Strategisk Næringsplan

Transkript

1 Vik kommune Strategisk Næringsplan Langsiktig del (visjonar, mål, utviklingsprogram og strategiar) Kortsiktig del (handlingsplan) Vedtak i Vik kommunestyre

2 Innhald 1 INNLEIING FØREMÅL LOVHEIMEL, REVISJON OG RULLERING PROSESS UTFORDRINGAR OG MOGLEGHEITER UTFORDRANDE UTVIKLINGSTREKK I SAMFUNNET KOMMUNEN SIN ROLLE SOM TILRETTELEGGAR KOMPARATIVE FORTRINN FOR NÆRINGSUTVIKLING NÆRINGSMILJØ MED UTVIKLINGSMOGLEGHEITER VISJON, MÅL, UTVIKLINGSPROGRAM OG STRATEGIAR VISJON OG MÅLSETTINGAR UTVIKLINGSPROGRAM OG STRATEGIAR HANDLINGSPLAN UTVIKLINGSPROGRAM "NÆRINGSMANGFALD" UTVIKLINGSPROGRAM "OPPLEVINGAR OG ARRANGEMENT" UTVIKLINGSPROGRAM "TILFLYTTING"

3 1 Innleiing 1.1 Føremål Strategisk Næringsplan (SNP) for Vik kommune er ein overordna plan som fastset ambisjonsnivået for kommunen sitt næringsutviklingsarbeid. Føremålet med å etablere ein slik plan handlar først og fremst om at kommunen og aktørane i næringslivet vert samd om både mål, strategiar og prioritering av tiltak for næringsutviklingsarbeid. I tillegg kjem ei klargjering av roller og ansvar mellom kommunen sitt næringsapparat og næringslivet sjølve. Ein konsekvens av å etablere ein strategisk næringsplan for kommunen vil sannsynlegvis vere at kommunen får ein meir tydeleg profil både internt og eksternt, og at ein vil oppfattast som meir samkjørt, offensiv, attraktiv og effektiv. SNP skal bygge opp under dei mål og satsingsområde som ligg til grunn i samfunnsdelen av kommuneplanen. Det overordna målet i denne er å snu folketalsutviklinga, og vere innbyggarar i Lovheimel, revisjon og rullering Strategisk næringsplan (SNP) er ein kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven (Pbl) 11-2, med ein langsiktig del (12 år) og ein handlingsdel (4 år). Langsiktig del av SNP skal reviderast kvart fjerde år. Nytt kommunestyre skal innan eitt år etter at det er konstituert vurdere om det er behov for revisjon av delplanen. Revisjonen skal følgje reglane i Pbl til 15. Handlingsdel skal rullerast kvart år. Ved rullering innhentar Rådmannen innspel / synspunkt frå aktuelle høyringsinstansar regionalt og lokalt og gjer planforslag offentleg 30 dagar før vedtak i kommunestyret. 1.3 Prosess Arbeidet med SNP har gått føre seg sidan 2012, i form av både internt arbeid i kommunen og dialog mellom kommunen og næringslivet. I mars 2012 vart det sendt ut eit varsel om oppstart av arbeidet saman med eit utkast til innhald. Fleire kom med innspel til dette dokumentet. I august 2012 vart innspela presentert og diskutert i eit møte i Næringsforum. I tillegg vart det gjennomført ein strategisk utviklingsanalyse i perioden mai-august 2013, med føremål om å utarbeide eit grundig avgjerdsgrunnlag for dei 2

4 prioriteringane som er gjort i høve mål og strategiar. Den strategiske utviklingsanalysen vart utarbeida i tett dialog mellom næringslivet og kommunen, og gjer ein brei oversikt over arbeidsplassbehov, næringsmessige konkurransefortrinn og utviklingspotensial for næringslivet i kommunen. Saman med arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen, som vart vedteke i kommunestyret , utgjer den strategiske utviklingsanalysen og det innleiande arbeidet med næringsplanen grunnlaget for dei målsettingar og satsingsområde for næringsutviklingsarbeid som ligg føre i dette dokumentet. Den strategiske utviklingsanalysen ligg føre i sin heilskap som eit vedlegg til SNP. Dei mål og strategiar som vert foreslått her, er vidareført i SNP. Desse har vore utgangspunkt for utvikling av meir konkrete tiltak i form av handlingsprogrammet i den kortsiktige delen av SNP. 3

