Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 09:00. Side 1 av 30

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Side 1 av 30 Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 09:00 Medlemmer: AP - Asgeir Almås (ordfører) AP - Finn Ove Hofstad (varaordfører) AP - Heidi Aakre Fagerbach (representant) SP - Anne-Margrethe Simonsen (representant) SP - Terje Daleng (representant) Fra Administrasjonen møtte: Rådmann Bent Øverby Formannskapssekretær Mona Vik Larsen Av 5 medlemmer møtte 5. Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 021/11 Referatsaker 022/11 Ny forskrift for Hattfjelldal kommune. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. 023/11 Prestegården 024/11 Søknad om fritak fra kommunestyret 025/11 Prosjekt vinterrockveko 026/11 Bygging av bredbåndsforbindelse Joesjø - Hattfjelldal, Krutfjällslänkan. 027/11 Kommunale veterinærtjenester 028/11 Orienteringssaker formannskapet 23. mars /11 Søknad om lån Hattfjelldal vekst AS Underskrifter:

2 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 2 av 30 DATO-DATO- 11/28511/285 11/182411/1824 Mona V. Larsen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /11 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Formannskapet Møtebehandling: Tom Robin Solstad Nøis fra Sparebank 1 Nord Norge var i møtet og informerte om forvaltning ASA. Tore Rafdal og Jens Rønning fra Miljøkraft informerte om Miljøkraft Hattfjelldal AS. Diskusjonsnotatet rammer for tildeling av økonomisk støtte fra Vefsnafondet.: Formannskapet ber om sak ang dette til neste formannskapsmøte, og behandling i kommunestyret 15. juni HaG Vekst Overdragelse av Aruna: Overdragelsen har ikke skjedd fordi det er uenighet om de økonomiske fordelingene. Saken må behandles på nytt i Kommunestyret den 15. juni Det kommer sak angående framdrift i arealplandel i formannskapsmøte 13. april Rådmannen ønsker å leie inn hjelp til diverse prosjekter som skal gjennomføres. Det kommer sak angående dette i formannskapsmøte den 13. april FS-021/11 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 11/1017 S Søknad om permisjon fra skolen i tiden /1012 I Unni Marie Nordheim Søknad om fritak som meddommer 3 11/1167 S Delegasjon hjertestarter COOP 4 11/1126 S Oppsigelse 5 11/1130 S Tilsetting stillinger ved Susendal oppvekstsenter 2010/ /1117 S Godkjenning av miljøstatus, Furuheim gård gnr.19, bnr. 6 i Hattfjelldal

3 Side 3 av /206 S Avløsertilskudd per klage 8 11/572 S Tilskudd til samdrift med passiv deltaker - melkekvote 9 11/828 S Produksjonstilskudd i jordbruket manuell utbetaling 10 11/1333 S Tilskudd til kjøp av melkekvote /6724 S Tilskudd fra kommunen - nydyrking /6643 S Tilskudd fra kommunen - nydyrking /6667 S Tilskudd fra kommunen - nydyrking /1039 S Søknad om utgiftsdekning til forebyggende arbeid rettet mot ungdom i Hattfjelldal. Tema: Rus 15 11/1318 S Tilsetting miljøarbeider, rekruttering 16 11/1306 S Tilsetting miljøarbeider, rekruttering 17 11/1323 S Tilsetting sykepleier 100 % 18 11/1325 S Tilsetting fagsykepleier 19 11/1309 S Miljøarbeidere / helsefagarbeidere, ansettelse /1171 S Tilsetting enhetsleder, institusjonstjenesten 21 11/1321 S Tilsetting miljøarbeider 100 % 22 11/1371 U Helsedirektoratet Registrering av tall for personer med psykisk utviklingshemming i kommunene 23 11/1377 S Tilsetting lærervikariat 100% stilling /1457 S Skolerute 2011/ /1479 S Permisjon 26 11/1521 S Delegasjoner 27 11/1410 S Søknad om permisjon fra skolen i tiden (9 skoledager) 28 11/1422 S Søknad om permisjon fra skolen i tiden /1423 S Søknad om permisjon fra skolen i tiden /1395 S Søknad om permisjon fra skolen i tiden (5 skoledager) 31 11/1080 S Søknad om permisjon fra skolen i tiden /6971 S Søknad om permisjon fra skolen

4 Side 4 av /6976 S Søknad om elevpermisjon (6 skoledager) 34 11/61 S Søknad om permisjon fra skolen /5035 S Søknad om permisjon fra skolen i tidsrommet /1776 S Tilsetting ved pedagogiske tiltak 37 11/1429 S Tilskudd til kjøp av statlig melkekvote Torgeir Sørmo 38 11/1431 S Tilskudd til kjøp av melkekvote /1555 S Tilskudd til kjøp av melkekvote /1634 S Tilskudd til kjøp av melkekvote Tora Haugen 41 11/1401 S Tilskudd til leie av melkekvote /1434 S Tilskudd til leie av melkekvote /1737 N Bent Øverby Diskusjonsnotat - rammer for tildeling av økonomisk støtte fra Vefsnafondet.

5 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 5 av 30 FA-M30FA-M30 11/23111/231 11/133411/1334 Jostein Grandaunet Ny forskrift for Hattfjelldal kommune. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /11 Rådmannens innstilling Standard abonnementsvilkår for vann og avløp innføres som forskrift for Hattfjelldal kommune. Forskriften legges ut til offentlig høring i min. 6 uker Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-022/11 Vedtak: Standard abonnementsvilkår for vann og avløp innføres som forskrift for Hattfjelldal kommune. Forskriften legges ut til offentlig høring i min. 6 uker.

6 Side 6 av 30 Utrykte vedlegg: Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Administrative og tekniske bestemmelser. Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksopplysninger: Kommunenes Sentralforbund har utgitt et Standard abonnementsvilkår for vann og avløp som de anbefaler kommunene å vedta. Vår forsikringsmegler er meget opptatt av at vi innfører disse bestemmelsene. Dette består av administrative og tekniske bestemmelser utgitt i hvert sitt hefte. De administrative bestemmelsene tar for seg juridiske og forvaltningsmessige forhold, mens de tekniske bestemmelsene fastlegger krav til teknisk utførelse. Vurdering: Hattfjelldal kommune har i dag ikke noen klare bestemmelser som sier at slikt skal det være. Hvor går grensen mellom privat og offentlig ledning? De administrative bestemmelsene sier at grensen er ved tilkoblingspunktet enkelt og greit. Vi har hatt tilfeller hvor kommunal hovedledning går tett med det resultat at kjeller og lignende oversvømmes. Da får kommunen regresskrav fra forsikringsselskapet. Dette unngås med å innføre forskriften. I de senere år har vi opplevd at hovedkloakken har gått tett med påfølgende skade på private eiendommer. I det ene tilfellet var det såkalt miljøtoalettpapir som laget en stor vase. I de senere år er det blitt et økende bruk av matolje som blir tømt i kloakken. Dette er uheldig for PVC-rør som vi bruker, fettet fester seg på rørveggen og innsnevrer røråpningen. Dette har medført at vi må høytrykkspyle hovedkloakken hvert år. Av nabokommuner kjenner jeg bare til at Vefsn kommune har innført bestemmelsene. Administrative og økonomiske konsekvenser: Administrasjonen får et bedre verktøy for å gi abonnenten lik behandling. Økonomisk kan det være store besparelser ved å unngå regresskrav. Konklusjon: Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Administrative og tekniske bestemmelser bør innføres som en forskrift for Hattfjelldal kommune. Jostein Grandaune avd. ingeniør

7 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 7 av 30 FA-V65FA-V65 08/133408/ /181111/1811 Bent Øverby Prestegården Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /11 Rådmannens innstilling Hattfjelldal avgir følgende uttalelse til OVF i saken om Hattfjelldal prestegård. Hattfjelldal kommune krever at OVF, snarest tar konkret stilling til og avgjør fremtidig bruk av presteboligen i Hattfjelldal sentrum. Kommunen krever at dersom OVF velger å fortsatt benytte den gamle eiendommen til prestebolig, så kreves det en total opprusting og tilrettelegging av bygg og uteareal. Hattfjelldal kommune vil minne om at kommunen er åpen for dialog, og en rekke løsninger. Alt for å kunne nå frem til en egnet og fremtidsrettet løsning for å gode boligforhold til kommunens prester Formannskapet Møtebehandling: Ordfører foreslår et nytt punkt i rådmannens innstilling. Kommunen vedtar å innkalle aktuelle parter til et møte for å få fremdrift med hensikt til å avklare fremtidig prestebolig. Rådmannens forslag på innstilling med endringen enstemmig vedtatt. FS-023/11 Vedtak: Hattfjelldal avgir følgende uttalelse til OVF i saken om Hattfjelldal prestegård. Hattfjelldal kommune krever at OVF, snarest tar konkret stilling til og avgjør fremtidig bruk av presteboligen i Hattfjelldal sentrum. Kommunen krever at dersom OVF velger å fortsatt benytte den gamle eiendommen til prestebolig, så kreves det en total opprusting og tilrettelegging av bygg og uteareal. Hattfjelldal kommune vil minne om at kommunen er åpen for dialog, og en rekke løsninger. Alt for å kunne nå frem til en egnet og fremtidsrettet løsning for å gode boligforhold til kommunens prester. Kommunen vedtar å innkalle aktuelle parter til et møte for å få fremdrift med hensikt til å avklare fremtidig prestebolig.

