Flerårige Tiltaksstrategier for miljøvirkemidler i landbruket

Transkript

1 Flerårige Tiltaksstrategier for miljøvirkemidler i landbruket Hattfjelldal kommune 11. februar 2009

2 FOR MILJØVIRKEMIDLER HATTFJELLDAL KOMMUNE...1 INNLEDNING OG BAKGRUNN GENERELLE BESTEMMELSER...4 OVERORDNA MÅLSETTING FOR LANDBRUKET...4 UTFORDRINGER:...4 VED BEHANDLING AV SØKNADER PRIORITERES TILTAK SOM HAR NÆRINGSMESSIG BETYDNING, EKS PRODUKSJON, REISELIV, INNTJENING ETC:...5 Målsettinger for skogbruket NÆRING MILJØ SPESIELLE BESTEMMELSER...6 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak skogbruket SKOGKULTUR VEIBYGGING MILJØTILTAK I SKOG TILSKUDD TIL DRIFT MED TAUBANE, HEST O A TILSKUDD TIL ANDRE TILTAK I SKOGBRUKET SØKNAD SPESIELLE BESTEMMELSER, (SMIL)...8 Målsettinger for jordbruket...8 Kulturlandskapet...8 Forurensing TILSKUDD TIL PLANLEGGINGS- OG TILRETTELEGGINGSPROSJEKTER TILSKUDD TIL KULTURLANDSKAPS- OG FORURENSNINGSTILTAK TILSKUDD TIL INVESTERINGER I BEITEFELT TILSKUDD TIL INFORMASJONS- OG UTVIKLINGSTILTAK SØKNAD UTBETALING ADMINISTRASJON, KLAGE OG DISPENSASJON OPPLYSNINGSPLIKT OG KONTROLL

3 Innledning og bakgrunn Ved behandling av St. meld nr 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon ble det vedtatt at en rekke nye oppgaver innen landbruksforvaltningen skal overføres til kommunene. For å få best mulig lokal tilpasning av de nasjonale virkemidlene i landbruket, ønsker Landbruksdepartementet å legge til rette for at kommunene i større grad kan bli en aktiv landbrukspolitisk aktør, gjennom desentralisering av mer myndighet og ansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. Målet er å stimulere til lokal forankring, forståelse og aksept for viktige landbrukspolitiske målsettinger. Mer myndighet og ansvar til kommunene vil samtidig gi større nærhet til brukerne slik at den enkelte næringsutøver også gis større mulighet og anledning til å påvirke egen utvikling. Det ble også vedtatt at det skal innføres et miljøprogram for landbruket. På bakgrunn av rapport fra en arbeidsgruppe med medlemmer fra Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble det bestemt at det skulle innføres et nasjonalt miljøprogram fra år 2004, og regionale miljøprogram for hvert fylke fra år De kommunale tiltaksstrategiene skal ta utgangspunkt i miljøutfordringene i Regionalt Miljøprogram. Kommunene har ut fra lokale prioriteringer og tilpasninger ansvaret for innvilgingen til ulike formål innenfor de rammene som ligger til grunn for virkemidlene. Flerårige Tiltaksstrategier for landbruket i Hattfjelldal er revidert i K-SAK 0003/

4 1. Generelle bestemmelser Disse flerårige retningslinjene er vedtatt av Hattfjelldal kommunestyre den og gjelder for bruk av de økonomiske virkemidler innenfor Hattfjelldal kommune. Retningslinjene gjelder i tidsrommet og bygger på de rammer som er trukket opp i følgende to forskrifter: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket SISTENDRET: FOR fra Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Fastsatt av Landbruksdepartementet den 4. februar 2004 med hjemmel i 3 og 18 i lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr 23. Overordna målsetting for landbruket En overordna målsetting er et levende landbruk som gir muligheter for å satse aktivt på næringsutvikling innenfor gjeldende sentrale miljøbestemmelser. Det er et mål å opprettholde eller øke aktiviteten, produksjonen og verdiskapningen i landbruket i kommunen, det være seg gjennom utvikling av eksisterende drift, oppstart av tilleggsnæringer eller etablering av ny næringsvirksomhet/omlegging av drifta på eiendommen. Et levende landbruk forutsetter aktiv bruk og skjøtsel av jordbruks- og skogbruksarealene og kulturlandskapet for øvrig. Utfordringer: De siste års endringer av landbrukets rammevilkår har medført en lavere inntjening i jord- og skogbruket, en jevn nedgang i antall eiendommer i aktiv drift og en økning av eiere med et distansert forhold til eiendommen og landbruket. Samtidig er det innført stadig nye miljøkrav i jord- og skogbruket, noe som har medført både begrensninger og økte kostnader for drifta. Kommunale tiltaksstrategier skal bygge på regionalt miljøprogram og i Miljøprogram for Nordland er hovedutfordringene disse: Hindre gjengroing Bevare det biologiske mangfoldet Ivareta kulturminner og kulturmiljøer Nedgang i eiendommer som er i selvstendig drift fører til at kun den beste jorda blir drevet som leiejord, jord av mindre kvalitet gror igjen fordi det koster for mye å holde jorda i drift. Når gårder blir nedlagt blir det færre dyr på beite og mye av kulturlandskapet i nærhet til 4

5 bebyggelse og tun gror igjen. Arealer ute av drift sammen med omdisponering kan også føre til tap og forfall av kulturminner. Driftsbygninger og uthus som ikke kan forenes med dagens bruk forfaller, eller ramler ned av seg selv. Det er en utfordring å ivareta et utvalg av tradisjonelle bygningstyper i landbruket som kulturhistorisk dokumentasjon. Ved behandling av søknader prioriteres tiltak som har næringsmessig betydning, eks produksjon, reiseliv, inntjening etc: Skog: Prioritet 1: Prioritet 2: Prioritet 3: Planting, Ungskogpleie, markberedning, førstegangstynning. Tiltak som fremmer kultur-og miljøverdier og som har næringsmessig betydning, fellesprosjekter med næringsmessig betydning. Andre tiltak og tiltak med mindre næringsmessig betydning. Smil: Prioritet 1: Prioritet 2: Tilskudd til investeringer i beitefelt, restaurere freda eller verneverdige bygninger som skal brukes i næringsvirksomhet, bevare kulturminner og kulturmiljøer, fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet i landbrukets kulturlandskap, holde verdifulle områder åpne, miljøplantinger og økologisk rensetiltak, bevare og fremme biologisk mangfold i landbrukets kulturlandskap, Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter. Andre tiltak og tiltak med mindre næringsmessig betydning. 5

6 Målsettinger for skogbruket 1.1 Næring Hovedmålsettingen er å opprettholde eller øke skogproduksjonen og verdiskapningen i skogbruket og utmarksnæringa. En forutsetning for dette er å opprettholde eller øke aktiviteten på skogkultur (spesielt ungskogpleie), og det er nødvendig å sikre tilgangen på kvalifisert manuell arbeidskraft i skogbruket. Videre er det en forutsetning å opprettholde eller øke kvaliteten/standarden på det private veinettet i kommunen. 1.2 Miljø Det er et mål å ta best mulig vare på kultur- og andre miljøverdier i skogen, parallelt med et næringsretta skogbruk. Dette bør også kombineres med økt utnytting av utmarksressursene. 2. Spesielle bestemmelser Tilskudd til nærings- og miljøtiltak skogbruket Skogbruket er en næring med langsiktig perspektiv, og for å stimulere til oppbygging av kvalitetsskog kan det gis tilskudd til skogkultur og andre kvalitetsfremmende tiltak. Det gis ikke tilskudd til kjøp av utstyr eller tiltak som ved uttak av virke gir overskudd. Skogbruksnæringen møter stadig nye miljøkrav. Dette medfører ofte kostnader og økonomisk tap for skogeierne. På bakgrunn av dette kan det gis til hel eller delvis dekning av kostnader som oppstår p.g.a. spesielle hensyn og tilpasninger i forhold til miljøkvaliteter ved drift i et område. Hattfjelldal kommune gir følgende retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, jfr. tilskuddsforskriftens Skogkultur Tilskudd kan gis til følgende tiltak iht. forskriftens 4: Planting Ungskogpleie Markberedning Grøfting Andre kvalitetsfremmende tiltak For ovennevnte tiltak kan det gis inntil 60 % av godkjente kostnader eks. mva. Felling av nyttbart lauvvirke For dette tiltaket gis det kr. 150,- pr. dekar. 6

7 Førstegangstynning For dette tiltaket gis det kr. 100,- per m³ fremdrevet salgsvirke. Maksimalt kr. 300,- pr daa. 2.2 Veibygging Tilskudd til dette formål forvaltes av Fylkesmannen. Søknader sendes om kommunen. 2.3 Miljøtiltak i skog Det er ønskelig å videreutvikle kommunens satsing på turisme og utmarksnæring. Aktiv bruk og skjøtsel av skog- og utmarksarealer, særegne bygninger og andre anlegg og kulturminner knyttet til skogbruket og utmarksutnyttelsen, gir flerbruksmuligheter, miljøgoder og rike opplevelsesmuligheter. Det kan gis tilskudd til tiltak knyttet til å bevare og utvikle friluftslivskvaliteter og kulturminner i områder som samtidig utnyttes til et næringsrettet skogbruk. Prioritering av slike tiltak vil ses i sammenheng med lignende ordninger for jordbruket og kulturlandskapet. Som en hovedregel vil tiltak som har en viss næringsmessig betydning blir prioritert først. Tilskudd kan gis til følgende tiltak iht. forskriftens 6: Det vil si: a. Dekning av merkostnader eller tap ved å gjennomføre skjøtseltiltak for å ivareta og videreutvikle miljøverdier. b. Delvis dekning av økonomiske tap knyttet til langsiktig bevaring av spesielle miljøverdier, der hensyn til disse krever at skogeieren avstår fra hogst eller legger om skogsdriften. c. Dekning av merkostnader ved skogsdrift for å unngå veibygging som vil redusere villmarkspregede områder. Vilkår for tilskudd etter denne bestemmelse, se forskriftens Tilskudd til drift med taubane, hest o a. Tiltaket forvaltes av Fylkesmannen i Nordland. Søknader sendes om kommunen. 2.5 Tilskudd til andre tiltak i skogbruket Tilskudd kan gis til følgende tiltak iht. forskriftens 8: Prosjekter og fellestiltak Det kan innvilges inntil 65 % tilskudd til utarbeiding av planer med sikte på tiltak som faller inn under 4-7 7

8 2.6 Søknad Jfr. forskriftens 9 skal søknad om tilskudd til ulike formål skrives på følgende måte: For tiltak under pkt.2.1, ( 4) benyttes følgende skjema: Ungskogpleie, skjema SLF-909 Markberedning skjema SLF-909 Felling av nyttbart lauv skjema SLF-909 Andre kvalitetsfremmende tiltak, skjema SLF-909 Grøfting skjema SLF-910 Førstegangstynning skjema SLF-917 For tiltak under pkt. 2.2, ( 5) brukes: Veibygging skjema SLF-903 For tiltak under pkt. 2.3, ( 6) brukes skjemaet: SLF-911 For tiltak under pkt. 2.4,( 7) brukes: Vanskelig terreng m.m. skjema SLF-916 Hest oa. lettere driftsutstyr skjema SLF-916 Skjema finnes på kommunens hjemmeside eller Statens landbruksforvaltning. For tiltak under pkt. 2.5, ( 8) brukes: egendefinert søknad med kostnadsoverslag og finansieringsplan. Generelt gjelder at det: ikke gis tilskudd til områder som skal brukes til annet en skogproduksjon ikke gis tilskudd til virke som ikke blir solgt Søknadsfristen er 1. mars - kommunen kan likevel behandle søknader innkommet etter fristen. Tiltak med næringspotensiale prioriteres først. 3. Spesielle bestemmelser, (SMIL) Målsettinger for jordbruket Kulturlandskapet Hovedmålsettingen er å sikre og ivareta et åpent kulturlandskap i hele kommunen gjennom aktiv landbruksdrift og beitebruk kombinert med andre skjøtselstiltak. En slik aktiv skjøtsel vil også ivareta det biologiske mangfoldet. 8

9 Det er videre en målsetting at typiske og historisk viktige kulturmiljøer og kulturminner, slik som unike bygningsmiljøer og -landskap, seterbygninger/-miljøer, gamle gjerder, låver/løer, bruer med mer, blir ivaretatt gjennom aktiv bruk og jevnlig vedlikehold og istandsetting. Et åpent kulturlandskap gir rike opplevelsesmuligheter og trivsel for allmennheten. En aktiv skjøtsel av landskapet sikrer utsikten og tilgjengeligheten til kulturmiljøer og kulturminner. Forurensing Hovedmålsettingen er å hindre at kommunens vassdrag blir forurenset gjennom arealavrenning fra landbruket, ved å fordele dent totale husdyrgjødselmengden på en større andel av den dyrka marka i kommunen og etablere og bevare kantvegetasjon langs bekker og åpne kanaler. Videre er det en målsetting å få fjernet ulovlige deponeringer av landbruksavfall, samt hindre etablering av nye, gjennom oppryddingsaksjoner, informasjonstiltak og holdningskampanjer hvor det henvises til eksisterende mottak av avfall fra landbruket. Hattfjelldal kommune gir følgende retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, jfr. tilskuddsforskriftens Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Formålet er å få til en mer helhetlig og samordnet innsats og for å bidra til prosesser som sikrer bredest mulig involvering og forankring i miljøarbeidet. Og legge forholdene til rette for større helhetlige prosjekter over større områder som er knyttet til f. eks. et vassdrag eller ei grend. Ulike planleggings- og tilretteleggingsprosjekter i landbruket (jord- og skogbruk) kan være en utfordring å få gjennomført. Det er flere områder som kan vær interessante i denne forbindelsen. De ulike bygdene i kommunen. Her kan det være aktuelt å bruke "områdetiltak" for å få en felles målrettet utvikling av kulturlandskapet, miljøet eller andre trivselstiltak. Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter skal bidra til å skape et lokalt engasjement rundt miljøverdier gjennom samarbeid om tiltak mellom grunneiere, den øvrige befolkning og kommunen i det aktuelle området. De som har behov for tilretteleggingsprosjekter i forbindelse med næringsutvikling blir prioritert først. Eks. Reiseliv, turisme/gårdsturisme, annen økt verdiskapning i landbruket. Grunneiere, lag og foreninger, kommuner og eventuelt andre berørte parter kan delta i nevnte prosjekter. Det kan ytes engangstilskudd med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. 9

10 3.2 Tilskudd til kulturlandskaps- og forurensningstiltak Det er ønskelig å videreutvikle kommunens satsing på økt turisme og utmarksnæring. Aktiv bruk og skjøtsel av landbruksarealene, kulturlandskapet, særegne og verneverdige bygninger gir flerbruksmuligheter og miljøgoder og rike opplevelsesmuligheter. Flerbruk er utnytting av landbruksarealene til jordbruksproduksjon kombinert med annen flersidig bruk av arealene og produksjon av miljøgoder. Brukernes utarbeidede miljøplaner vil være med på å gi et bilde av hvilke utfordringer en står overfor mht. kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak. Det er derfor ikke ønskelig å begrense tilskuddsmulighetene slik at gode tiltak som ikke er nevnt her, ikke skal bli vurdert. Det vil likevel bli prioritert tiltak som har en viss næringsmessig betydning først. Tilskudd kan gis til følgende tiltak i henhold til forskriftens 5. Bevare og fremme biologisk mangfold i landbrukets kulturlandskap Holde gammel kulturmark i hevd (rydding og istandsetting av gamle beiter) Bevare kulturminner og kulturmiljøer Restaurere freda eller verneverdige bygninger som skal brukes i næringsvirksomhet Tiltak som tilrettelegger for større tilgjengelighet og opplevelser i landbrukets kulturlandskap, og som holder verdifulle områder åpne Miljøplantinger og økologiske rensetiltak Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg For ovennevnte tiltak kan det gis engangstilskudd med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. For særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold, kan det ytes tilskudd med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. 3.3 Tilskudd til investeringer i beitefelt Formål med investeringstilskudd til organisert beitebruk er å medvirke til bedre utnytting av beiteområder, mer rasjonell drift i beitelagene og hindre tap av beitedyr. Tilskudd kan gis til alle typer tiltak som fremmer beitebruken i et område. Sperregjerde Ferister Bruer Gjeterhytter Andre investeringer (Sanke- og skilleanlegg, rydding/utbedring av driftsveger, kortere kjøreveg til skilleanlegg, saltsteinsautomater, transportprammer, sankefeller m.m.). Kan søkes av alle beitelag som er organisert jfr. 7 og 8 i forskriften, laget må være registrert i Enhetsregisteret. 3.4 Tilskudd til informasjons- og utviklingstiltak Det er et stort behov for å spre informasjon om landbrukets miljøinnsats og miljøutfordringer. Hattfjelldal kommune ønsker å øke kunnskapen om kulturlandskapet blant befolkningen i 10

11 kommunen. Det er dessuten behov for en del kursvirksomhet i denne forbindelse og kommunen kan i særskilte tilfeller være bidragsyter til dette. 4 Søknad Søknadsfrist for Smil midler, prosjekter, fellestiltak og andre tiltak som ikke går inn under skogfondsordningen: 1. mars (søknadene skal på høring til regionale kulturminnemyndigheter) Det skal benyttes søknadsskjema utarbeidet av Statens landbruksforvaltning. Det oppfordres å melde inn behov innen 1. september slik at kommunen har oversikt over kommende søknader når vi skal melde inn neste års behov til Fylkesmannen. Tiltaket må ikke være påbegynt. Søknaden skal inneholde opplysninger om: Formål med tiltaket Planer: tiltakets omfang, framdriftsplan, arbeidsbeskrivelse, tegninger m.m. Spesifisert kostnadsoverlag og finansieringsplan inkl egeninnsats Oversiktskart som viser eiendommens beliggenhet og detaljkart som viser arealer, viktige elementer i landskapet og plassering av tiltak som det søkes tilskudd til. Fotografier som viser arealer, bygninger og/eller elementer det søkes tilskudd for Avtale om gjennomføring av fellestiltak Miljøplan trinn 2 dersom søkeren er et jordbruksforetak 4.1 Utbetaling Skog- og jordbrukssjefen er faglig ansvarlig for gjennomgangen av søknadene og for godkjenning av arbeidene før tilskudd utbetales. For at kommunens samlede ramme skal utnyttes best mulig, gis det anledning til omfordeling av midler ved slutten av året. Eksempelvis kan ubrukte midler innenfor SMIL-ordningen overføres til skogbruk ved behov eller motsatt. Denne omfordelingen delegeres til administrasjonen. For søkere (på skogmidler) som ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret kan rådmannen gjøre vedtak om at mva. inngår i tilskuddsgrunnlaget. Generelt gjelder at tilskuddsgrunnlaget er dokumenterte kostnader eksklusive mva. 4.2 Administrasjon, klage og dispensasjon Rådmannen fatter vedtak om tilskudd med Fylkesmannen som klageinstans. 11

12 4.3 Opplysningsplikt og kontroll Som grunnlag for behandling av søknaden, utbetaling av tilskudd, eller i forbindelse med kontrolltiltak kan kommunen kreve nødvendige opplysninger fra søkeren. Kommunen er også ansvarlig for at det gjennomføres tilstrekkelige kontrolltiltak for å sikre at tilskuddet nyttes i tråd med forutsetningene. 12