Ulleberg. Terje Gansum. Arkeologisk undersøkelse av hulveg. Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold

Transkript

1 Arkeologisk undersøkelse av hulveg Ulleberg Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold Vestfold fylke Larvik kommune Ulleberg 4053/1 Terje Gansum Vestfold Fylkeskommune & Statens vegvesen Vestfold Rapport 2000:6

2 2 Innhold Innledning.. 3 Bakgrunn 3 Tidsrom og deltakere.. 3 Landskap og kulturmiljø. 3 Eldre kartmateriale. 6 Registreringer. 10 Problemstilling 12 Valg av metode 12 Beskrivelser/observasjoner. 13 Beskrivelse av lokaliteten.. 13 Lagbeskrivelse 16 Dokumenterte profiler 17 Tolkninger 27 Hulveg E. 27 Kildekritikk og dateringsdiskusjon 28 Brønn og grøft 29 Hulveg F. 29 Problemstilling 1 29 Problemstilling 2 33 Problemstilling 3 33 Kildekritikk og diskusjon 33 Hulveg G. 35 Kildekritikk og diskusjon 35 Konklusjon 38 Referanser 41 Muntlig referanser 41 Forsidefoto: Fotografiet viser vestre delen av den undersøkte lokaliteten. Lengst bort ses hulveg E og nærmest ligger hulveg F. Vedlegg 1. Funn Pollenenserier Kornfordelingsanalyser Tegnforklaring Kvartærgeologisk tegnforklaring 50

3 3 Innledning Bakgrunn Hulvegprosjektet i Vestfold er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vestfold, Norsk vegmuseum, Vestfold fylkeskommune og Universitetets Oldsaksamling. Prosjektet er toårig og ble initiert i 1995 og igangsatt fra og med juli Prosjektets målsetning skulle være å ta for seg de eldste vegfarene i Vestfold, og hovedmålene ble skissert i et prosjektforslag datert april 1997: Det skal utvelges et antall områder hvor hulveger inngår som enn del av det kulturhistoriske miljøet. Gjennom en utredning av de valgte lokalitetene skal det dannes grunnlag for bedre vern og sikring av hulveger i forbindelse med kulturminneforvaltningen, samt iverksettes formidlingstiltak rettet mot Vestfolds befolkning. Det skal dessuten arbeides med problemstillinger i forhold til veienes alder, funksjon og betydning i relasjon til samfunnsutviklingen i førreformatorisk tid. Det er både skrevet om og gravd hulveger i Sverige, Danmark og Norge. Utgangspunktet for prosjektet er basert på erkjennelse av at kunnskapen om hulvegene er mangelfull. Forvaltningen har behov for kunnskap for å kunne trekke opp prinsipper for vern og skjøtsel. En av strategiene for å bygge kunnskap er å gjennomføre målrettede arkeologiske undersøkelser. Innberetningen fra prosjektet legger fram grunnlagsmateriale, samt drøfter og tolker dokumentasjonen preliminært. Ytterligere bearbeiding og tolkninger vil bli presentert samlet i en av prosjektets sluttrapporter. Tidsrom og deltakere Arbeidet ble gjennomført i tidsrommet 08.11, og Arnulf Østerdal 5, dagsverk og Terje Gansum 3 dagsverk. Rune Undbekken 3 timer med gravemaskin. Østerdal dokumenterte profiler og Gansum tok opp profilbeskrivelser og sjekket profildokumentasjonen. Landskap og kulturmiljø Ulleberg og Tanum ligger i Brunlanes, noen kilometer vest sørvest for Larvik by. Landskapet er kupert med mindre fjell som bryter opp et ellers flatt terreng. På flatene er det stort sett dyrket mark og i de mer kuperte områdene inn mot fjell og koller ligger det kulturminner, som området er meget rikt på. Her er vegetasjonen hovedsakelig preget av blandingsskog. Gravminner, bautasteiner, middelalder steinkirke, hulveger og kullmiler er kulturminner som ligger i området. De vegene som strukturerer ferdselen tar hensyn til høydedragene og slynger seg mellom de relativt små fjellene. Mange av vegene i området viser kontinuitet med hensyn til trasévalg, i det fragmenter av eldre veger ligger langs yngre, som enten også er relikte eller som fortsatt er i bruk. Tanum har fra middelalder vært et sognesentrum med middelalders romansk steinkirke (Elster & Storsletten 1990). Dette er en viktig strukturerende faktor for veger i området. Kirken var møtested og sentrum hvor folk strømmet til minst ganske regelmessig. Dette har stilt krav til framkommelighet. Ikke nok med at folk skulle i kirken, men det har vært et meget omfattende arbeid å frakte stein for bygging av kriken. Frakt av stein må ha stilt krav til transport over land, det være seg med slep eller kjerrer (Ekroll 1999:64).

4 4 I tillegg til topografien og vegetasjonen i søndre del av Vestfold så har området interessante stedsnavn. Et stedsnavn er et ord eller et ordkompleks som innenfor et bestemt større eller mindre samfund av en viss stabilitet momentant ved berøringsassosiasjon utløser forestillingen om et bestemt sted Våre stedsnavn bør altså bli gjenstand for en sosialhistorisk vurdering efter som de har lite eller meget å fortelle om det enkelte steds kulturmiljø og historie (Olsen 1978:4-5). Med denne innledning av Magnus Olsen fra 1926 skal vi se litt på stedsnavnene i kulturmiljøet rundt Ulleberg. Gårdsnavnet Tanum, hvor middelalderkirken som var viet til St. Olav ligger, har gitt navn til sognet (Rygh 1907:308). Navnet er foreslått tolket som: Gjerde (samme Ord som tydsk Zaun) og derefter: inhegnet Sted (Rygh 1898:82). Ulleberg er tolket som en sammensetning mellom gudenavnet Ullr og -berg (Rygh 1907:315, Olsen 1915:36). Gårdsnavnet Tveitene kan i følge Rygh ha følgende betydning: Nu bruges Tveit i en del Bygder bl.a om en Græsplet mellom skov eller klipper, en Slaaateng i Skoven, en Rydning (se Aasen og Ross). En Del af de af Ordet opstaaende Gaardnavne, som have bestemt Form og kunne være forholdsvis unge, maa vel henføres til disse Betydninger. I Tilfælde, hvori Navnet er gammelt, er det derimod et Spørgsmaal, om ikke Betydningen har været simpelthen: udskilt Part, for sig beliggende Jordstykke, der naturlig kan utledes af det gamle, i Angelsaxisk bevarede Verbum Pwî tan, avskjære, skjære i stykker, hvoraf ordet er udledet. Findes ikke som Navn paa Island eller i de vestlige norske Kolonier, men er i Vikingetiden overført til Nordengland fra Danmark (nu skr. thwate). Der er saaledes Sandsynlighed for, at de ældre af disse Navne gaa meget langt tilbage i Tiden (Rygh 1898:83). Tvetene ligger nord for Ulleberg og er skilt ved dype bekker som har erodert kraftig ned i de fine sedimentene. Tveitene ligger skilt, eller avskåret fra de omkringliggende gårdene. Navnetolkningen av Tveitene er som tatt ut av beskrivelsen av terrenget. Når vi er inne i den språkhistoriske innledningen, skal det og pekes på at stedsnavn nært er forbundet med ferdsel: Ferdemennene har i fra gammel tid hatt sine faste navn på viktige steder som veien krysser bl. a. overfartssteder over elvene -, og på bygdelagene som veien går gjennem eller tangerer. Her var jo meget å holde ut fra hinannen, og særmerkende navn blev nødvendige. Men selve veien det være sig dal eller elv eller fjord eller led har intet navn som typemessig og innholdsmessig står på linje med navnene på omgivelserne (Olsen 1978:19-20). Navnet Bakkene like nord for Tveitene er ett av flere eksempler på det. Gravfeltet på Tveitene har gitt funn fra eldre og yngre jernalder, blant annet funn av gullbrakteat og fingerring av gull (Grieg 1943: ). Det er godt mulig at Tveitene er skilt ut fra Ulleberg, for på denne gården er det ikke registrert mange gravhauger. På Ulleberg er det registrert en bautastein. Og på Tanum prestegård, ved kirken er det levert funn fra eldre romertid og vikingtid (Grieg 1943:535). Det skal, tidlig på 1800-tallet, ha vært mange gravhauger i områdene øst for kirken, og det ligger gravhauger like utenfor kirkegården (Grieg 1943:534, Brendalsmo 1990). I tillegg til mange gravminner i området er det spor etter omfattende trekullproduksjon. Den store trekullproduksjonen i Brunlanes skyldes jernverket på Fritzø, som var eid og drevet av greven i Laurvik grevskap. I dag er det en del kantvegetasjon i randsonene rundt dyrket mark, elver og koller. Landskapet er åpent og preget av vide utsyn over flatene.

