SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: F47 &85 Arkivsaksnr.: 13/208

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jens Sveaass Arkiv: F47 &85 Arkivsaksnr.: 13/208 UTVIDELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNSTJENESTE I MIDT-BUSKERUD 2013 Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget slutter seg til konklusjonen i denne saksutredningen. Sigdal kommune går med i det interkommunale barnevernssamarbeidet i Midt-Buskerud. Hovedutvalget ber rådmannen å ferdigforhandle avtalen etter de hovedlinjer som er presentert i denne saken. Hovedutvalget oppfordrer videre formannskapet og kommunestyret i Sigdal om å fatte følgende vedtak på bakgrunn av herværende saksutredning og en sluttført avtaletekst: Sigdal kommunes barnevernstjeneste innlemmes i den interkommunale barnevernstjenesten i Midt-Buskerud. Rådmennene iverksetter en virksomhetsoverdragelse og etablerer et vertskommunesamarbeid som beskrevet i saken og i tråd med fremforhandlet avtale. Ved likelydende vedtak i de tre deltakerkommunene iverksettes arbeidet etter gjeldende lover og avtaleverk for ansatte, med tanke på oppstart av en sammenslått tjeneste så snart som praktisk mulig, og senest innen Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Arbeidsgruppens rapport (utsendt tidligere) Dagens avtale i eksisterende tjenestesamarbeid mellom Modum og Krødsherad (punkt 7.1 i vedlagte rapport)(utsendt tidligere) Notat til rådmannen fra medarbeidere ved barnevernstjenesten Sigdal, samt kommentarer fra rådmann. (utsendt tidligere) (Sammendrag av rapport er sendt til alle aktuelle samarbeidsparter i Sigdal kommune, skoler, barnehager, helsestasjon, psykiatri og NAV for mulighet til å gi uttalelse. Eventuelt innkommne uttalelser fremlegges i møtet og følger saken videre) (utsendt tidligere) Uttalelse fra oppvekstetaten i Sigdal i forhold til Interkommunal barnevernstjeneste Avtale om interkommunalt samarbeid mellom Krødsherad kommune, Sigdal kommune og Modum kommune

2 Saksutredning Konklusjon Det er i denne saksutredningen drøftet fordeler og ulemper ved å slå sammen barnevernstjenesten i større enheter og inngå i interkommunale tjenestesamarbeid. Dette som grunnlag for en nærmere vurdering av hvorvidt Sigdal kommune skal søke å gå med i dagens samarbeid som foreligger mellom Modum og Krødsherad. Barnevernsarbeidet har over flere år vært i sterk utvikling, og med et kontinuerlig fokus fra statlige myndigheter. Det stilles stadig strengere krav til virksomheten, i utøvelse av selve faget, men også til rutiner, prosedyrer, regelverk og dokumentasjon. Det er krav til det rent barnevernsfaglige, men det er også strenge krav til internkontroll, ivaretakelse av de ansatte selvsagt, samt økende krav til gjennomføring av merkantile oppgaver på en stadig større økonomisk portefølje. Eksisterende barnevernstjeneste og administrasjonen i Modum og Krødsherad vurderer det som positivt at Sigdal går med i et samarbeid i «Midt-Buskerud Barnevernstjeneste». Tjenesten vil totalt få 14,7 årsverk, inkludert de ekstratildelinger som så langt er gjort fra fylkesmann. Barnevernet i Sigdal vil kunne innlemmes innenfor kapasitet i eksisterende administrasjon og ledelse i dagens interkommunale samarbeid. Det er ikke lagt opp til overtallighet og reduksjoner fra Sigdal sin side ved innlemming av tjenesten. Det innebærer at dagens lederfunksjon i Sigdal, anslagsvis 0,3 årsverk, «frigjøres» og vil inngå som en styrkning av den totale kapasiteten i regionens barnevernstjeneste. Dagens øvrige, faste, administrative kostnader øker i svært begrenset grad. Slik sett får man i samarbeidet «en deltaker til» å dele disse utgiftene med. Totalt sett vil barnevernstjenesten i Midt-Buskerud utgjøre en solid virksomhet med 14,7 årsverk