Roligheten. Terje Gansum. Arkeologisk undersøkelse av hulveg. Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold
|
|
- Margrete Kathrine Bråthen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arkeologisk undersøkelse av hulveg Roligheten Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold Vestfold fylke Larvik kommune Roligheten 2034/10 Terje Gansum Vestfold Fylkeskommune & Statens vegvesen Vestfold Rapport 2000:1
2 2 Innhold Innledning.. 3 Bakgrunn 3 Landskap og kulturmiljø. 3 Eldre kartmateriale. 7 Kildekritikk. 8 Tidligere gravninger og registreringer. 8 Problemstillinger... 9 Valg av metode.. 9 Beskrivelse/observasjoner Beskrivelse av lokaliteten 9 Sjakt 10 Lagbeskrivelse. 12 Profiltegning Tolkning og diskusjoner Stratigrafi og grenseflater Funn Konklusjon. 18 Referanser Muntlig referanser 19 Forsidefoto: F3 fra L6, keramikk, rødgods med innvendig glasur, datering Vedlegg 1. Funn Oppmåling av gravfelt, ID Tegnforklaring Kvartærgeologisk tegnforklaring Fotoliste. 25 Innledning
3 3 Bakgrunn Hulvegprosjektet i Vestfold er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vestfold, Norsk vegmuseum, Vestfold fylkeskommune og Universitetets Oldsaksamling. Prosjektet er toårig og ble initiert i 1995 og igangsatt fra og med juli Prosjektets målsetning skulle være å ta for seg de eldste vegfarene i Vestfold, og hovedmålene ble skissert i et prosjektforslag datert april 1997: Det skal utvelges et antall områder hvor hulveger inngår som enn del av det kulturhistoriske miljøet. Gjennom en utredning av de valgte lokalitetene skal det dannes grunnlag for bedre vern og sikring av hulveger i forbindelse med kulturminneforvaltningen, samt iverksettes formidlingstiltak rettet mot Vestfolds befolkning. Det skal dessuten arbeides med problemstillinger i forhold til veienes alder, funksjon og betydning i relasjon til samfunnsutviklingen i førreformatorisk tid. Det er både skrevet om og gravd hulveger i Sverige, Danmark og Norge. Utgangspunktet for prosjektet er basert på erkjennelse av at kunnskapen om hulvegene er mangelfull. Forvaltningen har behov for kunnskap for å kunne trekke opp prinsipper for vern og skjøtsel. En av strategiene for å bygge kunnskap er å gjennomføre målrettede arkeologiske undersøkelser. Innberetningen fra prosjektet legger fram grunnlagsmateriale, samt drøfter og tolker dokumentasjonen preliminært. Ytterligere bearbeiding og tolkninger vil bli presentert samlet i en av prosjektets sluttrapporter. Arbeidet ble gjennomført i tidsrommet av Terje Gansum. Landskap og kulturmiljø Landskapet hvor Roligheten og Bommestad ligger er kupert, og det faller ganske markant mot vest ned til elva Lågen. Landskapet er preget av kultivering og massetekt. Det er fjell og koller som stikker opp av morene og marint avsatte sedimenter. Områdets topografi er dannet etter siste istid. Topografien bærer preg av å være i stadig endring. Topografiene er sterkt preget av elva Lågen. Erosjon har formet topografien ved flom, større leirras og skred. Ravinedannelser pågår ennå. En ravine har strukturert ferdslen ned til elvebredden til fergeleiet Holagropa. Ferge ble benyttet helt til bro ble bygget over Lågen i 1808 (Hellem 1993). Det er registrert mange typer kulturminner i området. Gravfelt og enkeltliggende gravanlegg, hulveger, husmannsplasser samt fossile åkre med teigpløyning. Kulturmiljøet er variert og sporene etter mennesker er mange. Området Roligheten Bommestadmoa ligger på moreneavsetnigen Raet som strekker seg gjennom Vestfold. Elva Lågen skjærer gjennom Raet nettopp i Bommestadområdet. I et historisk perspektiv er det de to mest benyttede hovedferdselsårer som her krysser hverandre. Hele Bommestadmoa kan oppfattes som et knutepunkt for kommunikasjon. Hulvegene ligger i forbindelse med gravanleggene og har ulike retninger ned mot elva Lågen i vest. Kulturmiljøet er derfor sterkt preget av ferdsel (Bjørvik 1993). Ferdselens tidsdybde må vi ha lov å anta er stor. Fig 1. Utsnitt av Statens Kartverk, kartblad Sandefjord, M711, 1:50.000,
4 Lokaliteten på Roligheten 2034/10 er merket med rød sirkel. 4
5 5 Fig 2. Utsnitt av kvartærgeologisk kart, M 1:50 000, kartblad Sandefjord. Lokaliteten på Roligheten 2034/10 er merket med rød sirkel. For kvartærgeologisk tegnforklaring, se vedlegg 4. På det geologiske kartet er Raet markert med grønn farge. Den undersøkte lokaliteten ligger på Raet. Det er flere faktorer som ligger til rette for at ferdselen skal danne hulveger; løsmasser og vannavrenning som følge av hellende terreng. Den undersøkte lokaliteten ligger på gården Roligheten 2034/10. Hulvegen er en av flere som leder gjennom gravfeltet (ID 501). Gravfeltet er registrert flere ganger, og ble igjen gjenstand for oppmåling i forbindelse med oppmåling av hulvegene (Vedlegg 2). Rundt århundreskiftet (1900 e.kr). ble dagens fylkesveg bygget, og den ble lagt i skjæring gjennom moreneavsetningen vest for gårdstunet på Roligheten (2034/10). Fylkesvegen skjærer hulvegen og den tidligere bygdevegen som kan ses på figur 3 og 4.
6 Fig 3. Utsnitt av Økonomisk Kartverk (CH ). Gravhauger og hulveger er inntegnet og sjakten som ble gravd for å undersøke hulvegen er markert ved rød strek. 6
7 7 Eldre kartmateriale Det foreligger eldre kart materiale som dekker området Roligheten Bommestadmoa. Store deler av søndre Vestfold lå under Laurvik grevskap som i 1805 ble kjøpt av kong Frederik 6. Samme år ble det besluttet å utarbeide detaljkart over grevskapet. Kartene var ferdigtegnet i 1818 (Lærde 1980). Det eldste kartet over området er grevskapskartet. Til norske forhold å være er grevskapskartene meget gode. Kartene er triangulerte og i målestokk 1:4000. På grevskapskartet (figur 4) er hovedvegene tegnet inn. Deler av dette vegnettet finner ennå spor av ute i terrenget. De hulvegene som er tegnet inn på kartet over gravfelt og hulveger (figur 3), er ikke alle å se på grevskapskartet. Det er mulig at den undersøkte hulvegen er den avmerkede mindre vegen som ta av fra hovedvegen. Fig 4. Utsnitt av grevskapskartet 9D1 over Roligheten, tegnet av Sergeanht Johnsen, datert 1813.