5 5 Fig 1. Utsnitt av Statens Kartverk, kartblad 1813 III, 1:50.000, Sandefjord Lokaliteten er merket med rød sirkel. Grunnen i området består av morener og marine avsetninger. På det geologiske kartet får vi et inntrykk av hvorledes topografiene er med flater med løsmasser og bergkoller stikkende opp. Vi ser Raet som er markert med grønn farge, og Lågens fluvial avsetninger som gulfarge. Det kvartærgeologiske kartet gir en oversikt over områdene, men på et mer detaljert plan er det store lokale variasjoner. Høyden over havet og bergkollenes formasjoner har vært viktige strukturerende faktorer for avleiringer og avsetninger, og hvordan løsmassen så er påvirket av bølger og strømforhold.

6 6 Fig 2. Utsnitt av kvartærgeologisk kart, M 1:50 000, kartblad Sandefjord. Lokaliteten på Ulleberg 4053/1 er merket med rød sirkel. Eldre kartmateriale Tanum var del av Laurvik grevskap og ble kartlagt i 1812 av Asses. Sporck. Grevskapskartet Store deler av søndre Vestfold lå under Laurvik grevskap som i 1805 ble kjøpt av kong Frederik 6. Samme år ble det besluttet å utarbeide detaljkart over grevskapet. Kartene var ferdigtegnet i 1818 (Lærde 1980). Det eldste kartet over området er grevskapskartet. Til norske forhold å være er grevskapskartene meget gode. Kartene er triangulerte og i målestokk 1:4000. Det ble i årene tegnet kart over Laurvigs Grevskab i en annen målestokk enn grevskapskartene. Disse kartene er ikke påført gårdsnavn ei heller signatur, men inneholder detaljer som kan være nyttig å ta med. Det er antatt at disse kartene er basert på grevskapskartene, men redusert i målestokk. Kartet finnes hos Norsk kartverks arkiv på Hønefoss. Eldre kart representerer en viktig kilde til studiet av veger og kommunikasjon. Deres kildeverdi som representasjoner på veg gir informasjon om veger som ble ansett viktige å tegen inn. Informasjonen på et kart er en reduksjon av tilgjengelige data, og bør således betraktes ut fra hvilke behov kartet skulle dekke. På grevskapskartet er det inntegnet flere veger fra Ulleberg mot Tanum kirke. Den mest markerte vegen som ligger nærmest fjellet, er den gamle vegen, som i dag stedvis ligger som relikt veg. Denne vegen er bred og var kjørbar med vogn. Dagens kjøreveg overlagrer dels denne gamle vegen.

7 7 Fig 3. Utsnitt av grevskapskart 9A12 over Tanum og Ulleberg, tegnet av Asses. Sporck i Den tidligere hovedveg deler seg i nordøst i et y-kryss, hvor vegen til Ulleberg og Bakkene deler seg. Dagens vegtrasé ligger her likt som vegmarkeringen på grevskapskartet, og utgjør et godt referansepunkt mellom kart og terreng. Det er på figur 3 også markert en veg like nedenfor den gamle hovedvegen. Markeringen er svakere og mer prikket, med en gjennomskinnelig strek over. Vegmarkeringen er tydelig, men det er et spørsmål om hvordan denne signaturen skal tolkes. Mellom disse to vegsignaturene ligger det avmerking av forhøyninger, som med største grad av sannsynlighet er gravhauger. Samme signatur er benyttet på stedet hvor gravfeltet på Tveitene er lokalisert, og hvor det forekommer store gravminner. Det ble i årene tegnet kart over Laurvigs Grevskab i en annen målestokk enn grevskapskartene. Disse kartene er ikke påført gårdsnavn ei heller signatur, men inneholder detaljer som kan være nyttig å ta med. Det er antatt at disse kartene er basert på grevskapskartene, men redusert i målestokk. Det er flere forhold ved disse kartene som kan indikerer at de ikke er redusert fra grevskapskartet. Noe vi skal komme inn på nedenfor. Kartet finnes hos Norsk kartverks arkiv på Hønefoss. Ser vi nærmere på kartet over området som ble laget en gang i perioden , så er det tegnet inn flere vegsignaturer mellom gårdene. Det er også ganske påfallende at vegnettet rundt Ulleberg og Tanum ikke korresponderer så godt med det samtidige grevskapskartet.

8 8 Nedenfor er det satt sammen to kartplater, og i skjøten korresponderer derfor ikke alle inntegnede elementer. Fig 4. Utsnitt av kart fra , to kartblader er satt sammen til en helhet. På det over stående kartet er det et par forhold som skal kommenteres. For det første så er vegen fra Ulleberg og sørøstover mot fjorden markert som en hovedveg, slik som den er markert på grevskapskartet fra Vegen mellom Ulleberg og Tanum er derimot presentert som en veg med smalere vegsignatur og tilsynelatende av mindre betydning, jamfør grevskapskartet. For det andre så er plasseringen av Tanum kirke, og Sankt Hans Berget annerledes enn på det triangulerte grevskapskartet. På kartet fra ligger kirken plassert vest for og i kant av et kraftig bekkeleie, som på kartet er orientert nord-sør, men som på grevskapskartet har retning nordvest-sørøst. Sankt Hans berget og veglinjen som er trukket fra kirken sør og øst for fjellet korresponderer ikke godt med veglinjen på grevskapskartet som går rett sørover. For å få fram de omtalte forhold blir det presentert et utsnitt av figur 4.

