NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSORGANISASJON. Årsrapport

Transkript

1 NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSORGANISASJON Årsrapport 2012

2

3 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE NSOs ARBEID I ORGANISERING AV EGENBESKYTTELSEN...13 kontrollvirksomheten...17 TILSYN I VIRKSOMHETENE...19

4 Slik er Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) organisert NSOs styre Direktør Stab Organisering og informasjon Tilsyn NSO rapporterer til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

5 Styrets rapport Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) ble etablert som Industriforbundets Luftværnkontor av Norges Industriforbund i Formålet var å organisere egenbeskyttelsestiltak (industrivern) for virksomhetene i tilfelle den usikre situasjonen i Europa skulle resultere i krigshandlinger, spesielt i form av luftangrep, mot Norge og norske virksomheter. I dag er virksomhetenes industrivern i hovedsak innrettet på å håndtere ulykker og andre uønskede hendelser som en del av virksomhetens totale HMS-arbeid. Etter forskrift om industrivern er NSOs oppgaver å organisere og føre tilsyn med egenbeskyttelsen (industrivernet) ved industri- og håndverksbedrifter og andre virksomheter etter særskilt vurdering. NSO er også tilsynsmyndighet etter internkontrollforskriften og storulykkeforskriften. Det administrative ansvar for NSO er tillagt Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), mens myndighetsutøvelsen til NSO er forankret i Justisdepartementet gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Styret i 2012 Det er Næringslivets Hovedorganisasjon som oppnevner styret i NSO. Styret hadde følgende sammensetning i 2012: Styreleder: Leif Hellebø, direktør, Norsk Hydro ASA Nestleder: Linda L. Aase, Senior Vice president, Rolls-Royce Marine AS Styremedlemmer: Trond Joranger, HSEQ Manager Dynea Europe & South America, Dynea AS Trygve Østmo, direktør, Norsk Industri Knut Eckhoff, fabrikkdirektør, Lilleborg AS Varamedlemmer: Karin Loftsgaard, HMS-sjef, Xellia Pharmaceuticals AS Øystein S. Lohne, sikkerhetssjef, Xstrata Nikkelverk AS Styrets møter Det ble gjennomført fire styremøter i 2012 samt et kontaktmøte med DSB. Styret hadde også et eget møte med NHO. Styret har jevnlig fulgt opp virksomhetsplanen for 2012 og forventningsbrevet fra DSB som fastlegger hovedmålene for den faglige virksomheten. I tillegg til ordinære styresaker som HMS i administrasjonen, personellressurser, regnskaps- og budsjettoppfølging, har styret vært særlig opptatt av: 5

6 fremtidig finansiering av NSO, herunder muligheten for gebyr på tilsyn, administrasjonens bemanning, innføringen av forskrift om industrivern fra , informasjon og veiledning for nyregistrerte virksomheter, status for industrivern, industrivernrapporten, tilsyn; NSOs arbeid med å kontrollere egenbeskyttelsen, NSOs arbeid med å organisere egenbeskyttelsen; hvordan kontakten med den enkelte virksomhet ivaretas, tiltak for å støtte virksomhetenes sikkerhetsarbeid, bl.a. kurs- og seminartilbud, skjema og sjekklister m.v, informasjonsvirksomheten; bladet Sikkerhet, nettsted og nyhetsbrev, samarbeid med de andre HMS-etatene Helse, miljø og sikkerhet i NSO Det ble ikke registrert arbeidsrelaterte ulykker eller sykdom i NSO i Sykefraværet var på 2.1 prosent. NSOs virksomhet forurenser ikke det ytre miljøet utover det som følger av normal reiseaktivitet. Administrasjonen benytter miljøvennlig papir og har etablert kildesortering av avfall. I styret er det to kvinner og fem menn, i administrasjonen fire kvinner og åtte menn. Forskrift om industrivern Forskrift om industrivern, som i stor grad er funksjonsbasert, ble fastsatt av DSB, og trådte i kraft 1. januar Forskriften pålegger den enkelte virksomhet et selvstendig ansvar for at beredskapen er tilpasset egne uønskede hendelser. Den stimulerer til lokal tilpasning i større grad enn tidligere regelverk, men krever samtidig at den enkelte virksomhet må ta et større ansvar for å avklare egen risiko og tilpasse beredskapen. NSO har fått både positive og negative tilbakemeldinger på den nye forskriften: Store virksomheter synes å være mer positive enn mindre. Noen legger mest vekt på friheten til lokal tilpasning, andre er bekymret for viljen til å prioritere beredskap og etterlyser flere minstekrav. Styret har vært opptatt av at kravene som stilles må være entydige og forståelige slik at virksomhetene selv utfra forskriftsteksten, kan finne ut hva som forventes. Samtidig ser styret at omstillingen må ta en viss tid før en kan bedømme effekten av forskriften. Full alarm på Nortura 24. november 2011 kl gikk alarmen ved Nortura på Andslimoen i Målselv, Troms. Det var påvist ammoniakk-lekkasje, og en person var savnet i området. I tillegg var det en brann på ullageret hvor det var meldt om to savnede personer. Heldigvis var alt bare en øvelse. To kjemikaliedykkere ble sendt inn i ammoniakkområdet og tre røykdykkere i brannområdet. Det hele ble ekstra dramatisk da en av røykdykkerne svimte av, men til slutt kom alle de savnede til rette. 6

7 Tilsyn NSO innhenter årlig en statusrapport fra de industrivernpliktige virksomhetene. Industrivernrapporten gir en god oversikt over hvordan tilstanden er for industrivernberedskapen og benyttes til planlegging av stedlig tilsyn. Samtlige virksomheter leverte industrivernrapporten i I 2012 gjennomførte NSO 140 på stedet-tilsyn i industrivernpliktige virksomheter (57 i 2011). Tilsynene varierte fra korte punktsjekker til revisjoner over flere dager. Etter alle tilsyn får virksomhetene en skriftlig rapport hvor eventuelle feil og mangler blir påpekt med frist for å korrigere. I rapportene kommenterer NSO også andre funn som ikke representerer brudd på regelverket, men som kan gi virksomheten en bedre HMS-standard. Øvelse er en kritisk faktor i forhold til evnen til rask og målrettet innsats. På kontrollene ute viser funn at virksomhetene sliter spesielt med å gjennomføre øvelser. Dette bekreftes gjennom industrivernrapporten hvor manglende øvelser representerer det største avviket. At 31 % (321 virksomheter) oppga at de ikke hadde gjennomført minstekravet til øvelser, er foruroligende, og dessverre i samsvar med tidligere års erfaringer. Styret er opptatt av at øvelser, sammen med personellets kvalifikasjoner, følges opp fremover. Status for industrivern Pr. 31. desember 2012 var det 1093 industrivernpliktige virksomheter. 285 av disse var nye, mens det var 98 i avgang i løpet av året. Virksomhetene oppga at de hadde tilsammen innsatsledere og kvalifiserte innsatsmannskaper. Fylkesvis har Rogaland flest industrivernpliktige virksomheter, med 125, mens det er virksomhetene i Hordaland som har flest beredskapspersonell, til sammen. Slukket brannen selv Tirsdag 17. april fikk resepsjonen hos Kleven Maritime verft i Ulsteinvik melding om brann med stor røykutvikling i en tank på en båt. Industrivernet var raskt på plass med røykdykkere og brannvern. I tillegg ble Ulstein brannvesen og AMK-sentralen tilkalt. Våre egne røykdykkere startet raskt søk etter folk i området, og brannen ble raskt slukket. Ingen personer ble funnet, forteller industrivernleder Jon Arne Hatlø. Brannen ble slukket og søket etter personer ble avsluttet før brannvesenet kom. Brannvesenet hjalp til med å få ut røyk fra båten, slik at man kunne finne brannårsaken sammen med politiet. 7

8 NSO har registrert at 94 % hadde oversikt over sine uønskede hendelser 82 % hadde gjennomgått risikovurderingen i % hadde utarbeidet beredskapsplan 69 % hadde øvet innsatspersonell i samsvar med minstekravene Beredskap nytter! Virksomhetenes industrivern gjennomførte til sammen 1266 innsatser i Dette var innsatser hvor deler av eller hele beredskapsorganisasjonen ble påkalt til uønskede hendelser i virksomheten. Tilsvarende tall for 2011 var I 796 av tilfellene meldte virksomhetene at innsatsen var konsekvensreduserende. Forsterket industrivern Ved utgangen av året var det 483 virksomheter som hadde risiko for hendelser med alvorlige konsekvenser, og dermed behov for forsterket industrivern. Virksomheter Forsterkning 324 Forsterket førstehjelp 336 Forsterket brannvern 191 Røykdykking 155 Kjemikalievern 66 Kjemikaliedykking Summen overstiger 483 da mange har mer enn én forsterkning. Hjalp under Dagmar Nødnettet var nede deler av dagen 26. desember 2011 i Ørsta på grunn av ekstremværet Dagmar. Det var full fyr i et bolighus her på Åheim, men vi hadde ikke mulighet til å varsle brannvesenet. Vi hadde verken fasttelefonlinje som fungerte eller mobildekning. Leiligheta er nå helt utbrent, seier Ottar Ekremsæter i brannvesenet til Sunnmørsposten. Lokale folk og en brannbil fra Sibelco Nordic stilte opp for å slukke brannen i tre-tida på ettermiddagen. Ingen personer ble skadd i brannen. Ti til femten privatpersoner møtte opp på eget initiativ. En brannbil fra Sibelco Nordic sitt anlegg på Åheim rykket også ut. Hadde ikke bilen deres hjulpet til, hadde nok hele huset brent ned, sier Ekremsæter. En virksomhet med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser skal, i tillegg til én eller flere forsterkninger, organisere industrivernet med redningsstab og innsatsleder. Redningsstaben skal bistå innsatsleder og ivareta andre oppgaver i forbindelse med håndtering av uønskede hendelser og normalisering. Pr hadde 89 % etablert redningsstab. Når det er behov for bistand til avsperring, sikring av skadested og mottak av nødetatene, skal virksomheten organisere industrivernet med ordens- og sikringstjeneste. Industrivernrapporten viser at 87 % hadde etablert ordens- og sikringstjeneste. Veiledning informasjon Styret mener det er viktig å gi virksomhetene veiledning i hvordan reglene for industrivern skal forstås, og hva de innebærer for den enkelte virksomhet. I 2012 lanserte NSO et tilbud om éndagskurs i risikovurdering og i industrivernforskriften, til sammen 16 arrangement. Disse ble godt mottatt. I tillegg ble det gitt omfattende direkteveiledning pr. e-post og telefon. Det er også gjennomført en del veiledninger ute i virksomhetene, noen ganger for flere virksomheter samtidig. Bladet Sikkerhet og NSOs nettsted formidler både faglige nyheter, veiledning i forståelse av regelverket og motivasjon for beredskap. Sikkerhet kom ut med seks utgivelser i Fire av de seks utgivelsene hadde hovedvekt på beredskapsfaglige tema mens to hadde fokus på securityutfordringer. Gjennomsnittlig opplag var Nettstedet ble jevnlig oppdatert med beredskapsfaglige nyheter. Ved utløpet av 2012 var det 3870 abonnenter på NSOs nyhetsbrev. 8

9 Klemskade på Arendals Bryggeri Beredskapen fungerte akkurat som den skulle, sier bryggeridirektør Torstein Paulsen. 12. juni klemte en av de ansatte ved Arendals Bryggeri AS foten mellom en truck og en elektrisk jekketralle. Skaden ble umiddelbart varslet og ambulansen kom raskt til stedet. Den ansatte fikk brudd i ankelen, og er heldigvis i rask bedring. Årsaksanalyser, kartlegginger og korrigerende tiltak gjennom handlingsplan er utarbeidet med verneombud og etter avtale sendt arbeidstilsynet, forteller bryggeridirektøren. Industrivernet hjalp til med organisering, avsperring, varsling og å passe på og følge opp den skadde. Security Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) Fagbladet Sikkerhet er et samarbeid mellom NSR og NSO. De to organisasjonene har delt utgiverrollen, men det er NSO som har hatt redaktøransvaret. I to av utgivelsene i 2012 var security hovedtema i bladet. NSO hadde kontorfellesskap med NSRs sekretariat i Økonomi NSO finansierer i all hovedsak sin virksomhet gjennom en årlig avgift fra de industrivernpliktige virksomhetene. Den enkelte virksomhets avgift skal gjenspeile den risiko den representerer. Avgiften er bygget på en grunnavgift med tillegg for behov for beredskapsmessige forsterkninger. Dekningsbidrag fra kurs og seminarer og abonnementsinntekter fra bladet Sikkerhet bidrar i en viss grad på inntektssiden. I 2012 ble det i alt innkrevd kr. 13,6 mill. i avgift. Egeninntjeningen var kr ,. Årsregnskapet for 2012, som er utarbeidet basert på forutsetningen om fortsatt drift, er gjort opp med et årsoverskudd på kr ,, som foreslås overført til formålskapitalen. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av NSOs eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Organisasjonen representerer ingen økonomisk risiko for andre. Oslo 6. mai 2013 Linda L. Aase (sign.) Christen Grønvold-Hansen (sign.) Trygve Østmo (sign.) Knut Eckhoff (sign.) Lisbeth Svendsen (sign.) 9

10 Direktørens redegjørelse 2012 et uvanlig år 2012 har vært et uvanlig år, et spesielt år, både for de industrivernpliktige virksomhetene og for Næringslivet sikkerhetsorganisasjon. Det var det året forskrift om industrivern avløste den kongelige resolusjonen fra 1996 med tilhørende Retningslinjer for industrivern. De tidligere detaljerte minstekravene til bemanning, øvingstid, opplæring osv. ble erstattet av funksjonskrav. Funksjonskrav byr på nye utfordringer, blant annet å klargjøre hvilke krav som faktisk ligger i forskriften. Både NSO og virksomhetene er blitt utfordret i forhold til å ha felles forståelse for hva som er et godt nok industrivern. Ansvar for egen beredskap Etter den nye industrivernforskriften må virksomheten selv foreta vurderingen av hvilke risikoer den representerer, hvilken beredskap det er behov for og hvilke tiltak som dermed må iverksettes. Det er satt krav til resultatet uten å si for mye om hvordan dette skal oppnås. Virksomhetene har utvilsomt fått et større ansvar for egen beredskap enn tidligere. Samtidig har de fått et mer dynamisk regelverk hvor mulighetene for tilpasninger er store. Tilbakemeldingene har vært delte. Trenden så langt er at større virksomheter ser fordeler med å kunne skreddersy egen beredskap, mens mindre virksomheter etterspør minstekrav. Direktør Trygve Finsal Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Uønskede hendelser I den nye forskriften er kravet til risikovurdering og -analyse forsterket. Alle virksomheter skal utarbeide en oversikt over hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe. Oversikten skal benyttes som beslutningsgrunnlag for organisering og dimensjonering av industrivernet. Fremdeles vil de viktigste barrierene for å redusere risiko skje gjennom å ha rutiner for et godt forebyggende arbeid, men det vil alltid være en eller annen form for restrisiko. Den siste barrieren for å håndtere restrisikoen er industrivern. Skal denne barrieren fungere optimalt er det avgjørende at industrivernet er organisert, utstyrt, opplært og øvet på en måte som gjør den i stand til å møte de uønskede hendelsene. Fremdeles ser vi dessverre at det er virksomheter som ikke har oversikt over egne uønskede hendelser, som ikke har beredskapsplaner, og som unnlater å øve industrivernet til tross for tydelige krav. 10

11 Tilsyn Myndighetsoppdraget til NSO er å organisere og føre tilsyn med de industrivernpliktige virksomhetene. Tilsynet skjer både gjennom brevtilsyn industrivernrapporten og ved besøkskontroller; revisjoner og verifikasjoner ute i virksomhetene. De opplysningene vi mottar gjennom industrivernrapporten, hvor virksomhetene melder inn status på eget industrivern, er basert på tillit. Tillit til at virksomhetene gir oss et riktig bilde av egen beredskap. Her har vi meget gode erfaringer. At vi i tillegg gjennomfører besøkskontroller ute i virksomhetene er en annen viktig del av tilsynsarbeidet vårt. Det er først gjennom å møte virksomhetene direkte at vi kan avklare om industrivernet er forberedt til å takle de uønskede hendelsene virksomhetene selv har avdekket. Vi er avhengig av at det som etterspørres blir besvart utfra den reelle situasjonen virksomheten befinner seg i. Kontrollene vi gjennomfører ute i virksomhetene er i hovedsak stikkprøvekontroller og bygger på den erkjennelsen at NSO ikke kan overta bedriftenes ansvar for eget industrivern. Det er virksomheten som har ansvaret for at beredskapen drives på en forsvarlig måte. Veiledning og informasjon Som en følge av forskrift om industrivern og NSOs bruk av offentlige registre ble en del nye virksomheter stilt overfor kravet om industrivern. Behovet for veiledning og informasjon økte dermed merkbart i Vi opplever nesten uten unntak en positiv innstilling til industrivernet, men gode hensikter er ikke alltid synonymt med god praksis. Tidvis kan det oppstå utfordringer i form av ulikt syn på virksomhetens risikoplassering og behov for forsterkninger. I slike tilfeller er en god dialog viktig, og klarer vi å få en felles erkjennelse og forståelse av problemet er mye gjort. I begrepet «organisere» har vi lagt inn at NSO skal tilby sin beredskapskompetanse for å vise hvordan industrivernberedskap kan bygges opp og driftes. Dette gjør vi gjennom seminarer, konferanser, faghefter, nettsider og fagbladet Sikkerhet. 22. juli kommisjonens rapport Det er vanskelig å kommentere 2012 uten å nevne 22. juli kommisjonens avsluttende rapport. Vi, og mange av de industrivernpliktige virksomhetene, har lest rapporten med stor interesse. For egen del har vi merket oss at rapporten fokuserer på at det må skapes bedre samsvar mellom ord og handling. Vi skal være varsomme med å sammenligne kommisjonens konklusjoner og anbefalinger med egne erfaringer, men mye ligner. Når det anbefales tiltak i forbindelse med bruk og oppdatering av planverk, jevnlige og realistiske øvelser, kompetanse, samarbeid med andre osv. er det nærliggende også å tenke industrivern. Mange av kommisjonens forslag til tiltak på nasjonalt nivå er direkte overførbare til bedriftsnivået. 11

12 Samarbeid Gjennom all vår virksomhet, også i 2012, har vi tilstrebet å ha en god dialog med virksomhetene. NSO legger vekt på å «spille på lag», og vi mener at vi gjennom dette oppnår god etterlevelse av forskriftskravene. Vi har lang erfaring med at en kombinasjon av tilsyn, veiledning, opplæring og informasjon gir beredskapsmessig gode resultater. Samtidig er det avgjørende at virksomheter som ikke etterlever kravene får klare tilbakemeldinger om hva som forventes, og at vi som tilsynsmyndighet følger opp slik at avvik lukkes Å føre tilsyn etter kvalitative krav byr på utfordringer, og vi ser derfor at behovet for veiledning og informasjon er økende. Samtidig er det nødvendig, både for virksomhetene og for NSO, å ha gode faglige kunnskaper for å sikre en riktig anvendelse av regelverket. Å avgjøre hva som er god praksis og hva som er grensen for det som ikke er akseptabelt er en annen utfordring. Vi ser også at det er et økende behov for å utvikle gode metoder for å finne ut om kravene blir innfridd eller ikke. Behov for å ha indikatorer øker fordi ordbruken i forskriften gir muligheter for stor grad av skjønn. Vi må være oppmerksomme på at våre kontroller raskt kan dreies for mye mot revisjoner av virksomhetenes styringssystemer, snarere enn kontroll av regelverks etterlevelse. Eksempel på etterlevelse er gjennomføring av øvelser. Det er alvorlig at mer enn 300 virksomheter meldte i 2012 at de ikke klarte å øve alt industrivernpersonell. Uten regelmessige øvelser vil ikke beredskapen fungere. Øvde på eksplosjon i båt Mandag 22. oktober ble det utløst full katastrofealarm ved Kleven Verft i Ulsteinvik. Det ble meldt om eksplosjon om bord i et gassdrevet offshorefartøy ved kaia. Dette var en storøvelse for industrivernet vårt, samt ambulansepersonell, brannvesen og politi. Vi trenger å øve på slike situasjoner sammen med nødetatene, for å være samkjørte. De er avhengige av oss når de rykker ut på oppdrag hit, ettersom det er vi som kjenner området, sier industrivernleder ved Kleven Verft Jon Arne Hatlø. Fra alarmen gikk til første røykdykkerlag var inne i båten gikk det åtte minutter. Ti minutter senere var nødetatene på plass. Politiet overtok ledelsen på skadeskadet fra industrivernet 15 minutter etter at alarmen gikk. 12

13 NSOs arbeid i 2012 Etter forskrift om industrivern fastsatt er Næringslivets sikkerhetsorganisasjons oppdrag å organisere og føre tilsyn med egenbeskyttelsen ved virksomheter som kommer inn under forskriften. NSO løser sine oppgaver ved å forvalte regelverket; ha oversikt over virksomheter som kommer inn under forskriften etter hovedreglene i 2, behandle søknader om dispensasjon, gjøre enkeltvedtak om industrivernplikt for virksomheter som ikke kommer inn under hovedregelen, om beredskapsnivå og forsterkninger m.v, føre tilsyn med egenbeskyttelsen gjennom den årlige industrivernrapporten samt ulike former for stedlig tilsyn, tilby kurs og seminarer for industrivernledelsen, holde virksomhetene oppdatert i regelverk og beredskapsfaglige spørsmål, og motivere dem for beredskap, samarbeide med andre HMS-myndigheter. ORGANISERING AV EGENBESKYTTELSEN Pr. 31. desember 2011 var det registrert 916 virksomheter som kom inn under bestemmelsene om industrivern. Disse hadde alle enkeltvedtak om industrivernplikt. Overgang til ny forskrift Ved overgangen til ny forskrift ble alle vedtak som var fattet med hjemmel i gammel forskrift, opphevet. Formelt innebar det at ingen virksomheter var industrivernpliktige pr. 1. januar NSO håndterte dette på følgende måte: Ved brev dat. 13. januar 2012 orienterte NSO alle virksomheter med færre enn 40 ansatte at de ikke kom inn under hovedregelen i den nye forskriften, og at industrivernplikten for deres vedkommende var opphevet. Samtidig varslet NSO at dersom begrunnelsen for at de tidligere var pålagt industrivernplikt grunnet risikoforhold eller beliggenhet, kunne NSO på nytt gjøre særskilt vedtak om industrivernplikt for virksomheten. Gjennom brev dat. 18. januar 2012 orienterte NSO alle de andre tidligere industrivernpliktige virksomhetene om at de med stor sannsynlighet også kom inn under den nye forskriften. NSO meddelte at de ble registrert som industrivernpliktige med de samme fakta som de hadde meldt inn i industrivernrapporten i desember Virksomhetene ble bedt om å kontakte NSO dersom de var uenige i dette. For å informere andre virksomheter enn de NSO hadde kjennskap til fra før, bestilte NSO en oversikt fra Statistisk sentralbyrå over virksomheter som a) hadde næringskode som angitt i forskriftens 2, og som b) hadde 40 eller flere ansatte. 13

14 I alt utgjorde dette 1448 virksomheter, men omlag 900 av dem var allerede ivaretatt av brevene og I løpet av april-mai 2012 ble i størrelsesorden 550 virksomheter tilskrevet med anmodning om å vurdere om de kom inn under den nye forskriften om industrivern, og i så fall melde fra om dette til NSO. Arbeidet med å følge opp og behandle alle disse nye virksomhetene ble et betydelig arbeid for NSO i Typiske henvendelser fra virksomhetene var at næringskoden virksomheten var registrert under var feil, ikke representativ for aktiviteten virksomheten drev ren personellutleievirksomhet virksomheten var egentlig en ren kontorbedrift, i høyden med en håndfull personer på utviklingssiden, det fantes ingen nevneverdig risiko; arbeidstrening og kurs for arbeidssøkere en betydelig andel av de ansatte var permanent sysselsatt på anlegg, sjåfører etc. Saksbehandlingen var svært ressurskrevende for NSO, ikke minst fordi en del virksomheter hadde innsigelser mot forskriftens bestemmelser. Også en del av virksomhetene som etter den gamle forskriften var i såkalt felles industrivern, fant det utfordrende å omstille seg til det nye regelverket; at hver enkelt virksomhet pliktet å vurdere sin egen risiko og gjøre rede for sine egne beredskapsbehov, ikke bare henvise til fellesskapets kapasiteter. I alt har NSO hatt kontakt med og vurdert ca. 560 nye virksomheter. Transportbånd totalskadet på Eramet Onsdag 15. august kl gikk alarmen på Eramet Norway AS i Kvinesdal. Det ble meldt om brann i et transportbånd. Det var brennbar gass fra produksjonen som antente transportbåndet. Det må omfattende reparasjoner til for å få båndet i gang igjen. Jeg vil anta at ovnen vil være ute av drift i flere dager, sier fabrikksjef Trond Magnar Unhammer til Farsunds Avis. Unhammer roser bedriftens eget industrivern for god innsats. De var tidlig på plass, før Brannvesenet Sør kom med totalt fem biler fra Kvinesdal, Flekkefjord og Mandal. Veiledning og kurs Den nye forskriften om industrivern legger enda større vekt på risikovurderinger enn tidligere retningslinjer. Der det før var detaljkrav, er ansvaret nå i hovedsak lagt på virksomhetene selv, basert på egne risikovurderinger. Dette har gitt NSO nye utfordringer i veiledningsarbeidet. Tidligere retningslinjer for industrivern inneholdt krav om at virksomhetene skulle sende industrivernledelsen på NSO-arrangerte kurs; industrivernlederkurs og innsatslederkurs. I 2012 ble det utviklet to endagskurs, som til sammen erstatter industrivernlederkurset; risikoanalyse og forståelse av regelverket. Disse kan tas enkeltvis, men følger kronologisk naturlig etter hverandre, og arrangeres parvis hver gang. De åtte kurs-parene ble arrangert med fire på Gardermoen, pluss ett i hver av byene Sandnes, Ålesund, Tromsø og Bergen. For å sikre måloppnåelse, evaluerte NSO kursene fortløpende ved hjelp av et web-basert verktøy der deltakerne kunne gi tilbakemelding anonymt. Kursene var så vellykkede at NSO anser disse som godt funderte, og fullgode som grunnleggende innføring for alle med ansvar for industrivern i virksomhetene. Kursene tilbys videre i Risikovurdering hvordan og hvorfor? Kurset tar opp sentrale begrep og en enkel metode som kan brukes for å avdekke de uønskede hendelsene som kan inntreffe, og dermed finne de hendelsene industrivernet skal dimensjoneres og organiseres etter. Målgruppen for kurset er de som har liten, eller ingen erfaring med risikovurdering. Evalueringen viste at de som kunne mye om risikovurdering fra før, hadde lite utbytte av kurset. De som kunne lite eller ingenting fra før (89 %), hadde stort eller meget stort utbytte (91 %). 14

15 Industrivernforskriften forstå kravene Kurset er ment for industrivernleder og andre nøkkelpersoner i industrivernet. Sentralt i dette kurset er hvordan forskrift om industrivern skal forstås og hvordan man bruker resultatet fra risikovurderingen til å dimensjonere og organisere industrivernet. Også for dette kurset var sammenhengen mellom forkunnskaper og utbytte omvendt proporsjonal. Kurstilbudene i 2012 Varighet i dager Antall arr Antall delt Nytteverdi «stor eller meget stor» SIMKAT simulering av katastrofe Risikovurdering % hvordan og hvorfor Industrivernforskriften % forstå kravene Risikovurdering i praksis Fagseminar % To nye NSO-kurs 7. og 8. mars 2012 gikk to nye NSO kurs av stabelen på Comfort Runway Gardermoen: Risikovurdering hvordan og hvorfor og Industrivernforskriften forstå kravene. Eivind Tetlimo i Gate Gourmet Norway AS er nestleder i industrivernet og relativt fersk i industrivernet. Jeg synes risikovurderingskurset gir en bra innføring i hvordan vi kan gjøre et godt arbeid. Det har blitt understreket at det er viktig å planlegge, og at vi faktisk går hjem og gjør noe, sier nestleder i industrivernet hos Gate Gourmet Norway AS, Eivind Tetlimo. Flerkulturell sikkerhet Hos Bergen Engines har de et minimumskrav til norskkunnskaper hos de ansatte, og nyansatte som trenger det blir sendt på et intensivt norskkurs før de starter. Kurset betales selvsagt av Bergen Engines. Det er vårt ansvar at ansatte forstår sikkerhetsrutinene på bedriften og at alt legges til rette for nettopp dette, sier industrivernleder Svein Gunnar Oppedal. De har et introkurs i HMS for alle nyansatte som legger stor vent på forebygging. Introkurset kan tas på både norsk og engelsk. I tillegg har de mer omfattende klasseromsundervisning på polsk, tilpasset de mange polakkene hos Bergen Engines. 15

16 Fagseminar 2012 Fagseminar 2012 hadde tittelen Godt forberedt effektiv innsats. Programmet besto av faglige foredrag om beredskap, erfaringer fra bedrifter som har opplevd ulykker som har rammet hardt, samt et noe lettere kåseri som ikke var mindre engasjerende for det - av Thorvald Stoltenberg. I tillegg hadde seminaret et bredt spekter av utstillere som presenterte relevante tilbud for industrivern. I evalueringsrapport sier 80% av deltakerne at de ønsker å delta på fagseminar i De øvrige svarer at de ikke vet om de kan komme da det er andre som bestemmer dette. Sagt om Fagseminar 2012: Kjempefornøyd med hele seminaret, sitter igjen med mange tanker og mye lærdom. Håper bedriften jeg jobber ved lar meg få lov til å delta igjen neste år. En stor takk til arrangørene for et flott seminar. Veldig bra seminar. Veldig viktig å møte andre industrivernere og utveksle erfaringer! Dere får terningkast 6! Deltok for første gang i år. Gleder meg til neste år. Se på prisen for samlingen. Dette bør vel ikke være en «stor» inntektskilde for NSO da vi betaler nok i avgift. Det er synd at seminaret er så dyrt. Vi skulle gjerne sendt innsatsleder også, men det blir alt for kostbart. Både seminaravgift og hotellpris er for høy. Utstrakt veiledningsvirksomhet Ved siden av de annonserte kurstilbudene stiller NSO seg positiv til på stedetveiledning for bedriftene, fortrinnsvis for nyregistrerte virksomheter. I 2012 gjennomførte NSO fire slike veiledningsbesøk, der flere virksomheter deltok i hvert arrangement, gruppeveiledninger. Disse fikk også svært gode tilbakemeldinger, og NSO regner det som sannsynlig at noen av disse kan føre til nettverkssamarbeid mellom virksomhetene som deltok. I tillegg gjennomførte NSO et tyvetalls veiledninger overfor enkeltbedrifter, både ute «i felten» og i NSOs kontorer. Veiledningsaktiviteten pr. telefon og e-post var også betydelig, flere per dag. Ulike selskap like utfordringer Industrivernet ved ni bedrifter i Trøndelag har startet Industrivernlederforum. Her kan industrivernere dele erfaringer, tips og informere hverandre om hvordan de optimaliserer beredskapen på sin virksomhet. Industrivernlederforum ble etablert høsten 2009 på initiativ fra industrivernet ved følgende bedrifter i Trøndelag: Ringnes, Nidar, Spis Grilstad, Tine Trondheim, Tine Heimdal, Tine Verdal, Nortura Trondheim, Nortura Malvik og Nortura Steinkjer. De har ett møte i året. Agenda er blant annet erfaringsutveksling på organisering av industrivernet, øvelsesplan samt en befaring på industriverndepotet. 16

17 KONTROLLVIRKSOMHETEN NSO er gjennom sivilbeskyttelsesloven gitt i oppdrag å gjennomføre kontroller i industrivernpliktige virksomheter. All tilsynsaktivitet gjøres med hjemmel i loven og forskrift om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter mv. Gjennom tilsyn gjennomføres kontroller av etterlevelse av regelverket, men også informasjonsformidling om regelverket. NSO benytter seg av to kontrollmetoder; egenrapportering og stedlige tilsyn i virksomheten. Gjennom det stedlige tilsynet hadde NSO som de foregående to årene spesielt fokus på planlegging av og gjennomføring av opplæring og øvelser. Med nytt regelverk ble det innført et nytt begrep som innbefatter opplæring. Begrepet kvalifikasjoner. Det vil si at hovedfokus for 2012 var kvalifikasjoner og øvelser. Øvelser blir ført tilsyn med som et eget område, men er en del av helhetsbildet på om den enkelte i industrivernet er kvalifisert eller ikke. Hjemler for NSOs tilsyn Lov om kommunal beredskapsplikt, sivil beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Forskrift om industrivern, fastsatt 20. desember 2011 med ikrafttredelse 1. januar 2012 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften) Forskrift om tilfluktsrom Forskrifter om tilfluktsrom ved industrivernpliktige bedrifter og virksomheter Falluhell hos Statoil Kårstø Tirsdag 25. september skjedde det et arbeidsuhell ved Statoil ASA, Kårstø. En mann fra et leverandørselskap falt 2,5 meter fra en stige på en byggeplass på anlegget. Stigen gled på underlaget slik at både den og personen falt, forteller industrivernleder Thomas Johan Brekke. Den skadde ble raskt tatt hånd om av industrivernet og transportert inn på sykestuen på anlegget hvor helsepersonellet tok over. Både AMK og politiet ble informert og kom raskt til stedet. Industrivernet bistod også med varsling og kommunikasjon, både internt og eksternt. Egenrapportering industrivernrapporten Hvert år innhenter NSO en industrivernrapport fra alle industrivernpliktige virksomheter. Hensikten med rapporten er å få en status for virksomhetenes industrivernaktivitet i året som har gått samtidig som den gir NSO opplysninger som gir føringer for kommende års tilsyn. Rapporten gir også informasjon som benyttes for beregning av industrivernavgiften. Industrivernrapporten for 2012 ble hentet inn i desember. Opplysninger virksomhetene ga i industrivernrapporten blir fulgt opp med et svarbrev med varsel om pålegg om å korrigere eventuelle avvik. Alle avvik blir fulgt opp til de er lukket. NSO innhentet 1061 industrivernrapporter for Med noen unntak fikk NSO rapport med status for industrivernaktiviteter fra alle industrivernpliktige pr. desember Virksomheter som ikke leverte rapporten i tide fikk pålegg om innlevering, fulgt opp med varsel om og eventuelt vedtak om tvangsmulkt dersom det ble nødvendig. 17

18 Nøkkeltall fra industrivernrapporten 1066 innleverte rapporter representerer 590 virksomheter som skal tilfredsstille grunnleggende krav til industrivern og 471 virksomheter med krav til forsterket industrivern. Til sammen er det registrert: sysselsatte 1055 industrivernledere 2508 innsatsledere innsatspersonell 416 har redningsstab 324 virksomheter med forsterket førstehjelp 336 virksomheter med forsterket brannvern 155 virksomheter med kjemikalievern 66 virksomheter med kjemikaliedykkere 191 virksomheter med røykdykkere 1266 reelle innsatser gjennomført på virksomheter ved personskade, brann, utslipp osv. I 796 av tilfellene førte industrivernets innsats til at konsekvensene av hendelsene ble redusert. Resultatene etter gjennomført elektronisk behandling av rapportene viser at 312 virksomheter har fått svarbrev fra NSO med varsel om pålegg om å rette opp forhold som ikke tilfredsstiller krav i forskrift om industrivern. Svarbrev med varsel om pålegg er nokså likelig fordelt mellom virksomheter på begge beredskapsnivåer. NSO er imidlertid oppmerksom på at det er langt flere som har registrert avvik fra forskriften, men dette er virksomheter som var nyregistrerte i 2012 og som ennå ikke har rukket å få iverksatt alle industriverntiltak fordi det ikke har vært praktisk mulig. Nyregistrerte virksomheter vil bli fulgt opp med tilbud om dagskurs i 2013, og vil først bli ført tilsyn med i NSO vet av erfaring at det tar noe tid å få bygd opp kvalifikasjoner og øvd personellet i en virksomhet som nylig er blitt underlagt forskriften. Tabellen viser antall brudd på bestemmelser i forskrift om industrivern registrert i industrivernrapporter for 2012: Har ikke beredskapsplan Øver ikke på uønskede hendelser som kan skje Mangler oversikt over uønskede hendelser som kan skje Har ikke gjennomført øvelser Mangler kvalifikasjoner Har ikke foretatt den årlige gjennomgangen av risikovurderingen

19 TILSYN I VIRKSOMHETENE NSOs tilsyn i virksomhetene er risikobasert og systemrettet. Med risikobasert menes at utvelgelsen og prioriteringen av tilsynsobjekter og temaer skjer ut fra et risikoperspektiv. Tilsynet er en systematisk kontroll av virksomhetenes styringssystem for å fastslå om forbedringstiltak og tilhørende resultater er gjennomført på en hensiktsmessig og effektiv måte. I 2012 gjennomførte NSO 136 tilsyn i virksomhetene. Ved 66 av virksomhetene som det ble ført tilsyn med ble det ikke registrert brudd på lov eller forskrift. Ved de øvrige 70 virksomhetene ble det registrert 177 avvik, i gjennomsnitt nær 2,5 avvik pr. virksomhet. Sammenlignet med året før ble det registrert en økning i antall avvik. Årsakene til økningen kan være flere, men hovedgrunnen antas å være nye bestemmelser innført med ny forskrift ved årsskiftet 2011/2012 og at det naturligvis tar noe tid å bli kjent med nye krav. Antall tilsyn i virksomhetene Revisjoner Inspeksjoner Temaavgrensede inspeksjoner (tilsynsaksjoner) Til sammen Brann i maskin på Volvo Aero 18. juli var det en brann i en maskin på Volvo Aero i Kongsberg Teknologipark AS. Man fryktet en stund eksplosjonsfare, da det var en svovelbrann. Etter kort tid ble det avklart at dette ikke var noen risiko. Brannen ble slukket og røykgassene ble utluftet, forteller leder for sikkerhet og kundeservice i Kongsberg Teknologipark, Willy Amundsen. I tillegg til nødetatene var Kongsberg Teknologiparks beredskap i aksjon, og fikk skryt av brannvesenet for sin håndtering og deltakelse. NSOs tilsyn Hensikten med all tilsynsaktivitet er å kontrollere om kravene i regelverket etterleves. Tilsynsmetodikken varierer mellom å gjennomføre revisjoner, inspeksjoner og tilsynsaksjoner: Revisjoner omfatter gjennomgang av virksomhetens relevante dokumentasjon, intervjuer og verifikasjoner. To eller flere dager. Inspeksjoner er en systematisk gjennomgang av virksomhetens egen beredskap, gjerne med avgrenset temavalg. Inntil én dag. Tilsynsaksjoner er korte kontroller avgrenset til ett eller to tema. Inntil tre timer. Etter alle tilsyn gir NSO tilbakemelding på: om det er avdekket brudd på regelverket (avvik) og/eller om det er funnet forbedringsområder som kan gi bedre beredskap og systematisk arbeid (anmerkninger). Alle NSOs tilsyn blir varslet. En forutsetning for innsats Resultatet både fra årets egenrapportering og tilsyn ute i virksomhetene viser at opplæring og øvelse, samt dokumentasjon av andre ulike industriverntiltak, er mangelfull. Resultatet av tilsynene viser også at NSOs spesielle fokus på gjennomføring av øvelser og opplæring over siste to til tre år, ikke har bidratt i tilstrekkelig grad til at virksomhetene har hatt økt fokus på nødvendige forbedringstiltak. 19

20 Selv om alvorlighetsgraden av avvikene varierer, er det urovekkende at så mange av de kontrollerte virksomhetene mangler kvalifisert innsatspersonell, og at øvelser er blitt en salderingspost. Begge områdene omhandler kunnskap og ferdigheter som er en forutsetning for at personellet skal kunne settes i innsats. I kommende kontroller og øvrig kontakt med virksomhetene vil NSO i tilegg til å se på organisering, beredskapsplaner og virksomhetenes oversikter over uønskede hendelser, fortsatt sette fokus på opplæring og øvelser, eller kvalifikasjoner som vi kommer til å uttrykke dette som framover. Begrepet vil NSO bruke om de spesifikke krav som stilles industrivernets personell for at de skal være skikket til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Bladet Sikkerhet Bladet Sikkerhet skal holde virksomhetene informert om regelverket for egenberedskap, og gi eksempler på hvordan beredskapen kan planlegges og følges opp. Sikkerhet distribueres til de industrivernpliktige virksomhetene i et antall som står i forhold til antall personer de har i sine industriverngrupper. I 2012 fikk bladet nytt design, og NSO besluttet å ikke ta inn betalte annonser, men heller bruke spalteplassen på faglige artikler, produktomtaler og pressemeldinger. Spalten Innhogg har figurert jevnlig i 2012 med kommentarer/kronikker om beredskap fra eksterne skribenter. I tillegg har Norsk Førstehjelpsråd bidratt med artikler om førstehjelp til hvert nummer. To av utgivelsene hadde security-tema, da bladet utgis i samarbeid med Næringslivets Sikkerhetsråd. Sikkerhet kommer ut seks ganger årlig. I 2012 var opplaget gjennomsnittlig i overkant av blader. Nettsted og nyhetsbrev NSOs nettsted skal både være en nyhetsformidler til industrivernpliktige virksomheter samt et sted å finne svar på alle typer spørsmål en kan ha om egenberedskap i virksomheter. Våren 2012 opprettet NSO en leverandørliste på nettsidene, der leverandører av utstyr og tjenester kan sette seg opp med kontaktinformasjon. NSO står ikke inne for kvaliteten på noen av leverandørene, men har opprettet listen som et tilbud til industrivernpliktige bedrifter som lurer på hvor de kan finne tilbydere av kurs, utstyr, tjenester osv. 100 prosent industrivernleder Det siste halvåret har nytilsatt industrivernleder Christian Bye fått bryne seg på mange beredskapsutfordringer. Bedriften har nemlig valgt å sette av et halvt årsverk for å gjøre industrivernet best mulig. Nortura Sarpsborg er Norges største kjøttpåleggsprodusent og de ansatte er daglig utsatte for risiko for både klem og kuttskader. Virksomheten har derfor lenge hatt et godt industrivern. Jeg har jobbet ved Nortura Sarpsborg i 12 år, har vært i industriverntroppen i mange år, og er godt kjent med prosedyrene her. I tillegg har jeg også tatt kurs i regi av Sivilforsvaret. Det er kanskje noen av grunnene til at ledelsen spurte om jeg ville være industrivernleder, sier Christian. 20

21 Publisering av nytt stoff på nettstedet bekjentgjøres per e-post til mottakerne av NSOs nyhetsbrev. I 2012 ble det sendt ut 33 nyhetsbrev. Ved utløpet av 2012 hadde nyhetsbrevet abonnenter, mot abonnenter i I alt ble det registrert besøk på nettstedet nso.no i Regelhjelp.no Nettstedet regelhjelp.no skal gi brukere lett tilgang til det HMS-regelverket som gjelder for deres virksomhet. NSO er en av myndighetene som har sitt regelverk publisert på nettstedet. Da forskrift om industrivern trådte i kraft 1. januar 2012 ble all tekst om industrivern på nettstedet byttet ut. Høsten 2012 ble disse tekstene kvalitetssikret og det ble gjort språklige endringer. Etatsredaktører og styringsgruppe har to årlige møter for å vurdere behovene for oppdateringer eller endringer på nettstedet. Hedersdiplom Næringslivets sikkerhetsorganisasjons hedersdiplom kan tildeles både enkeltpersoner, grupper og bedrifter. Typisk vil enkeltpersoner som har lang og trofast tjeneste for bedriftens industrivern, være kandidater til å få diplomet. Andre kriterier kan være at en bedrifts industrivern har gjort en innsats som utmerker seg spesielt. Disse fikk NSOs hedersdiplom i 2012: Dagfinn Øglend, Aker Egersund AS Olav Jetmundsen, Statoil ASA Mongstad Tore Nordvik, Statoil ASA Mongstad Jan A Kallestad, Mongstadbase Olav Glæserud, O. Mustad Hook AS Tom Henning Larsen, O. Mustad Hook AS Bjørn Kristiansen, O. Mustad Hook AS Hans Martin Tørrestad, Jotun AS Sigmund Johannes Kroka, Kværner Stord AS Veteran fortsatt entusiast Hans Martin Tørrestad i Jotun har arbeidet med industrivern i Jotun AS i Sandefjord i nær 40 år. Han brenner fortsatt for industrivern. Hans har vært aktiv i industrivernet siden han begynte i saniteten i 1969, og har vært industrivernleder siden At jeg den gang ble tilbudt jobben som industrivernleder før den var blitt lyst ut, tok jeg som en tillitserklæring, sier Hans Tørrestad, som fikk NSOs hedersdiplom i

22 Ressursbedrifter for gjensidig assistanse (RFGA) RFGA har 12 medlemsbedrifter etter at Statoils anlegg på Melkøya ble nytt medlem i Beredskapsplanverket er oppdatert med nye varslingsrutiner og bedre informasjon om flyplassene. I forbindelse med sommermøtet gjennomførte RFGA en varslingsøvelse og en tabletop-øvelse. I tillegg til årsmøte ble det gjennomført to møter i arbeidsutvalget. En avtalt øvelse med 335 Skvadronen ble avlyst etter flyulykken i Kebnekaise. Samarbeid om opplæring I 2012 har NSO samarbeidet med Norske sikkerhetssentres forening (NSSR) for å utvikle gode, tilpassede opplæring- og øvelsestilbud til industrivernpliktige virksomheter. Det ble gjennomført to møter i 2012 hvor både innsatslederopplæring, grunnopplæring og annen fagopplæring var tema. Nasjonalt redningsfaglig råd (NRR) NSO er medlem i Nasjonalt redningsfaglig råd som er opprettet av Justis- og beredskapsdepartementet. NRR har som mål å være et organ for å utvikle og styrke samhandlingen mellom sentrale aktører innen landredning. Rådet er også en møteplass der deltakerne kan drøfte aktuelle problemstillinger og utfordringer, samt gi redningsfaglige innspill og tilbakemeldinger til departementet. Det ble gjennomført to møter i NSO vektlegger lokal samordning der beredskapsplaner og redningsinnsats er omforent og øvet. Virksomheter i RFGA: Statoil Kårstø Statoil Kollsnes Statoil Mongstad Statoil Tjeldbergodden Esso Slagentangen Jotun A/S Borregaard Industries Herøya Industripark Ineos Norge Ineos Bamble Samvirkeområdet farlige stoffer En arbeidsgruppe, Samvirkeområdet farlige stoffer, er opprettet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Gruppen har 17 deltakere og skal avdekke om det finnes gråsoner og uklare ansvarsforhold som det bør ryddes opp i. Det vil gi samfunnet en samlet oversikt over risiko for ulykker med farlige stoffer, og et bedre grunnlag for forebygging og beredskap. Det ble gjennomført en CBRN konferanse (Chemical, biological, radiological, and nuclear) i Konferansen var et samarbeid mellom Forsvaret, Statens strålevern og DSB. Samvirkeområdet farlige stoffer gjennomførte to møter i NSO bidrar med utfordringer og håndtering av uønskede hendelser med kjemikalier i industrien. Store ressursar i aksjon på Stord Industrivernet ved Kværner Stord AS gjorde det meste etter læreboka ved storøvinga 18. september. Hendinga var ein eksplosjon med derpå følgjande brann i malingslageret på bedriften. Politiet, brannvesenet og ambulansetenesta hadde bedt om øvinga, hadde styringa over scenariet og deltok med store ressursar. Aker Stord var «vertskap», og fekk dermed testa eige industrivern sine kvalifikasjoner og samarbeidet med blålysetatane. I alt var meir enn 60 personar med på øvinga. I tillegg var to traumeteam ved Stord Sjukehus i innsats og tok seg av pasientar etter kvart som desse kom til akuttmottaket. 22

23 «VM» i truckkjøring HMS og sikkerhet trenger ikke være kjedelig. Det beviser Vestbase AS i Kristiansund med sitt Vestbasemesterskap (VM) i truckkjøring. Konkurransen ble avholdt 14. juni, og nesten 100 ansatte fra ulike avdelinger møtte opp for å konkurrere i presisjonskjøring med gaffeltruck, terminaltraktor og mobilkran. Det er sikkerhet som er budskapet med hele VM-arrangementet. Store trucker kjører ofte på trange områder for å hente ut kolli for kunden. Ved å øve presisjonskjøring i trange løyper vil truckføreren bli mer fokusert, lære kjøretøyet å kjenne samt få testet seg selv og sine kjøreegenskaper, sier HMSK-leder ved Vestbase Jens Haldorsen. Gasseksplosjon hos BioMar En tankbil eksploderte og begynte å brenne hos Biomar på Myre. Heldigvis var det bare en øvelse. 12. april gikk alarmen. Tankbilen eksploderte og kom i brann under fylling av gass. Bilen stod like inntil en stor tank med saltsyre og kunne forårsaket en skikkelig katastrofe. Flere personer ble skadet. Politi, brannvesen, ambulanse, Sivilforsvaret, Røde Kurs og Norske redningshunder deltok alle i øvelsen. I tillegg var en skoleklasse fra Sortland videregående skole med som markører. Katastrofen som Biomar øvde på, kan skje overalt der det er gass involvert. Brann og oljesøl hos Södra Cell Onsdag 31. oktober kl. 16 ble det utløst stor alarm på Södra Cell Tofte AS. Det ble meldt om brann i et av produksjonsbyggene med fare for spredning til sentralsmøreanlegget. I tillegg ble det meldt om oljesøl og en ny brann i en barkhaug utendørs. Hurum brannvesen var også med på øvelsen. De ble varslet og ankom skadestedet kort tid etter at alarmen gikk. I tillegg til brannene og oljesøl, var det fem skadde personer. 23

24 2012 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Postboks 349, 1326 Lysaker Tel.: E-post: