Hella søndre. Terje Gansum med bidrag av Eli Ulriksen. Arkeologisk undersøkelse av hulveg. Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold

Transkript

1 Arkeologisk undersøkelse av hulveg Hella søndre Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold Vestfold fylke Nøtterøy kommune Hella søndre, Sande nordre 123/12 Terje Gansum med bidrag av Eli Ulriksen Vestfold Fylkeskommune & Statens vegvesen Vestfold Rapport 2000:3

2 2 Innhold Innledning. 3 Bakgrunn... 3 Tidsrom og deltakere. 3 Landskap og kulturmiljø. 3 Eldre kartmateriale. 6 Kildekritikk 8 Problemstillinger 8 Valg av metode.. 9 Beskrivelser/observasjoner Beskrivelse av lokaliteten 10 Registrering av hulvegene i nærområdet Hella søndre, Sande nordre 123/12 (lok.1). 13 Hella søndre, Sande nordre 123/12, 123/1 og 123/3,4 (lok. 2).. 15 Sande nordre 123/3,4 (lok. 3). 16 Nøtterøy vestre, Fagervik 124/6 og Sande nordre 123/1, 123/3,4 (lok. 4) Nøtterøy vestre 124/1 og Sande nordre 123/3,4 (lok. 5).. 17 Sande nordre 123/3,4 sør og sørvest for Ulvås (lok. 6). 18 Oppsummering hulveger.. 19 De arkeologiske undersøkelsene Sjakt H2 22 Sjakt H4 29 Sjakt H7 33 Havnerelaterte spor, i sjakt H II. Av E. Ulriksen Nivå Nivå Nivå Nivå Prøver/gjenstander/datering.. 39 Sammenfatning/tolkning Dokumentasjon av lag og profiler i H II Tolkninger og diskusjon.. 46 Sjakt H2 46 Sjakt H4 47 Sjakt H7 47 En miniatyrdolk fra eldre bronsealder i H7. 49 Oppsummering av hulveg C, sjakt H4 og H Skisse til et kommunikasjonssystem. 51 Datering av hulveger? 52 Havneaktiviteter Konklusjon. 53 Referanser.. 55 Muntlig referanser.. 55 Forsidebilde: Viser en bildemontasje, satt sammen av utsnitt av; eldre kart, profiltegning, fotografier og funn fra Hella søndre. Vedlegg: 1. Funn, 2. Oppmålinng av gravfelt på hella søndre, 3. Tegnforklaring, 4. Kvartærgeologisk tegnforklaring.

3 3 Innledning Bakgrunn Hulvegprosjektet i Vestfold er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vestfold, Norsk vegmuseum, Vestfold fylkeskommune og Universitetets Oldsaksamling. Prosjektet er toårig og ble initiert i 1995 og igangsatt fra og med juli Prosjektets målsetning skulle være å ta for seg de eldste vegfarene i Vestfold, og hovedmålene ble skissert i et prosjektforslag datert april 1997: Det skal utvelges et antall områder hvor hulveger inngår som enn del av det kulturhistoriske miljøet. Gjennom en utredning av de valgte lokalitetene skal det dannes grunnlag for bedre vern og sikring av hulveger i forbindelse med kulturminneforvaltningen, samt iverksettes formidlingstiltak rettet mot Vestfolds befolkning. Det skal dessuten arbeides med problemstillinger i forhold til veienes alder, funksjon og betydning i relasjon til samfunnsutviklingen i førreformatorisk tid. Det er både skrevet om og gravd hulveger i Sverige, Danmark og Norge. Utgangspunktet for prosjektet er basert på erkjennelse av at kunnskapen om hulvegene er mangelfull. Forvaltningen har behov for kunnskap for å kunne trekke opp prinsipper for vern og skjøtsel. En av strategiene for å bygge kunnskap er å gjennomføre målrettede arkeologiske undersøkelser. Innberetningen fra prosjektet legger fram grunnlagsmateriale, samt drøfter og tolker dokumentasjonen preliminært. Ytterligere bearbeiding og tolkninger vil bli presentert samlet i en av prosjektets sluttrapporter. I forbindelse med undersøkelser på Hella søndre, ga det seg en anledning til samarbeid også med andre institusjoner. Følgende institusjoner deltok i undersøkelsene, Hulvegprosjektet (som er et samarbeidsprosjekt), Norsk Sjøfartsmuseum og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Samarbeidet om undersøkelser på Hella skal belyse havn og anløpssted i relasjon til ferdsel på land. Det medførte at det ble gjennomført undersøkelser både på land og i sjøen. Tidsrom og deltakere Utgravningene startet den og ble avsluttet Følgende deltok på gravingen: Kjersti Nielsen, 10 dager, Tone Borchgrevink, 8 dager, Jorunn Thomassen, 5 dager, Isabel Johansen, 10 dager Eli Ulriksen, 6 dager, Pål Aage Nymoen, 1 dag, Terje Gansum, 9 dager. Samlet ble det brukt 49 dagsverk i felt. Landskap og kulturmiljø Hella lokaliteten ligger på Nøtterøy, under gården Sande nordre, men lokaliteten har eget bruksnummer 123/12. Det er utsyn over Vestfjorden til Stokke landet. Vestfjorden strekker seg nordover og er en av to innseilingsleder til Tønsberg, og den som har vært åpen og seilbar hele tiden. Vegetasjonen på Hella Søndre består av blandingsskog og det er flere skogsveger i området som blir benyttet av turgåere. Om sommeren bli Hella søndre brukt som badeplass. Fra Hella er det relativt kort veg til gårdene Nøtterøy og Elgestad, sentret på øya med stor middelalder steinkirke. Kirken ble plassert i et gravfelt av betydelig størrelse, hvor det nå bare ligger en gravhaug tilbake (Brøgger 1922:25). Veg fra Hella til kirken var rotelagt, og gikk gjennom Nyhus, og ned til Hella nordre, under Nøtterøy vestre (Paulsen 1986:219, se fig. 5). Denne vegen har ikke tilknytning til Hella søndre. Dagens kjøreveg fra Hella til Borgheim representerer en moderne veg som ble bygd tidlig på 1900-tallet. Hella søndre ligger i klar

4 4 forbindelse med Sande nordre og de er relatert ved høydedraget Ulvås som hever seg over de stedvis svært fuktige områdene mot nord, mellom gårdene Sande nordre og Nøtterøy vestre. Ved Hella er Vestfjorden ganske smal, og det har vært fergedrift fra Hella og over til Skjærsnes i Stokke helt fram til Fergedriften kjennes fra 1645, og med navngitt fergemann (Berg 1922:635), og er lokalisert til Hella nordre, under Nøtterøy vestre 124/1 (Paulsen 1986:200, Hellem 1993:44). Bygningene til gjestgiveriet i Hella, står ennå (gnr brnr 124/8). Det kan ikke avgjøres om fergedriften kan ha en eldre forløper knyttet til Hella søndre, på Sande nordre sin grunn, men det er hit majoriteten av hulvegene leder og gravminnene ligger. Stedsnavnet, Hella, betyr flatt berg, og navnet er i litteratur knyttet til losse og lastefunksjoner (Rygh 1898:55, Berg 1922:635, Indrebø 1929:222,228).

5 5 Fig. 1. Utsnitt av Statens Kartverk, kartblad Tjøme, M711, 1: Hella søndre 123/12 er markert med rød ring. Foruten at Vestfjorden er smal ved Hella, så er det geologiske kvaliteter som kan være vesentlige å se nærmere på. Det kan være at geologien spilte en rolle da Hella ble valgt som fergested. Isbreen (Onsøy-Slagen trinnet) har avsatt en endemorene på Nøtterøy. Endemorenen har sin fortsettelse inn over Stokke landet ved Skjærsnes. Morenen strekker seg vest og nordvest over og har i et transportperspektiv lettet ferdselen over land østover, mot Raet.

6 6 Fig 2. Utsnitt av kvartærgeologisk kart, M 1:50 000, kartblad Tjøme. Hella søndre er markert ved rød pil. Det er også registrert gravfelt på Hella søndre (ID1755). Gravfeltet har vært oppmålt flere ganger, og er behandlet inngående i vedlegg 2. Gravfeltet ligger på flaten mellom 5 og 10 meter over havet. Fra flaten med gravhaugene stiger terreng mot øst og i denne bakkeskråningen er det hulveger. Hulvegene kan følges i flere retninger og vil bli behandlet nedenfor. Eldre kartmateriale Eldre kart representerer en viktig kilde til studiet av veger og kommunikasjon. Deres kildeverdi som representasjoner på veg gir informasjon om veger som ble ansett viktige å tegen inn. Det foreligger flere eldre kart hvor Hella søndre inngår. Et kart fra 1772 tegnet av T. J. Outerlov er gjengitt i bygdeboken (Berg 1922:98-99). På dette kartet er det markert hus i Hella nordre. Hus er og markert på Skjærsnes på andre siden av Vestfjorden. Det synes også å være markert hus mellom Hella nordre og lokaliteten, Hella søndre som her innberettes. Ved registrering i februar 1999 fant Terje Gansum rester av hus mellom Hella nordre og Hella søndre. Det er mulig at det er Hella Rønningen (se Berg 1922:635). Det er ikke markert hus i området hvor de arkeologiske undersøkelsene fant sted. Et annet kart som inneholder informasjon omkring Hella, er utsnitt av kart over vestsiden av Christianaiafjorden fra perioden På dette kartet er det tegnet inn hus både i Hella søndre og Hella nordre. Imidlertid synes plasseringen av Hella søndre på kartet å passe til plasseringen til Hella nordre. Ser man hvor Sande gårdene er plassert på kartet, så kan ikke plasseringen av Hella søndre, i betydning; samme lokalitet som her er undersøkt, å kunne overensstemme.

7 7 Fig 4. Utsnitt av utsnitt av kart over vestsiden av Christianaiafjorden Statens kartverks arkiv AI-69, M1. Perioden , (gjengitt av Paulsen 1986:90-91). I 1825 tegnet løytnant Holmboe et militærkart over Nøtterøy. Her er vegen fra kirken til Hella nordre tegnet inn. Ingen veger leder til Hella søndre, hvor det synes å være utmark. Det er imidlertid inntegnet en steinbrygge som ligger ca 50 meter sør for bukta i Hella søndre. En veg leder til Sande nordre, men den er ikke videreført vestover til Hella søndre. På figur 5 er utsnitt av kartet gjengitt. I utsnittet er markeringen av kirken gjort tydeligere og den over nevnte steinbryggen er tilført litt gråtoner slik at den trer mer fram.

8 8 Fig 5. Utsnitt av militærkart fra 1825, tegnet av løytnant Holmboe. Kildekritikk Informasjonen på et kart er en reduksjon av tilgjengelige data, og bør således betraktes ut fra hvilke behov kartet skulle dekke. Kartene er opprettet for å dekke utvalgte formål og veg signaturene forbinder mål som ble ansett viktige. Således har eldre sjøkart og militærkart ulike brukergrupper. Kartet fra 1772 som er tegnet av T. J. Outerlov og gjengitt i bygdeboken (Berg 1922:98-99), markerer gårdenes hus sjablonmessig. På et slik kart hvor sjøfart og skjærgården er kartets hovedformål, så kan ikke fravær av hus benyttes som et bevis for at plassen var ubebodd. Problemstillinger/målsetninger Problemstillinger knyttet til lokaliteten ble delt opp i delproblemstillinger, knyttet til de samarbeidende institusjonene: Norsk Sjøfartsmuseum ved Pål Aage Nymoen skulle undersøke havnemuligheter og bevaringsforhold.

9 9 1. Er Hella søndre en egnet havn? 2. Er det var bevarte spor i sedimentene som kan indikere transport? 3. Kan eventuelle funn eller havneaktiviteter tidsbestemmes? NIKU ved Eli Ulriken skulle arbeide med havn som sosialt rom. 1. Kan det påvises aktiviteter i Hella? 2. Hvilke aktiviteter kan vi spore arkeologisk nede ved vannet? 3. Er Hella en av uthavnene i / utenfor middelalderbyen Tønsbergs jurisdiksjonsområde? Hulvegprosjektet skulle arbeide med hulvegene som leder ned til Vestfjorden. 1. Hvilket kommunikasjonssystem inngår vegene i? 2. Går det an å datere hulvegene? 3. Hvilke forskjeller er det under markoverflaten mellom de hulvegene som ligger på flat mark og de som ligger i skrånende terreng? 4. Er det samsvar mellom det som observeres over marken (hulveg) og det som kan dokumenteres under markoverflaten? 5. Hvordan ser hulvegen ut i overgangen fra helling til flat mark? 6. Hvilke bosetningsstrukturer kan identifiseres i området? 7. Er det kronologiske skiktninger i de levningene som kan iakttas i terrenget? 8. Hvilke aktiviteter kan belegges i nærområdet? Disse problemstillingene var utgangspunkt forut for de arkeologiske undersøkelsene. Problemstillingene ovenfor inngår som del i et større arbeid, med videre problemstillinger. Synteser med hensyn til hulveger, ferdsel og aktiviteter på land og vann vil bli presentert i et Temahefte som NIKU vil publisere. Sentrale problemstillinger omkring hulveger vil bli publisert i Hulvegprosjektets sluttrapport. Valg av metode Det ble foretatt en registrering av kulturminner i områdene rundt Hella søndre. Registreringene fant sted i februar Det ble tegnet en skisse og kulturminnene i området ble kartfestet og gitt en kort beskrivelse. Det ble foretatt dykk i havnebasenget Ved dykkingen ble gravd en sjakt med slamsuger i sedimentene i havneområdet. Sjaktene som ble åpnet ble gravd for hånd. Det ble gravd stratigrafisk, men lag ble bare tegnet i plan i Sjakt II. Profiltegninger ble tegnet i Steinkonsentrasjoner og steinkonstruksjoner ble plantegnet 1:20 samt påført nivellement. Tegningene i rapporten er scannet. Det er påført + tegn og tall for hver meter over profiltegninger, slik at dette markerer tegningens målestokk. Alle originaler, felttegninger og folie rentegninger, foreligger i 1:20. Målesystem ble opprettet for hver sjakt. Det ble nivellert ut fra et fast fix-punkt, topp av hvit stein 6,13 moh, beliggende x 2,0 meter, y 12,8 meter målt fra sjakt HII. Alle nivellementer er omregnet til moh. Fotografering er gjennomført i farger og sort-hvitt. Hulvegene omtales som smale og brede. Det er ytre bredde det siktes til, det vil si fra slitasjekant til slitasjekant (Gansum & Skarre in prep). Hvis den ytre bredde overstiger ca 2,0 meter så omtales vegen som bred. Det er ikke innhentet mål for bredde, lengde og dybde for hver enkelt hulveg. Hulveg er bare del av en veg, og det er ikke alltid enkelt å skille hulveg fra sti, men tverrprofilet på markoverflaten skiller seg ved at stien er grunnere og ikke har et U-formet tverrprofil.

10 10 Beskrivelser/observasjoner Beskrivelse av lokaliteten Hella søndre er i løpet av de siste ti årene blitt ryddet fram og tilrettelagt for besøkende. Området blir jevnlig ryddet av Nøtterøy historielag og området er skiltet av Vestfold fylkeskommune. I februar 1999 ble det tegnet en skisse over Hella søndre. Skissen er ikke måleholdig, men gir en oversikt over lokaliteten som er tilstrekkelig nøyaktig for å orientere seg med hensyn til gravminner og hulveger. Gravfeltet ligger på en avsats i landskapet mellom 5 og 10 meter over havet. Hulvegene kan følges fra gravfeltet og østover, oppover bakken med retning mot Ulvås og Sande nordre. Landhevingen i området har vært 10 meter de siste 2500 år. Det plasserer gravfeltet entydig til jernalder. Fig 3. Skisse over Hella søndre.

11 Registrering av hulvegene i nærområdet I området mellom Hella 123/12 og Nøtterøy vestre 124/1,6 og mot gården Sande nordre 123/1,3,4 i V er det registrert mange hulveger. Hulvegene er presentert som separate lokaliteter, dette er gjort for å beholde oversikt over vegene og hvilke eiendom de ligger på. Alle hulvegene er tegnet inn på kart. Området er delt inn i seks lokaliteter (1-6) og disse er avgrenset på kart (se figur 6). Oppdelingen i lokaliteter er gjort for å lette arbeidet med å beskrive hulvegene og for å sortere ut hvilke ferdselskorridorer og eventuelle retninger for ferdselen i området. 11

12 Fig 6. Hulveglokalitetene 1-6 markert på ØK kart (CL ). Registreringene av hulvegene er gjort av T. Gansum, februar

13 13 Hella søndre, Sande nordre 123/12 (lok.1), figur 7 Det er registrert flere hulveger som fører ned til gravfeltet. Mellom to av hulvegene (I og J) er det registrert en rygg helt ned i havneområdet, hvor de passerer stevnen på en skipsformet steinlegningen (nr 18). Følgende hulveger og sti er registrert og inntegnet på kartskisse, figur 7: A: smal hulveg, øst oppe i bakken går hulvegen over i sti. B: bred hulveg, dyp, som i øst er overlagret av dagens traktorveg, har forløp ned på nordsiden av toalettbygg. C: bred hulveg, dyp, svært erodert nede i bakken mot toalettbygget. Hulvegen kan følges fra traktorvegskillet ved toppen av bakkeskråningen. D: bred hulveg, grunn, ganske kort. Hulvegen ligger parallelt med B like vest for steinansamling vest for traktorvegkrysset i toppen av bakken. E: bred hulveg, grunn, ligger mellom B og C. F: smal hulveg, grunn, kort stubb som ligger mellom B og E. G: sti. H: smal hulveg skiller løp med hulveg A, hvor begge skiller løp med sti G. H og A føres sammen igjen like ovenfor traktorvegen, som kommer fra høydedraget i nord ned mot toalettbygget. I: smal hulveg, er markert og tydelig umiddelbart nord for grav nr 18. Hulvegen kan følges bortover flaten mot nordøst, hvor den er uklart markert. Det er først og fremst ryggen på sørsiden som anes. Mellom I og J ligger en rygg. Hulveg I er dårlig markert og synes best om våren før vekstsesongen. J: fragment av smal hulveg. J framstår som dels ødelagt av traktorveg i nord, men erkjennes som sikker ved en klart markert rygg mellom I og J i området like nord for stevnen til grav nr 18. K: fragment av smal hulveg, skåret av D. L: fragment av smal hulveg, skåret av C og D. M: fragment av bred hulveg, skåret av dype dreneringsgrøfter. Haug 16, er skåret i N og S kant. Det er vanskelig å avgjøre om det er stier, grøfter eller reminisenser av hulveger som har skåret kantene. Det er og mulig at disse skadene kan ha forbindelse med vegene som enda i dag benyttes, og hvor haug 16 ligger i et Y-formet vegskille.

14 Fig 7. Lokalitet nr 1 Sande nordre, Hella 123/12. 14

15 15 Hella søndre, Sande nordre 123/12, 123/1 og 123/3,4 (lok. 2), figur 8 Det er registrert en hulveg i fra Hella 123/12 som ender på andre siden av bekken som er inntegnet på kartskissen utgjør vedlegg 2. Denne hulvegen har retning sørover og fører over 123/1 og inn på eiendom 123/3,4. A: bred hulveg, klart markert, overlagret av steingjerde, har retning ned mot havnen på Hella. B: bred hulveg, sterkt erodert, antagelig forstyrret av anlagt steingjerde i og med at sporene av hulvegen forsvinner ved steingjerdet. Hulvegen er og vanskelig å avgrense på grunn av erosjon. Det synes å være en rygg mellom A og B. B har retning ned mot havnen på Hella. C: smal hulveg, grunn, og er stedvis vrien å følge. Hulvegen fører rett sør og på skrå opp mot dagens traktorveg. Langs traktorvegen gjenfinnes flere hulveger. To av hulvegene (F og G) ble registrert i 1998, i forbindelse med konsekvensutredning av golfbane på Sande nordre (Bårdseng 1998, NIKU innberetning). D: fragment, bred hulveg, dyp, går ut i et område med hogst, og flater ut i terrenget, muligvis som resultat av skogsaktivitet. E: smal hulveg, ligger parallelt med og øst for traktorvegen. Den nordre enden av hulvegen tar til like sør for D. F: bred hulveg, overlagret av traktorveg. registrert av NIKU i Hulvegen er ødelagt i forbindelse med høyspentgate, og kan ikke gjenfinnes på andre siden av høyspentgata. G: bred hulveg, registrert av NIKU i G ligger parallelt med F, bare skilt av en rygg. Hulvegen er ødelagt i forbindelse med høyspentgate. H: smal hulveg. Det ligger fossile åkre, teigpløyning i form av furer og rygger med ca 3 m mellomrom, i områdene som ligger litt høyere og øst for hulvegene C, D, H. Området er registrert av Line Bårdseng for NIKU i 1998.

16 16 Fig 8. Lokalitet nr 2 Sande nordre, Hella 123/12, 123/1 og 123/3,4. Sande nordre 123/3,4 (lok. 3), figur 9 Kjerreveg Det er tydelig at hulvegene som kommer fra Hella er overlagret av traktorvegen som er i drift, og følger vi traktorvegen 75 meter mot vest, langs traktorvegen, finner vi igjen et gammelt veglegeme. Vegen synes å være tilrettelagt med oppbygging av vegskulder i sørkant. Bredden på veglegemet er like i overkant av 1 meter. Vegen er kjørbar med kjerre. Fig 9. Lokalitet nr 3 Sande nordre, Hella 123/3,4.

17 17 Nøtterøy vestre, Fagervik 124/6 og Sande nordre 123/1, 123/3,4 (lok. 4), figur 10 Mellom Hellavegen og Fandens spillebord, like sør for bygningene på 124/8 er det en hulveg (A) oppover bakken i retning mot sørøst (124/6). Hulvegen deler seg i to like nordvest for grensen mellom 124/6 og 123/1. Den sørligste hulvegen (B) går like til et område med steinansamlinger, og det er ikke umulig at det har ligget en liten boplass, antagelig husmannsplass eller leilendingsbruk. Den søndre hulvegen (B) stopper ved den mulige boplassen, men fortsetter (C) igjen sørøst for denne igjen og går sammen med den nordre hulvegen (A) som kun ligger 5-6 meter mot nord. Området nordøst for den mulige boplassen er ryddet for stein og det er registrert en kraftig åkerrein i tilknytning til den ryddete flaten. Den nordre av de to hulvegene (A), er bred og klart markert og kan følges over høydedraget på 123/1 og inn på 123/3,4 hvor hulvegen munner ut i en sti som fører direkte til traktorveg S for Ulvås. Fig 10. Lokalitet nr 4 Nøtterøy vestre, Fagervik 124/6 og Sande nordre 123/1, 123/3,4 Nøtterøy vestre 124/1 og Sande nordre 123/3,4 (lok. 5), figur 11 Det er registrert tre hulveger (A,B,C) som kommer opp på nordvestre side av Ulvås. Hulvegene ligger orientert nord-sør med retning ned mot jordet på Nøtterøy vestre 124/1. Hulvegene har retning som fører opp V for Ulvås (123/3,4). Her overlagres hulvegen av dagens sti som kan følges ca meter før vi igjen har et fragment hulveg umiddelbart vest for stien vi følger (D). Hulvegen (D) kan følges ca 10 meter fram til kryss hvor dagens sti føres inn på traktorveg. Det er ved dette vegkrysset Kjerrevegen ovenfor (lok 3) kommer fram. Ulvehølet er en steinsatt stor grop, antagelig en fangstgrop for ulv. Følgende hulveger er registrert nordvest og vest for Ulvås, 123/3,4 og 124/1: A: smal hulveg, som har retning nord norvest-sør sørøst og som overlagres av dagens sti. Følger vi dagens sti ca meter får vi igjen et fragment hulveg, hulveg D. B: smal hulveg som føres sammen med A nede i bakken ved 124/1. C: smal hulveg som føres sammen med A 15 meter lenger opp i bakken enn B. D: fragment hulveg, smal med retning nord norvest-sør sørøst. Hulvegen er skåret og overlagret av dagens traktorveg.

18 18 Fig 11. Lokalitet nr 5 Nøtterøy vestre 124/1 og Sande nordre 123/3,4 Sande nordre 123/3,4 sør og sørvest for Ulvås (lok. 6), figur 12 De registrerte hulvegene, (lok. 1,3,4,5) fører ferdselen i en og samme korridor sør for kollen, Ulvås. Det er en traktorveg i området som har retning nordvest-sørøst og fører til gårdsbebyggelsen på Sande nordre 123/3,4. Det ble registrert mange hulveger i området: A: bred hulveg, stedvis grunn, stedvis dyp, klart markert, passerer kant-i-kant med to gravrøyser (nr 1 og 2), på sørøstre enden av Ulvås. B: smal hulveg, markert, kappet av grøft og utgravd til grøft. C: bred hulveg, dyp, skåret av grøft. D: mellom bred hulveg, markert E: bred hulveg F: bred hulveg, kort, dyp, 5 m Ø for veg, kappet av grøft. G: bred hulveg, overlagret av traktorveg H: bred hulveg, flat mark, skåret av grøfter. I: mellom bred hulveg J: bred hulveg, dyp, dreier mot V og ut i myr, hvor det er drevet torvtekt. K: bred hulveg, dyp, dreier mot V, parallelt med J, og ut i myr, hvor det er drevet torvtekt. L: bred hulveg, fører ned i fuktig område med dreneringsgrøfter. M: bred hulveg, dyp og klart markert i sørøstre ende. N: fragment av smal hulveg i kant av gravrøys nr 2. O: fragment av hulveg parallelt med L. overlagret av traktorveg. Følgende gravminner ble registrert sørøst for Ulvås i forbindelse med dette hulvegsystemet: 1. Gravrøys, rund ca. 8 m i diam. 0,6 m høy, klart markert, ligger kant-i-kant med hulveg A. Steinene i røysa besto mest av rullestein og varierte noe i størrelse fra 0,15-0,4 m i tverrmål. 2. Gravrøys, rund, lav har nesten karakter av steinlegning med 1-2 lag stein synlige, ca 10 m i diam, 0,5 m høy. Steinene i røysa varierte noe i størrelse fra 0,3-0,6 m i tverrmål. Gravrøysa var klart markert og ligger kant-i-kant med hulveg A, og kun 15 meter ØSØ for gravrøys Steinlegning, ikke fylt, rund, ca 6 m i diam. ikke klart markert pga løv. Ligger i løvskog, i SØ skråning av Ulvås med vidt utsyn mot Sande nordre. Steinlegningen ligger kun meter N for gravrøys 2. I området hvor steinlegningen ligger kan det ligge flere steinlegninger. Bakken er dekket av et lag med løv som gjør registrering meget vanskelig. Flaten opp mot Ulvås i V er avgrenset av steingjerde, og i Ø avgrenses flaten av dyrket mark. Gravminnene er ikke registrert i fornminneregisteret.

19 19 Fig 12. Lokalitet nr 6 Sande nordre 123/3,4 sør og sørvest for Ulvås. Oppsummering hulveger De registrerte hulvegene, (lok. 1,3,4,5 og 6) fører ferdselen i en og samme korridor sør for kollen, Ulvås og med retning mot gården Sande nordre. Det er registrert gravminner helt nede fra Vestfjorden og langs hulvegene opp til Sande nordre, noe som indikerer at denne ferdselskorridoren har vært benyttet lenge. Området N for Ulvås er nå dyrket (124/1) dette har før drenering vært et meget fuktig og bløtt terreng. Ulvås har en bratt nordhelling som ikke egner seg for ferdsel. Hulvegene ligger sør og sørvest for Ulvås. Umiddelbart sør for hulvegene ligger et sumpet område lite egnet for ferdsel. I dette området er det spadd torv, og denne aktiviteten kan enten ha sammenheng med hulvegene eller ha fjernet hulveger; for eksempel kan hulveg J og K på lok. 6, kanskje hatt en sammenheng med hulveg D på lok. 2. Ferdsel sørover fra Hella (lok. 2), kan belegges med en hulveg. Det er usikkert om denne ferdselskorridoren har samme tidsdybde som korridoren til Sande nordre har hatt. Det er ikke registrert gravminner langs hulvegene på lokalitet 2.

20 De arkeologiske undersøkelsene Det var søkt Oldsaksamlingen om frigivning for til sammen 13 sjakter. Hvor mange av de 13 sjaktene som skulle graves var avhengig av hvor stor arbeidsstokk som kunne delta på undersøkelsene. Mange av sjaktene dekket samme problemstillinger. For eksempel var spørsmålet om det kunne påvises aktiviteter i Hella knyttet til 7 av de 13 sjaktene (nummerert I-VII). Det var planlagt opp til 6 sjakter i hulvegene (nummerert 1-7 hvor nr 5 utgår). Det ble gjennomført graving av en sjakt knyttet til aktiviteter i det mulige havneomårdet (H II). Av 6 mulige sjakter ble det gravd ut 3 relatert til Hulveger. Gravningsaktiviteten var avstemt etter arbeidsstokken. De sjaktene som ble valgt bort og som ikke ble gjenstand for videre arkeologisk granskning ville kunne gitt supplerende opplysninger, men de fire sjakten som ble prioritert var ansett viktigst for å kunne besvare problemstillingene i denne omgang. De sjaktene som ble åpnet er tegnet inn på kartskissen nedenfor. 20

21 Fig 13. Oversikt over de fire sjaktene som ble åpnet. 21

22 22 Sjakt H2 Valg av sjakt H2 som utgravningsobjekt ble valgt for å kunne besvare problemstilling 3 og 4 om hulveger. Hvilke forskjeller er det under markoverflaten mellom de hulvegene som ligger på flat mark og de som ligger i skrånende terreng? og Er det samsvar mellom det som observeres over marken og det som kan dokumenteres under markoverflaten? Problemstilling 2 om datering av hulveger er også en aktuell problemstilling for sjakt H2: Ligger vegen i sammenheng med andre kulturspor under bakken, og hvilken tidsperiode var vegen i bruk? Erosjonen er mindre i slakt terreng enn i bakker og hellinger. Ved å undersøke H2 kunne en sammenholde profilet fra denne sjakten med profiler fra andre lokaliteter og fokusere på forskjeller, men og på likheter. Hulvei I og J ligger på en flate hvor hellingsgraden er begrenset. Det vil og si at erosjon i liten grad påvirker dannelsen av forsenkningen i terrenget. Det vil da være av interesse å dokumentere profiler av hulveger på relativt flat mark. Et annet moment er at hulvegene synes å føre langt ned mot stranden. Sjakten ble lagt slik at den skar over hulveg I og J og ryggen mellom dem. Sjakten var 5,2 meter lang og 0,95 meter bred. Sjaktens lengderetning er nord-sør. Det ble gravd stratigrafisk med spade, krafse og graveskje, men lagene ble ikke dokumentert i plan. Sjakten lå ca 1 meter øst for en stor blokkstein. Det lå mye hodestor stein rundt denne blokksteinen, som en steinpakning. Pakningen ble avdekket og tegnet i to faser (fig 15 og 16). Fig 14. Plantegning av H2, sjaktkant angitt med nivellementer angitt i cm over havet.

23 Fig 15. Plantegning av H2 øvre fase av steinpakning, med nivellementer av steiner nede i sjakten. Målene er angitt i cm over havet. 23

24 Fig 16. Plantegning av H2 nedre fase av steinpakning, med nivellementer av steiner nede i sjakten. Målene er angitt i cm over havet. 24

25 25 Fig 17a. Plantegning av H2, under steinpakning lå det en rund struktur med rent trekull. Nivellementene er angitt i cm over havet. Det er tatt ut trekullprøver. Fig 17b. Fotografi av trekullstrukturen.

26 26 Under steinpakningen lå det en rundaktig struktur som bestod av trekull. Det er tatt inn trekullprøver. Strukturen ligger mellom 6,19 og 6,30 moh. Fig 18. Profiltegning av H2 østre profil, side 27. For nivellementer, se figur 14. Fig 19. Profiltegning av H2 vestre profil, side 28. For nivellementer, se figur 14.

27 H2 Østprofil, lagbeskrivelse L 1 Torv med rotvev L 2 Svart muld og humus L 3 Svartgrå, muld og siltig sand, noe trekull L 4 Brungul, grov grus, stein og grov sand L 5 Spettet, lys sand, sot og trekullbiter, silt- og askelinser L 6 Grå og brunt siltig sand med jernutfellinger. Avgrenset mot sør av L 7 L 7 Grå steinrik sand, naturavsatt undergrunn L 8 Brungrå siltig sandig grus, noe jernutfelling L 9 Mørkt grått, tyn t, si ltlag L 10 Forvitret rød stein L 11 Svart trekullholdig sandlag

28 L 8 Lys svakt grusholdig fin sand L 9 Grå siltig sand L 10 Brungrå siltig sandig grus, svake spor av jernutfelling L 11 Grå ren sand L 12 Grå steinrik sand, naturavsatt undergrunn L 7 Gråbrun siltig sand med jernutfellinger, mer jernutfelling over skillet mellom 1,3-2,5 meter. H2 Vestprofil, lagbe skrivelse L 1 Torv med rotvev L 2 Svart muld og sandig humus, en del røtter L 3 Svartgrå til brunt, muld og siltig sand, noe trekull L 4 Lys askefarget grå gruset sand, noen små stein L 5 Svart trekullholdig sand og grus L 6 Brungul grov grus, stein og grov sand 28

29 Fig 20. Profiltegning av H2 nordre profil. Lagbeskrivelse L 1 Torvlaget med humus L 2 Brun sandig muld L 3 Grå sand med innslag av sot L 4 Lyst askefarget sandig gruslag L 5 Svartstripet, trekull i gruset sandlag L 6 Brungul noen stein i sand og grus L 7 Lysegrått, steinholdig sjøsand Fig 21. Profiltegning av H2 søndre profil. Lagbeskrivelse L 1 Torvlaget med humus L 2 Gråsvart, muld og røtter i sandlag L 3 Grå sandholdig grus L 4 Lysegrått, steinholdig sjøsand Sjakt H4 Begrunnelsen for å velge ut sjakt H 4 var for å forsøke å besvare problemstilling 5, knyttet til hulveger: Hvordan ser hulvegen ut i overgangen fra helling til flat mark? Problemstillingen har overføringsverdi til andre lokaliteter, da hulveger fører ned bakker og ofte opphører som hulveg utover på flatene. Hulvegene transporterer vann og avsetter sedimenter, og prosessene vil være de samme mange steder, selv om dokumentasjonen av hvert enkelt tilfelle får stå for seg selv. Sjakten ble lagt i lengderetningen av hulveg C for å følge hulvegen fra skråning og ut på flaten. Det vil kunne gi informasjon om sedimentering, og eventuelle funn som er transportert av vann vil være samlet i sedimentene. Hulveg C er meget sterkt eroderte fra sjaktens østende og oppover bakken i ca 10 meters lengde. Lengre oppe i bakken har hulvegen en ren karakteristisk U-form, se profiltegning av H7 som også snitter hulveg C. Det ble gravd med spade og graveskje, samt øsekar. Det var et fuktig og bløtt område med mye ung vegetasjon og mye røtter. Like under markoverflaten lå det hodestore stein, de lå

30 30 som i en glissen pakning. Det var mye vannsig inn i sjakten. Vannsiget førte til at det var vanskelig å grave. Sjakten fylte seg fort med vann og forsøk på å drenere vannet ut var ikke vellykket. Sjakten ble derfor fotodokumentert fortløpende slik at det gikk å fjerne stein og sedimenter, uten å skulle plantegne steinene. Fig 22. Fotografiet viser sjakt H4 under utgraving. Steinene ligger plassert, dels i et tynt gruslag, dels i sandig silt. H4 L 1 L 2 L 3 Lagbeskrivelse Markoverflate over sandig muld. Deler av lagets sand og silt er vannavsatt. Grus, vanntransportert og avsatt som følge av erosjon Sandig silt Tabellen angir tykkelse på lagene i sjakt H4. Målene er oppgitt i cm. I II III IV V L L , stein 12 L 3 Ikke avgrenset Ikke avgrenset Ikke avgrenset - Ikke avgrenset

31 31 Den stratigrafiske rekkefølgen av lagene er lik for hele området. På grunn av det store vannsiget var det ikke praktisk mulig å tømme sjakten og tegne profilene. I og med at lagrekkefølgen var lik for hele sjakten ble det valgt å dokumentere profilen fem steder (I-V), hvor lagenes tykkelse ble angitt verbalt (se tabellen ovenfor). Det ble gravd et stykke ned i L 3, men på grunn av vannproblemene ble det ikke gravd dypt. Med jordbor var det mulig å få mer informasjon om L 3. Det var liten motstand i L 3, og laget kan beskrives som gytje eller gjørme under 1,0 meters dybde. Sjakt H4 østende ligger 10,12 moh og vestenden ligger 9,81 moh.

32 Fig. 23. Sjakt H4 med markering av 1 meters ruter og I-V for profilbeskrivelser. 32

33 33 Sjakt H7 En viktig grunn til av valget falt på H7 var for å forsøke å svare på problemstilling 2, 3 og 4 knyttet til hulveger. Ønsket var et snitt gjennom en godt markert hulveg i hellende terreng for å dokumentere hvorledes hulvegen tegnet seg i profilet. Hulveg C ligger dels som et erodert bekkefar dels som klar hulveg oppover bakken mot øst fra sjakt H4. Hulvegen er kraftig erodert ned mot H4. Såpass kraftig har erosjonen vært, etter at hulvegen gikk av bruk, at den ikke ville blitt registrert som hulveg hvis den ikke hadde vært så klar og gjenkjennelig i bakken ovenfor. Det ble valgt å legge en sjakt på tvers gjennom hulveg C, i noen meters avstand fra to store grantrær, på et sted hvor hulvegens skråninger ned mot dens indre bredde hadde et meget klart U-profil. Det ble benyttet spade, øsekar og graveskje. Fig 24. Østprofilen i sjakt H7, side punktet i østprofilen er 0 punkt for x verdiene og 0 punkt for y verdiene i sjakt H7. Punktet ligger 15,18 moh. Hjørnet x450 y0 ligger på 14,98 moh. Fig 25. Vestprofilen i sjakt H7, side punktet i vestprofilen har verdien x0 y80 og ligger 15,07 moh. og x450 y75 ligger på 14,84 moh.

34 34 H7 Østprofil, lagbeskrivelse L 1 Mørk humøs rotvev L 2 Brunt muld og humushuldig sand. L 3 Brunt, humøs grusholdig sand, et par steiner L 4 Mellombrunt, steinrikt og grov sand, gruslag L 5 Gulbrun til gråbrunt sandlag L 6 Svart, sot og trekullholdig, småstein, gruset sandlag L 7 Blågrå leire, en del smågrus og jernutfellinger i rutemønster L 8 Mørkt siltig sand, noe røtter L 9 Grått svakt gruset sandlag L 10 Brungrått meget stein- og grusrikt grovt sandlag, vannførende L 11 Mørk siltig sand, noe grus i sørende noe røtter L 12 Mørkt småsteinholdig gruslag L 13 Gulbrun til gråbrunt sandlag

35 35 H7 Vestprofil, Lagbeskrivelse L 1 Markoverflate med rotvev over muld L 2 brunsvart muldholdig sand, en del røtter L 3 Rødbrunt sandig gruslag L 4 Gulbrun til gråbrunt sandlag, naturavsatt undergrunn L 5 Blågrå leire, en del grus og stein nede i laget, naturavsatt undergrunn L 6 Brungrått, svakt gruset sand L 7 Brungrått, steinrik gruset sand, vannførende L 8 Mørk brunt, noe trekull, humøst sandlag. Laget skiller seg fra L 2 ved mer humus samt funn av trekull. L 9 Brunt til brungrått, sand, gruset og småsteinholdig lag L 10 Gulbrun til gråbrunt sandlag

36 Fig 26a. Profiltegning av H7 nordprofil. Lagbeskrivelse L 1 Markoverflate med rotvev over muld L 2 brunsvart muldholdig sand, en del røtter L 3 Rødbrunt sandig gruslag L 4 Gulbrun til gråbrunt sandlag, naturavsatt undergrunn L 5 Blågrå leire, en del grus og stein nede i laget, naturavsatt undergrunn Fig 26b. Profiltegning av H7 sørprofil. Lagbeskrivelse L 1 Markoverflate med rotvev over muld L 2 L 3 L 4 L 5 L 10 brunsvart muldholdig sand, en del røtter Rødbrunt sandig gruslag Gulbrun til gråbrunt sandlag, naturavsatt undergrunn Blågrå leire, en del grus og stein nede i laget, naturavsatt undergrunn Gulbrun til gråbrunt sandlag Det ble tatt ut prøver fra flere konsentrasjoner med trekull i H7. Det ble også funnet et redskap av flint i hulvegen (F18) Se for øvrig funnliste, vedlegg 1.

37 Havnerelaterte spor, i sjakt H II Av Eli Ulriksen, NIKU Målsetting for undersøkelser i strandsonen var å avdekke mulige aktiviteter som kunne relateres til bruk av området som havn/anløpsplass. Det ble søkt om/gitt tillatelse til fire prøvesjakter samt opprensing av to steinkonsentrasjoner. På grunn av begrenset tid og resurser i denne omgang, ble det imidlertid valgt å fokusere på ett område: en registrert avlang voll i terrenget på sydsiden av fjellknaus sør for grav 1. Formasjonen består av lav, buet voll, beliggende med buen i øst og med en forlenget langside vestover i skrånende terreng mot sjøen. Innenfor vollen er to forsenkninger mellom fjellknausen og vollens langside ( se figur 13). En sjakt, 5,95 m lang og 1 meter bred, ble anlagt tilnærmet N S fra østre forsenkning og over vollen med målsetting å kartlegge om vollen var anlagt, finne sammenhengen mellom voll og forsenkning samt å avdekke mulige aktiviteter knyttet til formasjonen. Sjaktens nordvestre hjørnet ble definert som nullpunkt. For å måle høyde, ble felles fixpunkt benyttet for denne sjakt samt hulvegundersøkelsene. Fixpunkt var hvit stein, beliggende tilnærmet x: 2, y: 12,8. Fixhøyde innmålt/beregnet av prosjektet 6,13 moh, topp av hvit stein. Under torv ble avdekket et område av større og mindre steiner, hovedsakelig beliggende mellom x: 1 og x: 4,5. Denne forhøyning av steiner delte således det avdekkede området, og det ble i feltsituasjonen praktisk å dele feltet i 3 områder: inne (x: ca 0 1), pakningen (x: ca 1-4,5) og ute (4,5 5,9). I det øvre laget ble det funnet spredte biter av kull og brent leire, men med mer kull inne og mer kompakt jord ute. Pakningen for øvrig besto i hovedsak av steiner av ulik størrelse, hvorav mange sterkt ildpåvirkede, og mer eller mindre rødfarget sand og grus. I det følgende gis en stratigrafisk gjennomgang, med bunnlaget som nivå 1. Nivå 1 Lag: 15, 17 Bunnlaget (15) besto av grå sand, grus og stein. Enkelte større steiner lå ned i dette laget i det midtre området av grøften. En grøft med noe mer grus enn lag 15 for øvrig, ble i feltsituasjonen gitt eget lagnummer (17), men kan ses som del av lag 15. Nivå 2 Lag: 5, 6/12, 8, 9, 10, 11, 13, 14, 16 Midt i sjakten ble avdekket steinpakning i hovedsak mellom x: 1 og 4,5. I dette nivå er steinene i pakningen sterkt påvirket av brann. Lagene i tilknytning til pakningen består av kull og mer eller mindre rødfarget sand. Inne fremkom et klart avgrenset område inn mot pakningen av kull, lag 8, omgitt av rød grus/sand og ildpåvirket stein. Laget fortsetter inn i østprofilen i en bredde av ca 50 cm. Inntil lag 8 ligger det røde sandlaget 9, også inn mot pakningen i hele sjaktens bredde. Pakningen skrår noe mot syd i forhold til østprofilen. Nordre avgrensing av lag8 skrår tilsvarende. I pakningen, nær yttersiden, ble avdekket lag 10, igjen et klart avgrenset lag av kull. Inntilliggende steiner var sotet av ild. Området har en utbredelse på ca 25 cm i diameter. Over lag 10 ligger lag 5. Lag 5 er vel egentlig øvre del av lag 10, mellom dette og overliggende humuslag 7, men fikk eget nummer da det ikke er ren kullkonsentrasjon som 10. Ute fremkom også et område med konsentrasjoner av kull, lag 11, men her er laget mer humusblandet, og hadde derfor karakter av utkast. Også her dekket laget et område på ca 25 cm.

38 38 Lagene av sand og grus inne i pakningen var sterkt rødfarget etter nærhet til ild. På grunn av mindre forskjeller i farge og innhold (stort sett grovhet/blandingsforhold sand/grus), ble det i feltsituasjonen registrert flere adskilte lag. Imidlertid ses disse i sammenheng som én aktivitetsperiode. Overgangen mellom lagene 6 og 12 er ganske vanskelig å skille, men laget 12 er noe mer rødt, og fremkommer stedvis som en rødere stripe noe skrått over sjakten, tilnærmet parallelt med nordre avgrensing av pakningen. Varmepåvirkingen synes å ha gått nedover i pakningen, med avtagende rødhet nedover. Det underste laget i dette nivå, lag 14, er således mindre rødfarget/mer gult enn overliggende lag 13. Imidlertid inneholder/omfatter lag 14 kullkonsentrasjonen (utkastede brannrester?) lag 11. I området x: 3,5 4,0 fremkom også et skikt lysere rødgul sand ned mot bunnlaget 15, og dette ble i feltsituasjonen gitt nummer 16. I det store og hele kan det ses i sammenheng med lag 14. Mot sør er strekker lagene 13 og 14 seg på utsiden av pakningen, og det tynnes ut/avsluttes innenfor sjaktens avgrensing. Imidlertid synes laget og pakningen å skrå motsatt av det pakning og lag 8 gjør på nordsiden pakningen med tilhørende lag smalner derfor mot vest. Nivå 3 Lag 4, 7 Over nivå 2 ligger lag 7. Det skiller seg fra underliggende lag ved at hovedbestanddel er forholdsvis kompakt humus, men der er iblandet noe kull og brannpåvirkede steiner. Laget ligger delvis over/noe ned i pakningen, og laget fyller en markant grop på skrått over sjakten. Denne går på sørsiden og parallelt med den underliggende røde stripe, lag 12. Mot ytre avgrensing av pakningen ligger lag 4. Dette inneholder mer kullrester enn lag 7, men skiller seg fra underliggende lag ved innhold av humus. Fig 29. Utsnitt av østprofil, viser gropen i L7.

39 39 Fig 30. Utsnitt av fotografi av østprofil, viser grop i L7, samme sted som fig 29. Nivå 4 1/2/3, 18 De såkalte lagene 1, 2 og 3 tilhører samme øvre lag under torva. De ble adskilt som en praktisk inndeling i forhold til den tredeling av feltet som er nevnt over ( inne / pakning / ute ). Når dette er sagt, kunne det spores forskjeller mellom dem: Alle 3 inneholdt riktignok noe kull og biter av brent leire, men det såkalte uteområdet hadde i mye større grad preg av kompakt skogsjord der det kun fantes enkelte kullbiter. Inneområdet inneholdt mer kull, sand og grus. Etter hvert viste det seg også at den helt nordre del av området besto av en nedgraving fra dette topplaget. Denne nedgraving dannet den forsenkning vi observerte på overflaten, og sjakten påtraff søndre del av denne. I bunnen av nedgraving lå en stor stein, og det ble også påtruffet en teglstein i nordvestre hjørne. Prøver/gjenstander/datering Det er tatt inn i alt 44 gjenstander/prøver. Prøvene er i hovedsak brent leire og kull, tatt i de ulike lag. Slagg ble funnet, men ikke i store mengder. Slagg er representert under 10 funn-nummer, fra lagene 1, 2, 3, 4 og 5. Av jern ble funnet 16 fragmenter jernsøm/båtnagler i lagene 2, 3, 5 og 7, hvorav de fleste i lag 7. En del av sømmen ble funnet samlet som små konsentrasjoner. Det ble også funnet en annen type nagle (ikke klink) i lag 2, 2 jernfragmenter i lagene 2 og 4 samt og en spiker i hver av lagene 3 og 4. Det ble funnet enkelte skår av keramikk: udaterbare små skår i lag 3 samt glassert bunnskår av krukke i overgangen mellom lag 3 og 7. Dette skår er fra 1600/1700-tallet, mest trolig fra tidlig 1700-tall, hollandsk gods (ref. Ian W. Reed). Enkelte mindre skår av fajanse ble funnet: I lag 3 noen små tinnglasserte i rosa gods, ifølge Ian W. Reed trolig 1600-talls. Videre ble funnet et lite skår med blå glasur i lag 4, som iflg. Reed kan komme fra samme kar. Det ble også tatt inn skifer fra lag 7 og et fåtall brente benfragmenter fra lag 14. En bakelittbit ble tatt inn fra lag 3, i felt tolket som skifer. Brent flint ble funnet i lag 4. Sammenfatning/tolkning Det ble i sjakten avdekket en steinpakning, retning øst vest. Pakningen besto av steiner av ulik størrelse. Steinene var i hovedsak påvirket av brann og mange smuldret lett opp. I relasjon til pakningen lå tykke lag av rødbrent sand og grus samt 3 områder med kullkonsentrasjoner, hvorav 2 synes å ha vært avsatt på stedet.

40 40 Aktiviteter knyttet til pakningen kan deles i nivåer, med det mest omfattende brannivå som nivå 2 (over bunnsanden som nivå 1). Nivå 3 består av humus/kull over de røde sandlagene, og her er også iblandet skjørbrent stein. Det markante i dette nivå er laget 7, som også fyller en grøft på skrå over feltet. Nivået over, dvs. toppnivå 4 under torva, inneholder enkelte kullbiter, men er ellers i hovedsak skogsjord. I nordre del av feltet er fra dette nivå en nedgraving, der det ble påtruffet teglstein. Denne nedgraving kan sees som en av to registrerte forsenkninger i overflaten. Gjenstandene ble i hovedsak funnet i øvre lag under torva, med det meste av jernsømen fra nivået under, i lag 7. Daterbare gjenstander ble kun funnet under torva og i det blandede humus/kull-lag på sørsiden av pakningen, med 1600-talls fajanse og 1700-talls keramikk. Imidlertid tilhørte trolig fajansen i lag 4 samme kar som skår funnet i topplaget 3. Med andre ord ble det ikke funnet daterbare gjenstander knyttet til nivå inneholdende brannpåvirket materiale. Gjenstandene sier i seg selv lite om aktiviteter på stedet. Riktignok ble det funnet en del jernsøm, men dette betyr i denne sammenheng ikke nødvendigvis at det har vært arbeidet med båt. Funn av søm i ildsteder kan bety omsmiing for å lage nye nagler, men det er heller ikke sjelden at deler av gamle båter har vært brukt som brensel, og da ligger naglene igjen etterpå. De store mengder rødfarget sand/grus tyder på meget sterk varmepåvirkning, og de to kullområdene kan ikke være årsak til dette alene. Varmepåvirkningen har gått nedover i pakningen, med lysere farget sand nedover mot bunnlaget. Pakningens skrå avgrensing på både nord- og sørsiden, samt lagenes skrå avgrensinger, tilsier at pakningen smaler mot vest. Det synes som man her har avdekket ytre/vestre deler av en konstruksjon /aktivitetsområde. Det synes derfor som at kjerneområdet for de aktiviteter som har forårsaket de omfattende røde, sterkt varmepåvirkede lagene, har funnet sted øst for sjakten. Videre utvidelse av området østover er derfor nødvendig for å forstå de aktiviteter som her har funnet sted. Fig 31. Oversikt over Sjakt H II fra nord. Nærmest ses det svarte kullholdige brannlaget L9 ved østprofil og den lyse skrå avgrensningen av L8 mot steinpakningen.

41 Fig 32. Oversikt over sjakt H II, sett fra nord, etter at mye at steinpakningen er fjernet. Sanden er rødfarget etter kraftig varmepåvirkning. Grop med L7 ses som sortfarget stripe mitt i sjakten. 41

42 42 Dokumentasjon av lag og profiler i H II Lag /definerte områder: LAG NR BESKRIVELSE Anm 1 Området inne (N for pakning): Brent blandet jord/grus 1=2=3. Nivå 4 2 Område ute (S for pakning): Kompakt jord, enkelte kullbiter Nivå 4 3 Pakningens øvre del, under torva Nivå 4 4 Pakningen utvendig, ca x: 4,00 5,00 (mot ute -området) Nivå 3 5 I pakningen, Blandet kull/jord Øvre del av 10. Nivå 2 6 Rødfarget grus i pakningen Nivå 2 7 Mer kompakte jordmasser i pakningen (jord, kullflekker, brent stein) Nivå 3 8 Kull/rødfarget sand/grus inne Nivå 2 9 Kullområde inne Nivå 2 10 Kullområde i pakningen Se 5. Nivå 2 11 Kullområde ute. Grop (11 cm dyp), konsentrasjon men noe jordblandet I 14. Nivå 2 12 Sand = ses sammen med 6, men noe rødere i en stripe over feltet Nivå 2 13 Rødfarget sand, avdekket x:3,40 4,10 ca. Toppnivå 0,40 under Ø-profil Nivå 2 14 Kull/rødfarget sand/jordblandet Inneholder 11. Nivå 2 15 Silt/sand i bunnen av feltet. Skråner kraftig (med kant ) mot SV. Nivå 1 16 Ligner 14 (men mer grå enn 14 og mer rød enn det grå bunnlaget 15) Med fastere Nivå 2 sand ved overgang mellom lagene 14/15 ved x: 3,5 4 ca 17 Grop, sand, men mer grus på hver side Del av 15? Nivå 1 18 Nedgravning i nordre del av sjakten Nivå 4

43 Fig 33. H II Plantegning 43

44 Fig 34. H II østprofil 44

45 Fig 35. H II vestprofil 45

46 46 Tolkninger og diskusjon Sjakt H2 Sjakten ble lagt slik at den snittet hulveg I og J, og ryggen mellom dem. En av problemstillingene dreiet seg om det var samsvar med hva som var registrert på overflaten (Hulveg) og det som kunne dokumenteres i profilene. I H2 nordre profil (figur 20), er lag 5 tolket å representere en avsvidd markoverflate. Den store steinen, som ses i profilet, vil da ha blitt ryddet og lagt her. Det er usikkert om L 2 og L3 har noe å gjøre med veg jfr L 3 og L11 på Østprofilen (figur 18). I H2søndre profil (figur 21) synes det ikke å kunne skilles ut lag som kan knyttes til kulturprosesser. Sjakt H2 er lagt gjennom to forsenkninger i markoverflaten som er tolket å være hulveger. Det synes ikke å være noe forståelig samsvar mellom spor på markoverflaten i form av svak hulveg og stratigrafien i sedimentene under. Det kan skyldes at terrenget er relativt flatt og at sedimentene er usorterte og har stor grad av stabilitet og bæreevne. Det er vanskelig å konkludere hva lagene representerer. Det som er klart er at det er kulturlag synlig i øst- og vestprofilen, mellom 0 og 2 meter. L 2,3,5,6 og 11 i østprofilen (figur 24), kan knyttes til kulturelle prosesser som har avsatt trekull i lagene, og med stein liggende over. Dette må være dannet av menneskers aktivitet. Det er imidlertid vanskelig å knytte trekullet i lagene til en bestemt aktivitet. I sjakten lå det en steinpakning rundt og inntil en stor steinblokk. Sjakt H2 berørte deler av steinpakningen, og den ble avdekket og dokumentert i to faser. Under nedre lag stein i pakningen og i relasjon til steinene lå det en struktur som inneholdt trekull. Hva strukturen med trekull representerer kan ikke fastslås med sikkerhet. Derfor skal det framsettes noen alternative tolkningsmuligheter. A) Rest av et ildsted. B) Del av et gravanlegg. C) Del av rydningsaktivitet A) Rest av et ildsted? En mulighet er at det er rest av et ildsted. Ildstedet kan imidlertid knyttes til mange slags kontekster. Formen og størrelsen passer godt til en tolkning som ildsted, det som kan tale i mot er at det ikke ble dokumentert aske, som er et naturlig restprodukt etter brenning av trevirke. B) Del av et gravanlegg? En kan og ta utgangspunkt i det faktum at kullstrukturen under steinpakningen ligger inne på et gravfelt fra jernalder. Det kan tenkes at den store steinblokken er en morenestein som er inkorporert i et gravanlegg, og at strukturen med trekull er en del av gravanlegget. Trekull forekommer meget hyppig i gravanlegg, og har vært del av jernalderens gravskikk. Tolkning som del av gravanlegg er mulig blant annet fordi trekullstrukturen ligger 6,2 meter over havet. Det vil si at denne flekken først ble eksponert som tørt land i ca 300 e.kr. C) Del av rydningsaktivitet I området er det flere ryddete flater. Steinpakningen rundt den store steinblokken kunne være del av en rydningsrøys. Området har nok ikke vært dyrket, men rydding for beite kan ikke utelukkes. Hvilken funksjon de ryddete flatene har hatt, er det ikke satt inn ressurser på å

47 47 finne ut. Det kan også tenkes at området er ryddet for stein i forbindelse med havneaktiviteter. Hvilken funksjon trekullstrukturen skulle ha hatt i en slik kontekst er uklart. Trekullstrukturen ligger under steinpakningen og ryggen mellom hulvegene. Det viser at mennesker har gravd seg gjennom massene nettopp i dette området. Hulvegene må være yngre enn trekullstrukturen og steinpakningen. Det vil ikke bli sendt inn prøver til radiologisk datering ( 14 C), da trekullet ikke relateres til hulveg. Sjakt H4 Hvordan ser hulvegen ut i overgangen fra helling til flat mark, lød en av problemstillingene. I sjakt H4 tok man sikte på å grave overgangen fra helling til flat mark. Det ble påtruffet en glissen steinpakning, bestående av hodestore stein. Det ble raskt klart at det var viktig å finne ut om steinene på noen måte kunne relateres til hulvegen eller om de lå som del av naturlig avsetning. For å kunne avklare dette ble det stukket systematisk med jordbor (1,5 m lengde). I et rutenett på 1,0 x 1,0 meter ble jordboret presset ned og treff av stein eventuelt eller eventuell lagrekkefølge og tykkelsen på langene ble registrert. Målingene avdekket at steinene lå i hulvegens lengderetning, mot vest, ned mot vannet. Dette indikerer at det er en relasjon mellom hulvegen og steinene. Det systematiske arbeidet med jordboret samt nærmere detaljanalyser er behandlet i en egen delrapport (Erikstad & Gansum 2000). Steinenes form, anslagsvis 20x10 og opp til 40x30 cm, og kantethet tyder på at dette opprinnelig er moreneblokker som i liten grad er fluvialt eller glasifluvialt behandlet. De ligger i en ansamling uten annet morenematriale, dette tyder på at de er fraktet dit, ikke avsatt der. Tilgang på moreneblokker av denne typen er god i nærliggende morene. Det synes å være en klar relasjon mellom steinansamlingen og hulveg C. Fluvial transport kan utelukkes både på grunn av steinenes størrelse i forhold til nedbørsfelt, og steinenes form. En rimelig tolkning er at folk har tatt moreneblokk fra den nærliggende morenen og kastet ut i bløt leire for å få mer stabil grunn (Erikstad & Gansum 2000:12). Sjakt H7 Hvilke forskjeller er det under markoverflaten mellom de hulvegene som ligger på flat mark og de som ligger i skrånende terreng? Det er ikke mulig å trekke generelle tolkninger ut av materiale for å besvare problemstillingen slik den ble formulert. Problemstillingen kan besvares med utgangspunkt i sjakten på Hella, men uten generell overføringsverdi til alle typer lokaliteter. Det er i hovedsak geologien og nedslagsfelt for vann på hvert sted som avgjør om det dannes hulveger og eventuelt om de blir brede og dype eller ei. For å besvare denne problemstillingen kort med utgangspunkt i materialet fra Hella så er den største forskjellen at det er større grad av samsvar mellom registrering av hulveg på markoverflaten og profilet for hulvegen i hellende terreng (H7) enn markoverflaten og profilet i hulvegen på flat mark (H2). Dermed kan det også svares bekreftende på problemstillingen om det er samsvar mellom det som observeres over marken (hulveg) og det som kan dokumenteres under markoverflaten for hulveg i hellende terreng (H7). H7 snitter hulveg C på tvers av lengderetningen. Profilet kan tolkes slik at ferdsel har gitt erosjonskreftene en retning. Flere av lagene i profilet er slitt bort av nedslitingsprosesser trolig som følge av bruk. Nede i de påvirkete massene i hulvegen ligger større stein og grus. Grusen og mesteparten av steinene er trolig vasket fram og ført ned i planum av hulvegen. Dels er grusen og steinen vasket nedover i hulvegens fallretning, dels er de vasket ut av hulvegens skråning ned mot planum. Lagene med stein og grus førte mye vann, og fungerte dels som