9 9 Fig 5. Utsnitt av kart fra med påførte gårdsnavn. Det foreligger også et militærkart fra 1825 over området. Dette kartet skulle antagelig dekke andre formål enn grevskapskartet og kartene fra Militærkartet som kilde til veghistorie, viser det som militærvesenet anså som viktige kommunikasjonsårer over land. Fig 6. Utsnitt av militærkart 9A12 tegnet av Ltn. Finkenhagen i Det er på dette kartet kun påført en vegsignatur mellom Ulleberg og Tanum kirke. Det, under grevskapskartet, omtalte y-krysset er også her tegnet inn, og utgjør en viktig referanse. Trolig er det hovedvegen, som i dag delvis er overlagret av dagens kjøreveg, som er inntegnet. Streken og penneføringen på militærkartene generelt synes å utelate en del detaljer noe som fører til at militærkartene ofte er mer sjablonmessig enn for eksempel grevskapskartene.

10 10 Registreringer For å holde fokus rettet mot vegminnene og de arkeologiske undersøkelsene på Ulleberg, så vil ikke gravninger og registreringer av kulturminner på Tveitene bli inkludert i denne gjennomgangen. I fornminneregisteret står Ulleberg 4053/1 oppført med en bautastein. Den er omtalt sammen med gravfeltet på Tveitene og er omtalt slik: ID:193 i Fornminneregisteret Bautastein av larvikitt. Flatsida orientert i Ø-V-retning. H 1,30m, br 0,8-0,9m, t inntil 0,3m. Bautasteinen står innenfor det avmerkete område med gravfeltet på Tveitene. Fig 7. Registrerte gravminner i området mellom Ulleberg og Tanum med R markering. Området mellom Ulleberg og Tanum kirke ble registrert med henblikk på hulveger. Det ble også registrert gravminner som ikke står oppført i fornminneregisteret. I figur 8 er gravminner og kullmiler tegnet inn og nummerert fra 1-10.

11 11 1. Mulig gravhaug, uklar rund form, uklart markert i terrenget, ca 5-6 meter i tverrmål og 0,4 meter høy. 2. Avlang gravhaug, klart markert i terrenget, 7x10 meter og 0,4 meter høy. 3. Gravhaug, distinkt, men uklar markering i terrenget, 25 meter i diameter og 0,7 meter høy. Storhaugen er sterkt ødelagt i senter, men randen av haugen er klar, med store stein og jord. 4. Gravrøys, ca 6 meter i diameter og 0,4 meter høy. 5. Gravhaug, sterkt ødelagt av massetekt. Klart markert i terrenget, og diameter på ca 8 meter og høyde på 1,0 meter. 6. Kullmile, rund ca 3 meter i diameter og 0,4 meter høy. 7. Kullmile, rund ca 4 meter i diameter og 0,4 meter høy. 8. Kullmile, rund ca 20 meter i diameter og 0,6 meter høy, mye kull i rand av mile. 9. Gravrøys, sterkt skadet i vestre del, ca 10 meter i diameter og 0,6 meter høy. 10. Kullmile, rund ca 6 meter i diameter og 0,4 meter høy. Fig 8. Gravminner og kullmiler som ikke er i fornminneregisteret er påført nummer fra 1-10.

12 12 Fig 9. Kartutsnitt som viser hulveger i området Ulleberg og Tanum. Hulvegene er markert med grønn signatur, den lilla signaturen er veg som er tegnet på grevskapskartet og som ligger relikt nå. Hulvegene i området ligger med nær relasjon til gravminner i området, men de synes også lede mot kirkelokaliteten. Relasjonene er klare, men forholdet mellom hulveger, graver og middelalderkirke kan ikke bestemmes ved å påvise relasjonene. Problemstilling Er det flere bruksfaser i en eller flere av de undersøkte hulvegene? Kan et eller flere lag eller bruksfaser i eller utenfor hulvegene dateres? Relasjonene mellom hulveger, gravminner og kirkelokalitet synes tette og nære i området Ulleberg og Tanum. Hva representerer relasjonene mellom kulturminnene? Er det kronologiske eller korologisk sammenheng mellom kulturminnene? Valg av metode Målsetningen med undersøkelsen av hulvegene på Ulleberg var å dokumentere flere hulveger i et sammenhengende snitt. Det var mulig å legge et profil hvor det kunne dokumenteres tre snittet gjennom hulveger i massetakets nordre del. Gravemaskin ble benyttet for å få renset fram profilet. Bruk av gravemaskin lettet arbeidet, samtidig som det ble mulig å fjerne trær, røtter og deler av en gammel brønn. Profilet ble så renset med graveskje og spade. Profilet ble fotografert, beskrevet og tegnet. Alle

13 13 profiltegninger er i 1:20. Det ble og laget en plantegning i 1:50. Det ble satt ut et målesystem som ble orientert etter terrenget. Det ble og nivellert og satt ut høyde punkter i profilet. Både nivellering og målesystem var lagt ut flytende og var ikke knyttet til NGUs koordinatsystem. Dokumentasjonsmaterialet er komparativt empirisk viktig i arbeidet med Hulvegprosjektet. Foruten arkeologiske dokumentasjonsrutiner, ble det tatt ut 3 serier med pollenprøver, i alt 41 prøver (vedlegg 2). Fem av prøvene i en serie er analysert av Helge Høeg. Det ble og tatt ut 4 kornfordelingsprøver av geolog Rolf Sørensen (vedlegg 3). Beskrivelse / observasjoner Beskrivelse av lokaliteten På Ulleberg sin grunn ligger det et system med hulveger, på østsiden av Tanumåsen. Vegetasjonen er preget av blandingsskog. Grunnen består av sand og grus og ligger som et dekke over slipte svaberg som flere steder ligger oppe i dagen. Det er tatt ut sand og grus i området, noe som sterkt har skadet og i stor grad fjernet hulvegene. Hulvegene er tegnet inn på figur 10, og hver av hulvegene er angitt ved store bokstaver fra A-K. Det er påført adjektiver som bred og smal hulveg i beskrivelsen. Det synes vanskelig å finne noe god begrunnelse for et målgitt skille, men grovt sett er de smale hulvegene under 1,2 meter fra slitasjekant til slitasjekant. Hulvegene er beskrevet som følger: A. Bred hulveg med flat og bred bunn, definitivt kjørbar med hest og vogn. Vegen kan antagelig ses i sammenheng med veg K. Vegen er skåret av fylkesvegen. B. Hulveg som skilles fra A ved en rygg. Hulvegen er skåret av grøft langs fylkesvegen. C. Hulveg, kort del som leder sammen med hulveg D. D. Hulveg, klart markert profil, bred. Hulvegen er i sør ødelagt av massetak. E. Hulveg, bred og klart markert profil. Hulvegen går sammen med hulveg D i nord, helt i kant av stor gravhaug. Hulvegen er i sør ødelagt av massetak. F. Hulveg, bred og med klart markert profil. Hulvegen fører sammen med hulveg G i nord. Ved visuell registrering av markoverflaten synes veg F å ha gått av bruk før veg G. Det er gravd grøft i hulvegen som har ledet vann til en brønn. Hulvegen er i sør ødelagt av massetak. G. Hulveg, kraftig markert profil. Hulvegen ligger inn mot fjell i øst. Deler av hulvegen er skadet av massetekt, men vegen kan følges inntil fjellet forbi massetaket og videre sørover. Sør for massetaket deler hulvegen seg i G og H. Hulveg G kan følges til en nedgravd tank, markert med firkant på figur 10. Det kan og se ut til at deler av hulvegen, nære tanken, er gravd og noe omformet. H. Hulveg, bred og kraftig markert. Det er en kraftig rygg mellom hulvegene G og H. Retningen som hulveg H har, gir grunnlag for ettertanke da den synes å lede i annen retning enn mot kirken. I. Mulig rest av hulveg, skadet av fylkesvegen og massetekten. J. Mulig rest av hulveg, skadet av fylkesvegen og massetekten. K. Bred hulveg med flat og bred bunn, definitivt kjørbar med hest og vogn. Vegen kan antagelig ses i sammenheng med veg A.

14 Fig 10. Kartutsnitt som viser hulveger i det undersøkte området på Ulleberg. Hulvegene er markert med egen signatur og stor bokstav. Grustaket er markert med grønn strek og gravminner i området er markert med rødt. 14

15 Fig 11. Plantegning av lokaliteten, med markering av hulvegene og massetakets nordre avgrensning. 15

16 16 I og med at profilet ikke er lagt i en rett linje som skjærer hulvegene på tvers, så ble det tatt opp en plantegning over lokaliteten, som viser profilets skiftende orientering. Profiltegningene vil bli presentert i oppdelte seksjoner, for å tilpasse dem rapportformatet. Lagbeskrivelser Lagbeskrivelsen dekker hele lokaliteten og lagene er gitt stigende nummerrekkefølge. Flere lag er klare naturavsetninger, og ikke alle disse lagene er tildelt lagnummer og beskrivelser nedenfor. Lagbeskrivelse L 1 Torv, rotvev, humøs muld og sand L 2 Lys grå til sennepsfarget fin sand. L 3 Mørkt brunt kulturlag. Trekullbiter spredt i hele laget, noe humus, fin sand. L 4 Rustfarget sand med glidende overgang til L 5. L 5 Grålig brun sand, kompakt. L 6 Mørk grå kompakt stripet sand. L 7 Lyst gulgrått, sand, grus, noe jernutfelling i grussjiktet. L 8 Grus med jernutfelling. L 9 Mellombrunt, relativt løst, noe små stein og grus i bunn av laget. L 10 Mørk brunt, relativt løst, humusholdig sand, mer humus enn L 9. L 11 Mellom brunt kulturlag. Humusblandet fin sand. L 12 Lys gult, stein, grus og sand. Svært usortert sediment. L 13 Mørkt gråbrunt, humøs sand. L 14 Lyst til mellom gulgrått med innslag av brunt, sand. Omrotet sediment. L 15 Grøft, omrotete masser. L 16 Spettet, gul sand og gråbrun humøs sand, blandet. L 17 Mørkt gråbrunt, humøs siltig sand. L 18 Gulgrå svakt humøs sand. Sedimentet er blandet. L 19 Består av to sjikt: a) øvre del; grått humøst sandholdig silt. b) nedre del; svart til brunsvart trekullholdig sand. L 20 Gulgrå grov sand, sortert sediment. L 21 Grått, småstein, grus, humus, silt og sand, blandet. L 22 Lys brungul sand. L 23 Grått humøst siltig sand blandet med lys brungul sand. L 24 Grått svakt humøs sandig silt. L 25 Mørkt gulbrunt, stein, småstein, grus og sand. Omrotet sediment, hvor stein og grus ligger i bunn av laget. L 26 Sjattert, mørk gråbrun humøs sand og lys gulbrun sand, blandet. L 27 Dyp gult, grov sand. L 28 Fra mørkt gråbrunt i toppen til lysere gulgrått mot bunnen, svakt humøst sand, omrotet sediment. L 29 Sand og grus. Laget er avsatt med annen orientering enn lagene over som ligger nærmest horisontalt. L 30 Dyp gulbrun farge, noe småstein og humus, løs sand. L 31 Mørk humøs sand. L 32 Grågul, løs, grov sand. L 33 Brun humøs sand. L 34 Mørkt brunt, humus, noe småstein i sand. Omrotet, kompakt i nedre del.

17 17 L 35 L 36 L 37 L 38 L 39 L 40 L 41 L 42 L 43 L 44 Mellombrunt, grus, sand. Mørkt humøs siltig sand. Mellombrunt, grus, sand. Mellombrunt sandlag. Mellombrunt sandlag. Spettet og blandet, mørk humøs siltig sand og lysere sediment bestående av noe småstein, grus og sand Gulbrun sand. Grålig brun sand, kompakt. Mørkt gråbrunt, humøs sand. Grålig brun sand, kompakt. Dokumenterte profiler I alt ble det tegnet 8 profiltegninger i 1:20. For å få profilene presentert i rapporten så er den lengste profilen (profil 1) del i tre seksjoner (1a, 1b og 1c). En oversikt over de dokumenterte profilene er gitt i figur 12.

18 Fig 12. Plantegning med oversikt over dokumenterte profiler. 18

19 Fig 13. Ulleberg 4053/1, profil 1a. 19

20 Fig 14. Ulleberg4053/1 profil 1b. 20

21 Fig 15. Ulleberg 4053/1 profil 1c. 21

22 Fig 16. Ulleberg 4053/1 profil 2. 22

23 Fig 17. Ulleberg 4053/1 profil 3. 23

24 Fig 18. Ulleberg 4053/1 profil 4. 24

25 25 Fig 19. Ulleberg 4053/1 profil 5. Fig 20. Ulleberg 4053/1 profil 6.

26 26 Fig 21. Ulleberg 4053/1 profil 7. Fig 22. Ulleberg 4053/1 profil 8.

27 27 Tolkninger Dokumentasjonen er presentert over, og nedenfor følger tolkninger basert på dokumentasjonen. Hver hulveg er tolket for seg. Tolkning av profiler ble gjort i samarbeid med Rolf Sørensen. Hulveg E Hulvegen tegner seg tydelig som en forsenkning i profilet. Massene som relateres til hulvegen skjærer L 3 som er tolket som et kulturlag. Det er sannsynlig at L 3 og L 11 er del av samme kulturlag, selv om L 11 mangler trekull. Hulveg E er yngre enn kulturlaget. Det er ikke dokumentert lag som er tolket som eldre markoverflater i hulveg E. Bruken av hulveg E kan ut fra stratigrafien bare tolkes å representere en bruksfase. Stratigrafien, slik den er definert på profiltegningen, gir grunnlag for problematisering av relasjonene. Bunnen av L 9 kan utgjør den nedre grensen for påvirkete lag, da L 4 og L 5 synes å representere naturavsetninger. Denne grenseflaten (interface) mellom L 9 og L 4, L5 skal diskuteres nærmere: 1. Er grenseflaten å betrakte på linje med en nedskjæring, noe som engang har vært tømt? 2. Eller skal L 9 oppfattes som masser som har ligget på stedet og blitt blandet som følge av tråkk/ferdsel og vannavrenning? Alternativ 1 Grenseflaten mellom lagene 4, 5 og 9 er klar, men hvis den representerer en nedskjæring eller nedsliting, vil den være fylt med L 9. Betraktet i et slik perspektiv vil nedskjæringen representerer en kronologisk eldre situasjon. Det som har utgjort hulvegens overflate er da borttransportert. L 9 representerer da det fyllet som ble liggende etter at ferdselen og opptråkkingen avtok eller opphørte. Det er noe grus og små stein samlet i bunn av L 9, noe som vil være naturlig med ferdsel og erosjon. Stein og grus vil bli vasket ned fra hulvegens indre sidekanter, og i en viss grad bli transportert med vannet i fallretningen. På profiltegningen er det stiplet en linje for å avgrense mer grusholdig masser i bunn av L 9. Det er mulig å tolke situasjonen slik at grusen som ligger igjen representerer en rest av bruksfasen, et sediment som ble avsatt da bruken eller slitasjeprosessen i hulvegen nådde sitt dypeste nivå. Grusen og småsteinene ligger igjen som første ledd i akkumulasjonsprosessen. Tolket slik vil L 9 representere første fase i akkumulasjonsprosessen, som også inneholder den eldste dokumenterbare bruksfase slik stratigrafien er dokumentert. Det er eldre bruksfaser som ikke kan dokumenteres, men L 9 kan representere den siste rest i bruken av hulvegen. Alternativ 2 L 4 og L 5 består av ren sand, og har liten bæreevne. Denne observasjonen kan brukes for og mot begge alternative tolkninger. I og med at bæreevnen er dårlig i ren sand vil slitasje og erosjon føre til at massene legger seg i et ganske jevnt U-profil, da det er lite som binder partiklene i massen. Humus fra markens overflate vil bli blandet med sanden. Både humus og stein vil bli tråkket ned og bli blandet med sandmassene, noe som passer beskrivelsen av L 9. På dette grunnlaget er det vanskelig å trekke sikre slutninger. Det er sannsynlig at grenseflaten ikke representerer en situasjon som en ren nedskjæring i sanden, da de prosessene som skapte hulvegene er knyttet til tråkking og erosjon, noe som blander sediment. På bakgrunn av en slik vurdering så synes ikke grenseflaten å representere en nedskjæring som har ligget eksponert og vært i bruk som veg. Det er trolig at L 9 representerer massene som er blandet

28 28 ved transport/forflytning samt at noe av massene er sortert tyngdemessig på grunn av erosjon. Grenseflatens jevne U-form skyldes trolig sandens dårlige bæreevne og det faktum at folk og dyr ikke bare har fått der hulvegen var dypest. Kombinasjon av alternativ 1 og 2 vil og være mulig å sammenholde mot dokumentasjonen. Det er mulig at L 9 representerer det fyllet som ble liggende etter at ferdselen og opptråkkingen avtok eller opphørte. Således kan L 9 representere en bruksfase og en første masseakkumulering som kan dokumenteres i hulvegen. Kildekritikk og dateringsdiskusjon Hvis grenseflaten mellom L 9 og L 4, L5 representerer en nedskjæring eller nedsliting, vil den være fylt med L 9. Betraktet i et slik perspektiv vil nedskjæringen representerer en kronologisk eldre situasjon. For å utrede det kronologiske aspektet ytterligere så kan det gjøres ved å datere laget som fyller nedskjæringen, eller lag som er brutt av nedskjæringen. En eventuell datering av lagene over grenseflaten vil gi som resultat at lagene er yngre enn de handlinger som avsatte grenseflaten. En eventuell datering av lag som er skåret av hulvegen vil kun gi en bakre datering for grenseflaten (under ett omtalt som hulvegen). Det er tatt ut trekullprøver fra L 3 (F1, F4 og F5). Det er imidlertid kildekritiske problemer knyttet til trekull som er tatt ut av kulturlag, da trekullet er redeponert i forhold til den/de kontekst(er) det ble dannet og eller avsatt. En datering av trekullet vil ikke bli prioritert i denne omgang. L 2 er av geolog Rolf Sørensen bestemt å være avsatt ved flateerosjon, altså avsatt med vann (se vedlegg 3). L 2 overlagrer L 3. Fig 23. Fotografi av profilet gjennom hulveg E.

29 29 Brønn og grøft Gravemaskinen frila og avdekket deler av en steinsatt brønn, samt en grøft som ledet til brønnen. Grøften var fylt med jord, grus og var steinsatt i bunnen. Grøften var gravd i senter av hulveg F og ledet vann til brønnen. På figur 25 ses steinene i bunn av grøft som leder til brønnen. En mann i 60-årene, som bodde på skrå av vegen, fortalt at den støpte betongplaten som lå i massetaket hørte sammen med en brønn. Brønnen lå i nordkanten av massetaket, og den hadde forsynt skolen med vann. I følge informanten så ble brønnen gravd i tidsrommet rundt andre verdenskrig. Hulveg F Hulveg F viste seg å være meget interessant, da det ble dokumentert 4 lag som er tolket å representere gamle markoverflater. Dagens markoverflate er da den femte observerbare. Tolkningene av lagene ble gjort i samarbeid med geolog Rolf Sørensen og det var en stor fordel å ha med geolog ekspertise i tolkningsprosessen. Mellom markoverflatene L 17, L19 og L 21 lå det to lag; L 18 og L 20 som begge er avsatt med vann, altså erosjonslag. L 18 var et blandet sediment, som opprinnelig er avsatt med vann, men som så er påvirket av prosesser som har blandet sedimentet. L 20 derimot er vannavsatt og sedimentet er sortert og ikke berørt av andre prosesser etter at det er avsatt. Disse observasjonene gir verdifull informasjon om bruksfaser som kan belegges for hulveg F. I tillegg til lag som er avsatte med vann ble det dokumentert et påført lag, L 12. Dette bestod av usortert materiale med noe større og mindre stein, og kan ikke være resultat av erosjon. L 12 er heller ikke et lag som kan knyttes til graving av grøften i hulveg F senter, da L 12 ikke består av blandete masser fra de under liggende lagene, men er et distinkt enhetlig lag. Det er observert to forsenkninger i L 12 som tolkes å representere hjulspor (se figur 27). Bredden mellom hjulsporenes senter er 1, 4 meter, men vi må her ha i mente at profilen ikke ligger vinkelrett på hulvegen, jfr foto figur 24. Det er mulig at det mellom sporene har vært en forhøyning, med et hestetråkk i senter, men det er kun en hypotese. I og med at grøften har skåret lagene i hulvegens senter kan ikke hypotesen testes nærmer uten å grave mer. På figur 26 og 27 er grenseflaten (interface) mellom de av naturen avsatte lag og lag påvirket av natur og kulturprosesser, markert med en tykkere svart linje. Grenseflaten har en tydelig U- formet profil, og lagene som ligger over denne er omtalt som hulveg F. Den samme problematikken som ble drøftet for hulveg E er aktuell også for hulveg F. Problemstillinger som kan reises er: 1. Er lagene som klart bryter strukturen i de naturavsatte lag å betrakte som indirekte påvirket av transport/ferdsel og erosjon? 2. Er lagene som klart bryter strukturen i de naturavsatte lag å betrakte som direkte påvirket av transport/ferdsel og erosjon? 3. Er lagene som klart bryter strukturen i de naturavsatte lag del av veg, og hva er vegen? Problemstilling 1 Lag 14 og L 28 er lag som indirekte kan tolkes å være berørt av prosessene i hulveg F. På grunn av at L 4 og L 5 samt andre ikke nummererte lag består av sand, så er stabiliteten i slike masser liten, og utsatt for trykk og press ovenfra, samt en utgliding av masser mot senter av forsenkningen/hulvegen, så vil partiklene sige ut og endre plassering, slik at strukturen i sandlagene vil bli brutt. Lagene kan tolkes å være resultat av prosesser som indirekte påvirket strukturen i undergrunnen slik L 14 og L 28 er skilt ut som egne enheter.

30 30 Fig 24. Oversikt over hulveg F sett fra vest. Fig 25. Hulveg F sett fra sør.

31 Fig 26. Tolkning av stratigrafien i hulveg F. 31

32 Fig 27. Markering av mulige hjulspor. 32

33 33 Problemstilling 2 Lag og grenseflater i hulveg F, stratigrafisk diskusjon Lag som direkte er berørt av ferdsel og erosjon er L 25 som ligger mot grenseflaten i nedskjæringen. Massene i laget består av mye grus og små stein mot bunnen, mens det oppover langs innsiden av det U-formete profilet klar har forbindelse og sammenheng med markoverflatene (L 21,19,17) som går sammen. Dagens markoverflate er tolket å være den femte i rekken av markoverflater i hulveg F. Det vitner om at det er flere bruksfaser i hulvegen og at markoverflatene utgjør tolkbare faseinndelinger i rommet. Tidsmessig er det vanskeligere å forholde seg til stratigrafien, men det er klart at markoverflate L 24 er den eldste bevarte markoverflate, de andre er yngre. Lagene fra og med L 25 og som ligger over den markerte grenseflaten på figur 26 og 27, har direkte relasjon til faser i vegens funksjonstid. De stratigrafiske forholdene skal drøftes nærmere nedenfor. Problemstilling 3 Er lagene som klart bryter strukturen i de naturavsatte lag del av veg, og hva er vegen? Spørsmålet dreier seg om hvordan en skal forholde seg til avgrensning og tolkning av hva lag, lagenes innhold og grenseflater representerer. Massene i grunnen hvor hulveg F ligger består av sand. Sand har dårlig bæreevne og partikkelbindingene i sanden er lav og derfor sterkt utsatt for erosjon og sig. Vegene slik en ser profilen på figur 26, innbefatter alle lag som ligger over den markerte grenseflaten og som relateres til forsenkningen i terrenget. Vegen er den overordnete betegnelsen, og bruken av den kan tolkes å representere visse avsetninger i stratigrafien som omtales som faser. Kildekritikk og diskusjon Et viktig moment er at både eldre og yngre markoverflater enn L 24 og L17, samt avsatte lag som L 18 og L 20, kan ha blitt fjernet, eller delvis fjernet, uten at det er tolkbare spor i profilet. Grenseflater som er synlige i et profil, kan være resultat av nedsliting av deler av et lag, f eks en markoverflate. Det innebærer at markoverflatenes tykkelse kan ha blitt redusert, eller kanskje gjennomtråkket på en slik måte at det i dag ikke lar seg dokumentere som eget lag. Avgrensningene mellom lagene i profilet (grenseflatene) representerer sjelden en statisk situasjon, men del av den dynamiske prosess i hulvegen. L20 utgjør en stratigrafisk viktig enhet i og med at laget er sortert ved flateerosjon, som ikke er påvirket av ferdsel, så vil laget med påfølgende markoverflate L 19, utgjøre en statisk låsing av situasjonene under, da disse lagene enn L 20, og lagene over må være yngre enn L 20. Grenseflaten mellom L 20 og L 19 utgjør derfor et viktig skille i stratigrafien. Hulvegen har ikke blitt brukt når L20 har blitt avsatt og lå eksponert, hvilket kan dreie seg om et meget kort tidsrom. Det er også slik at ødefasen må inkludere tiden da markoverflaten 19 har blitt dannet. L 19 må ha vært av en viss mektighet/fasthet og tålt trykk og press fra ferdsel uten at L 20 under er blitt påvirket. L 19 er sjiktet i øvre og nedre sjikt i østre del. Det er imidlertid lite trolig at grenseflaten mellom sjiktene i L 19 utgjør en bruksperiode som har fjernet deler av det som nå er omtalt som L 19 b, og at disse massene er erstattet av det som utgjør L 19a som inkluderer vestre del av L 19. Hadde det forholdt seg slik ville L 20 vært påvirket av tråkk og ikke ligget som sortert materiale slik det faktisk gjør. Alle de lagene som representerer eldre markoverflatene i profilet indikerer perioder i hulvegens funksjonstid hvor vegetasjonsdekket har fått etablere seg. Det vil indikere perioder hvor erosjon og slitasje ikke utgjør så sterke krefter at vegetasjonsdekket slites helt bort. I slike perioder vil eroderte masser akkumuleres i vekstsjiktet og bygge opp markoverflaten sammen med tilføring av organisk materiale. Disse prosessene kan vi følge først fra L 24. Hvordan situasjonen har vært forut for L 24, er et spørsmål som ikke kan besvares for denne lokaliteten. Fra og L 24 så har prosesser som har bidratt til akkumulasjon av masser vært

34 34 sterkere enn erosjon og slitasjeprosessene som har forekommet samtidig. Like fullt kan vi si at slitasjeprosessene (erosjon og ferdsel), har vært de sterkeste kreftene i perioden fram til L 25 ble avleiret slik det blir påtruffet nå, i bunn av hulveg F. Observasjoner og iakttakelser i stratigrafien forteller dermed ikke hele hulvegens historie. Ved spesielle forhold kan delvis bortslitte lag dokumenteres ved pollenanalytisk komparasjon mellom pollenserier tatt i og utenfor vegen (Helge Høeg 1997, Fossum in print). I slike tilfeller vil grenseflaten utgjøre en immateriell enhet som må lenkes til tolkningen av stratigrafien. Slike resultater kan være nyttige for å få et bedre grep om de kronologiske forholdene. De kronologiske forholdene må ses i sammenheng med eventuelle dateringer. 14 C-prøver av trekull samt pollenanalyse i hulveg F I hulveg F er det trekull i L 19. Dette laget er tolket som gammel markoverflate, og det er stedvis trekull i nedre del av laget. Det er tatt ut to trekullprøver fra L 19, F 2 og F 3. Det er imidlertid en kjensgjerning at trekull i markoverflater eller dyrkningslag er beheftet med flere kildekritiske aspekter. Det er sjelden at trekull i markoverflater ligger i den konteksten hvor treverket ble omdannet fra treverk til trekull, men det er mulig at røtter eller annet brent materiale kan bli avsatt på markoverflaten. Hvis treverk er deponert på markoverflaten er det et spørsmål hvor det kommer fra og hva slags tresort og egenalder treverket har. Slike kildekritiske problemer skal en være klar over før en sender prøver til radiologisk datering. Det er likevel viktig å ikke bare se på trekull i slike kontekster som så problemfylte at de ikke kan brukes. Det vil være viktig å sende inn minst to 14 C-prøver fra L 19, for å se hvilke dateringer det gir. Eventuelle dateringer vi si noe om at lagene over L 19 er yngre enn dateringene. Det vil ikke kunne brukes som datering av lagene som kronologisk ligger under L 19, da det på grunn av kildekritiske problemer ikke kan avgjøres hvor gammelt treverket var og hvilken kontekst det ble dannet. Det ble tatt ut en pollenserie i hulveg F, ved 8,42 i profil 1 b se vedlegg 2. Fem av prøvene er analysert av Helge Høeg. De fem prøvene, som er tatt ut fra fire lag ga noe informasjon om vegetasjonsforholdene. Tabell for analyserte pollenprøver, Ulleberg 4053/1, Larvik. Prøve nummer Målt fra overflaten, L 1 Lag nummer 4 92 L 25 topp av laget L 21 mitt i laget L 19 bunn av laget L 19 topp av laget L 17 topp av laget Helge Høeg skriver i sin rapport: De 5 analyserte prøvene var pollenrike. Prøven fra 142 cm [se prøve nummer 4 i tabellen over] var sterkt korrodert. Alle prøvene er yngre enn graninnvandringen, og alle prøvene viser relativt åpen skog hvor bjerk har vært det vanligste treet. Det har vært noe furu og litt hassel, or, gran og eik. Av urtene har gress vært viktigst med ca 20%. Det har også vokst meget einstape på stedet. Alle prøvene inneholdt en del kornpollen, sannsynligvis mest bygg, men rug i de tre øverste prøvene (Høeg 2000:5). Høeg hevder at graninnvandringen i denne delen av Vestfold skjer ca 1200 BP (ca 800 AD) (Høeg 2000:2). Pollenanalysen kan benyttes som en dateringsmetode for lag i hulveg F,

35 35 forutsatt at graninnvandringsteorien holder stikk. Kildekritiske problemer knyttet til teorien kan ikke vurderes i denne sammenheng, men teorien bør ikke brukes som annet enn et moment i diskusjonen om dateringer. Høeg finner granpollen i alle prøvene, og relaterer forekomsten av pollen til lagene som er dokumentert av arkeolog. Forutsatt at dateringen av graninnvandringen er rett, så vil alle lagene i Hulveg F være yngre enn 800 AD. Det vil ikke bli prioritert videre pollenanalyser på lokaliteten. En datering av trekullet i L 19 vil være med på å låse tidsperioder for bruken av hulvegen, og på den måte datere kronologiske sekvenser i stratigrafien. L 19 må ses i sammenheng med L 20 som ble omtalt ovenfor som et viktig stratigrafisk skille i og med at L 20 er et sortert erosjonslag. De lagene som kan dokumenteres (i rommet), kan settes inn i en relativ kronologi, men det er vanskelig å datere lagene (i tiden) i den kronologiske rekkefølgen. En eventuell datering av et lag vil kun medføre at lagene over er yngre enn dateringen. Innholdet i lagene under kan og være yngre enn dateringen, hvis materialet som er datert er redeponert i hulvegen. Det vil imidlertid bli sendt inn trekullprøver til 14 C-dateringer fra et lag som er tolket som markoverflate (L19, F 3 og F 4). Hulveg G. Massetakets avgrensning mot øst stopper like inn mot en bergrabb. Hulveg G ligger inntil berget i øst, og er i vestre halvdel skadet av massetekt. Hulvegen er dyp og godt markert i terrenget. I og med at hulvegen var skadd i vegens lengderetning var det mulig å få fram tre profiler, (se profil 4, 5 og 6, figur 18,19,20). Profil 4 var et lengdesnitt gjennom senter av hulvegen. Denne profilen inneholdt informasjon om ulike bruksfaser. Det ble observert 4 markoverflater, eller rester av markoverflater som ligger over hverandre i en del av profilen. Det ble også tatt ut en serie med pollenprøver i hulveg G. Ingen av prøvene er analysert, og det er ikke prioritert å foreta analyser av pollenprøvene. Kildekritikk og diskusjon Igjen kommer problematikken rundt grenseflater opp til vurdering. I profilen (mellom 0-0,5 meter) hvor tolkningene er presentert med signaturer, ligger det lag som er tolket å representere fire markoverflater, over grensen for påvirkete masser (trukket med tykkere svart strek). Dette betyr at markoverflater stedvis er bevart, stedvis er slitt bort. Det betyr at de markoverflatene som i dag kan dokumenteres kan være et utvalg av markoverflater som en gang har eksistert, og at grensen ned mot undergrunnen ikke gir informasjon om eldste bruksfase, kanskje heller ikke den yngste. Stratigrafien avdekker en relativ rekkefølge av markoverflater, og det er tydelig at ferdsel og erosjon har fjernet markoverflater i deler av hulvegens senterlinje. Den stratigrafiske situasjonen som er dokumentert godtgjør ikke at de fire lagene, som er tolker som markoverflater, er de eneste som har ligget i hulvegen. Pollenanalyse er et metodisk vektøy for å få kunnskap om vegetasjonsutvikling i området. En pollenserie ble tatt ut i hulveg G. Et viktig kildekritisk problem er hva denne pollenserien skal sammenlignes med. Det ble tatt ut en serie pollenprøver fra profil 1a, som ligger utenfor hulvegene. Det er imidlertid ikke sikkert at serien med pollenprøver fra denne delen av profilen er direkte sammenlignbar med prøvene i vegene, da det i det området ligger et tykt kulturlag (L 3), noe som viser at massene her har gjennomgått andre prosesser enn lagene i hulvegene F og G. Disse kildekritiske problemene blir knyttet til resultatene som eventuelt oppnås ved hjelp av pollenanalysene i vegen.

36 36 Den sandige grunnen under hulveg G var sammenhengende ekstremt fast med meget sterk grad av sementering (Greve et al 1994:26-27). til dels meget hard, og gravemaskinen (4,5 tonn) med flatt skjær på skuffen, hadde problemer med å skrape av massene i grunnen. Gravemaskinføreren sammenlignet disse massene med asfalt med hensyn til hvor kompakt det var. En av forklaringene på sandens kompakte tilstand er å søke i vannavrenningen fra fjellet umiddelbart øst for hulvegen og som har medført kjemiske bindinger mellom partiklene i grunnen (sementering). Hulveger som utvikles i områder hvor det foregår slike geologiske prosesser, vil ikke slites dypt ned i terrenget, selv med hyppig ferdsel og erosjon. Enkle undersøkelser med jordbor vil kunne gi indikasjoner på slike forhold i grunnen. Fig 28. Hulveg G sett fra sør mot nord. Målestaven står lent inn til profil 5, og profil 4 i senterlinjen for hulveg G ses i høyre del av bildet. Fig 29. Hulveg G sett fra vest mot øst, profil 4.

37 Fig 30. Ulleberg 4053/1, hulveg G, profil 4. Tolkning av stratigrafien. 37

38 38 Konklusjon Målet om et sammenhengende profil lot seg realisere, men det var ikke mulig å legge profilet i en rett linje som krysset hulvegene på tvers. For å få lagt et rett profil ville det krevd et betydelig større inngrep i kulturminnet, samt fjerning av store stående bjørketrær. Et betydelig større inngrep i kulturminnet som ble ansett for unødvendig. Er det flere bruksfaser i en eller flere av de undersøkte hulvegene? Et langt sammenhengende profil ble dokumentert og i to av tre hulveger er det flere lag som er tolket å representere markoverflater. I tillegg er det dokumentert ett påført lag. Problematiseringen av stratigrafien i hulveg F og G viser at det er vanskelig å besvare om lagene i hulvegen er bruksfaser eller om det er perioder hvor akkumulering av masser er en kraftigere prosess enn nedsliting og erosjon. Det er dokumentert erosjonslag som er påvirket slik at sedimentet ikke ligger sortert (L 18). Over det laget ligger markoverflate samt påført lag med mulige hjulspor. Dette skulle godtgjøre at det er flere bruksfaser i hulveg F. I hulveg G er det og lag som representerer markoverflater, og i deler av hulvegen er alle markoverflater borte. Det tyder på at hulveg G har flere bruksfaser. Men når det er sagt, så må det og legges til at det kildekritisk er vanskelig å knytte tolkninger av lagene i hulvegene til bruksfaser, da lagene som lar seg dokumentere i profilet kanskje representerer et tilfeldig utvalg av lag som har eksistert i hulvegen. Arbeidet med stratigrafien på Ulleberglokaliteten har vært utfordrende med hensyn til hvordan en skulle håndtere prosessene som har skapt den stratigrafien som er dokumentert. Det ble nødvending å forholde seg til hvordan akkumulasjonsprosesser og nedslitingsprosesser virker i hulveger. I hulveg F så har nedslitningsprosessene samlet sett vært sterkere enn akkumulasjonsprosessene inntil nivået for L 25, i bunn av det som er definert å være hulveg F, ble overlagret. Akkumulasjonsprossesene har så samlet sett vært sterkere enn nedslitingsprosessene fra og med L 24. Hvordan disse prosessene har vekslet i styrke har så formet stratigrafien. Denne prosessorienterte tolkningen av stratigrafien er kanskje den vesentligste konklusjonen for undersøkelsen. Synet på akkumulering og nedslitingsprosesser inkluderer diskusjon omkring grenseflater, og danner grunnlag for videre arbeid med metoder for å behandle hulvegenes stratigrafi. Kan et eller flere lag eller bruksfaser i eller utenfor hulvegene dateres? Foreløpig er ingen lag verken i hulvegene eller utenfor datert. Det skal pekes på noen kildekritiske aspekter ved dateringsspørsmålet for den undersøkte lokaliteten på Ulleberg. De lagene som kan dokumenteres, kan settes inn i en relativ kronologi, men det er vanskelig å datere lagene. En eventuell datering av et lag vil kun indikere at lagene over er yngre enn dateringen. Lagene under kan og være yngre enn dateringen, hvis materialet som er datert er redeponert i hulvegen. Det er to metoder som kan kaste lys over dateringsspørsmålene, nemlig pollenanalyse og 14 C-dateringer. Bruk av pollenanalyse har så langt vist at det er pollen i lagene, og at det metodisk vil være mulig å dokumentere en vegetasjonshistorisk utvikling. I hulveg F er det analysert i alt fem pollenprøver. Alle fem prøvene viste seg å inneholde granpollen. Pollenanalytiker Helge Høeg tolker resultatene slik at alle lagene er yngre enn graninnvandringer, altså yngre enn (800 AD). Det er flere kildekritiske forhold som skal kommenteres nærmere. En kildekritisk svakhet ved bruk av pollenanalyse som metode på denne lokaliteten kan knyttes til to forhold. For det første er det ikke tatt ut serie utenfor hulvegene som kan benyttes som komparativt materiale. Det skyldes at det omkringliggende terreng er påvirket av bruk, og at det ikke lar seg gjøre å finne en naturlig stratigrafisk utvikling i jordsmonnet som stratigrafien i vegene kan holdes mot. Det andre kritiske punktet er nærmest en konsekvens av det første, nemlig at de lagene som ligger i hulvegen representerer et

39 39 kronologisk utvalg av lag, men med usikker plassering i tid. Pollenanalysen vil da gi et blikk inn i vegetasjonshistorien, men med ukjente tidsintervaller, og kanskje manglende informasjon om viktige bruksfaser som ikke er representert i den dokumenterte stratigrafien. Hvis teorien for graninnvandring blir lagt til grunn, samt en forutsetning om at pollen ikke vaskes ned fra et lag til et annet, så er massene som ligger i hulveg F yngre enn graninnvandringen, men den bruken som forårsaket slitasjen i terrenget, i hulvegen, må være eldre. Det vil ikke bli satset videre på pollenanalyser. På Ulleberg er hulveg F den best egnede å gå videre med for å søke å datere noe av dens brukstid. Det er dokumentert i alt fire markoverflater under det påførte L 12. Det vil være ønskelig å forsøke og datere en markoverflate i hulveg F. Da peker L 19 seg ut, da dette inneholder trekull. Eventuelle 14 C-datering av trekull i L 19 vil gi informasjon om en bakre tidsgrense for lagene som ligger over L C-dateringer fra L 19 er uavhengig teorien om graninnvandring, og vil utgjøre et bidrag i diskusjonen omkring utviklingen av stratigrafien i hulvegen. Kildekritisk er det begrenset utsagnskraft for 14 C-dateringer fra L 19, da trekullet er redeponert i denne konteksten. Innholdet i lagene under L 19 kan også være yngre enn dateringene, men lagene over må være yngre enn dateringene. Det vil bli sendt inn trekullprøver til 14 C-dateringer fra et lag som er tolket som markoverflate (L19, F 3 og F 4). De eldre kartene gir ikke noe enhetlig informasjon. De er produsert av forskjellige mennesker med ulike motiver og delvis til ulike tider. Derfor vil informasjonen som er valgt presentert på et gitt kart alltid komme i betraktning for kartet som historisk dokument og kilde. Det er ekstremt vanskelig å koble kart, som er en representasjon, av f eks veger, med de fysiske spor i terrenget som og er representasjoner av veger. Med disse kildekritiske overveiningene present skal følgende forhold presenteres: På grevskapskartet fra 1812, figur 3, er det tegnet inn en veg som ligger i det undersøkte området. Vogner kom ikke i alminnelig bruk i Vestfold før etter andre halvdel av 1700-tallet. I Hulveg F ligger det et lag som ut fra sin sammensetning må være påført, L 12. I dette laget er det to forsenkninger som kan representere hjulspor. Et forhold som kan nevnes er at ganske liknende masser, de som er dokumentert i L 12, er dokumentert i hulveger på Roligheten 2034/1 og 2034/10 (Gansum 2000 a, b). På Roligheten 2034/10 ble det gjort funn av keramikk i et slikt påført lag. Keramikken kan dateres til 1800-tallet. L 12 i hulveg F på Unneberg kan representere en bruksfase, som i årstall kanskje hører hjemme mellom ? Grevskapskartet og de andre eldre kartene har bare markert en veg som leder gjennom det undersøkte området. Og det synes å være kildekritisk nærmest umulig å slutte at L 12 i hulveg F representerer avmerkingen på kartet, da dagens veg og den eldre brede hulvegen markert A på figur 10 synes langt mer plausible. På lokaliteten Ulleberg er det ikke mulig å stille opp flere forhold som kan knytte kartrepresentasjonen og de fysiske sporene nærmere sammen. En foreløpig konklusjon kan være at det er sannsynlig at hulveg F kan dateres til middelalder, kanskje tidligere. Dette kan dels baseres tolkning av bruksfasen knyttet til L 12 som trolig kan dateres mellom og at lagene under L 12 er eldre. Dels kan den foreløpige tolkningen baseres på resultatene av pollenanalysene, som viser lagene i hulvegen er yngre enn graninnvandringen. Dels er det slik at nedskjæringen i terrenget som er forårsaket av ferdsel og erosjon er eldre enn lagene som ligger i hulvegen. Hulveg E og G er vanskelig å plassere i tid, men hulveg G kan ha liknende brukstid som hulveg F. Hulveg E bryter et kulturlag, som ikke er å finne i profilet gjennom F og G. Det byr på kildekritiske vansker å bruke en datering av trekull fra kulturlaget, men en datering vil kun datere en absolutt bakre grense for hulvegens alder.