Innhold. Kvalifikasjoner 10 Øvelser 11 Industrivernplikt eller ikke 11 Tilpasset beredskap 12

Transkript

1 Årsrapport 2013

2 2 årsrapport 2013

3 Innhold Styrets rapport Styret i Styrets møter 5 Helse, miljø og sikkerhet i NSO 6 Tilsyn 6 Veiledning informasjon 6 Status for industri vern 7 Security Næringslivets Sikkerhetsråd 8 Utfordringer fremover 8 Økonomi 9 Direktørens redegjørelse Kvalifikasjoner 10 Øvelser 11 Industrivernplikt eller ikke 11 Tilpasset beredskap 12 NSOs arbeid i 2013 Saksbehandling 13 Veiledning og kurs 13 Risikovurdering beslutningsgrunnlag for industri vernet 13 Forskrift om industri vern 14 Forskrift om industri vern evaluering 14 Storulykkeforskriften 14 Tilfluktsrom 15 Regelhjelp.no 15 Kontrollvirksomheten 15 Egenrapportering industri vernrapporten 16 Nøkkeltall fra industri vernrapporten 16 Tilsyn i virksomhetene 18 En forutsetning for innsats 19 Bladet Sikkerhet 20 Nettsted, nyhetsbrev og Enalyzer 20 Hedersdiplom 20 Samarbeid for industri vernopplæring 20 Ressursbedrifter for gjensidig assistanse 20 Nasjonalt Redningsfaglig Råd 21 Samvirke Farlige stoffer 21 Prosjekt Sydhavna 21 Fagseminar / 75-års jubileumsseminar Øvelsesukene 22 3

4 4 årsrapport 2013

5 Styrets rapport Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) ble etablert som Industri forbundets Luft vernkontor av Norges Industri forbund i Formålet var å organisere egenbeskyttelsestiltak (industri vern) for virksomhetene i tilfelle den usikre situasjonen i Europa skulle resultere i krigshandlinger, spesielt i form av luftangrep, mot Norge og norske virksomheter. I dag er virksomhetenes industri vern i hovedsak rettet mot å håndtere ulykker og andre uønskede hendelser, som en del av virksomhetenes totale HMS-arbeid. Myndighetsoppdraget til NSO er å organisere og føre tilsyn med egenbeskyttelsen (industri vernet) ved industri- og håndverksbedrifter samt andre virksomheter etter særskilt vurdering. NSO er også tilsynsmyndighet etter internkontroll forskriften og storulykkeforskriften. Det administrative ansvaret for NSO er tillagt Næringslivets Hoved organisasjon (NHO), mens myndighetsutøvelsen er forankret i Justisdepartementet gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered skap (DSB). Styret i 2013 Det er NHO som oppnevner styret i NSO. Styret hadde følgende sammensetning i 2013: Styreleder: Linda L. Aase, Senior Vice president, Rolls- Royce Marine AS Nestleder: Christen Grønvold Hansen, adm. direktør, Södra Cell Tofte AS Styremedlemmer: Trygve Østmo, direktør, Norsk Industri Knut Eckhoff, fabrikkdirektør, Lilleborg as Lisbeth Svendsen, konserndirektør, Nortura SA Varamedlemmer: Karin Loftsgaard, HMS-sjef, Xellia Pharmaceuticals AS Øystein S. Lohne, sikkerhetssjef, Glencore Nikkelverk AS Eirik Lohne, direktør, Bertel O. Steen Bergen AS Styrets møter Det er gjennomført fire styremøter i 2013 samt et eget kontakt møte med DSB med tema industri vern som ressurs og oppfølging av myndighetsoppdraget; organisere og føre tilsyn med de industri vernpliktige virksomhetene. Styret har gjennom året fulgt opp virksomhetsplanen for 2013 og årets forventnings brev fra DSB. Forventningsbrevet fastlegger hovedmålene for den faglige virksomheten og gir føringer for NSOs årlige virksomhetsplan. I tillegg til ordinære styresaker som HMS i administrasjonen, personellressurser, regnskap og budsjettoppfølging, har styret vært særlig opptatt av: Fremtidig finansiering av NSO og mulig hetene for gebyr på tilsyn Bemanning av organisasjonen sett opp mot myndighetsoppdraget Oppfølging av nyregistrerte virksomheter og deres behov for informasjon og veiledning Status for industri vern, industri vernrapporten 5

6 årsrapport 2013 NSOs arbeid med å kontrollere egen beskytt elsen gjennom tilsyn NSOs arbeid med å organisere egen beskytt elsen; hvordan kontakten med den enkelte virksomhet ivaretas Tiltak for å støtte virksomhetenes sikkerhetsarbeid, blant annet kurs- og seminar tilbud, faghefter og sjekklister m.v Utvikling av NSO-databasen som et viktig verktøy for effektiv saksbehandling Informasjonsvirksomheten gjennom bladet Sikkerhet, nettsted og nyhetsbrev Samarbeid med de andre HMS-etatene og hvordan NSO deltar i myndighetssamarbeidet Helse, miljø og sikkerhet i NSO Det ble ikke registrert arbeidsrelaterte ulykker eller sykdom i NSO i Sykefra været var på 1,7 prosent, en nedgang fra Det følger reising med NSOs aktiviteter, men organisasjonen forurenser ikke det ytre miljøet utover det som følger av slik virksomhet. Administrasjonen benytter miljøvennlig papir og har etablert kilde sortering av avfall. NSO gjennomfører årlig medarbeidersamtaler og er knyttet til bedriftshelsetjenesten i NHO. I arbeidsmiljøundersøkelsen for 2013 er det ikke avdekket forhold som har krevd spesielle tiltak. I styret er det tre kvinner og fem menn, i administrasjonen fem kvinner og syv menn. Tilsyn NSO innhenter årlig en statusrapport fra de industri vernpliktige virksomhetene. Industrivernrapporten gir en god oversikt over status innenfor viktige områder som organisering, personellets kvalifikasjoner og øvelser gjennom året. Rapport en er også et viktig hjelpemiddel til planlegging av stedlig tilsyn. Samtlige virksomheter leverte industri vernrapporten i I 2013 gjennomførte NSO i alt 98 «på stedet»-tilsyn i industri vernpliktige virksomheter. Tilsynene varierte fra korte punktsjekker til revisjoner over flere dager. Etter alle typer tilsyn får virksomhetene en skriftlig rapport hvor eventuelle feil og mangler blir påpekt med frist for å korrigere. I rapporten kommenterer NSO også andre funn som ikke representerer brudd på regelverket, men hvor forbedringer kan gi virksomheten en bedre HMS-standard. På kontrollene ute viser funn at virksomhetene fremdeles sliter med å gjennomføre øvelser. Dette bekreftes også gjennom industri vernrapporten hvor manglende øvelser representerer det største avviket. Dette stemmer også med tidligere års erfaringer. Beredskapspersonellets kvalifikasjoner er et annet område hvor virksomhetene har utfordringer. Ved for mange bedrifter har ikke personellet relevante og gode nok kvalifikasjoner. Styret er opptatt av at øvelser sammen med personellets kvalifikasjoner følges opp fremover gjennom tilsyn, veiledning og rådgivning. Veiledning informasjon Forskrift om industri vern er i hovedsak funksjonsbasert. Den enkelte virksomhet har et selvstendig ansvar for at bered skapen er tilpasset egne uønskede hendelser. Forskriften åpner for lokal tilpasning i større grad enn tidligere, men krever sam- 6

7 styrets rapport tidig at den enkelte virksomhet må ta et større ansvar for å avklare egen risiko og tilpasse bered skapen. Større virksomheter synes å være mer positive til forskriften enn mindre, som etterlyser minstekrav. Styret har vært opptatt av at kravene som stilles må være entydige og forståelige slik at virksomhetene selv ut ifra forskriftsteksten og veiledningen til forskriften kan avgjøre hva som kreves. I denne sammenhengen mener styret at det er viktig å gi virksomhetene veiledning i hvordan reglene for industri vern skal forstås og hva dette innebærer for den enkelte virksomhet. I 2013 er det gjennomført kurs i risikovurdering og industri vernforskriften, til sammen 16 samlinger i ulike deler av landet. I tillegg ble det gitt en utstrakt direkteveiledning gjennom e-post og telefon. Det er også gjennomført sporadiske veiledninger ute i virksomhetene. Bladet Sikkerhet og NSOs nettsted formidler både faglige nyheter, veiledning i forståelse av regelverket og motivasjon for bered skap. I tillegg kan ulike faghefter lastes ned fra for å få råd og føringer i oppbygging av industrivernberedskap. Nettstedet ble jevnlig oppdatert med bered skapsfaglige nyheter. Ved utløpet av 2013 var det abonnenter på NSOs nyhetsbrev. Antall sidevisninger per måned ligger på rundt Bladet Sikkerhet kom med seks utgivelser i Fem av de seks utgivelsene hadde hoved sakelig bered skapsfaglige tema mens én hadde fokus på securityutfordringer. Gjennomsnittlig opplag var Status for industri vern Per 31. desember 2013 var det registrert industri vernpliktige virksomheter. Virksomhetene har ulike behov for bered skap og deles inn i to hovedkategorier. 598 virksomheter hadde krav til grunnleggende industri vern 479 virksomheter hadde krav til forsterket industri vern I industri vernrapporten oppgir virksomhetene blant annet følgende: 95 % hadde oversikt over uønskede hendelser 94 % hadde utarbeidet en bered skapsplan 92 % hadde kvalifisert industri vern leder To «døde» under ammoniakklekkasje Torsdag 31. januar gikk alarmen ved Tine Meier iet Ørsta. Meldingen var ammoniakkutslipp, og det ble meldt om ni savnede. Under øvelsen deltok 19 fra Tines industrivern. I tillegg stilte også brannvesen, ambulansetjenesten og politi. Industrivernet møtte opp og var klare til innsats innen åtte minutter. Gruppen var engasjert og aktiv gjennom hele øvelsen. Det var et godt samarbeid mellom industri vernet og det ytre hjelpe apparatet. Det er lærerikt for industrivernet å øve sammen med nød etatene, skriver industrivern leder Audun Aam i øvelses rapporten. 7

8 årsrapport % hadde kvalifisert innsatspersonell 341 virksomheter har fått varsel om pålegg om å iverksette ett eller flere tiltak. At cirka 290 virksomheter oppgir at de ikke har gjennomført kravet til øvelser er foruroligende, og må følges opp gjennom tilsyn og ulike typer veiledning og opplæring. Det er også avdekket at 165 virksomheter ikke har øvet egen rednings stab. Personelloversikt Antall virksomheter Personellkategori industri vern ledere innsats ledere innsatsmannskaper Personellets kvalifikasjoner er en annen vesentlig faktor for at industri vernet skal fungere i en innsats. De fleste virksomhetene oppgir at de har kvalifisert industrivernpersonell. Det er allikevel bekymringsfullt at mange virksomheter melder om en eller annen form for manglende kvalifikasjoner både blant mannskaper og ledere. Antall virksomheter Forsterkninger Antall virksomheter Manglende kvalifikasjoner 81 industri vern leder 36 innsats leder 118 innsatspersonell 65 redningsstab Forsterkninger 336 førstehjelp 338 brann vern 186 røykdykkere 147 kjemikalievern 66 kjemikaliedykkere Beredskap nytter Virksomhetenes industri vern gjennomførte tilsammen 965 innsatser i Dette var innsatser hvor deler av eller hele bered skapsorganisasjonen ble kalt ut til reelle hendelser i egen virksomhet. 673 virksomheter meldte tilbake at innsatsen var konsekvensreduserende. Security Næringslivets Sikkerhetsråd Gjennom fagbladet Sikkerhet samarbeider NSO med Nærings livets Sikkerhetsråd (NSR). I én av utgivelsene i 2013 var security hovedtemaet i bladet. Utfordringer fremover Innføringen av funksjonskrav har gitt gode muligheter for større fleksibilitet. Forutsetningen for en tilpasset bered skap er at virksomhetene har en god oversikt over de hendelsene som kan skje på egen bedrift og som skal danne grunnlaget for dimensjoneringen av industri vernet. Resultatene, spesielt fra tilsyn, viser at dette er ikke forstått og innarbeidet godt 8

9 styrets rapport nok. Dette gir seg utslag i at bered skapen i mange tilfeller ikke er tilpasset risiko og at viktige områder som organisering, kvalifikasjoner, utstyr og øvelser ikke blir fulgt opp som forventet. Styret ser med bekymring på at koblingen mellom de dimensjonerende hendelsene og organisering og dimensjonering av industri vernet er mangelfull. Styret har derfor bedt administrasjonen følge dette opp spesielt både gjennom veiledning og tilsyn. Økonomi NSO finansierer sin virksomhet gjennom en årlig avgift fra de industrivernpliktige virksomhetene, egeninntjening gjennom kurs og seminarer samt salg av fagbladet Sikkerhet. Finansieringen er hovedsakelig avgift. Avgiften differensieres etter virksomhetenes risiko og bygger på en grunnavgift med tillegg for de nødvendige beredskapsmessige forsterkningene og varierer fra kr ,- til kr ,-. I 2013 ble det i alt innkrevd kr ,- i avgift. Egeninntjeningen var kr ,-. Årsregnskapet for 2013 som er utarbeidet basert på forutsetningen om fortsatt drift, er gjort opp med et årsoverskudd på kr ,-. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av NSOs eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Organisasjonen representerer ingen økonomisk risiko for andre. Oslo 15. mai 2014 Linda L. Aase (sign.) Christen Grønvold-Hansen (sign) Trygve Østmo (sign.) Lisbeth Svendsen (sign.) Øystein S. Lohne (sign.) 9

10 årsrapport 2013 Direktørens redegjørelse 2013 har vært preget av forskrift om industri vern og virksomhetenes tilpasning til funksjonskrav, en tilpasning som har vært utfordrende. Erfaringene så langt er likevel positive. Mange virksomheter påpeker at forskriften gir større rom for tilpasning. Samtidig er det virksomheter som mener at kravene er uklare og skaper usikkerhet om hva som er akseptabelt. Dagens forskrift setter krav til resultater uten å si for mye om hvordan dette skal oppnås. Virksomhetene må nå i større grad enn tidligere selv vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes for å oppfylle forskriftskravene. Dette krever mer bered skapskompetanse ute i virksomhetene, og et økende behov for veiledning og dialog mellom virksomhetene og NSO. Det er avgjørende at vi som tilsynsmyndighet har samme oppfatning som bedriftene av hva som forventes for å dekke forskriftens intensjon om et robust, forsvarlig og effektivt industri vern. Trygve Finsal, direktør NSO Kvalifikasjoner Ved utgangen av året var det registrert i underkant av industri vernpliktige virksomheter med ulike behov for bered skap. Gjennom industri vernrapporten i tillegg til våre «på stedet»-tilsyn får vi et godt bilde av de ulike bered skapsmessige utfordringene ute i virksomhetene. En av disse utfordringene er å sikre at industri vern personellet er kvalifiserte for de oppgavene som skal utføres under en reell innsats. Vi vet at de som skal røykdykke, de som skal håndtere farlig gods eller de som skal lede en innsats etc., må ha gitte kvalifikasjoner. Det er ikke slik at én gang innsats leder, alltid innsats leder. Innsatsleder må som andre bruke sine kunnskaper jevnlig for å være kvalifisert. En innsats leder som de siste årene ikke har deltatt på øvelser er derfor med stor sannsynlighet ikke god nok. Ansvaret for at industri vern personellet har relevante kvalifikasjoner ligger hos virksomheten. Det er virksomhetens leder eller den han bemyndiger som skal forsikre seg om at alt personell i industri vernet har de rette kvalifikasjonene i forhold til de hendelsene industri vernet skal kunne håndtere. I kontakten med virksomhetene registrerer vi at det er ulike syn på hva som er godt nok. Tendensen er at virksomhetene mener at kvalifikasjonene personellet har er greie nok. Et kjent argument er at når det skjer noe alvorlig vil alle trå til og gjøre så godt de kan, men i denne sammenhengen er argumentet lite relevant. Det kreves mer enn som så. Alle som på en eller annen måte deltar i industri vernet må ha kunnskap og erfaring før de er kvalifiserte og kan benyttes i reelle situasjoner. I industri vernrapporten 2013 oppgir 12 prosent av virksomhetene at de ikke hadde kvalifiserte innsatspersonell. Antallet er foruroligende og nødvendig å følge opp. Oppfølgingen må først og fremst skje ved at virksomheten tar tak i problemet. Uten tilpassede kvalifikasjoner vil bered skapen ha en farlig slagside. Beredskapspersonell som ikke har fått opplæring og praktisk trening er i beste fall lærlinger. 10

11 Øvelser er det viktigste virkemidlet for å motivere og kvalifisere industrivernet. Øvelser Et annet krav som virksomhetene har vanskeligheter med å følge opp er øvelser. Ca. 400 virksomheter oppgir at de ikke har gjennomført øvelser som forutsatt. Vi vet at øvelser er det viktigste virkemiddelet for å motivere industri vernpersonellet og likevel registrerer vi at mange bedrifter ikke øver nok. Det er utfordrende å legge opp og gjennomføre øvelser. Spesielt de mer sammensatte øvelsene hvor hele industri vernorganisasjonen involveres. I slike øvelser står utfordringene i kø og dessverre bærer slike øvelser ofte preg av demonstrasjoner. Øvelsene blir en form for et pliktløp hvor det kan stilles spørsmål ved erfaringsoverføringen. For å bli klarere på hva som forventes av øvelser har NSO fremmet forslag om en forskriftsendring hvor virksomhetene må dokumentere målet med øvelsen, deltakelse og ikke minst aktuelle forbedringstiltak. For å inspirere til industri vernøvelser og samtidig markere at egenbeskyttelseskonseptet var 75 år i 2013, gjennomførte NSO en «øvingsdugnad» over to uker i fjor høst med premiering for å stimulere til deltakelse. 124 virksomheter deltok, rundt industri vernere var involverte og alle landets fylker var representert. NSO var til stede på et drøyt tyvetalls øvelser. Vi så gode øvelser, men samtidig var det en rekke forhold som viste at mange virksomheter har en lang vei å gå. En av de tingene vi observerte som en gjenganger var at bedrifts ledelsen glimret stort sett med sitt fravær. Det er ingen krav til deltakelse fra ledelsen, men signaleffekten er likevel stor. Manglende deltakelse fra ledelsen under øvelsesukene var for øvrig kommentert flittig fra industri vern personellet i flere bedrifter. Industrivernplikt eller ikke Virksomheter som faller inn under forskriftens krav om antall sysselsatte og næringskode, og som tidligere ikke er registrert som industri vernpliktige, skal sende melding til NSO. Dette fungerer ikke som forutsatt. NSO innhenter derfor oversikter fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og tilskriver de som faller inn under forskriften og ber om en tilbakemelding. 11

12 årsrapport 2013 Vi registrerer til dels store forskjeller på opplysningene vi får fra SSB og de vi mottar fra virksomhetene. De fleste avvikene gjelder færre antall ansatte enn hva SSB har registrert. Det er færre avvik mht. plassering i næringskoder. Det er i alles interesse at opplysningene som sendes NSO fra virksomhetene er i tråd med de som er rapportert til SSB. NSO forholder seg til offentlige registre, og kan ikke virksomheten begrunne avviket, vil NSO fremover registrere bedriften som industri vernpliktig inntil saken er avklart. Noe virksomheten må avklare med SSB. Tilpasset beredskap Som tidligere nevnt er hensikten med forskriften av 2012 å gi rom for en tilpasset beredskap. En bered skap som kan møte bedriftens dimensjonerende uønskede hendelser på en kost-nytte effektiv måte. Ikke for lite, ikke for mye. Rundt 600 av bedriftene har i dag krav til grunnleggende industri vern. Cirka 480 har krav til et forsterket industri vern. Vi vet at dette er en noenlunde tilpasset fordeling, men sannsynligvis ikke optimalt. «Riktig plassering» er en utfordring. Uten å kunne angi noen tall, mener vi at det er virksomheter som skulle vært plassert annerledes. Dette gjeldet begge kategoriene; grunnbered skap og forsterket bered skap. Det samme gjelder tilpasning av forsterkninger. Her er det også feilplasseringer, noe som kan få store følger dersom bered skapen ikke er tilpasset hendelsene virksomheten kan bli stilt overfor. Gjennom våre tilsyn er plikt-ikke plikt, bered skapskategori og tilpassede forsterkninger viktige oppfølgingspunkter for NSO. Samtidig som ansvaret klart ligger hos virksomheten, både om plassering og behov for forsterkninger. Avslutningsvis vil jeg nevne at 2013 også har vært et jubileumsår hvor egenbeskyttelsen har vært markert både gjennom Fagseminar 2013 og ved høstens to øvingsuker. I 75 år har de industri vernpliktige virksomhetene nedlagt et imponerende arbeid for å kunne møte hendelser som truer liv, helse, miljø og materielle verdier i egen virksomhet. En innsats fra et utall av entusiaster. En innsats som det står stor respekt av. Asfaltbrann hos Icopal Onsdag 3. april kl. 8:50 gikk brann- alarmen hos Icopal på Fjellhamar i Akershus. Brannvesenet kom raskt på stedet og ble orientert om situasjonen slik at rett slukkemetode ble valgt. Industrivernet hjalp til med slangeutlegg og forsyning av skum. Industrivernet fulgte vanlige prosedyrer, og situasjon var under kontroll etter cirka en time. Det ble organisert vakthold og overvåkning av åstedet. Brann vesenet hadde hovedansvar fram til kl. 15:30. Deretter overtok bedriftens egne mannskaper vakthold fram til neste morgen, skriver industrivernleder ved Icopal Kjell Fløttum i inn satsrapporten. 12

13 NSOs arbeid i 2013 Etter forskrift om industri vern fastsatt er NSOs oppdrag å organisere og føre tilsyn med egenbeskyttelsen ved virksomheter som kommer inn under forskriften. NSO løser sine oppgaver ved å: forvalte regelverket; ha oversikt over virksomheter som kommer inn under forskriften etter hovedreglene i 2, behandle søknader om dispensasjon, gjøre enkeltvedtak om industri vernplikt for virksomheter som ikke kommer inn under hovedregelen, om bered skapsnivå og forsterkninger m.v. føre tilsyn med egenbeskyttelsen gjennom den årlige industri vernrapporten samt ulike former for stedlig tilsyn tilby kurs og seminarer for industri vernet holde virksomhetene oppdatert i regelverk og bered skapsfaglige spørsmål og motivere dem for bered skap samarbeide med andre HMS-myndigheter Saksbehandling NSO mottar én gang i året oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB) over virksomheter som er registrert i næringskodene som nevnt i forskrift om industri vern og som i tillegg har 40 eller flere sysselsatte. Oversikten fra SSB ble «vasket» mot NSO-databasen for å avdekke hvilke virksomheter som omfattes av forskriften, men som ikke var registrert som industri vernpliktige. Disse ble tilskrevet og bedt om å registrere opplysninger på vår nettside. NSO har gjennom året registrert 231 virksomheter som er kontaktet for nærmere opplysninger. I overkant av 40 virksomheter er registrert. Veiledning og kurs Dagens forskriften gir større rom for tilpasningsmuligheter enn tidligere, men setter samtidig krav til et resultat uten å si for mye om hvordan dette skal oppnås. Der det før var detaljkrav er ansvaret nå i hovedsak lagt på virksomhetene, basert på egne risikovurderinger. Virksomhetene må i langt større grad enn tidligere selv foreta vurderingen av hvilke tiltak som skal iverksettes for å oppfylle forskriftskravene. Dette har økt behovet for veiledning og informasjon fra NSO. På bakgrunn av erfaringene fra 2012 med parvise dagskurs hvor risikoanalyse og forståelse av regelverket var tema, ble de samme kursene videreført i Kurs ene kan også tas enkeltvis og er ment som en grunnleggende innføring for dem med ansvar for industri vern i bedriftene. Risikovurdering beslutningsgrunnlag for industri vernet Vurdering av egen risiko og utvelgelse av hendelser som vil være dimensjon erende for industri vernet er et sentralt krav i forskrift om industri vern. Uten en klar oversikt over disse hendelsene vil ikke industri vernet kunne tilpasses. NSO tilbyr derfor både en enklere innføring i risikovurdering, som tar opp sentrale begrep og en praktisk metode som kan brukes for å avdekke de uønskede hendels ene som kan inntreffe. Kurset gjennomføres i løpet av én dag. I tillegg gis det tilbud om et todagers kurs som gir en mer utvidet metodeforståelse. 13

14 årsrapport 2013 Flere smekkfulle kurs Forskrift om industri vern Kurset er ment for industri vern leder og andre nøkkelpersoner i industri vernet. Sentralt i dette kurset er hvordan forskrift om industri vern skal forstås og hvordan man bruker resultatet fra risikovurderingen til å dimensjonere og organisere industrivernet. Med flere fulle kurs er informasjonssjef Harald J. Bergmann fornøyd med oppslutningen om NSOs kurstilbud våren Begge SIMKAT-kursene har hatt sprengt kapasitet, sier Bergmann. NSOs endagskurs i risikovurdering og industrivernforskriften har vært svært populære. Ni av ti deltakere syntes kursene var nyttige. Gjennomførte kurs i 2013 Varighet, dager Antall arrangement Antall deltakere SIMKAT, Simulering av katastrofe Risikovurdering hvordan og hvorfor Industrivernforskriften forstå kravene Risikovurdering i praksis Fagseminar Forskrift om industri vern evaluering NSO og DSB startet i 2013 evaluering av forskrift om industri vern av Dette har resultert i forslag både til endringer og presiseringer for å bedre forståelsen av forskriftsteksten. Det er foreslått å innføre krav om innsats leder også for virksomheter som organisere industri vern etter grunnleggende krav. I tillegg er virksomheter som driver oppsamling og behandling av avløpsvann foreslått tatt inn i forskriften. Det er også gjort endringer for å tydeliggjøre krav til: oversikt over uønskede hendelser redningsstabens rolle og oppgaver øvelser, spesielt for virksomheter med forsterket industri vern Storulykkeforskriften Arbeidet med ny storulykkeforskrift er igangsatt som en følge av at EU har vedtatt nytt Seveso III-direktiv. Norge har forpliktet seg til å implementere det nye direktivet innen 1. juni NSO har deltatt i dette arbeidet som angår 78 industrivernpliktige virksomheter. Målsettingen med endringene er å lettere forhindre storulykker i virksomheter som har farlige kjemikalier. Dette vil man oppnå gjennom å: styrke bestemmelsene knyttet til publikums tilgang til informasjon om virksomhetenes risiko pålegge virksomheter å utarbeide en strategi for å forhindre uhell 14

15 NSOs arbeid flere anlegg som har stoffer som er farlige å inhalere må pålegges å etterleve forskriften pålegge meldepliktige virksomheter ( 6) plikt til informasjon til allmennheten, oppdatering av meldinger hvert femte år og utarbeidelse av bered skapsplaner som skal øves årlig Tilfluktsrom NSO har forvaltningsansvaret for tilfluktsrom som eies av industri vernpliktige virksomheter. NSO fører tilsyn med virksomhetenes tilfluktsrom. Når industrivernplikten opphører, overføres saken til det aktuelle sivil forsvarsdistriktet virksomheten hører inn under. I 2013 ble det gjennomført fem tilsyn. Det ble oppdaget mangler på oppdatering av instrukser, manglende løsutstyr som utbryter verktøy, vanntanker etc. samt ett tilfelle av bygningsmessige endringer i strid med forskriften. NSO vil også i kommende år ta stikkprøvekontroller av industriens T-rom. Regelhjelp.no NSO er en av HMS-myndighetene som er med på å drifte Regelhjelp.no. Hensikt en med nettstedet er å gi brukerne en lett tilgang til HMS-regelverket og samtidig gi en oversikt over hvilke krav i lover og forskrifter som skal prioriteres. Årlig gjennomfører HMS-myndighetene ulike typer samlinger for å sikre at nødvendige oppdateringer og endringer blir ivaretatt. På Regelhjelp.no er kravene sortert for de ulike bransjene, 57 i alt. Her kan virksomhetene enkelt holde seg oppdatert. I 2013 har det blant annet fortløpende oppdateringer, språk, brukervennlighet og markedsføring av nettstedet stått sentralt. Kontrollvirksomheten NSO er gjennom sivilbeskyttelsesloven gitt i oppdrag å gjennomføre kontroller i industri vernpliktige virksomheter. All tilsynsaktivitet gjøres med hjemmel i loven og forskrift om industri vern. Ved tilsyn gjennomføres kontroller av etterlevelse av regelverket, men også veiledning om regelverket. Tilsyn er en systematisk kontroll av virksomhetens styringssystem for å fastslå om forbedringstiltak og tilhørende resultater er gjennomført på en hensiktsmessig og effektiv måte. NSO benytter seg av to kontrollmetoder; egenrapportering og stedlig tilsyn i virksomheten. Gjennom de stedlige tilsynene i 2013 hadde NSO spesielt fokus på kvalifikasjoner og øvelser. Hjemler for NSOs tilsyn: lov om kommunal bered skapsplikt, sivil beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) forskrift om industri vern, fastsatt 20. desember 2011 med ikrafttredelse 1. januar 2012 forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften) forskrift om tilfluktsrom forskrifter om tilfluktsrom ved industri vernpliktige bedrifter og virksomheter 15

16 årsrapport 2013 Egenrapportering industri vernrapporten I desember hvert år innhenter NSO en industri vernrapport fra alle industrivernpliktige virksomheter. Hensikten med rapporten er å få en status for virksomhetenes industri vernaktivitet i året som har gått. Rapporten gir også føringer for kommende års tilsyn og for beregning av industri vernavgiften. Industrivernrapporten blir fulgt opp med et svarbrev til alle. Der hvor det registreres avvik gis det varsel om pålegg om å korrigere avviket. Alle avvik blir fulgt opp til de er lukket. I 2013 innhentet NSO industri vernrapporter. Nesten alle virksomheter leverte innen fristen med kun få unntak. De som ikke leverte fikk pålegg om innlevering, fulgt opp med varsel om og eventuelt vedtak om tvangsmulkt. Nøkkeltall fra industri vernrapporten De innleverte rapportene representerer 598 virksomheter med grunnleggende krav til industri vernet og 479 virksomheter med krav til forsterket industri vern. Til sammen er det registrert: sysselsatte i alle landets industri vernpliktige virksomheter industrivernledere innsatsledere innsatspersonell 188 har samordnet industri vern 671 har redningsstab 341 virksomheter har forsterket førstehjelp samordnet industrivern førstehjelp kjemikalievern røykdykking redningstaber brannvern kjemikaliedykking 16

17 NSOs arbeid industrivernledere innsatsledere 343 virksomheter har forsterket brann vern 148 virksomheter har kjemikalievern 66 virksomheter har kjemikaliedykkere 188 virksomheter har røykdykkere 979 reelle innsatser rettet mot personskade, brann, utslipp osv. I 680 av tilfellene førte industri vernets innsats til at konsekvensene av hendelsene ble redusert. Mangler og pålegg 341 virksomheter har fått svarbrev med varsel om pålegg. De fleste påleggene ble gitt til virksomheter med grunnleggende krav til industri vern. Nye virksomheter registrert i 2013 og som av praktiske årsaker ennå ikke har rukket å få iverksatt alle industri verntiltak, har ikke fått varsel om pålegg. Disse virksomhetene vil bli fulgt opp med tilbud om felles veiledningsmøter i 2014, og vil bli ført tilsyn med først i Tabellen under gir en oversikt over antall virksomheter som har fått varsel om pålegg i forbindelse med manglende oversikt over uønskede hendelser, beredskapsplan, øvelser og kvalifikasjoner. Oversikten gjelder både for virksomheter med grunnleggende krav og de med forsterket industri vern. Mangler og pålegg antall Kap 2 virksomheter som ikke har bered skapsplan 41 Kap 3 virksomheter som ikke har beredksapsplan 16 Kap 2 virksomheter som ikke har øvd tilstrekkelig 214 Kap 3 virksomheter som ikke har øvd tilstrekkelig 186 Industrivern ledere i kap 2 virksomheter som mangler kvalifikasjoner 58 Industrivern ledere i kap 2 virksomheter som mangler kvalifikasjoner 31 17

18 årsrapport 2013 Sammenlignes disse resultatene med alle registrerte avvik fra industrivernrapportenen, vil vi få ulike tall. Dette skyldes at virksomheter som var nye i 2013 ikke fikk pålegg om å rette opp avvik registrert i industri vernet det første året. NSO vet av erfaring at det vil ta noe tid før alle industri verntiltak blir iverksatt og ser ikke at det er hensiktsmessig å varsle pålegg nå. Det samme gjelder forskjellen i antall avvik som har ført til varsel om pålegg, og antall registrerte avvik totalt i forhold til for eksempel øvelser. NSO har ikke gitt varsel om pålegg til de virksomhetene som kun har små avvik på gjennomføring av øvelser. Dette gjelder virksomheter som i all hovedsak har øvd tilstrekkelig, men som har enkeltpersoner som ikke har nådd det planlagte målet. Uansett er det virksomhetens ansvar å se totaliteten og vurdere om industri vernet er kvalifisert til å møte virksomhetens uønskede hendelser. Tilsyn i virksomhetene Tilsynet i virksomhetene er risikobasert og systemrettet. Med risikobasert menes at utvelgelsen og prioriteringen av tilsynsobjekter og temaer skjer ut fra et risikoperspektiv og der vi ser at behovet og effekten er størst. I 2013 ble det gjennomført 98 «på stedet»-tilsyn i virksomhetene. I 31 virksomheter ble det ikke registrert brudd på lov eller forskrift. Ved de øvrige 67 virksomhetene ble det registrert 134 avvik, i gjennomsnitt to avvik per virksomhet. Sammenlignet med 2012 er dette en nedgang. Det ble i tillegg gitt 66 anmerkninger om forhold hvor virksomhetene ble bedt om å vurdere tiltak. Type og antall tilsyn i virksomhetene Type tilsyn Storulykketilsyn (revisjoner) Revisjoner 4 Inspeksjoner Temaavgrensede inspeksjoner (tilsyns aksjoner) Tilsyn med tilfluktsrom 5 Til sammen Øvde på styrenlekkasje Onsdag 29. mai gjennomførte industrivernet ved Brødr. Sunde i Ålesund en beredskapsøvelse. Den ble gjennomført i regi av Sunnmøre Øvingsutvalg, og nødetater, kommune og statlige myndigheter var med på øvelsen med brann- og eksplosjonsfarlige stoffer som tema. Øvelsessituasjonen var et uhell ved et stillas hvor flere personer oppholdt seg. Stillaset ble påkjørt av en truck og raste sammen, noe som førte til lekkasje av styren. Arbeiderne som oppholdt seg på det sammenraste stillaset ble forurenset og skadet. 22 personer på området ble skadet under uhellet, forteller øvingsansvarlig Arve Valaas-Lundsvoll. 18

19 NSOs arbeid Tabellen under gir en oversikt over områder der det ble registrert flest avvik ved stedlige tilsyn i virksomhetene. Virksomheter med mangler Virksomheter med industri vern personell som ikke er tilstrekkelig kvalifiserte antall 23 Virksomheter som ikke har bered skapsplan 17 Virksomheter som ikke har øvd tilstrekkelig 24 Virksomheter som ikke har oversikt over uønskede hendelser 24 NSOs tilsyn Hensikten med all tilsynsaktivitet er å kontrollere om kravene i regelverket etterleves. Tilsynsmetodikken varierer mellom å gjennomføre revisjoner, inspeksjoner og tilsynsaksjoner: Revisjoner omfatter gjennomgang av virksomhetens relevante dokumentasjon, intervjuer og verifikasjoner. To eller flere dager. Inspeksjoner er en systematisk gjennomgang av virksomhetens egen beredskap, gjerne med avgrenset temavalg. Inntil én dag. Tilsynsaksjoner er korte kontroller avgrenset til et eller to tema. Inntil tre timer. Etter alle tilsyn gir NSO tilbakemelding på: om det er avdekket brudd på regelverket (avvik) om det er funnet forbedringsområder som kan gi bedre bered skap og systematisk arbeid (anmerkninger). Alle NSOs tilsyn blir varslet. En forutsetning for innsats Resultatet fra tilsyn i virksomhetene viser en positiv trend med nedgang i gjennomsnittlig antall avvik. Det registreres likevel for mange alvorlige avvik på manglende oversikt over uønskede hendelser, kvalifikasjoner og øvelser. De siste to til tre årene har NSO hatt spesielt fokus på gjennomføring av øvelser og kvalifikasjoner, men det ser ikke ut til å ha bidratt til at virksomhetene har gjort nødvendige forbedringer. Selv om alvorlighetsgraden av avvikene varierer, er det urovekkende at så mange av virksomhetene mangler kvalifisert innsatspersonell og øvelser. Både kvalifikasjoner og øvelser krever kunnskap og ferdigheter som er en forutsetning for at personellet skal kunne settes i innsats. At nær 60 virksomheter av alle som har levert industri vernrapporten melder at de ikke har oversikt over hva slags hendelser som kan inntreffe gjør ikke saken bedre, snarere tvert i mot. De samme avvikene vi finner i industri vernrapporten topper også statistikken over avvik registrert under tilsyn. Over ¼ av de besøkte virksomhetene fikk avvik på nettopp manglende oversikt over hendelser som kan skje innenfor eget område og som er en forutsetning for å kunne dimensjonere eget industri vern. I kommende kontroller og øvrig kontakt med virksomhetene vil NSO fortsatt ha fokus på viktigheten av å ha oversikt over uønskede hendelser, gjennomføring av øvelser og at industri vern personellet har nødvendige kvalifikasjoner. I tillegg vil vi se nøyere på organisering og bered skapsplaner som begge er områder hvor det er registrert mange avvik. 19

20 årsrapport 2013 Bladet Sikkerhet Bladet Sikkerhet skal holde virksomhetene informert om regelverket for egenbered skap, og gi eksempler på hvordan bered skapen kan planlegges og følges opp. Sikkerhet sendes ut til industri vernpliktige virksomheter og privatpersoner/ organisasjoner som ønsker å abonnere på bladet. Sikkerhet kommer ut seks ganger årlig. I 2013 var opplaget gjennomsnittlig i overkant av blader. Én av utgivelsene hadde security-tema, da bladet utgis i samarbeid med Næringslivets Sikkerhetsråd. Nettsted, nyhetsbrev og Enalyzer NSOs nettsted skal både være en nyhetsformidler til industri vernpliktige virksomheter samt et sted å finne svar på alle typer spørsmål en kan ha om egenberedskap i virksomheter. Publisering av nytt stoff på nettstedet bekjentgjøres per e-post til mottakerne av NSOs nyhetsbrev. I 2013 ble det sendt ut 35 nyhetsbrev. Ved utløpet av 2013 hadde nyhetsbrevet abonnenter. I alt ble det registrert sidevisninger på nettstedet nso.no i NSO tok i 2013 i bruk verktøyet Enalyzer i større grad enn tidligere. Dette i forbindelse med tilbakemelding og spørreundersøkelse i etterkant av kurs. Spørreundersøkelsene blir sendt ut til deltakerne kort tid etter kursets slutt, og gir NSO mulighet til å forbedre kursene etter å ha lest deltakernes tilbakemelding. Hedersdiplom NSOs hedersdiplom kan tildeles både enkeltpersoner, grupper og bedrifter. Typisk vil enkeltpersoner som har lang og fortjenestefull innsats for bedriftens industrivern, være kandidater til å få diplomet. Andre kriterier kan være at en bedrifts industri vern har gjort en innsats som utmerker seg spesielt. Disse mottok NSOs hedersdiplom i 2013: Einar Brandvik, Skretting A/S Averøy Dagfinn Mølstre, Tine Meieriet Sola Trond Thorvaldsen, Peterson Packaging AS, Ranheim Erling Dag Braut, Tine SA Sentrallager Klepp Samarbeid for industri vernopplæring NSO og Norske Sikkerhetssentres forening (NSSF) har drøfte hvordan sikkerhetssentrene kan møte industri vernpliktige virksomheters opplærings- og øvelsesbehov, spesielt innsats lederopplæringen. Behovet for å se nærmere på tilbud om opplæring ble betydelig aktualisert i forbindelse med ny forskrift om industri vern og innføring av funksjonskrav. Samarbeidet mellom NSSF og NSO har som mål å tilrettelegge og tilpasse kurstilbudet fra de ulike sikkerhetssentrene til den enkelte bedrifts behov. Så langt melder sikkerhetssentrene at det er vanskelig å imøtekomme bedriftenes behov på grunn av liten og ikke minst ujevn etterspørsel etter kurs. NSO vi følge opp saken fremover for å være behjelplig med å tilrettelegge for et mer forutsigbart tilbud. Ressursbedrifter for gjensidig assistanse Ressursbedrifter for gjensidig assistanse (RFGA) er et samarbeid mellom 11 av Norges største prosessbedrifter, Petroleumstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered skap, 335 skvadronene og Hovedredningssentralen (HRS) Sør 20

21 NSOs arbeid Lysbue og personskade En innleid elektriker ble skadet under demontering av elektrisk utstyr i en 400V transformator på Hydro Aluminium Karmøy onsdag 2. januar. Rask reaksjon fra den skadde selv og bedriftens helse personell førte til redusert skade omfang. Vedkommende var i arbeid sammen med en kollega, og de fikk raskt tatt seg fram til vannkjøling og varsling til bedriftens nødnummer. Dette trigget industrivernet på bedriften, som umiddelbart rykket ut til skadestedet med bedriftens ambulanse. Norge. NSO drifter sekretariatet. I 2013 har RFGA vært spesielt opptatt av: bedriftenes varsling og bered skapsplanverk herunder å kunne oppdatere planer og andre aktuelle dokumenter over nettet rolleavklaring mellom HRS Nord Norge og Statoil Melkøya bruk av flyplass for landing av Herkules i nord. varslingsøvelse for testing av prosedyrer Det årlige årsmøtet ble gjennomført i Hammerfest med Melkøya som vertsbedrift. Nasjonalt Redningsfaglig Råd NSO er fast medlem av Nasjonalt Redningsfaglig Råd (NRR) opprettet av Justisog redningsdepartementet. Rådet ledes av Hovedredningssentralen i Sør-Norge og rapporterer til departementet. I rådsarbeidet har NSO vært spesielt opptatt av utvikling og status for nødnett og industri vernet som resurs i samfunnet, i tillegg til å bidra med bered skapsfaglig kompetanse. Samvirke Farlige stoffer NSO er medlem i arbeidsgruppen Samvirkeområdet farlige stoffer, som er opprettet av DSB. Den skal avdekke om det finnes gråsoner og uklare ansvarsforhold og å gi samfunnet en samlet oversikt over risiko for ulykker med farlige stoffer. Foruten arbeidsmøter deltok NSO på en konferanse i Longyearbyen. Konferansen var et samarbeid med Sverige hvor ulike storulykkescenarioer ble drøftet, blant annet en 100-årsflom som utløser storulykke ved en kjemisk industrivernpliktig virksomhet. Justis- og bered skapsdepartementet har gitt DSB i oppdrag å utarbeide en strategi for bered skapen mot kjemiske, radiologiske, biologiske og radiologiske trusler (CBRN). NSO har bistått i dette arbeidet når det gjelder industriens rolle og beredskap. Prosjekt Sydhavna NSO har bistått DSB i et prosjekt som har vurdert bered skapen knyttet til næringsaktivitetene i Sydhavna og i Ekebergåsen i Oslo, et område som er definert å ha høy risiko. Prosjektet drøftet blant annet bered skapen knyttet til to verstefallshendelser utarbeidet av SINTEF. I forbindelse med prosjektet ledet NSO i samarbeid med DSB en workshop hvor 14 sentrale bered skapsmyndigheter i Oslo kommune deltok. 21

22 årsrapport 2013 Fagseminar / 75-års jubileumsseminar 2013 Fagseminar 2013 med tittelen «Med rett til å redde» ble gjennomført med i alt 215 deltakere, forelesere og utstillere på Scandic Hotell, Fornebu. Hovedhensikten med seminaret i år som tidligere år, er å være et samlingssted og møteplass for industri vernere og andre som er opptatt av bered skap, samtidig som vi ønsket å markere og feire industri vernets 75 år. Foruten tilbakeblikk på NSOs historie var det faglige innholdet rettet mot brannbered skap, livbergende førstehjelp og systematisk styring av HMS generelt og bered skap spesielt. Sagt om Fagseminar 2013: Godt arrangement med relevante temaer og gode forelesere. Når dere i tillegg treffer med et godt sosialt arrangement ble dette en højdare. Jeg likte veldig godt slik dere hadde lagt opp paneldiskusjon med salen. Flaut at tidligere direktør Jan Fredrik Wold-Hansen ble avspist med 20 minutter. Hans historier, opplevelser og refleksjoner burde fått mye mer tid, spesielt på et slikt jubileumsseminar. Synes det er svært nyttig å høre om hvordan andre bedrifter har det. Hadde vært greit å få høre litt mer om hvordan det er i mindre bedrifter også. Et av foredragene hver dag bør være litt fysisk med demonstrasjoner, gjerne slik at man går ut og får beveget seg litt samtidig. Øvelsesukene NSO tok i fjor initiativ til å markere 75-årsjubileet med en landsomfattende øvelsesdugnad, hvor vi ønsket å løfte fram nytten av øvelser for egenbered skapen. Vi oppfordret virksomhetene til å legge en øvelse til de to siste ukene i september. Til sammen øvde 124 virksomheter og om lag industri vernere. NSO deltok som observatør på flere av øvelsene. 106 bedrifter hadde brann som hovedtema, 91 øvde førstehjelpførstehjelp mens øvrige fokuserte på miljø. Alle fylkene var representert under øvelsesukene. En av hovedforutsettningene for å melde sin interesse var at bedriftene hadde mål for øvelsen og at de evaluerte etter gjennomføringen for å avdekke eventuelle forbedringer. Flere virksomheter sendte inn egne bilder og avisutklipp med omtale av øvelsene fra lokalaviser. Øvelsesukene ble informert om og promotert i Sikkerhet og på nettsiden nso.no. Jubilerte med fullskala øvelse Subsea7 AS Vigra Spoolbase har ikke vært industrivernpliktige ett år engang, men de våget seg på en fullskalaøvelse i forbindelse med 75 årsjubileet for industrivern i september. Og de dro virkelig til da de først tok sats: En brann på «hotellet» krevde røyk- dykkerinnsats, og de reddet åtte skadde personer. Markørene fra ambulanselinjen ved Fagerlia videregående i Ålesund fikk sin første forsmak på hva de kan møte når de har fått sitt fagbrev. 22

23 NSOs arbeid Ledelsen må vise seg Ved flere bedrifter deltok daglig leder på øvelsen og evalueringen. Der ledelsen var usynlige i industri- vernet var beredskapen synlig ned prioritert. I alt 124 bedrifter deltok i NSOs jubileums aksjon med en øvelse de to siste ukene i september. Selve 75 årsdagen for industrivern var 30. september. Til sammen deltok om lag industrivernere på disse beredskaps øvelsene. Øvelser har alltid vært og er fortsatt en utfordring, viste det seg igjen i september. 23

24 Næringslivets sikkerhetsorganisasjons (NSO) oppgaver er å organisere og føre tilsyn med egenbeskyttelsestiltak ved virksomheter som kommer under forskrift om industrivern. Forskrift om industrivern skal sikre at virksomheter har et robust industri vern som forsvarlig og effektivt er i stand til å begrense de konse kvenser uønskede hendelser kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier og å bidra til rask normalisering. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Postboks 349, 1326 Lysaker Tlf: , epost: post@nso.no,