årsrapport 2008 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE STOR AKTIVITET I BEREDSKAPSRÅDGIVNING...18

Transkript

1 Årsrapport 2008

2

3 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE STOR AKTIVITET I BEREDSKAPSRÅDGIVNING...18

4

5 Styrets rapport Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) ble etablert som Industriforbundets Luftværnkontor av Norges Industriforbund i Formålet var å organisere egenbeskyttelsestiltak (industrivern) for bedriftene i tilfelle den usikre situasjonen i Europa skulle resultere i krigshandlinger mot Norge og norske bedrifter. I dag er bedriftenes industrivern i hovedsak innrettet på å håndtere ulykker og andre uønskede hendelser som en del av virksomhetens totale HMS-arbeid. NSOs oppgaver er å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen (industrivernet) ved industri- og håndverksbedrifter og andre bedrifter etter særskilt vurdering. NSO er også tilsynsmyndighet etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) og Storulykkeforskriften. Det administrative ansvar for NSO er tillagt Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), mens NSOs myndighetsutøvelse er forankret i Justisdepartementet gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Styret i 2008 Det er arbeidsutvalget i Næringslivets Hovedorganisasjons hovedstyre som oppnevner NSOs styre. Styret hadde følgende sammensetning i 2008: Direktør Leif Hellebø, Hydro ASA, styreleder HSEQ Manager Trond Joranger, Dynea ASA, nestleder Spesialrådgiver Helge Fredriksen, NHO, styremedlem Adm. direktør Linda L. Aase, Rolls Royce Marine Foundry Bergen AS, styremedlem Fabrikkdirektør Knut Eckhoff, Lilleborg as, styremedlem HMS-sjef Karin Loftsgaard, Axellia Pharmaceuticals AS, varamedlem Fabrikksjef Wenche Elisabeth Olsen, SiC Processing AS, varamedlem Sikkerhetssjef Øystein S. Lohne, Xstrata Nikkelverk AS, varamedlem For 2009 har NHO gjenoppnevnt Leif Hellebø som styreleder og Knut Eckhoff som styremedlem. Helge Fredriksen gikk ut av styret Direktør Trygve Østmo, Norsk Industri, er oppnevnt som styremedlem for perioden De øvrige styre- og varamedlemmer var ikke på valg. Styrets møter Styret hadde fire møter i Et av møtene var lagt til Tønsberg og inneholdt bl.a. møte med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Styret er holdt orientert om administrasjonens oppfølging av virksomhetsplanen for 2008 og forventningsbrevet fra DSB. Hovedmålene for den faglige virksomheten for 2008 var fastlagt i forventningsbrevet. I tillegg til ordinære styresaker som regnskap, virksomhetsplan og budsjett, har styret vært særlig opptatt av: 5

6 status for industrivern, NSOs arbeid med å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen og hvordan kontakten med den enkelte bedrift ivaretas, NSOs tiltak for å styrke bedriftenes sikkerhetsarbeid, bl.a. tilbud på kurs og seminarer, skjema/verktøy m.m. NSOs samarbeid med de øvrige HMS-etatene informasjonsvirksomheten; bladet Sikkerhet, nettsider og nyhetsbrev å styrke egeninntjeningen for å utvide tilbudet til bedriftene fordelingen mellom myndighetsoppgaver og rådgivningsoppdrag samarbeidet med Næringslivets Sikkerhetsråd Status for industrivern Pr. 31. desember 2008 var det 996 industrivernpliktige bedrifter i Norge. I alt var personer engasjert i bedriftenes egen beredskapsorganisasjon, industrivernet. I løpet av 2008 ble det registrert 35 nye industrivernpliktige virksomheter, mens 33 ble løst fra industrivernplikten. Rogaland er det fylket med flest industrivernbedrifter, mens det i Hordaland flest personer er engasjert i industrivernoppgaver. I 2008 gjennomførte 261 personer det obligatoriske regelverkskurset for industrivernledere, mens 300 fullførte grunnkurset for innsatsledere. For begge kursene innebar det en klar økning fra Samtlige bedrifter leverte i 2008 sin årlige statusrapport. Bedriftene fikk hurtig tilbakemelding på alle avvik i forhold til minimumskravene, med veiledning om hva manglene besto i. En del virksomheter hadde så alvorlige mangler at de ble fulgt opp med krav om å rapportere skriftlig til NSO om hva de hadde gjort, eller hvilke planer de hadde, for å innfri kravene. NSO gjennomførte i 2008 også 101 på stedet-tilsyn i industrivernpliktige bedrifter. Tilsynsformen varierte fra to-timers punktsjekker til dyptgående revisjoner over flere dager. Etter alle NSO-kontroller får virksomheten en skriftlig rapport hvor feil og mangler blir påpekt og forlangt utbedret. I tillegg kommenterer NSO andre observasjoner som ikke er brudd på regelverket, men som kan gi bedriften en bedre HMS-standard dersom de følges opp. NSO gjennomførte 16 veiledningsbesøk i Tall fra 996 bedrifter viser at industrivernet ble utkalt én eller flere ganger, til sammen 1473 innsatser. NSOs organisasjon og arbeid Styret har fulgt opp prinsippet om et tydeligere skille mellom NSOs myndighetsoppgaver og betalte tjenester innenfor beredskapsrådgivning, og har bedt administrasjonen kartlegge og vurdere ressursfordelingen mellom myndighetsoppgavene og beredskapsrådgivning. Høsten 2008 publiserte NSO en ny og betydelig forkortet versjon av retningslinjene for industrivern. De viktigste endringene besto i at all tekst av veiledende karakter var tatt ut slik at minstekravene til industrivern kom tydeligere fram. Styret 6

