Leksologi Spesialpedagogikk 2 (2. avdeling) Deltidsstudium over 2 år 60 studiepoeng Videreutdanningsstudium

Transkript

1 Leksologi Spesialpedagogikk 2 (2. avdeling) Deltidsstudium over 2 år 60 studiepoeng Videreutdanningsstudium Godkjent av avdelingsleder Dato: Endret av Dato:

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG...3 MÅL FOR STUDIET... 3 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING*... 4 ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER... 4 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS... 4 VURDERINGSFORMER... 5 PENSUM- /LITTERATURLISTE... 5 EMNEBESKRIVELSE... 7 Studieplan 2

3 Målgruppe og opptakskrav a. Målgruppe: Lærere som ønsker videreutdanning i leksologi (studium i lese og skrivevansker.) b. Opptakskrav: Spesialpedagogikk 1 Studiets varighet og omfang a. Studiets nivå: Påbyggingsstudium b. Grad: Videreutdanning i spesialpedagogikk. Ett års studium som deltid over 2 år. Mål for studiet a. Studiet kvalifiserer for: Arbeid med forebygging, kartlegging og diagnostisering, pedagogiske tiltak og organisatoriske modeller i forhold til barn, unge og voksne med lese- og skrivevansker b. Hvilken kompetanse vil studiet gi: Kunnskapsmål: Tilegne seg innsikt i den normale skriftspråkutvikling, lese- og skriveprosessen. Tilegne seg innsikt i kommunikasjons- og språkvansker, samt lese- og skrivevansker Tilegne seg kunnskaper om rammebetingelser for pedagogisk og spesialpedagogisk virksomhet, administrative, juridiske og økonomiske forhold for barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtt Ferdighetsmål: Kvalifisere for registrering, diagnostisering, rådgiving, planlegging og undervisning av personer med lese- og skrivevansker Utvikle evne til samarbeid med brukere av pedagogiske og spesialpedagogiske tjenester, foresatte, fagpersonell og administrative/folkevalgte organ Holdningsmål: Utvikle gode holdninger til og innsikt i forhold knyttet til det å være funksjonshemmet i et sosialt samspill, og til egenart når det gjelder sosiale, emosjonelle og læringsmessige forutsetninger. Studieplan 3

4 Studiets innhold, oppbygging og sammensetning* a. Emner * Se egne emnebeskrivelser. Hovedemner: Studiet består av to emner Emne 1: Språk, kommunikasjon og leseopplæring i et spesialpedagogisk perspektiv, 30 studiepoeng Emne 2: Lese- og skrivevansker forebygging og tiltak, 30 studiepoeng Begge emnene er obligatoriske. Organisering, arbeids- og undervisningsformer Arbeidet i studiet bygger på prinsippet om erfaringslæring, det vil si å knytte læring til den praksis studentene møter i sin hverdag. Studiet er lagt opp som et deltidsstudium som bygger på at studentene kombinerer studiet med pedagogisk virksomhet. Studentenes forpliktelse til egenaktivitet vedrørende litteraturstudier, refleksjon, samtaler, veiledning, observasjon, prosjektdeltakelse, rapport- og oppgaveskriving, er nødvendig for oppnåelse av studiets målsetting. Ulike arbeids- og undervisningsformer: forelesning, veiledning, fagseminar, arbeid i basisgrupper, vil bli benyttet. Studentene inndeles i faste basisgrupper med 3 5 studenter i hver. Studiet organiseres som et deltidsstudium over fire semester med samlinger en kveld pr uke i tillegg til faste samlinger i basisgruppen. Det kan være aktuelt med helgesamlinger/samlinger av noe lenger varighet samt studiebesøk/studiereiser. Samlinger utover basisgruppesamlinger og de planlagte forelesninger som framgår av semesterplan, drøftes og avtales med studentene. Studentene må selv dekke kostnader i samband med praksis, studiebesøk og ekskursjoner. Deltakelse i forelesninger som framgår på semesterplan og basisgruppevirksomhet er obligatorisk. Undervisning og veiledning vil også skje ved bruk av IKT. Det forutsettes at studentene har tilgang til IKT og internett, og behersker grunnleggende IKT-ferdigheter. Biblioteket ved HiØ skal bidra til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er å søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk. Forholdet mellom teori og praksis Det forutsettes at studentene til daglig er engasjert i pedagogisk virksomhet på hel- eller deltid, og det legges stor vekt på at studentene skal utnytte muligheten til å utvikle egen arbeidssituasjon. Praksis sees i et utviklings- og innovasjonsperspektiv. Studiet tar sikte på at Studieplan 4

5 studievirksomhet og praksisvirksomhet knyttes sammen slik at den enkelte student gis en systematisk og målrettet kompetanseoppbygging til beste for utviklingen av eget arbeidssted. Dersom studenten ikke er engasjert i pedagogisk virksomhet, vil det måtte gjøres særskilte avtaler om praksis som må bekostes av studenten selv. Vurderingsformer 1. Underveisvurdering jf 13 Eksamensforskriften (2004) Studentene får en uformell tilbakemelding underveis i hvert emne knyttet til fastsatte arbeidskrav. 2. Sluttvurdering Hvert emne avsluttes med eksamen. For å framstille seg til eksamen skal de fastlagte arbeidskrav være utført og godkjent. Pensum- /litteraturliste Litteraturen vil bli fordelt på ulike emner. Det tas forbehold om endringer. En oppdatert og spesifisert litteraturliste vil foreligge ved studiestart. I bøker merka med stjerne * før forfatternavnt, blir det redusert sidetall. *Befring,E & Tangen,R. (red) (2001). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske forlag *Blachman, B. (red.) (1997). Foundations of reading acquisition and dyslexia. Implications for early intervention. Mahvah, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates. Block, CC. & Pressley, M. (Eds.) (2002). Comprehension instruction. New York: Guilford Press. Kap. 2,6,12, Bråten, I (red) (2002). Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag *Frost, J. (1999). Lesepraksis på teoretisk grunnlag Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. * Gjærum, B og Ellertsen, B (red) (2002). Hjerne og atferd. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk Kamil, M.L., Mosenthal, P.B., Pearson, P.D., & Barr, R. (Eds.) (2000). Handbook of reading research, Volume III. Mahwah, NJ: Erlbaum. Kap. 16 The neurobiology of reading and reading disability, 19 Learning from text: A multidimensional and developmental perspective, 24 Engagement and motivation in reading, 29 Spelling og 40 The effects of other technologies on literacy and literacy learning - Lassen, L. (2002). Rådgiving. Kunsten å hjelpe. Oslo: Universitetsforlaget Lie, A. (2000). Leselæring og lese- og skrivevanskar i eit oppgåveanalytisk perspektiv. Høgskolen i Østfold. Pressley, M.( 2002). Reading instruction that works. The case for balanced teaching. Studieplan 5

