter Barn m/motoriske Klæbu kulturhus Kommunal fysioterapeut vansker Mor og barn (nybakte mødre) Klæbu kulturhus Treningsstudio Klæbutrimmen. Dans Sørborgen skole Kulturskolen Utviklingshemmede Trening Klæbu kulturhus Klæbu Idrettslag Friluftsgruppe Ute i marka Klæbu kommune Flyktninger Svømmeopplæring Klæbu kulturhus Klæbu kommune Revmatikere Bassengtrening Selli Reumatikerforeningen rehabiliterinssenter Med spesiell Bassengtrening Klæbu kulturhus Klæbu fysioterapi tilrettelegging Gruppertrening Klæbu fysioterapi Klæbu fysioterapi FYSAK Se eget handlingsprogram Side 11 av 58

34 2.7 Kommunale og andre tilskudd idrett. Kommunale tilskudd idrett. Gratis hall leie i kommunale gymsaler barn og unge opp til 19 år. Kulturmidler: Idrettslag søker og får tildelt kulturmidler til barn og unge år Kulturmidler sum til fordeling , , , , , ,- Lokale aktivitetsmidler: Utgangspunktet for tildelingen er antall aktive fordelt på aldersgruppen 6-12 år og år, hvorav 1/3 til den yngste og 2/3 til den eldste aldersgruppen.. Idrettsrådet fordeler tilskuddet i henhold til gjeldende retningslinjer og ut fra en helhetsvurdering på grunnlag av opplysninger fra lagene. LAM midler År Sum til fordeling Antall klubber I tillegg har enkelte organisasjonene lokale støttespillere/sponsorer. Side 12 av 58

35 2.8 Bakgrunn - idrettslagene i Klæbu. Klæbu Idrettslag. Klæbu il Hovedstyret jobber for å få et idrettslag som tilrettelegger tilbud til alle sine medlemmer på tvers av avdelingene. Dette for at vi kan ha mulighet til å nå frem med et tilbud for det store flertallet av kommunens innbyggere. Vi ønsker også å være en sentral aktør i å inkludere alle innflyttere til kommunen. Gjennom de tilbudene vi har i de ulike avdelingene, bør det være en kjempemulighet for å etablere et trygt og stort sosialt nettverk for barn, unge og voksne. Idrettslaget ønsker å være en viktig faktor og bidragsyter i bygdas kulturbygging. Hjemmeside: Klæbu il Fotball er den største idrettsaktiviteten for barn og ungdom. Vi har ca 480 spillere fra 6 år - senior. Det er god rekruttering fra begge kjønn. Vi har et rimelig idrettstilbud der det etterstrebes at alle får likt tilbud uavhengig av ressurstilgangen i foreldre- og trenergruppen. Arbeidet som gjøres i klubben skal være med og utvikle en positiv klubbkultur, der det er sosialt og sportslig utviklende for enkeltspillere og lag. Gjennom klubbhåndboka ønsker vi at tilbudet spillerne får er tydelig og forutsigbart. Vi jobber nå for å få en sportsplan som skal være med å bidra til at spillerne skal få et enda bedre sportslig opplegg men enda bedre utviklingsmuligheter. I tillegg ønsker vi å jobbe for å ha fasiliteter og tilgjengelig tid til fotballaktiviteter på linje med de beste klubbene i Trøndelag. Hjemmeside: Klæbu il Håndball har ca 380 spillere fra 6-50 år. Rekruttering skjer gjennom Idrettsskolen og noen få ved tilflytting til bygda. Vi har 10 lag som er med i seriesystemet denne sesongen. Fast felles reisecup til Kristiansund hvert år. Utover dette har vi lag som deltar i utenlandscuper og Larvik cup. Lagene holder jevnt over forholdsvis høyt sportslig nivå. Vi har også ett godt kvalifisert trenerteam. Håndball arrangerer årlig Andeløp i Svean og Grendacup som sosiale sammenkomster. Hjemmeside: Klæbu il, orienteringsavdelinga s visjon: - Trim for alle med Klæbu -marka som arena. Jobber for å ha et bredt tilbud til alle, for alle aldersgrupper og ferdighetsnivå. Arena for aktiviteter skal være i skog og mark som vi er heldig å ha rikelig av rundt oss. Orienteringsavdelingen har gode o-terreng på alle kanter: Vassfjellmarka, Vassfjellet, Brungmarka, Nordmarka, m.m. Til sammen finnes omlag 10 o-kart over områder i Klæbu Kommune. Er den minste avdelinga i Klæbu IL, men mener at de har det bredeste tilbudet. Aktiviteter: ukentlige treningsløp i sommerhalvåret (for alle ferdighetsnivå) idrettsskole for klassetrinnene 1. til 4. klasse på forsesongen arrangør av diverse løp på regionalt nivå skolesprinten, medarrangør familedag, Finn fram- dagen lavterskelaktiviteter: - tur- orientering - 5 på topp - årlig sykkeltur - månedens post Hjemmeside: Side 13 av 58

36 Klæbu il langrenn har aktivitetstilbud til både bredde- og toppidretten. Klubben gir et tilbud til barn i alderen 6-10 år gjennom idrettskolen. I høstsesongen foregår treningene innendørs med vekt på lekbetont allsidig aktivitet. I vintersesongen er det skitrening ute i lysløypa og skileikområdet. Barn i alderen 11 år og eldre har et variert tilbud med treninger både innendørs og utendørs. Fra oktober arrangeres innetrening med fokus på basisøvelser innen styrke og spenst med påfølgende lek i bassenget. Treningene utendørs foregår i lysløypa på tirsdager og torsdager. En dag i uka serveres det kveldsmat etter treningen, dette ser vi er et viktig sosialt tiltak. I junior og senior gruppa har vi flere løpere på både nasjonalt og internasjonal nivå. Flere av de eldste utøverne deltar som trener for de yngste. Langrennsavdelingen arrangerer en familiesamling i løpet av høsten. I tillegg har vi samling for utøverne på Gjenvollhytta samt at flere drar til Sverige på snøsamling. Avdelingen arrangerer ulike lokale skirenn gjennom vinteren. Det er spesielt stor deltakelse blant de yngste på poengrennene. Vi tilbyr smørekurs og smørehjelp på våre arrangement. Klæbu langrenn legger vekt på å skape et miljø som bidrar til at flest mulig barn og voksne motiveres til bevegelsesglede. Lek og allsidig aktivitet er viktige stikkord. Utøverne får en innføring i grunnleggende skiteknikk og får tilpasset oppgaver utifra sine ferdigheter. Høsten 2010 har lysløypa gjennomgått en nødvendig rehabilitering. I tillegg holder avdelingen på å ferdigstille arbeidet med Skibua, et klubbhus som er veldig viktig for det sosiale miljøet. Hjemmeside: Klæbu il Badminton er pr. okt en gjeng på ca 30 spillere i alderen år. Ca 15 av disse er aktive spillere, dvs at de deltar på turneringer rundt om i Norges land og i turneringer i andre land. Vår aktivitetsplan og mer info om blant annet treningstider, turneringer og treningslokaler finner du på vår Hjemmeside eller siden til Norges Badmintonforbund. Hjemmeside: Klæbu il Gjenvollhytta er en markahytte som eies av Klæbu I.L. og drives av et eget hyttestyre. Hytta ligger i Nordmarka og brukes som skihytte fra nyttår til påske og leies ellers ut til forskjellige typer arrangementer. Det arbeides med planer om å utvide virksomheten til også å omfatte sommeråpning, kombinert med oppmerking av turstier gjennom Nordmarka fra Klæbu sentrum. Det er ellers bilvei helt frem til hytta (bomvei, kun kortbetaling). Området hytta ligger i er et glimrende snøsikkert skiterreng hvor snøen kommer tidlig. Det kjøres opp to sløyfer med løyper nord og vest for hytta. Løypenettet er til sammen ca. 30 kilometer, og har forbindelse med P-plassen Saksvikvollen i Trondheim kommune. Det er dessuten planer om å få til en gjennomgående forbindelse mellom Stavsjøen i Malvik og Gjenvollhytta. "Dagens Løype" (som Trondhjems Skiklub årlig arrangerer i markaområdene omkring byen) har de senere årene vært lagt til Nordmarka gjennom hele påsken. hjemmeside: Klæbu Bryteklubb. Se hjemmeside: Klæbu Løpeklubb. Klæbu Løpeklubb har ca.40 aktive medlemmer som deltar i mosjons- og gateløp. Vi arrangerer mosjonskarusell og et løp på våren og sommeren. Stiller med flere lag i St Olavsloppet. Trener innebandy på Tanem Skole vinterstid, hvor det er åpent for alle og delta. Side 14 av 58

37 Klæbu Golfklubb. Klæbu GK har siden starten i 2006 hatt en jevn tilgang av medlemmer som trives i klubben. Klubben har nå ca. 469 medlemmer i klubben. Klæbu Golfklubb har ikke drevet i så mange år, men har klart og etablere det vi kaller torsdagsgolfen som er en fast dag i uka der vi hjelper nybegynnere slik at de også får hjelp etter at de har mottatt golfkortet. Dette ser vi på som viktig slik at vi kan begrense frafrafallet. I tillegg hare vi nå en aktiv juniorgruppe som har trening hver uke nesten hele året. Disse tiltakene har vært positive for klubben og drives i hovedsak av vår PRO. Klubben prøver å lage en trivelig atmosfære rundt sekskanthuset og på banen. Alle skal føle seg velkomne og vi prøver å leve opp til slagordet: Golf en idrett for alle. Vi prøver også på og få med flest mulig av de som bor i Klæbu som medlemmer, og de siste 2 årene har de første 50 som har adresse Klæbu fått gratis veien til golf kurs. Dette tilbudet fortsetter vi med. Golfklubben har ikke anlegg, men leier dette av Klæbu Golfsenter AS. Det er en 9 hulls golfbane på Ulsetsanden med treningsfasiliteter utenom selve banen. Vi disponerer klubbhus hvor vi holder kurs etc. Det er beregnet en utbygging av banen i perioden på ca kr 2,5 mill. Dette vil gå på at vi bygger om alle greener i kunstgress. Og ny redskapsbu Hjemmeside: Storm Sportsskyttere. Har tilholdssted og egen innendørsbane for kaliber 22 på Sørborgen skole i Klæbu. Vi har treningskvelder hver tirsdag i mnd, kl 1900 og utover. Her har vi sosialt treff og et meget godt miljø for våre medlemmer. For nye medlemmer arrangerer vi sikkerhetskurs og opplæring for håndtering av håndvåpen som pistol og revolver. Vi arrangerer lokale klubbmesterskap for våre medlemmer. Vi har også medlemmer som deltar på nasjonale og internasjonale mesterskap i forskjellige disipliner. Utebane. Det er inngått et samarbeidsavtale med Melhus pistolklubb om bruk av deres utebane på Kvål for skyting med grov og fin kaliber. Her er det forskjellige disipliner som feltskyting, baneskyting på forskjellige distanser og skyting på bevegelige mål. Vi ønsker alle som er interessert i å bli medlem velkommen. Klæbu kommune Bedriftsidrett. Klæbu kommune- Bedriftsidrett er et idrettslag for de ansatte i Klæbu kommune. Vi har med to lag i bedriftsserien i volleyball samt at de deltar på ulike større arrangementer. Idrettslaget driver med ulike mosjonskampanjer for de ansatte gjennom hele året. Vassfjellet Skiklubb. Vassfjellet skiklubb holder til i Vassfjellet alpinsenter og vi koser oss med skileik i bakken. Klubben fokuserer på freestyle og generell ski- ferdighet med særlig vekt på twintip. Ved skibakken har vi vår egen klubbhytte. Faste oppmøtetider. Hjemmeside: Side 15 av 58

38 Klæbu Taekwon- Do Klubb. Klubbens aktivitetsnivå er i dag for voksne og barn totalt på 4 timer pr. uke. Hovedaktiviteten er lagt til gymsalen i Kulturhuset på onsdager, et barnepartiet (6-11 år) og et voksenpartiet (alle over 12 år) Vi benytter gymsalen på Tanem/Sal A klæbuhallen og kulturhuset på Tiltar medlemsmassen mye vil det være behov for mer plass, men pr. i dag har vi lokaler store nok. Klubbens behov for et innendørs aktivitetslokale vil uansett være konstant om vi vokser eller ikke. Hjemmeside: Klæbu Hestesportsklubb. Stiftet 7 mars 2010 og er tilsluttet Norges Rytterforbund som igjen er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Totalt er vi 45 medlemmer med stort og smått. Vi vil at rytterne våre skal ha mest mulig kunnskap om hest generelt - ikke bare ridning, og vil derfor sette opp teori-/kurskvelder for våre medlemmer. Å ha det gøy med hest er også viktig og det vil bli dager/kvelder der vi har fokus på det. Vi prøver å få til treninger med instruktør slik at våre ryttere kan få komme seg videre med ridningen sin og for de som starter i stevner. Hjemmeside: Tanem Innebandyklubb. Tanem Innebandyklubb ble stiftet høsten 2010, og har ca.26 aktive spillere. Vi trener to ganger i uken i gymsalen på Tanem skole/klæbuhallen, og spiller 6 turneringer i løpet av vinterhalvåret i regi av Norges Bandyforbund. Klæbu Innebandyklubb Klæbu IBK ble stiftet , av da om lag 15 ivrige innebandysjeler. I løpet av de første 16 månedene klubben har vært i drift, har antallet aktive økt til ca. 45. Disse fordeler seg på et dame- og et herrelag som til høsten skal delta i aktivseriene til Midt-Norge Bandyregion. Klubben har pr. i dag i overkant av 100 medlemmer. Høsten 2013 starter klubben opp idrettsskoleaktivitet i samarbeid med Klæbu idrettsslag. De har fra høsten 2013 et tilbud til barn født mellom 2003 og 2007, pluss et senior dame- og herrelag. Utfordringene våre er vel de samme som de andre hallidrettene har, nemlig tilgang til halltid. For at både vi, og de andre hallidrettene skal kunne fortsette og rekruttere og vokse, er vi helt avhengige av at det kommer opp en ny hall i kommunen. Slik situasjonen er nå, blir det for stor kamp om den tiden som er tilgjengelig, og det fører til unødvendig mye fokus på dette og krangling om hvem som skal få trene når osv. Kontaktinfo for Klæbu IBK er: Leder, Egil Tanemsmo: leder@kibk.no, telefon Epost styret:styret@kibk.no Idrettsskole, Paal Christian Bjønnes:idrettsskole@kibk.no, telefon Sportslig leder, Martin Denstedt: sportsligleder@kibk.no, telefon Side 16 av 58

39 3. HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN Kommunens idrett og friluftspolitikk. Sammenheng med andre kommunale planer i perioden Kommuneplan Handlingsplan Kommuneplanen Den nye kommuneplan, med samfunnsdel og arealdel. Følgende er relevant for denne planen: Samfunnsdelen VISJON: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: 1. En selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 2. En aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 3. En grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 4. En kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 5. En god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 6. En kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte. Under de ulike hovedmålene er det lagt følgende føringer: 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftområder. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier. 3.1 Grønn og landlig bo -kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn. Nærhet til tilrettelagte friluftsområder. 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser. Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal. 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Side 17 av 58

40 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner. 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom. Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan. En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand. God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming. 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling. Arealdelen bestemmelser og retningslinjer. 2. Generelle retningslinjer Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum. Kultur, handel og servicenæringer lokaliseres til sentrum. Arealkrevende næring lokaliseres langs Fv 704. Hensynet til bomiljø skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet. Barn og unges interesser skal ivaretas i planer og planprosesser, jf. Rikspolitiske retningslinjer. Bl.a. legges Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte plankrav til lekearealer til grunn i planleggingen. I plan- og byggesaker skal det redegjøres for hvordan universell utforming er ivaretatt. Allmennhetens tilgang til friluftsområder skal sikres, og det skal legges til rette for attraktive turområder. 3.2 Boligområder retningslinjer for fortetting. Leke- og grøntareal i området må følge Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesse i planleggingen. 3.5 Offentlig/privat tjenesteyting. Retningslinjer for lokalisering av offentlige bygg og anlegg. Skoler lokaliseres ut fra hvor elevene bor. Ny barneskole bygges i sentrum (Sletten), jf. vedtatt reguleringsplan. Flerbruksanlegg bør ligge i tilknytning til skole, parkering, transportmuligheter m.m., og bør dekke flere funksjoner enn kun idrettsaktivitet. Behov, prinsipper og konkret lokalisering av idrettshall vurderes og avklares snarest mulig. Offentlige bygg bør være tilgjengelig hele døgnet. Side 18 av 58

41 3.9 Idrettsanlegg. Retningslinjer: Golfbane Eventuell utvidelse av golfbanen på eiendommen Ulsetsanden må skje på samme side av Fv 885. Anlegg for motorsport Konsekvensene av slike anlegg har et omfang som gjør det nødvendig å se disse i en regional sammenheng. Siden det nå arbeides med et større anlegg i Skaun, anses behovet i Klæbu til ikke å være stort. Eventuelt små anlegg og midlertidige aktiviteter bør i tilfelle vurderes gjennom dispensasjon m-beltet langs vassdrag. Bestemmelser for områder langs vassdrag, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 5, og nr. 5: 1. For områder langs Nidelva, og på sørsida av Selbusjøen, er det ikke tillatt å fradele eller oppføre spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 100 m fra strandlinja målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. 2. For områder langs Selbusjøens nordside er det ikke tillatt å fradele eller oppføre spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 40 m fra strandlinja målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. Arealdelen planbeskrivelse. Fra planbeskrivelsen, kap som omhandler vern av areal og restriksjoner, skal følgende trekkes fram: For utmarksområdenes del er følgende prioriteringer lagt til grunn for aktivitets- og bruksnivå, og grad av vern: 1. Vassfjellet høyt nivå sommer/vinter, mange aktiviteter, utbygging 2. Nord for Selbusjøen/Nordmarka moderat ski, familietur, noen hytter, kolonihage osv. 3. Nidelva moderat turer, fiske, opplevelse streng holdning til utbygging 4. Sør for Selbusjøen/Brungmarka begrenset "urørt villmarksområde". På denne bakgrunn prioriteres utvikling av aktivitet og bebyggelse i tilknytning til Vassfjellet skisenter, herunder utvikling av et begrenset botilbud. Handlingsplan Handlingsplan inneholder først og fremst følgende nye føringer og tiltak av betydning for kommunedelplanen: Ny idrettshall på Tanem i 2013 Rehabilitering av Kulturhuset gjennomføres i 2014 Bygging av nye Sletten skole startes i 2016 Side 19 av 58

42 3.2 IDRETTSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM KLÆBU IDRETTSRÅD. Planen omhandler forholdet mellom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités organiserte idrett i Klæbu og Klæbu kommune. Planens formål er å drøfte betingelser for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu. Planen peker på to viktige formål: Idrett som en sosial arena Idrett som helseforebyggende arena Gjennom parolen Idrett for alle og den enkelte ønsker idretten å ivareta barne- og ungdomskullene trinn for trinn, slik at flest mulig trives i idretten og ønsker å fortsette med fysisk aktivitet også inn i det voksne liv. I dette arbeidet er frivilligheten som ressurs viktig. Det kreves gode og kunnskapsrike trenere og ledere. Kommunens (Det offentliges) bidrag på anleggssiden er en annen viktig faktor i dette arbeidet. Se vedlegg: nr 5. Idrettspolitisplan utarbeidet av Idrettsrådet i Klæbu. Side 20 av 58

43 3.3 ANALYSE AV KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG BEHOV FOR ANLEGG OG AKTIVITETER I KLÆBU KOMMUNE. Generelt. Klæbu kommunes behov som organisasjon ligger i forhold til den aktiviteten som er ligger innefor de tjenestene kommunen ytet. Gode uteområder tilrettelagt for aktivitet nært barnehager og skoler. Turstier med universell utforming for brukere med funksjonshemming. Arenaer for fysisk aktivitet i skolen. Befolkning og medlemsutvikling. Klæbu kommune har de siste 20 år hatt en sterk øking i antall innbyggere, denne utviklingen forventes også i årene fremover. I takt med dette økes også behovet for områder tilrettelagt for fysisk aktivitet. Gjelland Trøåsen vil være et vekstområde som det må settes av arealer til idrett og friluftslivsaktiviteter. Lag og organisasjoner har siden 2001 og fram til 2010 hatt en økning på totalt 1861 medlemmer, en dobling av idrettens medlemsmasse. For 2011 viser det en nedgang på ca 500 registrerte medlemmer. Det kan være flere ulike årsaker til dette. Vi ser at aldergruppen fra 26 år og oppover har en nedgang på 330 medlemmer mens det fortsatt er en økning spesielt i aldersgruppen 6-12 år på 230 personer. Dette viser at trykket på anleggene er enda større og det blir viktigere å ha en anleggsvekst i vår kommune. Anleggsutviklingen har i denne perioden ikke hatt samme utvikling. Lag og organisasjoner har gitt tilbakemelding om at det er behov for å utvide anleggskapasitetene både med hensyn til idrettens behov, øking av innbyggerantall og idrettens medlemsutvikling. Vurdering av kortsiktige behov for anlegg i planperioden: Klæbu Golfsenter Klæbu Golfsenter er i ferd å etablere et golfsenter på eksisterende golfanlegg. Anlegget var bygd på dugnad i 2002 som et treningsfelt og i et 9 hulls anlegg i 2005 av Klæbu Golfsenter i samarbeid med Klæbu Golfklubb. Anlegget var i en slik forfatning at det krever en markant oppgradering og rehabilitering for en videre drift av golfbanen. Ved etablering av kunstgress vil en forlenge golfsesongen betraktelig med en stabil kvalitet på banen, lavere driftskostnader sammenlignet med dagens vedlikehold som igjen vil styrke økonomien for anlegget. Totale kostnader er på kr anleggstart våren Følgende anlegg skal bygges i planperioden: 1. 9 hulls Golfbane Rehabilitering/opprettelse 2. Kunstgress greener 3. Lager/idretthus 4. Driving range. Det er sent inn søknad om spillemidler i 2013, ikke tildelt spillemidler i De fornyer søknaden i Søknad på spillemidler til departementet gir ingen garanti for spillemidler det første året. Tilbakemeldingen fra fylkeskommunen er at en må beregne ca 3-4 år før en kan påregne spillemidler. Side 21 av 58

44 Idrettshall Tanem. Klæbu kommune planlegges å bygge ny idrettshall på Tanem i 2014 Totale kostnader for anlegget er 22 millioner Hallen vil ha en spilleflate på meter Eksisterende idrettshall i Klæbu har for liten kapasitet i forhold til behovet for våre innbyggere, den brukes både til idretts og andre kulturformål. Eksisterende idretter som har behov for en stor aktivitetsflate som håndball, badminton, innebandy har store utfordringer med å få avviklet sine treninger og kamper for sine medlemmer. Med generell økning i den aktive medlemsmassen til idretten er det et behov for en ny hall i Klæbu kommune. Skolen på Tanem har en liten gymsal til bruk i undervisning og tilbakemeldingene fra skolen er at gymsalen er for liten til skolens størrelse og behov. Gymsalen brukes av lag og organisasjoner på kveldstid og i helgene Ny idrettshall på Tanem må prioriteres i denne planperioden Rehabilitering av kunstgressbane på Sørborgen idrettspark Sørborgen kunstgressbane AS planlegger å rehabilitere eksisterende kunstgressdekke. Banen har en høy brukerfrekvens gjennom hele året og kunstgresset er i en slik forfatning at det vurderes å skiftes dette ut. Det planlegges å vurdere rehabilitering av anleggets toppdekke i Rehabiliteringen bør prioriteres i planperioden. Skiidrett. Skiidretten anleggsbehov må ses i sammenheng med at det er behov for opprusting og rehabilitering av gamle anlegg. Lauvåsen er og brukt mye av lokalbefolkningen på vinter og sommer. Skolene bruker området gjennom hele året Lysløypa i Lauvåsen er et viktig idrettsanlegg i nærmiljøet og er i tråd med de statlige føringer for anleggspolitikk om at anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Lysløypa i Lauvåsen ble delvis utbedret og utbygd i 2010 og Klæbu IL i samarbeid med Klæbu kommune jobber med å forlenge leieavtale med grunneier. Når dette er på plass søkes det om spillemidler på lysløypa i 2014 Dette bør prioriteres i planperioden Skyteanlegg Ratbumyra. Eksisterende skytebane på Dalholt må nedlegges p.g.a. utbygging av boligområdet Gjellan/Trøåsen. Det er behov for å etablere et nytt anlegg snarest mulig. Gjeldende kommuneplan og vedtatt reguleringsplan forutsetter at det skal bygges et felles baneanlegg på Ratbumyra. Dette skal dekke de tre lokale skytterorganisasjonenes behov, og omfatter 100 m og 200 m geværbaner, elgbane, leirduebane, jaktsti, samt pistol og miniatyrbaner. Fylkesmannen har godkjent ekspropriasjon av areal til skytebane ved Ratbumyra. SPK Storm, Klæbu skytterlag og Klæbu Jeger og Fisk jobber nå med planlegging av anlegget. Totale kostnader for anlegget er 22 millioner Det planlegges byggestart i 2015 Anlegget bør prioriteres i denne perioden. Side 22 av 58

45 Kulturhuset - rehabilitering I følge handlingsplan planlegges det rehabilitering av kulturhuset i Rehabiliteringen vil også være nødvendig i forbindelse med byggingen av ny skole. Klubbhus ved Sørborgen idrettspark Klæbu IL Klæbu IL har et sterkt ønske om eget klubbhus, de vurder å bygge dette ved Sørborgen kunstgressbane/idrettshallen. Idrettslaget har ikke eget klubbhus, de låner pr i dag et av rommene i Klæbuhallen til møter. Idrettslaget har behov for et eget sted og være der de kan tilby sine egne medlemmer og tilreisende gjester garderober med sanitæranlegg i nærheten av kunstgressbanen. Alle tilreisende lag må bruke Klæbuhallen sine garderober i forbindelse med kamper på fotballbanen. Lokalet er tenkt som garderober i 1 etg. Og klubbhus i 2 etg. For møter og sosialt samvær for sine medlemmer. De har signalisert at de vil prosjektere og bygge klubbhuset så fort som mulig. Kostnader og størrelse er enda ikke på plass. Anlegget bør prioriteres på slutten av denne planperioden. Friluftsliv. Vedlikehold av opparbeidet og merket stinett har tidligere vært utført av Klæbu Industrier. Flere av disse er ikke lenger en del av driftsavtalen som Klæbu kommune har med dem, men er en tjeneste som må kjøpes utenom. Med bakgrunn i det, må det i forbindelse med opparbeiding av nye stier også avsettes ressurser til vedlikehold. Omgivelsene i Klæbu ligger godt til rette for at innbyggerne skal kunne utøve et aktivt tur og friluftsliv i sitt nærområde. De fleste boligfelt ligger tett opp mot grønne friområder og er lett tilgjengelig både sommer og vinter. Ettersom befolkning i kommunen øker vil også behovet for tilrettelagte turområder øke. Det vil også være nødvendig å tilrettelegge turveier med universell utforming, særlig i sentrumsområdet. Klæbu kommune har igangsatt arbeid med verdisetting av ulike friluftsområder i kommunen arbeidet forventes og bli ferdig i løpet av Oppstart av arbeidet med kartlegging og merking av stier/turområder bør være et prioritert arbeid fremover. Kostnader ved kartlegging og merking av stiene og turområdene er enda ikke klarlagt. Tiltak rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet i planperioden: Prosjekt Opplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarbeid med friluftsrådet Familie-friluftsdag Vedlikehold av badeplass Brøyting av parkeringsplass Brøttem /Gjenvollhytta Brøyting av vei til Gjenvollhytta Interkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyper Sikring av Svean - Moodden Opprusting av Svean friluftspark, øst Håggåbekkdalen utrede fremtidig bruk - fremdriftsplan Side 23 av 58

46 Osbekken Sti/tursti/gangvei. Utarbeide plan Nidelven friluftspark utreding Løkkaunet energi- og miljøpark Stinett Gjellan/ Trøåsen Aktiv skolevei tilrettelegging av sykkelstier Fysak et program som har til hensikt å bygge opp modeller for systematisk bruk av tilpasset fysisk aktivitet. Side 24 av 58

47 3.4 Fysisk aktivitet (FYSAK) Fysak: Fysak er et program som har til hensikt å bygge opp modeller for systematisk bruk av tilpasset fysisk aktivitet. Målgrupper er alle som har behov for tilrettelegging av fysisk aktivitet både som helsefremmende tiltak og innen forebygging, behandling og rehabilitering programmet innebærer samarbeid om lavterskelaktiviteter på lokalplanet. Personer som er lite fysisk aktive og som faller utenfor de ordinære idretts- og aktivitetstilbudene er spesielt viktige å nå. Det er viktig å ta hensyn til lokale behov og forutsetninger i tilpasningen. FYSAK skal være en katalysator og et utviklingsorgan, ikke en driftsenhet. Arbeidsmetoder, roller og innhold må i stor grad konkretiseres etter hvert som erfaring høstes. Fysakplanen skal være et redskap for gjennomføring av de konkrete mål og prosjekter i planen. Hensikten er å oppnå en forankring av fokus på fysisk aktivitet som en langsiktig strategi i kommunens folkehelsearbeid. Samarbeid mellom ulike aktører er essensielt bl.a. barnehage, skole, arbeidsplass, transport, arealplanleggere, nærmiljø og fritid. Det er utarbeidet egen handlingsplan for fysak. Se vedlegg nr 2. I vedtatt plan er det 7 satsingsområder som det skal fokuseres på fremover i planperioden: 1. Kompetanseheving 2. Barn og unge med spesielle behov 3. Generelle fysiske tiltak barn 4. Generelle Fysiske tiltak voksne 5. Folkehelseplan 6. Frisklivssentral 7. Arenaer og anlegg for fysisk aktivitet Side 25 av 58

48 4. TILTAK I PLANPERIODEN Generelt om tiltakene i handlingsperioden. Tabell 1. viser oversikt over alle planlagte anleggstiltak i perioden Tiltakene er delt inn i to anleggsgrupper, ordinære anlegg og ordinære nærmiljøanlegg. I tillegg er det en egen tabell for friluftsanlegg som det ikke gis støtte til fra spillemidler. Anleggene er satt opp i prioritert rekkefølge. Tabell 2 viser drift- og vedlikeholdsbudsjetter for de kommunale anleggene og ikke- kommunale anleggene der Klæbu kommune gir støtte til drift og vedlikehold. Kostnader på hvert enkelt tiltak må nødvendigvis kun bli anslagsvis. Den oppsatte pris må derfor sees på som retningsgivende for hvilket nivå utbyggingskostnadene mest sannsynlig vil ligge på. 4.2 Tiltak i planperioden. Ordinære anlegg(prioritert rekkefølge). Klæbu Golfsenter Klæbu Golfsenter er i ferd å etablere et golfsenter på eksisterende golfanlegg med følgende anlegg i prioritert rekkefølge: 1. 9 hulls Golfbane Rehabilitering/opprettelse 2. Kunstgress greener 3. Driving range 4. Lager/idretthus Søknad om fornying av spillemiddelsøknad fra 2013 bør prioriteres i planperioden. 5 Ny idrettshall Tanem. Klæbu kommune planlegges å bygge ny idrettshall på Tanem i 2014 Totale kostnader for anlegget er 22 millioner Søknad om spillemidler bør prioriteres i planperioden. 6 Lysløype Lauvåsen Klæbu IL jobber med å forlenge leieavtale med grunneier. Når dette er på plass søkes det om spillemidler på lysløypa i 2014 Søknad om spillemidler bør prioriteres i planperioden. 7 Skyteanlegg Ratbumyra. SPK Storm, Klæbu skytterlag og Klæbu Jeger og Fisk jobber nå med planlegging av anlegget. De totale Kostnader for skyteanlegget er kr 7. 1 millioner Det planlegges byggestart i 2015 Søknad om spillemidler bør prioriteres i planperioden. 8 Rehabilitering av kunstgressbane på Sørborgen idrettspark Det planlegges å rehabilitere anleggets toppdekke i Rehabiliteringen bør prioriteres i planperioden. 9 Kulturhuset - Rehabilitering. Kostnader for rehabiliteringen er det pr i dag ikke helt oversikt over Planlagt byggestart Side 26 av 58

49 Rehabiliteringen må prioriteres i planperioden i forbindelse med byggingen av den nye skolen 10 Klubbhus ved Sørborgen idrettspark Klæbu IL vil bygge klubbhus ved kunstgressbanen Kostnader og størrelse er enda ikke på plass. Anlegget bør prioriteres på slutten av denne planperioden. Nærmiljøanlegg:(Prioritert rekkefølge). 1. Uteområde ny skole. Etter planen skal Klæbu kommune bygge ny barneskole. I den forbindelse vil det bli anlagt Uteområde i tilknytning til skolen, erstatning for spilleflate ved kulturhuset, lekeplasser m.m. Planlagt byggestart vil bli avgjort innen utgangen av Lys på aktivitetsflate kunstgress Sørborgen. Klæbu IL ønsker å sette opp lys på eksisterende spilleflate med kunstgress ved siden av kunstgressbanen for å få utnyttet anlegget lengre på kveldstid. Side 27 av 58

50 Friluftsanlegg: (Prioritert rekkefølge). 1. Oppruste sti Tanem Vassfjellet(trase til turløpet Vassfjellet Rundt ) Klæbu IL ønsker og å oppruste/utbedre deler av sti Tanem- Vassfjellet(trase til turløpet Vassfjellet Rundt). 2. Nidelven friluftspark Fra Tanem bru til Svean friluftspark. Attraktivt for turer, familieaktiviteter og fisking. Standard på sti som gjør det mulig å gå strekningen i joggesko på en god sommerdag. Deler av området skal være tilgjengelig for innbyggere med lavere funksjonsnivå. rasteplasser/fiskeplasser med gapahuker, bålplasser, bord og benker. 3. Løkkaunet energi- og miljøpark 1,3 km sti mellom Svean kraftverk og Løkkaunet kraftverk. Sti med rullestol standard. Rasteplasser med bord benker og gapahuker. Tiltak rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet: Planlagt gjennomført Prosjekt Opplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarb. m friluftsrådet Kontinuerlig Familie-friluftsdag Hvert år i kulturuka Vedlikehold av badeplass Årlig Brøyting av parkeringsplass Brøttem /Gjenvollhytta Årlig Brøyting av vei til Gjenvollhytta Årlig Interkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyper Årlig Avtale om sikring av Svean - Moodden 2013 Rydding av kulturlandskap Trøåsen Sør 2013 Aktiv skolevei tilrettelegging av sykkelstier 2013 Osbekken Sti/tursti/gangvei. Utarbeide plan (kvikkleire) 2013 Opprusting av Svean friluftspark, øst Nidelven friluftspark - utreding 2014 Håggåbekkdalen utrede fremtidig bruk - fremdriftsplan 2015 Stinett Gjellan/ Trøåsen 2016 Side 28 av 58

51 prioritet Pris i 1000 kr 4.3 Tabell 1: HANDLINGSPROGRAM : UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE. ANLEGGSGRUPPE Anleggseier /utbygger Ordinære anlegg Klæbu Golfsenter- 9 hulls bane Klæbu Golfsenter Klæbu Golfsenter- kunstgress Klæbu Golfsenter Klæbu Golfsenter- Driving Klæbu Range Golfsenter Klæbu Golfsenter- Klæbu lager/idrettshus Golfsenter Idrettshall Tanem Klæbu kommune Lysløype Lauvåsen Skyteanlegg Ratbymyra SPK Storm, Klæbu skytterlag og Kjf Avklaring om anleggsutbygging 2015 Sørborgen idrettspark rehabilitering kunstgress Kulturhuset Rehabilitering av gymsal og garderober Klubbhus Sørborgen idrettspark Sørborgen kunstgress AS Klæbu kommune ANLEGGSSTART/FINANSIERING KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK 8. Planlagt rehabilitering i 2016 kostnader er pr i dag ikke på plass 9. Planlagt byggestart avklares i 2014, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass Klæbu IL 10. Planlagt byggestart avklares i 2014, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass KT= Kommunal Tilskudd SM= Spillemidler/andre midler(fylkesmann/fylkeskommune/andre). EK= Egenkapital Anleggseier /utbygger Side 29 av 58

52 prioritet Pris i 1000 kr ANLEGGSGRUPPE Anleggseier /utbygger ANLEGGSSTART/FINANSIERING KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK Ordinære Nærmiljøanlegg Uteområde ny skole Lys på aktivitetsflate kunstgress Sørborgen Friluftsanlegg Opprusting av Svean friluftspark Osbekken Sti/tursti/gangvei Nidelven friluftspark Løkkaunet energi- og miljøpark Stinett Gjellan/ Trøåsen Klæbu kommune 1. Planlagt byggestart avklares i 2014, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass Klæbu IL 2. Planlagt byggestart avklares i 2014, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass 3. Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Ikke kostnadsvberegnet. Samarbeid med NVE Samarbeid med NVE Samarbeid med NVE 5. Planlagt i 2016, Ikke kostnadsberegnet KT= Kommunal Tilskudd SM= Spillemidler/andre midler(fylkesmann/fylkeskommune/andre). EK= Egenkapital Anleggseier /utbygger Side 30 av 58

53 4.4 Tabell 2: HANDLINGSPROGRAM DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE. Pris i 1000 kr Klæbu Andre Klæbu Andre Klæbu kommune Andre Klæbu kommune Andre kommune kommune Anlegg type Anleggseier Drift Ve Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl dl Idrettsanlegg Sørborgen idrettspark * Klæbu kommune Sørborgen idrettspark Sørborgen Kunstgressbane idrettspark a/s Klæbu idrettshall Klæbu kommune Kulturhuset Klæbu kommune Islegging av ballbaner/binger Klæbu kommune /Klæbu IL Nordmarka, Vassfjellet, diverse Lauvåsen, oppkjøring av ski løyper Lauvåsen, Lysløype og Klæbu IL skileikområde Samfunnshuset Sørborgen Klæbu kommune gymsal 750m2 4 Tanem gymsal 325m2 Klæbu kommune Friluftsanlegg Svean friluftspark, m/stier Klæbu kommune Tanem Hyttfossen Brøttem raste/p-plass, leie, Klæbu kommune brøyting og drift Skjøla, parkeringsplass Klæbu kommune Leie av grunn skiløyper Klæbu Kommune Kommentarer: Flere av disse anleggene er flerbruksanlegg til skole og andre kulturformål. Tallene i tabellen er brutto budsjettall fra 2010 inklusiv kapitalkostnader. * Sørborgen idrettspark utenom kunstgressbanen. Side 31 av 58

54 4.5 PRINSIPPER ANGÅENDE ANLEGGSSTØTTE OG DRIFT AV IDRETTSANLEGG I KLÆBU KOMMUNE: Anleggsstøtte vurderes gitt til nyanlegg og til opprustning av eksisterende anlegg. I spesielle tilfeller gis kommunal støtte til maskinelt utstyr. Klæbu kommune gir ikke økonomisk støtte til anlegg som drives profesjonelt forretningsmessig. Klæbu kommunen kan støtte preparering av skiløyper i kommunen. Klæbu kommune driver/vedlikeholder egne anlegg ved å ta en leiepris eller leie ut gratis Organisasjoner står ansvarlig for drift/vedlikehold av egne anlegg. Det er mulig å søke Klæbu kommune om inntil 1/3 av anleggskostnadene. Et positivt svar vil være avhengig av kommunes økonomiske situasjon. Klæbu kommune står for finansiering av egne anlegg. Økonomiske virkemidler/tilskuddsordninger. I tillegg til lovverket er finansiering av utbyggingskostnader viktig for å kunne nå kommunens mål innen idrett og friluftsliv. Noen tiltak kan oppnås ved relativt beskjedne midler, mens andre tiltak kan være dyre å realisere og er derfor en stor utfordring. Det finnes ulike tilskuddsordninger, noen gir tilskudd kun til idrett, noen kun til friluftsliv og noen gis til begge feltene. Her finner du en samlet oversikt over støtteordninger til bygging og rehabilitering av anlegg og områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: 4.6 ULIKE TILSKUDDSORDNINGER TIL IDRETT OG FRILUFTSLIV. Spillemidler til idretts og friluftsanlegg. Kulturdepartementet fordeler hvert år tilskudd av spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Tilskuddsordningene er søknadsbaserte. Anleggene det kan søkes om tilskudd til er delt inn i søknadsgruppene ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. I tillegg har departementet en tilskuddsordning til anlegg for friluftsliv i fjellet. Staten har som mål å bidra til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Ved tilskudd av spillemidlene prioriteres derfor anlegg og områder med mange brukere, og som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den organiserte idretten. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er i dag hjemlet i lov om pengespill m.v., samt forskrifter gitt ved kongelig resolusjon av 11. desember Mer detaljerte bestemmelser er gitt i "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet". Hvem kan søke? Søkere om tilskudd av spillemidlenes overskudd til idrettsanlegg kan være kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger. For andre sammenslutninger må vedtektene forhåndsgodkjennes av Kultur- og kirkedepartementet. Det vil bli tillagt vekt om idretten og/eller det offentlige er med på eiersiden. For andelslag og akseselskap må vedtektene inneholde bestemmelser som sikrer idretten og/eller den offentlige kontroll med eierforhold og drift. Det er et grunnleggende prinsipp at støtte i form av spillemidler ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste for private eiere. Side 32 av 58

55 Hva kan det søkes om tilskudd til? Det kan søkes om tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet og som ikke er underlagt kommersielle interesser. Hvor mye kan det søkes om? Hovedregel er at det kan søkes om tilskudd med inntil 1/3 av anleggets godkjente kostnad opp til et maksimumsbeløp, som for tiden er kr Nedre grense for godkjent kostnad ved beregning av tilskudd er pr kr For enkelte anleggstyper hvor kostnadsnivået erfaringsmessig ligger så høyt at søknadsbeløpet kommer over kr , fastsettes det hvert år maksimale tilskuddsbeløp (se "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - V-0732"). Hvordan søke om spillemidler? Søknad om tilskudd til idrettsanlegg fremmes elektronisk på siden Det er særlig viktig å merke seg: - Planene for idrettsanlegg må på forhånd være godkjent av kommunen, med unntak av planer for enkelte typer mer kostnadskrevende idrettsanlegg, Disse må sendes inn til departementet for forhåndsgodkjenning (se Planlegging og bygging av idrettsanlegg). - Kommunene fastsetter selv frist for søknad om spillemidler til anlegg i egen kommune. Frist for en samlet oversendelse av kommunens spillemiddelsøknader til fylkeskommunen er 15. januar hvert år. Før søknadene oversendes fylkeskommunen, må de være i formell orden. - Det er departementet som fastsetter rammen for de beløp fylkeskommunene får til fordeling det enkelte år. Departementet skal meddele fylkeskommunene om beløpets størrelse innen 1. mai. - Det er fylkeskommunen som fordeler de tildelte beløp og underretter søkere om resultatet innen 1. juli. Søknadsfrister: Lag og organisasjoner i Klæbu kommune 15. Oktober. Klæbu kommune har frist til å sende inn søknader til Sør Trønderlag Fylkeskommune 15 januar Side 33 av 58

56 Andre tilskuddsordninger til idrettsarbeid. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er den største enkeltmottakeren av tilskudd av spillemidler til idrettsformål. Målene med tilskuddet er å bidra til et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten og til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Disse målene er i første rekke knyttet til virksomhet som foregår lokalt, i idrettslagene. Tilskudd til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er en paraplyorganisasjon og består av 55 Særforbund, 19 idrettskretser, ca idrettslag og vel 2 mill. medlemskap. Tilskudd til lokale lag og foreninger Målsettingen for Tilskuddsordningene er å bidra til aktivitet og deltakelse i medlemsbaserte foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom gjennom å støtte lagenes primæraktiviteter. Tilskudd til inkludering i idrettslag Kulturdepartementet samarbeider med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité om tilskudd til inkludering i idrettslag. Målet med Tilskuddsordningene er å bidra til aktivitetsutvikling og sosial integrasjon i idrettslag, gjennom å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for å delta i organisert aktivitet. Målgruppen er barn og ungdom (6-19år) med innvandrerbakgrunn - med særlig vekt på jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne. Tilskudd til tiltak for grupper med spesielle behov Kulturdepartementet avsetter årlig midler til tiltak for grupper med spesielle behov. Tilskudd til friluftstiltak for barn og ungdom Kulturdepartementets rolle når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv er knyttet til tilskudd til anlegg for friluftsliv og tilskudd til prosjekter i regi av friluftsorganisasjoner. Tilskudd til turløypemerking Trønderlag Skilting og gradering av stier og løyper Formålet er å legge til rette for gode naturopplevelser for alle. Vi ønsker med dette å skape økt trivsel, økt hverdagsaktivitet, økt helsegevinst og en mer attraktiv region. Godt skiltede løyper er tenkt å komme både lokalbefolkning og turister til gode. Midlene som lyses ut er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen. Til sammen er det satt av kr 8,0 mill. til formålet i Hvem kan søke: Frivillige lag og organisasjoner og kommuner i Trøndelag kan søke midler fra ordningen. Det oppfordres til tett samarbeid med reiselivsorganisasjoner og grunneiere/grunneier-organisasjoner. Bred lokal involvering gir godt lokalt eierskap til tilrettelegging for et aktivt friluftsliv. Det kan gis støtte til følgende: Skilt og informasjonstavler Innholdsproduksjon for infotavler, brosjyre og web-basert info Utarbeiding av løypeplaner Arbeid i felt (oppsetting av skilt) Side 34 av 58

57 4.7 Tabell 3. UPRIORITERTE LANGSIKTIG HANDLINGSPLAN FOR UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE (10-12 ÅR). UTBYGGINGSPROSJEKTER Anlegg Eier/ utbygger/ Anleggs/ utbyggings kostnad Rehabilitere Gjenvollhytta. Klæbu IL Lysløype Vassfjellet sommer vinterløyper Ridebane på Hallsetmoen Klæbu Hestesportsklubb Klæbu IL Klæbu IL Klæbu IL Planlagt bygge start Oppkjørte skiløyper Lysløyper, Trøåsen og Tanem Lys i Gjellibakken Akebakke med flomlys ved Jørgenveien Lekting av ball løkke i Skillingsveien for islegging Klæbu IL og ishockeybane Sandvolleyballbane i tilknytning til Kabelbanen Klæbu IL Merking av alle stier spesielt Halsetområdet Idrettshall i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Ny svømmehall i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Kunstgressbane i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Ballbinge i forbindelse med utbyggingen av Klæbu IL boligområdet Gjellan/Trøåsen Sykkelsti Selbusjøen Rundt Redskapsbu/verksted Gjenvollhytta Klæbu IL Snarest Lysløype/rulleskiløype Gjenvollhytta Klæbu IL Idrettshall Gjelland Trøåsen Vassfjellet, div. kart Sørborgen - Aunemarka Sti Aktivitets og friluftsområde, Håggåbekkdalen Sjå Sjøbygda. Videreføring av prosjektet Forlenge tur-/fiskestien fra Svean til Mælbudalsbekken, med spesiell tilrettelegging for rullestol Lysløypeanlegg ved Gjenvollhytta Tanem. Tursti med benker opp mot klatreområdet i fjellveggen Tanem. Legge til rette for uteskoleområde i skogen Skiskytteranlegg Lauvåsen Trollelg Klæbu kommune Organisasjoner, beboere m.fl. Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu IL Side 35 av 58

58 Motorcrossbane BMX bane Tanem Sykkelløype Tanem Skateboard rampe Tanem Rehabilitering av Toppdekke Grusbanen v/ samfunnshuset Tanem Tursti v/hyttfossen Revisjon av turkart Vassfjellet Tursti nedenfor Idrettshallen Natursti Nidelva(Torvmarka) Trondheimsregionens Friluftsråd Klæbu kommune Klæbu kommune ANDRE TILTAK IDRETT OG FRILUFTSLIV Tiltak Ansvarlig Kostnader tiltak Opprydding i friområdet på Nordseth Klæbu kommune Sikre Lauvåsen som nærfriluftsområde Klæbu kommune Plan for Sørborgen Klæbu kommune Merking av turstier Tanem- Vassfjellet Klæbu kommune Rydding av kulturlandskap Trøåsen Sør Klæbu kommune Sykkelsti Selbusjøen rundt Klæbu kommune Utrede sikring av friområde på Lauvåsen Klæbu kommune Tursti Skjøla- Trondheim kommunes grense Trondheimsregionens Tillermarka Tursti vestsiden av Nidelva ovenfor Nordset Friluftsråd Trondheimsregionens Friluftsråd Planlagt år Side 36 av 58

59 Oversikt over vedlegg Vedlegg nr 1. Kart med oversikt over anlegg i Klæbu kommune. Vedlegg nr 2. Handlingsplan Fysak Vedlegg nr 3. Overordnede føringer og målsetting idrett og friluftsliv Dep forutsetninger, statlige føringer STFK vedtak og planer. Vedlegg nr 4. Definisjoner. Vedlegg nr 5. Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu idrettsråd Vedlegg nr 6. Anleggsregistret for Klæbu kommune. Side 37 av 58

60 Vedlegg 1: Kart med oversikt over anlegg i Klæbu kommune Side 38 av 58

61 Vedlegg 2. Handlingsplan Fysak 2013 Satsingsområder Område Beskrivelse Staus Finansiering Ansvar Kompetanseheving Gjennomføring av kurs for barnehage og skolepersonell med fokus på fysisk aktivitet. Oppstart 2013 Dekkes gjennom Fysiske skolesekken Barn og unge med spesielle behov Utdanning instruktør revmatiker gym Oppstart 2013 Klæbu revmatikerforening Midler Fysak lavterskeltilbud til 3.-og. 8 klassinger i forbindelse med vekt/lengdektr.-f.e.k.s. trimgrupper. Gruppe for overvektige barn Supergym 1-4 klasse. Tilbudet er 1 time gym pr uke det gis et gym tilbud for personer som har utfordringer med ordinær kroppsøvingstilbud Supergym 4-7 klasse Dette tilbudet vil være en videre videreføring av tilbudet 1-4 kl Gymgruppe: Tilbud til de som ikke har utbytte av vanlig fysisk aktivitet. Et tilbud for 1-4 kl på kveldstid. Registrering av egentrening hjemme, registrerer på nettet Sette ut bøker på turmål hvor arbeidsplasser, skoler, barnehager registrerer besøk, trekning av premie Under utredning Planlagt oppstart 2013 Under utredning Planlagt oppstart 2014 Planlagt oppstart 2013 Under utredning Planlagt oppstart 2014 Tilbudet startet høsten 2012 Planlagt oppstart 2013 Planlagt oppstart 2013 Rehabtjenesten Fysakmidler 5 000,- til utstyr Fysak-koordinator i samarbeid nettverksgrupper Klæbu revmatikerforbund Nettverksgruppe Fysak-koordinator i samarbeid med Helsestasjon Rehabtjenesten. Rehabtjeneten Rehabtjenesten Fysak koordinator Foreldregruppe Nettverksgruppe Fysak-koordinator Nettverksgruppe Side 39 av 58

62 Område Beskrivelse Stipulert kostnad Finansiering Generelle Fysiske tiltak barn Minirøris- aktivitet for barn i barnehagen 2013 Barnehager og Fysak midler Fysak i skolen 1-7 klasse Fysak midler ,- til utstyr skolene Sikre et tilbud om islagte flater vinterstid Under utredning Tanem og Klæbu Generelle Fysiske tiltak Friluftsgruppe for personer med Våren ,- voksne utfordringer til psykiske lidelser/rus Tilskudd helsedep. Friluftsgruppe for psykisk utviklingshemmede Igangsatt Komm.egenandel Tilskudd kommunal egenandel Sittedans for beboere på Klæbu sykehjem Igangsatt Tilskudd ,- Aktiv på dagtid. Tilbud til grupper som er arbeidsledig, personer som en har arbeidstid natt, kveld eller jobber turnus og som ikke kan delta på tradisjonell aktivitet til lag og organisasjoner på ettermiddag kveldstid Vanngymnastikk Under utredning Planlagt oppstart 2014 Under utredning Planlagt oppstart 2013 Igangsatt Egenandel og Fysak Egenandel og Fysak Ansvar Vanntrening revmatikere tilbudet Klæbu revmatikerf. eksisterer pr i dag ,- Instruktør vanngym Revmatikere ,- Klæbu Nettverksgruppe barnehager Nettverksgruppe skolene Klæbu kommune Kultur enheten og helse fam.tjeneste Kulturenheten og helse fam.tjeneste Samarbeid Klæbu kommune og pensjonistforeningen. Klæbu treningssenter Klæbu treningssenter Klæbu revmatikerforbund Side 40 av 58

63 Utgifter til instruktør og vikar ved sykdom Klæbu revmatikerfo. Fysak Felles Gå/sykle til jobben kampanje for 2013 Egenandel bedrifter bedrifter i Klæbu midler Fysak Område Beskrivelse Stipulert Finansiering kostnad Ukentlig barnevognstreff: Under utredning Utvikle en møteplass/tilbud for mosjon og 2014 fysisk aktivitet. Tilbudet er enda ikke igangsatt Barseltrim Utvikle en møteplass/tilbud for mosjon og fysisk aktivitet. Tilbudet er enda ikke igangsatt Gågrupper for eldre. Utvikle en møteplass/tilbud for mosjon og fysisk aktivitet. Fallforebyggende gruppe for hjemmeboende eldre tilbudet i dag ledet av fysioterapeut Under utredning 2014 igangsatt Igangsatt Aktivitetsgruppe/samtalegruppe ved Igangsatt Klæbu sykehjem ledet av ergoterapeut. Folkehelseplan Fysak som en del av folkehelseplanen Under utredning Planlagt ferdig i 2013 Frisklivssentral Arenaer og anlegg for fysisk aktivitet Fysak vil være et verktøy for gjennomføring av mange av de ulike tiltakene som Frisklivssentral vil ha som et tilbud Gjennomgang av status på alle anlegg som er tilrettelagt for fysisk aktivitet i kommunen, og lage en plan som inneholder rehabilitering, drift og Under utredning Planlagt ferdig i 2013 Høst 2013 Klæbu pensjonistforening Gjennom kommunal fysioterapeut Gjennom kommunal Ergoterapeut revmatikerforbund Koordinator og bedrifter Ansvar Helsestasjon i samarbeid med Fysak-koordinator Helsestasjon i samarbeid med Fysak-koordinator Klæbu pensjonistforening Kommunal fysioterapeut Kommunal Ergoterapeut Folkehelse gruppa der Fysakkoordinator er med Gruppe Frisklivssentral der Fysak-koordinator er med Fysak-koordinator Side 41 av 58

64 vedlikehold Revidering av kommuneplan for idrett og friluftsliv der Fysak blir en del av planen. Tilbud om mulig bruk av aktivitetssal til Klæbu Treningssenter: aktivitet enda ikke bestemt Høst 2013 Fysak-koordinator Ikke utredet ikke utredet Fysak-koordinator Område Beskrivelse Stipulert kostnad Merking av stier og turmål Planlagt oppstart sommer 2013 Trimposter: Utplassering av trimposter i kommunen Sommer og vinter Under utredning Planlagt oppstart sommer 2013 Finansiering Tilskudd og dugnader ,- Ansvar Fysak-koordinator i samarbeid med lag og organisasjoner Organisasjoner og Klæbu kommune. Side 42 av 58

65 Vedlegg nr 3 : OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅLSETTING IDRETT OG FRILUFTSLIV Statlig anleggspolitikk Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle lokale sammenhenger. Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den forbindelse er det viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. St. melding nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Med begrunnelse både i egenverdi (mestring) og nytteverdi (fellesskap og god helse). Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen til befolkningen. Den viktigste målgruppen er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Det bør også satses på anleggstyper som brukes av mange, og som gir mulighet for egenorganisert aktivitet. Utbyggingen må innordnes klarere behovsvurderinger, og langsiktige økonomiske hensyn. Nærmiljøanlegg i tilknytning til skolens uterom prioriteres. I Kulturdepartementets anleggspolitisk program for er det antydet en øremerking av 250 mill kr til pressområder (bl.a. Trondheim) og kostnadskrevende anlegg (foreløpig tilsagn til is- og curlinghaller). Finansiering av statlig idrettspolitikk, Sundbergutvalgets rapport, 2003 På anleggsområdet vurderes dagens ordning med spillemidlene som relativt velfungerende. For økt måloppnåelse er det foreslått ulike tiltak; Programsatsing kan stimulere til mer og bedre anleggsutbygging i befolkningstette områder. Slike satsinger kan også bidra til en planmessig og behovsstyrt utbygging av større kostnadskrevende anlegg for mindre særidretter. I tillegg kan Programsatsinger å stimulere til nytenking. Det må vurderes om kategorien ordinære anlegg må Prioriteres sterkere. Det kan være aktuelt å differensiere tilskuddssatsene for økt anleggsutbygging i befolkningstette områder og for interkommunale løsninger. Side 43 av 58

66 St. meld nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. Områder med verdi for friluftslivet skal sikres, for miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Ved boligområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur, med god sammenheng til et naturområde St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge folkehelsepolitikken Her er strategier for et sunnere Norge synliggjort, gjennom å forebygge mer og reparere mindre. Det pekes på sammenhengen mellom den enkeltes og samfunnets ansvar, og synliggjør ansvar innen flere sektorer og politikkområder. Meldingen ble fulgt opp av Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ), utarbeidet av åtte departement. Visjonen er bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen. Målet er å øke andelen barn/unge og voksne som driver fysisk aktivitet på et nivå i tråd med faglige anbefalinger som er minst 60 minutt daglig fysisk aktivitet for barn og unge, og minst 30 minutt daglig fysisk aktivitet for voksne og eldre. Planen omfatter tiltak innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i fritiden, økt fysisk aktivitet i barnehage, skole og arbeidsplass, aktivitetsfremmende nærmiljøer og transportsystemer for bedre muligheter for å gå eller sykle til jobb, skole og fritidsaktiviteter, samt helse- og sosialtjenestens bidrag til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Trøndersk anleggsplan større idrettsanlegg av regional karakter, Nord- Trøndelag idrettskrets og Sør-Trøndelag idrettskrets Fylkeskommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å sørge for en løpende fylkesplanlegging. I veileder for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2007) ønsker Kultur- og kirkedepartementet at fylkeskommunen tar en mer aktiv del i utformingen av idretts- og friluftspolitikken på regionalt nivå. Handlingsplan for Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og anleggsutvikling for Sør-Trøndelag ( ) revideres derfor. For å tydeliggjøre arbeidet med å videreutvikle gode anlegg for idrett og fysisk aktivitet er det i planen valgt et større fokus på anlegg enn tidligere. Det forutsettes at arbeidet med fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid og arrangement/frivillighet ivaretas på annen måte, hhv. Gjennom folkehelse/fysak-arbeidet og initiativet Mesterskapsagent. Mål og retningslinjer for anleggsutvikling i Sør-Trøndelag for perioden skal bidra til enklere og tydeligere anleggsprioriteringer i lag og organisasjoner, idrettsråd, kommuner og i fylkeskommunens eget arbeid med veiledning og fordeling av spillemidler til anlegg. Målet er at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet, gjennom gode og fremtidsrettede anlegg i hele fylket. Universell utforming og miljøhensyn Full integrering og inkludering for alle er et overordnet mål for staten, St.meld. nr 8 ( ) Deltakelse og likestilling. Det er utarbeidet regler for hvordan idrettsanlegg skal tilrettelegges for funksjonshemmede (KKD, V-511). Tilrettelegging er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte, uten tilpasninger eller hjelpemidler. Tilrettelegging kan være ekstra oppmerking av baner, valg av banedekker, adkomst til anlegg og skiløyper, stigningsforhold og garderobestørrelse. Det må også sørges for tilrettelegging for Funksjonærer og publikum bl.a ved god tilgang til møterom og tribuner. Side 44 av 58

67 Det må også tas hensyn til estetikk og miljø ved bygging og rehabilitering av anlegg. Lov om friluftslivet (Friluftsloven) av 28. juni 1957 nr. 16. Loven har som formål ( 1) å: «verne friluftslivets grunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.» Kommunens oppgaver er å fremme lovens intensjon og utføre oppgaver i henhold til i lovens kap III. Friluftslivets nye, nasjonale resultatmål ble foreslått i St.meld. nr.8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortinget sluttet seg til disse ved behandlingen av meldingen i oktober St.meld. nr.39 ( ) Friluftsliv, Ein veg til høgare livskvalitet bygger på disse målene. Strategisk mål: Alle skal ha muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivsels skapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Nasjonale resultatmål: 1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 2. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. 3. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. 4. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Vi viser for øvrig og til vedlegg nr 2. Departementets forutsetninger og fylkeskommunens vedtak og planer. Side 45 av 58

68 Vedlegg nr 4: Definisjoner. IDRETT Idrettsmeldingen (St.meld. nr ) legger opp til en vid definisjon av idrettsbegrepet. Det påpekes at idrett er aktiviteter som i stor grad utøves i fritiden og hvor kroppsutfoldelse og bevegelse er sentrale elementer. Videre kobles idrett til «frivillig» kroppsutfoldelse der ferdigheter, prestasjoner og glede står sentralt. «Frivillig» mynter på at bevegelsene som gjøres ikke er nødvendige eller nyttige, slik de er i arbeidslivet og i hverdagslige gjøremål. Det offentliges idrettsbegrep omfatter både trim, treningsvirksomhet, konkurranseidrett, toppidrett og friluftslivsaktiviteter. FRILUFTSLIV Friluftslivsmeldingen (St.meld. nr.40), definerer friluftsliv som «opphold og aktiviteter i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse». Friluftsliv innebærer oftest en viss grad av fysisk aktivitet, men ikke nødvendigvis. Opphold i friluft, f.eks. solbading på ei strand, iakttakelse fra et utkikkspunkt og sitte å oppleve stillhet, uten noen vesentlig form for fysisk aktivitet kan også regnes for friluftsliv. Naturopplevelse står sentralt i definisjonen. Av aktiviteter som regnes som sentrale innen friluftsliv kan bl.a. være: ski- og fotturer bær- og soppturer bading og soling båtliv som roing, padling og seiling jakt og fritidsfiske løpe- og joggeturer samt turorientering skøytegåing på islagt vann rideturer naturstudier, naturfotografering m.v. lek og mosjon for øvrig Definisjonen utelater i hovedsak motorisert ferdsel i naturen, med unntak for bruk av fritidsbåt. Ofte kan det være vanskelig å skille mellom friluftsliv og idrett, og begrepene kan til dels overlappe hverandre i visse sammenhenger. Den viktigste forskjellen er nok at i friluftsliv er konkurranse- elementet fraværende og er erstattet med et opplevelseselement, samt at utøvelsen er mindre organisert. Definisjon av anleggstyper Nærmiljøanlegg I denne planen defineres nærmiljøanlegg som enkle anlegg eller områder tilrettelagt for uorganisert fysisk aktivitet (trening, trim, idrettsleik) beregnet for lokalbefolkningen (spesielt barn) og beliggende i, eller i direkte tilknytning til boligområder. Eksempler er flerbruksløkker, turstier, skileikanlegg og skateboard/rullebrettbane. Rene leikeplasser kommer ikke inn under definisjonen. Side 46 av 58

69 Nærmiljøanlegg kan samlokaliseres med et skoleanlegg eller idrettsanlegg, men det forutsettes at det er uorganisert idrettslig aktivitet som primært utøves i anlegget, og at denne anleggstypen kommer i tillegg til anleggselementer som til vanlig inngår i skoleanlegg og idrettsanlegg. Kommuneanlegg Det skilles mellom mindre og større kommuneanlegg: Mindre kommuneanlegg er anlegg som dekker behovet for konkurranse etter gjeldende regler på lags- og kretsplan, ofte som fellesanlegg med skoler, men de kan samtidig ha funksjon som nærmiljøanlegg. Større kommuneanlegg er anlegg som dekker behov for en eller flere idretter for hele større deler av kommunen, og er dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene for konkurranse på kretsplan og eventuelt på nasjonalt nivå. Fylkesanlegg Dette er anlegg som er lokalisert, dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene for å arrangere norske mesterskap og/eller dekker spesielle trenings-/konkurransebehov for hele fylket eller større deler av fylket. Nasjonalanlegg (tidl. riksanlegg) Riksanlegg er anlegg for en særidrett med en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap i vedkommende idrett. Friluftsområder/friluftsareal Større naturpregede områder med variert grad av tilrettelegging. Bruksintensitet avhenger blant annet av beliggenhet til boligkonsentrasjoner. Eksempler på typiske friluftsområder er fiskeplasser, badeplasser, utmarksterreng ol. Side 47 av 58

70 Vedlegg nr 5: Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu Idrettsråd Denne planen omhandler forholdet mellom Norges Idrettsforbunds (NIF) organiserte aktivitet i Klæbu og Klæbu kommune. NIF er representert i Klæbu med følgende klubber og aktiviteter: - Klæbu Idrettslag (KIL) med langrenn, fotball, håndball, orientering og badminton (Klæbu IL har avdeling for PU v/jan Egil Tillereggen) - Klæbu Bryteklubb - Klæbu Løpeklubb - Storm Sportsskyttere - Vassfjellet Skiklubb (alpint) - Klæbu Golfklubb - Klæbu Taekwon-Do klubb - Klæbu Hestesportklubb - Klæbu Innebandyklubb - Tanem Innebandyklubb - Bedriftsidrett Klæbu kommune Planens formål er å drøfte betingelsene for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu. Det er mange grunner til at en kan ønske seg det, men her skal pekes på to viktige: 1. Idrett som sosial arena Idrettens termer og øvrige språk er universelt. De samme koder og regler gjelder i Hammerfest og Hong Kong, i Kongsberg og Klæbu. Det gjør idretten til et svært verdifullt instrument for å få til hurtig og god integrering mellom gamle og nye innbyggere i kommunen. Dette er særskilt viktig i en innflyttingskommune som Klæbu. Idretten rekrutterer naturlig i unge aldersgrupper. Disse er sterkt representert i Klæbu, som er en kommune som mange unge foreldre bosetter seg i. Hvis gamle og nye innbyggere i enda større grad kan møtes i felles arbeid og lek på den idrettslige arena, ansees det som et svært viktig bidrag til enda bedre samhold i bygda. Klæbu er en kommune med svært ung befolkning (bare to kommuner i landet har pr høyere prosentandel innbyggere under 15 år se tabeller bak), hvilket ytterligere understreker idrettens betydning hos oss. Idrettsorganisasjonene har et særlig ansvar for idrettstilbud for funksjonshemmede på alle alderstrinn. Det skjer mye i idrettslagene rundt om i Norges land. Her har vi i Klæbu mye ugjort ennå både når det gjelder tilbud og integrering. For å få i gang aktiviteter er det også viktig at foreldre og foresatte selv er med på å ta initiativ overfor lagene/klubbene. 2. Idrett som helseforebyggende virksomhet Det er vel kjent og godt dokumentert gjennom mange undersøkelser at idrett har en sterkt helseforebyggende effekt. Enkelt sagt kan det hevdes at jo flere av kommunens innbyggere som begynner med idrett og trim, jo bedre vil helsa til gjennomsnittsklæbyggen bli. Det ligger store gevinster her, både når det gjelder trivsel, økonomi og det en noe upresist kan omtale som livslykke. Side 48 av 58

71 Forskning viser at ungdom som driver idrett til de når årsalderen, aldri slutter. Slutter du derimot som 13-åring, kommer du aldri tilbake til idretten. Se imidlertid nedenfor om uorganisert egenaktivitet og nyere forskningsresultater. Den økonomiske gevinsten ved å få folk til å drive med idrett så lenge at de aldri senere slutter, utgjør betydelige beløp pr. år i sparte utgifter for storsamfunnet. Denne handlingsplanen bygger på den forutsetning at begge parter den frivillige idretten og de offentlige instanser anerkjenner prinsippet om at det offentlige i hovedsak skal bygge og drive tunge anlegg, og idretten skal fylle dem med fornuftig aktivitet. I tillegg kommer nærmiljøanlegg bygget av velforeninger og lignende. Planen søker å skape et bedre forhold mellom anleggene og idretten i Klæbu, i den forstand at partene er enige om hva slags idrett som skal drives, og på hvilken måte den skal drives. For kommunen vil planen kunne fungere som et instrument for å gjøre tydeligere og bedre prioriteringer. Den bør være styrende for fordeling av midler og den må ligge til grunn for arealplanlegging, anleggsutbyggingen og kulturpolitikken. Når det gjelder hvilke idretter som til enhver tid skal drives i Klæbu, er det naturligvis idretten selv som må avgjøre det. Men de anleggene som allerede ligger her danner noen premisser. Følgende anlegg er kommunalt eiet og drevet: - Idrettshallen på Sørborgen - Kunstgressbanen på Sørborgen (kunstgressbanen er et aksjeselskap eiere er Klæbu IL, Klæbu sparebank og Klæbu kommune) - Svømmehallen på Hallset - Gymsalene på Sørborgen, Hallset og Tanem - Skate- og BMX-bane på Sørborgen - Sandvolleybane på Sørborgen - Forventet ny bane på Hallset Disse anleggene eies og drives av Klæbu IL: - Lysløypa i Lauvåsen - Gjenvollhytta med tilhørende skianlegg - Skiløyper mellom bygda og Gjenvollhytta, Sjøla og Vassfjellet - Tanemsflata fotballbane - Ballbinger på Sørborgen og Tanem - Vassfjellet rundt Private eiere og drivere: - Vassfjellet Skisenter - Lysløype i Sjøbygda (velforeningen) - Diverse ball-løkker som eies og drives av velforeninger - Fotballbaner/-løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra, Brøttem, Sørekkerveien, Finnmyra (2), Rydland - Klæbu Golfbane - Skytebane Fjeremsaunet - Planlagt ny skytebane Ratbumyra - Merking av turløyper i nærområdet - Tanem-Trim n (velforeningen) - Selbusjøen rundt (sykkelsti) - Turorienteringsposter Side 49 av 58

72 - 5 på topp i Klæbu Tradisjonelt var idrett i Klæbu disse aktivitetene: langrenn, hopp, friidrett og fotball. Håndballen kom med hallen. Bryteklubben kom med gründeren, og fikk fort en meget sterk posisjon, som siden ble svekket, men nå igjen styrkes. Badminton kom med gründeren, og står i dag sterkt. Alpin- sporten er kommet til bygda først og fremst gjennom skianlegget i Vassfjellet, og dernest med Vassfjellet Skiklubb. Alt ligger nå svært godt til rette for alpint i Klæbu. Andre idretter er på vei inn; som Taekwon- Do (ny klubb fra 2009), hestesport, landhockey, vannsport, treningssentere etc. En overordnet parole for den idrettslige aktiviteten i Klæbu kan sies å være denne: Idrett for alle og den enkelte Den må forstås slik at innenfor de idrettslige uttrykkene vi her snakker om, skal det legges til rette for alle som vil samtidig som den enkelte skal gis muligheten til å drive så intenst, og bli så god som det er mulighet for, i alle fall innenfor visse aldersgrupper. Planen vil drøfte avgrensninger her senere. Vår parole slutter opp om Sør-Trøndelag Idrettskrets visjon; best i toppen flest i bredden i Sør-Trøndelag Idrettskrets Langtidsplan Du finner mer om dette i Idrettspolitisk Manifest (IPM) og Trønderidretten i Samarbeid (TIS), jfr. IPD nedenfor på Videre slutter vi opp om Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) sin visjon; Idrett for alle der en åpen og inkluderende idrett er valgt som hovedmål for idrettspolitikken i tingperioden 2007 til Dette kan du lese mer om i Idrettsplitisk dokument (IPD) på Tilveksten til idrett er suverent sterkest i alderen mellom 6 og 12 år, mens frafallet er økende fra 12 år og utover. Det har gitt seg utslag i at vi i perioder nesten ikke har vært representert i aldersgruppene år i mange idretter, og lagidrettene har vært svært sterkt lidende i den forstand at hele lag/årganger har falt bort. Dette er som nevnt - svært alvorlig i forhold til helseaspektet ved idretten, fordi all forskning tyder på at ungdommer som holder det gående med idrett til slutten av ten- årene, aldri senere slutter. De av dem som ikke fortsetter med konkurranseidrett, kommer tilbake som trimere, eller de blir det fra dag én av etter at de har avsluttet konkurranseidretten. Sånn sett kan en si at målet er nådd i arbeidet med en idrettsutøver hvis en klarer å holde vedkommende i aktivitet inntil overgangen til senioridrett. Klarer en det, kan det i tillegg sees som en attest på at aktiviteten har vært godt drevet ut i fra alle andre kriterier også, for enkelt sagt må det kunne hevdes at det er mangel på trivsel som gjør at ungdommen slutter med idrett. (Se imidlertid om uorganisert egenaktivitet nedenfor). Av det kan en trekke følgende slutning: Side 50 av 58

73 I de idrettslige miljøene som holder på sine deltagere fra de kommer inn i aldersgruppen mellom 6 og 12 år, til de når årsalderen, må målsettingen antas å være oppnådd: Idrett for alle og den enkelte. Vi kan forstå idrettskarrieren gjennom følgende grafikk, som er ment å anskueliggjøre de forskjellige fasene i en idrettsutøvers liv: D e t id re tts lig e liv s lø p e t IIID -in t.k o n k. IIIC -n a sj-k o n k. 6 å r 1 2 å r 1 8 /2 0 å r IIIB -lo k a l k o n k. T rin n I T rin n II T rin n IIIA -trim Grafikken bygger på den forutsetning at utøvere som er aktive, i større eller mindre grad, helt til de er ferdige med junioralderen, aldri slutter. De går tvert imot over i én av følgende fire faser: Trimaktivitet (IIIA), lokal konkurranseaktivitet (IIIB), nasjonal konkurranseaktivitet (IIIC) eller internasjonal konkurranseaktivitet (IIID). Det følgende tar for seg det som burde være de grove retningslinjene for aktiviteten i de forskjellige faser, i tillegg til å beskrive offentlig og idrettslig innsats. Det er også ment å skulle gi bedre forståelse for, og større enighet, om hva som kreves av trener-, leder- og foreldreengasjement i de forskjellige faser. Denne tenkningen bør ligge til grunn for idrettslig aktivitet i Klæbu. Trinn I 6-12 år Hovedparoler: Flest mulig barn med i Klæbu-idretten! Læring mye viktigere enn prestasjon! Klæbu IL har i 2007/2008 etablert en ny modell for idrettsskolen. Idrettsskolen omfatter barn i alderen 6-10 år. Side 51 av 58

74 Her bør terskelen for å delta være lav. Idretten må her ta et stort ansvar for å invitere alle ungene inn til aktivitet som drives etter årstidene (ski om vinteren, fotball i sommersesongen, håndball i håndball- sesongen osv). Det meste av aktiviteten i denne perioden bør organiseres innenfor eller i samarbeid med Idrettskolen som bygger på allsidig aktivitet. Ungene må gis anledning til å prøve seg i flest mulige idrettslige aktiviteter. Absolutt forbud mot utvelgelse eller topping av lag; Alle er like viktige! Billig aktivitet ved at påmeldingsavgiften skal være lav. Billig blir det fordi: - Vi konkurrerer bare lokalt, og ganske sjelden - Vi trener i billige anlegg (eksempelvis gymsal i stedet for Idrettshall), og bruker de mulighetene som finnes i bygda; basseng, løkker, løyper og bakker. - Det kreves ikke dyrt utstyr - Ulønnede trenere (foreldre og andre idealister) eventuelt under ledelse av pedagogisk/idrettslig utdannet personell som kan sikre at barna utvikles fysisk/psykisk/sosialt, og at opplæringen er tilpasset barnets alder, utvikling og behov. Idrettsaktivitet i denne aldersgruppen bør organiseres i et tett samarbeid med skolen, og andre fritidsaktiviteter i kommunen. Ungene skal slippe å føle at de blir dratt mellom idrett og musikk, speider og 4H. De skal tvert imot føle at det er tilrettelagt for at de kan være med på det de har lyst til. Det påhviler også idrettslagene et ansvar for å koordinere dette. En målsetting må være å kunne bruke trenere som i det minste har gjennomført aktivitetslederkurs. Progresjonen gjennom aldersgruppa kan grovt beskrives slik, i henhold til barneidrettsbestemmelsene av 2007: Opp til 6 års alder: Lek og allsidig aktivitet for å stimulere barns utvikling og de aldersbestemte trenbare egenskaper år: Allsidig aktivitet med sikte på opplæring og innføring i flere forskjellige idretter år: Allsidig aktivitet, opplæring og begynnende spesialisering i enkelte (en eller flere) idretter. Norges Idrettsforbunds Barneidrettsbestemmelser legges til grunn for all aktivitet i denne aldersgruppen. Jfr. særlig hva angår måten konkurransene skal organiseres på. For konkurranse; se spesielt pkt. 7 i Idrettens Barnerettigheter Vi minner om de nye Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett vedtatt i Det kan ikke gis dispensasjon fra bestemmelsene. Se barneidrettsbestemmelsene på Trinn II 12-18/20 år Hovedparole: Flest mulig barn forblir aktive i Klæbu-idretten, stort og positivt foreldreengasjement. Side 52 av 58

75 I denne aldersgruppen må det tilstrebes en gradvis utvikling hva angår: - Konkurranser (hyppighet og alvor) - Treninger - Totalt engasjement fra foreldre og unge En viktig måle- enhet for en god ungdommelig idrettsaktivitet, vil alltid være hvor mange utøvere som holder det gående hele perioden ut. Altså: Stor oppslutning er et kriterium på en vellykket aktivitet. Dessuten vet vi at det av massen også gror frem enere, og at enerne er minst like avhengige av å ha et miljø rundt seg som andre. Også i Klæbu-idrettens historie vet vi at det nesten alltid har vært en sammenheng mellom mange utøvere og dyktige utøvere. Utvikling av interkommunale samarbeider i flere idretter, både for å holde nivå og bredde oppe. Denne aldersgruppen må antas å være den som krever mest av alle typer ressurser: - Trenere - Ledere - Gode anlegg Her er det fornuftig å bruke kompetente trenere (erfaring, trenerutdanning, etc.). På denne bakgrunn vil det også være naturlig å prioritere de sterke miljøene innenfor denne aldersgruppen når det gjelder bruk av anlegg, eventuelle nye anlegg og tildeling av offentlige midler til drift. I denne aldersgruppen driver idretten systematisk ferdighetsutvikling, fortrinnsvis med utgangspunkt i hver enkelts utøvers ståsted. Dette krever godt kvalifiserte instruktører, og gode anlegg. Det er viktig at idrettsutøvere i denne aldersgruppen oppmuntres til å gå stigen, trinn for trinn. Det betyr at det antagelig vil være fornuftig å lage en plan for eksempel for konkurranseaktiviteten, som gir utøverne stadig nye mål å strekke seg mot jo eldre de blir. Jfr. Idrettens barneidrettsbestemmelser Fortsatt er det viktig å stimulere til og legge til rette for allsidig aktivitet, men det vil også etter hvert bli nødvendig å akseptere ganske mange ukentlige treninger for utøvere i denne aldersgruppen. På slutten av tenårene vil dyktige utøvere ha behov for systematisk trening hver eneste dag, i noen perioder flere ganger pr. dag. Det er en utfordring for idretten å legge til rette for både de som vil trene systematisk og målbevisst, og de som vil drive med idrett som ren hobbyvirksomhet i denne perioden. Skole og kommune må sammen med idretten legge til rette for at spesielt talentfulle og ivrige utøvere som skal inn i videregående skole, kan få et tilbud som gjør det mulig for dem å kombinere idrett og utdannelse. Det er mange videregående skoler i vår nærhet som har tilrettelagt studier for ungdommer som søker denne kombinasjonen. Også Klæbus politikere må jobbe for at de tilbudene opprettholdes, selv om vi ikke har egen videregående skole i bygda. Side 53 av 58

76 Alle idretter har sin hovedarena, innenfor det prioriteres i følge: se under IIIB alternative arenaer må benyttes. Trinn IIIA voksen trimaktivitet Her forutsettes det at utøverne benytter seg av den infrastrukturen som finnes i bygda; Oppkjørte skiløyper, fotballbaner som er ledig, hall og gymnastikksaler når de er ledige osv og organiserer sin egen trimaktivitet. Slik aktivitet bør drives til selvkost, og kan ikke påregne økonomisk støtte utover infrastrukturen fra kommune eller idrett. Trinn IIIB lokal konkurranseidrett Her snakker vi om alle aktuelle idretter hvor utøvere deltar i lokale konkurranser osv. Bruker tilgjengelige anlegg, men stiller bak utøvere på trinn II når det gjelder prioritering. Aktiviteten drives innenfor de eksisterende idrettslag, som tar ansvar for påmelding til serier og lignende. Trinn IIIC nasjonal konkurranseidrett Utøvere som deltar i nasjonale mesterskap. Bør prioriteres på høyde med utøvere i trinn II når det gjelder anlegg. Har en viss verdi for kommunen å være representert i NM. Forbilde for yngre utøvere. Fremtidens trenere? Trinn IIID internasjonal toppidrett Ansvar Olympiatoppen, Staten og nasjonalt næringsliv. Oppsummering og videre arbeid: Det forutsettes at det er enighet i idrettsmiljøene og hos lokale politiske myndigheter om målsettingene i denne planen. Alle parter er pålagt å respektere grunnholdningene og målsettingene, og hver på sin måte bidra til at målene blir nådd. Politikerne må Konsultere idrettsrådet/idretten ved gjennomføring av anlegg Innhente informasjon om aktivitet og planer fra idrettsmiljøet Enhet for kultur må Delta på møter i Idrettsrådet Være representert på minst ett møte i hovedstyrene for idrettslagene i året Idretten må lage tiltaksplaner i forhold til denne planen. Sørge for: drift Side 54 av 58

77 følge retningslinjer Den enkelte klubb/lag/avdeling har det operative ansvaret for gjennomføringen av dem. Idrettsrådet har ansvaret for at planen diskuteres kontinuerlig i idrettsmiljøene, og revideres med jevne mellomrom i takt med idrettslige og kommunale planer Kontakten mellom idretten og kommunen går via Idrettsrådet. Et meget bra nytt dokument som begge parter kan finne støtte i i denne forbindelse er veilederen for samarbeid mellom kommune og idrettsråd Når en pluss en blir mer enn to. Side 55 av 58

78 . Vedlegg nr 6: Anleggsregistret for Klæbu kommune Anleggsenheter Klæbu kommune anl nr anleggklasse anl.kategori anl. Type Jørgenveien balløkke Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Nylandet Hjellin skileikbakke Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Skileikanlegg Nidelva turkart Kommuneanlegg Kart Turkart Nordmarka turkart Nærmiljøanlegg Kart Turkart Vassfjellet barnebakken Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet familieløypa Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet fjellhenget Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet fjellsvingen Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet kuleløypa Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet nordløpa Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet tidt.og speaker Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Vassfjellet snowboardbakke ( Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet sørløypa Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet toppløypa Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet treningsbakken Fylkesanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjellet servicehus Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus Vassfjellet skis.-turløyper Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Hyttfossen skotthyllbane Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Gjenvollhytta Kommuneanlegg Friluftsliv Overnattingshytte Gjenvollhytta tursti/skil Kommuneanlegg Friluftsliv Tursti Lauvåsen hoppbakke k Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker k Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker k Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker k Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Sørborgen i.p. - Ballbinge Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge Lauvåsen lysløype Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Lauvåsen o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Stabbmarka o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Tanemsflata grusbane Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane Torvmarka alpinbakke Kommuneanlegg Skianlegg Alpinanlegg Vassfjelltorget- ballbinge, Tanem Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge Haugamyra ballplass Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Sjøenbakken hoppbakke Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Brøttemsåsen balløkke Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Nordmarka o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nordmarka o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Tjuvdalen o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vassfjellet skisenter ok Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vassfjellet skisenter o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vassfjellet-skjøla o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Vassfjellet Øst o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nordmarka NM-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Klasåsen hoppbakke Kommuneanlegg Skianlegg Hoppbakke Hyttfossen tursti-kultusti Kommuneanlegg Friluftsliv Tursti Gulltjønna o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Fjæremsåsen o-kart Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Tanem fotballøkke Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Tanemsflata lysløype Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Klæbu travb.-måldommertårn Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Klæbu travbane Kommuneanlegg Hestesportanlegg Travbane Klæbu travbane -dommertårn Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Klæbu travbane -klubbhus Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus Lettingvollen skytebane Kommuneanlegg Skyteanlegg Pistolbane (ute) Stormyra løkkeplass Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Kulturhus (Hallsetheimen) Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal Kulturhus (Hallsetheimen) Kommuneanlegg Bad og Svømmebasseng svømmeanlegg Klæbu samfunnshus Kommuneanlegg Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen) Klæbu samfunnshus Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane (inne) Klæbu samfunnshus Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane (inne) Side 56 av 58

79 Håggåbekkdalen kultursti Nærmiljøanlegg Friluftsliv Tursti Sørborgen skøytebane Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Tanem skole nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Sørborgen-Aunemarka akt.omr Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Hallset tur og akt.område Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Klæbu kommune - turkart Kommuneanlegg Kart Turkart Sørborgen Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane sandvolleybane/streetbasket/bo Sørborgen friidr.anl Kommuneanlegg Friidrettsanlegg Friidrett grusbane Sørborgen grasbane Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball gressbane Sørborgen i.p. tidtakerbu Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Sørborgen i.p.handb.bane Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbane Sørborgen liten grusbane Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane Tanem samfunnshus Kommuneanlegg Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen) Klæbuhallen Kommuneanlegg Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall Klµbuhallen aktivitetssal Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal Klµbuhallen -styrketr.rom Kommuneanlegg Aktivitetssal Trimrom/helsestudio Svean svømmeanl.servicebygg Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus Svean svømmeanlegg Kommuneanlegg Bad og Svømmeanlegg(ute) svømmeanlegg Svean friluftspark Kommuneanlegg Friluftsliv Friluftsområde Klæbu skytebane 100m Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane 100m Klæbu skytebane 300m Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane 300m Klæbu skytterhus Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytterhus Sørborgen kunstgressbane Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Tanem skole - nærmiljøkart Nærmiljøanlegg Kart Nærmiljøkart Sørborgen skole - nærmiljø/skolekart Nærmiljøanlegg Kart Nærmiljøkart Gjennvollhytta Skileikområde Nærmiljøanlegg Skianlegg Skianlegg, ikke def Gjellimarka O-kart - rehab Nærmiljøanlegg Kart Nærmiljøkart Sjøenbakken lysløype Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Tanem Skateboardanlegg Kommuneanlegg Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Tanem kunstgress Nærmiljøanlegg Fotballanlegg Fotball kunstgressbane Vangsmoen lysløype Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Klæbu golfbane - 9 hull Kommuneanlegg Golfanlegg Golfbane 9 hull Klæbu Golfbane 9- hull - Kunstgress Kommuneanlegg Golfanlegg Golfbane 9 hull Klæbu Golfbane - Driving Range Kommuneanlegg Golfanlegg Driving-Range Klæbu Golfbane - lagerbygg Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Brungmarka i Klæbu - turkart Nærmiljøanlegg Kart Turkart Aktivitetsbygget rullestolløyp Kommuneanlegg Diverse anlegg Helsesport ikke definert Hallsetheimen grasbane Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball gressbane Sørborgen Skate/bmx anlegg Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Side 57 av 58

80 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: GNR Arkivsaksnr-dok.nr: 13/572-4 Granmo, gnr 21/16 - oppfylling sidedaler - søknad om dispensasjon fra kommuneplanen ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling 1. Formannskapet har ingen merknader til søknaden om dispensasjon fra kommuneplanen, med sikte på oppfylling av sidedalene på eiendommen Granmo, gnr 21/16, men støtter de vilkår som går fram av saksframlegget. 2. Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å fatte endelig vedtak i dispensasjonssaken. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Søknad om dispensasjon, dat endret utgave mottatt Notat med redegjørelse, dat endret utgave mottatt Plan og profiler, dat Tidligere uttalelser, med Rambølls kommentarer, april-mai 2013 Saksopplysninger Rambøll har på vegne av grunneier søkt om dispensasjon fra kommuneplanen, knyttet til oppfylling av sidedaler på eiendommen Granmo. Søknaden gjelder dispensasjon fra kommuneplanens krav om reguleringsplan for områder avsatt til bebyggelse og anlegg, og kravet om regulering av uttaks- og oppfyllingsområder som er over 4 da eller medfører uttak av mer enn m 3 masse. Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til boligområde. Rambøll sendte i april ut nabovarsel med søknad om oppfylling av ca m 3 rene masser i aktuelle sidedaler. Varselet medførte at det kom inn i alt 3 uttalelser, jf. vedlegg 4. Ved gjennomgang av saksdokumentene viste det seg at den opprinnelige søknaden ikke var samordnet med den geotekniske vurderingen som var gjennomført tidligere. Denne hadde tatt utgangspunkt i en vesentlig mindre oppfylling. Det viste seg også at NVE ikke hadde fått søknaden til uttalelse. Statens vegvesen var varslet, men hadde heller ikke kommet med uttalelse. Rambøll har endret søknaden i tråd med de geotekniske vurderingene, jf. vedlegg 1 og 2. Søknaden som det nå skal tas standpunkt til, omfatter oppfylling av ca m 3 masse. Av saksdokumentene framgår ellers at bl.a. følgende forutsetninger ligger til grunn:

81 Eksisterende privat adkomstveg fra Fv 921 skal benyttes som adkomst til fyllingene Krav til oppbyggingen av fyllmassene i hht geoteknisk vurdering bl.a. lagvis oppfylling, drenslag i bunnen, krav til kvalitetsmasser dersom det skal etableres bygg på noen av fyllingene Driftstiden vil være kl på hverdager det vil ikke være drift lørdager, søndager og helligdager Trafikksikkerhetstiltak ved avkjøring fra Fv 921 fjerning av vegetasjon, vikepliktsskilt, skilt om kryssende anleggstrafikk i tilknytning til fylkesvegen Etterbruk boligområde med tilhørende funksjoner Den geotekniske vurderingen viser bl.a. at området ikke anses som rasfarlig etter at oppfyllingen er gjennomført. Sammen med NVE s sikringsarbeid medfører dette at området vil være kategorisert med lav faregrad. Vurdering Aktuell oppfylling bidrar til å utvide og forbedre aktuelle areal for boligtomter og øvrige anlegg, og må delvis kunne betraktes som en del av opparbeidingen av området. Tidsmessig vil det være positivt om oppfyllingen gjennomføres tidligst mulig sett i forhold til den videre opparbeiding. Oppfyllingen vil ikke ha konsekvenser for NVE s sikringsarbeid, og vil heller ikke ha konsekvenser for en eventuell videre massefylling i hoveddalene. Den er dessuten vesentlig mindre omfattende enn opprinnelig planlagt. Søknaden må vurderes ut fra hensynet til den videre planlegging av boligfeltet og gjennomføringen av utbyggingen. Rådmannen kan ikke se at den foreslåtte oppfylling setter begrensninger for den videre planlegging av boligområdet.. Rådmannen har ut fra dette ikke innvendinger til tiltaket, men ser behov for å fastsette enkelte vilkår utover de forutsetninger som framgår av søknaden. Dette gjelder følgende: Matjord må tas vare på for annen bruk i området, til midlertidig toppdekke i påvente av utbygging, eller eventuelt til bruk i andre områder Det stilles krav om rene masser, som defineres som jord, myr, stein, sand, grus og leire massene må tilfredsstille tilstandsklasse 1 i Klif-veileder TA-2553/2009 Mottakskontroll av massene må gjennomføres og dokumenteres mengde, opprinnelsessted og tilstandsklasse skal dokumenteres Det må etableres et sedimentasjonsbasseng i hoveddalen nedenfor utløpet fra de nordligste fyllingene Kommunen kan stille krav om støybegrensende tiltak utover begrensning i driftstider Kommunen kan stille krav om tiltak for å begrense støv fra virksomheten, f.eks. salting det stilles for øvrig krav til rengjøring av tilstøtende asfalterte veger ved avkjørsel fra Fv 921 Ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn settes det krav om vakthold ved avkjørsel/gang- og sykkelveg ved skolestart og skoleslutt Oppfyllingen må gjennomføres innen 2 år, og planering/tilsåing umiddelbart og senest 1 år etter dette unntatt er boligtomter med tilhørende anlegg som skal opparbeides og tas i bruk innenfor samme frist

82 Saken er vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven (NML) 8-12 (kunnskapsgrunnlaget, føre-var, samlet belastning, kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Området er sterkt berørt av NVE s sikringsarbeid, og vurdert gjennom detaljplanleggingen av dette. Det er for øvrig avklart til boligformål i kommuneplanen. Det er ikke registrert naturtyper av verdi i omsøkt område, og ikke truede eller sårbare rødlistearter. Området er heller ikke registrert som viktig viltområde, slik det er i dag. Kunnskapsgrunnlaget vurderes ut fra dette til å være tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i saken, jf. 8 i NML. Det forutsettes oppfylling med rene masser og god mottakskontroll. Det kan forekomme avrenning, men p.g.a. liten vannføring er det forutsatt kun ett sedimentasjonsbasseng. Dette vil hindre videre avrenning i retning Osbekken og Nidelva, jf. NML 9 og 12. Tiltakshaver bærer kostnadene ved de tiltak som kreves (NML 11). Når det gjelder behandlingen av saken, har administrasjonen sett behov for en ekstra høringsrunde til berørte offentlige etater. Høringsbrev er sendt Tiltaket er relativt godt kjent gjennom tidligere henvendelse. Det er derfor anmodet om uttalelse innen ca. 2 uker. For å unngå at det skal gå lang tid fram til endelig avklaring, bes formannskapet vurdere om det endelige vedtaket i dispensasjonssaken kan fattes av rådmannen. Økonomiske og administrative konsekvenser Tiltaket har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen.... Sett inn saksutredningen over denne linja

83 Klæbu kommune Vikingvegen KLÆBU Dear SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN, SAMT SØKNAD OM IGANGSETTELSESTILLATELSE FOR OPPFYLLING AV SIDEDALER PÅ GRANMO BRUK JUSTERT SØKNAD. Det vises til foreløpig svar av , ref 13/572-2-GNR Dato 2013/05/22 Vi ber om at dette dokumentet, samt vedlagte tegninger/snitt delvis erstatter og supplerer tidligere oversendt samlet søknad om igangsetting og dispensasjon. Vi beklager oppståtte situasjon, der søknaden ble utformet i forhold til en framtidig fylling av hoveddalen/finnmyrbekken. Dette var, som kommunen helt riktig påpeker, ikke i tråd med utført geoteknisk vurdering. Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F Søknaden skal nå være i tråd med geotekniske vurderinger, og vi tillater oss å håpe på en snarlig behandling. Med vennlig hilsen Eirik Lind Senior rådgiver - seksjonsleder M eirik.lind@ramboll.no 1/1 Rambøll Norge AS NO MVA

84 NOTAT Oppdrag Masseberegning Granmo Kunde Stig Ove Bakken Notat nr. 02 Til Fra Klæbu kommune EIJA REDEGJØRELSE FOR DISPENSASJONSSØKNAD FRA GJELDENDE KOMMUNEDELPLAN, I PÅVENTE AV REGULERINGSPLAN Dato 2013/03/07 1. Dispensasjonssøknad Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, fra kap. 3.1 Plankrav, rekkefølgekrav, jf. Plan- og bygningsloven 11-9 nr. 1, 4, 8, der det i pkt. 1 heter at: o «Innenfor områder for bebyggelse og anlegg, samt fradeling til slike formål, er arbeid eller tiltak ikke tillatt uten at området inngår i reguleringsplan». I pkt. 2, der det heter at: o «Nye masseuttak og oppfyllingsområder (områder for råstoffutvinning) som er over 4 dekar, eventuelt medfører uttak over m³, skal reguleres». Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F Ref. EIJA 2. Områdets beliggenhet Området ligger vest for Klæbu sentrum, mellom Sørborgen og Finnmyra. Disse er henholdsvis områder for skole og boliger. Figur 1 Områdets beliggenhet 1/8 Rambøll Norge AS NO MVA

85 3. Eierforhold Tiltakshaver Gnr. 21, bnr. 16 eies av Stig Ove Bakken, som også er tiltakshaver. 4. Begrunnelse for søknaden Tiltakshaver ønsker en oppstart av utfyllingsarbeid på eiendom med gnr 21, bnr 16 i påvente av reguleringsplan for området. Reguleringsplanen vil omhandle ny boligbebyggelse, grøntområder og lekeareal i samsvar med bestemmelsene for kommuneplanens arealdel. Området er i dag avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel. Det søkes om å fylle fire områder for å legge til rette for boligutvikling på Granmo. Oppfyllingen vil bidra til bedre løsninger for utearealer, gangarealer etc. Oppfyllingene vil ikke ha konsekvenser for en videre masseutfylling i resten av hoveddalen, og heller ikke for NVEs sikringsarbeid. Det er stort underskudd på områder for massedeponi i regionen, og særlig i nærheten til Trondheim og Klæbu. I forbindelse med regulering av boligfeltet vurderes fyllingstiltak i Finnmyrbekken. Det vil i den sammenhengen bli vurdert om de områdene som nå omsøkes kan fylles ytterligere. De videre fyllingsplanene vil basere seg på nye geotekniske vurderinger. 5. Arealer og oppfyllingsvolumer Totalt oppfyllingsvolum er beregnet til ca m³. 6. Atkomst Arealene for utfylling ligger på området til Granmo gård, med tilhørende privat atkomstvei inn til gården. Atkomstveien svinger av fra fylkesvei 921, som strekker seg fra Klæbu sentrum til Tanemsflata. 7. Virkninger av oppfyllingen på vassdrag, flora og fauna Området som er foreslått oppfylt består i dag av skog med høy bonitet, samt noe innmarksbeite og fulldyrka jord. Det er igjennom DNs Naturbase ikke registrert noen form for truede arter, artsforekomster eller trekkveier for arter i området som skal fylles. 8. Forundersøkelser Det gjennomført geoteknisk forprosjekt med estimering av areal for utfylling og beregning av volum for utfylling. Det er også laget tverrsnitt over områdene med høydeestimering av fyllmassene. Geotekniske rapporter følger vedlagt. Under vises et kartutsnitt for boreplanen som er gjennomført. 2/8

86 Figur 2 Borepunkter som er gjennomført ved geotekniske undersøkelser Figur 3 Profiler - se Geoteknisk rapport for detaljer 3/8

87 9. Fyllmasser og drenering Når det gjelder oppbyggingen av fyllmassene gjelder følgende krav jf. geotekniskrapport av Oppfyllingen skal skje lagvis, og starte med nedre del av fyllinga. - Det skal etableres drenslag i bunnen av fyllingene. - Massene for fyllingene skal ikke mellomlagres i området før utfyllingen, men transporteres inn og legges direkte i fyllingen. - Dersom det skal etableres bygg oppå noen av fyllingene, bør fyllingene bestå av kvalitetsmasser og komprimeres etter gjeldende standarder. - Eventuelle bygg oppe på fyllingene forutsettes fundamentert kompensert. Det vil kun tilføres rene masser, i tråd med bestemmelsene i kommuneplanen. 10. Utforming av feltene Med bakgrunn i de geotekniske vurderingene er det laget en plan for utforming av fyllingene. Disse avsluttes på en måte som ikke påvirker NVEs sikringstiltak i hoveddalen. Utfyllingene ser slik ut: Figur 3 Oversikt over oppfyllingsområdene 4/8

88 I kommende regulering av området vurderes det å regulere inn en gangsti/-veg som krysser dalføret mellom bebyggelsen i øst og Sørborgen skole. Denne vil planlegges i tett forbindelse med reguleringsplan for boligbebyggelse i området. Figur 4 Viser areal- og volumberegninger for hvert enkelt utfyllingsområde 5/8