og et budsjett i størrelsesorden 28 millioner kroner. Dette gir gode forutsetninger for kontinuitet, rekruttering og økt robusthet ved midlertidige fravær i permisjoner, ferier og ved sykdom. Det er også en styrke i organisatorisk utvikling, i samvirke med andre kommunale og regionale tjenester, og i møte med statlige instanser. I Buskerud Kommunerevisjon sin gjennomgang av Sigdal kommunes totale virksomhet, såkalt «Overordnet analyse» høsten 2012, kom barnevernstjenesten i Sigdal ut som det området med klart størst risiko. Risiko her utledet etter en rekke parameter knytte til sannsynlighet for at uønsket hendelse inntreffer, og alvorlighet i konsekvensene av en slik hendelse. Konsekvenser vurdert ut i fra brukeres hensyn, og i fra kommunens ståsted hva angår økonomi, omdømme osv. På bakgrunn av funn i overordnet analyse bestilte kommunestyret, overfor kontrollutvalget, en forvaltningsrevisjon av barnevernstjenesten. Denne er imidlertid utsatt i påvente av en avklaring på herværende sak. Barnevernstjenesten omsetter flere millioner kroner knyttet til tiltaksportefølje, kjøp av rådgivende tjenester, barnevernsfaglig, psykologi, juridisk rådgivning, og all annen drift. Ingen annen virksomhet i kommunens portefølje stiller tilnærmet så ofte til vurdering i møte med regional stat (Fylkesmannen) og rettsvesenet. Det er på det rene at det er svært krevende å møte alle disse kravene i en liten enhet med to til tre ansatte. Statlige myndigheter har da også understreket at en slik nedre grense bør ligge på fem medarbeidere, minimum. I en totalvurdering av forholdene rundt den eksisterende tjenesten i Sigdal, en evaluering av dagens samarbeid mellom Modum og Krødsherad, klare statlige føringer og de generelle utfordringene man

3 til en hver tid står i med sårbarhet for sykefravær, permisjoner rekrutteringsutfordringer osv, så er det rådmannen i Sigdal sin klare anbefaling å søke å gå med i Midt-Buskerud Barnevernstjeneste. Bakgrunn Samarbeid om felles barneverntjenesten i kommunene Sigdal, Modum og Krødsherad kom på dagsorden i Bakgrunnen for et ønske om å samarbeide var blant annet utfordringer i form av å rekruttere og beholde kvalifisert personale, samt tanken om at faglige utfordringer bedre lar seg løse i et større fagmiljø. Felles barneverntjenesten for Modum og Krødsherad trådte i kraft som forsøksordning. Forsøksordningen varte frem til og ble i august 2008 etablert som fast ordning med interkommunal barneverntjeneste. Sigdal valgte en løsning med mulighet for faglige møteplasser med erfaringsutveksling og veiledning. Modum og Krødsherad valgte felles barneverntjenesten i vertskommunesamarbeid med hovedkontor i Modum og avdelingskontor i Krødsherad. Det er felles barnevernleder for kontorene og leder har delegert myndighet til å fatte vedtak i henhold til barnevernloven. Det er inngått samarbeidsavtale om drift av interkommunal barneverntjenesten. Samarbeidet er bygget på prinsippet om vertskommunemodell i henhold til kommunelovens 28. Sigdal kommune behandlet i forbindelse med budsjett 2012 og langtidsplan for perioden 2012 til 2015 spørsmålet om organisering av barnevernstjenesten. Det ble i kommunestyret fattet vedtak om å gjennomføre en utredning og fremme sak på mulighet for Sigdal kommune til å gå med i det samarbeidet som eksisterer mellom Modum og Krødsherad kommuner. Hovedutvalg for Helse og Sosial, og kommunestyret har siden fulgt opp med vedtak som understreker betydningen av å få dette til behandling. Arbeidet ble startet medio 2012, men søknad om permisjon fra barnevernsleder i Sigdal, sykefravær ved kontoret og ekstra arbeidsbelastning knyttet til tilsyn med virksomheten høsten 2012 gjorde det vanskelig å sluttføre utredningen i 2012, slik opprinnelig plan la opp til. I arbeidet