Løft for landbruket i Os Sluttrapport

Transkript

1 Løft for landbruket i Os Sluttrapport Os kommune Berit Siksjø Løft for landbruket i Os - sluttrapport

2 Innhold 1. Innledning Gjennomføring Organisering Innledende møter og innspill fra gårdbrukere Nettverk/ samarbeid Strategisk næringsplan (SNP) Handlingsplan Handlingsplan Andre tiltak som er gjennomført i prosjektperioden Rådgiving og kompetanseheving Forvaltning kulturlandskapssaker Informasjonskanaler Måloppnåelse Hovedmål Delmål Oppsummering Anbefalinger Budsjett og regnskap Vedlegg

3 1. Innledning Landbruket er ei betydelig næring i Os med nærmere 23 % er sysselsatt i primærnæringene, noe som utgjør 200 årsverk. Landbruket bidrar med en verdiskaping på 41 millioner i nettoprodukt (fra Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark NILF rapport ). Produksjonen er basert på grovfôr med melk og kjøttproduksjon på storfe og sau. Særlig melkeproduksjon/storfeproduksjon er betydelig med 36 millioner nettoprodukt. Landbruket er et viktig grunnlag for bosetting i bygdene. Det har vært, og er fortsatt, et godt faglig miljø blant gårdbrukere i kommunen, selv om det blir stadig færre aktive gårdbrukere også i vår kommune. Landbruket er i stadig endringer og flere jobber deltid utenom gården. Det er et behov for å utvikle og fornye driftsapparatet, i større grad utnytte gårdens totale ressurser og tilpasse drifta etter den enkeltes forutsetninger og generelle rammebetingelser. Med landbruk som ei så viktig næring i kommunen er det behov for tilstrekkelig med ressurser til utviklingsarbeid. Løft for landbruket i Os har bidratt til en styrking av kommunens ressurser, både til næringsutvikling og i forvaltningssaker. Prosjektet har gått over en periode på 4 år, fra til , og Fylkesmannen i Hedmark har bidratt med midler i prosjektet. Bakgrunn for prosjektet var et behov for å styrke både administrative ressurser og utviklingsressurser knyttet til landbruk- og bygdeutvikling i Os kommune. I en periode ble det gjort kutt i de landbruksfaglige/administrative ressursene i Os kommune. I 2008 var det 1,7 årsverk tilknyttet landbruk med henholdsvis 0,3 og 0,2 årsverk for jordbrukssjef og skogbrukssjef. Det ble i samarbeid med faglaga i landbruket, og i dialog med Fylkesmannen i Hedmark, laget en plan for prosjektet som fikk navnet Løft for landbuket i Os. Prosjektet forutsatte finansiering fra Fylkesmannen og det ble laget en plan for finansiering, der finansieringsandelen fra Fylkesmannen gradvis trappes noe ned. Den ble det gjort vedtak om å opprette en 100 % stilling for en periode på 4 år. Kommunen forpliktet seg til å videreføre stillingen etter prosjektperioden. Årlig ramme for prosjektet ble satt til kr Berit Siksjø har vært ansatt som prosjektleder fra Prosjektplanen peker på utfordringer på flere områder: Ivareta ressursgrunnlaget og utnytte de lokale ressursene. Dette er særlig knyttet til at dyrka jord holdes i hevd, verdifulle beteressurser utnyttes og at driftsbygninger og driftsapparat vedlikeholdes og opprustes. Gjennom prosjektet har vi hatt spesielt fokus på fornying av driftsbygninger og driftsapparat. Flere sauebrukere har utvidet og fornyet sine fjøs. For storfe har byggeaktiviteten vært stabil med hovedsakelig mindre utbygginger og restaurering av eksisterende bygninger, men det er nå flere som er i ferd med å planlegge utbygging. Disse deltar i veiledningsprosjektet for storfeprodusenter. Her er totalt 18 driftsenheter med på veivalgssamtaler med vurderinger for videre drift og utbygging. Likens ser vi nå interesse for å vedlikeholde seterfjøsene og opprettholde seterdrift med midler gjennom utvalgte kulturlandskap. 3

4 Prosjektet har hatt fokus på utnyttelse av utmarksarealer og beitebruk. Antall setre med melkeproduksjon har vært stabil. Vi har fortsatt omkring 40 aktive setre, hvorav 30 er i Utvalgte kulturlandskap. Det er god aktivitet på rydding og skjøtsel av utmarksbeiter og det utarbeides egen beitebruksplan for kommunen. I Os har vi på bakgrunn av målet om økt produksjon av kjøtt, en målsetting om å øke jordbruksarealet med 5000 dekar. Rune Granås, Norsk landbruksrådgiving, har grovt anslått at vi vil ha behov for omkring 1 million nye fôrenheter for å nå målet om å øke kjøttproduksjonen med 20 %. Dersom dette skal hentes fra fulldyrka areal (330 FEm per dekar), vil det være behov for ca 3000 dekar nydyrka areal. I dag hentes vel 1. million fôrenheter fra utmarka. Ved å øke bruken av utmarka til beiting og samtidig øke avlingene på eksisterende areal, vil antagelig behovet for nydyrking kunne reduseres betraktelig. I perioden er det behandlet 17 søknader om nydyrking i kommunen. Omsøkt areal er 622 daa. Gjennom Inn på tunet prosjektet er to gårdsbruk i Os i ferd med å etablere tilbud med utgangspunkt i gårdsbruket som arena og ressurs for denne type aktiviteter. Produksjonsmiljøer, kompetanse og rekruttering Prosjektet har bidratt til å sette mer fokus på bedriftsledelse og kompetanse hos gårdbrukeren. Gjennom flere av tiltakene har gårdbrukerne blitt presentert for rådgivere på ulike felt, fra bedriftsledelse og økonomi til driftsapparat og utnyttelse av jordressursene. Vi har flere eksempler på at neste generasjon gårdbrukere har begynt å delta i prosessene der det planlegges utbygging. Prosjektet har bidratt til å gi gårdbrukerne økt kompetanse og et bedre grunnlag for å ta valg for framtidig drift. Bygdeliv, regional utvikling og bærekraft I prosjektperioden er det lagt mest vekt på det tradisjonelle landbruket og spesielt melkeproduksjon. I henhold til verdiskapingsrapporten for landbruket i Hedmark er det her de største verdiene hentes ut. Det er et potensial for å utnytte verdier knyttet til kulturlandskap og kulturminner som grunnlag for reiseliv og besøksnæring. Likens for småskala matproduksjon. Vi har per i dag enkelte gårdbrukere som viser interesse for denne type næringer, men i mindre omfang. Det er krevende å drive mangesyssleri på en landbrukseiendom der det drives melkeproduksjon, spesielt når det skal kombineres med aktiviteter i sommerhalvåret. Denne type næringer kan f.eks utvikles på eiendommer i forbindelse med generasjonskifter og danne grunnlag for flere årsverk knyttet til eiendommen. I Os og Tolga satses det på idrett som næring og det legges til rette for større idrettsarrangement. Dersom aktiviteten knyttet til idrett som næring øker og arenaene blir brukt jevnlig til treningssamlinger og lignende gjennom hele året, kan dette gi muligheter både innen salg av lokalmat og opplevelser i landbruket. I prosjektperioden har det vært et nært samarbeid med landbruketl Landbrukets faglag har hatt sine representanter i styringsgruppa. Prosjektet har vektlagt det tradisjonelle landbruket og bidratt til bevisstgjøring og kompetanseheving hos gårdbrukere. Det har vært viktig å gi gårdbrukeren grunnlag for å ta riktige valg og det har vært mindre fokus på å stimulere til større utbygginger. Det har gjennom hele perioden vært god oppslutning om tiltakene som er gjennomført, noe som kan tyde på at vi har dekket et behov. Landbruk har status som ei viktig næring i kommunen og er nå et av 5 satsingsområder i kommunens næringsplan. Den ekstra ressursen som har vært tilført 4

5 landbruket gjennom prosjektet har bidratt til å gjøre landbruket mer synlig i kommunen. Fagmiljøene og rådgivingsapparatet opplever nå at det er mer aktivitet i landbruket i Os. Det er viktig å fortsette å holde trykket oppe for å utvike næringa og spesielt med tiltak som bidrar til å nå målsettingene for landbruk i næringsplanen. Prosjektplanen for Løft for landbruket i Os har runde målformuleringer og beskrivelse av utfordringer og innsatsområder favner vidt. I samarbeid med næringa har det vært enighet om å vektlegge det tradisjonelle landbruket. Alle gårdbrukere ble invitert til å komme med innspill i starten av prosjektet. Videre har strategisk næringsplan med årlige handlingsplaner blitt et viktig verktøy for arbeid med næringsutvikling i landbruket og den vil være styrende for framtidige tiltak. Strategisk næringsplan finnes som vedlegg til denne rapporten. Gjennomføring av prosjektet og de ulike tiltak er beskrevet i rapporten. For beskrivelse av de enkelte delmål og måloppnåelse vises det til kapittel Gjennomføring 2.1. Organisering Styringsgruppe for prosjektet Løft for landbruket i Os har hatt følgende sammensetning: Arne Grue, ordfører i Os kommune Per Ousten, medlem i formannskapet i Os kommune Per M. Langøien, Os kommune, avd. Landbruk Os Bondelag v/ Stian Nylend Dalsbygda Bondelag v/ Kjell Tuveng Tufsingdal Bondelag v/ Hans Ole Sæter Os Bonde- og Småbrukarlag v/ Tore Grue Os Skogeierlag v/ Bjørn T Aas Fylkesmannen i Hedmark v/ Landbruksdirektør Anne Kathrine Fossum Fylkesmannen i Hedmark har hatt observatørstatus i gruppa. Styringsgruppa har til sammen hatt 7 møter. Arne Grue har vært leder av styringsgruppa, også etter at han gikk av som ordfører høsten Etter at Os Skogeierlag ble oppløst som eget lag og slått sammen til et lag for Nord-Østerdal, gikk Bjørn T Aas ut av styringsgruppa. Skogbruksinteressene har videre vært representert gjennom de gjenværende faglagene. Styringsgruppa valgte ut noen av sine medlemmer til å sitte i ei prosjektgruppe (arbeidsgruppe). I denne gruppa satt også Leif Magne Aamo fra administrasjonen. Denne gruppa hadde flere møter i starten av prosjektet for å gi innspill til tiltak i forbindelse med prosjektet. 5

6 Prosjektgruppa har bestått av: Stian Nylend (Os Bondelag) Tore Grue (Os Bonde- og Småbrukarlag) Bjørn T. Aas (Os Skogeierlag) Leif Magne Aamo (Os kommune) Berit Siksjø (prosjektleder) 2.2. Innledende møter og innspill fra gårdbrukere I starten av prosjektet ble det holdt åpne møter i bygdene for å gi innspill til aktuelle tema og behov for tiltak, for å spisse innholdet i prosjektet. Det ble holdt møter i Dalsbygda, Os og Tufsingdalen. Kort oppsummert ble det fokusert på følgende tema: Rekruttering til næringa Fornying av driftsapparat - økonomi/lønnsomhet ved investeringer, Interesse for Folkefjøset Arrondering og utfordringer med økt andel leiejord Kulturlandskap og beitebruk Bedre utnyttelse av utmarksressurser, jakt, fiske, beitebruk, ved og bioenergi Tilleggsnæring med inn på tunet, turisme, lokal mat og småkraftverk Utfordringer med rovdyr God informasjon fra kommunen og hjelp i søknadsprosesser I forbindelse med møtene ble det gjennomført en SWOT-analyse for å belyse landbrukets sterke og svake sider, muligheter og utfordringer. De er her gjengitt i en kort oppsummering: Sterke sider ved landbruket (S): Det er godt og aktivt landbruksmiljø i kommunen med gårdbrukere med mye kompetanse. De drar nytte av hverandre og har en rolle i lokalsamfunnet der de nyter aksept. Klimaet er stabilt og godt, til tross for kort vekstsesong. I utmarka høstes ressurser knyttet til beitebruk, skogbruk, jakt og fiske. Mange driver fortsatt med aktiv setring og det er et levende kulturlandskap med aktiv beitebruk i hele kommunen. I deler av kommunen er det er lang vei til annet arbeid og her er andelen heltidsbønder stor. Inntektsgrunnlaget er lavere enn i de fleste andre yrker, men økonomien i landbruket oppleves som stabil. Svake sider ved landbruket (W): Økonomi og lønnsomhet trekkes fram som en stor svakhet for landbruket selv om dette ikke er spesielt for vår kommune. Dårlig arrondering, økende andel leiejord og til dels lange avstander fører til mindre effektiv drift, mer transport, lite forutsigbarhet og dermed lite framtidsrettet drift av jorda. Til tross for godt miljø blant gårdbrukerne, blir interesse og engasjement, samt rekruttering til landbruket tatt fram som svake sider ved landbruket i Os. Mange har kort avstand til annet arbeid og andelen heltidsbønder avtar og det er behov for stabil arbeidskraft/avløsere. 6

7 Muligheter for landbruket (O): Utmarka med rike beite- og skogressurser bør kunne utnyttes bedre. Jakt og fiske er en annen viktig ressurs, der det er mulig å hente ut mer gjennom å tilby tilrettelegging, mat og overnatting. Videre er det et potensiale for økt samarbeid mellom gårdbrukerne på flere felt, for eksempel maskinsamarbeid. Gårdene ligger tett og bruksstruktur og produksjon er for mange lik og gir mulighet for å ha noen å spille på dersom de skulle bli syke eller har behov for hjelp/avlastning. Turisme kan være en aktuell tilleggsnæring for noen. Likens nevnes tradisjonsmat og småkraftverk som aktuelle tilleggsnæringer. Utfordringer for landbruket (T): Det er utfordringer knyttet til å motivere ungdommen til å drive landbruk. Dette er også knyttet til investeringsbehovet og den økonomiske situasjonen i landbruket, sammen med tilgang til annet lønnet arbeid. Det er generelt et stort behov for å fornye driftsapparatet. Økende produksjon vil føre til økt arbeidspress og mange sliter med dårlig arrondering og for svakt jordgrunnlag. Gjerdehold mot dyrka mark samt rovdyrsituasjonen og gjengroing er utfordringer for beitebruken. Utvidelse av drifta med større driftsbygninger og økt produksjon kan føre til færre setre med aktiv drift. Videre trekkes skjemaveldet fram som en utfordring. Spesielt knyttet opp mot bruk og videre utnyttelse av ressursene i verneområdene. Spørreundersøkelse Det ble sendt ut en spørreundersøkelse til samtlige aktive gårdbrukere, der det ble stilt spørsmål om drift i 2010 og framtidig drift/ produksjonsomfang i 2015 og Formålet med undersøkelsen var å kunne si noe om framtidig utvikling av landbruket i Os og eventuelle behov for tiltak. Spørreundersøkelsen gikk til alle aktive gårdbrukere/søkere av produksjonstilskudd og svarprosenten var 53 %. Mange av de som ble spurt om framtidig drift, ga ikke konkrete svar på forventet drift/produksjonsomfang i 2015, og enda færre oppga tall for Mange uttrykte usikkerhet, og det var særlig usikkerhet ved generasjonsskifte og økonomi som ble oppgitt som grunn. Av 28 enheter med aktiv setring var det 11 som gav til svar at de også ville drive med setring i Det var kun 5 % som oppga konkrete svar for nybygg av fjøs innen 2020, men noen flere som ville oppgradere eksisterende bygning. Det ble ikke stilt spørsmål om fjøsets tilstand i forhold til dagens drift/ framtidig drift, men mange fjøs er fra før Produksjonsomfanget hos de som forventer å drive med melkeproduksjon i 2020 vil øke slik at kvotene vil ligge på nærmere liter i gjennomsnitt, mot liter som var gjennomsnittlig produksjon i Det vil imidlertid være utfordringer og usikkerhet knyttet til leie/kjøp av kvote og tilgang på dyrka jord for de driftsenhetene som ønsker å øke sin besetning fra 18 til 30 årskyr. Selv om det ikke ble gitt konkrete svar for framtidig drift er det ikke ensbetydende med at drifta vil bli lagt ned, men et uttrykk for usikkerhet for framtida. 2.2 Nettverk/ samarbeid 7

8 I 2011 ble det etablert et landbruksforum i Nord-Østerdal. Dette er et samarbeidsforum som skal bidra til kompetanseheving og nettverksbygging for landbruket i regionen. Kommunene i Nord-Østerdal v/ landbruksforvaltningen, representanter for samvirkeorganisasjonene/veiledningsapparatet i regionen, Hedmark Bondelag, Storsteigen landbruksskole og Fylkesmannen i Hedmark deltar i landbruksforumet. Landbruksforum har møter 2 ganger i året for planlegging av kurs og fagdager i regionen og ansvar for gjennomføring fordeles mellom representantene. Eksempler på slikt samarbeid er; kurs i bedriftsledelse, grovfôrkurs, samling for unge bønder. I perioden har det vært samarbeid med Tolga kommune i forbindelse med bl.a. miljøplankurs og i prosjektet Inn på tunet for Tolga og Os. Det er samarbeidet med Tine produsentlag i Os om fagturer og fagmøter for melkeprodusenter. Videre har vi hatt samarbeid med Norsk landbruksrådgiving i forbindelse med miljøplan, skjøtselsplaner og tiltak i kulturlandskapet og for utbygging av driftsbygninger. Det er benyttet rådgivere både fra Nord-Østerdal og Sør-Trøndelag. Storsteigen videregående skole er viktig for vår region, for rekruttering til landbruket og for kompetanseheving hos utøvende gårdbrukere. Kort avstand til utdanning og kompetanse er spesielt viktig for landbruket for å kunne delta på ulike kurs/utdanninger i kombinasjon med drift. Småfeprogrammet for Fjellregionen har vært viktig for utvikling av småfenæringa og vi har i flere sammenhenger samarbeidet om prosjekter og møter. Generelt er aktiviteten innen landbruk stor i vår region med mange næringsutøvere og et godt rådgivingsapparat. Inntrykket er at vi totalt sett er flinke til å dra nytte av hverandre i ulike sammenhenger både for næringsutvikling og i forvaltningssammenheng. 2.3 Strategisk næringsplan (SNP) Høsten 2010 startet arbeidet med å utarbeide Strategisk næringsplan for Os. På bakgrunn i landbrukets betydning som næring i vår kommune, ble det naturlig å ha landbruk som et av 5 strategiske satsingsområder i denne næringsplanen, framfor å utarbeide en egen landbruksplan. Planens 5 satsingsområdene er: Landbruk Os som attraktivt samfunn, med et tydelig sentrum, å bo og drive næring i Industri og tjenesteytende næringer Opplevelsesnæring og reiseliv Idrett som næring Arbeidet med strategisk næringsplan ble organisert med formannskapet i Os kommune som styringsgruppe, en prosjektgruppe/sekretariat ledet av rådmann og en arbeidsgruppe hvor prosjektleder for Løft for landbruket deltok sammen med Nord- Østerdal Næringsservice. Det ble etablert en referansegruppe med representanter for næringslivet i Os kommune, der representanter for landbrukets faglag har deltatt. 8

9 Planen har et tidsperspektiv fra Det skal lages årlige handlingsplaner med tiltak i samarbeid med næringslivet. Planen rulleres i hver valgperiode. Strategisk næringsplan har følgende mål og strategier for landbruk: Hovedmål: Sett i forhold til dagens rammebetingelser skal omsetningen økes med 20 % og inntjeningen med 30 % innen 2020 og bevare flest mulig av dagens enheter i drift. Delmål: Opprettholde dagens produksjonsnivå på melk. Øke produksjonen av kjøtt med 20 % (fortrinnsvis storfe og småfe). Øke jordbruksarealene med 5000 dekar innen Oppnå en bedre arrondering av dyrka areal. Øke uttak av skogsvirke med 70 % i forhold til gjennomsnittlig årlig avvirkning fra 2001 til Øke bruken av utmarksbeite med 2000 sauer og etablere 2 fellesbeiter for storfe. Opprettholde aktiv seterdrift. Økt økologisk matproduksjon i samsvar med nasjonale målsettinger. I 2020 skal omsetningen innen tilleggsnæringer være økt med 10 %. Strategier: Styrke fagmiljøet ved kompetanseutvikling og samarbeid. Videreutvikle bonden som bedriftsleder og bedriftsutvikler. Samarbeide med grunneiere og landbruksorganisasjoner for å oppnå bedre arrondering og økt nydyrking. Styrke omdømmet og arbeide for tidligere generasjonsskifte og rekruttering til landbruket. Ta initiativ til regionalt samarbeid om strategiske satsingsområder innen landbruket i Fjellregionen. 9

10 2.2.1 Handlingsplan 2012 Oversikt over status for tiltak innen landbruk i handlingsplanen for Tiltak landbruk status Utarbeide beitebruksplan, ekstern prosjektleder. Prosjektet har startet, forventes ferdig august Forprosjekt for samkjørt veiledning i forbindelse med utbygging Erstattet med veiledningsprosjekt for storfeprodusenter, startet november Kurs i Bedriftsledelse for bønder Gjennomført med 45 deltagere fra Os 4. Retningslinjer for praktisering av jord-, konsesjonsog odelsloven Arbeidet har startet, ventes ferdig innen mars Gjennomføre studietur i setermiljøer Tur ble planlagt til Budalen 16. august, avlyst pga for lite påmelding 6. Rekruttering av unge bønder Ikke gjennomført, videreføres gjennom unge bønder samling (felles for Nord-Østerdal) og veiledningsprosjektet for storfeprodusenter i Os 7. Økt avvirkning av skog Ikke oppnådd resultat i 2012, nytt tiltak i 2013 Tiltakene som er gjennomført og har startet i 2012 oppsummeres i teksten under. Enkelte av disse tiltakene forsetter i Beitebruksplan: I strategisk næringsplan er det satt som delmål å øke bruken av utmarka med 2000 sauer, etablere 2 fellesbeiter for storfe og opprettholde aktiv seterbruk. I prosjektplanen for Løft for landbruket i Os er utnyttelse av beiteressursen pekt på som et prioritert satsingsområde. Arbeidet med å lage beitebruksplan for Os ble startet i 2012 Det ble dannet et beiteutvalg med representanter fra grunneierlag, havnelag og sankelag i et møte 12. april og prosjektplan ble lagt fram for kommunestyret 10.mai Etter vedtak i kommunestyret ble det søkt midler til gjennomføring hos Fylkesmannen i Hedmark. Rune Granås i Norsk landbruksrådgiving - Nord Østerdal, ble engasjert som prosjektleder. Beiteutvalget fungerer som prosjektgruppe sammen med ordfører Arnfinn Nergård og Berit Siksjø fra kommunens administrasjon. Formannskapet i Os fungerer som styringsgruppe for prosjektet. Prosjektet startet i september 2012 og avsluttes sommeren 2013 (tiltak 1 i handlingsplan 2013). I løpet av vinteren 2012/2013 har vi 10

11 gjennomført møter med beitebrukere. Utkast til beitebruksplan vil bli sendt ut på høring i løpet av mai 2013 og behandles som sak i kommunestyret høsten Beitebruksplanen skal være en del av kommunens planverk og vil få status som temaplan og rulleres i hver valgperiode, mens tiltaksplanen bør rulleres årlig i samarbeid med næringa. 2. Veiledningsprosjekt for storfeprodusenter: Formålet med prosjektet er å bidra til å opprettholde melk- og kjøttproduksjon med storfe i Os kommune. Det er lagt opp til fagmøter og gruppevis rådgiving for å gi grunnlag for at den enkelte gårdbruker tar rette beslutninger for framtida. Prosjektet startet i 2012 og forsetter i 2013 (tiltak 2 i handlingsplan for 2013). Prosjektet har 3 faser. Første fase ble gjennomført i perioden november mars 2013 og har bestått av 5 ulike fagkvelder med følgende tema; bedriftsledelse og veivalg, driftsbygningen, mekaniseringslinjer og mekaniseringsøkonomi, ressursgrunnlaget/jordgrunnlaget og økonomi og finansiering. I tillegg har det vært gjennomført en fagtur i samarbeid med produsentlaget og et lokalt fjøsbesøk på Spellmoen, der de nylig har gjennomført utbygging med liggebåsavdeling og melkerobot. I andre fase har deltagerne tilbud om veivalgsmøter med Kristoffer Skjøstad, rådgiver hos Tine og videre blir det gruppevis rådgiving med fordypning i følgende emner; eiendomsoverdragelse, jordgrunnlaget/nydyrking, driftsbygningen og produksjon/økonomi. Deltagelsen i prosjektet er god og i fase 2 deltar 18 driftsenheter. Fase 3 i prosjektet tilbyr rådgiving og oppfølging i bygge- og oppstartsfasen og vi forventer å starte opp denne fasen i Prosjektet er finansiert med midler fra Fylkesmannen - midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak, kommunens næringsfond og deltageravgift. Fra fjøsbesøk på Spellmoen i forbindelse med veiledningsprosjektet. 11

12 3. Kurs i Bedriftsledelse for bønder. Vinteren 2011/2012 ble det gjennomført kurs i bedriftsledelse for bønder i fjellregionen. Bonden som bedriftsleder tok for seg følgende 4 tema over 4 kvelder; bedriftsledelse, skatteregnskapet, økonomistyring og produksjonsstyring. Kurset ble arrangert av kommunene i fjellregionen i samarbeid med Småfeprogrammet for Fjellregionen. Det ble bevilget midler til kompetanseheving innen tradisjonelt landbruk fra Hedmark fylkeskommune. Kurset ble kjørt i Folldal, på Tynset og i Os og hadde nærmere 150 deltagere, hvorav 45 fra Os. Kurset bidro til faglig påfyll og fungerte som en møteplass for gårdbrukerne. Dette ble også oppstarten til landbruksforum, et regionalt samarbeid for kompetanseheving og nettverksbygging. Os kommune hadde ansvar for å administrere dette kurset. Odd Jarle Skogstad, Vekstra foredrar om bruk av drifskreditten. 4. Retningslinjer for praktisering av jord-, konsesjons- og odelsloven Dette tiltaket gjennomføres av en politisk komitè med jordbrukssjefen som sekretær. Nye retningslinjer ventes å bli behandlet av kommunestyret før sommeren Studietur i setermiljøer I august 2011 arrangerte vi i samarbeid med Produsentlaget i Os en setertur til Folldal for å se på ulike løsninger for seterfjøs. Det ble planlagt ny setertur til Budalen i 2012 og det ble lagt opp program for en dagstur med fokus på setring, skjøtsel av kulturlandskapet og erfaringsutveksling med et utvalgt kulturturlandskap på den andre sida av fylkesgrensa. Pga for få påmeldte ble turen avlyst. 6. Rekruttering av unge bønder Tiltaket ble ikke igangsatt i Gjennom landbruksforum ble det gjennomført samling for unge bønder den mars, og veiledningsprosjektet for storfeprodusenter har hatt fokus på å få med begge generasjoner i prosessen. 7. Økt avvirkning av skog 12

13 Det ble ikke gjennomført tiltak for økt avvirkning i Nytt tiltak er planlagt for Det er en utfordring å arbeide med næringsutvikling innen skogbruk med 20 % ressurs for skogbruk i kommunen. For å øke avvirkningen av skogen må det planlegges større drifter for å utnytte driftsapparatet. Det er i hovedsak Glommen Skog som har utført drifter i vårt område og det er begrensninger i forhold til kapasitet. Det utføres større drifter lenger sør i regionen som gir bedre utnyttelse av driftsapparatet. Videre er det en utfordring å få avsetning av bjørk og massevirke. Kvaliteten på virke til ved er delvis dårlig og vi mangler mottak for flising. Samtidig er andre energiformer rimelige og påvirker etterspørselen etter ved og biovirke Handlingsplan 2013 I denne tabellen vises oversikt over tiltak for landbruk i handlingsplanen for 2013, det vises til vedlagte handlingsplan for mer utfyllende informasjon. Strategisk næringsplan tiltak i handlingsplan for landbruk Tiltak -landbruk Tidsperiode 1. Utarbeide beitebruksplan, ekstern prosjektleder. August Starte veiledningsprosjekt for storfeprodusenter Delta i Landbruksforum for kompetanseheving og nettverksbygging (samarbeidsforum) Arrangere seterkonferanse Høsten Foreta kartlegging for nydyrking Høst 2013/ Vår Arrangere fagdag skogbruk/bioenergi Delta i prosjektet "Bondens nettverk" Utarbeide retningslinjer for praktisering av jord -, konsesjons- og odelsloven 9. Skade- og ulykkesforebyggende arbeid (Tryggere lokalsamfunn) Vår Tiltak 1, 2 og 8 har startet og beskrevet under handlingsplan for Tiltak 4, 5 og 6 planlegges for høsten De øvrige tiltakene er i gangsatt. Bondens nettverk (tiltak 7) er et fellesprosjekt for kommunene i fjellregionen. Tryggere lokalsamfunn (tiltak 9) har hatt oppstartsmøte og det er satt ned en arbeidsgruppe som skal utforme ulykkesforebyggende tiltak for landbruk. Landbruksforum (tiltak 3) har arrangert grovfôrkurs og en samling for unge bønder. Et møte angående forsikringer i landbruket er under planlegging og gjennomføres høsten

14 2.4. Andre tiltak som er gjennomført i prosjektperioden Inn på tunet for Tolga og Os: Inn på tunet ble etablert som et eget prosjekt i samarbeid med Tolga kommune og med egen prosjektkoordinator. Prosjektet avsluttes høsten 2013 og har vart i 3 år. Det er per i dag 2 gårdsbruk som tilbyr Inn på tunet tjenester i Os og kommunen har vedtatt å kjøpe Inn på tunet tjenester for å gi et dagtilbud til personer med demens. Småfe i Narjordet: I samarbeid med Småfeprogrammet for Fjellregionen er det startet et miniprosjekt i Narjordet. Det ble i 2011 gjennomført ei befaring. Det ble sett på innmarksnære arealer som er aktuelle å rydde og opparbeide til innmarksbeite for å avlaste bruken av innmarka. Det ble også startet ei fjøsgruppe for sauebønder i Narjordet i april De har hatt 4 møter for å diskutere ulike tema/fokusområder gjennom året og utveksle erfaringer i forbindelse med lamming, snyltebehandling, utvalg av avlsdyr, paring osv. Møtene går på omgang hos gårdbrukerne, med fjøsbesøk. Storfekjøttproduksjon I 2010 ble det arrangert et fagmøte, og i samarbeid med Tolga kommune ble det planlagt en studietur for å se på driftsbygninger til kjøttfe. Studieturen ble avlyst pga for liten deltakelse. Driftsbygninger Gjennom hele prosjektperioden har det vært fokus på driftsbygninger og fornyelse av driftsapparatet. I samarbeid med Produsentlaget i Os er det arrangert årlige fagturer for å se på ulike utbyggingsprosjekt i regionen. Videre har vi arrangert fagmøter /fagdager I samarbeid med Norsk landbruksrådgiving Sør Trøndelag. Det har vært interesse for Folkefjøset og vi har fått presentert eksempler fra dette prosjektet. Det ble arrangert en fagdag i Dalsbygda der Egil Ryen stilte fjøset til disposisjon for å vurdere løsninger for utbygging av eksisterende bygning. Byggeprosess og byggeledelser har også vært tema på disse møtene. Driftsbygninger er selvsagt også tema i veiledningsprosjektet for storfeprodusenter. Driftsbygninger for småfe er blitt ivaretatt gjennom småfeprogrammet og interesserte gårdbrukere har blitt koblet på dette programmet. Vegetasjonskartlegging Vi har kommet langt med å kartlegge beiteressursene i kommunen med vegetasjonskartlegging. Kartleggingene er utført av Norsk institutt for Skog og landskap ved Yngve Rekdal. I prosjektperioden er det gjennomført kartlegging i området Dalsbygda -Langen - Sætersjøen og området ned mot Glåma. Området ble ferdig kartlagt i 2012 og omfatter et areal på ca dekar. Kartlegging av områdene østover fra Glomma over Narjordet østre og mot Tufsingdalen fortsetter i 2013 med omkring dekar. Tidligere har områdene Hummelfjell og Vangrøftdalen / Kjurrudalen blitt kartlagt. Vegetasjonskartleggingen er et godt verktøy for å styre beitebruken og for planlegging av skjøtselstiltak, og den er et viktig grunnlag for kommunens beitebruksplan. Videre har den betydning for kommunens planarbeid, som i forbindelse med etableringer av hyttefelt. 14

15 Bioenergi I 2010 ble det gjennomført et møte i samarbeid med Grønn varme i Hedmark med omkring 40 deltagere. Det finnes noen gårdsvarmeanlegg i kommunen og det er blitt gjort vurderinger rundt et par større anlegg. For øvrig har det vært liten aktivitet på dette området. Helse Miljø Sikkerhet Høsten 2009 ble det gjennomført kurs i praktisk HMS-kurs for gårdbrukere. Kurset hadde svært god oppslutning. Videre ble det gjennomført et møte angående fjøsbranner sammen med brannetaten og representanter for faglagene i landbruket i Formålet med møtet var å bidra til økt kompetanse hos branntjenesten i kommunen og å diskutere forebyggende arbeid og utfordringer ved en eventuell fjøsbrann. Det skal lages beredskapsplaner /situasjonsplaner for den enkelte gård som branntjenesten skal ha i sine biler. Miljøplankurs Tolga og Os kommuner gjennomførte miljøplankurs for gårdbrukere i Tolga og Os i 2011 i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving. Kurset ble holdt både i Tolga og Os og hadde til sammen 70 deltakere og gikk over 2 kvelder. Kurset var gratis og ble støttet med informasjonsmidler fra Fylkesmannen i Hedmark. Opplevelsesnæringer og turisme. I forbindelse med næringsplanarbeidet er det gjennomført møter der aktører innen reiseliv og opplevelsesnæringer har vært spesielt invitert for å diskutere problemområder og tiltak. Scandinavian Heartlands prosjekt for utvikling av aktiviteter og opplevelser i regionen og Destinasjon Røros har deltatt og presentert sitt arbeid på disse møtene. 2.4 Rådgiving og kompetanseheving I hele prosjektperioden har det vært gjennomført ulike fagdager og fagmøter, det er arrangert kurs og det er etablert grupper for utveksling av erfaringer. Vi har benyttet ulike rådgivere både lokalt og eksternt. Etter at Strategisk næringsplan ble vedtatt med årlige handlingsplaner, har den gitt føring for hvilke fagtema som har hatt prioritet. Prosjektleder har hatt ansvar for kommunens førstelinjetjeneste for næringsutvikling innen landbruk og har deltatt på nettverkssamlinger og kurs for førstelinjetjenesten i Hedmark. Det er deltatt på følgende kurs: Veileder i næringsutvikling ved Høyskolen i Hedmark, Praktisk entreprenørskap og Markedskommunikasjon ved Høyskolen i Nordland. Førstelinjetjenesten er kontaktpunkt for landbruksnæringa når det gjelder Innovasjon Norge og bygdeutviklingsmidler til tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Kommunen har overfor aktuelle søkere gitt en meldefrist 15. november for søknad om bu-midler til tradisjonelt landbruk. Det vil si at det gjennomføres en samtale med søker med gjennomgang av innhold i søknad og nødvendige vedlegg. For større utbygginger er det nødvendig å komme i gang med planleggingsprosessen tidligere. Veiledningsprosjektet for storfeprodusenter vil kunne bidra til en god planleggingsprosess for de som tenker å 15

16 bygge ut. Behandling av bu-saker foregår i hovedsak i desember og januar. Søknadsfrist for bu-midler til tradisjonelt landbruk er 1. februar i Hedmark. 2.5 Forvaltning kulturlandskapssaker Prosjektleder har hatt ansvar for kulturlandskapsmilder og tiltak. Med kulturlandskapsmidler menes her midler gjennom ordningen for Utvalgte kulturlandskap og midler til Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap. Vangrøftdalen og Kjurrudalen og omkringliggende seterområder er et nasjonalt utvalgt kulturlandskap som bl. annet er valgt ut pga sin rike vegetasjon, fortsatt aktiv seterdrift og lange tradisjoner for bruk av utmarka. Fylkesmannen i Hedmark har forvaltningsansvaret for Utvalgte kulturlandskap. Kommunen fungerer som bindeledd mellom grunneiere og fylkesmann og bidrar med tilrettelegging, blant annet ved befaringer. Kommunen har også funksjon som sekretær for arbeidsgruppa. I denne gruppa sitter grunneierne representert via havnelag, grunneierlag og landbrukets faglag. Store deler av området ligger innenfor landskapsvernområdet og flere tiltak i dette området vil derfor være søknadspliktige etter verneforskriften Det jobbes med å lage gode rutiner for saksbehandling. Spesielt for bygningstiltak, som i tillegg til å være søknadspliktige etter verneforskriften også vil være søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, blir det mange nivåer å forholde seg til for grunneier. I slike saker sørger landbruksforvaltningen i kommunen for å ha dialog med nasjonalparkforvalter, fylkesmann og kommunal byggesaksbehandler. Vi har som målsetting at grunneier i størst mulig grad skal forholde seg til et kontaktpunkt. Søknader videresendes fra kommunen til andre aktuelle forvaltningsnivåer. Utmarksslått i Vangrøftdalen 16

17 For SMIL - midler som tildeles kommunen ble det laget tiltaksstrategier for I tillegg lages det retningslinjer i samråd med landbrukets faglag. SMIL - ordningen og prioritering ved tildeling av midler har vært tatt opp med landbrukets faglag to ganger i året i forbindelse med møter med styringsgruppa for Løft for landbruket i Os. Arbeid med kulturlandskapssaker (SMIL og utvalgte kulturlandskap) foregår i hovedsak i sommerhalvåret. Det er felles søknadsfrist for begge ordninger (1. mai). Befaringer foregår normalt i siste halvdel av juni når seterveiene er åpne. For SMIL-midler har befaring vanligvis blitt gjennomført sammen med Nord-Østerdalsmuseet og det skrives en kort rapport fra befaringen. Ferdig behandling av SMIL saker gjøres i perioden august oktober. 2.6 Informasjonskanaler Informasjon om diverse arrangement, møter, kurs i tilknytning til landbruk, i kommunen og regionen har vært annonsert på kommunens hjemmesider, i avisene og ved å sende e-post eller brev til den enkelte gårdbruker, avhengig av type arrangement. Kommunikanten, kommunens kontaktorgan brukes jevnlig for å gi ut informasjon fra landbrukskontoret angående søknadsfrister og med referat fra ulike aktiviteter og arrangement. Bruk av elektronisk kommunikasjon er i utvikling. Per i dag har vi samlet mange e-post adresser til gårdbrukere. Dette er en effektiv måte å videreformidle informasjon på, men det er ikke alle som er på internett og det kan være varierende hvor ofte gårdbrukeren bruker sin e-post. Andre kommunikasjonskanaler/sosiale medier på internett kan også vurderes. 3. Måloppnåelse I prosjektplanen for Løft for landbruket i Os finner vi følgende målformuleringer: Hovedmål: Hovedmålsettingen med prosjektet er å bidra til å skape et mer utviklingsorientert landbruk som opprettholder og styrker sin rolle i Os-samfunnet Delmål: 1. Legger til rette for mer administrative og faglige ressurser til utvikling og relativt mindre til forvaltning 2. Mer effektiv formidling av rådgivning og kompetanse 3. Skape egnede fellesarenaer for næringsutøverne på tvers av kommunegrenser og næringer 4. Skape grunnlag for mer aktiv prosjekt- og tiltaksutvikling tverrfaglig ved å trekke inn og kople igangværende prosjekter og bygdeutviklingsorganer i ulike deler av kommunen 5. Bidra til å etablere gode og stabile samarbeidsmodeller kommuner i mellom når det gjelder landbruksforvaltning og næringsutvikling. 17

18 3.2 Hovedmål Landbruk er et av 5 satsningsområder i Strategisk næringsplan (SNP) for Os og det jobbes med konkrete tiltak som defineres i årlige handlingsplaner. Landbruk har nå blitt en del av helhetlig næringssatsning i kommunen og landbruket har blitt mer synlig i næringssammenheng. Selv om vi foreløpig ikke har målbare resultater for utvikling i landbruket mener vi at prosessen som er startet vil bidra positivt til utvikling av næringa. Målene i Strategisk næringsplan er svært ambisiøse, og tiltak som bygger opp under disse målene vil kunne bidra til et mer utviklingsorientert landbruk som opprettholder og styrker sin rolle i Os-samfunnet. Gjennom hele prosjektperioden har det vært god oppslutning om fagmøter og kurs. For eksempel hadde vi i forbindelse med kurset Bonden som bedriftsleder, 45 deltagere fra Os og vi har 18 driftsenheter som er påmeldt til fase 2 i veiledningsprosjektet for storfeprodusenter. Vi opplever engasjement og økt aktivitet innen landbruket i Os. 3.2 Delmål 1. Legge til rette for mer administrative og faglige ressurser til utvikling og relativt mindre til forvaltning Gjennom Løft for landbruket har det blitt lagt til rette for mer faglige ressurser til utvikling, tilsvarende ca 50 % stilling. Administrative ressurser for arbeid med utvikling av landbruket må defineres og det må avsettes tilstrekkelig ressurs. Prosjektet har hatt fokus på dette, og med klart definerte tiltak i årlige handlingsplaner er dette gjennomførbart. Oppgaver knyttet til forvaltning som har vært utført av prosjektleder har i hovedsak vært behandling av søknader til Innovasjon Norge og søknader om kulturlandskapsmidler. Dette er økonomiske virkemidler som bidrar til utvikling av landbruket og her har det vært en naturlig sammenheng mellom forvaltning og utvikling. Kombinasjonen mellom forvaltning av kulturlandskapssaker, der sommerhalvåret krever tid til gjennomføring av befaringer og behandling av saker, og arbeid med næringsutvikling i vinterhalvåret har fungert bra. 2. Mer effektiv formidling av rådgivning og kompetanse I prosjektperioden har vi gjennomført ulike fagmøter og kurs med god oppslutning. Vi har benyttet både eksterne rådgivere og rådgivere med lokal tilknytning. Lokale rådgivere sitter med verdifull lokalkunnskap. Ved å utfordre hverandre bygger vi lokal kompetanse. Andre ganger er det nødvendig og sunt å hente kompetanse utenfra regionen. Kommunen har god oversikt over rådgivingsapparatet og kan bidra til å samkjøre rådgiving overfor enkeltgårdbrukere eller gruppevis rådgiving på en god måte. Det er spesielt viktig å samordne ressurser som hentes utenfra slik at tidsbruken blir mest mulig effektiv. Invitasjoner til arrangementer i fjellregionen har vært videreformidlet gjennom e-poster og lagt ut på kommunens hjemmesider. Det finnes et godt nettverkt av rådgivere i regionen og det er generelt stor aktivitet. Gjennom landbruksforum planlegger vi kompetansehevende tiltak for hele regionen og fagkunnskap blir utnyttet og utvekslet mer effektivt. 18

19 Småfeprodusenter er blitt henvist til småfeprogrammet for gratis førsteråd. Det arbeides som nevnt med rutiner for mer effektiv saksbehandling i forbindelse med søknader om midler til tiltak innen verneområdene. Landbruksforvaltningen i kommunen sørger for å ha dialog med nasjonalparkforvalter, fylkesmann og kommunal byggesaksbehandler. Vi har som målsetting at grunneier i størst mulig grad skal forholde seg til ett kontaktpunkt og søknader videresendes fra kommunen til andre aktuelle forvaltningsnivåer. Retningslinjer og informasjon om søknadsprosesser for kulturlandskapsmidler er lagt ut på kommunens hjemmesider. Retningslinjer for praktisering av jord-, konsesjons- og odelsloven er under utarbeidelse. Landbrukssjefen har laget rutiner for saksgang ved nydyrkingssaker. 3. Skape egnede fellesarenaer for næringsutøverne på tvers av kommunegrenser og næringer Gjennom tiltak som er beskrevet i handlingsplanene for landbruk er det skapt ulike fellesarenaer for rådgiving, erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. Det er etablert ei gruppe for småfeprodusenter i Narjordet. Det er dannet et beiteutvalg i forbindelse med beitebruksplanen. Inn på tunet har hatt sin arena på tvers av kommunegrensene. For øvrig finnes det allerede mange ulike arenaer for næringsutøvere i regionen. Landbrukskontoret har aktivt bidratt til å videreformidle informasjon og invitasjoner til møter i regionen (eks Fishspot, Scandinavian Heartland, Rørosmat, Destinasjon Røros). 4. Skape grunnlag for mer aktiv prosjekt- og tiltaksutvikling tverrfaglig ved å trekke inn og kople igangværende prosjekter og bygdeutviklingsorganer i ulike deler av kommunen Strategisk næringsplan gir grunnlag for tverrfaglig prosjekt- og tiltaksutvikling. Spesielt innen området landbruk, opplevelsesnæringer og turisme. Dalsbygda Næring og Utvikling, Tufsingdal og Narbuvoll Utvikling og Os Næringsforum er referansegrupper til strategisk næringsplan. Sammen med faglagene er de med og gir innspill til årlige handlingsplaner. Flere av tiltakene innen de øvrige satsningsområdene som er beskrevet i handlingsplanen er avhengig av at det ansettes eller engasjeres en næringskonsulent i kommunen. Dette forventes å være på plass i løpet av Bidra til å etablere gode og stabile samarbeidsmodeller kommuner i mellom når det gjelder landbruksforvaltning og næringsutvikling. Landbruksforum er et eksempel på samarbeid for kompetanseheving innen landbruksnæringa i vår region. Inn på tunet for Tolga og Os er et eksempel på at nabokommuner går sammen om et prosjekt for næringsutvikling. For øvrig har ikke Løft for landbruket i Os jobbet spesielt med løsninger for stabilt samarbeid mellom kommunene når det gjelder landbruksforvaltning, men administrasjonen ved rådmannen har sett på et mulig samarbeid mellom Tolga og Os både for landbruk/skog og teknisk drift og forvaltning. Det er gjennomført et forprosjekt for slikt samarbeid. Det ble dannet to prosjektgrupper, en innen landbruk og en innen teknisk drift og forvaltning. Det er utredet to mulige samarbeidsmodeller. Den ene med et felleskontor etter Vertskommunemodellen, den andre som et enklere samarbeid uten felles kontor, men der vi inngår en intensjonsavtale om bl.a. å bistå hverandre i vakantperioder og utveksle/samarbeide om kompetanse. Kjersti Ane Bredesen, Tolga kommune har vært prosjektleder for landbruk og alle ansatte innen landbruk i de to 19

20 kommunene har sittet i prosjektgruppa. Det er gjort vedtak om å inngå en intensjonsavtale. Os og Tolga kommuner arbeider også med et utvidet samarbeid med Røros og Holtålen kommune. Disse fire kommunene søker Fylkesmannen i Sør- Trøndelag om utviklingsmidler for å se på et mulig samarbeid innen landbruk/skog. 4. Oppsummering Gjennom Løft for landbruket i Os har kommunen hatt tilstrekkelig ressurser til å arbeide med landbruk som en del av strategisk næringsplan. Strategisk næringsplan med årlige handlingsplaner er et godt verktøy for videre arbeid med næringsutvikling i kommunen og det er av betydning at landbruk har blitt et av kommunens 5 satsningsområder. Det vil også bidra til mer tverrfaglig arbeid med næringsutvikling i kommunen. Vi har i perioden hatt flere utbygginger for sau i form av tilbygg og omgjøring av eksiterende driftsbygning. For storfeprodusenter har aktiviteten vært jevn og det er foretatt moderate utbygginger. I henhold til næringsplanen er det et mål å opprettholde melkeproduksjonen og øke kjøttproduksjonen i Os. Ufordringer for fornying og utvidelse av driftsapparatet er i hovedsak knyttet til: Neste generasjon, mulighet og ønske om å overta? Økonomi, investeringsnivå og produksjonsomfang Tilgang på leiejord, dyrkbar jord og kvote Størrelse på bruk i forhold til seterdrift Det er vist liten interesse for å etablere samdrifter og store fjøs og fokus har vært mer rettet mot utbygging av eksisterende fjøs og folkefjøs-tanken. Den enkelte gårdbruker må få utredet gode planer for å ta nødvendige avgjørelser og neste generasjon må være involvert. Gjennom veiledningsprosjektet for storfeprodusenter bidrar vi til det. I næringsplanen til Os er det satt som mål for landbruket å opprettholde aktiv seterdrift. Det er fortsatt mange som driver aktiv setring i kommunen. Vangrøftdalen og Kjurrudalen og omkringliggende seterområder er et Utvalgt kulturlandskap, som vi har et særskilt ansvar for å ta vare på. Flere seterbrukere har foretatt oppgradering av seterfjøs. Det vil imidlertid være en utfordring å bygge ut og øke produksjonen og samtidig ivareta aktiv seterdrift. Beitebruksplan for Os vil bidra til å synliggjøre omfang og verdi av beiting i utmarka. Det er viktig at tilgang på disse ressursene sikres for framtida og at det tas hensyn til framtidig beitebruk i kommunens planarbeid, for eksempel i forbindelse med hytteutbygging. Beitebruksplanen vil ha tiltak for å styrke framtidig beitebruk og redusere konflikter. Økt bruk av utmarka vil øke grunnlaget for kjøttproduksjon. Beitebruksplanen vil også være et verktøy for å styre skjøtsel og bruk av virkemidler Det tradisjonelle landbruket står sterkt i kommunen og bidrar mest i til verdiskapingen per i dag. Samtidig har Os et godt grunnlag for økt aktivitet innen tilleggsnæringer/bygdenæringer. Vi har rike utmarksressurser og med Røros som 20

21 nærmeste nabo og turistmagnet er det grunnlag for utvikling innen opplevelsesnæringer og turisme. Det er behov for å jobbe mer målrettet ut mot skognæringa for å nå målet om økt avvirkning. Økonomi og priser, tilgang driftsapparat og mottak for flisvirke/biovirke er særlige utfordringer. Det er aktivitet og interesse for nydyrking i kommunen. For enkelte er det en utfordring å finne egnede arealer i tilknytning til gården. Det kan være aktuelt å se nærmere på muligheter for makeskifte for å få tilgang til dyrkbar jord. Det er fortsatt utfordringer knyttet til å oppnå bedre arrondering av dyrka areal og transportavstander/krysskjøring. Dette kan vektlegges i forbindelse med behandling av jord- og konsesjonssaker og ved godkjenning av leieavtaler i henhold til driveplikten. I prosjektperioden har det vært god oppslutning om fagmøter og kurs. Det sosiale, og det å være en del av et større landbruksmiljø, er også av betydning i tillegg til faglig påfyll og erfaringsutveksling. Fordeling mellom å utøve næringsoppgaver og forvaltningsoppgaver fungert bra. Vinterhalvåret, fra medio oktober til medio april, har vært benyttet til møtevirksomhet og tiltak overfor næringsutøvere, i tillegg til enkelte fagdager i sommerhalvåret. I sommerhalvåret har det i hovedsak vært jobbet med kulturlandskapssaker samt planlegging av tiltak for næringsutvikling. Oversikt over fordeling av arbeidsoppgaver gjennom året Arbeidsoppgaver Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Tiltak næringsutvikling Bu-saker Kulturlandskapssaker Handlingsplaner SNP I 2012 og 2013 har tiltakene Bonden som bedriftsleder, Beitebruksplan og Veiledningsprosjekt for storfeprodusenter tatt mye tid i form av planlegging og gjennomføring. Alle tiltakene er finansiert med eksterne midler og krever søknad og rapportering. Kompetanse og erfaring knyttet til å finansiere og gjennomføre denne type prosjekter er nyttig og kan overføres til nye prosjektet/tiltak som skal gjennomføres. Det er nødvendig å ha en god dialog med landbruksnæringa ved utforming av tiltak i de årlige handlingsplanene. Vi har startet arbeidet for å nå målsettingene i Strategisk næringsplan. Dette er mål som næringa selv har vært med å utforme. Faste møter med representanter for næring og engasjement fra næringa er nødvendig i det videre arbeidet. Kommunen fortsetter å arbeide med aktuelle samarbeidsmodeller med andre kommuner for forvaltning og næringsutvikling. Det er gjort vedtak om at Os og Tolga kommuner inngår et samarbeid innen områdene skog/landbruk og teknisk drift og forvaltning basert på en intensjonsavtale. 21

22 5. Anbefalinger Næringsutvikling foregår kontinuerlig og det er viktig at det avsettes nødvendig ressurs til å fortsette arbeidet som er påbegynt gjennom prosjektet. Det anbefales at det fortsatt avsettes ca 50 % ressurs innen landbruk for å ivareta arbeidet med næringsutvikling og oppfølging av tiltak i handlingsplanene for Strategisk næringsplan. For å få et godt tverrfaglig samarbeid med de andre satsningsområdene for næring i kommunen, må det finnes nok ressurser til gjennomføring av tiltak for disse områdene også. Det bør dannes et utvalg/kontaktgruppe for landbruk som har minimum 2 møter i året. I denne gruppa bør det sitte representanter fra landbrukets faglag, skogbruksnæringa, beitenæringa og bygdenæringer, samt representanter fra formannskapet. Disse bør gi innspill til handlingsplanene for SNP, forvaltning av SMIL-midler og tiltak i beitebruksplan. Ansvarlig for næringsutvikling bør tillegges forvaltningssaker som gjør at vinterhalvåret i stor grad kan frigjøres til gjennomføring av tiltak og møter med næringsutøvere. Ansvar for gjennomføring av tiltak for næringsutvikling kan med fordel knyttes til ulike stillinger innen landbruk, slik at arbeidet fordeles på flere ansatte, men hovedansvar for utforming av handlingsplaner og oppfølging av tiltak bør være knyttet til en person/stilling. Småfeprogrammet for Fjellregionen har fungert godt og bidratt til utvikling og heving av kompetanse innen småfenæringa. Vi ønsker at dette programmet fortsetter. Det er ønskelig med et tilsvarende program for storfe. Metoden og erfaringene fra småfeprogrammet kan overføres til utvikling av storfenæringa i regionen. Det arbeides med et utviklingsprogram for grôvforbaserte produksjoner i fjellregionen som kan omfatte både småfe og storfe. Det er etablert samarbeid med andre kommuner, fylkesmann, Storsteigen vgs, bondelag og rådgivingstjenesten i regionen. Samarbeidet bør utvikles videre. Lokal kompetanse er viktig og det er f.eks av stor betydning for landbruket i regionen at Norsk landbruksrådgiving og Storsteigen har grunnlag for sin virksomhet. Fylkesmannens tilstedeværelse i regionen bidrar både til å synliggjøre landbrukets betydning for regionen og til utvikling i landbruksnæringa. For å nå hovedmålet om økt omsetning og økt inntjening i landbruket i henhold til næringsplanen må det fortsatt være fokus på å øke gårdbrukernes kompetanse, spesielt innen bedriftsledelse og økonomi, agronomi og husdyrproduksjon. Dyktighet er en viktig faktor for å oppnå bedre økonomi i landbruket. Opplevelsesnæringer og turisme med nærhet til landbruket og basert på landbrukets ressurser, vil bidra til å gi kunnskap om landbruket og forståelse og aksept for næringa blant befolkningen generelt. Denne form for turisme virker som et vindu mot næringa og det bør legges mer til rette for slik virksomhet fra landbrukets side. Kommunens hjemmesider og kommunikanten bør brukes aktivt til informasjon. Dette bidrar både til bedre kontakt med gårdbrukerne og til å opplyse befolkningen generelt om hva som foregår innen landbruk i kommunen. 22