Verdsetting av marine økosystemtjenester: Metoder og eksempler

Transkript

1 Verdsetting av marine økosystemtjenester: Metoder og eksempler TA Utført av:

2

3 Forord Naturen forsyner oss med en mengde goder som mat, rent vann, medisiner, beskyttelse mot flom og uvær, karbonlagring, og rekreasjonstjenester som bading, fugletitting osv. Selv om vår velferd og livskvalitet er helt avhengig av disse goder og tjenester, som ofte kalles økosystemtjenester, er dette goder som i hovedsak ikke omsettes og som derfor ikke har noen markedspris. Kostnadene for vår velferd ved at slike tjenester ødelegges kommer derfor ikke fram i våre vanlige regnskaper, i hvert fall ikke på kort sikt, og derfor fortsetter man å utarme disse tjenestene. De siste årene har det imidlertid skjedd mye for å forsøke å måle og sette prislapp på denne typen goder for derved lettere å bringe dem inn i beslutningssystemet. Selv om ikke alle verdier knyttet til biodiversitet, økosystemtjenester og bevaring av naturressurser kan måles i økonomiske termer, og vi bare greier å måle små deler av disse verdiene, er denne typen verdsetting viktig for å vise de store verdiene som er forbundet med slike goder og tjenester og de store tapene som oppstår når økosystemene forringes. Goder og verdier knyttet til marine økosystemer er enda mindre forstått, beskrevet og verdsatt enn tilsvarende på land. Dette forprosjektet er en start på arbeidet med å beskrive norske marine økosystemtjenester for å dokumentere nytteverdier knyttet til økosystemtjenester i marine områder generelt og i Barentshavet spesielt. Oppdraget ble initiert av Statens forurensningstilsyn, i forbindelse med arbeid med revidering av marine forvaltningsplaner. Oppdraget er gjennomført av Sweco Norge. Hovedforfatter har vært Kristin Magnussen. Ståle Navrud har bidratt til skriving av deler av rapporten, samt bidratt som diskusjonspartner, kommentator og kvalitetssikrer. I tillegg har Orlando San Martin, Ingunn Biørnstad og Ola Moa Gausen bidratt til skriving av deler av rapporten. Arbeidet har skjedd i nært samarbeid med og med viktige innspill og kommentarer fra medarbeidere i Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvaltning. Fredrikstad, desember 2009 Kristin Magnussen Oppdragsleder i Sweco 1

4 Innhold: 1. Sammendrag: Bakgrunn, mål og gjennomføring Bakgrunn og mål Vår tilnærming Oppbygging av rapporten Hva menes med økosystemtjenester? Økosystemtjenester - definisjon og inndeling Økosystemtjenester og menneskers velferd Økosystemtjenester fra havet Oversikt Produserende økosystemtjenester Kulturelle økosystemtjenester Regulerende økosystemtjenester Støttende økosystemtjenester Metoder for verdsetting av økosystemtjenester Total økonomisk verdi Metoder for økonomisk verdsetting av økosystemtjenester Overføring av nytteverdier ( value transfer ) Hvilke metoder er egnet til å verdsette ulike verdier? Økosystemtjenester, velferd og verdsetting Utfordringer ved verdsetting av marine økosystemer Skille mellom funksjoner og tjenester Skille mellom sluttprodukter og mellom- (overgangs-) produkter Oppsummering vurdering for videre arbeid Viktige økosystemtjenester i Barentshavet og deres verdsetting Kort beskrivelse av området og økosystemet Økosystemtjenester, verdsettingsmetoder og eksempler Oversikt Produserende ("forsynings- ) tjenester Kulturelle økosystemtjenester Regulerende økosystemtjenester Støttende økosystemtjenester Oppsummering om tjenester og verdsetting i Barentshavet Eksempel gyteplasser utenfor Lofoten Økosystemtjenester og verdier Utfordringer ved verdsetting knyttet til gyteplassene Forslag til videre arbeid Formål og utfordringer for det videre arbeidet Anbefaling for videre arbeid Referanser

5 1. Sammendrag: Naturen og ikke minst våre store havområder - forsyner oss med en mengde goder som mat, rent vann, medisiner, beskyttelse mot flom og uvær, karbonlagring, og rekreasjonstjenester som bading, fugletitting osv. Selv om vår velferd og livskvalitet er helt avhengig av disse goder og tjenester, som ofte kalles økosystemtjenester, er dette goder som i hovedsak ikke omsettes og som derfor ikke har noen markedspris. Kostnadene for vår velferd ved at slike tjenester ødelegges kommer derfor ikke fram i våre vanlige regnskaper, i hvert fall ikke på kort sikt, og derfor fortsetter man å utarme disse tjenestene. De siste årene har det imidlertid skjedd mye for å forsøke å måle og bringe inn i beslutningssystemet denne typen goder. Selv om ikke alle verdier knyttet til biodiversitet og økosystemtjenester og bevaring av naturressurser kan måles i økonomiske termer, og vi bare greier å måle små deler av disse verdiene, er denne typen verdsetting viktig for å vise de store verdiene som er forbundet med slike goder og tjenester og de store tapene som oppstår når økosystemene forringes. Goder og verdier knyttet til marine økosystemer er enda mindre forstått, beskrevet og verdsatt enn tilsvarende på land. Dette er et forprosjekt i arbeidet med å dokumentere de verdiene havets økosystem representerer. I og med at dette er et forprosjekt og en start, har målet vært å legge et grunnlag for videre arbeid med vurdering og verdsetting av marine økosystemtjenester. Derfor er det lagt vekt på å komme fram til beskrivelser, metoder og eksempler knyttet til marine økosystemtjenester, samt forsøke å systematisere og forenkle med tanke på videre arbeid. Vi tar ikke mål av oss til å gi noe svar på hva den totale verdien av ulike marine økosystemtjenester er. Dokumentasjonen av den samfunnsøkonomiske verdien av å opprettholde økosystemtjenestene vil være nyttig i avveininger mot andre økonomiske brukerinteresser. Slik dokumentasjon kan brukes både for å illustrere samfunnsøkonomisk tap ved skader på økosystemfunksjoner og for å illustrere størrelsesordenen av de grunnleggende økosystemtjenester som ligger til grunn for dagens bruk av ressursene. Rapporten: - Gir en forenklet beskrivelse av de marine økosystemtjenester generelt og i Barentshavet (basert på tidligere rapporter) for å ha et utgangspunkt for det som skal verdsettes - Vurderer tilnærming og metoder for vurdering og verdsetting av disse økosystemtjenestene - Gir eksempler på studier og verdier for en del av de aktuelle økosystemtjenestene - Kommer med forslag til hvordan man kan jobbe videre med å dokumentere nytten og verdiene av de marine økosystemtjenestene. Oppdraget ble initiert av Statens forurensningstilsyn, i forbindelse med arbeid med revidering av marine forvaltningsplaner. Oppdraget er gjennomført av Sweco Norge. 3

6 2. Bakgrunn, mål og gjennomføring 2.1 Bakgrunn og mål Naturen ikke minst våre havområder - forsyner oss med en mengde goder som mat, rent vann, medisiner, beskyttelse mot flom og uvær, karbonlagring, og rekreasjonstjenester som bading, fugletitting osv. Selv om vår velferd og livskvalitet er helt avhengig av disse godene og tjenestene, som ofte kalles økosystemtjenester, er flesteparten fellesgoder som i hovedsak ikke omsettes og som derfor ikke har noen prislapp (markedspris). Kostnadene for vår velferd av at slike tjenester ødelegges kommer derfor ikke fram i våre vanlige regnskaper, i hvert fall ikke på kort sikt, og derfor fortsetter man å utarme disse tjenestene. De siste årene har det imidlertid skjedd mye for å forsøke å måle og verdsette denne typen goder og tjenester i økonomiske termer (for eksempel kroner) for derved lettere å bringe dem inn i økonomiske analyser og beslutningssystemer. Et viktig skritt, og basis for mye av det som har skjedd siden, var initiativet the Millennium Ecosystem Assessment som beskriver og klassifiserer den rekken av ulike tjenester som forskjellige økosystemer forsyner oss med. Et annet viktig initiativ er The Economics of Ecosystems and Biodiversity- TEEB som startet i 2007 og som har som formål å fremme en bedre forståelse for the true economic value of the benefits we receive from nature. TEEB har presentert flere rapporter, og arbeidet fortsetter i TEEBs rapport fra 2008 slår fast at økosystemtjenestene har stor betydning for økonomi og velferd. Den viser også at hvis vi ikke setter i verk tiltak raskt, vil den nåværende reduksjonen av biodiversitet og de tilhørende tap av økosystemtjenester fortsette og i en del tilfeller akselerere. Noen økosystemtjenester vil sannsynligvis bli så sterkt skadet eller redusert, at de ikke kan reddes. Hvis vi fortsetter som i dag ( Business As Usual (BAU) scenario ) beskriver de blant annet følgende konsekvenser i 2050: 11 % av de naturområdene som fantes i 2000 kan være tapt, hovedsakelig som et resultat av oppdyrking til landbruk, nedbygging og klimaendringer 60 % av verdens korallrev kan være tapt, allerede i 2030, pga. fiske, forurensning, sykdom, fremmede arter og korall- bleking grunnet klimaendringer. Nåværende trender på land og til havs viser de enorme farene tap av biodiversitet medfører for menneskers helse og velferd. Klimaendringene bidrar til å øke også disse problemene. TEEB (2008) slår fast at ikke alle verdier knyttet til biodiversitet eller økosystemtjenester kan verdsettes i økonomiske termer (kroner og øre). Noen mener at naturen har en egenverdi som er uavhengig av den nytte eller glede mennesker har av den. Selv om vi fokuserer på menneskers nytte og glede av naturen og dens tjenester, er det bare en liten del av den totale mengden nytte, goder og tjenester, vi greier å vurdere og verdsette. Dette har sammenheng både med at vi mangler kunnskap om mange av de økologiske sammenhengene og funksjonene, og med de begrensningene som ligger i de økonomiske verdsettingsmetodene. Det finnes eksempelstudier som verdsetter biodiversitet og økosystemtjenester, men disse verdsetter vanligvis bare en del av totalen. For en del økosystemer og økosystemtjenester er 4

7 det også få eksempelstudier per i dag. Det er betydelig færre verdsettingsstudier for marine økosystemer enn for landbaserte (terrestriske) økosystemer. Dett er derfor viktig å påpeke at estimater for den økonomiske verdien av biodiversitet og økosystemtjenester er forbundet med stor usikkerhet, og at det kun finnes verdsettingsestimater for noen av tjenestene. TEEB (2000) slår imidlertid likevel fast at økonomisk verdsetting er en god tilnærming for å måle bidraget økosystemtjenestene gir til vår livskvalitet og velferd, og til å bedre vår forståelse av hva man vinner og taper ved ulik bruk av økosystemer. Selv om ikke alle verdier knyttet til biodiversitet, økosystemtjenester og bevaring av naturressurser kan måles i økonomiske termer, og vi bare greier å måle deler av totalverdiene, er denne typen verdsetting viktig for å vise de store verdiene som er forbundet med slike goder og tjenester og de store tapene som oppstår når økosystemene forringes. Også i forbindelse med EUs strategi for bærekraftig utvikling understrekes behovet for å internalisere eksterne kostnader, ut fra erkjennelsen av at det medfører kostnader å ikke gjøre noe ( the cost of inaction ) og verdien av økosystemtjenester. Det kan derfor sees som en naturlig konsekvens av det internasjonale arbeidet knyttet til verdsetting av økosystemtjenester at man i forbindelse med utarbeiding og revisjon av forvaltningsplaner for ulike havområder utenfor Norge, ser behovet for å dokumentere nytte av de miljømessige verdiene som er knyttet til disse områdene, og deres ressurser og tjenester. Goder og verdier knyttet til marine økosystemer er, som vi allerede har fått fastslått i TEEB (2008) enda mindre forstått, beskrevet og verdsatt enn tilsvarende på land, og det er foreløpig gjort lite for å beskrive norske havområder ut fra de økosystemtjenester de forsyner oss med. Dette til tross for at økosystemtjenester i økende grad benyttes nettopp for å dokumentere verdiene ulike økosystemer representerer for folks velferd. Dette forprosjektet er en start på arbeidet med å dokumentere verdiene havets økosystem representerer. I og med at dette er et forprosjekt og en start, er målet å legge et grunnlag for videre arbeid med verdsetting av marine økosystemtjenester. Det er lagt vekt på å komme fram til beskrivelser, metoder og eksempler knyttet til marine økosystemtjenester, samt forsøke å systematisere og forenkle noe med tanke på videre arbeid. Vi tar ikke mål av oss til å gi noe svar på hva den totale verdien av ulike marine økosystemtjenester er. Hovedformålet er ikke å fremskaffe konkrete tall, men å se hvor langt dagens metoder og kunnskapsnivå bringer oss i å gi gode nok og troverdige verdianslag for økosystemtjenestene. Dokumentasjon av den samfunnsøkonomiske verdien av å opprettholde økosystemtjenestene vil være nyttig i avveininger mot andre økonomiske brukerinteresser. Slik dokumentasjon kan brukes både for å illustrere samfunnsøkonomisk tap ved skader på økosystemfunksjoner, og for å illustrere størrelsesordenen av de grunnleggende økosystemtjenester som ligger til grunn for dagens bruk av ressursene. Mer spesifikt blir målet da å: - Gi en forenklet beskrivelse av de marine økosystemtjenester generelt og i Barentshavet (basert på tidligere rapporter) for å ha et utgangspunkt for det som skal verdsettes 5

8 - Vurdere tilnærming og metoder for vurdering og verdsetting av disse økosystemtjenestene - Gi eksempler på studier og verdier for en del av de aktuelle økosystemtjenestene - Komme med forslag til hvordan man kan jobbe videre for å dokumentere nytten og verdiene av de marine økosystemtjenestene. 2.2 Vår tilnærming Ideelt sett ønsker vi å dokumentere verdiene av det totale omfang av økosystemtjenester i marine områder. Som beskrevet i avsnitt 2.1, har vi imidlertid ikke full oversikt over og kunnskap om dette. Stadig forskning og utredning kan gjøre at vi får større innblikk og forståelse for hvordan økosystemene fungerer og hvordan de ulike organismer, funksjoner og tjenester henger sammen og interagerer, men vi vil fortsatt bare ha kunnskap om en del av totalen, og det er bare deler av sammenhengene som er beskrevet. Ikkespesifisert Monetær verdsetting Monetær: for eksempel unngåtte kostnader til vannrensing, verdi av matforsyning, verdi av lagring av karbon Kvantitativ vurdering Kvantitativ: for eksempel kubikkmeter renset vann, tonn lagret karbon, andel av befolkningen som blir berørt av tap av matforsyning Kvalitativ gjennomgang Kvalitativ: Omfang og viktighet av økosystemtjenester fra ulike økosystemer, og kunnskapshull Omfanget av økosystemets tjenester understøttet av biodiversitet Figur 1: Sammenheng mellom marine økosystemtjenester og økonomisk verdsetting. (Kilde: Bearbeidet fra P.ten Brink, Workshop on the Economics of the Global loss of Biological Diversity, 5-6 mars 2008, Brussel; Gjengitt i European Communities, 2008: The Economics of Ecosystems and Biodiversity. An interim report, figur 3.2.,s. 33). Når vi beveger oss over til at vi ønsker å gjøre kvantitative vurderinger av økosystemene og økosystemtjenestene, er det en enda mindre del vi greier å fange opp, og det er bare en liten del av disse kvantifiserte sammenhengene igjen vi kan ha håp om å kunne overføre til verdsetting i form av kroner. Dette betyr ikke at det er uinteressant å verdsette økosystemtjenester i kroner. Det gir også et uttrykk for nytten av økosystemene, og på en måte som kan settes inn i samfunnsøkonomiske analyser, vurderes opp mot kostnader ved opprensing og opprydding osv. Figur 1 forteller oss imidlertid at vi må være klar over at vi ikke fanger hele bildet av økosystemene og økosystemtjenestene gjennom verdsettingsstudier, men kun toppen av isfjellet. Dette må vi ha i mente ved tolkning og vurdering av slike resultater. 6

9 2.3 Oppbygging av rapporten Forprosjektet består av flere deler. I første del har vi lagt vekt på å gjennomgå de økosystemtjenester som er beskrevet for marine områder. Dette er et nødvendig utgangspunkt for i praksis å kunne vurdere hvordan disse tjenestene henger sammen og eventuelt kan verdsettes (kapittel 3 og 4). Dernest har vi (kapittel 5) vurdert verdsettingsmetoder for nyttevurderinger av økosystemtjenester; både originale verdsettingsmetoder og metoder for overføring av nytteestimater fra studier gjennomført tidligere eller andre steder. Metodedelen vil gi en kort gjennomgang av metoder for økonomisk verdsetting, der hovedfokus er forslag til metoder og fremgangsmåter som vi mener vil være hensiktsmessige for de aktuelle problemstillingene. I tillegg har vi gått gjennom en del mer teoretisk litteratur om verdsetting av økosystemtjenester for å se hvordan man best kan systematisere og gjennomføre verdsetting. Dette er nødvendig fordi inndelingen i økosystemtjenester i utgangspunktet ikke er gjort ut fra en økonomisk tankegang, og man må derfor sortere og systematisere noe for å komme fra opplistingen av marine økosystemtjenester til hvordan disse kan verdsettes og bringes inn i samfunnsøkonomiske analyser. I kapittel 7 har vi med utgangspunkt i materialet i foregående kapitler gjennomgått viktige økosystemtjenester i Barentshavet og konkret beskrevet hvordan disse kan verdsettes. Det gis også eksempler på tidligere gjennomførte studier og verdier for disse tjenestene. Kapittel 8 gir et eksempel på hvordan økosystemtjenester kan beskrives og delvis verdsettes, og hvilke utfordringer det byr på for en case-studie; her Gyteplasser utenfor Lofoten. Erfaringene oppsummeres i avslutningskapittelet (kapittel 9), der det også gis forslag til videre arbeid. 7

10 3. Hva menes med økosystemtjenester? 3.1 Økosystemtjenester - definisjon og inndeling Millennium Ecosystem Assessment (MEA) definerer økosystemtjenester som den nytten / de fordelene ( benefits ) folk får fra økosystemene. Det finnes noe ulike definisjoner og inndelinger, men de viser alle til sammenhengen mellom økosystemenes funksjoner og menneskenes velferd. Til grunn for vurdering av økosystemtjenester ligger en økosystembasert tankegang. Et økosystem er et dynamisk kompleks av plante-, dyre- og mikroorganismesamfunn og deres ikke-levende omgivelser som fungerer som en funksjonell enhet. Begrepet økosystem gir et verdifullt rammeverk for å analysere sammenhengene mellom mennesker og miljø. Av den grunn, er "økosystemtilnærmingen" blitt omfavnet av the Convention on Biological Diversity (CBD), og tilnærmingen i Millenium Ecosystem Assessment (MEA) er helt i tråd med denne tilnærmingen. CBD har uttalt at økosystemtilnærmingen er en strategi for integrert forvaltning av land, vann og levende ressurser som fremmer bevaring og bærekraftig bruk. Denne tilnærmingen legger til grunn at menneskene er en integrert del av mange økosystemer. Økosystemtjenester har blitt kategorisert på ulike måter. Klassifiseringen i denne rapporten følger inndelingen i MEA som deler varer og tjenester i fire grupper ut fra den typen av tjenester de gir, nemlig: produserende, kulturelle, regulerende og støttende økosystemtjenester. Produksjonstjenester er produktene folk får fra økosystemer, slik som fisk og skalldyr, råvarer til industrien og genetiske ressurser. Kulturelle tjenester er den nytte folk har av økosystemer, for eksempel i form av rekreasjon, turisme og estetiske opplevelser, bevaring av kulturarv, samt ikke-bruksverdier knyttet til havet. Regulerende tjenester er tjenester i form av regulering av økosystemprosesser, inkludert klimaregulering, erosjonskontroll, regulering av sykdommer og rensing av vann. Støttende tjenester er de grunnleggende økosystemtjenestene som er nødvendige for produksjon av alle andre økosystemtjenester, slik som biodiversitet og primærproduksjon. Opprettholdelsen av disse tjenestene er avgjørende for å bevare bærekraftigheten til økosystemene. Tilsammen 24 marine økosystemtjenester er identifisert. Vi vil senere beskrive disse generelt for havområder (kapittel 4), men også forsøke å identifisere de viktigste av disse med tanke på verdiene knyttet til Barentshavet (kapittel 7). 8

11 3.2 Økosystemtjenester og menneskers velferd Økosystemtjenester påvirker menneskers velferd og livskvalitet på mange måter. Tilgangen til grunnleggende goder for et godt liv er sterkt forbundet med både tilgang til produserende tjenester slik som næring og fiberproduksjon og regulerende tjenester, inkludert vannrensing. Sikkerheten påvirkes både av endringer i forsyning av tjenester, som påvirker produksjon av næringsmidler og andre varer og sannsynligheten for konflikt knyttet til minkende ressurser, og ved endringer i de regulerende tjenestene, som kan påvirke hyppighet og størrelse av flommer, tørke, fjellras, eller andre katastrofer. Helse er sterkt knyttet til både produksjonstjenester slik som matproduksjon og regulerende tjenester, inkludert de som påvirker fordelingen av sykdomsoverførende insekter og patogene organismer i vann og luft. Helse kan også være forbundet med kulturelle tjenester gjennom rekreasjons- og åndelig tjenester. Sosiale forhold påvirkes av endringer i kulturelle tjenester, som påvirker kvaliteten på menneskelige erfaringer. Figur 2 nedenfor illustrerer sammenhengen mellom økosystemtjenester og menneskers velferd ( well-being ). Figur 2. Sammenhengen mellom økosystemtjenester og menneskenes velferd. (Kilde: Millennium Ecosystem Assessment 2005; fig 1.1, s.28). 9

12 Mens økosystemer som forvaltes forsvarlig bidrar til å redusere risiko og sårbarhet, kan dårlig forvaltning av økosystemer forsterke sårbarheten for eksempel ved økt risiko for flom, tørke, ødelagte avlinger eller sykdom. Problemene som oppstår pga. økt etterspørsel etter økosystemtjenester, for eksempel fisk på verdensbasis, forsterkes av den stadige reduksjonen av økosystemenes evne til å levere disse tjenestene. Verdens fiskerier er i dag preget av overfiske. Andre menneskeskapte effekter på økosystemene er forandringer av de nitrogen-, fosfor-, svovel- og karbonsykler, som forårsaker sur nedbør, algeoppblomstring, og fiskedød i elver og kystfarvann, sammen med bidrag til klimaendringene. I mange deler av verden forsterkes denne tendensen ved at lokal kunnskap og forståelse for bærekraftig bruk av økosystemene også er tapt eller i ferd med å gå tapt. Figur 3 nedenfor illustrerer hvilke påvirkninger som medfører endringer i økosystemtjenester og dermed menneskers velferd. Figur 3. Påvirkninger som medfører endringer i økosystemtjenester (Kilde: Millennium Ecosystem Assessment 2005;Box 1.2, s.30). 10

13 4. Økosystemtjenester fra havet Beskrivelsen av økosystemtjenester fra havet som gis her, gjelder generelt for marine områder, ikke spesielt for Barentshavet eller de andre norske havområdene. Vi vil først gi en oversikt over de fire gruppene av økosystemtjenester og hva de inneholder (avsnitt 4.1.), deretter gis en kort beskrivelse av alle de definerte økosystemtjenestene i hver gruppe (avsnitt ) 4.1 Oversikt Det er allment kjent at havet er storprodusent av mat i form av fisk og skalldyr. Havets produserende økosystemtjenester omfatter imidlertid mer enn dette. Markedet for helsekost basert på råvarene alger og sjøgress ekspanderer. Alger fra havet kan brukes som gjødsel og finnes ofte i produkter i næringsmiddel- og kosmetikkindustrien, bl.a. som fortykningsmiddel i kremer. Produkter fra alger og rødalger finnes i is, sjampo, malerfarger, tannkrem, yoghurt og husdyrfôr. Et eksempel er lim fra muslingekskrementer som kan anvendes innen tannhelse, elektronikk og bygg. Det finnes også mange arter som anvendes eller kan anvendes i legemiddel- og bioteknikkindustrien. Havet forsyner oss med genetisk materiale som kan være viktig for å restaurere ødelagte/forringede habitater eller truede bestander. Kulturelle økosystemtjenester inkluderer rekreasjon og bidrag til utdannelse, vitenskapelig informasjon og til vår kulturarv. Bøker, filmer, malerier, folklore, musikk, arkitektur og reklame benytter ofte motiver fra kyst og hav. Skagen-malerne ble inspirert av havet og lyset på nordkysten av Danmark, og Norge har utallige eksempler på bilder, bøker og filmer som har utgangspunkt i hav og fjell, fiske og rekreasjon ved hav og kyst. Turisme kan bidra til bærekraftig utvikling lokalt, regionalt og nasjonalt dersom den gjennomføres på en slik måte at den tar hensyn til naturen. Turisme knyttet til hav og sjø forutsetter i stor grad at det finnes rene, fine strender å reise til, og klart vann for å bade, seile osv. og ressurser som fisk, fugl og hval for fiske- og havsafariopplevelser. Havet er utgangspunkt for mange forskningsprosjekter. Forskernes undersøkelser har blant annet bidratt til bedre forvaltning av våre kommersielle fiskeressurser og til bedre å forstå hvordan miljøet i havet henger sammen og forandrer seg. Dette kan også hjelpe oss til bedre å forstå hvilke forandringer vi kan vente oss i fremtiden. Alle de verdiene vi har beskrevet ovenfor, bygger på og er avhengige av havets støttende og regulerende økosystemtjenester. Disse økosystemtjenestene er grunnleggende for alle de andre, og ivaretagelse av disse økosystemtjenestene er derfor helt avgjørende for bærekraften til økosystemet. Fotosyntesen gir primærproduksjon. De to økosystemtjenestene som har størst innvirkning på primærproduksjonenes størrelse er det biogeokjemiske kretsløpet (særlig næringsstoffenes, vannets og karbonets kretsløp), og havets evne til å regulere klimaet. Det biogeokjemiske kretsløpet og klimareguleringen påvirker nesten alle andre økosystemtjenester, og hverandre. Havets primærproduksjon i form av plankton og marin planteproduksjon gir grunnlag for de støttende økosystemtjenestenes mangfold, næringsvev og livsmiljø. Samlet gir disse opphav til de ulike varer og tjenester som er til direkte nytte for menneskene. Mangfold, næringsvev 11

14 og livsmiljø bevarer også evnen til resiliens (motstandskraft), dvs. havets evne til å innhente seg etter en forstyrrelse. I et velfungerende økosystem håndteres forstyrrelser av de regulerende tjenestene som sørger for å gjenopprette utgangssituasjonen. Muligheter for energiproduksjon og plass til transport (vannveier) og konstruksjoner hører til det fåtall tjenester som ikke er direkte avhengig av de støttende og regulerende økosystemtjenester. De kan imidlertid påvirke andre tjenester negativt, for eksempel ved forurensende utslipp og negative estetiske effekter. 4.2 Produserende økosystemtjenester Produserende økosystemtjenester kan deles i følgende sju kategorier i henhold til Millennium Ecosystem Assessment (MEA): P1: Produksjon/forsyning av mat egnet for konsum Fisk, skalldyr og potensielt også alger, kan brukes til menneskemat. Matforsyning kan være resultatet av innhøsting (kommersielt fiske) eller havbruk. Marine fisker og skalldyr forsyner mennesker med mat samtidig som det skapes arbeidsmuligheter og sysselsetting. Akvakultur Ettersom etterspørselen etter mat fra havet øker, reagerer samfunnet med å modifisere økosystemene for å øke uttak av kommersielt viktige arter. Som regel øker dette tilbudet av de etterspurte artene, men ofte på bekostning av andre arter og tjenester. Akvakultur er et eksempel på et modifisert økosystem som tilbyr en alternativ måte å drive fiskeri på. I Norge er oppdrettsnæringen lokalisert langs kysten og dermed utenfor de sonene som regnes som marine havområder. Oppdrettsnæringen er imidlertid avhengig av fôr som for en stor del stammer fra fangst i marine områder. P2: Produksjon/forsyning av ikke-spiselige produkter Denne økosystemtjenesten refererer til produksjon av et stort antall marine produkter. En betydelig andel av fiskefangsten blir til fiskemel og brukes til fôr. På grunn av høyt næringsinnhold kan marine ressurser som alger og skalldyr potensielt bli brukt som gjødsel. Produksjonen i havene av gytende bestander og fiskelarver holder ved like produksjonen av oppdrettsfisk og -skalldyr. Fôr til fjærfe, griser og oppdrettsfisk er basert på fiskemel og fiskeolje. 35 % av den globale fiskemelproduksjonen brukes til fiskefôr. Utvinning av sand, grus og stein for landfylling, bygging, vedlikehold av strender og glassproduksjon, er andre eksempler på ikke-spiselige goder som stammer fra det marine miljøet. Også utvinning av oljeprodukter fra havbunnen er inkludert i denne økosystemtjenesten. P3: Forsyning av genetiske ressurser Genetiske ressurser er definert som genetisk materiale av faktisk eller potensiell verdi. Genetisk materiale er definert som alt materiale av planter, dyr, mikrober eller andre organismer som innehar funksjonelle arveenheter. 12

15 Vanligvis blir genetiske ressurser fra planter og dyr brukt til å forbedre helsen og produksjonen av avlinger eller buskap. Genetisk manipulasjon har allerede økt eller forbedret produksjon, resistens, smak og tilpasningsevne hos mange forskjellige kommersielt viktige terrestriske plante- og dyrearter. Bruken av marine genetiske ressurser er imidlertid begrenset så langt. P4: Forsyning av marine ressurser for farmasøytisk, kjemisk og bioteknologisk industri Denne økosystemtjenesten inkluderer all farmasøytisk, kjemisk og bioteknologisk bruk av de marine ressurser vi har, eller kan ha, i dag og i fremtiden. Ingen kan gi et eksakt tall for alle arter på denne planeten. Ingen kan heller forutse deres nytte for mennesker, industri og samfunn. Naturen er en kilde til inspirasjon, særlig i farmakologi og bioteknologi. Mer enn arter i verden produserer stoff som er eller har vært brukt til farmasøytiske formål. Marin bioprospektering, dvs. leting etter interessante og unike gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø må nevnes her. I og med at bare et fåtall arter er undersøkt for dette formålet, vil størsteparten av verdiene knyttet til marin bioprospektering fremkomme som en opsjonsverdi fordi de største verdiene er knyttet til muligheter for fremtidig bruk. P5: Forsyning av dekorative ressurser Forsyningen av dekorative ressurser inkluderer produksjon av marine produkter til bruk for dekorasjon eller håndarbeid. Eksempler på produkter er skjell, rav, drivved og akvariefisker. Handelen med marin biota, slik som skjell, kråkeboller og sjøstjerner til bruk i dekorasjoner er begrenset i vår del av verden. Uansett kan bruken av denne tjenesten være viktig lokalt, særlig i de områder hvor turisme er godt utviklet. P6: Forsyning av energi Forsyning av energi refererer til anskaffelsen av energi direkte fra det marine miljø, for eksempel ved bruk av bølge- eller tidevannskraft. Offshore vindkraft, olje utvunnet fra marine sedimenter og potensial for biodrivstoff utvunnet fra marine ressurser er ikke inkludert i denne tjenesten, men hører til andre økosystemtjenester (offshore vindenergi i punkt P7; olje i punkt P2 og potensial for biodrivstoff under opsjonsverdier). Bølger, havstrømmer og tidevannbevegelser representerer en lite brukt økosystemtjeneste. Den er fornybar, den er bærekraftig og praktisk talt uuttømmelig, og har dermed et enormt potensial, men er foreløpig lite benyttet. P7: Forsyning av plass og vannveier Forsyning av plass og vannveier inkluderer bruken av havets overflate som areal for transport (shipping), energiforsyning (offshore vindkraftparker), så vel som andre typer konstruksjoner (havner, broer, kunstige øyer). I denne tjenesten er også havvann til industriell bruk inkludert. Transportmedium Shipping og havner spiller en viktig rolle i internasjonal handel. Transport sjøveien betyr betydelige kostnadsfordeler i mange tilfeller. 13

16 Shipping er samtidig ansvarlig for en stor del utslipp, særlig av CO 2 og nitrogen- og svovelforbindelser. Denne luftforurensningen kan transporteres og påvirker ikke bare lokale marine økosystemer, men også mennesker i fjerne land. Offshore vindkraft Den nye miljøbevisstheten som har dukket opp hovedsakelig på grunn av trusselen om globale klimaendringer, har satt fornybar energi på dagsorden. Dette har bidratt til å fremme vindkraft som en av de mest kostnadseffektive av de fornybare teknologiene. Industriell bruk av sjøvann For å få tilgang til vann, er mange industrier lokalisert i kystmiljøer. Internasjonalt kommer 27 % av vannet som brukes i industrien fra havet. 4.3 Kulturelle økosystemtjenester Kulturelle økosystemtjenester kan klassifiseres som følger: C1: Rekreasjonstjenester Nytten av rekreasjonsaktiviteter refererer til økonomiske og samfunnsmessige verdier av aktiviteter som utføres i det marine miljø, slik som sportsfiske, båtliv, dykking, svømming og fugletitting. Videre inkluderer tjenesten bruk av kyst- og marine miljø for å fremme og ivareta nasjonal og internasjonal turisme. Nyere forskning hevder at den vanligste måten (dog ofte ubevisst) for å bedre livskvalitet, redusere stress, hindre utbrenthet og øke livskvaliteten, er å søke naturopplevelser og/eller delta i utendørsaktiviteter. Naturen kan faktisk øke vår evne til konsentrasjon, forkorte liggetiden på sykehus og tilby kostnadseffektive muligheter for rehabilitering. Videre er det vist at naturbaserte aktiviteter og miljøer reduserer medisinske kostnader og forbedrer rehabiliteringsprosesser (Naturvårdsverket 2009). C2: Estetiske tjenester Nytten av landskapsbildet refererer til estetiske nytteverdier for individer og samfunn. Denne tjenesten inkluderer verdsettingen av skjønnhet og stillhet. Våre samfunn har et betydelig behov for miljømessige variasjoner. Man tror at gleden av en attraktiv, rik og variert natur har en betydelig påvirkning på helse og velvære. Attraktive marine utsikter kan være en svært viktig tjeneste for beboere, eiendomsbesittere og eiendomsmeglere. Det er også svært viktig for reiselivsnæringen. Derfor er denne tjenesten viktigst i bebodde områder og turistområder. På den andre siden, er uforstyrrede kyst- og havområder mellom utviklede områder mest sannsynelig de neste områdene til å bli utviklet, nettopp på grunn av at de ikke er utviklet og har et attraktivt utviklingspotensial. C3: Bidrag til vitenskap og utdanning Tilstedeværelsen av et variert marint liv og et rikt kystmiljø kan gi grunnlag for forskjellige aktiviteter som skoleekskursjoner, etablering av muséer og akvarier, men også vitenskapelig forskning. Beliggenheten til det marine kystmiljøet kan også motivere allmennheten til å engasjere seg i frivillig arbeid, og på den måten øke miljøbevisstheten. Videre bidrar det 14

17 marine miljø med historiske data om miljøforandringer, miljøindikatorer og tidlige varslinger om miljøforandringer. Vårt land og verden som helhet står i dag overfor flere miljøutfordringer. Vi er nå i den situasjon at vår aktivitet har størst påvirkning på flere av verdens økosystemer. For å være i stand til å takle disse utfordringene, er det viktig med utdannelse innen miljø og allmenn forståelse av hva som skjer. C4: Vedlikehold av kulturarv Vedlikehold av kulturarv refererer til bruken av kyst- og marine miljø for spirituell, helbredende eller historiske hensikter og ivaretagelse av den kulturelle arven knyttet til fiske og kystmiljøer generelt. C5: Inspirasjon til kunst og reklame Inspirasjon fra kyst- og marine miljøer og maritime aktivitet har vært grunnlag for mange kunstverk, inkludert bøker, filmer, malerier, sagn og arkitektur, så vel som reklame. Inspirasjon er en ressurs med ukjent verdi; det er vanskelig å estimere hvor mye kunstnere verdsetter det marine miljøet. Bruken er vanligvis privat, med tusenvis av amatørkunstnere som bruker våre marine miljø som en inspirasjonskilde. Selv om inspirasjon kan bli til i mange miljøer, er det generelt vanskelig å erstatte en kilde til inspirasjon med en annen når miljøødeleggelser fører til redusert kvalitet av inspirasjonsverdier. Viktigheten av denne tjenesten kan være lokal, for eksempel når en lokal kunstner selger malerier til turister, men det kan også omfatte regioner, som i tilfellet hvor et kunstnerfellesskap bidrar til berømmelsen av en hel region. C6: Havets testament Naturens testament er en verdi som ikke kan brukes direkte. Denne tjenesten refererer til en forståelse av naturen av etiske grunner (eksistensverdi), som ofte er knyttet til en villighet til å ta vare på naturen for fremtidige generasjoner (arveverdi). I denne sammenhengen er naturens testament erstattet med havets testament, som refererer til alle aspekter ved det marine miljøet. Naturens testament kan vanskelig kvantifiseres, og det samme er tilfellet med havets testament. Likevel kan betydningen for mennesker vurderes, til og med i kroner og øre. Man tror at nytteeffektene av denne tjenesten kan være mange. De er ikke begrenset til beboere langs kysten eller til rekreasjonsbrukere eller besøkende til de marine områdene. 4.4 Regulerende økosystemtjenester Regulerende økosystemtjenester kan deles i: R1: Klimatisk og atmosfærisk regulering Den kjemiske sammensetningen av atmosfære og hav opprettholdes ved hjelp av en rekke biogeokjemiske prosesser. Det marine miljøet og dets levende organismer er involvert i reguleringen av oksygen, ozon, og dimetylsulfid, så vel som i utveksling og regulering av karbon. Med andre ord; klimareguleringen som foregår i det marine miljøet gir oksygen vi trenger for å puste og senker den globale oppvarmingen. 15

18 R2: Sedimentretensjon Tilbakeholdelse av sedimenter (sedimentretensjon) og lignende prosesser som reduserer forstyrrelser av økosystemene, refererer blant annet til økosystemenes naturlige måter å bruke vegetasjon på for å stabilisere og holde på sedimenter, og på den måten redusere erosjon. Langs kysten påvirker vind, bølger, havstrømmer og sedimenter hverandre kontinuerlig. Disse dynamiske gjensidige påvirkningene skaper strender og grunne sandbunner. Hvis mer materiale transporteres til kysten enn det som fjernes, vil sand bli akkumulert. Hvis det mostsatte skjer, og mer sand, grus og sten blir transportert bort fra stranden enn det som tilføres, vil stranden være utsatt for erosjon. Forekomst av vegetasjon stabiliserer og samler sedimenter og hindrer erosjon. R3: Reduksjon av eutrofiering (overgjødsling) Reduksjon av eutrofiering, eller fjerning av overflødig nitrogen (N) og fosfor (P) fra havet skjer gjennom følgende prosesser: Opptak av næringsstoffer i marine organismer og senere konsum av disse organismene (hovedsakelig filterspisere som er direkte konsumenter av planteplankton) Denitrifisering eller omdannelse av biologisk tilgjengelig nitrogen til atmosfærisk nitrogen (N) ved hjelp av bakterier Anaerob fjerning av nitrogen inkludert anaerob nitrifikasjon og anaerob oksidering av ammoniakk. Selv om primærproduksjon er en forutsetning for all produksjon i havet, kan tilførsel av næringsstoffer bli for stor. Eutrofiering fører til hyppigere og større forekomster av algeoppblomstring, men kan også gi opphav til økt forekomst av trådaktige algematter, redusert sikt i vannet, oksygenfri havbunn, tap av habitater og svekket rekrutteringsevne for kommersielle fiskearter. R4: Biologisk regulering En omfattende definisjon av biologisk regulering refererer til en situasjon der en organisme regulerer mengden av en annen organisme vanligvis ved at en art spiser en annen. I et økosystemtjenesteperspektiv er reguleringen av skadedyr, patogener og skadelige prosesser direkte eller indirekte nyttig for samfunnet. Filterspisere kan redusere mengden av planteplankton og cyanobakterier i vannet. Flere giftige stoff finnes i alger, og eksponering for disse algegiftene kan forårsake sykdom hos mennesker og dyr. Ved å filtrere planteplankton, inkludert giftige alger, kan filterspisere som blåskjell hjelpe til med å holde vannet rent nok til for eksempel å bade i. Dette er et typisk eksempel på biologisk kontroll, som i et samfunnsperspektiv fungerer som et hinder for algeoppblomstring som er skadelig for rekreasjonsaktiviteter og landskapsverdi. R5: Regulering av skadelige stoffer Det marine miljøet har flere viktige funksjoner når det gjelder giftige stoff og avfall: nedbrytning (bakterier) oppbevaring (de fleste organismer) deponering (sedimenter) 16

19 Rekreasjonsbrukere og kommersiell virksomhet knyttet til turisme er avhengig av rent vann som ikke forårsaker sykdom. Kommersielle fiskere er avhengige av fangst som er av god nok kvalitet til at den kan brukes som menneskemat. Det er imidlertid viktig å være klar over at naturlig kontroll av skadelige substanser ikke alene kan ta seg av nåværende avfallsmengder eller bryte ned alt giftig materiale vi slipper ut. 4.5 Støttende økosystemtjenester Støttende økosystemtjenester er grunnleggende for så å si alle de andre økosystemtjenestene og kan deles i: S1: Vedlikehold av biogeokjemiske sykluser Biogeokjemiske sykluser refererer til de sykliske bevegelsene av energi og materialer som finnes innen ulike økosystemer. Syklusene er avgjørende for forsyning av konstruksjonsmaterialer for alle levende ting, inkludert ressurser som blir brukt og verdsatt av samfunnet. Blant de mange viktige stoffsyklusene i det marine økosystemet er: Oksygensyklusen Vannsyklusen Karbonsyklusen Nitrogensyklusen Fosforsyklusen S2: Primærproduksjon Primærprodusenter bruker solenergi for å omdanne dødt materiale (uorganisk) til levende materiale (organisk) via fotosyntesen. Det er tre typer primærprodusenter i vårt marine miljø: Planteplankton Bentiske alger og sjøgress Kystvegetasjon Primærproduksjon eller fotosyntese foregår stort sett ubemerket i havet. Allikevel støtter denne grunnleggende prosessen de fleste former for liv på jorden; den er like viktig globalt som lokalt. Primærproduksjonen påvirker de fleste andre økosystemtjenester ved å regulere nivået av atmosfærisk oksygen, og ved å legge grunnlaget for næringskjeden. Blant mange andre viktige funksjoner påvirker primærproduksjonen biokjemiske sykler og regulerer det globale klimaet ved å bruke CO 2. Halvparten av den globale primærproduksjonen foregår i det marine miljøet. S3: Vedlikehold av næringsnettdynamikk Figurer av næringsnett forsøker å beskrive sammenhengen mellom ulike organismer i et økosystem (for eksempel hvem spiser hvem ). Gjennom næringsnett blir næringsstoff overført fra plankton til de ressursene som verdsettes av samfunnet. En organismes stilling innen et spesielt næringsnett er definert av dens funksjon (for eksempel om den er en primærprodusent, spiser planter eller dyr eller lever av døde organismer). 17

20 Et økosystem består av flere levende og ikke-levende, eller uorganiske komponenter (for eksempel sand, vann, oksygen). Et biologisk samfunn derimot er sammensatt av bare levende organismer. Organismer i et hvilket som helst vanlig næringsnett kan deles opp i følgende tre grupper: Produsenter (planter) Konsumenter (primær- og sekundærkonsumenter; enten planteetere, rovdyr eller omnivorer (spiser både planter og dyr). Detrivorer og nedbrytere (henholdsvis konsumenter av dødt organisk materiale (mark, biller, skrukketroll osv.) og nedbrytere av avfall fra detrivorer (sopp og bakterier). Forringelse av habitat som skyldes eutrofiering, bunntråling, oljeutslipp eller nedbygging, resulterer ofte i redusert biodiversitet. Mens fordelene man kan få fra utnyttelse av disse marine ressursene relativt enkelt kan verdsettes, er det vanskeligere å verdsette disse negative effektene som ofte følger med. S4: Vedlikehold av biodiversitet Biologisk diversitet, eller biodiversitet, refererer til variasjonen av livsformer ved alle organisasjonsstadier; fra molekylær- til landskapsnivå. En variasjon av arter med overflod av funksjoner er viktig for de fleste økosystemtjenester. For enkelhets skyld blir biodiversitet som regel referert til sammensetningen av et antall arter og antallet individer innen hver art i et gitt område. Funksjonell diversitet er et viktig aspekt av biodiversitet som refererer til variasjonen blant økologisk funksjonelle prosessert (ofte knyttet til næringskjeder eller interaksjon blant arter) innen et økosystem. Man må huske på at ingen gener, arter, økologiske funksjoner eller økosystemer er likestilt noen er viktigere enn andre. S5: Vedlikehold av habitater Med habitat (leveområde) menes det miljøet der en organisme befinner seg. Ut fra denne definisjonen burde det være klart at habitater av alle slag er av vesentlig betydning for å vedlikeholde økosystemenes diversitet og funksjoner. Noen habitater blir tillagt spesiell vekt og verdi. For eksempel er sammensatte habitater som algebunn eller rev, i motsetning til ren sand eller mudder, ofte spesielt viktige på grunn av at de tilbyr tilfluktssteder og mange forskjellige matressurser. Fordi de støtter opp om diversitet og funksjoner, er stort sett alle økosystemtjenester direkte eller indirekte avhengig av at ulike habitater blir tatt vare på. Forsyning av matfisk er avhengig av at det finnes habitater for gyting, klekking, beiting, klekking og oppvekst, men det er like viktig at habitater for planter og dyr som matfisken beiter på, bevares. S6: Vedlikehold av økologisk motstandskraft mot forandring (resiliens) En vanlig brukt definisjon av økologisk motstandskraft mot forandring (eller resiliens som det også kalles) er i hvilken grad et økosystem er i stand til å absorbere naturlige og menneskeskapte forstyrrelser og regenerere uten å bli ødelagt eller gå over til en alternativ tilstand. Denne tjenesten er avgjørende for ivaretakelse av økosystemfunksjonene. 18

21 Økosystemenes motstandskraft er en funksjon av biodiversitet. Høy marin biodiversitet øker stabiliteten og potensialet for mange økosystemer til å ta seg inn igjen. Det at økt diversitet har en stabiliserende effekt har sammenheng med at det da er mer enn en art som utfører samme funksjon i økosystemet, og dersom en effekt virker forstyrrende for en art, kan en annen art ta over dens funksjon som svar på forstyrrelser. 19

22 5. Metoder for verdsetting av økosystemtjenester I dette kapittelet vil vi beskrive noen av de mest brukte verdsettingsmetodene som benyttes for goder av typen økosystemtjenester og andre miljøgoder. 5.1 Total økonomisk verdi Det å identifisere og kvantifisere marine økosystemtjenester er ikke noen enkel sak. Datatilgjengeligheten varierer mye mellom de synlige tjenestene (for eksempel produksjon av fisk for konsum) og de mindre synlige, men mer grunnleggende tjenestene (for eksempel klimaregulering). I tillegg er mange av de godene og tjenestene som stammer fra marine økosystemer goder og tjenester som ikke omsettes på markeder og som dermed ikke har noen markedspris. For å imøtekomme denne utfordringen har miljøøkonomer utviklet ulike metoder for å verdsette den samfunnsmessige nytten av miljøtjenester i kroner. Det man forsøker i disse metodene er å finne fram til endringen i den totale økonomiske verdien (TEV: Total Economic Value ) av marine økosystemer i et havområde som et prosjekt (f.eks. en forvaltningsplan) medfører, sammenlignet med utviklingen uten prosjektet. Endringen i TEV er da summen av endringene i alle økonomiske verdier som stammer fra økosystemet og utgjør total samfunnsøkonomisk nytte av planen. Dette kan så sammenlignes med samfunnsøkonomiske kostnader av planen i form av f.eks. begrensninger i oljeutvinning, restriksjoner på kommersielt fiske og fiskeoppdrett/akvakultur osv. Det å inkludere alle nytteverdiene i vurderingen er avgjørende for å vurdere om forvaltningen av et økosystem er god nok i samfunnsmessig forstand; dvs. at samfunnsøkonomisk nytte av forvaltningsplanen overstiger samfunnsøkonomiske kostnader over tid og dermed er samfunnsøkonomisk lønnsom. Befolkningens betalingsvillighet (Willingness-to-pay, WTP) for en økning i kvaliteten eller mengden av et miljøgode benevnes Total samfunnsøkonomisk verdi (Total Economic Value- TEV) av denne endringen og deles i: Bruksverdi: Som igjen kan deles i henholdsvis direkte bruksverdi og indirekte bruksverdi Opsjonsverdi og eventuelt kvasiopsjonsverdi Ikke-bruksverdi som igjen kan deles i eksistensverdi og bevaringsverdi Med bruksverdi menes verdier knyttet til bruk av godet. Direkte bruksverdier vi får fra marine økosystemer er for eksempel verdien av fiskeriressurser og andre arter med kommersiell verdi, samt rekreasjonstjenester som bading, dykking, hvalsafari osv. Indirekte bruksverdier referer seg til nytte som er relatert til tjenester vi får fra funksjonen av marine økosystemer og overlevelse av marine ressurser, selv om disse ikke har noen direkte kommersiell verdi, kan også være knyttet til det å se hav, havmiljø, kystlandskap osv. Opsjonsverdi betyr at personer som ikke bruker en ressurs i dag, kan verdsette muligheten /opsjonen til å bruke ressursen i fremtiden. Kvasiopsjonsverdien kan ses på som en korreksjonsfaktor til Total Økonomisk Verdi når man har med irreversible inngrep å gjøre, for eksempel utryddelse av arter, eller endring av økosystemer utover det nivået der de kan komme tilbake til tidligere tilstand. 20

23 Kvasiopsjonsverdien er verdien av den økte informasjon man får av ikke å gjennomføre irreversible tiltak (Arrow & Fisher 1974). Ikke-bruksverdi er verdien av godet/økosystemtjenesten uten tanke på egen bruk, men knyttet til å ville bevare den for seg selv og andre i dag (Eksistensverdi) og for fremtidige generasjoner (Bevarings- eller arveverdi). Eksistensverdien referer til nytten som oppstår ut fra kunnskapen om at marine økosystemer er beskyttet uten å bli brukt. Bevaringsverdier referer til nytten som oppstår for et individ ut fra kunnskapen om at fremtidige generasjoner kan ha glede av eksistensen av marine økosystemer. Ulike økonomiske metoder er utviklet for å fange opp en størst mulig del av endringer i TEV av ulike naturressurser. Figuren nedenfor gir et forenklet bilde med oversikt over TEV av marine økosystemer, med eksempler på tjenester og verdsettingsmetoder som kan benyttes. I neste avsnitt vil vi kort beskrive disse metodene. Bruksverdi Totaløkonomisk verdi (TEV) Ikke bruksverdi Markedsverdier Fiskerier, turisme Direkte bruksverdi Uprisede goder Rekreasjon, lokal kultur Indirekte bruksverdi Uprisede goder/effekter CO 2 binding Opsjons og kvasiopsjonsverdi Markedsgoder, uprisede goder Pot. ukjent biodiversitet, fremtidige rekreasjonsmuligheter Eksistensverdi Totaløkonomisk verdi (TEV) Nytten av å vite at marine økosystemer bevares Arveverdier Totaløkonomisk verdi (TEV) Nytten av å kunne overføre marine økosystemer til fremtidige generasjoner Markedspriser TKM og HP Produksjonsfunksjoner, forebyggings og erstatningskostnader CVM og CE CVM/CE CVM og CE Figur 4. Total Samfunnsøkonomisk Verdi (Total Economic Value, TEV) TKM = transportkostnadsmetoden, HP = eiendomsprismetoden, CVM = betinget verdsettingsmetoden, CE = valgeksperimenter. 5.2 Metoder for økonomisk verdsetting av økosystemtjenester For de marine økosystemtjenestene som har en markedsverdi, for eksempel kommersielle fiskeressurser, og utnyttelse av andre råstoff, kan man benytte markedsprisene for å finne verdien. Men mange av de marine økosystemtjenestene omsettes ikke i markedet, de bærer preg av å være fellesgoder ved at de er goder som er tilgjengelig for alle. (For et rent 21