SENTRUMSLØFTET. Et løft i sentrum løfter hele byen. Forslag til handlingsplan for Tromsø sentrum

Transkript

1 OPPLEVELSER ATTRAKSJONER UTELIV NÆRINGSLIV KULTUR FOLKELIV SAMHANDLING OPTIMISME VEKST Et løft i sentrum løfter hele byen Forslag til handlingsplan for Tromsø sentrum Foto: Yngve Olsen Sæbbe

2 Forord Dette magasinet er en smakebit på utredningen Sentrumsløftet for Tromsø, et forslag til handlingsplan med mulighetsbeskrivelse for Tromsø sentrum. Dokumentet og arbeidet bak er stort og omfattende, et resultat av en to år lang prosess. Svært mange har vært involvert i arbeidet, der Tromsø kommune, Næringsforeningen for Tromsøregionen og private aktører i fellesskap har kommet fram til en anbefaling for utvikling av sentrum. Hvorfor er fokus på sentrum viktig? Utviklingen av Breivika og Langnes har vært et stort løft for Tromsø, både som kunnskaps- og handelsby. Sentrum har sin egen identitet og historie, og nå er tida kommet for å rette fokus på utvikling av kvalitetene her. Gjennom god planlegging, riktig prioritering og bred involvering, skal vi sammen rigge sentrum for framtida. God lesing! Styringsgruppen for Sentrumsløftet for Tromsø November 2012 Styringsgruppen Frid Fossbakk (Styringsgruppeleder) Leder Byutviklingskomiteen Grete Kristoffersen Direktør i Næringsforeningen Marianne Telle Styreleder Næringsforeningen Prosjektledelsen Per Hareide Prosjektleder Tromsø kommune Plansjef Tromsø kommune Yngve B. Lyngh Prosjektleder NFTR Forretningsutvikler Slik kan området rundt Skansen se ut i framtida. Illustrasjon: AT Plan&arkitektur AS Erik Øwre Byutviklingssjef Tromsø kommune Beate Nemeth Eiendomssjef Tromsø kommune Tekst og utforming: Rød Tråd [rodtrad.no] Trykk: Tromsø kommune

3 Tilflytting Tromsø kommune øker med ca innbyggere i året. Om 10 år vil vi være flere som jobber og bor her. I tillegg vil studietilbudet og antallet studenter trolig øke. Olje og gass I Nordområdene er det enorme uoppdagete olje- og gassreservoarer. Denne energien vil verdenssamfunnet ha behov for i framtiden. Flere store selskaper kommer til å etablere seg i Nord-Norge i framtiden. Marine ressurser Barentshavet er et av verdens store og viktige spiskammer, og kommer til å bli viktigere i framtiden. Utnyttelse og forvaltning av disse ressursene krever tilstedeværelse og overvåkning. Marin sektor er et satsingsområde innen forskning og produksjon som vil øke i viktighet og omfang. Reiseliv Hvert år besøker ca tilreisende Tromsø. Ambisjonen er å øke reiselivsaktiviteten til 1 mill tilreisende per år. Nordlyset er spesielt viktig for vinterturismen, og blir en stadig mer lukrativ opplevelse som tiltrekker seg mennesker fra hele verden. Møtepunktet De siste årene har Tromsø vært vertskap for en rekke store nasjonale og internasjonale møter. Byen er blitt en foretrukket arena når politikere og forskere samles for å diskutere spørsmål knyttet til miljø og forvaltning i nordområdene. Tromsø har blitt byen for de store anledninger. Forskning I takt med endringer i klimaet og behovet for å forstå prosessene i naturen, øker forskningsaktiviteten i arktiske strøk. Tromsø har allerede en sterk posisjon i arktisk forskning, og vil tiltrekke seg internasjonal kompetanse, organisasjoner og institusjoner også i framtiden. Foto: Mark Ledingham Dette påvirker byen vår

4 Foto: Gaute Bruvik En rekke spennende forslag vil igjen skape liv og røre i indre havnebasseng. Den blå parken I flere hundre år har havna og kaiområdene i sentrum vært Tromsøs ansikt mot omverdenen. Nå skal Den blå parken skape et mylder av liv og røre langs sjøsiden. I dag er det bare vindjakken som trengs for å gjenoppdage Tromsøs sjøside. En vandring langs kaiene fra Driv til Skarven byr allerede på 10 ulike kafeer og restauranter, som frister med hyggestunder og spennende matopplevelser i vakre omgivelser. Kaiene skaper også kontakt med livet på havet. Om lag 1000 mennesker ankommer byen fra sjøsiden hver dag, og langs kaiene treffer man på et myldrende liv med fra langveisfarende havseilere og fiskefartøy til transportører, som laster og losser gods, og passasjerer som iler til og fra hurtigbåter og Hurtigruten. Og i perioder av sommerhalvåret flommer kaiene nærmest over av nysgjerrige cruisebåtpassasjerer. En lysløype langs sundet Sentrums sjøside bærer Tromsøs fortid og framtid, og roper etter å bli gjenoppdaget av byens egne innbyggere. Vi har kalt dette Den blå parken; et løft for en ny tid med nye behov. En opplyst og oppgradert promenade, fra Hansjordnesbukta til Hålogaland Teater, blir en ny gågate som binder sammen nye tilbud, opplevelser og attraksjoner. Med flytebru som innramming Ei flytebru, som åpnes og lukkes for båttrafikk, skal binde Rica Ishavshotel og Løkta sammen. Og dermed blir også Nordsjeteen tilgjengelig for folk flest. Hva med en spasertur rundt havnebassenget, med et forfriskende stopp i badstua og badestampen ved byens nye badehus ute i sundet? Eller en skalldyrlunsj på kafé eller på restaurantlekteren ute ved flytebrua? Med nye, oppgraderte fasiliteter for lystbåter, et fristende fisketorg, yrende handel på Kystens Hus og en rekke nye attraksjoner, blir en tur på kaiene et must, enten du er tilreisende eller en som bruker sentrum ofte. Nye parkanlegg mot sjøen Området rundt Skansen skal etableres som et levende parkanlegg. Kanskje bystasjonen for en framtidig gondolbane over til Storsteinen bør ligge nettopp her? Sør i sentrum er det planer for en ny og utvidet musépark ned mot Polaria, noe som både vil skape liv og røre og være et pustehull når den nye sørbyen reiser seg. Mer enn attraksjoner Den blå parken og nye grønne parker vil virke som en magnet på folk som bor i bykjernen, og på alle andre som ønsker å oppdage og oppleve nye sider av et spennende sentrum. De nye tilbudene vil også øke bokvaliteten for sentrums mange innbyggere. I nær framtid vil antallet sentrumsnære boliger nesten fordobles, og planene om å oppgradere uteområdene vil bli viktige for å skape et godt og spennende nærmiljø for både barn og voksne. Folk strømmer til kaiene når sola varmer. FAKTA I 800 år har mye av aktiviteten i Tromsø vært konsentrert i havneområdet I Kirkeparken står Norges eneste domkirke bygget i tre Tromsø sentrums unike, historiske trehusbebyggelse unnslapp krigens herjinger I dag er det ni parker/grøntområder og seks torg/åpne plasser i sentrum Tilstanden og beliggenheten til byens parker er tilfredsstillende Skansen var opprinnelig en middelalderfestning Foto: Bård Løken

5 Illustrasjon: Narud Stokke Wiig Sivilarkitekter AS Fersk fisk trekker folk til flytebrygga. Foto: Mark Ledingham Sentrums fortreffelighet Hvem kan vel motstå lukten av bålkaffe fra Stortorget, smaken av ferske reker på flytebrygga og lyden fra utendørskonserten på Strandtorget? Tromsø sentrum er et konsentrert handelsunivers under åpen himmel. Å vandre i gatene under en gnistrende klar vinterhimmel eller ta en kaffe på en fortauskafé på årets første vårdag, gir sentrumshandelen en ekstra dimensjon. Med K1 og Jekta som siste skudd på kjøpesenterstammen, har Tromsø fått et godt tilskudd som attraktiv handelsby. Flere nykommere og utvidelser av eksisterende tilbud er under planlegging. Det er spennende at kjøpesentrene er utformet som små sentrum; med intime handlegater, luftige fellesområder og koselige kafeer. Mange klare fortrinn Når Tromsø sentrum skal rustes for framtida, kan for eksempel fortauene oppgraderes og tilpasses slik at flere kafeer kan tilby uteservering. Og ved å åpne for gjennomgang mellom sentrumsgårdene, kan folk gå tørrskodd fra én butikk til en annen. God service og bredt vareutvalg er forankret i tradisjon, historie og kompetanse. Samtidig er sentrums varme og atmosfære tilleggskvaliteter folk ønsker å oppleve på sin handletur. Og ikke minst; sentrum er allerede en arena for et av Norges mest spennende uteliv. Bugnende av kulinariske opplevelser og tradisjoner har byen flotte byggesteiner for å utvikles videre som restaurantmekka. Tilgjengelighet og informasjon Tromsø sentrums identitet må bli tydelig og synlig, og mer tilgjengelig for biler, busser, syklister og gående. Ved å gjøre det enklere å komme seg raskere inn og ut av bysentrum, og tryggere å ferdes til fots og med sykkel i byen, vil det bli enklere å bruke sentrum som møteplass, flørteplass og markedsplass. En felles røst Et fellestrekk ved kjøpesentrene er at de har én felles røst. Og her har sentrum noe å lære. Med en samlet koordinering og markedsføring, vil bykjernen kunne oppleves som mer enhetlig og fristende. Og hva med egne skogater, smug fylt med smykkebutikker og torg omkranset av gastronomiske spesialforretninger? Uansett må kundene alltid stå i fokus, og sentrum må oppfylle deres ønsker om tilrettelegging og inspirasjon i en hektisk hverdag. Kystens Hus kan bli et landemerke i sentrum. FAKTA 250 virksomheter innen varehandel, med ansatte Kompakt bysentrum på 0,8 km 2 Kun m fra Tromsøbrua til Hålogaland Teater Varehandelen alene omsetter for 10 mill kr hver dag 850 virksomheter i sentrum omsetter for 7,6 mrd kr i året

6 Foto: Gaute Bruvik FAKTA Spennende løsninger i stein Tromsø sentrum gir oss muligheter andre byer bare kan drømme om; en løsning på framtidas trafikkutfordringer ligger like under bakken. Antall biler i sentrum har ikke økt de siste årene biler passerer gjennom Sentrumstangenten i døgnet parkeringsplasser Bybussene har mer enn 720 avganger i døgnet 2,1 millioner påstigende busspassasjerer i sentrum i året Tromsøværinger ligger på norgestoppen i bussing til og fra bysentrum Foto: Gaute Bruvik Topografien på øya har gjort det mulig å lage et veinett i fjellet. Veiene binder sammen sørbyen, nordbyen, Breivika og Langnes, og er et viktig fundament for sentrums tilgjengelighet og attraktivitet. Rundt 9000 biler kjører daglig gjennom tunnelene, og utenom parkeringsanlegget er målet med dagens løsning å flytte folk raskt fra den ene bydelen til den andre. Samtidig vet vi at kapasiteten er på hele kjøretøy. Dermed ligger det et stort potensial for sentrum i flere tunnelinnslag, som ved bruhodet og Strandskillet. Om Sentrumstangenten blir mer tilgjengelig, kan den gi en stor og positiv effekt for bilkjørende kunder til og fra sentrum. Muligheter for parkering Sør for fjellanlegget kan det bygges 900 parkeringsplasser, en dobling av dagens kapasitet. Et nytt parkeringsanlegg kan også bygges i fjellet i midt- og nordbyen. Tradisjonelle parkeringshus nord og sør for sentrum kan også bli viktige supplement, hvor ringbusser raskt kan bringe folk inn og ut av bykjernen. Gjør bussvei Tromsøfolk er på norgestoppen i bussing til og fra sentrum. Avgangene er hyppige, og holdeplassene i sentrum ligger sentralt. Det bør vi bygge videre på, selv om busskapasiteten i bykjernen er under press, og det foreløpig mangler alternativer til traseene i Sjøgata og Fr. Langes gate. Tøft å være myk Et moderne sentrum må kunne tilby trygg og effektiv ferdsel for sine fotgjengere, året rundt. For eksempel kan fortauene utvides en rekke steder, og langt flere av dem burde vært oppvarmet. Vi ser også at stadig flere kaster seg på sykkelen. Den er blitt en kjærkommen del av bybildet, og nå er også vintersykling i formidabel vekst. Med godt tilrettelagte sykkeltraseer til og fra sentrum, og utvidede sykkelparkeringer, vil nok flere tilhengere av denne helsebringende og miljøvennlige transportformen rette forhjulet mot bykjernen.

7 Et tydelig og flott utstillingsvindu for Tromsø som by og handelssenter Et sted med økt omsetning og standard Tromsø skal ha det mest attraktive sentrum i nord. Et løft i sentrum løfter hele Tromsø. Levende og fristende for befolkning, besøkende og næringsdrivende En trivselsskapende smeltedigel mellom opplevelser og kultur

8 Den nye havneterminalen på Prostneset kan bli et viktig samlingspunkt i sentrum. Illustrasjon: Space Group/MIR FAKTA 100 kafeer, barer og restauranter med plass til gjester hotellrom fordelt på 15 hoteller overnattingsdøgn per år på hotellene 2/3 av overnattingene utgjøres av forretningsreisende og kurs- og konferansedeltakere utenbys gjester årlig Syv kinosaler med tilsammen besøkende i året Over 20 konsert- og teaterscener Her blir det liv! Bypulsen i Tromsø banker allerede heftig, men selv Nordens Paris kan pakkes med et enda sprekere opplevelsestilbud og attraksjoner. Kulturscenene, restaurantene, de tradisjonelle turistattraksjonene og naturopplevelsene står formelig i kø. Og det arktiske lyset gir byen et fortrinn sommer som vinter. Men når Tromsø sentrum skal rigges for framtiden, finnes det planer og visjoner som skal skape enda mer liv for fastboende og tilreisende. Å bringe aktiviteter til torgs Stortorget og Strandtorget er byens to klassiske torg. I dag er det flere etablerte aktiviteter på disse stedene, men det er ønskelig å supplere med et levende fisketorg minst én av plassene. Mellom torgene ligger Prostneset, hvor en ny havneterminal vil bidra til å skape enda et attraktivt treffsted ved sjøkanten. Og nord i sentrum er det planer for en opprusting og gjenoppvekking av Fritjof Nansens plass, som et inviterende og trivelig uterom for folk flest. Gode dager for store og små Også barn og unge må få sitt. Trafikkbildet må være trygt, og faste installasjoner og arealer for fri lek er svært viktig for de minste. Ungdommen har tilbud som Tvibit, kinoen og enkelte kafeer, og kan i større grad bruke byen. Men hvorfor ikke ta det enda lenger? Hva med en sentrumsklubb, teater, konserter, barnepass med aktiviteter og underholdende leketilbud midt i hjertet av sentrum? Høytflygende gondoler og raske båter Det foreligger flere planer for å utvide listen over spenstige tromsøopplevelser. Både nordområdemuseum, badeland og kombinerte idretts-, konsert- og ustillingsarenaer har vært utredet. Men det mest oppsiktsvekkende og spektakulære prosjektet kan like gjerne bli en gondolbane som svever fra sentrum, tvers over sundet og opp i høyden til Fløyfjellet. Er du mer jordnær, og heller ønsker å besøke Ishavskatedralen og den gamle Fjellheisen eller bare komme deg raskt hjem til Tromsdalen kan alternativet bli å hoppe om bord i en hurtigbåt som bringer deg kjapt over sundet. Livet og utelivet Byens satsing på kunst og kultur vil gå ufortrødent videre. Og det er et klart ønske om at utearealene, parkene og sentrumsgatene må rustes opp og forskjønnes. En utvidelse av arealene for uteservering vil også være et pre for utelivet, og samtidig forsterke følelsen av å befinne seg i en by full av liv. Et trivelig sentrum, med varierte og fristende byrom, vil lokke til seg enda flere som vil nyte det urbane Tromsø. Til like stor glede for næringslivet som for folk som ønsker å bo i eller besøke en by med et pulserende sentrum. Foto: Gaute Bruvik

9 Kystens Hus. Illustrasjon: Narud Stokke Wiig Sivilarkitekter AS Det nye hotellet ved Skarven vil bli et landemerke. Illustrasjon: Nils Torp Arkitekter Bolyst i sentrum Flere boliger og arbeidsplasser i sentrum skaper grobunn for en levende og pulserende bykjerne. Tromsø har i dag rundt boliger i sentrum, men her er det muligheter både for en dobling og tredobling. Gjennom fortetting, ombygging og høyere arealutnyttelse kan sentrum og nære områder bli tilført mange spreke boenheter, som kan friste både unge og eldre til å bevege seg inn mot det mer sentrale Tromsø. Og mange flere kunne nok tenke seg en urban tilværelse, dersom utbudet av boliger hadde vært større. Med en eventuell realisering av planlagte boenheter i Strandbyen, rett over sundet, og andre sentralt plasserte prosjekter vil tilbudet av sentrumsnære boliger øke radikalt. Urban hygge En forutsetning for at flere skal trigges av å bo i sentrum, er god tilrettelegging og et nærmiljø man kan trives i. Hvem kan vel ikke tenke seg å starte dagen med kaffe og ferske croissanter, om så i slåbrok og tøfler? Boenhetene må være attraktive, tilbudene rundt hjørnet må være forlokkende, utearealene må friste til bruk og man må kunne få tak i det meste uten å måtte legge av gårde i bil. Restauranter og kafeer, kultur og underholdning, variert handel og enkel tilgang til offentlige kontorer er etablerte sentrumsfordeler. Et større antall byboere og et miljø som utvikles og forbedres, vil skape en positiv spiral som kan løfte sentrum og hele Tromsø ytterligere. Arbeidsplasser skaper liv Spør du en tromsøværing om hvor det er best å jobbe, våger vi å påstå at svaret i sentrum, som regel vil komme øverst på lista. Derfor er en bevisst satsing på flere kontorer og forretningslokaler et fornuftig og framtidsrettet valg. Den planlagte utbyggingen av kontorlokaler i sørbyen, vil skape hundrevis av nye sentrumsarbeidsplasser de neste årene. Når flere arbeider og oppholder seg i sentrum, har det selvfølgelig en positiv effekt for handelsstanden, spisestedene og alle andre tilbydere av varer og tjenester. Samtidig vet vi at et levende sentrum skaper en stemning og en puls som både tromsøværinger, turister og andre besøkende finner attraktiv. FAKTA sentrumsboere boliger 840 virksomheter arbeidsplasser Foto: Bård Løken

10 Hva nå? Handlingsplanen er svært viktig. Den skaper grobunn for vekst, økt aktivitet, flere sysselsatte og flere besøkende til Tromsø sentrum. Handlingsplanen er realistisk. Visjonene er forankret i tiltak som faktisk lar seg finansiere og gjennomføre. Men mulighetene forblir på papiret hvis de ikke omsettes i handling. Å vedta en overordnet strategi krever modige og handlingsdyktige politikere. Iverksetting krever et dedikert næringsliv og en felles vilje til å løfte sammen. Verdens øyne ser mot nord, og planen styrker Tromsø som foretrukket valg i mange sammenhenger.