med å besvare dette oppdraget er det nedsatt en arbeidsgruppe som har arbeidet seg igjennom en lang rekke spørsmål og problemstillinger av praktisk og faglig karakter og som munner ut i vedlagte rapport «Interkommunal barnevernstjeneste, Modum, Krødsherad og Sigdal». Virksomhetsbeskrivelsene som fremgår av rapporten er søkt kvalitetssikret i flere runder, gjennom arbeidsmøter og korrespondanse og utsjekk mellom arbeidsgruppens medlemmer, styringsgruppe og rådmannskollegiet underveis. Det har vært tett dialog med de ansatte underveis, og det har blitt innhentet erfaringer i fra relaterte aktører til dagens samarbeid. Det er også oppfordret til å gi høringsuttalelser fra relaterte tjenester i Sigdal kommune som har ønsket å uttale seg i sakens anledning. Arbeidsgruppens organisering, og gjennomføringen av arbeidet, er nærmere beskrevet i punkt og punkt Uttalelser og synspunkter til arbeidet, og synspunkter på interkommunalt barnevernssamarbeid, ligger i kap 7, «Vedlegg». Vurdering Sigdal kommune behandlet spørsmålet om interkommunalt barnevern i august 2004, sak 04/875. Interkommunalt samarbeid ble da avslått i tråd med rådmannens innstilling. Hovedargumenter hentet fra konklusjonen i den aktuelle saksutredningen gikk på følgende (Sitat).

4 Avtaleforslaget som er utarbeidet er uklart på noen områder, spesielt gjelder dette punktet om bemanning. Det er ikke skissert en organisasjon og hvordan det felles barnevernet skal fungere i det daglige. Vi vet derfor ikke hvor ofte filialkontorene skal være bemannet og hvem som skal bemanne disse. Vi vet ikke om man har tenkt å organisere fordeling av saker, og om det blir faste medarbeider som skal dekke Sigdal kommune. Det er sannsynlig at en slik samorganisering vil føre til et dyrere barnevern for Sigdal kommune, hvor mye dyrere er det ikke mulig å si noe sikkert om, da det ikke er skissert en organisasjon og at det ikke er satt opp et forslag til driftsbudsjett for organisasjonen. Rent faglig vil organisasjonen ha større kompetanse innad, men det er ikke sikkert at dette vil føre til et bedre faglig tilbud til brukerne. Det kan bli mindre fleksibilitet og mulighet til å skreddersy opplegget rundt den enkelte. Det vil kunne bli mindre fleksibilitet i samarbeidet med våre lokale samarbeidspartnere og man vil derved kunne tape en del kunnskap om den enkelte bruker og forholdene rundt denne. Organisering og praktisk tilrettelegging av tjenestene ved en eventuell sammenslåing Rådmannen velger kort å kommentere disse konklusjonene fra «forrige runde», før denne saksutredningen noe nærmere går inn på generelle fordeler og ulemper ved interkommunal barnevernstjeneste, og Sigdals eventuelle deltakelse i slikt samarbeid. Det vises til rapporten Kapittel 5, «Fremtidig organisering og drift av tjenestene» for nærmere beskrivelser av tjenester slik denne vil organiseres og driftes i et eventuelt fremtidig bilde. Det går klart frem hvordan man ser for seg arbeidet organisert i en teamstruktur, hvor man deler virksomheten inn i undersøkelser og i tiltaksarbeid. Sigdal kommune overfører sine to faste 100% stillinger til felles barnevernstjeneste, i tillegg til stillingen bevilget fra fylkesmannen med ekstra midler tilført våren 2011, i sum tre stillinger. Avdelingskontoret vil bli betjent etter samme modell som i Krødsherad, med en fast medarbeider i denne rollen, og «back up» av en fast «medarbeider nr II». Avdelingskontoret i Krødsherad er betjent en dag i uken. Avdelingskontoret i Sigdal er forutsatt å betjenes to dager i uken. Kapittel 5 punkt «Lokal tilstedeværelse» og «Tverrfaglig samarbeid» beskriver nærmere hvordan tjenesten forutsettes å virke i lokalsamfunnet og i det tverrfaglige samarbeidet med øvrige tjenester og instanser i kommunen. Dagens samarbeid har arbeidet mye med disse spørsmålene. Arbeidsmetoden er utviklet over tid, og det har nå funnet en form som Krødsherad kommune også uttrykker klar tilfredshet med. Når det gjelder kostnader, og en etterprøvning av vurderingen i 2004, så er dette nærmere diskutert i kapittel 4 «Økonomi i dagens tjenester» og i kap 5.3. «Økonomi i en sammenslått tjeneste». Kostnadsutviklingen har de senere årene vært langt kraftigere i Sigdal, enn i den interkommunale tjenesten mellom Modum og Krødsherad. Sigdal kommune avsetter i sine budsjetter om lag det samme pr innbygger til barnevern som de andre kommunene, mer enn Modum og litt mindre enn Krødsherad (se pkt 4.2.1). Merforbruk ut over rammen har, i prosent, vært vesentlig høyere i Sigdal i 2011 og 2012, enn i hhv Modum og Krødsherad. Ser man på KOSTRA-tall har Sigdal kommune vesentlig høyere administrative kostnader (funksjon 244) pr bruker i tjenesten, og det samme gjelder totale kostnader (funksjon 244, 251 og 252) pr barn i tjenesten. Dette stiller betraktningen i 2004 i etterpåklokskapens lys. I dag er det snarere grunn til å spørre seg hvilke effekt og effektiviseringsgevinster Sigdal bør kunne forvente hvis man innretter praksis noe mer i tråd med Modum og Krødsherads måte å drive tjenestene på.

5 Innsparing er ikke noe hovedfokus i vurderingen om å slå sammen tjenestene. Det handler om å redusere sårbarhet og risiko med utgangspunkt i de ansatte, brukere og kommunen som ansvarlig arbeidsgiver og tjenesteyter. I lys av økonomiske vurderinger er det imidlertid et viktig spørsmål om det kan være rom for effektivisering og innsparing på deler av tjenestene i Sigdal, ved å komme med i en større og mer robust organisering av barnevernstjenesten. Dette er drøftet nærmere i punkt i rapporten. Det synes åpenbart at potensialet for mulige innsparinger, klart bør overgår de forventede merkostnadene som oppstår når man går med i en interkommunal tjeneste. Det vil imidlertid alltid være både fordeler og ulemper knytte til en så sammensatt og komplisert beslutning som her trekkes opp. I det følgende er slike fordeler og ulemper forsøkt presentert kortfattet og greit, med en nærmere diskusjon av de ulike sidene i dette. Fordeler og ulemper knyttet til interkommunalt barnevernsamarbeid Det vises til rapporten, kapittel 2, «Hvorfor interkommunalt barnevernssamarbeid» for en nærmere redegjørelse av det forskningsarbeidet som har vært gjort på dette området. Mer en 52 prosent av alle landets kommuner under 5000 innbyggere er nå del av interkommunale samarbeid på barnevernstjenester. Dette er statlig «villet politikk», og det er en lang rekke forhold som taler for at akkurat denne tjenesten ikke bør drives i små, sårbare enheter. Oppsummert kan det pekes på følgende forhold som taler for interkommunalt samarbeid og større regionale barnevernskontor: Redusert sårbarhet/mer robust organisasjon Høyere faglig kvalitet Høyere kompetansenivå Større mulighet for spesialisering Økt mulighet for å arbeide forebyggende og inn i den enkelte familie Styrking av administrative oppgaver og økonomistyring Redusert turnover og bedre rekrutteringsmuligheter Styrking av samarbeidet med Barne- Ungdoms- og Familieetaten (Bufetat), Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og Familievernet Mer effektiv drift gjennom team-struktur og større erfaring i sjeldne oppgaver Redusere behovet for å gå inn i oppgaver/saker som har linjer og koblinger til familie, venner og naboer Det er på det rene, igjennom det utredningsarbeidet som har funnet sted, at hovedvekten av de ansatte i dagens barnevernstjeneste i Sigdal er kritiske til å inngå i et interkommunalt samarbeid. Det er klart uttrykt at man mener det mest optimale er å opprettholde en egen barnevernstjeneste i kommunen. I hovedsak dreier innvendingene seg om bekymring for at den totale arbeidsbelastningen i en regional barnevernstjeneste (ressurser vs behov) gjør at man ikke er i stand til å hente ut de positive elementene som ligger i et slikt samarbeid, faktorer som er nevnt i punkten over. For øvrig kan de mer generelle ulempene og negative sidene ved en større, regional tjeneste oppsummeres i følgende punkter. Større avstand fra oppdragsgiver (kommunen) til barnevernstjenesten Fare for redusert styring

6 Økt transportbehov for så vel ansatte som brukere Interne og administrative prosesser kan fungere dårlig utenfor vertskommunen. Vertskommunen blir for sterk Barnevernet for lite synlig i kommunene Fare for mer tidsbruk på interne prosesser og møter (opptatt av sitt indre liv) Diskusjon og vurdering av fordeler og ulemper ved større regional tjeneste Den optimale løsningen finnes knapt, det er fordeler og ulemper i alle modeller, og det viktige blir hvilke hovedhensyn som legges til grunn for å vurdere hva som er best egnet organisering. Det har ved gjentatte anledninger vist seg krevende å rekruttere medarbeidere til barnevernstjenesten i Sigdal. Like fullt har barnevernet i Sigdal gjennom de siste 5 til 6 årene hatt stabilt, god kompetanse i kontoret med en fast ansatt barnevernsleder og en fast ansatt barnevernspedagog. Til tross for dette, og til tross for at Fylkesmannen våren 2011 gav ekstra tildeling av en hel stilling til kontoret, så har man opplevd utfordringer i tjenesten, særlig innenfor arbeidsbelastningen de ansatte gir uttrykk for, administrativ drift og økonomistyring, samt i sårbarhet og utfordringer ved sykefravær, ferieavvikling og permisjoner. Dette er utfordringer hvor en større regional tjeneste åpenbart har sine klare fordeler. På samme måte har den sammenslåtte tjenesten i Modum og Krødsherad, fra starten av samarbeidet og fremover, opplevd de fleste av utfordringene og ulempene som listes over, knyttet til en sammenslått tjeneste. I starten av samarbeidet hadde man utfordringer med ledelse, turn-over og tilhørende utfordringer også knytte til samarbeid og utadrettet tjeneste både i Modum og Krødsherad. Det er rådmannen i Sigdal sin klare oppfatning at man har løst mange av disse utfordringene siste 3 4 årene. Medarbeidere i dagens tjeneste i Sigdal peker på sin kjennskap til, og oppfatning av arbeidsbelastning (behov vs ressurser) i det eksisterende samarbeidet i Modum og Krødsherad. De frykter at man ved å gå med i samarbeidet får mindre tid til å ta seg av sakene i Sigdal. Det er et faktum at Fylkesmannen i sin oppsummering av «Resultatet av kommunens rapportering om barnevernet i 2012» påpeker følgende; «de barne barnevernstjenestene som har flere fristoversittelser enn fylkesgjennomsnittet for siste halvår, er de interkommunale barnevernstjenestene i Hallingdal (48%), Numedal (20,7%) og Modum og Krødsherad (13%). Det har i etterkant av denne rapporteringen kommet frem betraktninger om at de interkommunale barnevernstjenestene har opplevd økt pågang etter at man gikk sammen om tjenestene, at det slik sett er akkumulert en saksportefølje, som man må arbeide seg igjennom før situasjonen kan normaliseres. På den annen side påpeker Fylkesmannen utfordringene man har i Sigdal knyttet til ivaretakelse av internkontrollsystem og med det settes fokus på noe av det administrative arbeidet som må ivaretas, og som man har utfordringer med i de mindre tjenestene. Buskerud kommunerevisjon har gjennomført en «Overordnet analyse» av kommunens virksomhet, presentert for kontrollutvalget og for kommunestyret, høsten I denne vurderes hele spekteret av kommunens tjenester, 20 forskjellige tjenesteområder, samt organisasjonsperspektivet i kommunen virksomhet. Primært er det søkt å avdekke hvilke områder som kommunen må fokusere på for å redusere risiko for uheldige

7 hendelser. Uheldige hendelser med tanke på alvorlighet i konsekvens for bruker som mottar tjenesten, men også uheldige hendelser knyttet til konsekvenser for kommunen med tanke på omdømmetap, økonomisk tap og uønskede endringer i eksterne rammebetingelser. For Sigdal kommune skiller Barnevern seg markant ut som område hvor man løper størst risiko. Risiko som uttrykk av sannsynlighet for at noe uønsket inntreffer (den er relativt sett høy) og tilhørende alvorlighet i konsekvens for bruker og for kommunen (tilsvarende høy). Rådmannen i Sigdal mener å ha oppfattet klare signaler fra politisk ledelse, gjennom hovedutvalg for Helse og sosial, samt formannskap og kommunestyre, når det gjelder noen hovedhensyn å vektlegge i sin vurdering av fordeler og ulemper. Barnevernstjenesten må oppfylle krav til faglig forsvarlighet og faglig utøvelse av tjenesten, herunder samarbeidet med de relaterte tjenestene. Man må ivareta brukere og ansatte slik gjeldende lover og regler foreskriver. Sentrale krav til systemer, internkontroll og rutiner ligger til grunn som et premiss, og man må drifte tjenestene med en større grad av forutsigbarhet og kontroll hva angår ressursbruk og økonomiske rammer. Dette er faktorene Rådmannen i Sigdal først og fremst legger til grunn i arbeidet med å vurdere fordeler og ulemper i interkommunal løsning. Viktigste forutsetning for å kunne gjøre en slik vurdering er arbeidet i prosjektgruppen med fremlagte rapport, samt et tett og godt samarbeid med dagens barnevernstjeneste i Sigdal, helt siden høsten Uttalelser og diskusjoner i møte med ledere for relaterte tjenester og samarbeidspartnere i Sigdal, samt klare signaler fra administrasjon og politisk ledelse i hhv Modum og Krødsherad er tillagt stor vekt. Oppsummering Motstandere av interkommunalt samarbeid i de utredningene som er gjort erkjenner mange av de fordelene som ligger i et interkommunalt samarbeid. Innvendingen går i hovedsak på hvilke forutsetninger kjent modell har for å oppfylle dette. Dette mener rådmannen i Sigdal at er en kontinuerlig utfordring som man hele tiden må jobbe med å oppnå. Det går ganske klart frem av både Modums og Krødsherads vurdering av det eksisterende samarbeidet, og den utviklingen som har vært de siste tre, fire årene, at man har kommet et god stykke på veg i arbeid med faktorer som: Redusert sårbarhet og reduserte utfordringer knyttet til rekruttering, permisjoner og uventet fravær. Faglig utvikling og samarbeid med øvrige tjenester Økt satsning på forebygging bla gjennom opprettelse av familieterapeutstilling Realisert organisering i teamstruktur, med fokus på faglig kvalitet og spesialisering Styrket administrativ drift, organisering, økonomistyring og internkontroll I sum er dette faktorer som står godt til det rådmannen mener er politikeres forventninger til tjenesten også i Sigdal. Ved å inngå i tjenesten med stilling så styrkes bare forutsetningen for å jobbe videre med slike positive effekter i fremtiden, til beste for hele Midt-Buskerud. I de diskusjoner som har vært på ledernivå i Sigdal kommune går det frem at man først og fremst fokuserer på at et godt og tett samarbeid må opprettholdes, og at man har god oppfølinging fra barnevernet sin side når det er behov. Budsjettkontroll og forutsigbarhet er også kritisk for øvrige sektorer, da usikkerhet knyttet til fordeling av den total økonomi er ugunstig både innenfor og

8 utenfor barnevernstjenestens planområde. Spørsmålet om organisering og plassering av selve tjenesten er underordnet, gitt at kvaliteten på disse faktorene opprettholdes. Dette inntrykket fra respektive ledergrupper søkes nå underbygget med mulighet for uttalelser fra aktuelle virksomheter og under-avdelinger. Slike uttalelser vil fremlegges sammen med denne saken i Hovedutvalgets behandling, og følge saken videre. De negative sidene ved interkommunalt samarbeid er forsøkt motvirket, både etter påtrykk og utvikling med erfaringer i eksisterende samarbeid og internt i Krødsherad og Modum. Videre avdekket Fylkesmannen tidligere avvik på dette feltet i Modum kommune, på samme måte som i Sigdal høsten Tiltak for å lukke disse avvikene er gjennomført, og også innført i Krødsherad for å ivareta det tverrfaglige samarbeidet også der. Transportbehov og avstander øker uomtvistelig når tjenester slås sammen og skal betjene samme geografiske område. Dette motvirkes, i det minste for brukeres vedkommende, og for samarbeidspartnere i deltakerkommunen, ved at man har en fast og god struktur for bemanning av avdelingskontoret og deltagelse på faste samarbeidsmøter. Det vises til uttalelser fra leder for oppvekst, helsesøster samt helse og sosialsjef og rådmann i Krødsherad i denne sammenheng (rapporten kap 7 pkt 7.2) Et annet forhold som også må vurderes for politiske beslutningstakere i Sigdal er behovet for endringer og omrokkeringer av kontorlokaler ved å opprettholde dagens modell. En sterk slitasjefaktor på dagens medarbeidere siste to til tre år har vært fysiske lokaler. Det vises til rapportens kap 3.2 og behovet for å gjøre noe med lokaler hvis man ikke går inn i et interkommualt samarbeid. Totalt sett vil barnevernstjenesten i Midt-Buskerud utgjøre en solid virksomhet med 14,7 årsverk og et budsjett i størrelsesorden 28 millioner kroner. Dette gir gode forutsetninger for kontinuitet, rekruttering og økt robusthet ved midlertidige fravær i permisjoner, ferier og ved sykdom. Det er også en styrke i organisatorisk utvikling, i samvirke med andre kommunale og regionale tjenester, og i møte med statlige instanser. De påviste merkostnadene ved å inngå i dagens samarbeid er begrensede. Det er rimelig å forvente at innsparinger på administrative kostnader, samt kvalitetssikring av tiltakskostnader over tid, vil oppveie merkostnadene med klar margin. Anbefaling I en totalvurdering av forholdene rundt den eksisterende tjenesten i Sigdal, en evaluering av dagens samarbeid mellom Modum og Krødsherad, klare statlige føringer og de generelle utfordringene man til en hver tid står i med sårbarhet for sykefravær, permisjoner rekrutteringsutfordringer osv, så er det rådmannen i Sigdal sin klare anbefaling å søke å gå med i Midt-Buskerud Barnevernstjeneste. Anbefalingen er at Sigdal kommunes barnevernstjeneste innlemmes i vertskommunesamarbeidet, med tilhørende krav til samarbeidsavtale og styringsgruppe, jfr kommunelovens 28. Den praktiske gjennomføringen av dette vil følge av gjeldende lover og retningslinjer for virksomhetsoverdragelse. Arbeidsmiljøloven 16 regulerer dette. Innholdet i 16 sikrer beskyttelse av arbeidstakere ved overføring av hele eller deler av virksomheten til ny arbeidsgiver. Formålet med reglene er å sikre at endringer i partsforholdet på arbeidsgiversiden ikke medfører dårligere rettigheter enn det som allerede følger av ansettelsesforholdet med den opprinnelige arbeidsgiver. Ved overføring av Sigdals barnevernstjeneste til Midt-Buskerud vil man ikke komme i en problemstilling med overtallighet. De faste ansatte i tjenesten i Sigdal eier stillingene, og vil opprettholde rettigheter og plikter i tråd med lovverket. Man kan reservere seg mot å overføres, og vil på den måten kunne oppnå fortrinnsrett til ny ansettelse hos eksisterende arbeidsgiver.

9 Tillitsvalgtes medvirkning vil ivaretas etter gjeldende lover, med varsling og medvirkning knyttet til forhandling om løsninger i overgangen. Dette kan gjelde arbeidssted/oppmøtested, reisevei og arbeidstid, lønns- og andre arbeidsvilkår.