6 2. edition. New York: The Guilford Press. Skogen, K. (2004) Innovasjon. Kvalitet og kompetanseutvikling i skolen. Oslo : Universitetsforlaget Solvang, P. (1998). Den dyslektiske dominans. Spesialpedagogikk, nr. 8. Spear-Swerling, L. & R.J. Sternberg. (1994). The road not taken: An integrative theoretical modell of reading disability.journal of Learning Disabilities. Vol. 27, nr. 2. Fra Elsness, T.F. (2002). Stavestrategier hos barn i alderen 7-8 år. Oslo: Unipub forlag: * Tidligere forskning side 9 37 * Staveutviklingen: En utvikling gjennom stadier? side Olaussen, B. Stokke. (1996). Fonologisk bevissthet. Et sentralt begrep i senere års leseforskning. I Wold, A.H. (red.) Skriftspråkutvikling. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, side Treiman, R. og Cassar, M. (1997). Spelling acquisition in English. I Perfetti et al. (red.) Learning to spell. Research, theory and practice across languages, New Jersey: Lawrence Erlbaum Vanvik, A. (1965). Kort innføring i fonetikk. Oslo: Universitetsforlaget. (utdrag) Vellutino, F m.fl (2004) Specific reading disability (dyslexia): what have we learned in the past four decades?. I: Child Psychology and Psychiatry 45:1, pp 2 40 Wimmer, H. og Landerl, K. (1997). How learning to spell German differs from learning to spell English. I Perfetti, C.A., Rieben, L. og Fayol, M Learning to spell. Research, theory, and practice across languages: Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Bosman, A.M.T. & Van Orden, G.C. (1997). Why spelling is more difficult than reading. I Perfetti, C.A., Rieben, L. og Fayol, M Learning to spell. Research, theory, and practice across languages: Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum *Perfetti, C.A., Rieben, L. og Fayol, M. (1997). (red.) Learning to spell. Research, theory and practice across languages. New Jersey: Lawrence Erlbaum Melbye, P.E. (1995). Matematikkvansker. Oslo: U-forlaget. Studieplan 6

7 Emnebeskrivelse 1. Kode. 2. Navn på emnet: Språk, kommunikasjon og leseopplæring i spesialpedagogisk perspektiv, 30 studiepoeng. 3. Kategori Emnet inngår i Leksologi spesialpedagogikk2. Emnet er obligatorisk. 4. Forkunnskaper Målgruppe og opptakskrav som beskrevet i studiet der emnet inngår 5. Tid Undervisning høst- og vårsemester første år i studiet. Deltidsstudium med samling en kveld pr uke i tillegg til ukentlige samlinger i basisgruppene. 6. Mål Å utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til kartlegging, pedagogiske tiltak, veiledning og organisatoriske modeller når det gjelder spesialpedagogiske tiltak vedrørende språk, kommunikasjon og leseopplæring. Det vises for øvrig til målene for leksologistudiet. 7. Innhold utvikling av språklig bevissthet tidlig registrering av språkutvikling lesing og skriving ut fra et psykolingvistisk perspektiv språklig analyse av lese- og skrivetekster (elevtekster) språklig perspektiv på lesing og skriving lese- og lærestrategier spesialpedagogisk praksis i dagens barnehage og skole og det kunnskapsmessige grunnlaget for spesialpedagogiske tiltak i en inkluderende skole kartlegging som grunnlag for individuelt læreplanarbeid det verdimessige og juridiske grunnlaget for spesialpedagogisk arbeid i henhold til det offentlige mandatet og etiske problemstillinger forsknings- og utviklingsperspektiv i spesialpedagogisk arbeid statistikk og forskningsmetode lesepedagogikk med vekt på forståelse prosessorientert skrivepedagogikk ulike lesemetoder leseopplæring for minoritetsspråklige Flerkulturell pedagogikk og tilpasset opplæring for tospråklige elever Studieplan 7

8 8. Organisering, undervisnings- og læringsformer Det vises til planen for leksologistudiet. 9. Praksis Praksis består av å planlegge, gjennomføre og evaluere en individuell opplæringsplan/individuell plan/habiliteringsplan for en eller flere personer med lærevansker tilknyttet studentens eget arbeidssted. Studiebesøk/ekskursjoner til institusjoner med særlig kompetanse på språk og/eller leseopplæring. 10. Arbeidskrav Obligatorisk deltakelse på forelesninger og i basisgruppe Rapport fra praksisoppgaver. Innleveringsfrist framgår av semesterplan Basisgruppa innleverer et drøftende sammendrag av utvalgte deler av pensum (avtales med faglærer), omfang 5 7 sider Individuell innlevering av et essay i selvvalgt tema innenfor studiets innhold på inntil 7 sider, med muntlig presentasjon av essay i seminar. Skriftlig kommentar til essaypresentasjon til medstudent Refleksjonsnotat fra arbeidet i basisgruppen All skriftlig innlevering med standard skriftstørrelse. 11. Vurdering Underveisvurdering fra faglærere og medstudenter i forhold til arbeidskrav. 12. Litteratur/pensum Eksamen består av en individuell muntlig prøve basert på en faglig artikkel, maksimum 10 sider, skrevet som hjemmearbeid over 3 dager.. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor med en samlet karakter.. Det benyttes bokstavkarakterer der A er best og E dårligst beståtte karakter. F betyr ikke bestått. Eksamen avholdes ved slutten av andre semester. Litteraturliste for emnet vil foreligge ved studiestart. Det vises til oppsatt litteratur for leksologistudiet. Studieplan 8

9 Emneplan. 1. Kode. 2. Navn på emnet: Lese- og skrivevansker forebygging og tiltak, 30 studiepoeng. 3. Kategori Emnet inngår i Leksologi spesialpedagogikk2. Emnet er obligatorisk. 4. Forkunnskaper Målgruppe og opptakskrav som beskrevet for studiet der emnet inngår, samt bestått emne språk, kommunikasjon og leseopplæring i et spesialpedagogisk perspektiv. 5. Tid Undervisning høst- og vårsemester andre år i studiet. Deltidsstudium med samlinger en kveld pr uke i tillegg til faste samlinger i basisgruppene. 6. Mål Å utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til kartlegging, pedagogiske tiltak, veiledning og organisatoriske modeller når det gjelder lese- og skrivevansker. Det vises for øvrig til målene for leksologistudiet. 7. Innhold avkodingsstrategier og avkodingsvansker stavestrategier og staveprosesser årsaker til lese- og skrivevansker dysleksi diagnostisering av språk-/kommunikasjonsvansker, lese- og skrivevansker testseminar (studentene skal ha kjennskap til/eventuelt bli sertifisert for prøvene Reynell,, KOAP, ITPA, WISC-R), andre relevante lese- og skriveprøver) pedagogiske tiltak inkludert IKT som hjelpemiddel vurdering av lese- og skriveverk vurdering av undervisningsmateriell (herunder IKT-basert materiell) kompensatoriske strategier og kompensatoriske hjelpemiddel nevrologiske aspekt ved lesing og skriving hjerneskader og lesevansker komorbiditet matematikkopplæring og matematikkvansker rådgiving, tverrfaglig arbeid, forebygging utarbeidelse av helhetlig undervisningsopplegg med utgangspunkt i diagnostiske funn 8. Organisering, undervisnings- og læringsformer Det vises til planen for leksologistudiet. Studieplan 9

10 9. Praksis Prosjektarbeid med kartlegging og undervisningsopplegg. Studiebesøk/ekskursjoner til institusjoner med særlig kompetanse på språk og/eller leseopplæring. 10. Arbeidskrav Obligatorisk deltakelse på forelesninger og i basisgruppe Deltakelse i testkurs Basisgruppen innleverer en rapport som gjelder vurdering av læremidler knyttet til lese- og skrivevansker Gjennomføring av prosjektarbeid som kan bestå av kartlegging av et barn med språk-/kommunikasjonsvansker og/eller lese- og skrivevansker, samt utarbeidelse av rapport og undervisningsopplegg for barnet eleven Et refleksjonsnotat fra arbeidet i basisgruppen All skriftlig innlevering med standard skriftstørrelse. 11. Vurdering Underveisvurdering fra faglærere og medstudenter i forhold til arbeidskrav. 12. Litteratur/pensum Eksamen består av en prosjektrapport på ca 25 sider fra diagnostiseringsarbeidet med presentasjon. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det benyttes bokstavkarakterer der A er beste og E dårligst beståtte karakter. F betyr ikke bestått. Eksamen avholdes ved slutten av fjerde semester. Litteraturliste for emnet vil foreligge ved studiestart. Det vises til oppsatt litteratur for leksologistudiet. Studieplan 10