8 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet. Side 8 av 30 Saksopplysninger: Bakgrunnen for denne saken ligger i det uavklarte forhold om hvorvidt prestegården skal benyttes som bolig for prest i Hattfjelldal, eller ikke. Bygget har i de siste fire årene ikke vært brukt som prestebolig. Bygget har en kort tid vært utleid til kulturell virksomhet, men har det siste året stått tomt. Etter samråd med ordfører, legger rådmannen frem denne saken for politisk nivå. Vurdering: Det sentrale i denne saken er hvorvidt OVF, Opplysningsvesenets Fond, og da nærmere, prestegårdskontoret tar en beslutning om at eiendommen igjen skal benyttes som prestebolig. Det er nå fire år siden Per-Arne Engdal flyttet ut av boligen, og spørsmålet om en opprusting av boligen til en mer moderne standard, ble reist første gang. OVF skulle avklare dette spørsmålet, men det har latt vente på seg i fire år. Utgangspunktet for OVF de gangene det har lykkes administrasjonen å nå kontakt med inspektøren er at det er den boligen presten skal bo i når han har virke i Hattfjelldal, men at man nå vurderte en oppussing. Det ble varselet en befaring i Denne ble aldri avholdt, så langt det er kjent for administrasjonen. Spørsmålet om befaring og avklaring har vært reist en rekke ganger etter dette. Det har videre vært forsøkt å få en avklaring også via andre kanaler inn mot OVF. Den 1. februar i år, 2011 ble det avholdt befaring av bygget. Det var inspektør Arnstein Brekke, sammen med en arkitekt som holdt befaringen. Kirkevergen i Hattfjelldal var til stede under befaringen. De skulle nå se på hvilke muligheter som kunne foreligge. Men det er åpenbart at inspektøren er av den klare mening om at det er i denne bygning som presten skal bo i, når denne tjenestegjør i Hattfjelldal. De skulle komme med en tilbakemelding til om hva de fattet beslutning om. Nå, etter om lag to måneder, er det ennå ikke kommet noen melding fra inspektøren. Der står saken pr. i dag. Det har vært signalisert overfor OVF at kommunen kunne være villig til å skaffe til veie en egnet og moderne bolig for presten og dennes familie, mot at kommunen fikk overta presteboligen i sin varetekt, og til bruk i kommunen. Presteboligen har en stor og betydningsfull plass i Hattfjelldals historie. Det var i denne boligen Ole Tobias Olsen ( ) bodde mens han virket som sogneprest og ordfører i kommunen ( ). Ikke bare har eiendommen stor betydning og verdi for Hattfjelldal, men det er også av stor viktighet for kommunen at det er lagt til rette for at kommunen skal ha en prest. Bolig for presten er i så måte særdeles betydningsfull. Vår nåværende prest Per Arne Engdal er 67 år. Han har dog den intensjon at han er villig til å stå i stillingen til 70 års alder. Vi har på alle måter en fremragende prest, men tiden arbeider ikke for oss. Selv om presten vår har gitt de signalene at han kan tenke seg å stå i stillingen til 70 års alder, så har vi ingen garanti for slikt kan skje uproblematisk. Han kan faktisk si opp sin stilling, og han vil da ha kun tre måneders oppsigelsestid. Dersom vi da skulle komme i den ulykksalige situasjon at vi nå måtte rekruttere inn en ny prest til Hattfjelldal, så har vi ingen bolig å kunne tilby. Inspektøren er av en annen oppfatning, han fremholder at presteboligen er boligen som er til rådighet. Det er på dette punktet kommunens syn skiller seg fra inspektørens. Det er rådmannens oppfatning at dette ikke lenger er en bolig man kan tilby prester og deres familier av dag. Man må heller finne en mer egnet løsning.

9 Side 9 av 30 Men vi er forskjellig, noe ønsker å bo i et museum, andre ikke. Det er rådmannens klare oppfatning at bygget pr i dag ikke på noen måte representerer et tilbud til presten og dennes familie. Dersom OVF har tenkt å oppruste presteboligen, så må dette arbeidet skje før det bor folk i boligen. Ikke vente til at arbeidet skal måtte gjennomføres mens presten bor der. Det å bo i en byggeplass kan ikke sies å være heldig ei heller behagelig. Sett i lys av denne forskjell i oppfatning, og tatt i betraktning den lange tid som det har gått i denne saken, samt det behov som kommunen har for en avklaring, så ber rådmannen om at politisk ledelse i kommunen kommer med en klar politisk uttalelse i saken. En uttalelse hvor man blant annet ber om meget rask avklaring på spørsmålet om hvorvidt boligen etter Ole Tobias Olsen fortsatt skal benyttes som bolig til presten. Administrative og økonomiske konsekvenser: Alt etter hva politisk hold må beslutte, vil det være en rekke alternativer. Dette være seg å bygge ny bolig, eller å stille en av kommunens boliger til rådighet. Et alternativ som må vurderes kostnadene av er dersom kommunen skulle få hånd om eiendommen slik den nå er. Det er da snakk om drift og vedlikeholdskostnader. Konklusjon: Hattfjelldal avgir uttalelse til OVF i saken. Rådmannen drister til å foreslå følgende. Hattfjelldal kommune krever at OVF, snarest tar konkret stilling til og avgjør fremtidig bruk av presteboligen i Hattfjelldal sentrum. Kommunen krever at dersom OVF velger å fortsatt benytte den gamle eiendommen til prestebolig, så kreves det en total opprusting og tilrettelegging av bygg og uteareal. Hattfjelldal kommune vil minne om at kommunen er åpen for dialog, og en rekke løsninger. Alt for å kunne nå frem til en egnet og fremtidsrettet løsning for å gode boligforhold til kommunens prester. Bent Øverby rådmann

10 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 10 av 30 FA-C83, TI-&16 11/203 11/1445 Mona V. Larsen Søknad om fritak fra kommunestyret Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling Solbjørg Hoff gis ikke fritak fra kommunestyret resten av valgperioden Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-024/11 Vedtak: Solbjørg Hoff gis ikke fritak fra kommunestyret resten av valgperioden Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-024/11 Vedtak: Solbjørg Hoff gis ikke fritak fra kommunestyret resten av valgperioden Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

11 Side 11 av 30 Habilitet i forvaltningen: Ingen. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om fritak fra kommunestyret Saksopplysninger: Solbjørg Hoff er for inneværende kommunevalgperiode innvalgt som fast representant for Senterpartiet. Hun søker nå om fritak fra kommunestyret med den begrunnelse at hun synes det er vanskelig å skjøtte vervet som kommunestyrerepresentant. Det begrunnes med at hun er selvstendig næringsdrivende samtidig som alderen gjør at oppgaver tar lengre tid. Vurdering: Kommuneloven 15 Uttreden. Suspensjon: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Valgloven: 3 4. Rett til å kreve fritak fra fylkestingsvalg og kommunestyrevalg Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting eller kommunestyre har a) den som har gjort tjeneste som medlem av henholdsvis fylkestinget eller kommunestyret de siste fire år, b) den som har rett til fritak etter andre lover, c) den som er ført opp som kandidat på et listeforslag som er satt frem av noen andre enn et registrert politisk parti vedkommende er medlem av, og d) den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne skjøtte sine plikter i vervet. Kandidater som er satt opp på listeforslag må søke om fritak innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. Den som har fritaksgrunn, men som unnlater å påberope seg retten til fritak fra å stå på liste, kan ikke påberope seg dette forhold som fritaksgrunn etter å ha blitt valgt. En valgt representant eller vararepresentant som ikke plikter å motta valget, må sende skriftlig melding om valget mottas eller ikke, innen tre dager etter å ha mottatt melding om valget. Ellers anses valget mottatt. Eneste gyldig forfall til et kommunestyremøte er sykdom med legeerklæring. Ferie, kurs, eller at arbeidsgiver ikke vil gi permisjon og lignende er ikke gyldig forfall. Noe av det samme gjelder hvis man ønsker å søke om fritak. I tillegg til sykdom og dødsfall, er det naturlig å søke om fritak fra kommunestyret ved flytting, tap av valgbarhet som følge av jobbskifte og ved vanskeligheter/belastning med å skjøtte sine plikter. Hvis kommunestyret velger og gi Hoff fritak, sier kommuneloven 16 pnkt. 2 at varamedlem fra vedkommende gruppe trer inn i dennes sted i den nummerrekkefølge de er valgt. I dette tilfellet betyr det at første varamedlem for Senterpartiet, Harald Lie skal tre inn som fast medlem av kommunestyret.

12 Konklusjon: Side 12 av 30 Med tanke på at det gjenstår kun 1. kommunestyremøte, 7. september, før konstituerende nytt kommunestyre den 28. september, og med tanke på eventuelle lignende saker i framtiden, anbefales det at det at Solbjørg Hoff ikke gis fritak fra kommunestyret ut denne valgperioden. Mona V. Larsen formannskapssekretær

13 Hattfjelldal kommune Prosjekt vinterrockveko Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 13 av 30 FA-A30, TI- &40FA-A30, TI- &40 10/66910/669 11/99411/994 Bjarne Haugen Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /11 Rådmannens innstilling Det legges fram to alternative forslag til vedtak: 1. Formannskapet godkjenner en videreføring av prosjektet Vinterrockveko for 2011 med en total prosjektkostnad på kr ,-. Kr ,- dekkes innenfor NTKavdelingens budsjettramme. Formannskapet bevilger i tillegg kr ,- i Bevilgningen dekkes av generelt driftsfond med slik kontering: kto kr ,-. Siste del av prosjektet innarbeides i budsjett Formannskapet finner, med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon, ikke å kunne støtte videreføring av prosjektet Formannskapet Møtebehandling: Ordfører la frem forslag på ny innstilling: Saken utsettes og skal behandles i kommunestyret. Administrasjonen lager en saksfremstilling der prosjektet fremlegges som det kommunale prosjektet det er. Det må lages en plan for utnyttelse av effekten i forhold til omdømme til kommunen. Ordførers forslag på innstilling alternativ enstemmig vedtatt. FS-025/11 Vedtak: Saken utsettes og skal behandles i kommunestyret. Administrasjonen lager en saksfremstilling der prosjektet fremlegges som det kommunale prosjektet det er. Det må lages en plan for utnyttelse av effekten i forhold til omdømme til kommunen.

14 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 14 av 30 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel () Effekter Vinterrockveko.pdf () Evaluering vinterrock 2011.pdf Saksopplysninger: I Januar 2010 gjennomførte MOT Hattfjelldal et opplegg der de leide inn Askil Holm m/band for opplæring og gjennomføring av en konsert sammen med ungdom. Dette ble en så stor suksess at vi ikke ville la det bli med den ene gangen. I et forsøk på å gå litt nye veier i kulturskolen, drive litt omdømmebygging og engasjere et bredere lag av befolkningen, inngikk derfor kulturskolen et samarbeid med Askil Holm m/band sommeren Prosjektet er treårig og fortrinnsvis rettet mot barn og unge. P.g.a. den usikre økonomiske situasjonen valgte vi å ha opsjon på de to siste årene av prosjektet. Ved kontraktsinngåelse hadde vi funnet å kunne ta en del av kostnaden i budsjettet til kulturskolen og omdisponere midler innen egen ramme på NTK for å få gjennomført første år. Så skulle vi evaluere prosjektet før vi eventuelt benyttet oss av opsjonen. Prosjektet ble gjennomført med fire samlinger i h.t. tabell under: Tidspunkt Ansvar Innhold Deltagere Tid September 1. samling Askil Holm Rulle Smit Gunnar Reed Daniel Hovik - Låtskriverkurs - Sang - Korøvinger - Instrumentøvinger 42 stk år 39 stk år Fredag til søndag November 2.samling Askil Holm Rulle Smit - Låtskriverkurs del 2 - sang- /vokaløvinger - Korøvinger - Instrumentøvinger 39 stk år 35 stk år Fredag til søndag Vinterrockveko samling Mandag Koret Allsang på sykehjem og omsorgsboliger Koret bestående av 75 stk i alle aldere 3 timer Tirsdag Bandene Konsert og underholdning for barnehagene. 20 ungdommer 2 timer Onsdag Askil Holm Rulle Smit - Solistøvinger - PubQuiz 60 stk Torsdag Askil Holm Terje Kjørlaug Lars Jakob Hovik Daniel Hovik Dag Erik Oksvold Gunnar Reed - Instrumentvise øvinger solister og grupper 43 stk år 29 stk år Fredag Askil Holm Terje Kjørlaug Instrumentvise øvinger solister og grupper 43 stk år 29 stk år

15 Lars Jakob Hovik Daniel Hovik Dag Erik Oksvold Gunnar Reed Samøvinger og gjennomgang. Side 15 av 30 Lørdag Askil Holm Terje Kjørlaug Lars Jakob Hovik Daniel Hovik Dag Erik Oksvold Gunnar Reed Samøvinger, generalprøve og KONSERT 43 stk år 29 stk år 400 betalende! Mai 4.samling (ikke gjennomført) Askil Holm Daniel Hovik Tor Halvard Nilsen KOR og sang 80 barn og voksne Vurdering: Vi tar vel ikke munnen for full når vi hevder at Vinterrockveko var en suksess. Dette er et arrangement som engasjerer nesten like mange voksne som barn, og dersom man velger å fortsette prosjektet, må de voksne deltakerne søke seg inn i Kulturskolen på lik linje med barna. Verdien av dette samarbeidet på tvers av generasjonene er kanskje ikke målbart, men man vet hva det betyr for miljøet i ei lita bygd om følelsen av samhold og fellesskap. Mediedekningen, i form av positive avisoppslag, har vært stor gjennom hele prosjektet. Så i et omdømmeperspektiv er det av stor betydning med en videreføring. Prosjektet har også gjenopplivet gamle rockere, som ønsker å etablere seg i MOT-huset. Som en del av prosjektet inngår opplæring på lyd og lys, med det for øyet å bli selvhjulpen ved stort sett alle arrangement i bygda. MOT v/espen Løkholm har kjøpt inn lydutstyr som bør takle behovet ved de fleste tilstelninger. Dette baseres på utleie, men kan prismessig konkurrere med hvem som helst. Budsjettsituasjonen i NTK har forverret seg siste halvår ved at vedlikeholds- og driftskostnadene har økt betraktelig. Dette er stort sett ting vi ikke har kontroll på; må-oppgaver, der og da. Derfor har vi ikke de mulighetene til å omdisponere midler innenfor egen ramme, som vi (trodde vi) hadde i Det har vært drøftet om vi kunne klare å videreføre prosjektet med egne, lokale krefter, men konkludert med at dette har vi ikke kompetanse til. Under evalueringen av prosjektet ble det nevnt at vi kunne satse på mer matlaging på dugnad for å få ned disse kostnadene. Muligheten til å slå sammen oktober og novembersamlingen har også vært drøftet. Da reduserer vi reisekostnadene med anslagsvis ,-. I forhold til læringen vil kanskje ikke dette være helt optimalt, da vi ikke får øvingsperioden og utviklingen mellom samlingene. Scenariet at vi må redusere prosjektet med ,- har vært drøftet med Askil Holms representant Gunnar Reed. Vi er da meddelt at vi kun står igjen med den ene uka, Vinterrockveko, der alt skal presenteres. Da forsvinner mye av helhetstenkningen og årshjulet. Alt arbeid forut for prosjektet må vi stå for selv, og det har vi, som tidligere sagt, konkludert med at vi ikke har kompetanse til. Prosjektet har også en viss betydning for det lokale næringslivet i form av økt omsetning, både på hotellet og i forretningene forøvrig. Administrative og økonomiske konsekvenser: Mye av innsatsen som legges ned i dette prosjektet er dugnad og vil som sådan ikke belaste administrasjonen i nevneverdig grad. Kulturskolerektor administrer mye av det musikalske og

16 Side 16 av 30 jobber mer prosjektrettet enn under tradisjonell kulturskoledrift. Noe som medfører intensive perioder som senere må tas ut i flexifritid. Dette er hun imidlertid inneforstått med. Kontrakten med Askil Holm er på ,- pluss reise, kost og losji, som beløper seg til ca ,-. Samlet budsjett ,-. Innen kulturbudsjettet sier vi at ca ,- av lønnsmidlene går til lærere i prosjektet. Vi kan få inn ca ,- mer i kontingent, og dermed legge inn i prosjektet. Billettinntekten fra konserten utgjorde ca ,- ved årets konsert, men dette er tatt med i budsjettet og betalingsplanen på lånet til lydutstyr, og kan derfor ikke regnes inn. MOT v/espen bruker alle kanaler for å søke etter midler til prosjektet, men det er aldri noen garantier for tilsagn. Siste skudd på stammen i forhold til mulig støtte er gjennom kommunal- og regionaldepartementets satsing Bolyst 2011, der prosjektet oppfyller tre, mulig fire, av fem temaområder. Alle mottatte tilskudd og eventuelle inntektsøkninger går inn i prosjektet, som eies og forvaltes av Hattfjelldal kommune. Konklusjon: Innen egen ramme klarer vi å stable på beina ,- pr budsjettår. Med andre ord har vi behov for ,- ekstra for å kunne videreføre påbegynt prosjekt. Det legges fram to alternative forslag til vedtak: 1. Formannskapet godkjenner en videreføring av prosjektet Vinterrockveko for 2011 med en total prosjektkostnad på kr ,-. Kr ,- dekkes innenfor NTKavdelingens budsjettramme. Formannskapet bevilger i tillegg kr ,- i Bevilgningen dekkes av generelt driftsfond med slik kontering: kto kr ,-. Siste del av prosjektet innarbeides i budsjett Formannskapet finner, med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon, ikke å kunne støtte videreføring av prosjektet. Bjarne Haugen avdelingsleder

17 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 17 av 30 FE /934 11/1807 Stian Skjærvik Bygging av bredbåndsforbindelse Joesjø - Hattfjelldal, Krutfjällslänkan. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /11 Rådmannens innstilling Hattfjelldal formannskap vedtar gjennomføringen av prosjektet med bygging av Krutfjällslänkan fiberforbindelse mellom Hattfjelldal sentrum og Joesjø i Storuman kommune med en samlet kostnadsramme på norsk side på 7,5 mill.kr. Formannskapet bevilger kr. 3,5 mill. som forskuttering av kommunens finansieringen av prosjektet på norsk side. Det søkes om intereg.midler på ca. kr. 3,5 mill. gjennom programmet Botnia-Atlantica. Det søkes medfinansiering hos Sametinget med kr. 1 mill. og fra Partnerskap Indre Helgeland med kr.1 mill. Bevilgningen dekkes av Vefsnafondet. Prosjektet innarbeides i investeringsbudsjettet gjennom egen sak til kommunestyret etter gjennomføring av detaljprosjekteringen Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-026/11 Vedtak: Hattfjelldal formannskap vedtar gjennomføringen av prosjektet med bygging av Krutfjällslänkan fiberforbindelse mellom Hattfjelldal sentrum og Joesjø i Storuman kommune med en samlet kostnadsramme på norsk side på 7,5 mill.kr. Formannskapet bevilger kr. 3,5 mill. som forskuttering av kommunens finansieringen av prosjektet på norsk side. Det søkes om intereg.midler på ca. kr. 3,5 mill. gjennom programmet Botnia-Atlantica. Det søkes medfinansiering hos Sametinget med kr. 1 mill. og fra Partnerskap Indre Helgeland med kr.1 mill. Bevilgningen dekkes av Vefsnafondet. Prosjektet innarbeides i investeringsbudsjettet gjennom egen sak til kommunestyret etter gjennomføring av detaljprosjekteringen.

18 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 18 av 30 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel () Behovsbeskrivelse bredbånd - Sameskolen Saksopplysninger: Det vises til vedtatt IKT-plan datert , samt vedtak i formannskapet den vedr. forprosjekt for utbygging av høyhastighets bredbånd til Hattfjelldal. Høyhastighets bredbånd vil i praksis bety fiber. Utredningen av forprosjektet er godt i gang og det gjøres fortløpende avklaringer med både kommersielle aktører, Nordland fylkeskommune og andre samarbeidskommuner. Det er gjort behovsundersøkelser internt i kommunen samt i fht. samisk kultursenter og sameskolen. For kommunens institusjoner er situasjonen som tidligere beskrevet i overnevnte formannskapssak og IKT-plan. En viktig del av forprosjektet er utredning av leveringssikkerhet (redundans) til kommunene. Herunder tilknytning til fiber på svensk side av grensen slik at det finnes føringsveier også utenfor Norge. I planskissene til Nordland fylkeskommune skal slik leveringssikkerhet sikres med fiber fra Trofors via Hattfjelldal til Joesjø. For Hattfjelldal kommune er status at fellesinteressene med Storuman kommune er såpass utredet at de kan legges til grunn for felles utbyggingsprosjekt for en fibertrase mellom Joesjø og Hattfjelldal sentrum. Et felles prosjekt mellom Storuman kommune og Hattfjelldal kommunen kan defineres som interregionalt prosjekt. Det betyr at man kvalifiserer til å søke om såkalte EU-midler til delfinansiering av prosjektet. I dette samarbeidsprosjektet er det programmet Botnia-Atlantica som er aktuelt å søke på. Kravene til intereg.prosjekter er videre slik at det skal minst være en norsk og en svensk part (Eu-medlem). Prosjektet skal kostnadsmessig fordeles med minimum 40% på det enkelte land i et to-lands samarbeid. I dette prosjektet ligger 58% på norsk side og ca. 42% på svensk side. Arbeidet med behovsvurdering har så langt tatt utgangspunkt i kommunenes behov og andre offentlige institusjoners behov. Behovsundersøkelsen viser at for sameskolen er situasjonen slik at deres fjernundervisning pr. i dag lider kvalitetsmessig pga. manglende kapasitet i nettet. Kvaliteten i undervisningen forringes. De har heller ingen ledig linjekapasitet til å videreutvikle tilbudet i samsvar med departementet og direktoratets planer, jfr. Handlingsplan for samisk språk, 2010 (FAD). Se for øvrig vedlagte orientering fra sameskolen. Samisk kultursenter (Sijti Jarnge) har også planer for utvidelse av sine aktiviteter, herunder også plan for samisk kompetansebibliotek. Dette er i følge senterets vurdering også avhengig av høyhastighets bredbåndsforbindelse. Det er i utredningen av forprosjektet så langt avholdt møter med Statkraft (behovsvurdering), Helgelandskraft (masteleie), Vesterbotn Län (finansiering) og sekretariatet for intereg.programmet Botnia Atlantica i Umeå og Nordland fylkeskommune med deres sekretær for samme program (begge finansiering). I tillegg er det opprettet kontakt Kysttele for evt. leie av fiber og Statnett for kartlegging av masteleie. Prosjektet med bygging av fiber mellom Joesjø Hattfjelldal benevnes i prosjektsammenheng som Krutfjällslänkan. Prosjektkostnaden er på svensk del av prosjektet ca euro (svensk andel skal oppgis i euro) og norsk andel av prosjektet på kr ,-. Total prosjektkostnad omregnet til norske kroner er ca.11,82 mill.kr. Finansieringen av prosjektet baseres på 50 % tilskudd gjennom intereg.programmet Botnia- Atlantica. Resterende 50% må dekkes av kommunen alene eller i samarbeid med andre

19 Side 19 av 30 medfinansiører. Prosjektet skal ha på plass medfinansieringen fra kommunene (og evt. andre) før Botnia-Atlantica behandler søknaden. Det er med bakgrunn i sameskolen og samisk kultursenter sine behov, naturlig å søke Sametinget om delfinansiering. I tillegg kan det søkes om partnerskapsmidler. Storuman kommunen har søkt 50% tilskudd fra Botnia-Atlantica, ca.35% fra Västerbotn Län og vil dekke ca 15% av kostnaden selv. Storuman kommune har fått tilsagn på at deres søknader vil bli imøtekommet. Eierskapet til fiberen er på svensk side slik at Storuman kommune eier fibernettet selv. Dette er organisert som en egen enhet/avd. i kommunen og har navnet Sumnet. Sumnet leier ut nettet til kommersielle internettleverandører som leverer tjenester til kundene. I tillegg leies det ut fiber til bedrifter som ønsker oppkobling mellom sine enheter/lokaliteter. (bl.a. Landstinget som leier mellom sykehus). Hver kommune i Västerbotn har samme organisering med eie av fiber i egen kommune. Kommunene i Västerbotn har sammen med bl.a. Västerbotn Län, opprettet et eget selskap (AC- Nett) som samordner utleie av kapasitet i hele länet. Forprosjektet legger opp til at samme modell skal benyttes i Hattfjelldal og i de andre samarbeidskommunene på indre Helgeland. Økonomisk vil dette bety at kommunene har en leieinntekt fra internettleverandørene og andre som leier linjekapasitet i nettet. I Storuman kommune (Sumnet) betales 126,- sek pr. kunde pr. mnd i leie. Bedriftene betaler 2,50 sek pr. meter fiber pr år + nettavgift pr.mnd. på 130,- sek.. Til sammenligning tar Telenor ca. kr.9,- pr. m. i Norge. For oppkobling betales i tillegg et tilknytningsgebyr. Vurdering: Årsaken til at det fremmes sak om finansiering av dette delprosjektet før forprosjektet er helt ferdig, er at Storuman kommune og Västerbotn Län (inkl. Botnia-Atlantica) har klar finansiering av sin del av samarbeidsprosjektet og ønsker å gjennomføre utbygging allerede i sommer. Svensk del av prosjektet avhenger imidlertid av at Hattfjelldal kommune beslutter å gjennomføre sin del av prosjektet med bygging av fiber mellom Joesjø og Hattfjelldal. Prosjektkostnaden er beregnet på bakgrunn av erfaringstall fra de prosjektene som allerede er gjennomført på svensk side. Det er derfor en viss grad av usikkerhet tilknyttet tallene så lenge det ikke er gjort detaljprosjektering og anbud. Prisene for legging av fiber er relativt lave på svensk side, sammenlignet med hva bl.a. Helgelandskraft opererer med. Prisforskjellen er på mer enn 100%, men her spiller både leggekrav, metode og andre forhold inn. Med svenske metoder og evt. svenske entreprenører, er det sannsynlig å få kostnaden ned mot svensk nivå. I søknaden har en lagt seg høyere enn hva svenske prosjekter har oppnådd. Som det fremgår av søknaden til Botnia-Atlantica programmet (se vedlegg) utgjør kommunal egenfinansiering ca. 3,5 mill.kr. Denne andelen kan kommunen søke delfinansiert gjennom medfinansiering fra andre. For eksempel Sametinget og/eller partnerskap indre Helgeland. Søknadsfristen for å søke intereg.midler i Västerbotn var Storuman kommune har derfor sendt søknaden innen fristen til hovedsekretariatet i Umeå. I og med at det skulle lages en felles søknad for prosjektet, og Nordland fylkeskommune er sekretariat for Botnia -Atlanticaprogrammet på norsk side, er søknaden også sendt Nordland fylkeskommune. For Hattfjelldal kommunes del må det tas stilling til om kommunen ønsker å gjennomføre prosjektet med bygging av fiberforbindelse, eller om en synes dagens bredbåndstilbud er godt nok. Hvis en ønsker å gjennomføre prosjektet må finansieringen vedtas. Her er det som nevnt over flere muligheter. Kommunen kan alene bevilge andelen på 50% av investeringskostnaden eller kommunen kan søke medfinansiering (i form av tilskudd) fra en eller flere andre offentlige instanser. Det vil være naturlig å søke medfinansiering hos Sametinget ettersom begge de samiske institusjonene i kommunen vil ha en kjempefordel av at fiberen kommer på plass. I tillegg kan

20 Side 20 av 30 det søkes til partnerskap indre helgeland om medfinansiering ettersom fiberen til Sverige både skal sikre Hattfjelldal utviklingsmessig men også besørge leveringssikkerhet for bredbånd til de andre kommunene i regionen. Sett i fht. om prosjektet skal gjennomføres er en av den bestemte oppfatning at høyhastighets bredbånd (fiber) er helt nødvendig for å opprettholde og videreutvikle mange av de kommunale/offentlige tjenestene. For eksempel vil samhandlingsreformen innebære utstrakt kommunikasjon mellom den kommunale helsetjenesten i førstelinjen og andrelinjetjenestene i sykehus. Denne vil foregå via internett på høyhastighets bredbåndslinjer. I tillegg vil potensielle næringsetablerere etterspørre fiber som nødvendig infrastruktur når de vurderer om Hattfjelldal er rette sted å etablere seg. Dette vil etter hvert bli bransjeuavhengig. Utviklingen i samfunnet for øvrig går også i retning av at flere og flere tjenester leveres via nettet, også til befolkningen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Prosjektet innebærer at Hattfjelldal kommune må bevilge 3,5 mill.kr. til investeringen. Det anbefales at det søkes medfinansiering hos Sametinget og partnerskap indre Helgeland. Tidsaspektet tilsier imidlertid at kommunen forskutterer bevilgningen. Driftsmessig vil et eierskap i fiberforbindelsen gi kommunen en del inntekter i form av linjeleie. Benyttes same prisstruktur som i Storuman vil kommunen med 200 abonnenter til pris på kr. 100,- pr.mnd. kunne få ca ,- pr. år. I tillegg vil det komme leie til bedrifter. På kostnadssiden vil det komme drift og vedlikehold. I utgangspunktet kan dette gjøres av kommunen selv, men når antall kunder blir mange må dette settes bort til ekstern operatør. Storuman betaler sin operatør 39,- sek pr. mnd. pr. kunde. Pr. dato betaler kommunen totalt ca. kr ,- pr. år i internettkostnad. Dette vil bli vesentlig redusert dersom fiber til Sverige blir tilgjengelig og andre internettleverandører kommer på markedet. De administrative kostnadene vil være deltagelse i prosjektutføringen. Omfanget er usikkert. Konklusjon: Viktigheten av å få fiberforbindelsen til Sverige er så stor at det anbefales at prosjektet gjennomføres. Det foreslås følgende: Hattfjelldal kommunen gjennomfører prosjektet med bygging av Krutfjällslänkan fiberforbindelse mellom Hattfjelldal sentrum og Joesjø i Storuman. Formannskapet bevilger kr. 3,5 mill. som forskuttering av finansieringen av prosjektet på norsk side. Det søkes medfinansiering hos Sametinget med Kr. 1 mill. og fra Partnerskap Indre Helgeland med kr.1 mill. Bevilgningen dekkes av Vefsnafondet. Stian Skjærvik ass. rådmann