LOKALE TILTAKSSTRATEGIER FOR MILJ0- OG NÆRIGSTILTAK I LANDBRUKET 20 i O - 20 i 3

Transkript

1 LOKALE TILTAKSSTRATEGIER FOR MILJ0- OG NÆRIGSTILTAK I LANDBRUKET 20 i O - 20 i 3 Omhandler tilskudd etter følgende ordninger: Spesielle miljøtitak i jordbruket Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Forurensingstil tak Kulturlandskapstiltak Nærings- og miljøtitak i skogbruket Skogkulturtiltak Skogsveibygging Særlige miljøhensyn Andre miljø- og næringstiltak Beiarn KOMMUNE

2 Innhold 1. BAKGRUNN TIL TAK OG BRUK AV MIDLER I PERIODEN LO KALE MILJØ MÅL UTVIKLINGSTREKK I LANDBRUKET UTFORDRIN G ER UTFORDRINGER FOR JORDBRUKET UTFORDRINGER FOR SKOGBRUKET MÅLSE TTIN G ER MALSETTINGER I JORDBRUKET Planleggings- og tilretteleggingstiltak Kulturlandskapstiltak og forurensingstiltak MALSETTINGER FOR SKOGBRUKET Foryngelse og stell av skog Skogsveger Biologisk mangfold PRIORITERING AV TIL TAK, TILSKUDDSATSER, BEHOV FO R MIDLER M.M SPESIELLE MILJØ TIL TAK I JORDBRUKET Prioritering av tiltak og tilskuddssatser NÆRINGS- OG MILJØ TIL TAK I SKOGBRUKET B E H av F a R M I D LE R sø KNADS F RISTE R O. I N F a RMASJ a N... 8

3 1. Bakgrunn Virkemidlene under Landbrukets utviklingsfond (LUF) til spesielle miljøtiltak i jordbruket og skogmidlene i statsbudsjettet ble fra overført til kommunene. Landbruksdepartementet har utarbeidet egne forskrifter: Forskrift om spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). Kommunen har vedtaksmyndighet i saker etter begge forskriftene. I følge forskriftene skal "kommunen fastsette overordnede retningslinjer for hvordan søknader skal prioriteres". Kommunen skal utarbeide en kortfattet flerårig tiltaksstrategi med forslag til ramme for de ulike formål og avgi en årlig rapport til fylkesmanen om status for bruk av midlene. Lokal tiltaksstrategi utarbeides normalt for en 4-års periode og skal rulleres i etterkant av Regionalt miljøprogram som utarbeides av fylkesmannen. Formålet er å skape et lokalt landbrukspolitisk engasjement og øke målrettingen av virkemiddelbruken. De kommunale tilskuddene erstatter/viderefører tidligere statlige tilskudd til områdetiltak, spesielle kulturlandskapstiltak, organisert beitebru, skogkultur, veier, skogbruksplanlegging mv. I tilegg kommer tilskudd til miljøtiltak i skog, som skal bidra til å ivareta og videreutvikle miljøverdier knytet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i disse områdene. Ordningen med tilskudd til organisert beitebruk - investeringstiltak, ble overført kommunen fra men tilbakeført fylkesmannen fra Tilskudd til skogsveger ble tilbakeført fylkesmannen fra , men er også basert på kommunale tiltaksstrategier. Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruet i Beiarn kommune er utarbeidet i dialog med faglagene i landbruket. Følgende faglag har deltatt: Beiarn landbrukslag, Beiarn sau og geitavislag og Beiarn skogeierlag. 2. Tiltak og bruk av midler i perioden Ar Beløp SMIL NMSK Årlig tilskott fordelt på tiltak innen jordbruket og skogbruket i perioden SMIL-midlene er i hovedsak fordelt på planlegging, istandsetting av gamle bygninger, beitetiltak og investeringstiltak i organisert beitebruk. NMSK-midlene er brukt til bygging av skogsveger og skogkulturtiltak som rydding og planting.

4 3. Lokale miljømål. Kommunen har vedtatt følgende mål for landbruket i Beiarn: Utnytte landbrukets ressurser og produksjonsmuligheter på en miljømessig forsvarlig måte og styrke sysselsettingsnivået i landbruket. Det er fastsatt i alt syv delmål hvorav følgende tre er relevant for disse tilskuddsordningene:. Vektlegge miljøarbeidet og tiltak tilknyttet natur- og kulturlandskap. Utnytte utmarksressursene som en del av landbruket.. Bedre utnytting av skogens produksjonsmuligheter 4. Utviklingstrekk i landbruket Beiarn kommune har et totalareal på daa hvor ca 15 % av arealet er skog- og jordbruk, med ca daa drivbar produktiv skog i privat eie og ca daa jordbrusareal inkl. innarksbeite. Utmarksbeiteområdene er viktige beiteområder for sau. Antall driftsenheter i jordbruket har gått ned fra ca 100 i 1996, ca 80 i 2004 til ca 50 i Jordbruksarealet brukes i all hovedsak til grasproduksjon. Skogen er fordelt på ca 300 eiendommer. Skogsdrift skjer i hovedsak ved bruk av skogentreprenører i regionen. Det er noen virksomheter som bearbeider trevirke til materialer og ved, men det meste av trevirke selges uforedlet ut av bygda. Det er stort behov for å utføre ulike skogkulturtiltak. Et prosjekt med naturtpekartlegging ble ferdigstilt i Rapporten beskriver 46 verdifulle naturtper i Beiarn som inneholder trua og sårbare arter av planter og dyr. Det er stor interesse for å bruke naturen til ulike friluftsformål. Merking av stier bidrar til det. Beiarelva virker i fiskesesongen som en magnet på mennesker langt utenom regionen, og økt tilrettelegging for fiske er et aktuelt tiltak. 5. Utfordringer 5.1 Utfordringer for jordbruket Jordbruksarealene utgjør bare en prosent av kommunens samlede arealer. Det er et stort ansvar og en utfordring å ta vare på disse for framtidig matproduksjon i kommunen. Landbrukspolitisk stying fører til at husdyra forsvinner fra flere gårder i kommunen. Produksjoner basert på ku og geit holder stand gjennom kjøp av melkekvoter mens det har vært en sterk reduksjon i antall sau som slippes på beite. Flere gamle beiter og slåttmarker blir ikke lenger brut, og lange avstander gjør det mindre interessant for gjenværende husdyrbruk å ta dem i bruk, med den følge at vegetasjonen vokser opp på disse arealene- kulturlandskapet gror igjen. Beiarn har flere kulturminner/-miljøer som er verdifulle og som kan gi grunnlag for opplevelse, kunskap og verdiskapning. De fleste er knytet til gårdsbruk som ikke lenger er i selvstendig drift. Bygninger som ikke lenger har noen betydning for gårdsdrifta, men som kan være viktig å ta vare på av kulturminnehensyn, kan være en utfordring både økonomisk og arbeidsmessig.

5 Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter kan bidra til å skape et lokalt engasjement om miljøverdier gjennom samarbeid mellom grunneiere, ev. mellom grunneiere og den øvrige befolkningen og/eller kommunen, i det aktuelle området. I disse områdene kan det være aktuelt å bruke område tiltak for å fà en felles målrettet utvikling av kulturlandskapet, miljøet eller ulike gode tiltak. 5.2 Utfordringer for skogbruket Skogbruket er en konkurranseutsatt næring. Etterspørselen etter materialer har betydning for tømmerprisen. Lave priser på skogsvirke kan føre til redusert hogst og mindre investeringer i skogkultu, veger og driftsapparat. Reduserte drifts- og investeringstilskudd fra staten bidrar også i negativ retning. Skogfondsordningen er imidlertid blitt sterkt forbedret gjennom økt skattefordel alle formål som skogfondet kan brukes til oppnår skattefordel. og at nesten Det er fortsatt god avsetning for tømmer mens vedmarkedet utfordres av varmepumper. Mens ved produseres ved lokale vedsentraler må tømmer fraktes til sagbruk utenom fylket. Det er også etterspørsel i regionen etter tynnngsvirke og mindreverdig virke til fyringsanlegg basert på trevirke. Å utføre nødvendig ungskogpleie i form av mekanisk etterarbeid og avstandsregulering er en av de største oppgavene i skogbruket. En annen viktig oppgave er å sørge for reetablering av kvalitetsskog etter slutthogst i plantefelt. Det er langsiktige investeringer som først gir utbyte etter år. Tilskudd er viktig for å motivere til fortsatt innsats. Kvalifisert arbeidskraft er også en utfordring. Bruk av tilskudd til skogsveger er trukket ut av NMSK-midlene som bevilges til kommunen og forvaltes nå av fylkesmannen. I Beiarn har vi ca 20 km rene skogsbilveger fordelt på 4 anlegg. I tilegg kommer private gårdsveger som benytes til tømmertransport. Kommunale veganlegg er også viktige i denne sammenheng. De rene skogsbilvegene har for lav standard i forhold til dagens krav og trenger opprusting. Opprusting av skogsbilvegene anslås å utgjøre en investering på mer enn 3 mil. kroner. Behovet for nye bilveger er lite. Det har først og fremst sammenheng med terrengforholdene og at det derfor er mer naturlig å bygge traktorveger inn i skogområdene. 6. Målsettinger 6. 1 Målsettinger i jordbruket Planleggings- og tilretteleggingstiltak Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter skal bidra til å skape et lokalt engasjement om miljøverdier gjennom samarbeid mellom grunneiere, ev. mellom grunneiere og den øvrige befolkningen og/eller kommunen, i det aktuelle området. I disse områdene kan det være aktuelt å bruke område tiltak for å få en felles målrettet utvikling av kulturlandskapet, miljøet eller ulike gode tiltak. Mål for planleggings- og tilretteleggingstiltak: Det bør settes i gang ett årlig planleggings- og tilretteleggingsprosjekt i Beiarn.

6 6.1.2 Kulturlandskapstiltak og forurensingstiltak En viktig målsetting for bruk av SMIL-midlene til kulturlandskap blir å innvilge midler til tiltak som bidrar til å holde kulturlandskapet åpent. Bruk av gammel slåttmark til beitende dyr bidrar dessuten til ivaretakeise av det biologiske mangfoldet. Det er også et ønske at viktige kulturminner og miljøer tas vare på, men en ser at tilskuddsmidlene til dette formål kan bli en begrensning. Tiltak i jordbrukslandskapet kan være: Rydding og inngjerding av gammel kulturark. Istandsetting og bevaring av kulturinner i jordbruslandskapet. Rydding og tilgjengelighet til elver og vassdrag i kulturlandskapet (tilrettelegging for fiske, bading). Istandsetting og bevaring av gamle bygninger som stabbur, smier, møller, skyter buer, låver m.m. (utvendig vedlikehold). Rydding og merking av gamle ferdselsveier, turstier, samt oppsetting av informasjonstavler. Mål for kulturlandskapstiltak Det skal årlig gjerdes inn beiter på gammel kulturmark Det skal årlig restaureres gamle bygninger i kulturlandskapet og det er et mål å få til ett større tiltak i planperioden. 6.2 Målsettinger for skogbruket Foryngelse og stell av skog Det er en forutsetning for gjennomføring av tiltak at skogeiere motiveres og gis veiledning både fra kommunen og skogeierforeningen. Skogeierforeningen bør utarbeide en foryngelsesplan for hogstområdet samtidig som hogsten planlegges og tilby kvalifisert arbeidskraft til alle skogkulturarbeider. Bruken av tilskottsmidier prioriteres på ungskogpleie og avstandsregulering. Mål for forygelse og stell av skog Utføre ungskogpleie på minst 200 dekar i året. Sikre tilfredstilende foryngelse etter tømmerhogst Skogsveger Mål for nyanlegg og vedlikehold Bygging av minst 5 km skogsveger, hovedsakelig traktorveger. Opprettholde en standard på skogsbilvegene slik at de kan trafikkeres med dagens tømmerbiler Biologisk mangfold Registrerte områder for biologisk mangfold skal sikres

7 Mål for biologisk mangfold. Gi nødvendig informasjon i forbindelse med hogst og ved planlagt omdisponering av arealer som berører biologisk mangfold. 7. Prioritering av tiltak, tilskuddsatser, behov for midler m.m Spesielle miljøtiltak; jordbruket Prioritering av tiltak og tilskuddssatser Tiltakene prioriteres etter følgende rekkefølge: Planleggings- og tilretteleggingstitak 1. Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter prioriteres før tilskudd til kulturlandskapstiltak i samme område fordi en tror at en da kan få fram de beste kulturlandskapstiltakene gjennom områdetiltaksprosessen. 2. Tiltak prioriteres etter en vurdering av nyteverdien. De som har behov for tilretteleggingsprosjekter i forbindelse med næringsutvikling blir prioritert først. Det gis tilskott med inntil 100 % av godkj ent kostnadsoverslag. Kulturlandskapstiltak l. Rydding og inngjerding av gammel kulturmark/-beiter gis høy prioritet. 2. Tiltak hos aktive husdyrbrukere prioriteres foran andre brukere/eiere. 3. Tiltak i utvalgte kulturlandskapsområder prioriteres foran andre kulturbeiter. 4. Rydding og tilgjengelighet til elver og vassdrag i kulturlandskapet (tilrettelegging for fiske, bading). 5. Istandsetting og bevaring (utvendig vedlikehold) av gamle bygninger som stabbur, smier, møller, skyer buer, låver m.m.. 6. Rydding og merking av gamle ferdselsveier, turstier, samt oppsetting av informasj onstavler. Det gis tilskott inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag. Forurensningstiltak 1. Tiltak som redusererlhindrer forurensning til bekker og vassdrag prioriteres først. 2. Tiltak for etablering, skjøtsel og/eller bevaring av kantvegetasjon langs bekker og åpne kanaler. Det gis tilskott inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag. Generelt om tilskuddsatser og kostnader. 1. Godkjente kostnader kan justeres når de ikke kommer til utførelse i tildelingsåret - noe som medfører tileggssøknader. 2. Endelig fordeling av tilskuddsatser er avhengig av innomne søknader og ovenfomevnte prioriteringer.

8 7.2 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogbruksmidlene forvaltes som følger: 1. Ungskogpleie er den viktigste oppgaven å utføre framover samen med tynning i yngre produksjonsskog. Derfor prioriteres tilskudd til disse oppgavene først. 2. Foryngelse av skog etter tømmerhogst vil også være en prioritert oppgave. 3. Tilskudd til skogkultur gis med inntil 70%, men tilpasses tilgjengelige midler. 4. Ved bygging av skogsveger prioriteres bilveger foran traktorveger. Videre prioriteres skogsveger etter om tiltaket gjør det mulig å drive fram skog med landbrukstraktor, i hvilken grad tiltaket gir tilgang til skog som før var utilgjengelig og i hvilken grad skogeier forplikter seg til å avvirke tømmer/ved når vegen er bygd. 8. Behov for midler Med bakgrunn i erfaring fra tidligere gjennomførte tiltak og en nøktern vurdering av tilgjengelige midler er det behov for følgende midler:. SMIL: kr pr år NMSK kr pr år (skogsveger inkludert) 9. Søknadsfrister Følgende søknadsfrister gjelder:. Midler til spesielle tiltak i kulturlandskapet: 1. mars og 1. september. Midler til skogsveger: 1.mars. Skogkultur: Fortløpende 10. Informasjon Landbrukskontoret vil informere om tilskuddsordningene på følgende måter:. I kommunal informasjon til innbyggerne 2 ganger pr år.. Kommunens hjemmeside ( På møter i faglagene.. Andre møter og arrangementer.