5 2 Utfordringar og moglegheiter 2.1 Utfordrande utviklingstrekk i samfunnet Mange distriktskommunar har store utfordringar med både folketalsnedgang, skeiv alderssamansetting med fleirtal av eldre innbyggarar, og nedgang i sysselsetting. For Vik kommune er det ikkje annleis. Folketalsutviklinga har vore jamt negativ dei siste tjue åra Nedgangen i folketalet har vore på 12 prosent frå 1993 til Framskrivingsprognosane for folketalet ti år fram i tid viser ikkje nokon endring på dette, men Vik har likevel ein ambisiøs målsetting om å stabilisere folketalet på innbyggarar innan år Dette vil krevje mykje og målbevisst satsing på å skaffe tilflytting til kommunen. Det er nemleg ikkje å forvente at ein vil få eit fødselsoverskot når alderssamansettinga er slik at det vert fleire og fleire eldre innbyggarar og færre og færre yngre. Den aldrande delen av befolkninga veks, medan delen ungdomar går ned Det er berre rundt fem ungdommar frå Vik som flytter tilbake til Vik kvart år, etter enda utdanning og eventuelt arbeid utanfor kommunen. Samstundes er det opp mot tretti personar kvart år som går av med pensjon. Om ein ser dette biletet i samband med sysselsetting, ser ein tydeleg dei utfordringane som ligg i det å både erstatte dei arbeidstakarane som forsvinn til pensjonisttilværet, og å skape nye arbeidsplassar for å bidra til vekst i folketalet. Næringsstrukturane er i endring Vik kommune har ein svært variert næringsstruktur til å vere ein såpass liten kommune i tal innbyggarar. Ein har ei relativt god fordeling mellom dei ulike næringane, men likevel med ei hovudvekt på industri og landbruk. Dette er næringar som er under høgt press, både i Vik og på landsbasis. Dei må jobbast fokusert med for å skape stabilitet og nye forretnings-moglegheiter. Samstundes har ein gode miljø innanfor tenesteytande næringar i Vik, nærmast ei lita klynge av verksemder som driv innanfor IT/teknologiutvikling, arkitektur, og bygg- og anlegg. Per i dag utgjer ikkje slike verksemder eit høgt tal sysselsette, men for framtida vert dei sett på eit viktig satsingsområde for vekst og utvikling. Låg arbeidsløyse gir lite fleksibel lokal arbeidsmarknad Arbeidsløysa i Vik er svært låg samanlikna med andre kommunar og snittet i både Sogn og Fjordane fylket og landet totalt sett. Dette er likevel ikkje ein fordel for Vik, då det bidreg til at det kan vere svært vanskeleg å få tak i arbeidskraft. 4

6 I tillegg er det slik at Vik si geografiske plassering gir ei rekkje utfordringar både for næringslivet og for innbyggarane generelt med tanke på at ein mange dagar i året er isolert frå omverda dersom både fjellet stengjer og ferjene ikkje går. Dette kan samstundes sjåast som ein av dei viktigaste grunnane til at ein har klart å skape eit såpass variert næringsliv i kommunen som det ein faktisk har. Likevel, arbeid med utbetring av samferdsle og kommunikasjonar over fjell og fjord, er svært viktig for kommunen og for kva potensial ein kan klare å ta ut i framtidig verdiskaping. For fleire detaljar om utviklingstrekka i Vik, sjå strategisk utviklingsanalyse (vedlegg, delkapittel 5.2). 2.2 Kommunen sin rolle som tilretteleggar Vik kommune har ein eigen næringssjef med ansvar for næringsutvikling og dialog mellom kommune og næringsliv. Denne rolla har vært ein del av organisasjonen sidan Vidare har kommunen ei rekke verkemiddel som kan brukast i næringsarbeid av kommunen sjølv eller av eksisterande og nye verksemder. Dette er til dømes kraftfond, næringsfond, regionalt næringsfond og rådgivingstenester. Detaljar om dette finst i kapittel 5 (Vedlegg: Strategisk utviklingsanalyse). Kommunen jobbar for å oppretthalde god informasjonsflyt til og dialog med næringslivet, og søkjer å vere ein offensiv pådrivar og støttespelar både når det gjeld bedriftsutvikling og tilrettelegging av næringsareal i form av kontorlokalar og tomter. 2.3 Komparative fortrinn for næringsutvikling Overordna sett er det største fortrinnet til Vik kommune med tanke på næringsutvikling at ein allereie har eit svært allsidig næringsliv som utgangspunkt. Når ein går nærare inn på fortrinn for næringsutvikling, så handlar det om kva for tilgang ein har på ulike "produksjonsfaktorar" som må til for å få verdiskaping det kan være råstoff og naturressursar, arbeidskraft, spesiell kompetanse eller teknologi, lokal kapital eller nærleik til kundar og marknader. Kort summert opp vurderast Vik til å ha følgjande fortrinn: Tilgang på attraktiv næringskompetanse innan industri, energi, tenesteytande næring og landbruk Tilgang på naturressursar som gjev fortrinn for mange former for landbruk, energinæringa, og reiselivsnæringa Kommunen h ar kraftinntekter som gjev rom for bruk av vesentlege ressursar på næringsutvikling. 5

7 Samstundes er det slik at ein har utfordringar med tilgangen på nokre viktige produksjonsfaktorar som det og må jobbast målretta med. Dei viktigaste er: Utfordrande og ressurskrevjande å få tilgang på høgt utdanna arbeidskraft Manglande tilgang på gode samferdsleløysingar Desse fortrinna og utfordringane ligg til grunn for dei målsettingane og strategiane som er lagt for næringsutvikling i kommunen i perioden framtil For ei nærare analyse av Vik sine komparative fortrinn for næringsutvikling, sjå strategisk utviklingsanalyse (vedlegg, delkapittel 5.3). 2.4 Næringsmiljø med utviklingsmoglegheiter Vik har eit svært mangfaldig næringsliv, noko som er spesielt for ein distriktskommune med ein slik storleik. Dei fire største næringane i Vik kommune, målt etter sysselsetting, er: Helse- og sosialtenester (offentleg sektor) Industri Primærnæring (jordbruk, skogbruk, fiske) Bygge- og anleggsverksemd For ei nærare presentasjon av næringsmiljøet i Vik, sjå strategisk utviklingsanalyse (vedlegg, delkapittel 5.4). Med bakgrunn i det breitt samansette næringslivet som allereie finst i Vik, er det gode moglegheiter for utvikling innafor fleire miljø. I hovudsak gjeld det desse områda: Tenesteytande næring o Nye kraft-, veg- og tunnelprosjekt gir moglegheiter for bygg- og anleggsbransjen, både på planleggings- og gjennomføringsnivå o Vidareutvikling av informasjonsteknologiske produkt gir moglegheiter på både nasjonale og internasjonale marknader o Etablering av verksemder på fagområde som er komplementære til allereie eksisterande arkitektar og bygg- og anleggsrådgjevarar Industri o Leggje til rette for at den industrien som er i Vik, får støtte og moglegheiter til å utvikle seg o Offensiv haldning til etablering av ny industri, til dømes ved utleige av eksisterande lokalar eller uteareal (til dømes utvikling av det tiltenkte området på Vangsnes) Energi / Landbruk o Småkraftverksatsing 6

8 o Innovasjon og forretningsutvikling med fokus på mjølkeproduksjon, sauehald, frukt, bær og andre spesialprodukt o Feios-prosjektet og ringverknader som avverking av skogen vil ha for til dømes bygg- og anleggsbransjen, skogryddarverksemder m.v. Reiseliv o Etablere hotell som har fleire bein å stå på o Profesjonalisere og kommersialisere ein del av arrangementsverksemda som i dag vert gjort på dugnad o Vere aktiv i Visit Sognefjord samarbeidet Utviklinga av næringslivet er avhengig av at dei eksisterande verksemdene har ei offensiv og engasjert haldning til det å vekse og utvikle seg. Likeeins er det viktig med ein god dialog og godt samarbeid mellom kommune, næringsliv, lokal bank og investorar og mellom partane i næringslivet. Dette er nokre av dei viktigaste suksessfaktorane for at ein skal lykkast med næringsutvikling. Nedanfor er ei oversikt over ni slike suksesskriterium, som er basert på beste praksis og forsking innan kommunal og regional omstilling og utvikling. Gjennom ei rekkje utviklingsprosessar har ein observert kva for faktorar som gir suksess. Slik har ein skapa ein teoretisk bakgrunn for kva for element ein kommune eller ein region bør sørgje for å ha fokus på i ein forbetrings- eller utviklingsprosess, og korleis ein må arbeide for å realisere sine mål. Visjon og troverdig strategi basert på prioritert og profilert område Balansert forhold mellom ambisjonsnivå, organisasjonsstruktur og økonomiske og menneskelege ressursar Leiarskap Entreprenørar (Individfaktoren) Forsking og kopling skule/næringsliv Sterkt bedriftsengasjement Geografi / Samferdsel Langsiktigheit Kontinuitet i persongalleri Med bakgrunn i dei utfordringar og moglegheiter som er kartlagt gjennom strategisk utviklingsanalyse, og ved å skjele til suksessfaktorane ovanfor, har Vik kommune 7

9 vedteke visjon og målsettingar, utviklingsprogram, strategiar og tiltak for næringsutviklingsarbeid som presenterast nedanfor. 3 Visjon, mål, utviklingsprogram og strategiar Visjon og målsettingar VISJON * HOVUDMÅL VIK SOM SAMFUNN Snu folketalsnedgangen, og nå eit folketal på innbyggjarar i år 2024 HOVUDMÅL NÆRINGSUTVIKLING Lykkast med tilflytting gjennom nærings-og bygdeutvikling for å skape vekst i folketalet DELMÅL Vik skal vere ein industriog landbrukskommune, som gir grobotn for eit stort næringsmangfald. Målet er å skape 5 nye arbeidsplassar kvart år. DELMÅL Vik skal vere ein reiselivskommune med fokus på oppleving og arrangement. Målet er gjestedøgn og 500 hytter. DELMÅL Vik skal kjenneteiknast av godt og forpliktande samarbeid mellom kommune og næringsliv. Målet er å ha ein positiv folketilvekst på i snitt 7 personar per år. *:Ein konkurranse for formulering av visjon vil bli utlyst blant innbyggarane i kommunen. Visjon og slagordet «Vik fengslar deg» er planlagt handsama av kommunetyret 22. mai Resultat av konkurransen vil bli kunngjort under Gamalostfestivalen 6-9. juni I arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel utarbeida ikkje Vik kommune nokon visjon. Visjonen ovanfor er utarbeida med utgangspunkt i forslag framkome gjennom arbeidet med strategisk utviklingsanalyse. Hovudmåla for Vik som samfunn generelt og for næringsutvikling spesielt er fastsett gjennom kommuneplanen sin samfunnsdel. Delmåla er fastsett gjennom arbeidet med strategisk utviklingsanalyse. Delmålet om å skape nye arbeidsplassar legg vekt på den næringsutvikling som ein har behov for å få til i åra framover. Å skape nye arbeidsplassar, anten i form av 8

10 utvikling av eksisterande bedrifter eller gjennom etablering av nye, vil vere svært viktig å få til. I tillegg har ein ei stor utfordring i høve det å erstatte arbeidstakarar som går av med pensjon, spesielt i offentleg sektor. Her vil behovet vere på opp mot 30 arbeidstakarar per år. Delmålet om gjestedøgn og hytter er vidareført frå kommuneplanen sin samfunnsdel. Delmålet om folketilvekst er basert på overordna berekningar om kva som må til for å snu den negative utviklinga og for å nå målet om innbyggarar i For å nå målsettinga må ein jobbe med å snu utviklinga på parametrar innafor folketalsutvikling som går på både fødselsoverskot, auka innflytting frå både utlandet og innanlands, og minska utflytting frå kommunen. 3.2 Utviklingsprogram og strategiar Vik kommune skal fokusere på tre utviklingsprogram i sitt arbeid med næringsutvikling, som skal bidra både til vidareutvikling av eksisterande bedrifter, utvikling av nye arbeidsplassar, utvikling av næring innafor opplevingar og arrangement (reiseliv), og endring av folketalsutviklinga slik at den vert stabilt positiv. Dei tre utviklingsprogramma med til høyrande strategiar som kommunen vil fokusere på over lang sikt er følgjande: Næringsmangfald Opplevingar og arrangement Tilflytting a) Pådrivar for vekstfokusert vidareutvikling av eksisterande verksemder innan både primær-, sekundær-og tertiærnæringar b) Fokus på gründerskap c) Aktiv arealpolitikk, med fokus på utvikling av Vangsnes som næringsområde d) Vasskraft som grunnleggande drivkraft a) Aktivt eigarskap i Visit Sognefjord b) Støttespelar for etablering av hotell / "storstue" c) Pådrivar for utbygging av hytteområde d) Samarbeid mellom kommune, næringsliv og lag/organisasjonar om etablering av organisasjon for felles administrasjon av arrangement a) Aktivt og strategisk kommunikasjonsarbeid b) Samarbeid mellom næringsliv og skule c) Nettverksbygging i relevante miljø utanfor Vik d) Pådrivar for utbetring av samferdsel e) "Velkomen til Vik" 9

11 Strategiane knytt til kvart utviklingsprogram skildrast i meir detalj i kapitla nedanfor. Kvar strategi har og konkrete handlingsplanar i form av tiltak / prosjekt knytt til seg. Desse skildrast i neste kapittel, som er den kortsiktige handlingsdelen av strategisk næringsplan "Næringsmangfald" o Strategi A: Pådrivar for veksfokusert vidareutvikling av eksisterande verksemder innan både primær-, sekundær- og tertiærnæringar Vik kommune vil ha dei eksisterande verksemdene i kommunen i fokus. o Strategi B: Fokus på gründerskap Vik kommune vil legge til rette for fleire nyetableringar og gi aktiv støtte til gründerar. o Strategi C: Aktiv arealpolitikk, med fokus på Vangsnes som næringsområde Vik kommunen vil legge godt til rette for næringsutvikling gjennom tilgang på areal. Dette gjeld alle sokn, men Vangsnes som næringsområde ligg føre som eit spesielt satsingsområde i det forslaget til ny arealplan som er under behandling. o Strategi D: Vasskraft som grunnleggande drivkraft Kommunen vil fokusere på vasskraft og eigarskap i energiindustrien som ei grunnleggande drivkraft for næringsutvikling i kommunen "Opplevingar og arrangement" o Strategi A: Støttespelar for etablering av hotell / "storstove" Vik kommune vil vere ein aktiv støttespelar for å få etablert eit hotell i kommunen som har fleire bein å stå på. o Strategi B: Samarbeid mellom kommune, næringsliv og lag/organisasjonar om etablering av organisasjon for felles administrasjon av arrangement Vik kommune vil prioritere eit samarbeid med næringslivet og lag/organisasjonar for å få til ei profesjonalisering og kommersialisering av arbeidet med arrangement i kommunen, som eit ledd i å utvikle kommunen som ein opplevings- og arrangementskommune. o Strategi C: Aktivt eigarskap i Visit Sognefjord Hovudfokus vil vere utvikling av opplevings- og arrangementsbasert turisme. Vik kommune ønskjer å bruke det nyetablerte samarbeidet med nabokommunane gjennom Visit Sognefjord på ein aktiv måte som er til fordel for utviklinga av reiselivet i kommunen. 10

12 Delta i gjennomføring av planlagt prosjekt. Implementere hovudprosjekt basert på forprosjektet «Reisemål Vik 2020». Tidspunkt for implementering vil bli samordna med Visit Sognefjord o Strategi D: Pådrivar for utbygging av hytteområde Vik kommune vil prioritere ei satsing på utbygging av hytteområde som eit ledd i utviklinga av reiselivet i kommunen "Tilflytting" o Strategi A: Pådrivar for utbetring av samferdsle Vik kommune sitt arbeid med utbetring av samferdslemoglegheiter og kommunikasjonar ligg på politisk nivå, men alt arbeid med næringsutvikling og tilflytting skal ha desse perspektiva med seg og vere oppdatert i høve status. o Strategi B: Gjennomføring av "Velkomen til Vik"-prosjektet Vik kommune har motteke Bulyst-midlar for gjennomføring av tilflyttingsprosjektet "Velkomen til Vik". Vik kommune kjem difor til å ha høgt fokus på gjennomføringa av dei tiltaka som er knytt til dette prosjektet. o Strategi C: Samarbeid mellom næringsliv og skule Vik kommune vil bidra til eit forpliktande samarbeid mellom næringsliv og skule som legg betre til rette for at dei yngre innbyggarane har føresetnader for å kjenne til kva for jobbmoglegheiter som finst i kommunen og kva for moglegheiter ein har innafor entreprenørskap. 11

13 4 Handlingsplan Utviklingsprogram "Næringsmangfald" NÆRINGSMANGFALD Pri Strategi Tiltak / Prosjekt Ansvar Tidsrom A Pådrivar for vekstfokusert vidareutvikling av eksisterande verksemder innan både primær-, sekundær- og tertiærnæringar Gjennomføre felles bedriftsutviklingsprosjekt gjennom forstudie, forprosjekt og hovudprosjekt med målsetting om å skape motivasjon og legge til rette for vekst, og skape nettverk og synergiar mellom verksemdene. For kvar verksemd kan eit hovudprosjekt innebere arbeid med t.d.lønsemd, sal- og marknadsføringsplanar, organisasjons-utvikling, systemutvikling, produktutvikling, forretningsutvikling, finansiering m.m. Aktiv tilrettelegging for utvikling av næringsmiljø innan tenesteyting, med fokus på IT, arkitektur, økonomi/rekneskap og bygg- og anleggsteknikk Utarbeide ein eigen strategi for primærnæringa, med hovudfokus på forretningsutvikling innan frukt- og bærproduksjon Aktiv dialog med og til rettelegging for sikring av arbeidsplassar innan industri, med spesielt fokus på å hindre "utflagging" av leiar-funksjonar Kommunen som initiativtakar og tilretteleggar gjennom SMB programmet. Næringane som gjennomførarar. VNS Vik kommune 2014 Vik kommune

14 NÆRINGSMANGFALD Pri Strategi Tiltak / Prosjekt Ansvar Tidsrom B C D Fokus på gründerskap Aktiv arealpolitikk, med mest fokus på utvikling av Vangsnes som næringsområde Vasskraft som grunnleggande drivkraft Gjennomføre bedriftsakademi med interne og eksterne ressursar (seminar om til dømes sal, marknadsføring, HRarbeid, forretningsutvikling, formalia kring bedriftsstyring, økonomistyring m.m.) Utgreie etablering av næringshagar i kommunen, inkludert kontorplassar til gründerar. Spisse bruken av finansielle verkemiddel, med fokus på meir omfattande støtte til berekraftige prosjekt Regulere industri- og næringsareal i tråd med behov i næringslivet (arealplanregulering pågår) Sikre areal til verksemder med behov for vidareutvikling Legge til rette for masselagring / depot i alle sokn Utøve aktivt eigarskap i Sognekraft AS, og oppretthalde eigarskapsdel på minimum 19,8 prosent Utarbeide delplan for småkraftverk i Vik kommune Vik kommune Vik kommune Vik kommune 2014 Vik kommune Prioritere støtte til verksemder som treng å gjennomføre marknadsanalyser og forretningsutviklingsprosessar Kontinuerleg Kontinuerleg

