årsrapport 2009 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE...9 NSOs VIRKSOMHET I BEREDSKAPSRÅDGIVNING...17

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "årsrapport 2009 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE...9 NSOs VIRKSOMHET I 2009... 11 BEREDSKAPSRÅDGIVNING...17"

Transkript

1 Årsrapport 2009

2

3 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE...9 NSOs VIRKSOMHET I NSOs kontrollvirksomhet...14 BEREDSKAPSRÅDGIVNING...17

4 Per 31. desember 2009 hadde NSO 16 ansatte

5 Styrets rapport Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) ble etablert som Industriforbundets Luftværnkontor av Norges Industriforbund i Formålet var å organisere egenbeskyttelsestiltak (industrivern) for virksomhetene i tilfelle den usikre situasjonen i Europa skulle resultere i krigshandlinger mot Norge og norske virksomheter. I dag er virksomhetenes industrivern i hovedsak innrettet på å håndtere ulykker og andre uønskede hendelser som en del av virksomhetens totale HMS-arbeid. NSOs oppgaver er å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen (industrivernet) ved industri- og håndverksbedrifter og andre virksomheter etter særskilt vurdering. NSO er også tilsynsmyndighet etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) og Storulykkeforskriften. Det administrative ansvar for NSO er tillagt Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). NSOs myndighetsutøvelse er forankret i Justisdepartementet gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Styret i 2009 Det er Næringslivets Hovedorganisasjon som oppnevner NSOs styre. Styret hadde følgende sammensetning i 2009: Direktør Leif Hellebø, Hydro ASA, styreleder HSEQ Manager Trond Joranger, Dynea Norge, nestleder Direktør Trygve Østmo, Norsk Industri, styremedlem Adm. direktør Linda L. Aase, Rolls Royce Marine Foundry Bergen AS, styremedlem Fabrikkdirektør Knut Eckhoff, Lilleborg as, styremedlem HMS-sjef Karin Loftsgaard, Axellia Pharmaceuticals AS, varamedlem Fabrikksjef Wenche Elisabeth Olsen, SiC Processing AS, varamedlem Sikkerhetssjef Øystein S. Lohne, Xstrata Nikkelverk AS, varamedlem For 2010 har NHO gjenoppnevnt Linda L. Aase og Knut Eckhoff som styremedlemmer og Karin Loftsgaard, Øystein S. Lohne og Wenche Elisabeth Olsen som varamedlemmer. Styrets møter Styret hadde fire ordinære møter i Det ble gjennomført et ekstraordinært styremøte i januar for å drøfte NSOs avgift og inntjeningspotensialet på bakgrunn av den vanskelige økonomiske situasjonen i industrien. Alternativt budsjett ble utarbeidet og både avgiften og egeninntjeningen ble redusert. Styret er holdt orientert om administrasjonens oppfølging av virksomhetsplanen for 2009 og forventningsbrevet fra DSB som fastlegger hovedmålene for den faglige virksomheten. 5

6 I tillegg til ordinære styresaker som HMS i administrasjonen, virksomhetsplan, regnskap og budsjettoppfølging, har styret vært særlig opptatt av status for industrivern, NSOs arbeid med å kontrollere egenbeskyttelsen herunder ny industrivernrapport, NSOs arbeid med å organisere egenbeskyttelsen; hvordan kontakten med den enkelte virksomhet ivaretas, veiledningstilbudet til de industrivernpliktige virksomhetene, arbeidet med ny, felles beredskapsforskrift etter oppdrag fra Justisdepartementet, tiltak for å støtte virksomhetenes sikkerhetsarbeid, bl.a. kurs- og seminartilbud, skjema og sjekklister m.v, å stimulere nødetatene til å delta i industrivernøvelser, informasjonsvirksomheten; bladet Sikkerhet, nettsider og nyhetsbrev, å styrke egeninntjeningen og å utvide tilbudet til virksomhetene fordelingen mellom myndighetsoppgaver og betalte rådgivningsoppdrag, samarbeid med de andre HMS-etatene og med Næringslivets Sikkerhetsråd. Helse, miljø og sikkerhet i NSO Det ble ikke registrert arbeidsrelaterte ulykker eller sykdom i NSO i Sykefraværet var 1,6 %. (2,9 % i 2008.) Høsten 2009 gjennomførte bedriftshelsetjenesten en kombinert helse - og tilfredshetsundersøkelse basert på individuelle samtaler. Undersøkelsen bekreftet at arbeidsmiljøet i NSO er godt. I mai arrangerte administrasjonen et to dagers internseminar med fokus både på planlegging og organisasjonsutvikling. NSO er en tilsynsvirksomhet med noe reiseaktivitet, og forurenser ikke det ytre miljø utover det som følger av slik virksomhet. Administrasjonen benytter miljøvennlig papir og har etablert kildesortering av avfall. Status for industrivern Pr. 31. desember var det registrert 976 industrivernpliktige virksomheter i Norge. Gjennom virksomhetenes egen beredskapsorganisasjon, industrivernet, har personer opplæring og øvelse i livreddende førstehjelp, brannslokking mv. for å sikre liv og helse, miljø og materielle verdier. Medregnet støttefunksjoner som teknisk støtte, orden og sikring, og redningsstab er i alt ca personer knyttet til virksomhetenes industrivern. Rogaland er det fylket med flest industrivernvirksomheter (96). Der er mer enn innsatspersonell knyttet til virksomhetenes beredskap, som det også er i Telemark og Møre og Romsdal. Samtlige virksomheter leverte i 2009 sin årlige statusrapport. Virksomhetene fikk tilbakemelding på avvik i forhold til kravene i retningslinjene. I en del virksomheter har opplæringen av industrivernet vært mangelfull. Styret har tidligere uttrykt bekymring både for industrivernets evne til å yte innsats og for mannskapenes sikkerhet dersom en nødssituasjon skulle oppstå i en av disse virksomhetene. Tall innhentet gjennom NSOs tilsynsvirksomhet viser at oppmerksomheten omkring opplæring de to siste årene har gitt resultater. Stadig flere har gjennomført minstekravene, men NSO må fortsatt ha fokus på opplæring i arbeidet framover. Rett fra kurs til øvelse Umiddelbart etter fullført industrivernlederkurs ble det gjennomført storøvelse hos Glamox i Molde. Både politi og brannvesen deltok, og fagprøve for ambulansepersonell ble utført. 6

7 Regelverk tilsyn Revidert forskrift og retningslinjer for industrivern trådte i kraft 1. januar Det foreligger en veiledning til retningslinjene på NSOs nettsted www. nso.no. Styret mener at de reviderte retningslinjene gjør regelverket lettere å forstå og å ta i bruk. Det er gjennomført en betydelig forenkling av industrivernrapporten for rapporteringsåret Rapporten er todelt, hvor del én er ferdigutfylt og kontrolleres av virksomheten, mens del to etterspør årets aktiviteter og må fylles ut. I forbindelse med rapporten er det etablert en egen passordbeskyttet virksomhetens side, med opplysninger om eget industrivern, som er tilgjengelig fra NSOs nettsted, I 2009 gjennomførte NSO 103 på stedet-tilsyn i industrivernpliktige virksomheter. Tilsynene varierte fra to-timers punktsjekker til dyptgående revisjoner over flere dager. Etter alle NSO-kontroller får virksomhetene en skriftlig rapport hvor eventuelle feil og mangler blir påpekt med frist for å korrigere dem. I tillegg kan NSO kommentere andre observasjoner som ikke er brudd på regelverket, men som kan gi virksomheten en bedre HMS-standard dersom de følges opp. Nettsted og nyhetsbrev NSOs nettsted er blitt en viktig informasjonskanal for NSO. Nettstedet skal både være et oppslagsverk om egenbeskyttelse/industrivern og en nyhetsformidler til virksomhetene. I 2009 sendte NSO ut 20 nyhetsbrev med henvisning til aktuelle nyheter på nettstedet. Pr 31. desember hadde nyhetsbrevet 2800 abonnenter. Abonnement bestilles direkte på nettstedet og er selvsagt gratis for mottakerne. Ny beredskapsforskrift Justis- og politidepartementet har som ledd i arbeidet med regelverksforenkling gitt DSB og NSO i oppdrag å utarbeide en felles forskrift for egenberedskap i virksomheter. Forskriften skal ha hjemmel både i brann- og eksplosjonsvernloven og lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Hensikten er enklere og mer oversiktlige krav til virksomhetenes beredskapsarbeid og blant annet hindre overlappende krav. I utgangspunktet skulle den nye beredskapsforskriften hjemles i lover som forvaltes av Justisdepartementet, det vil si brannvernlovgivningen og sivilforsvarsloven. NSOs styre har også ønsket at beredskapskrav som er hjemlet i annet regelverk ble innarbeidet i en ny forskrift, slik at næringslivet kan oppleve mindre dobbeltregulering, bedre ressursutnyttelse og et lettere tilgjengelig regelverk. Veiledning informasjon NSO mener det er viktig å gi virksomhetene veiledning i hvordan reglene for industrivern skal forstås og hva de innebærer for den enkelte virksomhet. I tillegg til daglige telefonsamtaler og eposthenvendelser, ønsker NSO å gjennomføre på stedet-veiledning i virksomhetene, f eks overfor nye industrivernvirksomheter eller andre med spesielle behov. Det ble gjennomført 32 slike veiledninger i NSOs nettsted er blitt jevnlig oppdatert med beredskapsfaglige nyheter. Ved utløpet av 2009 var det nærmere 3000 abonnenter på NSOs elektroniske nyhetsbrev. Bladet Sikkerhet kom ut med seks utgivelser i Fire av de seks utgivelsene inneholdt fordypning i et beredskapsfaglig tema. 7

8 Beredskapsrådgivning Styret har vært opptatt av å skille mellom NSOs myndighetsoppgaver og betalte tjenester innenfor beredskapsrådgivning, og har bedt administrasjonen kartlegge og vurdere ressursfordelingen mellom myndighetsoppgavene og beredskapsrådgivning. Det er etablert et eget nyhetsbrev for NSOs betalte tjenester innenfor beredskapsrådgivning. Security NSR NSO er representert i Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) og har kontorfellesskap med NSRs sekretariat. NSOs styre er opptatt av at de råd som NSR gir næringslivet innenfor området security, også skal nå de industrivernpliktige virksomhetene. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom fagbladet/medlemsbladet Sikkerhet som NSO og NSR deler utgiveransvaret for. I to av utgivelsene i 2009 var security hovedtema i bladet. Nasjonalt redningsfaglig råd NSO deltar i Nasjonalt redningsfaglig råd som er oppnevnt av Justisdepartementet. På grunnlag av de overordnede prinsipper og rammer som foreligger for redningstjenesten skal NSO bidra til, og være en støtte for Justisdepartementets arbeid for en sikker og formålstjenlig redningstjeneste. Økonomi NSO finansierer sin virksomhet gjennom en årlig avgift fra de industrivernpliktige virksomhetene, samt egeninntjening gjennom kurs og seminarer, salg av ulike produkter og bladet Sikkerhet. Den enkelte virksomhets avgift beregnes ut fra beredskapsklasse og antall ansatte. I 2009 ble det i alt innkrevd kr ,- i avgift. Egeninntjeningen i 2009 var kr ,-. Årsregnskapet for 2009 som er utarbeidet basert på forutsetningen om fortsatt drift, er gjort opp med et underskudd på kr ,- inklusive finansinntekter. Underskuddet skyldes i hovedsak manglende inntjening på kurs som ikke er myndighetspålagte, pensjoner samt reise- og møtekostnader. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av NSOs eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Organisasjonen representerer ingen økonomisk risiko for andre. Likevel er styret bekymret for å måtte presentere et regnskapsmessig underskudd. Oslo 19. mars 2010 Leif Hellebø (sign.) Trond Joranger (sign.) Trygve Østmo (sign.) Knut Eckhoff (sign.) Linda L. Aase (sign.) Karin Loftsgaard (sign.) Øystein Støle Lohne (sign.) Wenche Elisabeth Olsen (sign.) 8

9 Direktørens redegjørelse 2009 har i hovedsak vært et beredskapsmessig positivt år til tross for antagelser om at den mye omtalte finanskrisen ville påvirke beredskapsarbeidet ute i bedriftene negativt. Flere virksomheter synes å ha benyttet produksjonsmessige stille tider til å få gjennomført opplæring og øving for å oppgradere eget beredskapspersonell. Dette gjelder spesielt myndighetspålagte tiltak rettet mot innsatspersonell, industrivern- og innsatsledere. Direktør Trygve Finsal, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Tilsyn Gjennom årets kontrollvirksomhet har vi registrert, i år som tidligere, at det fremdeles er en manglende bevissthet rundt betydningen av å ha en tilpasset beredskap hvor både regelverkets minstekrav og egne risikoer ivaretas. Det kan synes som om egen risiko undervurderes og at forhold som nestenulykker og tidligere hendelser fort glemmes. Vi ser også tilløp til at risikovurderingen benyttes aktivt for å dokumentere at risikoen er redusert. Dette til tross for uendret eller økt aktivitet og at det ikke er iverksatt spesielle dokumenterte tiltak for å redusere risikoen. Når det gjelder opplæring av industrivernpersonell er det gjort et godt stykke arbeid for å få dette på plass. Tallene for 2009 viser en bedring, men fremdeles er det mangler. Opplæring vil derfor fortsatt være noe vi vil ha fokus på i vår kontakt med virksomhetene. Det registreres årlig over 1000 utrykninger av industrivernet. Selv om tallene kan synes høye får allikevel den enkelte innsatsleder og mannskaper lite trening. Vi registrerer at det er et økende antall innsatsledere som påpeker at industrivernet får for lite øvelser. Dette er spesielt betenkelig tatt i betraktning at tilbudene om frivillig videreopplæring er mange. Uten trening blir det lett å komme feil ut spesielt i en ulykkessituasjon. Resultater fra industrivernrapporten 2009 viser at øvelser generelt enten det gjelder innsatspersonell eller støttegrupper er mangelfull, og at det største antall avvik gjelder øvelser. NSO vil i 2010 spesielt følge opp virksomhetenes myndighetspålagte krav om gjennomføring av praktiske øvelser for å påse at denne viktige delen av industrivernberedskapen ikke nedprioriteres. Bot for beredskapsmangler I løpet av året ble en industrivernpliktig virksomhet ilagt en bot for brudd på arbeidsmiljøloven. Boten er begrunnet med at det ikke var gitt nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon til det industrivernpersonellet som gikk i innsats, i dette tilfelle mot en gasslekkasje som det var forutsatt at industrivernet skulle kunne håndtere. Saken understreker viktigheten av at mannskapenes sikkerhet må ivaretas. I arbeidsmiljøloven slås det uttrykkelig fast at det pålegges virksomheten å sørge 9

10 for at alle arbeidstakere er opplært, øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr. Det gjelder ikke minst når oppgavene er forbundet med fare for liv og helse. Det var det her. Bedriftsinterne opplegg Vi har over år, også i 2009, sett at mange bedrifter ber om skreddersydde opplegg. Dette gjelder spesielt opplæring av ledende beredskapspersonell. Samtidig er dette en utvikling som er utfordrende. Slike opplegg krever merarbeid samt at vi når frem til færre virksomheter enn ved større fellessamlinger. Målet fremover vil være å prøve å møte både behovet for tilpassede opplegg og for tiltak som favner mange. Bedriftenes økende fokus på ledende beredskapspersonell er viktig på flere måter. Den gir signaler inn i egen virksomhet om at man tar beredskap på alvor, samtidig som man høyner egen beredskap slik at man øker sannsynligheten for å komme raskere og riktigere ut av en ulykkessituasjon. Endringer nye krav Ny lov og forskrift for regulering av industrivernberedskapen er snart på plass. Hovedmålet med forskriftsarbeidet er å samle beredskapskravene fra flere kravstillere i én felles forskrift for å gi næringslivet mer oversiktlige og entydige krav. Virkeområdet for forskriften vil sannsynligvis endres. Antall sysselsatte og kravet om industriell produksjon vil tones ned. Virksomhetenes risiko vil i større grad enn i dag bli den styrende faktoren når beredskap skal fastsettes. Forskriften vil sannsynligvis favne videre og det vil bli utfordrende å fastsette klare krav både til innslagspunkt for hvem som skal ha beredskap og deretter hvilke type beredskap. Nåværende regelverk med detaljerte og konkrete minstekrav med begrensede muligheter for variasjoner, vil i større grad avløses av funksjonskrav. Noen virksomheter vil bifalle dette, mens andre fortsatt vil etterspørre konkrete, lett målbare krav. Uansett vil både NSO og virksomhetene utfordres i forhold til å ha felles forståelse for hva som er god nok beredskap. Vi ser at vinklingen mot å fastsette mer overordnede og skjønnsmessige regler vil bli utfordrende å håndheve, men ikke umulig. Det positive ved funksjonskrav er at vi får et dynamisk regelverk som ikke har behov for stadige endringer og som jevnlig øker i volum. Nødnettet forsinket På grunn av forsinkelser i utbyggingen vil tidspunktet for når industrivernbedriftene kan knytte seg til nødnettet bli forskjøvet. Dette ble klart da media satte søkelyset på saken i Mange virksomheter ønsker å knytte seg til nettet, og de har utsatt innkjøp av kommunikasjonsutstyr i påvente av at nødnettet skal komme på plass. Direktoratet for nødkommunikasjon har hele veien betraktet industrivernet som en aktuell brukergruppe av nødnettet. NSO følger framdriften på vegne av industrivernbedriftene. Felles nødnummer 112 NSO var høringsinstans for mulig nytt felles nødnummer 112. NSO støtter forslaget til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten, og mener dette vil forenkle den eksterne varslingen av branner og ulykker. Safety på Sunnmøre I november 2009 stilte industrivernet som instruktører på Ulstein Verfts Safety Day ansatte og innleide var innom platehallen og fikk blant annet innføring i hjerteog lungeredning, stans av blødning og sideleie. Samme opplegget ble kjørt på avdelingen i Vanylven. Foto: Ulstein Verft 10

11 NSOs virksomhet i 2009 Næringslivets sikkerhetsorganisasjons oppdrag er å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen ved de industrivernpliktige virksomhetene. NSO organiserer egenbeskyttelsen ved å gjennomføre obligatorisk opplæring for industrivernledelsen, forvalte regelverket; gjøre enkeltvedtak om industrivernplikt, beredskapsklasse, tilleggstjenester m.v, holde virksomhetene oppdatert i regelverket og beredskapsfaglige spørsmål, samarbeide med andre HMS-myndigheter. Opplæring for industrivernledelsen Industrivernleder og innsatsleder er nøkkelpersoner i virksomhetens beredskapsorganisasjon, industrivernet. Dette er en viktig grunn til at NSO selv ønsker å arrangere industrivernlederkurs og grunnkurs i innsatsledelse. Disse kursene er obligatoriske for henholdsvis industrivernleder/nestleder og innsatsleder i virksomheten. Teoridelen av grunnkurs i innsatsledelse avsluttes med en prøve. Papirversjonen av prøven er blitt faset ut, og høsten 2009 foregikk teoriprøven i sin helhet elektronisk. Imidlertid vil en deltaker som ønsker prøven i papirversjon, fortsatt få det. I gjennomsnitt sendte hver femte virksomhet en person på industrivernlederkurs i 2009, mens hver fjerde fikk en ny innsatsleder. Det er viktig kompetanse som blir tilført virksomhetene gjennom disse kursene, og både industrivernlederkurs og grunnkurs innsatsledelse fikk gode tilbakemeldinger fra deltakerne i Deltakere i 2009 Deltakere i 2008 Industrivernlederkurs, alle beredskapsklasser Grunnkurs i innsatsledelse, teoretisk del Grunnkurs i innsatsledelse, praktisk del Det har vært en nedgang i antall deltakere på industrivernlederkursene og grunnkurs i innsatsledelse fra 2008 til Dette kan skyldes en viss nedgang i antall virksomheter, men NSO tror det hovedsaklig skyldes de usikre tidene industrien har vært inne i, da tendensen er at folk flytter mindre på seg, de blir i stillingene sine, og det blir mindre behov for opplæring av nye. Industrivernplikt, beredskapsklasse, tilfluktsrom Når NSO får informasjon om at en virksomhet kommer inn under bestemmelsene om egenbeskyttelse, industrivern, gjøres industrivernplikten gjeldende gjennom et enkeltvedtak. Samtidig treffes vedtak om beredskapsklasse og eventuelle tilleggstjenester. Tilsvarende, dersom en virksomhet som er industrivernpliktig 11

12 gjennomgår endringer slik at den faller utenfor kriteriene for industrivernplikt, gjøres vedtak om å oppheve plikten. I løpet av et arbeidsår opplever en del virksomheter endringer i produksjon, prosess og ikke minst sysselsetting, uten at plikten til å ha industrivern faller bort. Mange ønsker da en ny vurdering av beredskapsklasse og tilleggstjenester. Når virksomhetene i tillegg ser at de må gjennomføre innstramninger, finnes det dem som kan tenke seg å spare inn på beredskap. NSOs oppgave er å påse at beredskapstiltakene er tilpasset virksomhetenes risiko, og plikter å saksbehandle alle henvendelser på en korrekt måte. Forvaltningsloven gir NSO klare føringer for saksbehandling av spørsmål om industrivernplikt, beredskapsklasse m.v. En betydelig del av NSOs ressurser går derfor til vurdering av industrivernkravene til enkeltbedrifter. NSO er også tilsynsmyndighet med tilfluktsrom ved de industrivernpliktige virksomhetene. Ved utgangen av 2008 var det registrert 790 tilfluktsrom med plass for til sammen personer ved virksomhetene. I 1998 ble det innført generelt fritak fra plikten til å bygge nye tilfluktsrom, men eksisterende tilfluktsrom skal holdes ved like og eventuelle nybygg skal ikke komme i konflikt med eksisterende tilfluktsrom. Byggesaker om nybygg over m 2 ved de industrivernpliktige virksomhetene, skal forelegges NSO. Ved de sakene som NSO ble forelagt i 2009 ble det rutinemessig gitt fritak fra plikten til å bygge T-rom. Søknader om endring/sanering av T-rom skal også saksbehandles av NSO før de legges fram for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for avgjørelse. Det var også noen få slike saker i Myndighetssamarbeidet Som i 2008 har NSO i 2009 deltatt i de ulike grupperingene i regi av HMSsamarbeidet, som direktørgruppen, tilsynsgruppen, regelverksgruppen, informasjonsgruppen og koordineringsgruppen for storulykkeforskriften. Regelhjelp.no er et felles nettsted for HMS-etatene, samt myndigheter som forvalter regelverk som grenser mot HMS-forskriften. NSO har deltatt i samarbeidet om Regelhjelp siden starten, og deltok både i redaktørgruppen og styringsgruppen i NSO har vedlikeholdt sin del av nettstedet jevnlig. Bladet Sikkerhet Bladet Sikkerhet kom ut med seks utgivelser i Opplaget var gjennomsnittlig Sikkerhet gis ut i samarbeid med Næringslivets Sikkerhetsråd. I 2009 ble følgende tema spesielt grundig behandlet: Økonomisk kriminalitet. Personlig verneutstyr mot gasser og kjemikalier. Nøds- og ulykkessituasjoner. Sikkerhetskonferansen Beredskapssamarbeid lokalt. Informasjonsberedskap og krisekommunikasjon. Fikk snøskred i fanget Direktør Helena Moosberg fikk bokstavelig talt en dramatisk start som nytilsatt direktør ved North Cape Minerals AS på Stjernøy i Alta. Allerede andre dag på jobb deltok hun på en øvelse i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og NSO. Ulykkeshendelsen hun skulle håndtere var snøskred (!) på virksomhetens område, og hvordan samarbeidet med Alta kommune fungerte, ble behørig testet. 12

13 Samøvelser kommune - virksomhet NSO har i mange år assistert Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ved øvelser for ledelsen i bestemte kommuner sammen med virksomheter i kommunen. Også fylkesmannens beredskapsavdeling har deltatt som medarrangør. Siden den første øvelsen i 2002 har DSB og NSO gjennomført 23 slike samøvelser, herav 18 i storulykkevirksomheter. Å avdekke hvordan samarbeidet i en krise kan fungere, har vært et viktig mål for øvelsene. I 2009 ble det gjennomført samøvelser mellom Sandefjord kommune og Jotun A/S Karmøy kommune og Hydro aluminium Karmøy Alta kommune og North Cape Minerals AS Levanger kommune og Norske Skogindustrier ASA, Skogn. Samvirkerådet farlige stoffer NSO deltar i et samarbeidsprosjekt for å etablere et felles kommunisert risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde; Samvirkerådet farlige stoffer. Prosjektet skal kartlegge gråsoner og uklare ansvarsforhold som det bør ryddes opp i og som igjen vil gi et bedre grunnlag for forebygging og beredskap. Generasjonsskifte i branngarasjen Finanskrise til tross, Titania AS i Hauge i Dalane har fortsatt fullt fokus på beredskap. I 2009 kjøpte de splitter ny brannbil, og den gamle Land Roveren som var i drift frem til 1988, er definitivt blitt pensjonist. Beredskap Grenland I 2009 har NSO vært engasjert i en gjennomgang av beredskapen i Grenlandsområdet i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Fylkesmannen i Telemark m.fl. Bakgrunnen var det fokus som er satt på beredskapen i området og som forsterket seg i forbindelse med kontrollen av ammoniakktanken ved Yara Norge AS i Porsgrunn. Det er gjennomført en rekke samtaler med nødetater, kommuner og virksomheter i tillegg til besøk i aktuelle bedrifter. Rapporten vil foreligge våren Hedersdiplom 2009 NSO har etablert et hedersdiplom for personer som utmerker seg i beredskapsarbeidet for sin virksomhet. De fleste påskjønnes for lang og tro tjeneste i bedriftens industrivern. I 2009 ble det delt ut syv hedersdiplom: Rolf Nyseth Bjørn Garlimo, Corus Packaging Plus Norvay AS Per Einar Dybvik, Agnes Fabrikker as og Isola AS Rolf Nyseth, Langmoen industriområde, Brumunddal Kjell Langhelle, Frank Mohn Fusa AS Jonny Fonnes, StatoilHydro Mongstad AS Kjell Aslaksen, Vale Manganese Norway AS Odd Harald Olsen, Ruukki Profiler AS 13

14 NSOs kontrollvirksomhet Et sentralt oppdrag for NSO gjennom sivilforsvarsloven er å kontrollere egenbeskyttelsen ved de industrivernpliktige virksomhetene. Tilsyn er også viktig i NSOs informasjonsformidling om regelverket til virksomhetene og har i ført til økt fokus på opplæring og øvelser av industrivernpersonellet. NSO benytter seg av to kontrollmetoder; egenrapportering og stedlig tilsyn i virksomhetene. Egenrapportering industrivernrapporten I januar hvert år innhenter NSO industrivernrapport fra alle industrivernpliktige virksomheter. Hensikten med rapporten er å få en status for virksomhetenes industrivernaktivitet i året som har gått samtidig som den gir NSO grunnlag for kommende års tilsyn og opplæringstiltak. Opplysningene som virksomhetene gir i industrivernrapportene blir fulgt opp ved at NSO påpeker forhold som ikke er i samsvar med regelverket. Tidligere ble det gitt frist for korrigering av avvik med krav om tilbakemelding. Fra 2009 ble denne praksisen endret til å påpeke forhold som ikke er i orden, samtidig som det påpekes at det er den enkelte virksomhetens ansvar å følge bestemmelsene i regelverket. Tilsyn i virksomhetene NSO gjennomfører hvert år fra 100 til 130 tilsyn. Tilsynene varierer mellom revisjoner/ inspeksjoner med lengre varighet til kortere tilsynsaksjoner. Hensikten er å kontrollere om kravene i regelverket etterleves. Alle tilsyn varsles. Tidspunkt og hva som skal kontrolleres blir gitt forut for kontrollen. Tilsynsvirksomheten er risikobasert og systemrettet. Med risikobasert tilsyn menes at utvelgelsen og prioritering av tilsynsobjekter og temaer skjer ut fra et risikoperspektiv. Tilsynet er en systematisk kontroll av virksomhetenes styringssystem for å fastslå om forbedringstiltak og tilhørende resultater er gjennomført på en hensiktsmessig og effektiv måte. Etter alle stedlige tilsyn gir NSO tilbakemelding om det er avdekket feil eller mangler som representerer brudd på regelverket (avvik) eller om det er observert andre forbedringsområder som kan gjøre industrivernet bedre (anmerkning). Antall tilsyn i virksomhetene Revisjoner (storulykketilsyn) 10 9 Inspeksjoner (inntil én dag) Korte inspeksjoner (tilsynsaksjon) Til sammen

15 Resultater fra tilsyn i virksomhetene I 2009 gjennomførte NSO 103 tilsyn ute i virksomhetene. Ved 25 av disse ble det ikke registrert brudd på lov, forskrift eller retningslinjer. Ved de øvrige 78 virksomheter ble det i alt avdekket 138 avvik. De fleste avvikene viser mangler ved: opplæring øvelser identifisering av nøds- og ulykkessituasjoner organisasjon, dimensjonering To fluer i en smekk Vi hadde behov for å kvitte oss med noen gamle brakker, og 15. desember tente vi på! Det ble bokstavelig talt en varm øvelse forteller industrivernleder Anders Myklebust i STX Norway Florø. Foto: A.M. Varierende avvik Alvorlighetsgraden av avvikene varierer. Avvik er ikke ensbetydende med at virksomheten ikke har et godt industrivern. Her kan det dreie seg om alt fra mangelfull dokumentasjon av gjennomførte øvelser til manglende kunnskap om egne risikoforhold. I mange tilfeller vil virksomheten forholdsvis enkelt kunne rette avvikene. Langt mer alvorlig er tilfeller der bedriften har manglende opplæring og øvelse av innsatspersonellet, manglende sikkerhetsutstyr og bemanning. Det er derfor alarmerende at resultatene fra industrivernrapporten viser nettopp mangler både i den grunnleggende opplæringen og i tilleggsopplæringen som kreves i virksomheter med høy risiko. NSO har for eksempel registrert i 2009-rapporten at det er bedrifter i beredskapsklasse II som ikke har etablert noen form for tilleggstjenester. Det vil si at disse virksomhetene trolig mangler både kompetanse og nødvendig utstyr for å takle en beredskapssituasjon. Videre har vi registrert at det er virksomheter som oppgir at de har etablert røykdykkertjeneste, men ikke har forsterket brannvern, noe som er meget alvorlig i forhold til røykdykkernes sikkerhet i innsats. Det er også avdekket manglende opplæring i kjemikaliehåndtering noe som er en forutsetning for at denne tilleggstjeneste i hele tatt skal kunne utføre noen form for tiltak i en nødssituasjon. Et annet område hvor det er registrert betydelige mangler er øvelser. I beredskapsklassene II og III har godt over 200 virksomheter opplyst at de ikke har øvd nok. Vi vet ikke hvor mange personer som mangler øvelsestimer i hver av dem, men det er uansett et urovekkende tall. Det dreier seg om minimumskravene som må overholdes for at personellet skal kunne settes i innsats. NSO har også registrert at det finnes både røyk- og kjemikaliedykkere som ikke gis de nødvendige øvelsestimer. Selv om disse manglene er avdekket i et mindretall av virksomhetene, er det likevel alvorlig signaler om at oppfølgingen ikke er god nok hos dem det gjelder. I kommende kontroller og øvrig kontakt med virksomhetene vil NSO sette spesielt fokus på nettopp opplæring og øvelser, det gjelder både planlegging og gjennomføring. I 2009 gjennomførte NSO ti tilsyn med storulykkevirksomheter. De fleste av disse har god styring på både industrivernet og tiltak mot storulykker. Imidlertid ser vi også i disse virksomhetene at etterlevelsen av kravene til opplæring kan bli bedre. 15

16 NSO samarbeider med andre tilsynsmyndigheter For å utveksle informasjon og erfaring, og for på best mulig måte å gjennomføre tilsyn, har NSO et nært samarbeid med andre tilsynsmyndigheter. NSO deltar i flere fora for å styrke dette samarbeidet som er et virkemiddel for å oppnå bedre samordning mellom tilsynsmyndighetenes tilsynsaktivitet. NSO følger styrende dokumenter for gjennomføring av tilsyn, som tilsynsmyndighetene i samarbeid har utviklet. Dette skal bidra til at arbeidslivet behandles på en helhetlig måte, og at virksomhetene skal oppleve et mest mulig koordinert tilsyn fra myndighetenes side. Hjemler for NSOs tilsynsvirksomhet lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilforsvarsloven) forskrift om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter mv. retningslinjer for industrivern forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften). Lærer kommende brannsjefer om industrivern Norges Brannskole gjennomfører årlig tre kurs Beredskapsledelse III for fremtidige brannsjefer og utrykningsledere. NSO foreleser på kursene og gir en innføring i norske virksomheters industrivern og hvilken nytte brannvesen og industrivern har av å samarbeide. Industrivernpliktige virksomheter pr 31. mars 2010 I alt 939 industrivernpliktige virksomheter pr. 31. mars

17 Beredskapsrådgivning NSO kan tilby virksomhetene tjenester som går ut over myndighetsoppgavene. Disse har NSO organisert i en egen avdeling; Beredskapsrådgivning. Mens forespørsler til NSO Beredskapsrådgivning tidligere hovedsaklig dreide seg om standard kurs innen redningsledelse og risikoanalyse, er det nå stadig flere som ønsker bedriftsintern opplæring tilpasset egen virksomhet. Forventningene er mer spesifikke og ønsket om lokal tilpasning blir stadig mer fremtredende. I alt har mer enn 650 deltakere gjennomført kurs eller øvelser i regi av NSO Beredskapsrådgivning i løpet av Kurs og fagseminar NSO tilbud om opplæring består av disse kursene: SIMKAT (SIMulering av KATastrofe et ledertreningsprogram), videregående kurs i innsatsledelse, praktisk risikoanalyse, praktisk samtrening, temadager og fagseminar. Alle ble arrangert én eller flere ganger i Som støtte til enkelte av kursene er NSOs E-læringsprogram blitt benyttet. Hovedtittelen for NSOs fagseminar 2009 i Sandefjord var Industrivernet best og nærmest. Fagseminaret er et tilbud til alle beredskapsinteresserte i virksomhetene, men ble i sin tid etablert for de fagansvarlige innen brann, redning, farlig gods mv innenfor industrivernet. Fagseminaret skal sette fokus på praktiske og beredskapsfaglige emner. Fagseminaret 2009 ble arrangert i Sandefjord 1. og 2. desember, og i alt var det 172 til stede på de mange interessante foredragene. Kollegiet for brannfaglig terminologi Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT) har som mål å samle all brannfaglig terminologi, og kollegiets ordbok er anerkjent hos viktige institusjoner i det brannfaglige miljøet. NSO mener at det er nyttig for de industrivernpliktige virksomhetene at de er representert i kollegiet gjennom NSO. Ordboken er tilgjengelig for alle på Bedriftsinterne tjenester I 2009 gjennomførte NSO Beredskapsrådgivning bedriftsinterne kurs eller øvelser i mange virksomheter. Innhold og varighet varierte fra arrangement til arrangement i samsvar med oppdragsgivers ønsker. Bistand til opplæring i risikovurdering etter NSO-modellen, opplæring og øvelse for beredskapsledelsen samt kurs for ordensog sikringspersonell, var oftest etterspurt. Blant oppdragsgiverne i 2009 var Herøya Industripark, Porsgrunn; Aker Solutions AS, Stord; Glava AS, Askim; Kuehne- Nagel A/S, Oslo; Statoil ASA, Kårstø; Elkem AS Bremanger Smelteverk, Bremanger; Arcus-gruppen AS, Oslo; Nexans Norway AS, Halden; Södra Cell Tofte AS, Tofte; Qatalum, Qatar. Opplæring og trening av redningsledelsen ved ti enheter innenfor Statoil Energy & Retail var et spesielt og interessant oppdrag for NSO Beredskapsrådgivning i Kursene og øvelsene ble gjennomført i Stockholm, København, St. Petersburg, Vilnius, Riga, Tallinn, Warszawa og Oslo. 17

18 Ressursbedrifter For Gjensidig Assistanse, RFGA RFGA er et organisert beredskapssamarbeid mellom ti store, norske bedrifter; Statoil Kårstø, Statoil Mongstad, Statoil Kollsnes Gassanlegg, Statoil Tjeldbergodden, Borregaard Industries Limited, Ineos, Esso Raffineriet Slagen, Jotun A/S og Herøya Industripark. Også Hovedredningssentralen for Sør-Norge og Luftforsvarets 335-skvadron deltar i samarbeidet, mens Petroleumstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er observatører. NSO er sekretariat for RFGA. I 2009 har RFGA særlig engasjert seg for å få til et felles opplæringssystem for brann-, entrings- og sikkerhetsvakter (BES) som skal inn på anleggene. Det ble gjennomført tre varslingsøvelser for RFGA-virksomhetene. Røykdykker- og kjemikaliedykkersertifikat NSO har etablert to opplæringsprogram som kvalifiserer til NSO røykdykkersertifikat og/eller kjemikaliedykkersertifikat. Programmene er sammensatt av teori, praktisk opplæring og øvelser, og vil normalt ta ett til to år å gjennomføre. Det er frivillig å ta NSO-sertifikatene. Etter å ha gjennomført programmet for ett eller begge sertifikatene, er deltakeren fullverdig røyk- og/eller kjemikaliedykker, men vedkommende har i tillegg verdifull praksis ut over det minstekravet de offentlige forskriftene forlanger. Røykdykkersertifikatet har bestått lengst, og er gjennomført av nær 3000 røykdykkere, i overveiende grad fra industrivernbedriftene. Sertifikat: Utstedt i 2009: Utstedt totalt: Røykdykker Kjemikaliedykker 5 5 Røyk- og kjemikaliedykker Lærlingene fikk lære Frank Mohn Fusa A/S er verdensledende innenfor hydrauliske pumper og kompressorer til skip. Virksomheten har ca 600 ansatte, hvorav mer enn 50 knyttet til beredskapen, industrivernet. På bildet holder industrivernmannskaper sikkerhetsopplæring og øvelse for lærlingene ved bedriften. Foto: G. Havstein 18

19

20 2009 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Postboks 5468 Majorstuen, 0305 Oslo Tel.: E-post:

årsrapport 2010 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE...9 NSOs VIRKSOMHET I 2010... 11 BEREDSKAPSRÅDGIVNING...17

årsrapport 2010 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE...9 NSOs VIRKSOMHET I 2010... 11 BEREDSKAPSRÅDGIVNING...17 Årsrapport 2010 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE...9 NSOs VIRKSOMHET I 2010... 11 kontrollvirksomheten...14 BEREDSKAPSRÅDGIVNING...17 NSOs organisasjon Per 31. desember 2010 hadde

Detaljer

årsrapport 2008 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE... 10 STOR AKTIVITET I 2008...12 BEREDSKAPSRÅDGIVNING...18

årsrapport 2008 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE... 10 STOR AKTIVITET I 2008...12 BEREDSKAPSRÅDGIVNING...18 Årsrapport 2008 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE... 10 STOR AKTIVITET I 2008...12 BEREDSKAPSRÅDGIVNING...18 Styrets rapport Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) ble etablert

Detaljer

Høring - forslag til ny forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter

Høring - forslag til ny forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Kåre Løvdal, tlf. 33412776 1 av 5 Adressater iht vedlagt liste over høringsinstanser Arkivkode 800 Høring - forslag til ny forskrift

Detaljer

årsrapport 2006 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE...9 ORGANISERE OG KONTROLLERE... 11

årsrapport 2006 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE...9 ORGANISERE OG KONTROLLERE... 11 Årsrapport 2006 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE...9 ORGANISERE OG KONTROLLERE... 11 Styrets rapport Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) ble etablert som Industriens Luftvernkontor

Detaljer

NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSORGANISASJON. Årsrapport

NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSORGANISASJON. Årsrapport NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSORGANISASJON Årsrapport 2011 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE... 10 NSOs VIRKSOMHET I 2011...12 kontrollvirksomheten...14 BEREDSKAPSRÅDGIVNING...17 Slik er

Detaljer

Forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter - høringsforslag

Forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter - høringsforslag Forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter - høringsforslag Fastsatt 00.00.2011 av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med hjemmel i lov 25. juni 2010 nr. 45

Detaljer

årsrapport 2005 Innhold Side Styrets rapport 3 Direktørens redegjørelse 7 organisere og kontrollere egenbeskyttelsen 9

årsrapport 2005 Innhold Side Styrets rapport 3 Direktørens redegjørelse 7 organisere og kontrollere egenbeskyttelsen 9 Årsrapport 2005 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Postboks 5468 Majorstuen, 0305 Oslo Tlf.: +47 23 08 85 30 E-post: nso@nso.no Internett: www.nso.no Innhold Side Styrets rapport 3 Direktørens redegjørelse

Detaljer

Innhold. Kvalifikasjoner 10 Øvelser 11 Industrivernplikt eller ikke 11 Tilpasset beredskap 12

Innhold. Kvalifikasjoner 10 Øvelser 11 Industrivernplikt eller ikke 11 Tilpasset beredskap 12 Årsrapport 2013 2 årsrapport 2013 Innhold Styrets rapport Styret i 2013 5 Styrets møter 5 Helse, miljø og sikkerhet i NSO 6 Tilsyn 6 Veiledning informasjon 6 Status for industri vern 7 Security Næringslivets

Detaljer

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Årsrapport Side 1 av 18

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Årsrapport Side 1 av 18 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Årsrapport 2014 Side 1 av 18 Innhold Styrets rapport... 4 Styret i 2014... 4 Styrets møter... 4 Helse, miljø og sikkerhet i NSO... 5 Nye IT-systemer for arkiv, regnskap

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSORGANISASJON. Årsrapport

NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSORGANISASJON. Årsrapport NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSORGANISASJON Årsrapport 2012 INNHOLD STYRETS RAPPORT...5 DIREKTØRENS REDEGJØRELSE... 10 NSOs ARBEID I 2012...13 ORGANISERING AV EGENBESKYTTELSEN...13 kontrollvirksomheten...17

Detaljer

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land Vedlegg: Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land 1 Koordineringsordning 1.1 Oppgaver Petroleumstilsynet

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Inspeksjon ved Alcoa Mosjøen Dato for inspeksjonen: 24. april 2013 Kontrollnummer: I.Klif

Inspeksjon ved Alcoa Mosjøen Dato for inspeksjonen: 24. april 2013 Kontrollnummer: I.Klif ALCOA NORWAY ANS AVD MOSJØEN PROD ALUMINIUM Havnegata 40 8663 Mosjøen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo 20xx.xxx.I.Klif Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00

Detaljer

Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko. Foto: Birken & Co.

Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko. Foto: Birken & Co. Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko Foto: Birken & Co. Bakgrunn Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008). DSB har en koordinerende rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

Rapport fra tilsyn:

Rapport fra tilsyn: Dokumentdato Vår referanse Tilsynsid 9323 326 Arkivkode Rapport fra tilsyn: 26.10.2016 Informasjon om tilsynsobjekt Klient Foretaksnr (Orgnr 1) Bedriftsnr (Orgnr 2) BALSFJORD KOMMUNE BRANN OG 940208580

Detaljer

Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)

Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften) Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften) 1. Bakgrunn Vedlagt følger utkast til forskrift om

Detaljer

RAPPORT. Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2015

RAPPORT. Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2015 RAPPORT Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2015 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-392-8 (PDF) Erik Tanche Nilssen AS,

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

Oversendelse av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid i Orkdal og Skaun kommuner

Oversendelse av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid i Orkdal og Skaun kommuner Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 14.06.2013 1 av 5 Orkdal kommune, rådmannen Arkivkode 326 Bårdshaug 7300 ORKANGER Oversendelse av

Detaljer

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1.

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1. samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Tilsynsrapport 1 Innledning 1.1 Generelt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer

Storulykkeforskriften

Storulykkeforskriften Storulykkeforskriften Utkast til mal for sikkerhetsrapport Vibeke Henden Nilssen, DSB Lars Drolshammer, Miljødirektoratet Generelt om sikkerhetsrapport Krav i storulykkeforskriften: 9 Sikkerhetsrapport

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD Om sikkerhet og beredskap i industriparken INDUSTRIVERNET Industrivern er den enkelte bedrifts egenbeskyttelse mot uønskede hendelser, og skal verne liv og helse, miljø

Detaljer

Årsrapport Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Årsrapport Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Årsrapport 2015 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 1 Innhold Styrets årsberetning... 3 Direktørens rapport for 2015... 8 Statur for industrivern i Norge 2015... 11 2 Styrets årsberetning Næringslivets

Detaljer

Årsrapport Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Årsrapport Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Årsrapport 2016 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 1 Innhold Styrets rapport... 3 Direktørens rapport for 2016... 8 Status for industrivern i Norge 2016... 11 NSOs oppdrag... 11 NSOs tilsyn... 15 Kursvirksomheten

Detaljer

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Avd. Mongstad- Raffineri, Terminal, Vestprosess

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Avd. Mongstad- Raffineri, Terminal, Vestprosess INSPEKSJONSRAPPORT Statoil ASA Oslo, 3.10.2016 Statoil Refining Norway AS 5954 Mongstad Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Harald Magne Skårnes 2016/475 Saksbehandler: Håkon Oen Inspeksjonsrapport:

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

Generell HMS-oversikt

Generell HMS-oversikt Generell HMS-oversikt EBL temadager 4-5 mars 2008 Styringssystemer for kvalitet, HMS og miljø Robert Svinterud, Senioringeniør DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Litt om min bakgrunn Har

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Hvem er de? Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold i 2006 og Petroleumstilsynet

Hvem er de? Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold i 2006 og Petroleumstilsynet Hvem er de? Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold i 2006 og 2007 1 Petroleumstilsynet Innhold - dagsorden Innledning ved Finn Carlsen, tilsynsdirektør Bakgrunn for tilsynet Hva

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Til naboer LNG-terminal, Bingsa, Ålesund Juni 2017 INFORMASJON OM NY EIER, LNG-TERMINAL, BINGSA OG FLYTENDE NATURGASS - LNG

Til naboer LNG-terminal, Bingsa, Ålesund Juni 2017 INFORMASJON OM NY EIER, LNG-TERMINAL, BINGSA OG FLYTENDE NATURGASS - LNG Til naboer LNG-terminal, Bingsa, Ålesund Juni 2017 INFORMASJON OM NY EIER, LNG-TERMINAL, BINGSA OG FLYTENDE NATURGASS - LNG AGA AS har med virkning fra 10.november 2016 overtatt virksomheten til tidligere

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Utfordringer og forventninger Nils Eirik Stamland, Direktør INEOS Norge AS

Utfordringer og forventninger Nils Eirik Stamland, Direktør INEOS Norge AS Utfordringer og forventninger Nils Eirik Stamland, Direktør INEOS Norge AS - Storulykkepotensialet ved virksomheten og det forebyggende arbeidet. - Hovedelementene i beredskapsplan/industrivern inkl varsling.

Detaljer

Inspeksjon ved INEOS Norge AS, PVC-fabrikken, Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 6. juni 2012 Rapportnummer: I.KLIF Saksnr.

Inspeksjon ved INEOS Norge AS, PVC-fabrikken, Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 6. juni 2012 Rapportnummer: I.KLIF Saksnr. Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2012.085.I.KLIF

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Rapport nr. 7/08 Postadresse: Rådhuset, 3440 Røyken Dato for tilsynet: 12. juni 2008 Besøksadresse: Brøholtstranda 3, 3442 Hyggen

Detaljer

Deres dato av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets arbeid i Kvinnherad kommune

Deres dato av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets arbeid i Kvinnherad kommune 4( ds Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 sdai rme fkut nonrastseiktk feorrhetog beredskap Dokument dato 21.01.2013 Deres dato 19.11.20 1av 4 Vår referanse 2012/10738/OPVE Deres referanse

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Temaveiledning til storulykkeforskriften. om strategi for å forebygge og begrense storulykker TEMAVEILEDNING

Temaveiledning til storulykkeforskriften. om strategi for å forebygge og begrense storulykker TEMAVEILEDNING TEMAVEILEDNING Temaveiledning til storulykkeforskriften 7 om strategi for å forebygge og begrense storulykker Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

INSTRUKS FOR STYRETS REVISJONSUTVALG HELSE SØR-ØST RHF

INSTRUKS FOR STYRETS REVISJONSUTVALG HELSE SØR-ØST RHF INSTRUKS FOR STYRETS REVISJONSUTVALG HELSE SØR-ØST RHF Erstatter instruks av 15.10.2008 Denne instruksen er fastsatt av styret i Helse Sør-Øst RHF (heretter styret). Styrets revisjonsutvalg (heretter revisjonsutvalget)

Detaljer

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann Synspunkter fra på bransjestandard for kjentmann Brannforum 2012, 7.februar Tor Fjelldal, seniorinspektør s tilsyn med røyk/kjemikaliedykking s (AT) tilsyn med røyk/kjemikaliedykking forvaltes av Vestlandet,

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Ålesund kommune - Inspeksjonsrapport A.FMMR

Ålesund kommune - Inspeksjonsrapport A.FMMR Vår dato 05.12.2016 2016/5221/GUGJ/462.1 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. senioringeniør Guro Eidskrem Gjenstad, 71 25 84 29 01.11.2016 Vår ref. Ålesund kommune Postboks 1521 6025 ÅLESUND

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Randaberg kommune 2. og 4. mai 2016

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Randaberg kommune 2. og 4. mai 2016 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Randaberg kommune 2. og 4. mai 2016 Tidsrom for tilsynet: 2016 Kommunens adresse: Randaberg kommune, postboks 40, 4096 Randaberg Kontaktperson i

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Yara Norge AS, Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 05. desember 2008

Yara Norge AS, Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 05. desember 2008 Statens forurensningstilsyn Tilsynsavdelingen Statens Hus, 3708 Skien Besøksadresse: Gjerpensgt 14 Telefon: 35 586120 Telefaks 22 676706 Yara Norge AS, Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 05. desember 2008

Detaljer

7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet.

7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet. Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - kjemisk helsefare og støv Del 1 - Generelle spørsmål 7917: Har virksomheten noen utfordringer i sitt arbeidsmiljø? Beskriv eventuelt disse. 7918: Fortell

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Implementering av erfaringslæring på et lederkurs HAGA Train the trainers Norges brannskole Eirik Jenssen Carsten Aschim 30. juni 2016 Hensikten med foredraget

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.10.2010 2010/13981 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Conny Bruun tlf 938 95 566 Audnedal Kommune v/ Rådmannen Postboks 68 4525 KONSMO TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

RAPPORT FRA TILSYN MED

RAPPORT FRA TILSYN MED RAPPORT FRA TILSYN MED TROMS KRAFT VARME AS Dato for tilsyn: 2010-03-18--2010-03-19 Type tilsyn: Inspeksjon Informasjon om tilsynsobjekt Klient Kommune Foretaksnr. TROMS KRAFT VARME AS Tromsø 979899114

Detaljer

Sevesodirektivet og arealplanlegging

Sevesodirektivet og arealplanlegging Sevesodirektivet og arealplanlegging Sikkerheten i omgivelsene til anlegg med farlig stoff Vibeke Henden Nilssen Enhet for risikovirksomheter og transport/dsb 3. desember 2015 Tema: Bakgrunn Utfordringer

Detaljer

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger!

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Presentasjon NSOs fagseminar 2015 Gaute Lorentzen Plassjef Mantena Grorud Hva er Mantena? Mantena viderefører en lang tradisjon innen jernbanedrift i

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Internkontroll i borettslag og sameier

Internkontroll i borettslag og sameier Oslo kommune Brann- og redningsetaten Brannforebyggende avdeling Internkontroll i borettslag og sameier - Enkelt og lønnsomt Å INNFØRE OG UTØVE INTERNKONTROLL ER MYE ENKLERE ENN DU TROR! TRYGGHET OG SIKKERHET

Detaljer

Kommunale utleieboliger - risikoutsatte beboere

Kommunale utleieboliger - risikoutsatte beboere Kommunale utleieboliger - risikoutsatte beboere Hvilke plikter har bygningseier? Trond Dilling Forebyggende sikkerhetsopplæring Helse- miljø- og sikkerhetslovgivningen stiller krav til systematisk sikkerhetsarbeid

Detaljer

Overordnede krav i Produktkontrolloven. Krav til internkontroll med fokus på produktsikkerhet. 21. September Enhet for forbrukersikkerhet,

Overordnede krav i Produktkontrolloven. Krav til internkontroll med fokus på produktsikkerhet. 21. September Enhet for forbrukersikkerhet, Overordnede krav i Produktkontrolloven Krav til internkontroll med fokus på produktsikkerhet 21. September 2016 Enhet for forbrukersikkerhet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Nasjonal,

Detaljer

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk

Detaljer

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE for *dsbdirektoratet sarnfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Var referanse 18.10.2011 2011 /220,10PVE Var saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl tlf 33412607, Jan Tore Dilling

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

HVORDAN FUNGERER SAMSPILLET MELLOM SENTRALE, LOKALE MYNDIGHETER OG GASSBRANSJEN? Tore Woll Sekretariatsleder Norsk Energigassforening

HVORDAN FUNGERER SAMSPILLET MELLOM SENTRALE, LOKALE MYNDIGHETER OG GASSBRANSJEN? Tore Woll Sekretariatsleder Norsk Energigassforening HVORDAN FUNGERER SAMSPILLET MELLOM SENTRALE, LOKALE MYNDIGHETER OG GASSBRANSJEN? Virker regelverket etter hensikten og hvilken utvikling vil vi se innenfor gassområdet de neste 10-20 årene? Tore Woll Sekretariatsleder

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman Arbeids-og administrasjonsdepartementet KRONPRINSREGENTENS RESOLUSJON Statsråd: Victor D. Norman Ref nr.: Saksnr.: 200304710 Dato: 19.12 2003 Etablering av Petroleumstilsynet og fastsettelse av instruks

Detaljer

HS 18001. Ny internasjonal standard for styring av helse. og sikkerhet (arbeidsmiljø)

HS 18001. Ny internasjonal standard for styring av helse. og sikkerhet (arbeidsmiljø) HS 18001 Ny internasjonal standard for styring av helse og sikkerhet (arbeidsmiljø) OHSAS 18001 Occupational Health and Safety Management - System Specification, 1999 OHSAS 18002 Occupational health and

Detaljer

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Oppland Sivilforsvarsdistrikt Rogaland sivilforsvarsdistrikt Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt Samvirke på skadestedet (SPS)

Detaljer

Tana Kommune Prosjektbeskrivelse og Planprogram

Tana Kommune Prosjektbeskrivelse og Planprogram Prosjektbeskrivelse og Planprogram Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for Tana kommune 1 Innhold 1. Prosjektbeskrivelse... 2 2. Prosjektet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Rammer for prosjektet...

Detaljer

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Yara Norge AS, Avd Porsgrunn

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Yara Norge AS, Avd Porsgrunn INSPEKSJONSRAPPORT YARA NORGE AS AVD PORSGRUNN Oslo, 11. oktober 2016 Hydrovegen 55 3936 Porsgrunn Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Annette Kuhn 2016/725 Saksbehandler: Alexander Kristiansen

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.

Detaljer

TRIVSEL OG TRYGGHET FOR ALLE

TRIVSEL OG TRYGGHET FOR ALLE TRIVSEL OG TRYGGHET FOR ALLE HMS-PLAN FOR SØNDRE KRAGSKOGEN BOLIGSAMEIE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. BAKGRUNN 3 2. OM SØNDRE KRAGSKOGEN BOLIGSAMEIE 4 3. LOVER OG FORSKRIFTER SOM REGULERER SAMEIETS HMS-ARBEID

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND TRYGGHET NÅR DET UVENTEDE SKJER I 2013 flyttet Rogaland brann og redning IKS sin seksjon for øvelse og opplæring inn i tidligere

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Uttrykk for den fare som uønskede hendelser

Detaljer