Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Transkript

1 Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling SAMLET SAKSPROTOKOLL Arkivsak: 2011/ Arkiv: 0105 R1105 Dato: Saksbehandler: Morten Andreas Kirkemo Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/11 Fast utvalg for plansaker Forslag til reguleringsplan for interkommunalt renseanlegg i Fet kommune plan nr R1105 Rådmannens innstilling : Forslag til reguleringsplan med bestemmelser for interkommunalt renseanlegg i Fet kommune - plannummer 0105 R1105, legges ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningsloven Saksprotokoll i Fast utvalg for plansaker Fast utvalg for plansakers behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Fast utvalg for plansakers enstemmige vedtak: Forslag til reguleringsplan med bestemmelser for interkommunalt renseanlegg i Fet kommune - plannummer 0105 R1105, legges ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningsloven

2 Vedlegg : 1. Plankart, sist revidert Planbestemmelser, ROS-analyse, Geoteknisk rapport, NVE, Rapport naturmangfold, COWI, Rapport felles avløpsløsning, Samlet innspill til varslet planstart Dokumenter som ligger på saken : Varslingsbrev oppstart planarbeid Bakgrunn for saken : Forslagsstiller: Fet kommune Konsulent: COWI AS Eksisterende renseanlegg i Fet kommune har nådd sin kapasitet på 9500 personekvivalenter (PE), og tilfredsstiller ikke dagens forurensningslov og forskrift om begrensning av forurensning. Fet er en kommune i vekst og det er derfor sterkt behov for etablering av nytt anlegg. Hensikten med planen er å tilrettelegge for bygging av nytt renseanlegg med kapasitet for dagens og fremtidens innbyggere, samt dagens krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og forskrift om rammer for vannforvaltningen (EUs vanndirektiv). Til grunn for arbeidet ligger en utredning for interkommunalt samarbeid for felles avløpsløsning mellom Fet, Gjerdrum og Sørum kommuner. Sørum er i gang med reguleringsprosess, parallelt med Fet. Begge kommunene regulerer for interkommunalt anlegg. Det er i 2010 gjennomført alternativsvurdering av flere tomter i Fet kommune. Det faste utvalg for samfunn og miljø vedtok at tomtealternativet på Øya var best egnet for nytt renseanlegg. Dette alternativet er videre spilt inn som tomtealternativ i tomtevurderingen for et interkommunalt renseanlegg. Planforslaget er vurdert iht. plan- og bygningslovens kapittel VII "Konsekvensutredninger", med tilhørende forskrift. Tiltaket faller ikke inn under forskriftens oppfangskriterier og skal derfor ikke konsekvensutredes. 2

3 Beskrivelse av planområdet Rv 22 Nerdrumveien Fetsund sentrum J.E. Ekornesvei Lundveien Svelle Lundveien Rv 22 Ekornes Øyaveien Øya Glomma Fetsund Lenser N Planområdet sett fra ulik målestokk, hentet fra Eksisterende renseanlegg Fedrelandet Idrettsanlegg Fetsund Lenser N Planområdet ligger i ca 2 km sørvest for Fetsund sentrum, like sør for Nerdrum togstasjon. Området er en flat halvøy mellom innsjøen Svelle og Glomma, og er en del av et større deltaområde. Selve tomten består av skogkledd mark og fulldyrket mark og grenser ellers til industri i sør og øst, landbruk i nord og naturvernområde i vest. Tomtealternativet ligger langs J. E. Ekornesvei, ca 130 meter øst for innsjøen Svelle. Tomten er tilnærmet flat. Arealbruk Totalt dekker planområdet ca 20 daa. Området for lokalisering av renseanlegget består delvis av skogkledd mark og fulldyrket mark: ca 7,5 daa skogsareal, ca 7 daa dyrket mark, ca 4 daa nedlagt jernbanelinje og 1,5 daa veiareal. Planområdet for renseanlegget grenser til Ekorners fabrikker mot vest, dyrket mark mot øst og sør, og Nordre Øyeren Naturreservat mot nord. Bebyggelse Ekornesfabrikken, med ca 140 ansatte, ligger i enden av J.E. Ekornesvei. Ekornesfabrikken er dominerende i landskapet og har en makshøyde på rundt 8-9 meter. På andre siden av veien, ca 150 meter øst fra planområdet, ligger et mindre boligområde. 3

4 Trafikk J.E. Ekornesvei er i overkant av 5 meter bred, uten gang- eller sykkelvei. I tillegg til trafikk for de bosatte og ansatte i området, genererer også fabrikken daglig tungtrafikk. J.E. Ekornesvei er avgrenset med bom inn mot Ekornesfabrikken. Veiene inn mot Ekornesfabrikken er allerede høyt belastet. På Lundveien er det registrert 2200 ÅDT, i tillegg til at det er en mye brukt vei for barn og ungdom til skole og fritidsaktiviteter. Det er ingen gangog sykkelvei i området, men det foreligger planer om etablering av dette på Lundveien og Nerdrumveien. Planen foreslår også utvidelse av dagens parkeringsplass ved Nerdrum stasjon, noe som kan resultere i økt biltrafikk på veiene. Nordre Øyeren Naturreservat Planområdet grenser til Nordre Øyeren Naturreservat, som er Nordens største innlandsdelta og omfatter innsjøene Svelle og nordre del av Øyeren, samt elvedeltaområdene i forbindelse med Glomma, Leira og Nitelvas utløp til disse innsjøene. Området er regionalt, nasjonalt og internasjonalt viktig og har status som ramsarområde (område vernet i henhold til Ramsar-konvensjonen), på grunn av sin betydning for trekkfugler. Planområdet Nordre Øyeren Naturreservat i Akershus. Fra venstre ses Øyeren, utløpet av Glomma, innsjøen Svelle, elvene Leira og Nitelva, og Lillestrøm til høyre. N Svelle er et verdifullt gruntvannsområde med store verdier i muddermassene. Området er sårbart for inngrep og utslipp. 4

5 Andre forhold Planområdet berører jordverninteresser ettersom 7 daa dyrket mark omdisponeres som følge av forslaget. Planområdet benyttes som turområde av en lokal barnehage. Langsmed skogen går det en sti som knytter J.E. Ekornesvei til Hovinstranda langs Svelle. En høyspenttrasé strekker seg mellom planområdet og naturreservatet i nordvest. Området er flomutsatt. NVEs flomsonekart fra 2004 viser at en 500-årsflom vil nå høydekote 106 i planområdet, og legge hele planområdet under vann. Omtrent 500 meter fra planområdet er det holdeplass for tog og buss, samt parkeringsplass for pendlere. Sør for planområdet ligger Fedrelandet idrettsanlegg, med idrettshall, kunstgressbane, ballbinge og grusbane. Kunstgressbanen og ballbingen er nylig oppgradert, og det vurderes lokalisering av en eventuell ny hall også her. Eksisterende renseanlegg for Fet kommune ligger også i dette området. Langs Glomma ligger Fetsund Lenser (fløtningsmuseum og natursenter) som er Akershus mest besøkte turistattraksjon etter Tusenfryd. Saksutredning : Kunngjøring Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort i Romerikes Blad, Indre Akershus Blad og Fet kommunes nettsider. Hjemmelshavere, rettighetshavere, fagmyndigheter, naboer og organisasjoner er varslet ved brev. I etterkant av kunngjøringen er den varslede traseen for utslippsledningen tatt ut av planarbeidet, da det er for stor usikkerhet i nøyaktig plassering av denne. Forslagsstiller vil gå i dialog med berørte grunneiere og interessenter slik at deres interesser ivaretas best mulig. 5

6 Eventuelle avklaringer med offentlige myndigheter Det er gjennomført møter med Fylkesmannen for Oslo og Akershus og Akershus Fylkeskommune for å avklare viktige tema for planforslaget. Flom, naturmiljø og kulturminner ble pekt på som de viktigste utredningstemaene. Andre forhold Det har vært en lang prosess i forkant av planforslaget hvor flere tomter er vurdert, både for interkommunale og separate anlegg, (se vedlegg). I etterkant av møtet med Fylkesmannen for Oslo og Akershus og Akershus Fylkeskommune er det avholdt møte med Fetsund Lenser, i forbindelse med tema kulturminner. I møtet ble det avklart omfang og avgrensning av kulturminner og verneverdi. Norsk Maritimt Museum gjennomførte den en registrering av automatisk fredete kulturminner under vann (drivtømmer og liknende) i det berørte området. Det ble ikke gjort noen registreringer/funn avgjørende for utslippsledningens plassering. Fremdriftsplan - Planutvalget 1. gangsbehandling, høst/vinter Offentlig ettersyn vinter 2011/vår Planutvalget 2. gangsbehandling, vår Kommunestyret vår 2012 Eksisterende planer, arealbruk og eierforhold Planstatus Statlige strategier og retningslinjer Vanndirektivet - EUs vanndirektiv for vann: Området ligger i forvaltningsplan for vannregionen Glomma, godkjent av Kongen i statsråd Glomma vannregion er delt i 14 vannområder, hvorav planområdet berører området Leira - Nitelva og Øyeren. 6

7 Direktivets mål er at vassdraget skal ha et biologisk og kjemisk vannmiljø som i liten grad skiller seg fra tilstanden slik den ville ha vært uten menneskelig påvirkning av vannkvaliteten. Tiltaket skal vurderes ut fra om det kan påvirke tilstanden til vannområdene eller/og vil påvirke miljømålene. Naturmangfoldloven: Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold, samt økologiske prosesser, gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal også gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller fatter beslutninger med konsekvenser for naturen. Denne saken skal spesielt vurderes i forhold til 49; utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. Dersom virksomhet, som trenger tillatelse etter annen lov, innvirker på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter 6. For Nordre Øyeren Naturreservats er verneverdiene vannbotanikken og Svelles mudderbank. TEK 10, kapittel 7: Bygget defineres i sikkerhetsklasse F3 i byggteknisk forskrift. Det vil si at oversvømmelse har stor konsekvens for tiltaket eller at oversvømmelse av byggverket kan forurense omgivelsene kraftig. Sikkerhetskravene kan oppnås ved: 1. Å finne ny lokalitet utenfor flomområdet 2. Sikre mot oversvømmelse eller dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningen og unngår skader. Det må gjennomføres risikoreduserende tiltak som reduserer sannsynligheten for flom eller konsekvensen av flom i forhold til den aktuelle bebyggelsen 7

8 Kommunedelplaner og strategier Kommuneplan for I kommuneplanen er det forventet en befolkningsutvikling på ca 1,5 %, som vil kreve en utbygging på boliger per år. Arealdelen tilrettelegger for en moderat befolkningsutvikling med tilhørende bærekraftig utvikling av næringsvirksomhet og sosial- og teknisk infrastruktur. LNF Bolig Fredet etter lov om naturvern LNF Næring Idrettsanlegg Bolig Offentlig Fredet etter lov om kulturminner Utsnitt av vedtatt kommuneplan, med reguleringsplanens avgrensning. Planområdet merket med svart avgrensing. 8

9 Nytt renseanlegg er her skissert på kommunens arealplankart. Planen berører områder avsatt til næring, bolig og LNF. Området må omdisponeres i revidert kommuneplan. Kommunedelplan for Fetsund sentrum Kommunedelplanen berører ikke planområdet, men identifiserer Lundveien som en av hovedforbindelsene ut av Fetsund sentrum. Veien omtales som en viktig skolevei (mellom Nerdrum og Østersund ungdomsskole), samt som en viktig del av sykkelrute. N Trafikkanalyse Fet kommune I forbindelse med Kommunedelplan for Fetsund sentrum ble det gjennomført en trafikkanalyse. I trafikktellingene er Lundveien registrert med ÅDT. Vei-, veilys- og trafikksikringsprosjekt 2011 Fet kommune har utarbeidet 3 planer innenfor vei-, veilys- og trafikksikkerhet: Hovedplan vei, Hovedplan veilys og Trafikksikkerhetsplan. Hovedplanen vei beskrives som et redskap for å gjøre de rette beslutningene på vei- og vedlikeholdssektoren i kommunen. Det er ikke avsatt midler til prosjekter i nærheten av planområdet. Ny gang- og sykkelvei langs Nerdrum- og Lundveien er planlagt, men er antatt som tillegg i kommende økonomiplanperiode, med estimert kostnadsramme på 5 mill. I Trafikksikkerhetsplanen er det beskrevet tiltak i Lundveien og Nerdrumveien, med hensikt å forbedre trafikksikkerheten her. Barne- og ungdomstråkk - viktige veier og møtesteder Planen viser en registrering av barn og unges mest besøkte områder og veier i kommunen. For elever på 2 av 3 skoler var Fedrelandet idrettsplass det mest besøkte målpunktet, og Lundveien en av de mest brukte veiene. Hovedplan for Vann og Avløp 2006 Planen inneholder Fet kommunes ambisjoner for vann- og avløpstjenesten, med oversikt over aktuelle tiltak som skal til for å nå kommunens målsetninger. Prioritere tiltak på kort sikt og føringer som skal ivareta eventuelle endringer i Fets utviklingsmønster. Eksisterende renseanlegg registreres å være nær sin kapasitetsgrense, i tillegg til at slambehandlingen er utilfredsstillende. 9

10 Klima og miljøplan Hovedmålsettingen i planen er å klargjøre Fet kommunes rolle, ansvar, mål, virkemidler og tiltak, for å på best mulig måte bidra til å nå lokale, nasjonale og globale klimamål. Kommunen ønsker å redusere sitt reelle klimagassutslipp, og det er blant annet listet opp ulike metoder for energi- og klimavennlige løsninger for bygninger. Dette medfører at det stilles spesielle krav til utforming av bygningsmasser og arealet rundt. Da spesielt med tanke på lokal overvannsdisponering og fjernvirkning av bygningskroppene. Reguleringsplaner Reguleringsplan for Myrhaugveien/Taje Reguleringsplan for Nerdrumhagen Reguleringsplan for gang- og sykkelvei langs Lundveien og Nerdrumveien Reguleringsplan for del av Lund Denne plans avgrensning Dagens renseanlegg Reguleringsplan Fedrelandet/Merkja Reguleringsplan Fetsund Lenser Kart over dagens plansituasjon, hentet fra Fet kommunes kartportal. N 10

11 Kartet viser dagens reguleringsplansituasjon. Det hvite område er planavgrensningen for denne planen og de svarte linjene er godkjente reguleringsplaner. Det er ingen vedtatte reguleringsplaner i det aktuelle planområdet. Eierforhold Kartet viser planområdet (svart), med gnr/bnr. Rød linje representerer den tidligere skisserte traseen for utslippsledningen. Denne er tatt ut av planforslaget. N 11

12 Berørte eiendommer: Gnr Bnr Adresse 14 1 Hovinveien 1a-c, 1900 Fetsund Bolig og dyrket mark J.E. Ekornesvei Vei J. E. Ekornesvei 22, 1900 Fetsund Næring J.E. Ekornesvei Skog Beskrivelse av planforslaget Reguleringsformål Bebyggelse og anlegg - Avløpsanlegg (o_aa) - Kombinert formål: Avløpsrenseanlegg/annen særskilt bebyggelse og anlegg - Snøopplag (o_aa/ab) Samferdsel og teknisk infrastruktur - Veg (o_veg) - Kjøreveg (o_kv_atkomst) - Annen veggrunn - Teknisk anlegg (o_avt) - Annen veggrunn - Grøntareal (o_avg) Grønnstruktur - Turveg (o_tv) Faresoner - Hensynssone- Høyspenningsanlegg (H370_1) - Hensynssone - RpSikringSone - Frisikt Grad av utnytting og høyder Maksimal grad av utnytting fremkommer av plankart. Med utgangspunkt i den illustrasjonsløsning som er skissert vil slamsiloen rage høyest på tomta. Hvis den bygges med mønetak vil mønehøyden være maks 18 m over nytt terreng. Hvis man velger pulttak på silobygget kan mønehøyden reduseres 1-2 m, avhengig av pulttakets vinkel. Ved ferdig opparbeidet kjøreareal på høydekote innebærer dette 12

13 mønehøyde på høydekote Silobygget kan ikke senkes i terrenget. Silobyggets bunnplate må ligge i samme høyde som planert kjøreareal på grunn av inn/utkjøring av biler. Renseanleggets hoveddel vil kreve to etasjer, og ha omtrent lik høyde som de omkringliggende fabrikkbyggene til Ekornes. Utforming Renseanlegget utformes med et nedtonet uttrykk, innpasset i landskapet. Planområdet ligger i et etablert næringsområde og i nærhet av etablerte boligområder, og renseanlegget antas å inngå i områdets blandete karakter. For å redusere volumuttrykket deles anlegget i tre bygningskropper: en hoveddel med rensebygg (2 etg), et slambygg (2 etg) med en høyere silo, og et lavt betjeningsbygg (1 etg). Delene koples sammen med lave korridorer. Utearealene skal der det er mulig bestå av permeable flater for lokal overvannshåndtering og det skal legges til rette for etablering av vegetasjon. Grønne tak og vegger kan også fungere som reirplass for enkelte av fugleartene som er observert i området, vil bidra til redusert fjernvirkning, samt håndtere overflatevann lokalt på tomten. Det egner seg ikke å benytte sedum på tak/vegger, da denne arten kan spre seg til naturreservatet. Som avbøtende tiltak for fjerning av eksisterende skog kan taket i stedet beplantes med vekster hentet fra naturreservatet. Overvannet har da mulighet for å bli naturlig renset før det renner ut i en oppsamlingsdam eller liknende. Trafikk og parkering Det skal tilrettelegges for parkeringsplasser til bruk for de ansatte i arbeidstiden. Parkeringsplassene må utformes og plasseres slik at hensynet til bevegelseshemmede ivaretas. Minimum 10 % av det totale antallet parkeringsplasser skal utformes som handikapparkering. Det skal legges til rette for sykkelparkering under tak, i tilknytning til hovedinngangen. Trailere, som henter og leverer slam og kjemikalier, må kunne bevege seg rundt bygningen for å få en logistikkmessig god løsning. Universell utforming Stigningsforhold, belegning og eventuelle høydeforskjeller på utearealet skal oppfylle krav til universell utforming. Bebyggelsen må oppfylle krav til universell utforming så langt det er praktisk mulig, etter krav fra TEK10. 13

14 Forhold til barn og unge Det skal settes opp et gjerde rundt renseanlegget, for å begrense adgang til området. Planen tilrettelegger imidlertid for opparbeiding av en turvei i ytterkant av gjerdet, som knytter J.E. Ekornesvei til friområdene langs Svelle. Trafo/maks effektuttak Maks effektuttak anslås til størrelsesorden kw, avhengig av hvilken oppvarmingsmåte som velges for anlegget. En eventuell trafo kan inkluderes i renseanlegget. Brann og beredskap Det er 225mm PVC tilførsel til kum på utsiden av bommen ved Ekornes fabrikker. Området er et av de som har bedre dekning i kommunen. Renseprosessen Selve renseprosessen foregår i rensebygget. Renset slam overføres til slambygget for videre behandling og uttransport. Betjeningsbygget inneholder garderober, kontorer, møterom og laboratorium. Videre følger en kort beskrivelse av renseprosessen: Avløpsvann pumpes til rensebygget hvor selve rensingen skjer i tre trinn. Først fjernes grove partikler og fett i siler og basseng tilpasset dette. Deretter føres avløpsvannet gjennom bassenger hvor bakterier og andre mikroorganismer bearbeider forurensningene slik at de kan separeres fra vannet. Til slutt tilsettes mikroskopiske luftbobler til avløpsstrømmen i et spesialutformet basseng. For å øke effekten på rensingen tilsettes kjemikalier. Forurensningene (slammet) flyter da opp til overflaten hvorfra det skrapes av og pumpes til slamlageret. Slammet konsentreres til en jordfuktig konsistens i sentrifuger og pumpes fra disse til en silo. Ved uttransport tappes slam fra siloen til lukkede containere som fraktes bort med bil. Alle bassenger og alt utstyr som avgir ubehagelig lukt er tildekket/lukket og utstyrt med ventilasjonsavtrekk. Ventilasjonsluften føres til eget luktrenseanlegg. Illustrasjoner Illustrasjonene på side 14 og 15 er kun ment som prinsippskisser og er ikke juridisk bindende. Form og materialvalg er én mulig utforming av anlegget, som skal illustrere hvordan dette kan bli seende ut. Hovedideen med 3-delt bygningskropp og naturlige, dempede farger og materialer skal videreføres i det endelige anlegget. 14

15 J.E. Ekornesvei Renseanlegg Atkomst Ekornes fabrikker Illustrerende plantegning Ekornes med vegetasjon. fabrikker Atkomst til planområdet er planlagt på utsiden av bommen ved Ekornes, slik illustrasjonen viser. N Ekornes Renseanlegg Renseanlegget sett fra området ved J.E Ekornesvei 1. Illustrasjon viser prinsipp av renseanleggets høyder, volumer og fjernvirkningen av dette. Ekornes Renseanlegg Boliger Renseanlegget sett fra området ved Øyaveien 10. Illustrasjon viser prinsipp av renseanleggets høyder, volumer og fjernvirkningen av dette. Materialvalg og planting av trær reduserer fjernvirkningen. 15

16 Ekornes Renseanlegg Renseanlegget sett fra området rundt Lundveien 33. Boliger Renseanlegg Ekornes Renseanlegget sett fra området rundt Fedrelandet/Fetsund Lenser. Betjeningsbygg Hoveddel Slambygg Silo Fasade som illustrerer volum og høyder, sett fra sydvest Silo Slambygg Hoveddel Betjeningsbygg Fasade som illustrerer volum og høyder, sett fra nordøst Alternative løsninger Det foreligger en parallell reguleringsplanprosess på Tangen i Sørum kommune, som tar for seg et tilsvarende interkommunalt renseanlegg som det i denne planen. 16

17 Konsekvenser av planforslaget Konsekvenser i forhold til overordnede planer og mål Kommuneplan for : Kommuneplanen beskriver en forventet befolkningsøkning på 1,5 % med tilhørende teknisk infrastruktur. Dagens renseanlegg har allerede nådd maksimal kapasitet, og det er nødvendig med nytt renseanlegg dersom befolkningsveksten skal realiseres. Planforslaget vurderes slik å være i tråd med kommuneplanen. Vanndirektivet: Planforslaget er i tråd med vanndirektivet da nytt renseanlegg vil erstatte eksisterende, som også sender utløpsvann til Glomma, og gjennom dette redusere forurensede utslipp til elven. Naturmangfoldloven: Renseanlegget er vurdert og tiltak gjort for å sikre naturreservatet vest for planområdet. Tiltaket skal fundamenteres med peling til fjell under terreng. I masser som skiftes ut og fylles opp til kote 106 skal sprengstein brukes for å hindre utvasking og redusere risikoen for setninger. Avløpsvannet pumpes opp i renseanlegget, renner med gravitasjon gjennom renseprosessen og videre via utløpsledning med gravitasjon fra anlegg og ut i Glomma. I tillegg er ledningsnett til og fra anlegget planlagt med gravitasjon fra anlegget slik at eventuelt forurenset vann går direkte i Glomma, som er en svært god resipient og tåler slike utslipp, og ikke ut i Nordre Øyeren naturreservat. Avløpsvann som eventuelt går i overløp i pumpestasjoner, for eksempel ved pumpestans, ledes også til Glomma. Byggteknisk forskrift: Tek-10 er ivaretatt, se begrunnelser under punkt om naturmangfoldloven. Hovedplan for Vann og avløp 2006: Planforslaget er i tråd med Hovedplan for Vann og avløp, som anbefaler etablering av nytt renseanlegg i perioden Klima- og energiplan: Planforslaget er i tråd med Klima- og energiplanen ettersom et interkommunalt og nytt anlegg vil bidra til en mer energieffektiv håndtering av avløpsvannet. Det vil også stilles strenge krav til utforming av bebyggelse og utearealer, blant annet lokal overvannshåndtering, i tråd med Klimaog energiplanen. Konsekvenser for natur og miljø Landskap og omgivelser Anlegget vil utformes med et nedtonet uttrykk og deles i flere bygningskropper for å redusere volumuttrykket. Planområdet er flatt, med randsonevegetasjon i bakkant mot Svelle, som skjermer anlegget fra nord. 17

18 Natur Radon Basert på foreliggende undersøkelser kan det anses at det kan finnes radongass som overskrider grenseverdien hvor Strålevernet anbefaler at tiltak iverksettes. Tiltak må utføres etter Strålevernets standarder. Naturmiljø Landbruk Planforslaget vil medføre omdisponering av ca 7 daa dyrket mark, og et mindre skogsområde som i kommuneplanen er avsatt til næring. Skogen er i dag delvis hogd, og har ikke stor verdi for biologisk mangfold. Delen av tomten som i dag er dyrket mark ble makeskiftet i forbindelse med planarbeidet mot tomt i Garderåsen, etter avtale med grunneier. Konsekvensene for tap av det aktuelle skogs- og landbruksarealet vurderes som liten i forhold til den samfunnsmessige gevinsten et nytt renseanlegg vil gi. Naturreservat Arealet ligger nær Nordre Øyeren naturreservat, og vil tangere reservatet i det vestre hjørnet av tomta. Ved etablering av nytt renseanlegg innenfor regulert planområdet vil ikke arealet med hugget skog vokse opp igjen. Denne skogen hadde trolig funksjon som buffersone for naturreservatet og var trolig oppholdssted for en del fauna i området. Det vil bli flere harde flater som vil føre til mer overvann. Det er viktig at dette vannet håndteres lokalt slik at forurenset overvann ikke renner ut i innsjøen Svelle. Det settes av område for snøopplag sør for renseanlegget hvor det skal etableres anlegg for overvannshåndtering. Dersom vannmengden blir for stor til at det kan håndteres lokalt føres vannet via utslippsledningen til Glomma, for å hindre at forurenset vann renner ut i naturreservatet, se avsnitt om overvann på side 18. Flom Det er stilt krav om å planlegge slik at renseanlegget tåler 1000-års flom. Antatt kotehøyde for 1000-års flom er ikke beregnet, men NVE har utført simuleringer av vannstanden for aktuelt område. Simuleringen er utført for strekningen fra Bingsfossen til kommunegrense mot Fet, og vannstanden ved regulert plassering av renseanlegg er beregnet til kote 108,3. Det er noen usikkerheter knyttet til grensebetingelsen for modellen som er brukt. Det er derfor valgt den høyeste vannstand fra modellen. 18

19 Konstruksjonen bygges i vanntett betong og tåler godt trykk fra alle kanter. Det er ikke fare for at konstruksjonen ikke tåler trykket en flom kan forårsake. Anlegget kan bygges med basseng delvis nedgravet i bakken. Terrenget bygges opp til kote 106, og bassengkanten vil ligge over dette nivået (ca 3 meter). Hele anlegget kan også bygges med bassengbunner på bakkenivå, dvs. betonggulv i plan med bassengbunn på kote 106. Avhengig av hvor dypt bassengene blir liggende i bakken, dvs. under vannivå ved aktuell flomsituasjon, vil man ved prosjekteringen ta hensyn til kompenserende tiltak for å unngå oppdrift av konstruksjonene. Dette vil også være aktuelt å se i forhold til mulige oppdriftssituasjoner i byggefasen. Problemer med driften i flomperioder og derved fare for utslipp som skulle gi konsekvenser for nærliggende naturvernområde vil være minimale. Ved et eventuelt strømbrudd i området vil pumpestasjoner stoppe og avløp gå i overløp til Glomma. Når avløpsvannet stiger for fort, eller dersom flomvann går over et visst nivå, stopper pumpene inn til renseanlegget og avløpsvannet går direkte til utløp i Glomma. Glomma er en svært god resipient for avløpsvann, med god innblanding i vannmassene, og tåler slike krisetiltak. Overvann Utbyggingen vil ha behov for asfalterte trafikkarealer. For å unngå at overvann renner fra disse ut i naturvernområdet, forutsettes det at overvannet ledes fra de asfalterte flatene til sluk med sandfangkummer og videre til et dreneringsbasseng. Dette etableres under området for snøopplag, og består av et volum under bakkenivå hvor vannet kan fordrøyes og dreneres videre ned i eksisterende sandlag under. Dersom dette fordrøyningsvolumet går fullt, vil en kum plassert i enden av bassenget registrere vannstanden og starte en pumpe som pumper noe av overvannet inn på utslippsledningen til Glomma. Idrett og friluftsliv Skogsområdet og åkerkanten som vil bli berørt av renseanlegget blir benyttet av lokale barnehager som turområde og sti til Hovinstranda. Planforslaget medfører at området blir stengt for opphold, men tilrettelegger for etablering av turvei i ytterkant av planområdet. Trafikk Renseanlegget vil ha 6-8 ansatte som kan generere noe trafikk, i tillegg til semitrailere som skal levere septik, kjemikalier, eller hente avvannet slam. I forhold til dagens tungtrafikk vil ikke renseanlegget føre til merkbar økt trafikk. 19

20 Kulturminner Det er ikke krav om registrering av kulturminner i planprosessen fordi kulturminnemyndighetene anser funnpotensialet som svært lite. I forbindelse med trasé for utslippsledning skal hensynet til Fetsund lenser spesielt ivaretas. Norsk Maritimt Museum har gjennomført en undersøkelse av automatisk fredete kulturminner i Glomma, ved hjelp av sonar. Det ble ikke påvist kulturminner under vann. Støy Anlegget vil ikke generere støy i seg selv, men det kan forekomme trafikkstøy. I forhold til dagens trafikksituasjon vil den økte trafikkmengden være så liten at den ikke vil føre til merkbar økt støyforhold. Lukt Et vanlig krav for utslipp til luft er at lukt fra renseanlegget skal være så lite at boligområder og offentlige områder ikke skal bli sjenert. I henhold til utførte beregninger vil et lavt luktnivå sannsynligvis kunne registreres tidvis og kortvarig i de nærmeste omgivelsene. Høyde og teknisk løsning på utblåsningspunktet for ventilasjonslufta vil bli utformet slik at denne ulempe reduseres i størst mulig grad. Ventilasjonsluften vil være renset før den slippes ut til friluft. Enkelte boliger ca 150 meter øst for planområdet vil tidvis kunne merke lukt fra anlegget. Samfunnsmessige konsekvenser Boliger og arbeidsplasser Renseanlegget medfører et behov for 6-8 faste ansatte. Etablering av nytt renseanlegg vil muliggjøre planlagt befolkningsvekst i Fet. Offentlig service Fet kommune har en forventet befolkningsvekst på 1,5 %. Ettersom eksisterende renseanlegg omtrent har nådd sin kapasitetsgrense er det nødvendig med oppgradering av dagens anlegg. Tomten på Fedrelandet, hvor dagens renseanlegg er lokalisert, er for liten til den utvidelsen som trengs. Dagens anlegg oppfyller ikke dagens lover og forskrifter i forhold til SHA og reduksjon av forurensning i forhold til mål om vannforvaltning. Økonomiske konsekvenser Planforslaget vil medføre økonomiske investeringer i nytt renseanlegg. 20

21 Fremdrift Planforslaget antas å maksimalt ta 3-4 år med planlegging og bygging før ferdigstillelse. Behov for økt rensekapasitet, tilsier en kortest mulig planleggings og byggefase. Juridiske konsekvenser Planvedtaket gir rettigheter til oppføring av renseanlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, område for snøopplag og turvei på tomten. Konsekvenser for barn og unge Planforslaget medfører fjerning av eksisterende bjørkeskog og oppføring av gjerde rundt tomten. Dette fører til at barn og unge ikke lengre vil ha tilgang til skogsområdet som tidligere har vært brukt som turområde av en lokal barnehage og tilknytning til friområdet Hovinstrand langs Svelle. Planen tilrettelegger imidlertid for opparbeiding av en ny turvei i ytterkant av gjerdet, som kopler J.E. Ekornesvei til blant annet Hovinstrand. Universell utforming Planforslaget bidrar til tilgjengelighet for alle, i de områder det er praktisk mulig. Dette gjelder først og fremst i betjeningsbygget og på et eventuelt laboratorium, dersom dette blir etablert i rensebygget. I slambygget og den delen av rensebygget hvor selve rensingen foregår vil det ikke være hensiktsmessig med universelt utformede løsninger. 21

22 ROS-analyse Det er gjennomført en ROS-analyse i forbindelse med planarbeidet. Det er utelukkende det som er ansett som relevante hendelser som er inkludert i analysen. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko og innebærer at tiltak bør iverksettes for å redusere risikoen til gult eller grønt felt. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Som det fremkommer av matrisen under er det identifisert 12 hendelser/situasjoner i denne analysen. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Lukt Setninger Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Støy fra anlegget, Luftforurensning biltrafikk Lav risiko Middels risiko Høy risiko Støy biltrafikk Grunnforurensning 100-års flom, Utslipp avløpsvann ved flom, Utslipp overvann 200-års flom Radon Trafikkulykker ROS-analysen viser at det er identifisert 2 hendelse/situasjoner som kan representerer "høy risiko (rødt felt): Radon Setninger Dette er forhold som kan avbøtes ved bygningmessige tiltak, slik at risiko vil kunne bringes til akseptabelt nivå. Siden en skadelig flomsituasjon først inntreffer ved en 100-års-flom vil ROS - analysen ikke vise høy risiko. Dette skyldes sannsynlighetsgraderingen i risikoanalysen, og at konsekvensen ikke er forutsatt skade eller død for personell. I dette tilfelle vil krav i lovverket være bestemmende for hva som må gjøres av tiltak. En hendelse faller i området for middels risiko, trafikkulykker. Dette skyldes at konsekvensen er ansett som alvorlig. Det skal presiseres at tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS - analysen viser. Dette gjelder f.eks. også for grunnforurensning, støy og luftforurensning. Fullstendig ROS-analyse ligger som vedlegg til planforslaget. 22

23 Innspill til varslet planstart 1. Norges vassdrag- og energidirektorat, Plassering av et renseanlegg i dette området er svært utfordrende og planen må gjøre rede for hvordan dette er tenkt løst. NVE varsler innsigelse dersom planforslaget ikke tar lovmessig hensyn til sikkerhet i forhold til flom. Nesten hele arealet vil bli oversvømt ved en 200-årsflom. Renseanlegg klassifiseres i sikkerhetsklasse F3 i byggteknisk forskrift (TEK 10) og skal ha sikkerhet i forhold til 1000-års flom. Det anbefales at en sikkerhetsmargin på 0,3 meter legges til for å ivareta usikkerhet i datagrunnlaget. Arealet må avsettes som hensynssone flomfare på plankartet og det må gis bestemmelser med vilkår for hvordan og på hvilken måte utbygging eventuelt skal tillates. Kommentar: Flomproblematikken er håndtert i planforslaget. 2. Statens vegvesen, Området får atkomst fra fv 279 som Statens vegvesen forvalter. Utslippsledningens kryssing av fv 279 skal godkjennes av Statens vegvesen. De minner om at veglovens byggegrensebestemmelser også gjelder faste installasjoner/utstyr under bakkenivå. Kommentar: Merknad tas til følge. Kryssing av fylkesvei 279 skal godkjennes av Statens vegvesen før eventuelle tiltak. 3. Jernbaneverket, Planområdet berører ikke Kongsvingerbanen. Trafikken til og fra anlegget vil bruke planovergangen på Nerdrum som er sikret med bom. Kommentar: Ingen kommentar 23

24 4. Norsk maritimt museum, Dersom tiltaket åpner for inngrep i vann kan det påregnes at Norsk Maritimt Museum vil gjennomføre en arkeologisk registrering under vann. Kostnadene må bæres av tiltakshaver. En slik registrering bør gjennomføres når det er klarlagt hvilke inngrep planen åpner for under vann og på et så tidlig tidspunkt i planarbeidet som mulig. Kommentar: Norsk maritimt museum har gjennomført arkeologisk registrering av automatisk fredete fornminner under vann. Det ble ikke påvist kulturminner under vann og tiltaket kan gjennomføres som beskrevet. Undersøkelsesplikten er ansett oppfylt. 5. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen er svært positiv til utbygging av et felles renseanlegg for Fet, Sørum og Gjerdrum. Det framgår av saken at mange alternativer for lokalisering av renseanlegget er vurdert, men miljøkonsekvensene ved valg av lokalisering er i liten grad synliggjort. Konsekvenser for naturverdier i området må framgå tydelig av saken, også mulige konsekvenser under bygging av anlegget. Fylkesmannen vil minne kommunen om at tiltaket også må vurderes etter naturmangfoldlovens bestemmelser og da spesielt 49. I følge retningslinjer fra NVE mht til arealplanlegging og utbygging ved flom- og skredfare 2/2011 inngår renseanlegg i type byggverk i sikkerhetsklasse F3 som skal ha sikkerhet i forhold til års flom. Renseanlegget vil kunne få gjentagne utfordringer med driften i flomperioder. Anlegget ligger i umiddelbar nærhet av store naturverdier, og et mulig utslipp vil kunne ha store konsekvenser. Dette tilsier ekstra varsomhet. Fylkesmannen anbefaler også kommunen å sikre at inngrepet i dyrka jord reduseres mest mulig. Konsekvenser for dyrka jord, landbruksdrift i området og det gjenværende jordbruksarealet må framgå tydelig av saken. Fylkesmannen anbefaler kommunen å tydeliggjøre beredskaps-, jordvern- og miljøkonsekvenser ved alternative lokaliteter. Fylkesmannen vil vurdere en innsigelse dersom planforslaget ikke i nødvendig grad sikrer fare for flom og naturverdier, og anbefaler kommunen å se etter en alternativ lokalisering. Kommentar: Flomproblematikken er håndtert i planforslaget gjennom strenge krav til konstruksjon og anlegg, samt tilrettelegging for lokal overvannshåndtering. Det er 225mm PVC tilførsel til kum på utsiden av bommen ved Ekornes fabrikker. Området er et av de som har bedre dekning i kommunen. Ved flom ansees det ikke å være fare for utslipp til naturvernområdet. Det planlagte renseanlegget ligger nær dagens renseanlegg for Fet kommune, og i et eksisterende næringsområde. Bygging av nytt renseanlegg krever omdisponering av noe inntilliggende dyrket mark. Dette er nødvendig for å få til de tekniske og fysiske krav til anlegget. 24

25 6. Akershus fylkeskommune, og Tiltaket er i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende fylkesplaner. Akershus fylkeskommune ber om at de som skal gjøre arbeidene i felt gjøres særlig oppmerksom på at det kan være ukjente forminner i området. Disse er fredet og arbeidet må da straks stanses, funnet sikres og Akershus fylkeskommune varsles i henhold til kulturminneloven 8. Den del av planområdet som berører deler av Fetsund Lensers vedtaksfredete område, må markeres som hensynssone - bevaring. Bestemmelsen til hensynssonen må være i overensstemmelse med fredningsbestemmelsene eller ta utgangspunkt i disse. Det må stilles som forutsetning at området tilbakestilles til slik det så ut før tiltaket ble gjennomført og at tiltaket ikke vil berøre bygninger og installasjoner innenfor det fredete området. Planforslaget forutsetter at hele området omdisponeres til næring i ny kommuneplan og at kommunen vurderer om det er nødvendig å finne alternative næringsarealer. Videre forutsetter de at tiltaket ikke reduserer muligheten for å oppfylle kravene i forskrift om rammer for vannforvaltningen, som trådte i kraft 1. januar Kommentar: Merknad tas til følge. Arbeidet stanses og Akershus fylkeskommune blir kontaktet dersom fornminner blir oppdaget. Trasé for utslippsledning er tatt ut av planforslaget, slik at planen ikke lengre berører deler av Fetsund Lenser. Tiltaket vil bidra til at kravene i forskrift om rammer for vannforvaltning blir oppfylt, gjennom etablering av interkommunalt anlegg. 7. Hafslund Nett AS, Hafslund Nett har elektriske anlegg i området som må ivaretas dersom reguleringsplanens tiltak kommer i konflikt med disse. Det må ikke iverksettes tiltak som medfører brudd på forskrifter om elektriske anlegg. Dette kan være tiltak som for eksempel reduserer atkomst til nettanleggene, terrenginngrep som endrer overdekning av kabler eller kan endre stabiliteten til fundamenteringen av kraftledninger. Tiltakshaver må bekoste omlegging av eksisterende nett eller støyreduserende tiltak knyttet til støy fra eksisterende transformatorer/ nettstasjoner for ny bebyggelse. For planlegging av nye anlegg må Hafslund Nett kontaktes tidlig for vurdering av kapasitet på eksisterende nett, nye nettstasjoner, nye strømforsyningsnett med mer. Kommentar: Merknad tas til følge. Hafslund Nett AS vil bli kontaktet i tidlig fase for å avklare kapasitet på eksisterende nett. 8. Romerike avfallsfordeling, Ingen merknader 25

26 9. Nerdrum Vel Trafikkutvalg, Trafikkutvalget er svært bekymret for trafikksituasjonen i området. Veinettet mangler fortau og gang- og sykkelveier selv om det ferdes mange myke trafikanter her til barnehager, skoler, idrettsanlegg og Fetsund lenser. Med Ekornes fabrikkers tungtransport og ca 130 ansatte, ca årlig besøkende til Fetsund lenser og utvidelser av pendlerparkering knyttet til Nerdrum togbanestasjon, er trafikken allerede stor og tiltagende. Dette gjelder spesielt kryssene og overgangen rundt Nerdrum holdeplass, samt veiene som strekker seg fra dette krysset, Lundeveien, Nerdrumveien, J.E. Ekornesvei og Pålsebakken. Nerdrum Vel Trafikkutvalg mener tidligere plassering av renseanlegget ved kirken er bedre egnet. Trafikkutvalget stiller krav om rekkefølgebestemmelser knyttet til planen der planlagte gang- og sykkelvei i Lundveien og Nerdrumveien må etableres før utbygging av renseanlegget starter. I tillegg ønsker de at følgende tiltak gjennomføres: Fartshumper i Pålsebakken, og tydeligere skilting om at det er 30 km/t Fartshumper i Lundveien (del som går fra J.E. Ekornesvei/Løkkaveien mot Nerdrumsstranda) og bedre skilting om fartsgrense 30 km/t Fartshumper i Nerdrumveien (fra Pålsebakken, mot Fetsund) og bedre skilting om fartsgrense 30 km/t Fartshumper i J.E. Ekornesvei, nedsatt hastighet til 30 km/t og tydelig skilting av fartsgrensen Nedsatt hastighet på Nerdrumveien fra Nerdrum holdeplass til krysset Hovinåsveien til 30 km/t og fartshumper, samt nedsatt hastighet til 50 km/t resterende del av Nedrumveien (fra Hovinåsveien til Fetveien). Nedsatt hastighet fra til 30 km/t i Lundveien fra Nerdrum Holdeplass til Sandgata, samt fartshumper og tydelig skilting av fartsgrense Kommentar: Det er usikkert om det er hensiktsmessig å etablere fartsdumper på en vei med høy andel tungtrafikk. Det foreligger planer for fortau langs Lundveien/ Nerdrumveien, som vil sikre overgangen ved kryss J. E. Ekornesveien - Lundveien - Nerdrumveien. Problematikken rundt Pålsebakken og del av Lundveien vestover fra J. E. Ekornesvei er ikke relevant for dette planforslaget. 26

27 Rådmannens vurdering : Planen legger opp til et interkommunalt renseanlegg for Fet, Sørum og Gjerdrum kommune. Anlegget planlegges i et område som er flomutsatt og ligger i nærhet av nordre Øyeren naturreservat. Det er i dag for liten rensekapasitet i Fet kommune. Det er derfor avgjørende at eksisterende renseanlegg blir erstattet av et større og mer moderne anlegg for å sikre Fet kommunes utvikling og miljøprofil. På grunn av anleggets konstruksjon og terrengtilpassninger vil ikke anlegget være godt synlig i landskapet. Med bakkeplan på 106 moh ligger bunnen av anlegget høyere enn antatt 500 årsflom. Topp bassengkant vil ligge høyere enn 1000års flom. Rådmannen anser planforslaget å være grundig bearbeidet og vurdert. Anbefales lagt ut til offentlig ettersyn. RÅDMANNEN I FET Lars Ole Saugnes (sign) 27