15 4.2 Utviklingsprogram "Opplevingar og arrangement" OPPLEVINGAR OG ARANGEMENT Pri Strategi Tiltak / Prosjekt Ansvar Tidsrom A Støttespelar for etablering av kombinert hotell og "kommunen si storstove" Støtte gjennomføring av forstudie Støtte gjennomføring av forprosjekt Støtte gjennomføring av hovudprosjekt Vik kommune B Pådrivar for etablering av organisasjon for felles administrasjon av arrangement i samarbeid med lag/organisasjonar og næringsliv Utarbeide forretningsplan og budsjett for ein slik arrangements-organisasjon. Ta avgjerd om etablering etter konstruktiv dialog mellom relevante aktørar. Bidra til å etablere finansielt grunnlag for tilsetting av dagleg leiar Vik kommune Prosjektgruppe Utarbeide ein strategi og handlingsplan for utvikling av arrangementsturisme Dagleg leiar 2015 Utarbeide ein strategi og handlingsplan for vidareutvikling av idretts- og kulturarrangement Dagleg leiar 2016 C Aktivt eigarskap i Visit Sognefjord Delta i gjennomføring av planlagt prosjekt. Implementere hovudprosjekt basert på forprosjektet «Reisemål Vik 2020». Tidspunkt for implementering vil bli samordna med Visit Sognefjord. Reiselivsnæringane 2014 D Pådrivar for utbygging av hytteområde Regulere areal Skaffe erfaringar frå og søke samarbeid med andre kommunar som har hatt suksess med hytteutbygging Vik kommune Vik kommune 14

16 4.3 Utviklingsprogram "Tilflytting" TILFLYTTING Pri Strategi Tiltak / Prosjekt Ansvar Tidsrom A Pådrivar for utbetring av Arbeide for å få auka ferjefrekvens og nattferge Politikarane Kontinuerleg samferdsle og kommunikasjonar Vangsnes-Hella Arbeide for realisering av tunnel gjennom Vikafjellet B Utgreie moglegheiter for å få i gang dagpendlarrute til/frå Leikanger/Sogndal Moglegheitsstudie "større hamn" Utbygging av fiberbasert breiband til alle sokn i kommunen "Velkomen til Vik" Gjennomføre prosjektet etter føresetnadene lagt i søknaden om Bulyst-midlar. Vidareutvikle kommunen sine nettsider og utarbeide informasjon på fleire språk Hente inn kunnskap om "beste praksis" for kommunikasjonsarbeid, omdømebygging, tilflytting og rekruttering frå andre kommunar, t.d. gjennom Distrikts senteret Utarbeide "vertskapsprogram" som alle i Vik kan ta. Gjennomføring av årleg "karrieredag" / "kom heim kveld" i Vik, med deltaking frå næringsliv og offentleg sektor, på tidpunkt når studentar og utflytta vikjer er heime på ferie (jul eller påske) Utarbeide oversikt over vikjer utanfor Vik, spesielt med fokus på studentar, og opprette kommunikasjon med desse Utarbeide kommunikasjonsstrategi med nærings-utviklingsperspektiv for å bygge stolthet, utvikle Vik kommune 2015 Vik kommune PL PL PL PL PL Næringssjef 15

17 TILFLYTTING Pri Strategi Tiltak / Prosjekt Ansvar Tidsrom kultur for entreprenørskap, gjøre suksesshistoriene frå Vik kjende, og tydeleggjere kompetansebehov og moglegheiter i næringslivet C Samarbeid mellom næringsliv og skule Vidareutvikle opplegg for jamleg kontakt mellom verksemder i Vik og elevar på ungdomsskule og vidaregåande skule, samt studentar ved høgskulen i Sogndal Vidareutvikle entreprenørskapsfag på alle nivå i skulen, t.d. i samarbeid med Ungt Entreprenørskap VNS 2014 Vik kommune