TILTAKSSTRATEGIER FOR LANDBRUKET I OS

Transkript

1 TILTAKSSTRATEGIER FOR LANDBRUKET I OS Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Løe ved gammel utmarksslått i Narjordet Foto: Berit Siksjø 1. BAKGRUNN I henhold til forskrift om tiltak til spesielle miljøtiltak i jordbruket og forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, skal kommunen utarbeide lokale målsettinger og strategier for miljørelaterte prosjekter og tiltak innen jord- og skogbruk. Fylkesmannen i Hedmark har bedt kommunene utforme nye strategier for perioden Dette er andre gang tiltaksstrategiene rulleres etter at det ble utarbeidet flerårige tiltaksstrategier i Titaksstrategiene skal ses i sammenheng med regionale mål og kommunale planer og målsettinger. De regionale miljøprogrammene legger rammer for kommunenes prioriteringer i ny tiltaksstrategi. Næringsorganisasjonene og politisk nivå skal være involvert i prosessen med å utforme strategiene. For nærings- og miljøtiltak i skogbruket utarbeides det en felles tiltaksstrategi for Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal kommuner. 2. PROSESS For utforming av ny tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) har det vært nedsatt en politisk komitè. Komiteen har til sammen hatt 4 møter. Representanter for landbrukets faglag har vært invitert til et møte for orientering om prosessen og det ble gitt innspill til strategiene. I dette møtet deltok også skogbrukssjef, Otto Klykken. Han orienterte om prosessen med å utarbeide nye tiltaksstrategier for skogbruksmidler (NMSK). Det ble gitt 1

2 innspill til bruken av skogbruksmidlene fra landbrukets faglag. Tiltaksstrategiene for SMIL er behandlet i Os kommunestyre den 31. oktober. 3. TILTAK OG BRUK AV MIDLER I PERIODEN Det er i perioden gjennomført vegetasjonskartlegging i Dalsbygda og Os (nordvest for Glomma) og det er startet med kartlegging av østre deler av Nørdalen mot Narbuvoll og Tufsingdalen. For øvrig har hoveddelen av tilskuddsmidlene gått til tiltak som ivaretar kulturminner og kulturmiljøer, der spesielle verneverdige bygninger og andre bygninger av historisk verdi har vært prioritert. Videre har midler gått til rydding av gammel kulturmark og hydrotekniske tiltak. I perioden har landbrukets faglag deltatt i to årlige møter der bruk av SMIL-midler, tildeling og innspill til årlige prioriteringer har vært tema. Total er det i perioden innvilget i overkant av 3,7 millioner kroner i tilskudd til SMIL-tiltak i Os kommune. 4. UTFORDRINGER Landbruket er en betydelig næring i Os kommune og har høy sysselsettingsandel med over 20 % sysselsatt i primærnæringene. Mjølk- og kjøttproduksjon basert på grovfor er dominerende produksjoner. Kulturlandskapet i vår kommune har vært preget av stor aktivitet i utmarka og seterdalene, helt fram til vår tid. Det er per i dag 40 aktive setre i kommunen, 30 av disse ligger i Vangrøftdalen og Kjurrudalen samt Sætersjøen og Nordervollia. Dette området er definert som utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Området har fått sin status nettopp pga det har vært drevet tradisjonell seterdrift, slått- og beitebruk her gjennom årtider. Aktiv bruk av utmarka og bruk og vedlikehold av bygninger henger ofte sammen. Levende seterdaler er avgjørende for å bidra til opprettholde helheten i kulturmiljøet. Opprettholdelse av aktiv seterdrift på dagens nivå er en målsetting for Os (Strategisk næringsplan for Os), men det er også en stor utfordring, spesielt med tanke på strukturrasjonalisering, rekruttering og lønnsomhet i landbruket. Enkelte opplever også at vern av landskapsområder gjør det mer komplisert å drive næring i disse områdene Grovt regnet hentes, per i dag, ca 1,25 millioner fôrenheter i utmarka i Os kommune. Med en fôrverdi på kr 1,- tilsvarer dette 1,25 millioner kroner. Dette er miljøvennlig høsting av fôrenheter. Dersom disse fôrenhetene må erstattes med bruk av fôr produsert på innmark, vil det kreve mellom dekar fulldyrka areal ( Fem/daa). Mesteparten av våre beiteområder er vegetasjonskartlagt og vi har beitekart for sau og storfe. Beitene er av svært god kvalitet. Det er viktig å opprettholde og styrke beitebruken for å opprettholde god kvalitet på beitene, for å holde kulturlandskapet åpent og for å utnytte ressursene på en miljøvennlig måte. Os har i strategisk næringsplan satt som mål å etablere beiteområder for storfe og øke antall sau på utmarksbeite i tråd med økt kjøttproduksjon. Det er store utfordringer knyttet til bedre utnyttelse av utmarksbeitet gjennom organisering og holdningsskapende arbeid samt gjerdehold, for å holde dyr borte fra hytte- og villaområder og langs trafikkert vei. Utfordringer knyttet til rovviltforvaltninga medfører også en reell fare for redusert utmarksbeiting og økt gjengroing. 2

3 Gjengroing og tilgjengelighet er generelt et problem og det er en utfordring å holde gamle ferdselsveier og stier åpne. Samtidig brukes utmarka aktivt og det er av betydning både for landbruket og den øvrige befolkning å tilrettelegge for økt framkommelighet i utmarka. Bygningsmassen knyttet til landbrukseiendommene er stor. Seterhus, utmarksløer og eldre driftsbygninger krever mye og jevnlig vedlikehold for å framstå som positive kulturbærende elementer i landskapet, samtidig som de skal være funksjonelle for næringa. Det er en stor utfordring for landbruket å ta vare på denne bygningsmassen. Dette er påvirket av holdninger, interesse og ikke minst økonomi. Ulike forvaltningsnivåer, planstrategier og støtteordninger kan i større grad samordnes til det beste for å bidra til å ivareta bygninger og bygningsmiljø (eks Røros Verdensarv og circumferensen, Utvalgte kulturlandskap, kulturminneforvaltning, nasjonalparkforvaltning). Flere aktive gårdbrukere har dårlig arrondering både på eget og leid areal og transportkostnadene er høye. Økt transport er en utfordring for miljøet og lønnsomheten til den enkelte gårdbruker. I henhold til strategisk næringsplan er det en målsetting å oppnå bedre arrondering av dyrka areal. Vi har fått bløtere somre og problemer med dårlig drenerte arealer som gir dårligere avling. Det vil i større grad en tidligere være behov for tiltak for å bedre tilstanden på jorda, for å hindre forurensning og for å bidra til bedre avlinger og god ressursutnyttelse. Det finnes fortsatt rester av gamle hamnegjerder i utmark som ikke er tatt ned. For innsamling av spillolje, metallskrap og annet avfall vil det fortsatt være behov for jevnlige aksjoner. Store deler av grasavlingene i kommunen høstes og lagres som rundballer. Bevisstgjøring og tiltak for riktig lagring av rundballer, håndtering av avfall (plast) og deponering av gammelt fôr, samt innsamling av resirkulerbart materiale og annet landbruksavfall, er også utfordringer knyttet til forurensning fra landbruket i Os. 5. SAMMENHENG MED LOKALE OG REGIONALE MÅLSETTINGER OG PLANER 5.1 Sammenheng med lokale målsettinger/planer I strategisk næringsplan for Os er det satt mål om å opprettholde antall setre i drift. Kjøttproduksjon basert på utmarksbeiter skal økes og det er en målsetting å etablere større beiteområder for storfe. Vegetasjonskartene er et godt hjelpemiddel for å kunne styre beitebruken og i løpet av høsten 2013 vil det bli vedtatt egen beitebruksplan for kommunen. Planen inneholder tiltak for framtidig beitebruk. Det finnes egen områdeplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen som utvalgt kulturlandskap. Søknader om smil-midler innenfor dette området vurderes i sammenheng med ordningen for Utvalgte kulturlandskap. I henhold til klima-og energiplanen er tiltak tilknyttet klimavennlige driftsmetoder aktuelle samt bedre utnyttelse av husdyrgjødsel og bedre gjødselteknikk. Aktiv bruk av utmarka bidrar til en mer ekstensiv driftsmetode ved at flere fôrenheter høstes direkte fra utmarka. Med utgangspunkt i våre lokale planer og målsettinger blir tiltak tilknyttet bruk av utmarka med setring og aktiv beitebruk spesielt vektlagt. 3

4 For øvrig er det listet opp ulike planer, lovverk og rapporter som det er aktuelt å se tiltaksstrategiene og vurdere tiltakene i sammenheng med, under punkt 7.2, Kriterier for vurdering av søknaden. 5.2 Sammenheng med regionale mål Hovedmålsettinger i regionalt miljøprogram er; Opprettholde et variert og åpent kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel og bruk av ressursgrunnlaget. Redusere forurensningen fra jordbruket og samtidig fremme produksjon gjennom god agronomi. Aktiv skjøtsel og bruk av ressursgrunnlaget med å opprettholde aktiv setring og øke bruken av utmarksbeiter vektlegges særlig i Os kommune. Videre vil tiltak som reduserer erosjon og avrenning fra jordbruksareal bli vektlagt ved økt fokus på avskjæringsgrøfter og utbedring av hydrotekniske anlegg for kommende periode. 6. MÅL OG PRIORITERINGER FOR PERIODEN Det er et overordna mål for kommunen å opprettholde et levende og livskraftig landbruk i Os som drives på en måte som ivaretar hensynet til både miljø og kulturlandskap. Landbruksnæringa i Os bør framstå med et åpent og velpleiet kulturlandskap, som bevarer biologisk mangfold og med bygninger som bærer preg av aktiv drift og godt vedlikehold. 6.1Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Innenfor avgrensede geografiske områder kan det være både nødvendig og riktig å gjennomføre planleggings- og/eller tilretteleggingsprosjekter, før en gjennomfører konkrete miljøtiltak. Slike tiltak vil ofte føre til mer helhetlige løsninger og være med på å skape lokalt engasjement. Målsetting for planleggings- og tilretteleggingstilak: Bidra til mer helhetlige løsninger og være med på å skape lokalt engasjement. Eksempler på planleggings- og tilretteleggingstiltak: Planlegging av beitebruk/beiteområder avklaring av rettighetsforhold, avtaler om inngjerding, organisering mv Informasjon- og holdningsskapende arbeid omkring beite- og gjerdeproblematikk Registrering av utviklingsmuligheter og økt næringsmessig utnyttelse i beite- og seterområder Registrering av ulike kulturminner i innmark og utmark Planleggingsprosjekter, teknisk planlegging, også hos enkeltsøkere, ved større prosjekter. Tilrettelegging for redusert transport og bedre arrondering Det kan gis tilskudd til ulike kostnader til planlegging, registreringer og tiltrettelegging, Inntil 100 % tilskudd. 6.2 Kulturlandskapet Det er en målsetting å hindre gjengroing av kulturlandskapet i kommunen, både når det gjelder innmarks- og utmarksarealer. Det er en stor utfordring å hindre gjengroing i utmarka 4

5 og tiltak må ses i sammenheng med beitebruk og viktige beiteområder. For øvrig må det legges vekt på næringsmessig god utnyttelse av ressursene. Det viktig å bidra til fortsatt aktiv setring med mjølkeproduksjon og hele setermiljøet må ses i sammenheng. Kulturminner og særegen bygningsmasse og bygningsmiljøer på gardsbruk og setrer er av stor kulturmessig og historisk betydning, for både landbrukets næringsutøvere og kommunens innbyggere for øvrig, og bør istandsettes og vedlikeholdes. Disse forholdene har betydning både for trivsel, tilgjengelighet og en fortsatt næringsmessig utnyttelse av landbruksressursene i kommunen. Både for kommunens befolkning og i reiselivssammenheng er det viktig å tilrettelegge for større tilgjengelighet og opplevelser for allmennheten. Frodige beiter etter skjøtselstiltak i Vangrøftdalen Foto: Steinar Ytterhaug Målsettinger for kulturlandskapstiltak: Bevare og øke beitebruken i utmarka og opprettholde et fortsatt åpent kulturlandskap, med særlig fokus på seterområdene og utmarksbeiteområdene Sette i stand og bevare viktige kulturminner og kulturmiljøer i inn- og utmark Ivareta og sette i stand karakteristiske bygninger og bygningsmiljøer i grendene/ bygdene og på setrene Bedre allmennhetens tilgjengelighet i kulturlandskap gjennom utbedring av gamle veier og stier, spesielt i seterområdene og langs vassdrag Eksempel på kulturlandskapstiltak: Rydding og istandsetting av gamle beiter, kulturmark og slåttelandskap Istandsetting og bevaring av freda, verneverdige eller særegne bygninger som driftsbygninger, stabbur, smier, kvernhus, avkjølinger, løer, seterhus m.m. (utvendig) Istandsetting og bevaring av øvrige kulturminner Rydding og merking av gamle seterveier, ferdselsveier, turstier, samt oppsetting av infotavler Rydding og tilgjengelighet til sjøer, elver og vassdrag i kulturlandskapet (tilrettelegging for bading, fiske og andre vannaktiviteter) 5

6 Tiltak for å ivareta og evt. øke det biologiske mangfold gjennom aktiv beitebruk og seterdrift Tilskudd til gjerder i sammenheng med sperregjerder og større fellestiltak Prioriterte tiltak - kulturlandskapstiltak: 1. Tiltak som bidrar til skjøtsel, økt beitebruk og opprettholdelse av setring 2. Tiltak for istandsetting og ivaretakelse av karakteristiske bygninger/kulturminner og bygningsmiljøer/kulturmiljøer i bygdene, i seterområder og i utmarka. Tiltakene prioriteres i sammenheng med andre ordninger for tilskudd. 3. Øvrige tiltak Det kan gis engangstilskudd eller årlige tilskudd til ulike tiltak i kulturlandskapet. Inntil 70 % tilskudd. For særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold, inntil 100 %. Nærmere beskrivelse av aktuelle satser beskrives i årlige retningslinjer. 6.3 Forurensningstiltak De senere årene har vi hatt mer fuktige somre og økte utfordringer med bløte arealer. Dette medfører økt fare for forurensing til luft og vann. Som et supplement til tilskudd til drenering, vil kommunen sette økt fokus på bruk av avskjæringsgrøfter og utbedring av hydrotekniske anlegg. I tillegg er det fortsatt behov for oppryddingsaksjoner og det settes spesielt fokus på opprydding av gamle gjerderester i utmark. Målsettinger for forurensningstiltak: Hindre eller redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer fra dyrka areal. Gjennomføre jevnlige opprydningsaksjoner og utarbeide informasjonstiltak og avholde holdningskampanjer. Spesielt fokus på gamle gjerderester i utmark (hamnelagsgjerder). Hindre avrenning og punktutslipp fra gjødsellagre, fôringsplasser og lagringsplasser for rundballer. Eksempler på forurensningstiltak: Avskjæringsgrøfter for å hindre sig i grunnen og hindre overflatevann å renne inn på dyrka mark. Ses i sammenheng med dreneringstilskudd, gjelder både nye avskjæringsgrøfter og opprensking av gamle, kan utbetales etterskuddsvis Utbedring av hydrotekniske anlegg på gardsbruk, herunder spyling av grøfter Opprydding av gamle gjerde- og piggtrådrester i inn- og utmark, gjelder fellesprosjekter gjennom hamnelag/grunneierlag Tiltak for effektiv innsamling av resirkulerbart materiale og annet landbruksavfall for levering til godkjent mottak Tiltak for å hindre avrenning fra fôringsplasser og lagringsplasser for rundballer Tiltak for å fjerne punktutslipp fra gjødsellagre og siloer Tiltak for etablering, skjøtsel og/eller bevaring av kantvegetasjon langs elver, bekker og åpne kanaler 6

7 Prioriterte tiltak - forurensningstiltak: 1. Avskjæringsgrøfter og hydrotekniske tiltak 2. Opprydningsaksjoner, holdningskampanjer og informasjonstiltak, fellestiltak 3. Øvrige tiltak Det kan gis engangstilskudd eller årlige tilskudd til ulike forurensingstiltak. Inntil 70 % tilskudd. Nærmere beskrivelse av aktuelle satser beskrives i årlige retningslinjer. Prioriteringen av bruken av kommunens tilskuddsmidler til ulike typer tiltak vil kunne variere noe fra år til år. Gode prosjekter og tiltak som samsvarer med ovennevnte prioriteringer og kommunens vedtatte målsettinger vil imidlertid ha gode muligheter for å få tildelt tilskuddsmidler. 7. OVERORDNA RETNINGSLINJER FOR ÅRLIG TILTAKSBEHANDLING Dette er retningslinjer for årlig søknadsbehandling. Det vises for øvrig til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 (jordlova) 3 og 18. Tilskudd etter denne forskriften skal gis til tiltak som går ut over det som kan forventes som en del av den vanlige jordbruksdriften Søknaden Det skal benyttes særskilt søknadsskjema (SLF-430 B). Søknaden skal inneholde opplysninger om: Formålet med tiltaket/tiltakene Planer: tiltakets omfang, framdriftsplan, arbeidsbeskrivelse, tegninger m.m. Spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan Kart (f.eks. økonomisk kartverk) som viser arealer, viktige elementer i landskapet og plassering av tiltak som det søkes tilskudd til Fotografier som viser arealer, bygninger og/eller elementer det søkes tilskudd for Eventuell fredningsstatus eller forslag om fredning i medhold av kulturminnelov, naturvernlov eller regulering til spesialområde etter plan- og bygningsloven. Kopi av Miljøplan trinn II, for søkere som mottar produksjonstilskudd i jordbruket For enkeltsøknader om tiltak på en landbrukseiendom skal eieren, foretaket eller den som har hjemmel til å gjennomføre tiltaket, stå som søker og undertegne søknadsskjemaet. For fellestiltak undertegnes søknadsskjemaet av den som skal motta tilskuddet på vegne av interessentene/laget. Et organisert samarbeidstiltak må være registrert med foretaksnummer / organisasjonsnummer for å kunne motta tilskudd. Søknad sendes til Os kommune. Søknadsfrist fastsettes årlig, men innen 1. mai. Søknadsfrist, oversikt over tiltaksområder med tilskuddssats annonseres på kommunens hjemmeside og i kommunens kontaktorgan, Kommunikanten, som sendes ut til samtlige husstander i kommunen. 7

8 7.2. Kriterier for vurdering av søknader Det vises til prioriterte tiltak under punkt 6. For øvrig legges følgende kriterier til grunn for prioritering: tiltak som ses i sammenheng næringsinteresser og verdiskapning tiltak som er viktige for kulturlandskapet og som ses i sammenheng med aktiv bruk (eks beiting og setring) tiltak som hindrer forurensning og avrenning til vassdrag tiltak som kommer allmennheten til gode tiltak som ligger innenfor et prioritert geografisk område (kan fastsettes årlig) for øvrig tiltak som ligger innenfor forskriften Vernestatus for bygninger og naturområder samt langsiktighet, plan for vedlikehold og framtidig effekt av tiltakene vektlegges. Søknader om istandsetting og bevaring av freda, verneverdige eller særegne bygninger prioriteres i samarbeid med regional kulturminnemyndighet og annet fagpersonell. Det legges opp til årlig evaluering av bruken av midlene, med innspill til justering av prioritering og tilskuddsatser for det kommende år, i samarbeid med landbrukets faglag. På bakgrunn av dette lages årlige retningslinjer med oversikt over tilskuddssatser og aktuelle priser for egeninnsats mv. Tiltaksstrategien for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) kan for øvrig ses i sammenheng med: Kommunens arealplan Beitebruksplan for Os kommune Strategisk næringsplan for Os kommune Energi- og klimaplan for Os kommune Regionalt miljøprogram Jordloven 8a Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, forvaltningsplan Utvalgte kulturlandskap, områdeplan Røros verdensarv og circumferensen (UNESCO) Vegetasjonskartlegging i Os kommune (rapporter) Naturtypekartlegging (ikke offentlig tilgjengelig per okt 2013) Seterregistreringer i Os Områdetiltak i Narjordet Byggeveileder for seterområdene Seterliv og byggeskikk av Amund Spangen 7.3. Sluttutbetaling Det gis 3 års arbeidsfrist, med mulighet for utvidelse til 5 år etter søknad. Regnskapsoversikt med kopi av bilag og rapport for hvordan tiltaket er utført må leveres før sluttutbetaling. Det settes vilkår for utbetaling av tilskudd avhengig av type tiltak. Søkeren må levere skriftlig anmodning om utbetaling før kommunen kan anvise utbetaling. 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er sluttført og sluttregnskap er godkjent. Dersom det er mulig, vil det være en fordel å finansiere et tiltak ved hjelp av flere ulike aktuelle finansieringsordninger, private eller offentlige for å oppnå økt effekt av midlene. Tilskuddsprosent beregnes ut fra et godkjent kostnadsoverslag. 8