8 8 Fig 5. Utsnitt av militært vegkart fra Tegnet på oppdrag av Det vestre Laurvigske Compagnies District som avtegning av et kart av Major von Petersen. De påførte navnene: Bommestad, Studserud og Larvik er påført etter scanning. Kartet fra 1807 gir ingen god oversikt over vegene i området. Avstandene er ganske omtrentlige. Kildekritikk Informasjonen på et kart er en reduksjon av tilgjengelige data, og bør således betraktes ut fra hvilke behov kartet skulle dekke. Kartene er opprettet for å dekke utvalgte formål og veg signaturene forbinder mål som ble ansett viktige. Målsetningen med kartet fra 1807 var militær transport, hvilket også er et av målene for grevskapskartene. Det foreligger også militærkart over området fra som ikke er presentert i rapporten. Tidligere gravninger og registreringer På gården Roligheten (2034/10) i Larvik kommune, er det registrert gravhauger, hulveger samt steinalderboplass (ID 500, 501, 502, 504, 508, i fornminneregisteret). Funn fra gravhaugene er framkommet ved amatørarkeologers gravinger mellom 1888 og 1896 (Grieg 1943: ). Gravfunnene dateres til eldre og yngre jernalder. Det er foretatt arkeologiske undersøkelser av en steinalderboplass, ledet av Lil Gustafson.
9 9 Problemstillinger Følgende problemstillinger var knyttet til den arkeologiske undersøkelsen av hulvegen: 1. Er det flere bruksfaser i hulvegen og kan en eller flere faser dateres? 2. Hvilket kommunikasjonssystem inngår hulvegene i? Innhente komparativ dokumentasjon av profilsnitt fra hulveger som er utsatt for skade. Valg av metode Hulvegen er skadet av en vegskjæring. Det ble besluttet å grave en sjakt og rense fram et profil i hulvegen. Sjakten ble gravd for hånd og profilet ble renset fram med graveskje. Det ble gravd stratigrafisk, men lagene ble ikke dokumentert i plan i den smale sjakten. Funn ble relatert til lag og profil. Det ble fotografert i sort hvitt og i farger. Tegning av profil er i målestokk 1:20. I innberetningen er tegningene rentegnet og scannet samt påført + for hver meter slik at målestokken er angitt på figurene. Hulvegene omtales som smale og brede. Det er ytre bredde det siktes til, det vil si fra slitasjekant til slitasjekant (Gansum & Skarre in prep). Hvis den ytre bredde overstiger ca 2,0 meter så omtales vegen som bred. Det er ikke innhentet mål for bredde, lengde og dybde for hver enkelt hulveg. Hulveg er bare del av en veg, og det er ikke alltid enkelt å skille hulveg fra sti, men tverrprofilet på markoverflaten skiller seg ved at stien er grunnere og ikke har et U-formet tverrprofil. Beskrivelse/observasjon Beskrivelse av lokaliteten Den undersøkte hulvegen ligger i hellende terreng, med stigning mot sør og dreiende vest. I terrenget er den godt synlig, men dens framtredelse i terrenget er kraftig redusert av tett granskog. Hulvegen leder ferdsel mellom to gravhauger og ender nå ut i et massetak i vest hvor det er utsyn vestover og ned mot elvegangen (se figur 3 og 6). Hulvegene er gitt signatur ved store bokstaver. Følgende hulveger ble registret på lokaliteten. A: Hulveg, ligger i en dyp fure i terrenget noe som forsterker inntrykket av dybde. Hulveg A er klart markert, bred og dyp og passerer mellom grav nr 4 og 6. B: Hulveg, smal og grunn, lite markert i terrenget. Hulveg B er skåret av A og overlagret av C. C: Hulveg, bred og stedvis dyp, klart markert i terrenget. Hulveg C passerer mellom gravhaugene 2 og 3 og ender i et grustak. Det ligger steinblokk i hulvegen. D: Hulveg, smal, klart markert i terrenget, passerer nord for gravhaug 1. Hulveg D er skåret og delt av C. E: Hulveg, smal og lite markert i terrenget. Hulveg E er skåret av fylkesvegen. F: Hulveg, bred i nord, avsmalnende i sør sørøst, klart markert i terrenget. Hulveg F har retning som fører mellom gravhaug 11 og 13 og hulvegen opphører som synlig spor i terrenget like vest for gravrøys 7.
10 10 Fig 6. Utsnitt av økonomisk kartblad (CH ) med markering av hulveger (store bokstaver), gravminner (arabiske tall) og sjakten som ble gravd (rød strek). Hulvegen som ble arkeologisk undersøkt er hulveg C. Denne hulvegen skjærer hulveg D. Sjakt Sjakten ble gravd 6 meter lang og breden varierte mellom ca 0,4 og 0,6 meter. På det dypeste var sjakten 1,28 meter. Det dokumenterte profilet er hentet fra sjaktens 6 meter lange sørvegg. Profilet representerer dels et skråsnitt, dels et lengdesnitt gjennom hulvegen. Profilsnittet som er dokumentert er lagt på et sted hvor hulvegen svinger. Hulvegens retning dreies skarpt fra vest sørvest til sørøst. Dette vises på planskissen (figur 7). Profilet viser dels et skråsnitt, dels et lengdesnitt gjennom den undersøkte hulvegen.
11 11 Fig 7. Skisse som viser profilets orientering i forhold til hulvegens og fylkesvegens orientering. Fig 8. Fotografi tatt fra øst, ved 6 meters merket før utgraving. Det kommer en stor bil på fylkesvegen og hulvegens senterlinje er markert med hvit strek i tillegg til markering av hulvegens form i motivets bakkant.
12 12 Lagbeskrivelse L 0 L 1 L 2 L 3 L 4 L 5 L 6 L 7 L 8 L 9 L10 L11 L12 L13 L14 L15 Blekt til gråsvart i farge. Overflate bestående av barnåler, mose og noe omdannet humus, ca 5 cm. Lyst, utvasket, noe stein, litt siltig sand. Mørkfarget, stedvis brungult, en del stein, sand. Laget er mørkest i toppen og så avtar den svarte/mørke fargen, grunnet nedvasking. F1 er funnet i L 2 like ved den store steinen (2,0-2,5 meter på profiltegningen). Grått kompakt, noen store stein eller småsteinholdig, gruset, sandig silt. Svart humøs stripe som kan følges i store deler av sjakten. 2-5 cm tykt. Lyst kompakt gruset siltig sand. Varierer i farge fra mørkbrun til gråbrun, humøst med mye rundet stein ca cm i tverrmål, samt noe kantet stein. F2 og F3 er funnet i L 6. Sedimentet er usortert. Avgrenses av stor blokkstein. Gulbrunt, noe større stein, sand. Rustfarget svært kompakt sand, grus, hovedvekt av små og store stein. Grått, noen knyttneve store stein, sandig silt. Gulbrun sandlinse. Mørk humøs linse av sand i L 1. L1 har flere slike linser, og alle er ikke inntegnet. Grå til rustrødt grusholdig sand, 3 stein, fellestrekk med L 8, men ikke så steinrikt og ikke så kompakt. Lyst gulhvitt grus og småsteinholdig sand. Gulbrunt, innslag av noe stein i sand. Gråbrunt til rustfarget svakt siltig, steinholdig sand. Funnene er klassifisert og presentert i vedlegg 1, samt diskutert nedenfor.
13 Fig 9. Profiltegning av sjaktens sørvegg. På profiltegningen vises et skråsnitt av lag relatert til vegen fra og med 2,5 meter, og et lengdesnitt av lag relatert til vegen fra og med ca 4 til 6 meter. 13
14 14 Tolkning og diskusjoner Stratigrafi og grenseflater Profilet viser at det er stratigrafi som bør diskuteres. I og med at det er gjort daterbare funn i L6 så skal deler av profilet underkastes en nærmere undersøkelse. Det vil spesielt legges vekt på grenseflater (interfaces) mellom de dokumenterte lagene, da det er viktig å skille mellom nedslitingsprosessene i en hulveg (ferdsel og erosjon) fra akkumulasjonsprosessene (erosjonssedimenter, tilføring av humus, etablering av markoverflater og påførte masser). Fire slike grenseflater er markert på profiltegningen, figur 10. Den grenseflaten som er markert med blått, skiller L14 fra L1 som ligger under. Grenseflaten viser at L1 har vært utsatt for nedslitingsprosesser. L1 kan følges også utenfor hulvegen, fra 2,5 til 0 på profiltegningen. L1 innhold beskrives som lyst og utvasket, noe som skulle indikerer at massene har ligget i ro en stund. Slitasjen som grenseflaten viser, kan enten skyldes ferdsel som gjennom tråkk har slitt bort vegetasjonsdekket og eksponert massene for erosjon eller så kan grenseflaten vise til erosjon som har transportert bort deler av L1. Ser vi så på L14 som dekker grenseflaten, så inneholder det noe stein i sand. Det kan ikke helt utelukkes at L14 er påført, men tolkningen har lite belegg. Det er trolig at L14 er sediment avsatt ved erosjon. Grenseflaten som er markert med gul-orange farge, skiller L 15 fra L4 og L6. Grenseflaten skiller L4, som er tolket å være en gammel markoverflate, fra L15 som består av rustfarget svakt siltig, steinete sand. Grenseflaten indikerer at nedslitingsprosesser har slitt bort L4, ved 5 meters merket for profilet. Trolig er det ferdsel som har slitt bort vegetasjonsdekket (L4). Nedslagsfeltet for vannavrenning i denne hulvegen er ikke stort. I og med at nedslagsfeltet for vann er lite, begrenser det hvilke erosjonskrefter en kan regne med i hulvegen. Slitasjen som fjernet L4 har gått videre ned i L6. Grenseflaten er så blitt overlagret av L15. Massen i L 15 er usorterte og tolkes å være påførte. I og med at massene i L15 er usorterte og inneholder større stein, taler det imot en tolkning om at massene er avsatt med vann. Den grønne streken markerer grenseflaten som skiller L13 og L5 fra L4. L4 er tolket å representere en overlagret markoverflate. Utbredelsen av L4 viser at det ikke bare er nede i hulvegens planum det er etablert markoverflate, men også oppover hulvegens skråning (se Gansum & Skarre in prep). Ved etablering av markoverflater så har nok ferdselen i hulvegen opphørt en periode. Erosjonen har ikke vært tilstrekkelig til å transportere bort den tilførte humus. Grenseflaten skiller antagelig en bruksfase fra en ødefase. L13 representerer bruksfasen, og massene i laget består i grus og småsteinholdig sand. Det kan ikke helt utelukkes at L13 er påført, men det er kanskje mer trolig at massene er tilkommet ved erosjonsavsetning i hulvegen. Massene i L13 er såpass enhetlige at de kan ha blitt avsatt med vann. Massene ligger ikke sortert og har vært utsatt for blanding, kanskje helst som følge av ferdsel. Den nedre grenseflaten er markert med rødt, og denne grensen skiller lag som har vært påvirket av mennesker fra de naturlige avsetningene i morenen. L12, L9 og L8 er tolket å representere naturavsatte masser i morenen og grenseflaten skiller disse fra L6. Det synes lite trolig at den nedre grenseflaten noen sinne har vært eksponert i hulvegen og så er blitt overlagret av L6. Mot dette utsagnet kan det føres at massene i L6 består av usortert materiale. Nedslagsfeltet for nedbør til hulveg C er svært begrenset, og det usorterte materialet er ikke vannavsatt. L6 forholder seg til hulvegen, noe som svekker en tolkning av L 6 som en moreneavsetning. I et forsøk på å forstå hvorledes materialet er avsatt som dokumentert, og å få massene og lagene til å utgjøre en forståelig sammenheng så kan
15 følgende tolkning lanseres: Hvis en ser på profiltegningen så avgrenser den store steinen L6. Den store steinen ville ikke ligget i et stabilt leie hvis en så bort fra hele L6. Det virker lite trolig at en så stor stein i morenen skulle ligge eksponert slik, selv i kanten av en veg. Det styrker en tolkning av L 6 som moreneavsetning Ved å se på L7 og L10 som ligger som linser i L6, kan kanskje disse linsene være med å forklare deler av de stratigrafiske forholdene. Hvis L7 og L10 har vært del av eksponert grenseflate, som så har blitt overlagret av usorterte masser lik massene i L6 så vil den stratigrafiske situasjonen gi mening. Grenseflaten over L7 og L10 er en bruksfase i hulvegen, hvor det er gjort gjenstandsfunn. Massene som overlagrer grenseflaten over L7 og L10 er påført. Disse massen har samme sammensetning som massene som L6. L6 blir dermed dokumentert som ett lag, da de består av like masser. Deler av massene er påført, og til støtte for denne tolkningen kan det trekkes fram at massene er svært dårlig sortert, samt at erosjonskreftene i hulveg C er begrenset. Et viktig argument for å underbygge tolkningen er gjenstandsfunnene. En annen måte å se gjenstandsfunnene er å betrakte dem som tilført L6, og tolke L6 som moreneavsetning. Denne tolkningsmuligheten kan ikke avvises, men mot tolkningen kan føres at gjenstandene ble funnet i L6 i høyde med overflaten av L7 og L10, noe som har støtte i stratigrafiske forhold, og at de ikke- vannavsatte massene med gjenstandsfunn følger hulvegens lengderetning. 15
16 Fig 10. Markering av fire grenseflater i profilet. 16
17 17 Funn Det ble funnet daterbar keramikk i hulvegen ved den arkeologiske undersøkelsen, se også vedlegg 1. Keramikken er gjennomgått og klassifisert av Ian Reed, NIKU Trondheim og Mathias Bäck, UV-Bergslagen, Örebro. Reed og Bäck har gjennomgått materialet hver for seg og uten kjennskap til hverandre. Det er kun F 3 hvor vurderingene ikke sammenfaller med hensyn til opphav og datering. Dateringene av F 3 spenner fra 1600-tallet til tall. Det er og divergerende syn på opphavet, om det er hollandsk rødgods (Reed) eller sydskandinavisk rødgods (Bäck). Når det gjelder de øvrige tre keramikkfunnene var vurderingene fra Reed og Bäck overensstemmende. F 1, F 2 og F 4 blir klassifisert som talls keramikk som er funnet utenfor hulvegen. Skårene fra F 1 og F 4 har pasning og hører til samme skål/fat. L6 som inneholder F 2 og F 3 er et tykt lag, som inkorporerer L 7 og L 10, som linser. Massene i L6 består av usortert materiale (se ovenfor). Keramikkskårene som er funnet i laget (fig 11), har maksimal daterbar spennvidde, fra 1600-tall til begynnelsen av 1900 tallet. Fig 11. Markering av høyden keramikkfunnene F 2 og F 3 ble funnet i L 6. Følgende av disse observasjonene er at det er drevet en form for veghold, eller kanskje mer treffende; vegvedlikehold, utbedring av hulvegen.
18 18 Konklusjon Er det flere bruksfaser i hulvegen og kan en eller flere faser dateres? Hulvegen som ble undersøkt på Roligheten 2034/10, Larvik kommune i Vestfold viser spor av vedlikehold av veg. Det er påførte masser i vegen. Bedømt ut fra de daterbare gjenstandene så har noe av vedlikeholdet skjedd i perioden Det utelukker ikke at vegen har vært i bruk tidligere, representert ved nedslitingsprosessene som slet seg ned til nivået hvor gjenstandene så ble re-deponert. Dateringene av gjenstandene gir terminus post quem datering for laget de ligger i og lagene over (de dokumenterbare akkumulasjonsprosessene). Bare 20 meter lenger sør i hulvegen ligger det en stor blokkstein som synes å sperre hulvegen. Steinen kan oppfattes som en blokkering av hulvegen, en markering av at vegen er tatt ut av bruk. Det vil være mulig å ri utenom steinen, men steinens tilstedeværelse er et hinder i vegen. Den undersøkte hulvegen er ikke markert på militært vegkart fra 1807, men dette kartet er meget sjablonmessig og inneholder lite detaljer. På grevskapskartet fra 1813 er det trolig at vegen er inntegnet som en smal veg, antagelig en rideveg. Vedlikehold av smale veger, som nå erkjennes som hulveger er en arkeologisk utfordring. Hvilket kommunikasjonssystem inngår hulvegene i? Hulvegene i området er mange, og det går ikke å tolke alle slik at de representerer det samme. Det er regionale og lokale veger som infiltrerer hverandre i kompliserte nettverk. Den undersøkte hulveg C, er trolig en lokal veg som går over åsen og leder ned mot overfartssteder ved Lågens østbredd. På figur 3 er hulvegene i nærområdet tegnet inn, se også kart vedlegg 2. Undersøkelsen har gitt godt komparativt empirisk materiale fra en skadet hulveg.
19 19 Referanser Bjørvik, T. 1993: Bommestad Veiminne fra hulveg til europavei. Statens vegvesen Vestfold. Tønsberg. Fornminneregisteret: Gansum & Skarre in prep: Hulveger, forslag til begreper og terminologi. Braut 2. Grieg, S. 1943: Vestfold Oldtidsminner. Universitetets Oldsaksamling. Oslo. Hellem, E. 1993: Broer over Lågen. Thommassen, E. (red.): På gamle Vestfoldveger, Statens vegvesen Vestfold. Tønsberg. Johnsen, Sjt Grevskapskart over Larvik grevskap, kartblad 9D1. Lædre, P. E. 1980: Oppmåling av Laurvig grevskap, Vestfoldminne, Vestfold Historielag. Tønsberg. Olsen, K.S. & Løwe, A. 1984: Sandefjord 1813 III, kvartærgeologisk kart M, 1: Norges geologiske undersøkelse. Petersen, Maj. 1807: Wey Cort. Det vestre Laurvigske Compagnies District. Statens Kartverk 1993: Sandefjord, M711, Blad 1813 III, utgave 4NOR. 1: ØK: Økonomisk kartverk Muntlige referanser Ian Reed, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU Trondheim. Mathias Bäck, Riksantikvarieämbetet, avdelning för arkeologiska undersökningar, UV-Bergslagen, Örebro.
20 20 Roligheten 1034/10, Larvik kommune, Vestfold Vedlegg 1 Funnliste F nr Lag nr Koordinat, niv Funnmateriale F1 2 2,2 meter fra 0 punkt ca 30 cm under markoverflaten F2 6 4,5 meter fra 0 punkt ca cm under markoverflaten F3 6 3,7 meter fra 0 punkt ca 50 cm under markoverflaten F4 1 2 meter fra 0 punkt cm under markoverflaten F5 løsfunn i utkastet masse Sintret stein Rødgods med innvendig gul glasur, seks skår Datering innenfor 1800-tallet Hvitt gods med innvendig glasur. Engelsk creamware (Reed) Flintgods, etter 1750 (Bäck) Rødgods med transparent innvendig glasur talls hollandsk rødgods (Reed) tall trolig sydskandinavisk rødgods, fat/skål med glatt glasur taler for den sene datering samt glatt glasur (Bäck) Rødgods med innvendig gul glasur, to skår Datering innenfor 1800-tallet. Bitene har pasning med F1. Keramikken er gjennomgått av Ian Reed, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU Trondheim, sommer Keramikken er gjennomgått av Mathias Bäck, Riksantikvarieämbetet, avdelning för arkeologiska undersökningar, UV-Bergslagen, Örebro Bildet viser F1 (til venstre) og F4 (til høyre), og i midten ligger bitene fra henholdsvis F1 og F4 som passer sammen.
21 21 Roligheten 2034/10, Larvik kommune, Vestfold fylke Vedlegg 2 Oppmåling av gravfelt, ID 501. Gravfelt og hulveger, se kart neste side for markering av de registrerte kulturminnene. 1. Gravhaug, 7,4 m i diam. 0,55 m høy, klart markert, urørt, avflatet topp. 2. Gravhaug, 6,5 m i diam. 0,35 m høy, uklart markert mot N, avflatet topp. 3. Gravhaug, 7,3 m i diam. 0,50 m høy, klart markert, plyndringsgrop. 4. Gravhaug, langoval 6,6 ø-v og 9,5 n-s. 0,80 m høy, klart markert, plyndringsgrop. 5. Steinansamling, antydning til kantkjede, usikker røys, ca. diam. 3,5. 6. Gravhaug, 10,6 m i diam. 1,2 m høy, klart markert, avflatet topp, mulige spor etter gravninger. 7. Gravhaug, grasbevokst oppå, konstruksjonen er bygd av stein. 13,0 m i diam. 0,8 m høy, klart markert, spor etter gravninger, vidt utsyn mot S og N. 8. Mulig rasert gravhaug, uklar form, mulig plyndringssjakt i v-kant. 9. grop etter kjeller, i kant av massetaket. 10. Gravhaug, 7,9 m i diam. 0,50 m høy, klart markert, plyndringsgrop. 11. Gravhaug, 10,9 m i diam. 1,60 m høy, klart markert, plyndringsgrop, fotgrøft. 12. Gravhaug, 7,1 m i diam. 1,2 m høy, klart markert, plyndringsgrop, skadd i S-kant. 13. Gravhaug, 16,7 m i diam. 1,80 m høy, klart markert, svært skadd i NV ca 1/3 bortgravd, fotgrøft, bro over fotgrøft i S. Utgravningene av haugen har og ødelagt spor av sti/hulveg. 14. Mulig gravhaug, klar form og avgrensing mot V, estimert 6-7 m i diam. sterkt ødelagt. 15. To toppede jordformasjoner som inneholder mengder med trekull og askeholdig jord. De ligger i kant av massetak og hulvegen som ligger mellom haug 2 og 3 har retning som deler de to toppede jordformasjonene. Det er usikkert hva disse representerer, enten rest av kullmile, rest av en eller to hauger? 16. Profilen i massetaket viser et avgrenset lag med trekull, sot og aske. Lengden på laget er ca. 7 meter. Dette kan være rest av branngrav.
22 Utsnitt av Økonomisk Kartverk (kartblad CH ). 22
23 23 Tegnforklaring Vedlegg 3 Kartsignatur for hulveger Hulvegene har nå fått en kartsignatur. Signaturen angir hvilken veg terrenget og hulvegen heller, i form av skrå streker ut fra en linje. Linjen markerer planum og senterlinje for hulvegen. Skråstrekene tegnes fra senterlinjen og markerer skråningen mot slitasjekant. De skrå strekene kan tegnes korte eller lange, og de angir hulvegens ytre bredde, samt vinkelen på linjen angir dybde for hulvegen. Jo spissere vinkel fra linjen dess dypere er hulvegen. Eksempler: Hulveg, flat mark Hulveg, hellingsretning ( ) jevnt bred hulveg Hulveg, hellingsretning ( ) hulvegen blir bredere Hulveg, hellingsretning ( ) hulveg bred og dyp Denne utformingen av kartsignaturen viser hvilken veg terreng og hulveg faller/stiger, og hvor hulvegen passerer topper og flater.
24 24 Roligheten 2034/10 Vedlegg 4 Kvartærgeologisk tegnforklaring
25 25 Roligheten 2034/10 Vedlegg 5 Fotoliste, diabilder Nr. Motiv Foto mot Dato 1 Hulveg C sett fra fylkesvegen SØ 19/ Hulveg C sett fra fylkesvegen SØ 19/ Hulveg C sett fra fylkesvegen SØ 19/ Hulveg C sett fra fylkesvegen VNV 19/ Hulveg C sett fra fylkesvegen V 19/ F 2 in-situ i Hulveg C ovenfra 19/ F 2 in-situ i Hulveg C, markert av graveskje ovenfra 19/ Nærbilde av L 6 mørkt kompakt steinlag ovenfra 19/ Nærbilde av L 6 mørkt kompakt steinlag ovenfra 19/ Nærbilde av L 6 mørkt kompakt steinlag ovenfra 19/ Nærbilde av L 6 mørkt kompakt steinlag ovenfra 19/ Profil fra 0 til 1,5 meter SV 19/ Profil fra 1,5 til 2,5 meter SV 19/ Profil fra 2,5 til 3,5 meter SV 19/ Profil fra 3,5 til 5,0 meter SV 19/ Profil fra 3,5 til 6,0 meter SSV 19/ Profil fra 5,0 til 3,5 meter V 19/ Profil fra 6,0 til 2,5 meter V 19/ Profil fra 6,0 til 0 punkt NV 19/ F 1 og F 4 Detalj 16/ F 1 og F 4 Detalj 16/ F 1 og F 4 Detalj 16/ F 3 Detalj 16/ F 3 Detalj 16/12-99 Fotoliste, svart hvit Nr. Motiv Foto mot Dato 1 Hulveg C sett fra fylkesvegen SØ 19/ Hulveg C sett fra fylkesvegen SØ 19/ Hulveg C sett fra fylkesvegen, vegskulder V 19/5-99 synlig 4 Nærbilde av L 6 mørkt kompakt steinlag V 19/ Nærbilde av L 6 mørkt kompakt steinlag detalj 19/ Profil fra 6,0 til 4,5 meter Detalj V 19/ Profil fra 4,4 til 3,8 meter Detalj V 19/ Profil fra 0,8 til 1,4 meter Detalj V 19/5-99
Rapport Arkeologisk undersøkelse av hulveger Hov 9/3,4 Hurum kommune, Buskerud fylke Av Terje Gansum
Rapport Arkeologisk undersøkelse av hulveger Hov 9/3,4 Hurum kommune, Buskerud fylke Av Terje Gansum F 12, Hestesko med hesteskosøm funnet i hulveg E (foto nr 103) Innhold Tid og deltakere.. 2 Geografisk
DetaljerHovland. Terje Gansum. Arkeologisk undersøkelse av hulveg. Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold
Arkeologisk undersøkelse av hulveg Hovland Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold Vestfold fylke Larvik kommune Hovland 1106/1 Terje Gansum Vestfold Fylkeskommune & Statens vegvesen Vestfold Rapport
DetaljerRåstad østre. Terje Gansum. Arkeologisk undersøkelse av hulveg. Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold
Arkeologisk undersøkelse av hulveg Råstad østre Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold Vestfold fylke Sandefjord kommune Råstad østre 63/2 Terje Gansum Vestfold Fylkeskommune & Statens vegvesen Vestfold
DetaljerUlleberg. Terje Gansum. Arkeologisk undersøkelse av hulveg. Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold
Arkeologisk undersøkelse av hulveg Ulleberg Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold Vestfold fylke Larvik kommune Ulleberg 4053/1 Terje Gansum Vestfold Fylkeskommune & Statens vegvesen Vestfold Rapport
DetaljerKjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)
Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...
DetaljerSande søndre og Sande nordre, Nøtterøy k., Vestfold
Sande søndre og Sande nordre, Nøtterøy k., Vestfold Delrapport veger Terje Gansum UNIVERSITETETS KULTURHISTORISKE MUSEER OLDSAKSAMLINGEN FORNMINNESEKSJONEN Bakgrunn for delrapporten Hulvegprosjektet i
DetaljerArkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal
Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologisk rapport ved Stian Hatling Seksjon for ytre kulturminnevern
DetaljerSkien kommune Nordre Grini
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:
DetaljerØstfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren
Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren SAKSNR. 2014/3707 LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE Restene etter gartneriet med sørenden av kollen i bakgrunnen. Mot øst. MORTEN BERTHEUSSEN 2015 1 2 R APPORT
DetaljerPorsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:
DetaljerN Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N HEDDELAND GNR 84 BNR 48
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING HEDDELAND MARNARDAL KOMMUNE GNR 84 BNR 48 Haugen sett mot øst.
DetaljerFunn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet
Vår ref.: 04/05176 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på Kjærnes, gbnr. 111/1, 82, 125, 168, 187, 212, 235, i Ås kommune, Akershus fylke. V/Stig
DetaljerARKEOLOGISK REGISTRERING
NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGESLETTA GNR. 168 YTRE BERGE OG GNR. 167 ØVRE BERGE LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved Endre Wrånes Bakgrunn for undersøkelsen
DetaljerN Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE.
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G A V L Ø P S A N L E G G P Å T A N G V A L
DetaljerB 2015/6. Arkeologiske undersøkelser av treskipet hus og øvrige bosetningsspor fra eldre jernalder. Del 2: vedlegg
B 2015/6 Arkeologiske undersøkelser av treskipet hus og øvrige bosetningsspor fra eldre jernalder. Del 2: vedlegg Einargården, Sande gnr. 33, bnr. 8, Sola kommune, Rogaland. Florence Aanderaa AM saksnummer:
DetaljerAske. Terje Gansum Med bidrag av Helge Irgens Høeg Gunnar Moe Tom W. Skarre Rolf Sørensen. Arkeologisk undersøkelse av hulveg
Arkeologisk undersøkelse av hulveg Aske Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold Vestfold fylke Larvik kommune Aske 4019/4,6 Terje Gansum Med bidrag av Helge Irgens Høeg Gunnar Moe Tom W. Skarre Rolf
DetaljerR E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R
DetaljerVed/dato: Hans Marius Johansen 09.12.2010 Ad: Maskinell søkesjakting og befaring i forbindelse med ny veg Sveberg- Hommelvik, Malvik kommune
KREVTIVETRONDELAG Arkeologisk Kommune: Malvik Rapport Gårdsnavn: Grønberg, Halstad Gårdsnr./bnr.: 48/-, 49/- Ref.: Arkivsaksnr. 200901523-15 Kopi: NTNU Vitenskapsmuseet, Malvik kommune Vedlegg: 1 kart
DetaljerRAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune
DetaljerFigurer... 2. 1.0 Sammenfatning og vurdering av undersøkelsene på Fremste Teigane, Hareid Kommune, Møre og Romsdal... 4
Figurer... 2 1.0 Sammenfatning og vurdering av undersøkelsene på Fremste Teigane, Hareid Kommune, Møre og Romsdal... 4 2.1 Bakgrunn for undersøkelsene... 6 2.2 Tidligere funn i området... 8 3.0 Topografi...
DetaljerRAPPORT. Bjerke boligfelt. Bjerke av Horgen nordre 280/4. Gran kommune, Oppland JOSTEIN BERGSTØL. 280/4 Horgen nordre 06/9681 ARKEOLOGISK UTGRAVNING
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING AV KULLGROPER Bjerke boligfelt KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Bjerke av Horgen nordre 280/4 Gran kommune, Oppland JOSTEIN
DetaljerARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune
DetaljerFYLKESKOMMUNE Kulturminner i Nordland
t Nordltvld FYLKESKOMMUNE Kulturminner i Nordland Arkivsaknr.: Befaringsdato: 24-29.05 og 23-27.09.2013 Kommune: Alstahaug Gård: Sandnes Gnr: 38 Bnr: Formål: Sjakting av reguleringsområder Rapport skrevet
DetaljerSkien kommune Griniveien
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:
DetaljerFigur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).
Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården
DetaljerFunn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene
Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune
DetaljerDrangedal kommune Dale sør
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING
DetaljerR E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O
Detaljer2015/407 Gesellveien. 2015/407 Kongsberg kommune
2015/407 Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2015 Saksnavn Saksnummer 2015/407 Kommune Gårdsnavn 2015/407 Gesellveien Kongsberg kommune Gårds- og 7416/26, 27, 28, 29 og
DetaljerRAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord
RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten
DetaljerNotodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen GNR. 63, BNR. 6, 8, 35 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Gardsnummer:
DetaljerR A P P O R T F R Å K U LT U R M I N N E R E G I S T R E R I N G
S O G N & F J O R D A N E F Y L K E S K O M M U N E K U L T U R A V D E L I N G A R A P P O R T F R Å K U LT U R M I N N E R E G I S T R E R I N G REGULERINGSPLAN SÆBØ 2 GNR./BNR. 1/24 VIK KOMMUNE Utsyn
DetaljerTiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon
Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:
DetaljerTuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr
DetaljerARKEOLOGISKE REGISTRERINGER
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skarpeid Gnr 35 Bnr 8, m.flere Søgne Kommune Figur 1 Flyfoto som viser Skarpeid, hentet fra Norge i
DetaljerRAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.
RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten
DetaljerVikersund Bad. 2013/3609 Modum
2013/3609 Modum Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Saksnavn Vikersund Bad Saksnummer 2013/3609 Kommune Gårdsnavn Gårds- og bruksnummer Tiltakshaver Modum 95/86, 74/8, 95/82, 95/353, 623/3018
DetaljerARKEOLOGISK REGISTRERING
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING SODEVIKA GNR..27 BNR.23, 7 MANDAL KOMMUNE Rapport ved: Ann Monica
DetaljerSkien kommune Sanniveien
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Sanniveien GNR. 80, BNR. 10 OG GNR. 82, BNR. 3 Figur 1. Del av planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:
DetaljerARKEOLOGISKE REGISTRERINGER
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Løkka Skinsnes Gnr 39 Bnr 123, 130 Mandal Kommune Rapport ved Hege Andreassen 1 R A P P O RT F R A
DetaljerVågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland
Vågsalmenning, Bergen kommune, Hordaland Arkeologisk tilsyn ved etablering av vannledning Katharina Lorvik NIKU prosjektnummer/årstall 124/2012 Berørt område Vågsalmenning Gnr/Bnr 166/52 Oppdragets art
Detaljer! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn
! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt
DetaljerTinn kommune Flisterminal Atrå
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:
DetaljerRegistreringsrapport
s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K
DetaljerRegistreringsrapport
S.nr. 12/23006 26. april 2013 Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner. Skanseveien 20 C Frogn kommune Kristin Fjærestad Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune Innhold Innledning...
DetaljerRAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Kullgroper på Haraldrudmoen KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Bjølgerud 90/8 Modum kommune, Buskerud
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE
DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600
DetaljerFORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Nord-Lenangen TROMSØ Reguleringsområdet Svensby Lyngseidet Reguleringsområdet
DetaljerKULTURHISTORISK MUSEUM
KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Inglingstad 7/1 Kommune Fylke Hurum Buskerud Saksnavn Kulturminnetype Inglingstad Kullag i åker Saksnummer (KHM) Prosjektkode
DetaljerOppbygging av ei bile fra Aust Agder:
Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når
DetaljerReguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport fra arkeologisk søkesjakting
Kulturarvenheten Søndre Land kommune Rådhuset, Hovsbakken 1 2860 HOV Norge Vår ref.: 201402889-2 Lillehammer, 3. februar 2014 Deres ref.: Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport
DetaljerHella søndre. Terje Gansum med bidrag av Eli Ulriksen. Arkeologisk undersøkelse av hulveg. Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold
Arkeologisk undersøkelse av hulveg Hella søndre Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold Vestfold fylke Nøtterøy kommune Hella søndre, Sande nordre 123/12 Terje Gansum med bidrag av Eli Ulriksen Vestfold
DetaljerKULTURHISTORISK REGISTRERING
TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SKIEN KOMMUNE SOLUM PRESTEGÅRD GNR.203, BNR. 1 Bilde 1: Området sett nordover fra midten, med Geiteryggen flyplass så vidt synlig. RAPPORT
DetaljerDvergsnes Gnr. 96 Bnr. 2 og 64 Kristiansand kommune
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Dvergsnes Gnr. 96 Bnr. 2 og 64 Kristiansand kommune Rapport ved Linda Åsheim 2 R A P P O RT F R A A
DetaljerKulturminner i Nordland
Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:
DetaljerKULTURHISTORISK REGISTRERING
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Fyresdal kommune Hegglandsgrend Haugen øvre GNR. 44, BNR. 1 RAPPORT FRÅ KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Fyresdal Gardsnamn: Haugen øvre Gardsnummer:
DetaljerSidetall: 7 Kartbilag:
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,
DetaljerKvilesteinen fra Fosseland
Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter
DetaljerVerneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014
Kulturarvenheten Fylkesmanneni Oppland Postboks987 2626LILLEHAMMER Vårref.: 201302481-20 Lillehammer, 30. september2014 Deresref.: Verneplanfor tidligere Hjerkinnskytefelt - oversendingav rapport fra kulturminneregistrering2014
DetaljerINNHOLD SAMMENFATNING OG VURDERING AV UNDERSØKELSEN PÅ AMONDAMARKA BAKGRUNN TOPOGRAFI... 5
INNHOLD INNHOLD... 0 1. SAMMENFATNING OG VURDERING AV UNDERSØKELSEN PÅ AMONDAMARKA... 4 2. BAKGRUNN... 4 2. TOPOGRAFI... 5 3. UNDERSØKELSESMETODER OG FORLØP... 6 3.1 Problemstillinger... 6 3.2 Metode og
DetaljerBø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø
DetaljerFleskhus, gnr/bnr 3/1 Verdal kommune Nord Trøndelag T- 24144
Fleskhus, gnr/bnr 3/1 Verdal kommune Nord Trøndelag T- 24144 Figur 1: Oversikt felt mot sør. (Ruth Iren Øien) Figurliste... 2 Vedlegg... 2 Sammendrag... 3 Deltakere... 4 Bakgrunn for undersøkelsen... 4
DetaljerFARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K R E G I ST R E R IN G, DY N GVO L L FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27,
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E
DetaljerArkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Røstad
. Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Røstad Gårdsnr./bnr.: 81/2 og 10 Arkivsaksnr.: 201509112-7 Kopi: Ørland kommune, NTN U Vitenskapsmuseet Vedlegg: Kartvedlegg Ved/dato: Ingvild Sjøbakk,
DetaljerGrunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune
COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss
DetaljerKnibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S
DetaljerRegistreringsrapport
S.nr.10/6574 17.juni 2011 Registreringsrapport Reguleringsplan - Pentagon UMB Ås kommune David J. A. Hill Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune Pentagon- UMB Innhold Landskap og kulturmiljø...
DetaljerArkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr
Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein
DetaljerNotodden kommune Gransherad - Ormemyr
TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK UTGRAVING Notodden kommune Gransherad - Ormemyr Bildet viser kullgrop 116749-1 under utgravning. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn:
DetaljerARKEOLOGISK RAPPORT. Tromsdalen Kommune: Verdal Saksnr: 10/04983 Askeladden id: , , , ,
ARKEOLOGISK RAPPORT Tromsdalen Kommune: Verdal Saksnr: 10/04983 Askeladden id: 145484, 146732, 147599, 147029, 146750, 147614, 147615, 147606, 147611, 147610, 147617 og 147620 Arkeologisk rapport BAKGRUNNEN
DetaljerARKEOLOGISK REGISTRERING
NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGE YTRE GNR..168 BNR.386 LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved: Ann Monica Jensen Bueklev 1 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING
DetaljerDYLAN Arkeologiske undersøkelser i Grimsdalen og Haverdalen 2010
DYLAN Arkeologiske undersøkelser i Grimsdalen og Haverdalen 2010 Tollefshaugen med Rondane i bakgrunnen. Foto: KHM. Kulturhistorisk museum gjennomførte arkeologiske undersøkelser i området rundt Grimsdalshytta/Bjørngardsetra
DetaljerA R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R K ULLGROP ID:115989 F INTLANDSMONAN INDUSTRIOMRÅDE
DetaljerRadarmåling ved Avaldsnes
Radarmåling ved Avaldsnes Pål-Aanund Sandnes og Egil Eide 3d-Radar AS Dato: 3. september 004 Oppdragsgiver: Avaldsnesprosjektet, v/marit Synnøve Vea. Innledning Denne rapporten inneholder data fra georadarmålinger
DetaljerTEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
Y 572750 Y 572500 Y 572250 Y 572000 Y 571750 Y 571500 Y 571250 Y 571000 X 7020250 X 7020000 X 7019750 X 7019500 TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) Buffersone Frisiktsone
DetaljerHjartdal kommune Løkjestul
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:
DetaljerRapport Eidene i Vindafjord
Rapport Eidene i Vindafjord På oppdrag for Dragseidprosjektet i Vindafjord kommune ble det gjennomført en undersøkelse av eidene i kommunen. Formålet var å registrere veier, landingsplasser og annet som
DetaljerRAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø
DetaljerRAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Kullgroper KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Lømo, 72/114 Elverum kommune, Hedmark Jostein Bergstøl
DetaljerFunn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner
Vår ref.: 10/8505 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Rykkinveien 100 gbnr 94/23, Bærum kommune, Akershus fylkeskommune. ØK-kart Gårdsnr. /-navn.
DetaljerSkredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik
Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å
DetaljerRAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo AV 5 KULLGROPER: ID 95836, 5668, 24809, 5669 OG 54464 DAMTJEDNET VEST
DetaljerARKEOLOGISKE REGISTRERINGER
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tveida Gnr 105 Bnr 1 Lindesnes Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett fra E-39 Rapport ved Ann
DetaljerKragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal Dette bildet, som ble fremskaffet av Sigmund Heldal fra Sannidal Historielag, viser området rundt Sannidal stasjon
DetaljerTMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd
TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse av planområdet.... 5 4. Beskrivelse
DetaljerKULTURHISTORISK MUSEUM
KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Hausvik 11/14,16,18 Kommune Lyngdal Saksnavn Hausvik industriområde Saksnummer (KHM) 96/483, 18/6257 Grunneier, adresse Tidsrom
DetaljerBø kommune Torstveit Lia skogen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:
DetaljerARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport
DetaljerA R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R Midtre Revøy Gnr 5, Bnr 15 Gnr 6, Bnr 2 og 10 Lyngdal kommune Oversiktsbilde tatt
DetaljerARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.
DetaljerSkien kommune Kongerød skole
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Kongerød skole GNR. 223, BNR. 16 M.FL. Bilde 1: Kongerød skole, Skien. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G /
DetaljerArkeologisk registrering
Nærings-, Samferdsel- og Kulturavdelingen Fylkeskonservatoren Arkeologisk registrering Heddeland, Marnardal Kommune gnr 84 bnr 48 Rapport ved: Rune A. Fredriksen RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerHuseby Gnr 2 Bnr 32 Farsund kommune
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby Gnr 2 Bnr 32 Farsund kommune Rapport ved Bente Isaksen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I
DetaljerArkeologisk overvåkning ved fjerning av rydningsrøyser. Hovland gnr. 85, bnr. 18, Ullensvang kommune, Hordaland. Rapport ved Asle Bruen Olsen
Arkeologisk overvåkning ved fjerning av rydningsrøyser Hovland gnr. 85, bnr. 18, Ullensvang kommune, Hordaland Rapport ved Asle Bruen Olsen Universitetsmuseet i Bergen Fornminneseksjonen 2016 Bakgrunn.
DetaljerRapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016
Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016 Ulykkesoppsummering Ulykken skjedde på toppryggen på sørlige toppen av Russelvfjellet (794 moh.) helt nord på Lyngenhalvøya;
DetaljerTopptrimmen 2014 Svalbard Turn
Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Trollsteinglede. Halvard Pedersen Sveinung Bertnes Råheim 2014 Versjon 1.2 Side 2 T o p p t r i m m e n 2 0 1 4 Karlskronadjupet 0 1 2 3 4 km Criocerasaksla Konusen Forkastningsfjellet
DetaljerReguleringsplan Bingeplass 11/2607, Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Reguleringsplan Bingeplass Saksnavn Saksnummer 11/2607 Kommune Gårdsnavn Reguleringsplan Bingeplass
DetaljerSem - gnr 73 bnr 81 - Øvre Eiker kommune - grøfting ved automatisk fredet bosettings- og aktivitetsområde - id uttalelse om kulturminner
UTVIKLINGSAVDELINGEN Øvre Eiker kommune Postboks 76 3301 HOKKSUND Vår dato: 26.02.2018 Vår referanse: 2017/15699-3 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Anja Sveinsdatter Melvær, tlf. 32 80 85
Detaljer