7 mener at de reviderte retningslinjene gjør regelverket lettere å forstå og ta i bruk. De reviderte retningslinjene trådte i kraft 1. januar Supplerende informasjon om reglene for industrivern er publisert i en veiledning på NSOs nettsider, www. nso.no (mars 2009). Fokus på opplæring I mange virksomheter er opplæringen av industrivernet mangelfull. Dersom en nødssituasjon skulle oppstå i en av disse bedriftene, er styret bekymret både for industrivernets evne til å yte innsats og for mannskapenes sikkerhet. Det samme gjelder ved skarpe øvelser. Etter styrets vurdering må bedriftens leder være oppmerksom på den risiko bedriften utsetter seg for ved å sette mannskaper som ikke har tilstrekkelig opplæring i innsats, og støtter at administrasjonen la særlig vekt på opplæring ved tilsyn i Ildsjeler i industrivernet Ingvar Skjelnad, nestleder og innsatsleder i industrivernet Washington Mills as. I begrunnelse for nomineringen heter det blant annet: Ingvars holdninger og innsatsvilje gjorde ham til et naturlig valg i rollene som nestleder og innsatsleder. Nevnes bør også at Ingvar er den av våre ca. 140 ansatte som topper oppmøtelista for bedriftens treningstilbud på Orkanger Fysikalske Institutt hvor han trener to ganger ukentlig. Informasjonsvirksomheten NSOs informasjonsvirksomhet spenner fra individuell veiledning pr. telefon og e-post, via gruppekommunikasjon gjennom foredrag på egne og andres arrangementer til massekommunikasjon gjennom bladet Sikkerhet, elektronisk nyhetsbrev og internettsidene nso.no. Ved utløpet av 2008 var det mer enn 2000 abonnenter på NSOs ordinære nyhetsbrev. I tillegg er det etablert et eget nyhetsbrev for NSOs markedsorienterte tjenester, Beredskapstilbud. Disse to informasjonskanalene skal brukes aktivt framover, slik at virksomhetene jevnlig blir oppdatert om beredskapsfaglige nyheter og aktuelle tilbud fra NSO.. Bladet Sikkerhet holdt vanlig god standard for de seks utgivelsene i Fire av de seks utgivelsene inneholdt fordypning i et beredskapsfaglig tema, mens to var viet security. NSO 70 år Industriforbundets Luftværnkontor ble etablert i 1938 for å veilede industrien i egenbeskyttelse mot luftangrep dersom de dystre spådommene om en ny krig skulle slå til. Det gjorde de, og mange steder gjorde industrivern viktige livreddende og skadebøtende innsatser under krigen. På slutten av 1940-tallet kom flere oppgaver i sivilforsvarssammenheng, med kontroll både på kraftforsyning og drivstofforsyning. I 1953 kom ny sivilforsvarslov som danner grunnlaget for dagens industrivern. Dette var unikt, og kunne gjennomføres etter som mange industriledere hadde en positiv holdning til forsvarsmessig arbeid. Innføringen av nye retningslinjer og inndeling i beredskapsklasser omkring 1990 fikk vesentlig betydning for bedriftenes tilpasning av industrivernet til egen risiko og integrering i HMS-arbeidet. 70-årsjubileet markerte NSO ved å dele ut tre stipendier og hedersdiplomer til tre ildsjeler i bedriftenes industrivern; de som har utmerket seg ved uegennyttig innsats og som har vært en inspirasjon for andre. Vinnerne ble valgt av en jury oppnevnt av NSOs styre. De tre var: Kai Ringsrud, Nortura BA Sarpsborg; Tommy Isnes, Nexans Norway AS, Halden, og Ingvar Skjelnad, Washington Mills AS, Orkanger. 7

8 Samordning og forenkling Vegvesen Styret har vært opptatt av NSOs samarbeid med de øvrige Trafikketater HMS-etatene, og myndighetenes arbeid for å samordne Havnevesen Tollvesen ulike beredskapskrav. Stortingets administrasjon Industrivernet Videre registrerte styret at Justisdepartementet sendte Viktige Andre samfunnsmessige på høring et utkast til lov om kommunal beredskapsplikt, tjenester sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Ved utløpet Fengselsvesen Teknisk etat i kommunene av høringsfristen i oktober 2008 var det innkommet 54 Pleie-og beredskap høringsuttalelser, men bare noen få hadde kommentert omsorgstjenesten de delene av loven som vil få innflytelse på NSOs arbeid. Regjeringskvartalets sikkerhetstjeneste Styret har merket seg at hovedregelen om 40 sysselsatte som innslagspunkt for industrivernplikt foreslås fjernet, og at risiko skal være avgjørende. Videre foreslås det at også andre typer virksomhet enn industri kan bli pålagt plikt til egenberedskap. Det er naturlig at arbeidet med en ny forskrift for beredskap i virksomheter tar hensyn til at en ny lov er til behandling. I utgangspunktet skulle den nye beredskapsforskriften hjemles i lover som forvaltes av justisdepartementet, det vil si brannvernlovgivningen og sivilforsvarsloven. NSOs styre ser mulighetene for å innarbeide beredskapskrav som er hjemlet i annet regelverk i samme forskrift, slik at næringslivet kan oppleve mindre dobbeltregulering, bedre ressursutnyttelse og lettere tilgjengelig regelverk for beredskap. Beredskapsrådgivning Rådgivningsavdelingen har i løpet av 2008 bistått mange bedrifter innen feltene risikoanalyser, beredskapsplanverk, opplæring, øvelser m.v. Kurs, rådgivning eller foredrag blir skreddersydd til virksomhetens behov. Avdelingen gjennomførte også beredskapskurs og -trening: Videregående kurs i innsatsledelse Praktisk risikoanalyse Praktisk samtrening SIMKAT (Simulering av katastrofe) I 2008 sluttførte NSO utviklingen av et e-læringsprogram beregnet for bedriftens redningsledelse. Programmet gir en generell innføring i de prinsipper som gjelder ved innsats, og er en nyttig forberedelse til for eksempel SIMKAT og bedriftsintern opplæring og øvelse for redningsstaben. NSOs Fagseminar desember i Sandefjord kom i havn med ny rekordoppslutning, 219 deltakere. Tittelen for seminaret var Industrivernet best og nærmest. Samarbeid med Næringslivets Sikkerhetsråd beredskapsbrukere NSO er representert i Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) og har kontorfellesskap med NSRs sekretariat. NSOs styre er opptatt av at de råd som NSR gir næringslivet innenfor området security, også skal nå de industrivernpliktige bedriftene. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom fagbladet/medlemsbladet Sikkerhet som NSO og NSR deler utgiveransvaret for. I to av utgivelsene i 2008 var security hovedtema i bladet. Elforsyning Sivilforsvaret Forsvaret Kommunal Norges bank Oljevern Vaktselskaper med spesielt ansvar Politi Frivillige hjelpeorganisasjoner Kjernebrukere Brann Nytt nødnett Helse NSO har arbeidet for at de industrivernpliktige virksomhetene som har behov for det, skal få knytte seg til det nye nødnettet som er under etablering. Stortinget har foreløpig besluttet utbygging av nødnettet i deler av Østlandet. Nødnett for industrivernet vil i stor grad være avhengig av at Stortinget beslutter landsdekkende utbygging. I samarbeid med Direktoratet for nødkommunikasjon gjennomførte NSO i 2008 en undersøkelse blant de industrivernpliktige virksomhetene om interessen for eventuelt å knytte seg til det nye nødnettet. Av de ca 650 virksomhetene som besvarte spørsmålene, vurderer halvparten det som aktuelt eller meget aktuelt å knytte seg til nødnettet. Sett i forhold til beredskapsklasse er andelen av industrivernpliktige virksomheter som ser det aktuelt å knytte seg til nødnettet, fordelt på følgende måte: I: ca 80 % II: ca 50 % III: ca 25 % IV: ca 10 % 8

9 Økonomi NSO finansierer sin virksomhet i hovedsak gjennom en årlig avgift fra de industrivernpliktige virksomhetene. Den enkelte virksomhets avgift beregnes ut fra beredskapsklasse og antall ansatte. I 2008 ble det i alt innkrevd kr i avgift. NSOs andre hovedinntektskilde er egeninntjening fra kurs og konferanser, salg av publikasjoner samt bladet Sikkerhet. Egeninntjeningen i 2008 var kr Styret har besluttet at Næringslivets sikkerhetsorganisasjon framover skal legge vekt på egeninntjeningen for å kunne styrke den utadrettede virksomheten. Årsregnskapet for 2008, som er utarbeidet basert på forutsetningen om fortsatt drift, er gjort opp med et underskudd på kr Underskuddet skyldes i hovedsak en verdiendring av fondsmidler plassert i NHOs landsforeningsfond. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av NSOs eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Organisasjonen har en solid økonomi og representerer ingen økonomisk risiko for andre. Likevel er styret bekymret for å måtte presentere et regnskapsmessig underskudd. HMS i NSO Det ble ikke registrert arbeidsrelaterte ulykker eller sykdom i Sykefraværet var 2,9 prosent. (5,9 i 2007.) Høsten 2008 gjennomførte bedriftshelsetjenesten en arbeidsmiljøundersøkelse basert på individuelle samtaler. Undersøkelsen bekrefter at arbeidsmiljøet i NSO er godt. I mai arrangerte administrasjonen et to dagers internseminar med fokus både på planlegging og organisasjonsutvikling. NSO er en tilsynsvirksomhet med noe reiseaktivitet, og forurenser ikke det ytre miljø utover det som følger av slik virksomhet. Administrasjonen benytter miljøvennlig papir og har etablert kildesortering av avfall. Oslo 19. mars 2009 Leif Hellebø (sign.) Trond Joranger (sign.) Trygve Østmo (sign.) Knut Eckhoff (sign.) Linda L. Aase (sign.) Karin Loftsgaard (sign.) Øystein Støle Lohne (sign.) Wenche Elisabeth Olsen (sign.) 9

10 Direktørens redegjørelse Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) markerte sitt 70 års jubileum i Nesten like lenge har vi hatt hjemmel i sivilforsvarsloven for å løse oppdraget vårt; å organisere og kontrollere egenberedskapen i landets industrivernpliktige virksomheter. I dag er det ca.1000 slike bedrifter i Norge. I løpet av 2008 har vi i NSO engasjert oss i en rekke beredskapsfaglige saker. Jeg vil spesielt nevne fire, som hver på sin måte angår eller kommer til å angå alle som er opptatt av industrivern: Tilpasset beredskap Gjennom årets kontrollvirksomhet, både den postale og den som er foretatt fysisk ute i virksomhetene, har vi registrert at det drives mye godt beredskapsarbeid. Samtidig ser vi at mange virksomheter fremdeles har en vei å gå for å avdekke de nøds- og ulykkessituasjoner som egenberedskapen må være forberedt på å møte dersom de forebyggende tiltakene skulle svikte. Det er fremdels en manglende bevissthet rundt betydningen av å ha en tilpasset beredskap hvor både regelverkets minstekrav og egne spesifikke behov dekkes. Derfor har NSO gjennom hele året hatt fokus på virksomhetenes evne til å bruke risikovurderingene og trekke ut de nøds- og ulykkessituasjoner som er grunnlaget for å tilpasse industrivernberedskapen. Direktør Trygve Finsal, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Opplæring av beredskapspersonell I 2008, som i 2007, ble det avdekket at i mange bedrifter har ikke mannskapene fått den nødvendige opplæringen, og de kan derfor ikke regnes som fullverdige industrivernpersonell. Dette gjelder både personell som skal arbeide på skadestedet og de som er satt til stabs- og støttefunksjoner. NSO vil også fremover følge opp at minstekravene til opplæring blir innfridd. En forutsetning for en velfungerende beredskapsorganisasjon er blant annet at personellet er gitt den nødvendige kompetansen gjennom god opplæring. De samme betraktninger gjelder også for øvelser; de er nødvendige og pålagt etter regelverket, men forsømmes dessverre av en del virksomheter. Behov for innsatsledere Sett i lys av at det er avdekket manglende opplæring er det positivt å se på resultatene fra årets innsatslederkurs. Aldri har deltakelsen vært større og kvaliteten bedre, noe vi erfarer gjennom ulike typer tilbakemeldinger og fra vår kontrollvirksomhet. Vi har, nesten uten unntak, svært motiverte, interesserte og lærevillige kursdeltakere med gjennomgående gode resultater både fra de teoretiske prøvene og praktiske øvelsene. Sistnevnte øvelser er lagt til øvingssentre med høy kompetanse innenfor fagområdet innsatsledelse og med stort fokus nettopp på ledelse. Samtidig tyder mye på at det fremdeles er et stykke igjen før innsatsleders interesse, motivasjon og behov for trening og øvelse følges opp ute i bedriftene. 10

11 I en del tilfeller kan det virke som om virksomhetene ikke innser at et ledelsesapparat med høy kompetanse vil være avgjørende for en rask og målrettet innsats. Regelverk Forskrift og retningslinjer for industrivern Retningslinjene er godkjent av Justis- og politidepartementet pr. 1. september 2008, ikrafttreden 1. januar NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSORGANISASJON 2008 Et viktig mål for NSO er å ha tydelige krav til virksomhetenes industrivern. I 2008 har vi lagt ned et betydelig arbeid i å systematisere kravene i retningslinjer for industrivern slik at de blir fremstilt kortfattet og lett forståelige. Samtidig har vi startet arbeidet med en veiledning til retningslinjene. Veiledningen skal beskrive mer utfyllende innholdet i kravene og gir anvisninger på hvordan man kan sikre seg at kravene blir oppfylt. Veiledningen skal være et dynamisk dokument og vil være tilgjengelig på NSOs nettsted, I 2008 sendte Justisdepartementet ut et utkast til ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Utkastet omtaler også plikten til å etablere egenbeskyttelse i virksomheter. Departementet peker på industrivernets betydning og legger opp til en videreføring av dagens system. Samtidig gir departementet signaler om at det er en virksomhets risiko for uønskede hendelser og konsekvensene av disse som bør være utslagsgivende for plikten til å etablere egenbeskyttelsestiltak, ikke antall sysselsatte som i dag. I kommentarene til utkastet sier departementet at man også må vurdere de andre utvelgelseskriteriene. Vi forstår dette slik at også andre virksomheter enn industriog håndverksbedrifter må vurderes i forhold til sine beredskapsbehov. Avslutningsvis vil jeg nevne at det allerede er satt i gang et arbeid, ledet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, for å samle beredskapskravene fra flere kravstillere i én felles forskrift. Dette skal minst omfatte brannvernlovgivningen og sivilforsvarsloven. Det arbeid som nå både foregår på lov- og forskriftssiden vil påvirke både bedriftenes egenbeskyttelse og NSO positivt. Prosessen vil forhåpentlig føre til at vi får et mer moderne og tilpasset regelverk i forhold til næringslivets behov et utfordrende år 2009 ser ut til å bli et utfordrende år. De vanskelige økonomiske tider vil blant annet kunne påvirke deltakelsen på våre kurs og konferanser samt salg av rådgivningsoppdrag. I tillegg tyder mye på at antall industrivernpliktige virksomheter vil reduseres. Dette skyldes i hovedsak nedbemanninger med påfølgende bortfall av plikt til industrivern. Ved en eventuell reduksjon av NSOs egeninntjening samt avgiftsgrunnlag, vil dette kunne påvirke vårt aktivitetsnivå. En reduksjon i virksomhetenes beredskapsaktiviteter vil også innebære at det generelle beredskapsnivået påvirkes i negativ retning som eksempel gjennomføring av beredskapsopplæring og øvelser. Trygve O. Finsal direktør 11

12 Stor aktivitet i 2008 både i virksomhetene og i NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjons oppdrag er å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen ved de industrivernpliktige virksomhetene. NSO har også tilbud til virksomhetene utover myndighetsoppgavene; beredskapsrådgivning som betalte tjenester. Fra 1. januar 2007 ble NSO organisert i tre enheter. Tilsyn, Organisering og informasjon samt Beredskapsrådgivning. Hensikten med dette var blant annet å tydeliggjøre NSOs myndighetsoppgaver i forhold til det mer forretningspregede innsatsområdet; beredskapsrådgivning. Bladet Sikkerhet Bladet Sikkerhet ble utgitt med 6 nummer i Opplaget var gjennomsnittlig I 2008 ble følgende tema spesielt grundig behandlet: Nr 1: IT-sikkerhet, Nr 2: Øvelser, Nr 3: Risikoanalyse, Nr 4: Sikkerhetskonferansen 08, Nr 5: Beredskapsplanverk, Nr 6: Systematisk beredskap. Sikkerhet gis ut i samarbeid med Næringslivets Sikkerhetsråd. Nettsted og nyhetsbrev Arbeidet med å oppdatere NSOs hjemmesider er en kontinuerlig prosess. Nettstedet nso.no skal både være et leksikalt oppslagsverk om industrivern og en kanal for nyhetsformidling til bedriftene. NSO sender ut et elektronisk nyhetsbrev til beredskapsinteresserte som har tegnet abonnement på denne tjenesten. I 2008 ble det sendt ut 18 slike nyhetsbrev, og ved siste årsskifte hadde det 2000 abonnenter. Abonnement tegnes på nettsiden og er gratis for brukerne. NSO har også laget et nyhetsbrev for dem som er interessert i å følge med på NSOs tilbud innen beredskapsrådgivning, Beredskapstilbud. Det første Beredskapstilbud ble sendt ut i november Opplæring for industrivernledelsen Delt Delt Industrivernlederkurs, alle beredskapsklasser Grunnkurs i innsatsledelse, teoretisk del Grunnkurs i innsatsledelse, praktisk del Fire av de seks industrivernlederkursene ble holdt på Thon Hotel Vettre i Asker. Ett ble holdt i Ålesund og ett i Bergen. I 2008 ble det holdt 12 to-dagers kurs for å få avviklet praktisk del av Grunnkurs i innsatsledelse (GIL), fire flere enn planlagt. GIL ble gjennomført i Trondheim, Ski/ Hobøl og Langesund/Rafnes. 12

13 Både Industrivernlederkurset og GIL fikk gode tilbakemeldinger fra deltakerne i Praktisk del av GIL fikk karakterer mellom 5 og 6 på samtlige evalueringspunkt på en skala fra 1 6. Gjennomsnittstallene på noen spørsmål ble: Fikk innsatsleder god evaluering underveis? 5,6 Din vurdering av instruktører fra øvelsessenter? 5,6 Din vurdering av foreleser fra NSO? 5,4 Industrivernlederkurs august på Vettre i Asker. 43 deltakere hadde fått plass på kurset. Vi forsøker å få plass til så mange som overhodet mulig på disse kursene, sier kursleder Gisle Havstein. Å måtte vente på kurset, med de konsekvenser det vil kunne få, er svært lite ønskelig. NSOs faghefter NSO har lagt til rette for at teoriprøven for Grunnkurs i innsatsledelse skal gjennomføres elektronisk over Internett fra januar NSO har bestemt at tre av fagheftene, Organisering av egenbeskyttelsen, Styring av industrivernarbeidet og Tilpasset industrivern, helt eller delvis erstattes av veiledningen til retningslinjene. Til gjengjeld vurderer NSO å utarbeide et faghefte om førstehjelp for beredskap i industribedrifter. Tilfluktsrom skal holdes ved like Ved utgangen av 2008 var det registrert 790 tilfluktsrom ved de industrivernpliktige virksomhetene. Disse tilfluktsrommene gir plass for til sammen personer. I 1998 ble det innført generelt fritak fra plikten til å bygge nye tilfluktsrom, men eksisterende tilfluktsrom skal holdes ved like og at eventuelle nybygg ikke kommer i konflikt med eksisterende tilfluktsrom. NSO skal forelegges byggesaker (over m 2 ) ved de industrivernpliktige virksomhetene, og ved de få sakene om nybygg som NSO ble forelagt i 2008, ble det gitt fritak fra plikten til å bygge T-rom. Myndighetssamarbeidet Som i 2007 har NSO i 2008 deltatt i de ulike grupperingene i regi av HMSsamarbeidet, som direktørgruppen, tilsynsgruppen, regelverksgruppen, informasjonsgruppen og koordineringsgruppen for storulykkeforskriften. Regelhjelp.no er et felles nettsted for tilsynsetatene etter HMS-forskriften, samt en del andre myndigheter som forvalter regelverk som grenser opp mot HMS-etatenes forskrifter. NSO har deltatt i samarbeidet om Regelhjelp siden starten, og deltok både i arbeidsgruppens og styringsgruppens møter i NSO har vedlikeholdt sine deler av nettstedet jevnlig. 13

14 NSO kontrollerer egenbeskyttelsen NSO kontrollerer egenbeskyttelsen (industrivernet) ved bruk av ulike tilsynsmetoder. Hvert år innhenter NSO virksomhetenes selvangivelser på beredskapsområdet, Industrivernrapporten. Industrivernrapporten gir et bilde av status for industrivernet i virksomheter, og dermed kan NSO tilpasse tilsyn og opplæring ut fra opplysningene i industrivernrapporten. I 2008 ble de med vesentlige mangler ved opplæring eller øvelser ble bedt om å gi en tilbakemelding til NSO. Tilsyn i virksomhetene NSO fører tilsyn med industrivernet ved virksomhetene og hvordan dette inngår i og følges opp gjennom det systematiske HMS-arbeidet Tilsyn er definert som kontroll og reaksjon. Tilsyn utføres med hjemmel i sivilforsvarsloven, forskrift om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter mv og retningslinjer for industrivern, forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontroll-forskriften) og eventuelt også forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften), dersom sist nevnte også gjelder for tilsynsobjektet. Tilsyn gjennomføres etter fastsatte prosedyrer som er felles for HMS-etatene. NSO gjennomfører tilsyn i virksomhetene ved bruk av tre ulike metoder for tilsyn. Revisjoner, inspeksjoner eller en noe kortere variant tilsynsaksjoner. Forskjellene framgår av hvor omfattende tilsynene er i valg av tema, og hvor inngående disse undersøkes. Varigheten varierer fra ca 2 timer til flere dager. NSO rapporterer tilbake om eventuelle mangler, dvs. avvik eller anmerkninger. Ved mangler henvises det alltid til aktuelle bestemmelser i forskriftene. I 2008 gjennomførte NSO 101 tilsyn i virksomhetene (125 i 2007) og avdekket i alt 251 avvik. Avvik registreres der det registreres manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov. Pr er 35 % av alle saker vedrørende tilsyn lukket. Årsaken til at ikke alle saker er lukket og avsluttet ved årsskiftet er i hovedsak at frister for gjennomføring strekker seg inn i 2009 eller at tilsynet er gjennomført så sent i 2008 at saksbehandlingen skjer i Tallene under viser en nedgang i antall tilsyn fra 2007 til Dette kan forklares ved at tilsynsavdelingen fikk to nye medarbeidere i første halvår 2008, og nyansettelser krever opplæring. Fagseminar 2008 NSO fagseminar 2-3. desember i Sandefjord kom vel i havn, med rekordoppslutning. Tittelen for seminaret var Industrivernet best og nærmest. Seminaret ble åpnet av NSOs styreformann Leif Hellebø og avsluttet av psykolog og fotballdommer Tom Henning Øvrebø. Mellom disse to ble det gitt interessante beredskapsfaglige foredrag og lærerike historier fra virkeligheten Revisjoner Inspeksjoner Inspeksjoner tilsynsaksjon Sum

15 Røykdykker- og kjemikaliedykkersertifikat NSO har utarbeidet opplæring for røykdykkere som fører frem til NSO røykdykkersertifikat. Opplæringen er frivillig og strekker seg over et drøyt år. Den består av teori, tre dager opplæring på et øvelsessenter og deretter ett år med øvelser på egen bedrift/ øvelsessenter. I 2008 ble det utstedt 57 nye røykdykkersertifikat. Siden etableringen har 2740 røykdykkere kvalifisert seg for NSOs røykdykkersertifikat. Det er i dag 205 bedrifter som har etablert tilleggstjenesten røykdykking. I 2005 utarbeidet NSO en et opplæringsprogram for kjemikaliedykkere. Det består av teori, tre dagers opplæring på et øvelsessenter, og deretter ett år med øvelser på egen bedrift/ øvelsessenter. Opplæringen fører frem til NSOs kjemikaliedykkersertifikat. Det er foreløpig utstedt 5 kjemikaliedykkersertifikat. Resultater fra tilsyn i virksomhetene Av 101 besøkte virksomheter i 2008 fikk 85 tilbakemelding om å gjøre tiltak i forhold til å rette opp avvik. Ser vi bort fra tilsyn gjennomført som tilsynsaksjoner, hvor vi utelukkende undersøkte hvorvidt industrivernet er tilstrekkelig opplært, ser vi ved disse tilsynene at en vesentlig andel av manglene gjelder øvelser, beredskapsplanverk for industrivernet og oversikt over nøds- og ulykkessituasjoner. Manglende system for og gjennomføring av interne revisjoner av eget HMS-arbeid, og herunder industrivern og tiltak mot storulykke, er også noe mange virksomheter sliter med. Ofte har virksomhetene etablert avvikssystem, men industrivernet nyter ikke godt av dette. De fleste storulykkevirksomhetene har god styring på både industrivernet og tiltak mot storulykker. Imidlertid ser vi også i disse virksomheten at etterlevelsen av kravene om opplæring kan bli bedre. Tilsynsaksjoner gjennomføres mot mange virksomheter i samme fylke i løpet av én uke. NSOs to tilsynsaksjoner i 2008 var rettet mot opplæring av industrivernpersonell. De viser at det innenfor dette feltet er åpenbare muligheter for forbedringer. Som figuren under viser var det tilnærmet 80 % av de kontrollerte virksomhetene som hadde et eller flere avvik i forbindelse med opplæringen enten av mannskap, ledelse eller støttegrupper. Dette vil NSO følge opp gjennom tilsyn også i Hedmark Vestfold Antall kontroller i alt Antall kontroller med avvik Sum antall avvik Tabellen over viser resultater fra tilsynsaksjoner gjennomført i 2008 Gjenopplivet! Medarbeider gjenopplivet på verkstedet for sporveiene i Oslo Den 11. november i 2008 segnet Jan Petter om på kontoret sitt med hjertestans. Midt i en samtale med sine kolleger på lageret ble ansiktet bare tomt og livløst. Glenn Ivar Dammen, logistikksjef og godt utdannet førstehjelper stod en meter fra han og snakket med han. Rask iverksetting av hjertelungeredning (HLR) samt hurtig respons fra alle involverte førte til at Jan Petter er tilbake i aktiv sykemelding under to måneder etter hendelsen. HLR- Livredderne Lill Hansen, Roger Johnsen, Glenn Ivar Dammen, Svein Gunnar Ingebrigtsen og Jan Petter. Ikke tilstede Tony Ericsson. Et superteam ledet av Glenn! 15

16 Hedersdiplom 2008 Øyvind Teien Arthur Holm Julie Sagmo Ole Hugo Winterstad Stig H. Søraker Reidar Vinterstø Kyrre Dahl Hallvard Dimmen For god ledelse av industrivernet ved Provinor as i mer enn 10 år. For mer enn 32 års utmerket innsats i industrivernet ved Elkem ASA Bremanger Smelteverk For 20 års utmerket innsats i industrivernet ved Elkem ASA Bremanger Smelteverk For 30 års innsats i industrivernet ved Hydro Aluminium Profiler a.s, Magnor For mange års tjeneste i HMS/industrivern ved flere bedrifter, senest som industrivernleder ved Norske Skogindustrier ASA, Skogn For 20 års fin innsats i industrivernet ved Titania AS For 25 års fin innsats som industrivernleder ved Södra Cell Folla AS For mer enn 20 års innsats for bedriftens sikkerhet gjennom sitt engasjement i industrivernet ved Ulstein Verft A/S, Ulsteinvik NSOs hedersdiplom er tildelt Ole Hugo Winterstad for 30 års trofast innsats i industrivernet ved Hydro Aluminium Profiler a.s, Magnor. Utmerket seg på innsatslederkurset I 2008 gjennomførte 285 industrivernere Grunnkurs i innsatsledelse. Enkelte av dem utmerket seg ved at de leverte en særlig god besvarelse på teoriprøven samt gjennomførte praktisk del av kurset på en spesielt god måte. De åtte som i den anledning fikk en liten oppmerksomhet fra NSO i 2008, var Åge Fanebust, StatoilHydro, Mongstad Arnt K. Klepp, HOFF Norske Potetindustrier SA, Sundnes Brenneri Kjartan Sundby, Södra Cell Tofte AS Jan Kjetil Stuevik, StatoilHydro, Kårstø Jan Egil Moen, Coca-Cola Drikker AS Hans Åke Ranberg, Elkem A/S, Salten Verk Svein Magne Lervik, Moelven Van Severen A/S, Namsos Linda Brokke Benneche, GE Healthcare AS, Lindesnes fabrikker, var én av de åtte som gjennomførte innsatslederkurset både teoridelen og praktisk del på en spesielt god måte. Repetisjonsøvelse for innsatsledere Den 29. mai ble den første repetisjonsøvelsen for innsatsledere holdt hos Norward på Rafnes. Repetisjonsøvelsen besto av ti korte innsatser mot hendelser som krevde evne til observasjon, bedømming, beslutning og ordre (OBBO) av innsatsleder. Øvelsene var godt regisserte. De var varierte og innebar en viss eskalering fra åpningen til avslutningen. De tilsvarte nøyaktig dag 2 av praktisk del på grunnkurset, noe som var helt i samsvar med ideen bak forsøket (repetisjon av tidligere innlærte ferdigheter). De var på rep-øvelse i mai: Harald Bjercke, Morten Clausen, Jan Erik Gitlestad, Harald Gjerset, Don Johansson, Hayri Kilinc, Cato Rene Kristoffersen, Osman Margataj, Gjert Olav Olsen, Sigurd Reiersen og Kim Vedvik. 16

17 Industrivernpliktige virksomheter og personer engasjert i industrivern* Virksomheter Personer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Vefsn kommune og Elkem Aluminium Mosjøen øvet beredskapen: Verkssjef Harald Bentzen måtte svare på spørsmål fra pressen sammen med representanter fra kommunen og Elkem. Foto: Torild Wika. Helgeland Arbeiderblad *NB: Pr 4. mai 2009 Samøvelser kommune - virksomhet NSO samarbeider med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om å øve ledelsen i bestemte kommuner sammen med virksomheter i kommunen. Å avdekke hvordan samarbeidet i en krise fungerer, er et viktig mål for øvelsene. Det er fortrinnsvis virksomheter som kommer under storulykkeforskriften som blir invitert til å delta i slike øvelser. Også fylkesmannens beredskapsavdeling deltar som medarrangør. I 2008 ble det gjennomført samøvelser mellom Vefsn kommune og Elkem Aluminium ANS, Mosjøen, Fredrikstad kommune og Kemira Chemicals AS. NSO ønsker at fylkesmennene på sikt skal få erfaring i å gjennomføre slike samøvelser slik at de kan planlegges og gjennomføres uten at NSO behøver å medvirke. 17

18 Beredskapsrådgivning Stadig flere bedrifter har innsett hvor viktig det er å ha en god beredskap. Enten det dreier seg om risikoanalyser, beredskapsplanverk, opplæring, øvelser eller andre beredskapsfaglige aktiviteter. Rådgivningsavdelingen har i løpet av 2008 bistått mange bedrifter innen disse feltene. Kurs, rådgivning eller foredrag skreddersys etter virksomhetens behov og de ansattes kunnskaper. Følgende ikke-obligatorisk opplæring for industrivernledelsen har vært gjennomført i 2008: Videregående kurs i innsatsledelse Praktisk risikoanalyse Praktisk samtrening Temadag SIMKAT (Simulering av katastrofe) E-læring SIMKAT NSOs ledertreningstilbud SIMKAT har som hovedmål å trene kriseledelse, samhandling, ressursutnyttelse og beslutningsdyktighet. Videre skal det gi deg erfaring med denne type øvelser og gi deg ideer du kan ta med hjem og selv praktisere. SIMKAT legger vekt på samarbeid, kreativitet, gode rutiner og støtteverktøy for håndtering av ulykker og kriser. Erfaringsmessig viser det seg at samhandling er av avgjørende betydning når det stormer som verst. Det å kjenne de ulike rollene, bedriften og ulike scenarioer gjør det tryggere når du skal fatte beslutning. Bedriftsinterne kurs, øvelser og andre oppdrag I løpet av året ble det gjennomført bedriftsinterne kurs på følgende bedrifter: Risikoanalyse: Elkem, Lista Mantena A/S, avd. Trondheim Mantena A/S, avd. Lodalen, Oslo Innsatsledelsen følger nøye med, når de siste instruksjoner blir gitt og detaljene settes på plass. Foto: H. Bergmann Rådgivningsavdelingen gjennomførte bedriftsintern opplæring for medlemmer av beredskapsledelsen ved StatoilHydro Kårstø (Gass & Transport). Programmet ga deltakerne innføring i arbeid i og rundt en redningsstab. I alt skal det avholdes seks kurs på Kårstø, hvorav ett ble gjennomført i Et av de større oppdragene for NSO Beredskapsrådgivning i 2008 var en bedriftsintern taktisk ledertrening for Xstrata Nikkelverk i Kristiansand. Den ble gjennomført 18. juni og var en fullskalaøvelse/-trening med redningsstab, krisestab og innsatsstyrker. 18

19 Øvrige bedrifter med øvelse for redningsstaben: Nexans Norway AS, avd. Halden Nortura Sarpsborg BA Herøya Industripark, Porsgrunn (6 gjennomføringer) StatoilHydro Tjeldbergodden Glava AS, Askim Grenland Offshore AS, Tønsberg I 2008 assisterte NSOs rådgivningsavdeling Norward AS, Rafnes, i en omfattende risikoanalyse for anlegget. NSO sto for fremdrift og opplæring i metodikken, mens Norward selv bidro med de faglige innspill til analysen. Som hjelpemiddel ble CIM Risk benyttet. Norward gjennomførte selv analysen, mens NSO systematiserte og la til rette resultatene. E-læring I løpet av 2008 fikk man sluttført prosjektet om eget e-læringsprogram for bedriftens redningsledelse. Programmet er modulbasert, og hver modul må være gjennomført for å få bestått. E-læringsprogrammet gir en generell innføring i de prinsipper som gjelder ved innsats, og er et utmerket verktøy for å være godt forberedt for eksempel til SIMKAT eller bedriftsintern opplæring og øvelse for redningsstaben. Ressursbedrifter For Gjensidig Assistanse, RFGA Et samarbeid mellom 10 store bedrifter, Hovedredningssentralen Sør-Norge, Luftforsvarets 335-skvadron og Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (sekretariat). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Petroleumstilsynet har observatørstatus i RFGA I juni var det sommermøte der man besøkte Dräger i England for å få høre og se litt mer rundt dette med bruk av oksygen kontra pusteluft ved innsats. Vi fikk også ett foredrag om hvordan bruken av oksygen apparater muliggjorde innsatsen i forbindelse med gruvebrannen på Svalbard. Årsmøtet i desember ble gjennomført med besøk hos Rafnes Industripark og Herøya Industriområde. Et av resultatene fra årsmøte er at man i løpet av 2009 skal se nærmere på muligheten for å kunne få et felles opplæringsprogram for brann-, entrings- og sikkerhetsvakter under revisjonsstanser. 19

20 Retningslinjene er godkjent av Justis- og politidepartementet pr. 1. september 2008, ikrafttreden 1. januar NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSORGANISASJON Forskrift og retningslinjer for industrivern Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo Tel.: E-post: