SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/12 13/208 SAKSPROTOKOLL: UTVIDELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNSTJENESTE I MIDT-BUSKERUD /13 12/205 SAKSPROTOKOLL: VALGFAG 13/14 12/1355 SAKSPROTOKOLL: BARNEHAGEPLAN 13/15 12/1243 SAKSPROTOKOLL: FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE 13/16 12/1243 SAKSPROTOKOLL: ADRESSEPLAN SIGDAL KOMMUNE /17 12/1236 SAKSPROTOKOLL: UTVIKLING AV SENTRUM, ASLEBUA- OMRÅDET 13/18 13/14 SAKSPROTOKOLL: SØKNAD OM KOMMUNAL OVERTAGELSE AV VEDLIKEHOLD PÅ GJENNOMGANGSVEIEN NÆVRAVEIEN 13/19 13/108 SAKSPROTOKOLL: EVALUERING AV BRUKEN AV TRILLEMARKAFONDET 13/20 02/711 83

2 SAKSPROTOKOLL: GNR 109 BNR 4 TRÅENVASSLIA HYTTEOMRÅDE KLAGE PÅ VEDTAK FOR ENDRING AV REGULERINGSPLAN 13/21 11/136 SAKSPROTOKOLL: GNR 143 BNR 12 - BOLIGOMRÅDE UTSIKTEN REGULERINGSPLAN 13/22 13/310 SAKSPROTOKOLL: FARTSGRENSER I PRESTFOSS SENTRUM 13/23 12/591 SAKSPROTOKOLL: RAPPORTERING FINANSFORVALTNING /24 13/214 SAKSPROTOKOLL: SELSKAPSAVTALE I BUSKERUD KOMMUNEREVISJON IKS 13/25 13/261 SAKSPROTOKOLL: JUSTERING AV KOMMUNENS DELEGERINGSREGLEMENT 13/26 12/1326 SAKSPROTOKOLL: SKJENKEBEVILLING - SIGDAL ROCK CAFE 13/27 13/155 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER KOMMUNESTYRET /28 12/1186 SAKSPROTOKOLL: FLISFYRING PÅ NERSTAD- ENDREDE FORUTSETNINGER 13/29 12/1320 SAKSPROTOKOLL: VALG AV MØTEFULLMEKTIG FORLIKSRÅD 13/30 13/303 SAKSPROTOKOLL: UTVIDELSE AV BOLIGFELT PÅ NERSTAD - INTERPELLASJON 84

3 Sak 12/13 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/208-7 Løpenr.: 2709/13 Arkivnr.: F47 &85 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-13/9 Administrasjonsutvalget AD-13/4 Formannskapet FS-13/7 Kommunestyret KS-13/12 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-13/4 SAKSPROTOKOLL: UTVIDELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNSTJENESTE I MIDT-BUSKERUD 2013 Kommunestyrets vedtak: Sigdal kommunes barnevernstjeneste innlemmes i den interkommunale barnevernstjenesten i Midt-Buskerud. Rådmennene iverksetter en virksomhetsoverdragelse og etablerer et vertskommunesamarbeid som beskrevet i saken, og i tråd med fremforhandlet avtale. Ved likelydende vedtak i de tre deltakerkommunene iverksettes arbeidet etter gjeldende lover og avtaleverk for ansatte, med tanke på oppstart av en sammenslått tjeneste så snart som praktisk mulig, og senest innen Kommunestyret forutsetter en løpende evaluering, normalt hvert annet år. Første gang juni Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Arbeidsgruppens rapport (utsendt tidligere) Dagens avtale i eksisterende tjenestesamarbeid mellom Modum og Krødsherad (punkt 7.1 i vedlagte rapport)(utsendt tidligere) Notat til rådmannen fra medarbeidere ved barnevernstjenesten Sigdal, samt kommentarer fra rådmann. (utsendt tidligere) (Sammendrag av rapport er sendt til alle aktuelle samarbeidsparter i Sigdal kommune, skoler, barnehager, helsestasjon, psykiatri og NAV for mulighet til å gi uttalelse. Eventuelt innkommne uttalelser fremlegges i møtet og følger saken videre) (utsendt tidligere) Uttalelse fra oppvekstetaten i Sigdal i forhold til Interkommunal barnevernstjeneste Avtale om interkommunalt samarbeid mellom Krødsherad kommune, Sigdal kommune og Modum kommune SIDE: 85

4 Sak 12/13 Saksutredning Konklusjon Det er i denne saksutredningen drøftet fordeler og ulemper ved å slå sammen barnevernstjenesten i større enheter og inngå i interkommunale tjenestesamarbeid. Dette som grunnlag for en nærmere vurdering av hvorvidt Sigdal kommune skal søke å gå med i dagens samarbeid som foreligger mellom Modum og Krødsherad. Barnevernsarbeidet har over flere år vært i sterk utvikling, og med et kontinuerlig fokus fra statlige myndigheter. Det stilles stadig strengere krav til virksomheten, i utøvelse av selve faget, men også til rutiner, prosedyrer, regelverk og dokumentasjon. Det er krav til det rent barnevernsfaglige, men det er også strenge krav til internkontroll, ivaretakelse av de ansatte selvsagt, samt økende krav til gjennomføring av merkantile oppgaver på en stadig større økonomisk portefølje. Eksisterende barnevernstjeneste og administrasjonen i Modum og Krødsherad vurderer det som positivt at Sigdal går med i et samarbeid i «Midt-Buskerud Barnevernstjeneste». Tjenesten vil totalt få 14,7 årsverk, inkludert de ekstratildelinger som så langt er gjort fra fylkesmann. Barnevernet i Sigdal vil kunne innlemmes innenfor kapasitet i eksisterende administrasjon og ledelse i dagens interkommunale samarbeid. Det er ikke lagt opp til overtallighet og reduksjoner fra Sigdal sin side ved innlemming av tjenesten. Det innebærer at dagens lederfunksjon i Sigdal, anslagsvis 0,3 årsverk, «frigjøres» og vil inngå som en styrkning av den totale kapasiteten i regionens barnevernstjeneste. Dagens øvrige, faste, administrative kostnader øker i svært begrenset grad. Slik sett får man i samarbeidet «en deltaker til» å dele disse utgiftene med. Totalt sett vil barnevernstjenesten i Midt-Buskerud utgjøre en solid virksomhet med 14,7 årsverk og et budsjett i størrelsesorden 28 millioner kroner. Dette gir gode forutsetninger for kontinuitet, rekruttering og økt robusthet ved midlertidige fravær i permisjoner, ferier og ved sykdom. Det er også en styrke i organisatorisk utvikling, i samvirke med andre kommunale og regionale tjenester, og i møte med statlige instanser. I Buskerud Kommunerevisjon sin gjennomgang av Sigdal kommunes totale virksomhet, såkalt «Overordnet analyse» høsten 2012, kom barnevernstjenesten i Sigdal ut som det området med klart størst risiko. Risiko her utledet etter en rekke parameter knytte til sannsynlighet for at uønsket hendelse inntreffer, og alvorlighet i konsekvensene av en slik hendelse. Konsekvenser vurdert ut i fra brukeres hensyn, og i fra kommunens ståsted hva angår økonomi, omdømme osv. På bakgrunn av funn i overordnet analyse bestilte kommunestyret, overfor kontrollutvalget, en forvaltningsrevisjon av barnevernstjenesten. Denne er imidlertid utsatt i påvente av en avklaring på herværende sak. Barnevernstjenesten omsetter flere millioner kroner knyttet til tiltaksportefølje, kjøp av rådgivende tjenester, barnevernsfaglig, psykologi, juridisk rådgivning, og all annen drift. Ingen annen virksomhet i kommunens portefølje stiller tilnærmet så ofte til vurdering i møte med regional stat (Fylkesmannen) og rettsvesenet. Det er på det rene at det er svært krevende å møte alle disse kravene i en liten enhet med to til tre ansatte. Statlige myndigheter har da også understreket at en slik nedre grense bør ligge på fem medarbeidere, minimum. SIDE: 86

5 Sak 12/13 I en totalvurdering av forholdene rundt den eksisterende tjenesten i Sigdal, en evaluering av dagens samarbeid mellom Modum og Krødsherad, klare statlige føringer og de generelle utfordringene man til en hver tid står i med sårbarhet for sykefravær, permisjoner rekrutteringsutfordringer osv, så er det rådmannen i Sigdal sin klare anbefaling å søke å gå med i Midt-Buskerud Barnevernstjeneste. Bakgrunn Samarbeid om felles barneverntjenesten i kommunene Sigdal, Modum og Krødsherad kom på dagsorden i Bakgrunnen for et ønske om å samarbeide var blant annet utfordringer i form av å rekruttere og beholde kvalifisert personale, samt tanken om at faglige utfordringer bedre lar seg løse i et større fagmiljø. Felles barneverntjenesten for Modum og Krødsherad trådte i kraft som forsøksordning. Forsøksordningen varte frem til og ble i august 2008 etablert som fast ordning med interkommunal barneverntjeneste. Sigdal valgte en løsning med mulighet for faglige møteplasser med erfaringsutveksling og veiledning. Modum og Krødsherad valgte felles barneverntjenesten i vertskommunesamarbeid med hovedkontor i Modum og avdelingskontor i Krødsherad. Det er felles barnevernleder for kontorene og leder har delegert myndighet til å fatte vedtak i henhold til barnevernloven. Det er inngått samarbeidsavtale om drift av interkommunal barneverntjenesten. Samarbeidet er bygget på prinsippet om vertskommunemodell i henhold til kommunelovens 28. Sigdal kommune behandlet i forbindelse med budsjett 2012 og langtidsplan for perioden 2012 til 2015 spørsmålet om organisering av barnevernstjenesten. Det ble i kommunestyret fattet vedtak om å gjennomføre en utredning og fremme sak på mulighet for Sigdal kommune til å gå med i det samarbeidet som eksisterer mellom Modum og Krødsherad kommuner. Hovedutvalg for Helse og Sosial, og kommunestyret har siden fulgt opp med vedtak som understreker betydningen av å få dette til behandling. Arbeidet ble startet medio 2012, men søknad om permisjon fra barnevernsleder i Sigdal, sykefravær ved kontoret og ekstra arbeidsbelastning knyttet til tilsyn med virksomheten høsten 2012 gjorde det vanskelig å sluttføre utredningen i 2012, slik opprinnelig plan la opp til. I arbeidet med å besvare dette oppdraget er det nedsatt en arbeidsgruppe som har arbeidet seg igjennom en lang rekke spørsmål og problemstillinger av praktisk og faglig karakter og som munner ut i vedlagte rapport «Interkommunal barnevernstjeneste, Modum, Krødsherad og Sigdal». Virksomhetsbeskrivelsene som fremgår av rapporten er søkt kvalitetssikret i flere runder, gjennom arbeidsmøter og korrespondanse og utsjekk mellom arbeidsgruppens medlemmer, styringsgruppe og rådmannskollegiet underveis. Det har vært tett dialog med de ansatte underveis, og det har blitt innhentet erfaringer i fra relaterte aktører til dagens samarbeid. Det er også oppfordret til å gi høringsuttalelser fra relaterte tjenester i Sigdal kommune som har ønsket å uttale seg i sakens anledning. Arbeidsgruppens organisering, og gjennomføringen av arbeidet, er nærmere beskrevet i punkt og punkt Uttalelser og synspunkter til arbeidet, og synspunkter på interkommunalt barnevernssamarbeid, ligger i kap 7, «Vedlegg». Vurdering SIDE: 87

6 Sak 12/13 Sigdal kommune behandlet spørsmålet om interkommunalt barnevern i august 2004, sak 04/875. Interkommunalt samarbeid ble da avslått i tråd med rådmannens innstilling. Hovedargumenter hentet fra konklusjonen i den aktuelle saksutredningen gikk på følgende (Sitat). Avtaleforslaget som er utarbeidet er uklart på noen områder, spesielt gjelder dette punktet om bemanning. Det er ikke skissert en organisasjon og hvordan det felles barnevernet skal fungere i det daglige. Vi vet derfor ikke hvor ofte filialkontorene skal være bemannet og hvem som skal bemanne disse. Vi vet ikke om man har tenkt å organisere fordeling av saker, og om det blir faste medarbeider som skal dekke Sigdal kommune. Det er sannsynlig at en slik samorganisering vil føre til et dyrere barnevern for Sigdal kommune, hvor mye dyrere er det ikke mulig å si noe sikkert om, da det ikke er skissert en organisasjon og at det ikke er satt opp et forslag til driftsbudsjett for organisasjonen. Rent faglig vil organisasjonen ha større kompetanse innad, men det er ikke sikkert at dette vil føre til et bedre faglig tilbud til brukerne. Det kan bli mindre fleksibilitet og mulighet til å skreddersy opplegget rundt den enkelte. Det vil kunne bli mindre fleksibilitet i samarbeidet med våre lokale samarbeidspartnere og man vil derved kunne tape en del kunnskap om den enkelte bruker og forholdene rundt denne. Organisering og praktisk tilrettelegging av tjenestene ved en eventuell sammenslåing Rådmannen velger kort å kommentere disse konklusjonene fra «forrige runde», før denne saksutredningen noe nærmere går inn på generelle fordeler og ulemper ved interkommunal barnevernstjeneste, og Sigdals eventuelle deltakelse i slikt samarbeid. Det vises til rapporten Kapittel 5, «Fremtidig organisering og drift av tjenestene» for nærmere beskrivelser av tjenester slik denne vil organiseres og driftes i et eventuelt fremtidig bilde. Det går klart frem hvordan man ser for seg arbeidet organisert i en teamstruktur, hvor man deler virksomheten inn i undersøkelser og i tiltaksarbeid. Sigdal kommune overfører sine to faste 100% stillinger til felles barnevernstjeneste, i tillegg til stillingen bevilget fra fylkesmannen med ekstra midler tilført våren 2011, i sum tre stillinger. Avdelingskontoret vil bli betjent etter samme modell som i Krødsherad, med en fast medarbeider i denne rollen, og «back up» av en fast «medarbeider nr II». Avdelingskontoret i Krødsherad er betjent en dag i uken. Avdelingskontoret i Sigdal er forutsatt å betjenes to dager i uken. Kapittel 5 punkt «Lokal tilstedeværelse» og «Tverrfaglig samarbeid» beskriver nærmere hvordan tjenesten forutsettes å virke i lokalsamfunnet og i det tverrfaglige samarbeidet med øvrige tjenester og instanser i kommunen. Dagens samarbeid har arbeidet mye med disse spørsmålene. Arbeidsmetoden er utviklet over tid, og det har nå funnet en form som Krødsherad kommune også uttrykker klar tilfredshet med. Når det gjelder kostnader, og en etterprøvning av vurderingen i 2004, så er dette nærmere diskutert i kapittel 4 «Økonomi i dagens tjenester» og i kap 5.3. «Økonomi i en sammenslått tjeneste». Kostnadsutviklingen har de senere årene vært langt kraftigere i Sigdal, enn i den interkommunale tjenesten mellom Modum og Krødsherad. Sigdal kommune avsetter i sine budsjetter om lag det samme pr innbygger til barnevern som de andre kommunene, mer enn SIDE: 88

7 Sak 12/13 Modum og litt mindre enn Krødsherad (se pkt 4.2.1). Merforbruk ut over rammen har, i prosent, vært vesentlig høyere i Sigdal i 2011 og 2012, enn i hhv Modum og Krødsherad. Ser man på KOSTRA-tall har Sigdal kommune vesentlig høyere administrative kostnader (funksjon 244) pr bruker i tjenesten, og det samme gjelder totale kostnader (funksjon 244, 251 og 252) pr barn i tjenesten. Dette stiller betraktningen i 2004 i etterpåklokskapens lys. I dag er det snarere grunn til å spørre seg hvilke effekt og effektiviseringsgevinster Sigdal bør kunne forvente hvis man innretter praksis noe mer i tråd med Modum og Krødsherads måte å drive tjenestene på. Innsparing er ikke noe hovedfokus i vurderingen om å slå sammen tjenestene. Det handler om å redusere sårbarhet og risiko med utgangspunkt i de ansatte, brukere og kommunen som ansvarlig arbeidsgiver og tjenesteyter. I lys av økonomiske vurderinger er det imidlertid et viktig spørsmål om det kan være rom for effektivisering og innsparing på deler av tjenestene i Sigdal, ved å komme med i en større og mer robust organisering av barnevernstjenesten. Dette er drøftet nærmere i punkt i rapporten. Det synes åpenbart at potensialet for mulige innsparinger, klart bør overgår de forventede merkostnadene som oppstår når man går med i en interkommunal tjeneste. Det vil imidlertid alltid være både fordeler og ulemper knytte til en så sammensatt og komplisert beslutning som her trekkes opp. I det følgende er slike fordeler og ulemper forsøkt presentert kortfattet og greit, med en nærmere diskusjon av de ulike sidene i dette. Fordeler og ulemper knyttet til interkommunalt barnevernsamarbeid Det vises til rapporten, kapittel 2, «Hvorfor interkommunalt barnevernssamarbeid» for en nærmere redegjørelse av det forskningsarbeidet som har vært gjort på dette området. Mer en 52 prosent av alle landets kommuner under 5000 innbyggere er nå del av interkommunale samarbeid på barnevernstjenester. Dette er statlig «villet politikk», og det er en lang rekke forhold som taler for at akkurat denne tjenesten ikke bør drives i små, sårbare enheter. Oppsummert kan det pekes på følgende forhold som taler for interkommunalt samarbeid og større regionale barnevernskontor: Redusert sårbarhet/mer robust organisasjon Høyere faglig kvalitet Høyere kompetansenivå Større mulighet for spesialisering Økt mulighet for å arbeide forebyggende og inn i den enkelte familie Styrking av administrative oppgaver og økonomistyring Redusert turnover og bedre rekrutteringsmuligheter Styrking av samarbeidet med Barne- Ungdoms- og Familieetaten (Bufetat), Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og Familievernet Mer effektiv drift gjennom team-struktur og større erfaring i sjeldne oppgaver Redusere behovet for å gå inn i oppgaver/saker som har linjer og koblinger til familie, venner og naboer SIDE: 89

8 Sak 12/13 Det er på det rene, igjennom det utredningsarbeidet som har funnet sted, at hovedvekten av de ansatte i dagens barnevernstjeneste i Sigdal er kritiske til å inngå i et interkommunalt samarbeid. Det er klart uttrykt at man mener det mest optimale er å opprettholde en egen barnevernstjeneste i kommunen. I hovedsak dreier innvendingene seg om bekymring for at den totale arbeidsbelastningen i en regional barnevernstjeneste (ressurser vs behov) gjør at man ikke er i stand til å hente ut de positive elementene som ligger i et slikt samarbeid, faktorer som er nevnt i punkten over. For øvrig kan de mer generelle ulempene og negative sidene ved en større, regional tjeneste oppsummeres i følgende punkter. Større avstand fra oppdragsgiver (kommunen) til barnevernstjenesten Fare for redusert styring Økt transportbehov for så vel ansatte som brukere Interne og administrative prosesser kan fungere dårlig utenfor vertskommunen. Vertskommunen blir for sterk Barnevernet for lite synlig i kommunene Fare for mer tidsbruk på interne prosesser og møter (opptatt av sitt indre liv) Diskusjon og vurdering av fordeler og ulemper ved større regional tjeneste Den optimale løsningen finnes knapt, det er fordeler og ulemper i alle modeller, og det viktige blir hvilke hovedhensyn som legges til grunn for å vurdere hva som er best egnet organisering. Det har ved gjentatte anledninger vist seg krevende å rekruttere medarbeidere til barnevernstjenesten i Sigdal. Like fullt har barnevernet i Sigdal gjennom de siste 5 til 6 årene hatt stabilt, god kompetanse i kontoret med en fast ansatt barnevernsleder og en fast ansatt barnevernspedagog. Til tross for dette, og til tross for at Fylkesmannen våren 2011 gav ekstra tildeling av en hel stilling til kontoret, så har man opplevd utfordringer i tjenesten, særlig innenfor arbeidsbelastningen de ansatte gir uttrykk for, administrativ drift og økonomistyring, samt i sårbarhet og utfordringer ved sykefravær, ferieavvikling og permisjoner. Dette er utfordringer hvor en større regional tjeneste åpenbart har sine klare fordeler. På samme måte har den sammenslåtte tjenesten i Modum og Krødsherad, fra starten av samarbeidet og fremover, opplevd de fleste av utfordringene og ulempene som listes over, knyttet til en sammenslått tjeneste. I starten av samarbeidet hadde man utfordringer med ledelse, turn-over og tilhørende utfordringer også knytte til samarbeid og utadrettet tjeneste både i Modum og Krødsherad. Det er rådmannen i Sigdal sin klare oppfatning at man har løst mange av disse utfordringene siste 3 4 årene. Medarbeidere i dagens tjeneste i Sigdal peker på sin kjennskap til, og oppfatning av arbeidsbelastning (behov vs ressurser) i det eksisterende samarbeidet i Modum og Krødsherad. De frykter at man ved å gå med i samarbeidet får mindre tid til å ta seg av sakene i Sigdal. Det er et faktum at Fylkesmannen i sin oppsummering av «Resultatet av kommunens rapportering om barnevernet i 2012» påpeker følgende; «de barne barnevernstjenestene som har flere fristoversittelser enn fylkesgjennomsnittet for siste halvår, er de interkommunale barnevernstjenestene i Hallingdal (48%), Numedal (20,7%) og Modum og Krødsherad (13%). SIDE: 90

9 Sak 12/13 Det har i etterkant av denne rapporteringen kommet frem betraktninger om at de interkommunale barnevernstjenestene har opplevd økt pågang etter at man gikk sammen om tjenestene, at det slik sett er akkumulert en saksportefølje, som man må arbeide seg igjennom før situasjonen kan normaliseres. På den annen side påpeker Fylkesmannen utfordringene man har i Sigdal knyttet til ivaretakelse av internkontrollsystem og med det settes fokus på noe av det administrative arbeidet som må ivaretas, og som man har utfordringer med i de mindre tjenestene. Buskerud kommunerevisjon har gjennomført en «Overordnet analyse» av kommunens virksomhet, presentert for kontrollutvalget og for kommunestyret, høsten I denne vurderes hele spekteret av kommunens tjenester, 20 forskjellige tjenesteområder, samt organisasjonsperspektivet i kommunen virksomhet. Primært er det søkt å avdekke hvilke områder som kommunen må fokusere på for å redusere risiko for uheldige hendelser. Uheldige hendelser med tanke på alvorlighet i konsekvens for bruker som mottar tjenesten, men også uheldige hendelser knyttet til konsekvenser for kommunen med tanke på omdømmetap, økonomisk tap og uønskede endringer i eksterne rammebetingelser. For Sigdal kommune skiller Barnevern seg markant ut som område hvor man løper størst risiko. Risiko som uttrykk av sannsynlighet for at noe uønsket inntreffer (den er relativt sett høy) og tilhørende alvorlighet i konsekvens for bruker og for kommunen (tilsvarende høy). Rådmannen i Sigdal mener å ha oppfattet klare signaler fra politisk ledelse, gjennom hovedutvalg for Helse og sosial, samt formannskap og kommunestyre, når det gjelder noen hovedhensyn å vektlegge i sin vurdering av fordeler og ulemper. Barnevernstjenesten må oppfylle krav til faglig forsvarlighet og faglig utøvelse av tjenesten, herunder samarbeidet med de relaterte tjenestene. Man må ivareta brukere og ansatte slik gjeldende lover og regler foreskriver. Sentrale krav til systemer, internkontroll og rutiner ligger til grunn som et premiss, og man må drifte tjenestene med en større grad av forutsigbarhet og kontroll hva angår ressursbruk og økonomiske rammer. Dette er faktorene Rådmannen i Sigdal først og fremst legger til grunn i arbeidet med å vurdere fordeler og ulemper i interkommunal løsning. Viktigste forutsetning for å kunne gjøre en slik vurdering er arbeidet i prosjektgruppen med fremlagte rapport, samt et tett og godt samarbeid med dagens barnevernstjeneste i Sigdal, helt siden høsten Uttalelser og diskusjoner i møte med ledere for relaterte tjenester og samarbeidspartnere i Sigdal, samt klare signaler fra administrasjon og politisk ledelse i hhv Modum og Krødsherad er tillagt stor vekt. Oppsummering Motstandere av interkommunalt samarbeid i de utredningene som er gjort erkjenner mange av de fordelene som ligger i et interkommunalt samarbeid. Innvendingen går i hovedsak på hvilke forutsetninger kjent modell har for å oppfylle dette. Dette mener rådmannen i Sigdal at er en kontinuerlig utfordring som man hele tiden må jobbe med å oppnå. Det går ganske klart frem av både Modums og Krødsherads vurdering av det eksisterende samarbeidet, og den utviklingen som har vært de siste tre, fire årene, at man har kommet et god stykke på veg i arbeid med faktorer som: SIDE: 91

10 Sak 12/13 Redusert sårbarhet og reduserte utfordringer knyttet til rekruttering, permisjoner og uventet fravær. Faglig utvikling og samarbeid med øvrige tjenester Økt satsning på forebygging bla gjennom opprettelse av familieterapeutstilling Realisert organisering i teamstruktur, med fokus på faglig kvalitet og spesialisering Styrket administrativ drift, organisering, økonomistyring og internkontroll I sum er dette faktorer som står godt til det rådmannen mener er politikeres forventninger til tjenesten også i Sigdal. Ved å inngå i tjenesten med stilling så styrkes bare forutsetningen for å jobbe videre med slike positive effekter i fremtiden, til beste for hele Midt-Buskerud. I de diskusjoner som har vært på ledernivå i Sigdal kommune går det frem at man først og fremst fokuserer på at et godt og tett samarbeid må opprettholdes, og at man har god oppfølinging fra barnevernet sin side når det er behov. Budsjettkontroll og forutsigbarhet er også kritisk for øvrige sektorer, da usikkerhet knyttet til fordeling av den total økonomi er ugunstig både innenfor og utenfor barnevernstjenestens planområde. Spørsmålet om organisering og plassering av selve tjenesten er underordnet, gitt at kvaliteten på disse faktorene opprettholdes. Dette inntrykket fra respektive ledergrupper søkes nå underbygget med mulighet for uttalelser fra aktuelle virksomheter og under-avdelinger. Slike uttalelser vil fremlegges sammen med denne saken i Hovedutvalgets behandling, og følge saken videre. De negative sidene ved interkommunalt samarbeid er forsøkt motvirket, både etter påtrykk og utvikling med erfaringer i eksisterende samarbeid og internt i Krødsherad og Modum. Videre avdekket Fylkesmannen tidligere avvik på dette feltet i Modum kommune, på samme måte som i Sigdal høsten Tiltak for å lukke disse avvikene er gjennomført, og også innført i Krødsherad for å ivareta det tverrfaglige samarbeidet også der. Transportbehov og avstander øker uomtvistelig når tjenester slås sammen og skal betjene samme geografiske område. Dette motvirkes, i det minste for brukeres vedkommende, og for samarbeidspartnere i deltakerkommunen, ved at man har en fast og god struktur for bemanning av avdelingskontoret og deltagelse på faste samarbeidsmøter. Det vises til uttalelser fra leder for oppvekst, helsesøster samt helse og sosialsjef og rådmann i Krødsherad i denne sammenheng (rapporten kap 7 pkt 7.2) Et annet forhold som også må vurderes for politiske beslutningstakere i Sigdal er behovet for endringer og omrokkeringer av kontorlokaler ved å opprettholde dagens modell. En sterk slitasjefaktor på dagens medarbeidere siste to til tre år har vært fysiske lokaler. Det vises til rapportens kap 3.2 og behovet for å gjøre noe med lokaler hvis man ikke går inn i et interkommualt samarbeid. Totalt sett vil barnevernstjenesten i Midt-Buskerud utgjøre en solid virksomhet med 14,7 årsverk og et budsjett i størrelsesorden 28 millioner kroner. Dette gir gode forutsetninger for kontinuitet, rekruttering og økt robusthet ved midlertidige fravær i permisjoner, ferier og ved sykdom. Det er også en styrke i organisatorisk utvikling, i samvirke med andre kommunale og regionale tjenester, og i møte med statlige instanser. De påviste merkostnadene ved å inngå i dagens samarbeid er begrensede. Det er rimelig å forvente at innsparinger på administrative kostnader, samt kvalitetssikring av tiltakskostnader over tid, vil oppveie merkostnadene med klar margin. Anbefaling SIDE: 92

11 Sak 12/13 I en totalvurdering av forholdene rundt den eksisterende tjenesten i Sigdal, en evaluering av dagens samarbeid mellom Modum og Krødsherad, klare statlige føringer og de generelle utfordringene man til en hver tid står i med sårbarhet for sykefravær, permisjoner rekrutteringsutfordringer osv, så er det rådmannen i Sigdal sin klare anbefaling å søke å gå med i Midt-Buskerud Barnevernstjeneste. Anbefalingen er at Sigdal kommunes barnevernstjeneste innlemmes i vertskommunesamarbeidet, med tilhørende krav til samarbeidsavtale og styringsgruppe, jfr kommunelovens 28. Den praktiske gjennomføringen av dette vil følge av gjeldende lover og retningslinjer for virksomhetsoverdragelse. Arbeidsmiljøloven 16 regulerer dette. Innholdet i 16 sikrer beskyttelse av arbeidstakere ved overføring av hele eller deler av virksomheten til ny arbeidsgiver. Formålet med reglene er å sikre at endringer i partsforholdet på arbeidsgiversiden ikke medfører dårligere rettigheter enn det som allerede følger av ansettelsesforholdet med den opprinnelige arbeidsgiver. Ved overføring av Sigdals barnevernstjeneste til Midt-Buskerud vil man ikke komme i en problemstilling med overtallighet. De faste ansatte i tjenesten i Sigdal eier stillingene, og vil opprettholde rettigheter og plikter i tråd med lovverket. Man kan reservere seg mot å overføres, og vil på den måten kunne oppnå fortrinnsrett til ny ansettelse hos eksisterende arbeidsgiver. Tillitsvalgtes medvirkning vil ivaretas etter gjeldende lover, med varsling og medvirkning knyttet til forhandling om løsninger i overgangen. Dette kan gjelde arbeidssted/oppmøtested, reisevei og arbeidstid, lønns- og andre arbeidsvilkår. Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget slutter seg til konklusjonen i denne saksutredningen. Sigdal kommune går med i det interkommunale barnevernssamarbeidet i Midt-Buskerud. Hovedutvalget ber rådmannen å ferdigforhandle avtalen etter de hovedlinjer som er presentert i denne saken. Hovedutvalget oppfordrer videre formannskapet og kommunestyret i Sigdal om å fatte følgende vedtak på bakgrunn av herværende saksutredning og en sluttført avtaletekst: Sigdal kommunes barnevernstjeneste innlemmes i den interkommunale barnevernstjenesten i Midt-Buskerud. Rådmennene iverksetter en virksomhetsoverdragelse og etablerer et vertskommunesamarbeid som beskrevet i saken og i tråd med fremforhandlet avtale. Ved likelydende vedtak i de tre deltakerkommunene iverksettes arbeidet etter gjeldende lover og avtaleverk for ansatte, med tanke på oppstart av en sammenslått tjeneste så snart som praktisk mulig, og senest innen Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 9/13 den Behandling: Hovedutvalget ba rådmannen undersøke med øvrige kommuner om mulighet for å fatte vedtak på tidligere iverksettingsdato, den Hvis aksept for dette hos øvrige rådmenn, korrigeres forslag til vedtak før behandling i formannskap og kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Hovedutvalget slutter seg til konklusjonen i denne saksutredningen. Sigdal kommune går med i det interkommunale barnevernssamarbeidet i Midt-Buskerud. SIDE: 93

12 Sak 12/13 Hovedutvalget ber rådmannen å ferdigforhandle avtalen etter de hovedlinjer som er presentert i denne saken. Hovedutvalget oppfordrer videre formannskapet og kommunestyret i Sigdal om å fatte følgende vedtak på bakgrunn av herværende saksutredning og en sluttført avtaletekst: Sigdal kommunes barnevernstjeneste innlemmes i den interkommunale barnevernstjenesten i Midt-Buskerud. Rådmennene iverksetter en virksomhetsoverdragelse og etablerer et vertskommunesamarbeid som beskrevet i saken og i tråd med fremforhandlet avtale. Ved likelydende vedtak i de tre deltakerkommunene iverksettes arbeidet etter gjeldende lover og avtaleverk for ansatte, med tanke på oppstart av en sammenslått tjeneste så snart som praktisk mulig, og senest innen Hvis aksept for tidligere iverksettingsdato, den , hos øvrige rådmenn, korrigeres forslag til vedtak før behandling i formannskap og kommunestyret. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 4/13 den Behandling: Tone E. Frøvoll (Sp.) ba om å få sin habilitet vurdert. Frøvoll ble vurdert å være innhabil og fratrådte møtet. Åse Lene Echoff (H) tiltrådte møtet som vararepresentant. Hellik Kolbjørnsrud (H) og Torstein Aasen (Sp.) fremmet følgende felles tilleggsforslag: Administrasjonsutvalget forutsetter en løpende evaluering, normalt hvert annet år. Første gang juni Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Felles tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt Administrasjonsutvalgets vedtak: Sigdal kommunes barnevernstjeneste innlemmes i den interkommunale barnevernstjenesten i Midt-Buskerud. Rådmennene iverksetter en virksomhetsoverdragelse og etablerer et vertskommunesamarbeid som beskrevet i saken og i tråd med fremforhandlet avtale. Ved likelydende vedtak i de tre deltakerkommunene iverksettes arbeidet etter gjeldende lover og avtaleverk for ansatte, med tanke på oppstart av en sammenslått tjeneste så snart som praktisk mulig, og senest innen Administrasjonsutvalget forutsetter en løpende evaluering, normalt hvert annet år. Første gang juni 2014 Formannskapet behandlet saksnr. 7/13 den Behandling: Tone E. Frøvoll (Sp) ba om å få sin habilitet vurdert. Hun ble funnet inhabil og fratrådte møtet. Åse Lene B. Echoff (H) tiltrådte møtet som vararepresentant. Hellik Kolbjørnsrud (H) og Torstein Aasen (Sp) fremmet følgende felles tilleggsforslag: Administrasjonsutvalget forutsetter en løpende evaluering, normalt hvert annet år. Første gang juni Votering: Hovedutvalgets forslag enstemmig vedtatt. Vedtaket blir da som følger: Sigdal kommunes barnevernstjeneste innlemmes i den interkommunale barnevernstjenesten i Midt-Buskerud. Rådmennene iverksetter en SIDE: 94

13 Sak 12/13 virksomhetsoverdragelse og etablerer et vertskommunesamarbeid som beskrevet i saken, og i tråd med fremforhandlet avtale. Ved likelydende vedtak i de tre deltakerkommunene iverksettes arbeidet etter gjeldende lover og avtaleverk for ansatte, med tanke på oppstart av en sammenslått tjeneste så snart som praktisk mulig, og senest innen Tilleggsforslag, enstemmig vedtatt. Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommunes barnevernstjeneste innlemmes i den interkommunale barnevernstjenesten i Midt-Buskerud. Rådmennene iverksetter en virksomhetsoverdragelse og etablerer et vertskommunesamarbeid som beskrevet i saken, og i tråd med fremforhandlet avtale. Ved likelydende vedtak i de tre deltakerkommunene iverksettes arbeidet etter gjeldende lover og avtaleverk for ansatte, med tanke på oppstart av en sammenslått tjeneste så snart som praktisk mulig, og senest innen Formannskapet forutsetter en løpende evaluering, normalt hvert annet år. Første gang juni Kommunestyret behandlet saksnr. 12/13 den Behandling: Tone Eidal Frøvoll (Sp) ba om å få sin habilitet vurdert. Frøvoll ble vurdert å være inhabil og fratrådte møtet. Vararepresentant Anders Fragått (Sp) tiltrådte møtet. Votering Formannskapets forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 23.april 2013 Jens Sveaass Møtesekretær Kopi til; Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen Modum kommune, Rådhusveien 1, 3370 Vikersund Krødsherad kommune, 3536 Noresund Barnevernet, her SIDE: 95

14 Sak 13/13 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/205-9 Løpenr.: 2710/13 Arkivnr.: A02 &13 Saksbeh.: Kari Anita Brendskag Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-13/7 Kommunestyret KS-13/13 SAKSPROTOKOLL: VALGFAG Kommunestyrets vedtak: Organisering og innhold i valgfagsordningen ved Sigdal ungdomsskole tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret. Vedlegg: Oversikt over tilbud om valgfag i Midtfylket pr Saksutredning Konklusjon: Rådmannen støtter forslaget til innhold og organisering av valgfag ved Sigdal ungdomsskole. Forslaget innebærer at elevene får tilbud om fem valgfag i skoleåret , og seks valgfag fra skoleåret I en overgangsperiode frem til at valgfag er innført på alle klassetrinn opprettholdes organisering med utvidet skoledag for de trinnene som har valgfag på tirsdager til kl i vintermånedene, mot at de slutter kl deler av høst og vår. Bakgrunn: I Melding til Stortinget nr. 22 ( ) Motivasjon- Mestring- Muligheter foreslo Kunnskapsdepartementet å innføre et nytt valgfag på ungdomstrinnet. Valgfaget skulle bidra til økt motivasjon og læring, og være et av flere tiltak for å nå målet om en mer praktisk, variert og relevant opplæring på ungdomstrinnet. Valgfagene skulle innføres gradvis fra 2012 til 2015 med ny fag og timefordeling. Fra høsten 2012 hadde 8.trinn ny fag og timefordeling, fra skoleåret vil dette gjelde både 8. og 9. årstrinn, og fra skoleåret 2014/2015 skal alle årstrinna i ungdomsskolene ha en fag og timefordeling som inkluderer tid til valgfag. Valgfagene skal ha et totalt omfang på 171 timer over tre år (60 minutters enheter). Skoleeieren har ikke anledning til å flytte timer til valgfag mellom årstrinnene, men må tilby valgfag med 57 timer, i gjennomsnitt 1,5 uketime (av 60 minutter), på både 8., 9. og 10. årstrinn når ordningen er fullt innført. Rammene for valgfag er fastsatt i forskrift til opplæringsloven 1-14 for de offentlige skolene hvor det står: Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal ha opplæring i valfag frå 8. årstrinn. Elevane kan ha same valfag på fleire trinn eller dei kan velje nytt valfag på kvart årstrinn. SIDE: 96

15 Sak 13/13 Skoleeigaren pliktar å setje i gang minst to ulike valfag per skoleår ved kvar skole. Skoleeigaren avgjer kva for valfag elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast. Ved innføringen av valgfag på 8. trinn fra høsten 2012 kunne skoleeier velge mellom åtte valgfag; Design og redesign, Forskning i praksis, Fysisk aktivitet og helse, Internasjonalt samarbeid, Medier og informasjon, Produksjon av varer og tjenester, Sal og scene og Teknologi i praksis. Sigdal kommune innførte valgfag på 8.trinn skoleåret med 36 elever. Det ble i alt gitt tilbud om 4 valgfag; Medier og informasjon, Design og redesign, Forskning i praksis og Teknologi i praksis. Innholdet i valgfagene følger gjeldende læreplan for de ulike fagene. I kommunestyret ble det fattet følgende vedtak om valgfagsordningen i Sigdal Gjennomføring og planlegging av innført valgfag i ungdomsskolen vurderes på nytt, ved at man ser på hvordan nabokommunene Modum og Krødsherad gjennomfører dette. Vurdering: I Sigdal kommune innførte man fire valgfag fra høsten 2012 med utgangspunkt i lokale forhold og kompetanse. Følgende vurderinger ble lagt til grunn; At faget skulle bli så praktisk som mulig Man så mulighet for å få integrert to allerede eksisterende prosjekter/fokusområder i valgfagsordningen; Internasjonalt samarbeid og Trafikkopplæring i valgfaget på sikt Hensyn til ressurspersoner som var på skolen. Til sammenligning har ungdomsskolene i Modum kommune 4 valgfag som i Sigdal, mens de i Krødsherad har 2. Innføring av valgfag på 8.trinn medførte en utvidet timeramme for dette trinnet fra høsten Å organisere en skoledag med flere timer for 8.trinn sammenlignet med de andre trinnene på skolen, har vært en krevende øvelse for skoler der elevene er avhengig av skyss. Buskerud fylkeskommune som organiserer skoleskyssen for Sigdal kommune, forholder seg til en start tid og en slutt tid for den enkelte skole. I møte med Brakar AS som er selskapet som tilrettelegger skoleskyssen, kom det klart frem at dersom skolene måtte ha flere slutt tidspunkt hvor man trengte å sette inn skoleskyss, måtte kommunen påregne å betale ekstra for den skyssen. For å få lagt valgfagtimene inn skoleåret 2012/2013, har Sigdal Ungdomskole hatt en løsning som innebærer at elevene på 8 trinn har fått valgfag 2 timer på tirsdager i vintermånedene. Skoledagen har da blitt strukket til kl.1525 på disse tirsdagene. Høst og vår har elevene fått fri tidligere, og slutter da På denne måten har elevene kunnet benytte seg av allerede eksisterende bussruter, og bare et fåtall av elevene har trengt ekstra skyss utover dette. I Krødsherad og Modum har de valgt å legge valgfagene inn i rammen av dagens skolerute ved å komprimere pausetiden til elevene. De har fra før samlet pausetiden til en midtime, men velger nå å benytte deler av denne til valgfagsløsningen. Det betyr for eksempel at elevene på 8. trinn ved en skole i Modum får totalt 30 min pause (10 min * 3) en av dagene i skoleuka. SIDE: 97

16 Sak 13/13 I 2013/2014 legger ungdomsskolene i Modum opp til samme ordning og gruppestørrelse som inneværende skoleår, men med aldersblanda grupper. Søndre Modum Ungdomskole kommer til å utvide skoleuka med en halv time en dag i uka for 8. og 9 klasse. Krøderen skole vil også ha samme ordning og gruppestørrelse som i 2012/2013, men vil vurdere aldersblanda grupper. Denne ordningen er tenkt videreført i begge nabokommunene i 2014/2015. Ved Sigdal ungdomsskole ønsker man primært å utvide skoletiden med en time pr. uke for de elevene som skal ha valgfag. På grunn av økonomiske hensyn knyttet til skoleskyss, vil man imidlertid foreslå å opprettholde ordningen med to timer utvidet skoledag på tirsdagene i vintermånedene, og med en time kortere en dag pr uke i høst og vårsemesteret. Denne løsningen innebærer en utvidelse av skoledagen på tirsdager, men gir muligheter for fleksibel bruk av skolebussene som går til vanlig tid samt rutebussene som går kl Det blir fra skolens side påpekt at man ser at en slik ordning medfører pausetid for elevene før de kan ta bussen hjem. Dette er imidlertid en overgangsordning for skoleårene og Fra skoleåret vil det være aktuelt å vurdere endring av skolens slutt tidspunkt, ettersom det da blir valgfag for alle elevene. Skolen står da fritt til å sette sitt sluttidspunkt og få skyss for alle elevene samlet, ettersom skyssen på tirsdager ikke skal koordineres med andre skoler. Til tross for at den foreslåtte ordningen medfører noen ulemper, vurderes det som en bedre løsning enn å kutte ned på pausetid til 30 minutter på en lang skoledag. Denne vurderingen støttes også av kommunalt FAU som drøftet saken i møte I skoleåret 2013/2014 blir det 52 nye 8. klassinger ved Sigdal ungdomsskole som skal ha valgfag. Totalt vil det bli 88 elever i valgfag, over dobbelt så mange elver som inneværende skoleår. Med neste års rammetimer vil det være vanskelig for skolen å opprettholde valgfag grupper på elever. Det blir derfor viktig å legge opp til valgfag som det kan være opp til elever i hver gruppe. Skolen har i den sammenheng sett på muligheten av å legge inn allerede eksisterende tilbud som Internasjonalisering i kombinasjon med f. eks Design og redesign på 9.trinn og Trafikkopplæring som vil inkludere Trafikalt grunnkurs som et alternativ for 10. årstrinn. Rådmannens forslag til vedtak: Organisering og innhold i valgfagsordningen ved Sigdal ungdomsskole tas til orientering. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 3/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets vedtak: Høringsuttalelsen godkjennes og sendes Utdanningsdirektoratet innen høringsfristen Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 7/13 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets vedtak: Organisering og innhold i valgfagsordningen ved Sigdal ungdomsskole tas til orientering. Kommunestyret behandlet saksnr. 13/13 den SIDE: 98

17 Sak 13/13 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 23.april 2013 Jens Sveaass Møtesekretær SIDE: 99

18 Sak 14/13 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 2711/13 Arkivnr.: A10 &42 Saksbeh.: Berit K. Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-13/6 Kommunestyret KS-13/14 SAKSPROTOKOLL: BARNEHAGEPLAN Kommunestyrets vedtak: Det settes ned ei arbeidsgruppe for å utarbeide en ny barnehageplan for perioden i Sigdal kommune. Arbeidsgruppa skal bestå av 4 politikere, 2 barnehagestyrere og 3 eierstyrerepresentanter. Representantene oppnevnes av de ulike partene. Administrasjonen innehar sekretærfunksjonen og er representert ved skolesjef og barnehagekonsulent. Arbeidsgruppa skal vurdere dagens situasjon ut fra brukernes behov og behovet for videre utvikling av barnehagetilbudet i kommunen. Arbeidsgruppa legger frem sin innstilling etter en tidsplan som følger av kommuneplanprosessen. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Det nedsettes et utvalg som skal vurdere dagens situasjon ut fra brukernes behov og se på behovet for fremtidige barnehageplasser i kommunen i forhold til forventninger om utbygging og befolkningsutvikling. Det bør foretas en kartlegging av behovet i dag og fremtidige behov, og denne kartleggingen vil være et viktig redskap i arbeidet med en ny/revidert plan. På bakgrunn av kartleggingen samt utvikling av kommunen, utarbeides det en barnehageplan for perioden Bakgrunn: Sigdal kommune satte i 2005 ned ei arbeidsgruppe for å utrede fremtidig barnehagestruktur/tilbud i kommunen. Plangruppas anbefaling i rapporten fra dette arbeidet og som ble vedtatt i Hovedutvalget for Oppvekst og Kultur 24/ sier: Sigdal kommune skal være en attraktiv kommune å bo og bosette seg i. Vi ønsker at antall innbyggere skal øke, og da er det viktig at vi har barnehageplasser å tilby. Vi vil at alle foreldre så langt det er mulig skal få den plassen de ønsker seg i den barnehagen de ønsker. Plangruppas anbefaling resulterte i en økning med 78 nye barnehageplasser i Sigdal kommune i perioden 2007/2008 og Gamle Eggedal barnehage ble en ny to avdelings barnehagen godkjent for 48 plasser, Enger og Båsheim barnehage fikk endret godkjenning fra 18 til 24 plasser, Prestfoss barnehage fikk godkjent 12 nye plasser og har demed en kapasitet på 48 plasser og Nerstad barnehage ble SIDE: 100

19 Sak 14/13 utvidet med en 3. avdeling på 24 plasser og tilbyr totalt 62 plasser. Samlet sett kan de private barnehagene tilby 204 plasser mot 126 i Planen fra 2005 har ikke vært revidert og det har skjedd store endringer på barnehageområdet de siste årene ved at det har blitt en lovfestet plikt til å tilby plass i barnehage, det er endringer i kontantstøtteordningen, ny finaniseringsordning ble innført og NOU: 1 Til barnas beste kom i Det skal utformes ny kommuneplan, og barnehageplanen vil være en delplan i denne. Vurdering: Sigdal kommunes plan om fremtidig barnehagestruktur/tilbud i kommunen har ikke vært revidert siden den ble laget i Med tanke på alle endringene innen barnehagesektoren, ser administrasjonen det som viktig å få på plass en ny barnehageplan som skal si noe om behovet for barnehageplasser på kort og lang sikt. Målet bør være å få til en planprosess som skaper engasjement og interesse rundt barnehagespørsmål i kommunen. Brukerne må få anledning til å komme med sine ønsker og behov, og det er sett som viktig at gruppa er sammensatt med et likt antall representanter fra kommunen og de private barnehagene. Det foreslås at gruppa består av 4 politikere, 1 rep. fra administrasjonen, 2 styrere og 3 eierstyrerrepresentanter. Andre aktuelle aktører som fagforbundet og næringslivet, vil få mulighet til å uttale seg via høringer. Gruppa bør ta stilling til hvordan dette skal gjøres. Lovfestet plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. Barnehagelovens 12a ble det vedtatt lovfestet rett til barnehageplass og det ble i barnehageloven av 17. juni gjort følgende endringer: Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. Barnehagelovens 12a. Dette innebærer at alle barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Det er kommunens ansvar å oppfylle retten til barnehageplass jf. barnehageloven 8 annet ledd. Sigdal kommune denne retten. Alle barn som har en rett til barnehageplass fikk en plass ved hovedopptaket 2013/2014. Etter hovedopptaket er det flere ledige barnehageplasser i enkelte av barnehagene i kommunen, så samlet sett er kapasisteten god. Etterspørselen etter barnehageplasser har de siste årene vært størst på Nerstad, mens søkermassen til Eggedal og Båsheim har vært lav. Dette skyldes trolig lav befolkningstilvekst i disse områdene. Båsheim barnehage blir en barnehagen ungene mellomlander i inntil de får plass i Prestfoss barnehage. Det er presisert i barnehagelovens 8 at utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Småbarnsforeldene i kommunen vil ha barnehageplass i nærmiljøet sitt, og administrasjonen ser at barnehageeier ikke klarer å imøtekomme alle ønskene til foreldrene om valg av barnehageplass og plasstype, spesielt i nedre del av kommunen. Dersom foreldrene ikke får plass i den barnehagen de ønsker, velger de andre SIDE: 101

20 Sak 14/13 løsninger, eks barnehageplass i en annen kommune. Det blir derfor mer og mer viktig at kommunen er brukertilpasset og har barnehageplassene der det er behov. Barnehageopptak de siste årene viser at flere og flere familier velger en støre plasstype enn tidliger år, og dermed vil behovet for nye barnehageplasser øke, selv om prognoser for fødselstall går ned. Endringer i kontantstøtteordningen I august 2012 ble det innført en endring i kontantstøtteordningen som innebærer at kontantstøtten ikke lengre gis til barn fra 2 års alderen. Sigdal kommune har mange foreldre som har benyttet seg av kontantstøtteordningen. Dersom kontantstøtteordningen faller bort, vil en kunne anta at foreldrene vil søke barna tidligere inn i barnehagene. Behovet for flere plasser vil dermed øke. Ny finaniseringsordning fra januar 2011 Januar 2011 trådte den nye finansieringsordningn i kraft og kommunene fikk ansvaret for å finansiere barnehagene. Kommunen har plikt til å yte tilskudd til ordinær drift av ikkekommunale barnehager i kommunen som har søkt om godkjenning før 1. januar Kommunen har ikke plikt til å tilskudd til ordinær drift av ikke-kommunale barnehager i kommunen som har søkt om godkjenning etter 1. januar Dette innebærer at kommunen kan styre etablering av nye barnehageplasser i motsetning til tidligere, hvor alle barnehagene som fikk godkjenning hadde rett på tilskudd. Etter det nye finansieringssystemet skal Sigdal kommune utbetales drifts- og kapitaltilskudd jmf. nasjonale satser, både til egne barn i barnehagene i Sigdal, men også dersom Sigdalsbarn benytter seg av en privat barnehageplass i en annen kommune. Sigdal kommune har dermed de samme økonomiske forpliktelsene i forhold til utbetaling av kommunalt tilskudd, uavhengig om barnet har barnehageplass i Sigdal eller i en annen kommune. Sett i et persepektiv der kommunen er opptatt av å styrke generelle arbeidsplasser, er det imdlertid av betydning at Sigdal kommune kan gi tilskudd til næring i egen kommune. Eierstyrene i barnehagene har gitt uttrykk for at den nye ordningen med overføring i kommunal ramme, har medført at det har blitt mere økonomisk utfordrende å drive barnehager. To av eierstyrene ga i 2012 tilbakemelding om at dersom den økonomiske situasjonen ikke bedres, så ønsker de ikke å drifte barnehagene lengre. For å hjelpe barnehagene økonomisk, innførte Sigdal kommune to telletidspunkter for beregning av kommunalt tilskudd og i 2013 har kommunen økt tilskuddsatsene til barnehagene med 3 %. Det er derfor viktig at Sigdal kommune har en plan for hvordan kommunen skal oppfylle plikten til å tilby plasser til alle som ønsker det, jf. barnehageloven 8, dersom dette skulle skje. Sigdal kommune må i planen ta stilling til om de private barnehagene eller evt. andre nye private aktører skal få tilskudd til drift av plasser, eller om kommunen selv ønsker å tilby barnehageplasser i kommunal regi. Dette vil også være gjeldene i forhold til nyetablering av barnehageplasser. Januar 2012 kom NOU: 1 Til barnas beste SIDE: 102

21 Sak 14/13 Utvalget som har hatt i oppdrag å vurdere gjeldende barnehagelov med forskrifter foreslår bla regulering av grunnbemanningen og regulering av den pedagogiske bemanningen, at dagens regler om søskenmoderasjon videreføres og at det lovfestes et krav om at alle kommuner skal ha inntektsgraderte betalingssatser. Dersom forslagene i Til barns beste vedtas, vil de private barnehagene få flere økonomiske utfordringer, spesielt i forhold til likeverdighet og høy kvalitet og dermed en sterker regulering av grunnbemanningen og regulering av den pedagogiske bemanninge. Sigdal kommune er avhengig av alle de plassene som de private barnehagene tilbyr i dag for å oppfylle retten til barnehageplass. På bakgrunn av en kartlegging, bør det derfor vurderes å utrede ulike alternativer til videre barnehagedrift ut fra at de 5 barnehagene forsatt skal drives i regi av foreldrene og alternativer dersom andre private aktører eller kommunen kommer inn på eiersiden. Gruppa bør vurdere Mulighet for nye plasser i eksisterende lokaler Evt. nye egnede lokaler Barnehageplasser i andre av kommunens bygg, eks. skolebygg Behov og muligheter for etablering av familiebarnehager Staten har i dag øremerkede tilskuddsordninger for etablering og drift av barnehageplasser. Det er imidlertid usikkerhet om hvor langt frem i tid dette videreføres. Det bør derfor tenkes langsiktig med tanke på nye barnehageplasser, og man bør vurdere muligheten som finnes nå i forhold til de øremerkede tilskuddene fra staten. Rådmannens forslag til vedtak: Det settes ned et utvalg for å utarbeide en ny barnehageplan for perioden i Sigdal kommune. Utvalget skal bestå av 4 Politikere, 2 barnehagestyrere og 3 eierstyrerepresentanter. Representantene oppnevnes av de ulike partene. Administrasjonen er representert med barnehagekonsulent. Utvalget skal vurdere dagens situasjon ut fra brukernes behov og behovet for videre utvikling av barnehagetilbudet i kommunen. Utvalget legger frem sin innstilling etter en tidsplan som følger av kommeplanprosessen. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 6/13 den Behandling: Hovedutvalget vedtok en teknisk endring i teksten og omgjorde utvalg til arbeidsgruppe. I tillegg ble administrasjonen representert ved skolesjef Hovedutvalgets forslag til vedtak: Det settes ned ei arbeidsgruppe for å utarbeide en ny barnehageplan for perioden i Sigdal kommune. Arbeidsgruppa skal bestå av 4 politikere, 2 barnehagestyrere og 3 eierstyrerepresentanter. Representantene oppnevnes av de ulike partene. Administrasjonen innehar sekretærfunksjonen og er representert ved skolesjef og barnehagekonsulent. SIDE: 103

22 Sak 14/13 Arbeidsgruppa skal vurdere dagens situasjon ut fra brukernes behov og behovet for videre utvikling av barnehagetilbudet i kommunen. Arbeidsgruppa legger frem sin innstilling etter en tidsplan som følger av kommuneplanprosessen. Kommunestyret behandlet saksnr. 14/13 den Behandling: Ordfører forespurte valgkomiteens leder om det ville være mulig å fremme forslag på deltager i løpet av møtet. Valgkomiteen fremmet forslag på følgende fire medlemmer til arbeidsgruppe for gjennomføring av en barnehageplan: Inger S. Andersen Ole Edvin Jokerud Sissel Jorun Hoffart Eidal Rune Nikolaisen Votering Hovedutvalgets forslag, enstemmig vedtatt. Valgkomiteens forslag til representanter i arbeidsgruppen, enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 23.april 2013 Jens Sveaass Møtesekretær SIDE: 104

23 Sak 15/13 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 2712/13 Arkivnr.: L32 &00 Saksbeh.: Tor Kolstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-12/88 Formannskapet FS-13/10 Kommunestyret KS-13/15 SAKSPROTOKOLL: FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE Kommunestyrets vedtak: Hovedutvalget for næring og drift vedtar den foreslåtte forskrift om adresser og skilting i Sigdal kommune og videresender denne til formannskap og kommunestyre for endelig behandling. Forslaget er i tråd med og hjemlet i matrikkellovens 21 og matrikkelforskriftens kapittel 12, Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: For å klargjøre ansvarsforholdene rundt adressering og skilting i Sigdal kommune vil en lokal vedtatt forskrift skaffe hjemmelsgrunnlag til å fatte vedtak i forhold til skilting av boliger, næringseiendommer, veier, plasser og lignende. Forslagets ordlyd og innhold er i tråd med adresseveilederen utgitt av statens kartverk. Bakgrunn: Ved innføring av adressering i kommunen hvor matrikkeladresser erstattes med gate og nummeradresser er det behov for å vedta en lokal forskrift som regulerer ansvarsforholdet rundt skilting av adresser så vel som skiltenes størrelser og utforming. Det foreslåtte utkast er i tråd med tilsvarende fra en rekke andre kommuner og regulerer behovet på en grei, forståelig og enkel måte. I tillegg til denne forskrift vil også vegvesenets regler gjelde for skilting langs kommunens fylkesveier. SIDE: 105

24 Sak 15/13 LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE Hjemmelsgrunnlag: Matrikkellovens 21 og Matrikkelforskriftens kapittel 12, PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT 1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer. 1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette. 1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten. 2 SKILTENES PLASSERING 2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til. 2.2 Husnummerskiltet skal normalt plasseres i ca. 2.5 m høyde til vestre for inngangsdør. Der hvor dette ikke er synlig fra vei/gate skal det i tillegg settes opp husnummerskilt på inngjerding eller stolpe, som regel til venstre for inngang/innkjørsel fra vei/gate. 2.3 Der kommunen finner det påkrevet, kan det pålegges huseier å sette opp supplerende henvisningsskilt dersom adkomsten til bygningen er vanskelig å finne, dette skal gjøres i samarbeid med kommunen I de tilfeller en eiendom har flere innganger/oppganger som betegnes med bokstaver, må disse ikke monteres på selve husnummerskiltet. 2.5 Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Huseier plikter å sørge for at innsynet til skiltet ikke hindres av andre skilt, vegetasjon, trær etc. 3 SKILTENES MATERIALE OG UTFORMING 3.1 Adressenummerskilt, tilleggskilt og henvisningsskilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale. 3.2 Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn. Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm. Skiltbredden varierer med siffer-antallet som brukes og skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall. SIDE: 106

25 Sak 15/13 Eksempel på adressenummerskilt: Eksempel på henvisningsskilt med adressenavnskilt: 3.3 Andre typer skilt kan benyttes etter godkjenning fra kommunen/adressemyndigheten. 4 ANDRE BESTEMMELSER 4.1 Kommunen skal føre tilsyn med at denne forskrift overholdes og eventuelt gi nødvendige pålegg. Kommunen kan etter søknad gjøre unntak fra reglene når særlige grunner gjør dette påkrevd. 4.2 Kommunen skal være behjelpelig med veiledning og bistand vedrørende oppsetting av henvisningsskilt.. Henvisningsskilt skal ikke settes opp uten samtykke fra kommunen. 4.3 Manglende skilting i forhold til denne forskrift kan pålegges utført innenfor en rimelig frist. Om ikke dette er gjort innen utgangen av fristen skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt. Huseier skal da faktureres for skilt og arbeider etter medgått tid. 5 IKRAFTTREDEN 5.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato. SIDE: 107