Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2010/93-2. Ola Bihaug V18. Strategidokument for landbruket i Hurdal kommune BAKGRUNN 2
|
|
- Erna Johanne Tollefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hurdal kommune Plan- og driftsetaten Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Landbruksavdelingen Postboks 8111 Dep OSLO Delegert vedtak 10/10 Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2010/93-2 Ola Bihaug V18 Strategidokument for landbruket i Hurdal kommune (SMIL og NMSK) - Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket - Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer 1 BAKGRUNN 2 Sentrale føringer 2 Driftsformer og bruksstruktur 2 Tilskuddsforvaltning 3 Jordbruk 3 Skogbruk 3 OVERORDNEDE MÅL FOR LANDBRUKET 3 UTFORDRINGER FOR LANDBRUKET 4 Jordbruket 4 Skogbruket 5 Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Minneåsvegen 3 Rådhuset Hurdal 2090 Hurdal Telefaks Org.nr E-post: postmottak@hurdal.kommune.no
2 Side 2 av 2 MÅL OG STRATEGIER FOR PERIODEN Jordbruk 6 Skogbruk 7 Mål, strategier og prioriteringer for perioden 2010 til Retningslinjer for behandling av søknader 9 Informasjonsstrategi 10 Prioritering mellom hovedtiltak i landbruket 11 Tilskudd for Bakgrunn Sentrale føringer mm Fra og med 1/1-04 fikk kommunen vedtaksmyndighet for tre nye forskrifter - Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), Nærings og miljøtiltak i skogbruket(nmsk) og Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer(skpmr). For å håndheve disse forskriftene og tilskuddsmidlene som følger med, skal det utarbeides en langsiktig tiltaksstrategi. Landbruksnæringen skal tas med i utarbeidelsen av denne. I Hurdal har vi alltid hatt en 5-årig plan, men som vi i samarbeid med næringen har rullert hvert år og på det grunnlag foretatt små justeringer i prioritert og tilskuddsprosent. FMLA har vært skeptisk til de justeringene pga. planens mindre forutsigbarhet og påpekt dette. Seinest ved kontroll i Hurdal Nå har vi laget en ny plan som vi forutsetter skal gjelde i 5 år. Vi kan imidlertid ikke garantere at den ikke vil bli justert. Det vil bli feil å ikke gjøre noe med den hvis forholdene i landbruket skulle endre seg drastisk. Driftsformer og bruksstruktur Hurdal kommune har et totalareal på 285 km 2. Av dette er det daa skog ( daa produktivt) og 8800 daa jordbruksareal, hvorav 7500 daa er dyrka mark. Det er 238 landbrukseiendommer og av dette ca. 60 aktive jordbrukere og 213 skogavgiftsenheter. Gjennomsnittlig størrelse (jord og skog til sammen) på landbrukseiendommene i Hurdal, hvis vi ser bort i fra Mathiesen Eidsvold Værk ANS, Opplysningsvesenets Fond og allmenningene, er ca 210 daa/bruk. Dette betyr at brukene er relativt små. Jordbruket var fram til ca basert på at en hadde hovedinntekten fra skogen og helst som arbeid for andre skogeiere, i hovedsak for MEV ANS. Jordbruket gav naturalier og litt biinntekter. Etter hvert og fram til i dag, har antall driftsenheter i jordbruket blitt kraftig redusert, fra ca. 270 til ca. 60 i dag. Deltidsjordbruk er det fortsatt, men spekteret av hvor biinntektene kommer fra er større, alt fra tilleggsnæring mer eller mindre beslektet med landbruket, til vanlig lønnsarbeid. Grovfórbasert husdyrproduksjon er dominerende, 85 % av arealet brukes til gras, resten korn og noe potet. 23 (25) brukere har sau, det er 11 (12) storfebrukere i alt (av det 4 (5) mjølkeprodusenter) og 2 griseprodusenter. Tallene i parentes er fra siste revisjon av strategiplanen i Hest og fjørfe i mindre målestokk, med unntak av en bruker som driver hesteavl og Hurdal Verk Ridesenter ved Hurdal Verk Folkehøgskole.
3 Side 3 av 3 Tilskuddsforvaltning Jordbruk Fra STILK (Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap) kom som tilskuddsordning i 1990, har det vært stor etterspørsel, med topp i 2003 da totalt kostnadsoverslag for omsøkt var 1,8 mill. kr. og maksimalt tilskudd som kunne gis i henhold til forskriftene 1,1 mill. kr., mens det ble innvilget 0,33 mill. kr. Årsaken til redusert innvilgning, var stor etterspørsel i hele fylket og det måtte foretas en streng prioritering. Den situasjonen har det vært hvert år, og forskjellen mellom hva som kan innvilges i henhold til forskriftene, og hva som faktum blir innvilget øker. Det høyeste beløp som ble bevilget på et år var i 2001 og 0,65 mill. kr. Driftsformene og bruksstrukturen i Hurdal gjenspeiles i søknadstypene, der tiltak i beite- / slåtteland med gjerding og gamle bygninger utgjør 100 % av søknadene. I antall er førstnevnte flest, mens prosjektene med gamle bygninger har individuelt høyest kostnadsoverslag. Vi hadde et unntak i 2007, da erosjonsforebyggende tiltak (høytørker) etter faglaga s ønske ble prioritert på topp. Da ble det innvilget tilskudd til 2 anlegg. Deretter ble erosjonsforebyggende tiltak nedprioritert igjen ved den årlige rulleringen av strategiplanen, slik at den fikk sin opprinnelige rekkefølge. Signalene fra faglaga og etterspørselen tyder på at denne prioriteringen bør fortsette ennå en tid framover, se nedenfor. I andre kommuner i Akershus og spesielt sør i fylket er det korndrift som dominerer. Her er det andre typer tiltak innenfor tilskuddsordningen som er etterspurt og tiltak som er ikke produktivitetsfremmende. Eksempler er tilgjengelighet for allmennheten (stier, veger), synliggjøring av fredede kulturlandskapselementer og restaurering av gårdstun. Dvs. dette er tiltak som ikke i neste omgang gir inntekter til landbruket, men tar vare på og skaper et positivt kulturlandskap til glede for alle i samfunnet. Dette viser at vår kommune fram for de andre i Akershus i størst grad utnytter tilskuddssystemet ved at søkerne både i neste omgang har direkte inntekt av tiltaket og at allmennheten får en positiv opplevelse av kulturlandskapet. Skogbruk For skogbruket har det i lang tid vært gitt tilskudd til manuell førstegangstynning, samt til vanlige skogkulturtiltak som ungskogpleie, mekanisk etterarbeid og stammekvisting. I gjennomsnitt har det årlig blitt utbetalt ca kr til Hurdal i perioden 2006 til 2009 for disse ordningene samlet. Det har blitt utbetalt mest til skogkulturtiltakene. Samtlige skogeiendommer i Hurdal med over 25 daa skog har hatt tilbud om miljøregistreringer på sin eiendom. Over 93 % av skogarealet er registrert med hensyn på biologisk viktige områder. Overordnede mål for landbruket Mål for landbruket - kommuneplanen Gjeldene kommuneplan er vedtatt i november 2000, og er gjeldende for perioden
4 Side 4 av 4 Mål: - Produksjonsgrunnlaget bevares og bosettingen sikres i grendeområdene ved å opprettholde et aktivt jord- og skogbruk. - Produktivt jordbruksareal og særegent kulturlandskap skal i størst mulig grad vernes mot utbygging. Strategier: - Ta tilstrekkelige hensyn til landbruket gjennom arealplanlegging og lovforvaltning. - Legge til rette for en best mulig utnyttelse av tilgjengelige tilskuddsordninger. Disse mål og strategier videreføres i kommende kommuneplan som er under arbeid nå og som skal gjelde til Utfordringer for landbruket Jordbruket Jordbruket i Norge er under stadig sterkt press pga. tilpassing til EU og verdenssystemet. Prisene og støtten (direkte og indirekte) går ned. Det tvinger brukerne til omstillinger og nytenking for å øke inntektene og redusere utgiftene. Resultatet er at driftsenhetene blir større, men brukerne er også på leting etter nye produkter å selge. Her kommer Hurdal til kort med sin bruksstruktur, små eiendommer med svært oppstykkete jordbruksarealer og til dels bratt lende. Jorda er ofte svært steinfull, tørkesvak og næringsfattig. I tillegg er de klimatiske forholdene betydelig dårligere enn i nabobygdene. Den dyrkede jorda egner seg best til grasdyrking og vi har store sammenhengende skogområder som egner seg til utmarksbeite. Når det gjelder det siste, er imidlertid gjerdene mot utmarka i dag ikke gode nok alle steder, pluss at det generelle og årlige vedlikeholdet må følges opp bedre. På bakgrunn av dette var det i 2005 et forprosjekt, Prosjekt utmarksbeite, Hurdal kommune, og med vår nåværende skogbrukssjef Stig Nordli som prosjektleder. Se nedenfor. Rovdyrproblematikken med utvidelsen av ulvesona, gjør at det kan bli økende behov for inngjerdet hjemmebeite. I Hurdal er det en del slike egnede arealer som i dag både er åpne og er gjengrodd, men enkelt kan åpnes igjen og gjerdes inn. Konklusjon: Forholdene i Hurdal tilsier at det bør satses på grovfórbasert husdyrhold som hovedretning i jordbruket.
5 Side 5 av 5 Skogbruket Hurdal har alltid vært en stor skogkommune, og skogbruket var et av de viktigste næringsgrunnlagene for innbyggerne. 70 % av skogarealet eies av Mathiesen Eidsvold Værk ANS, og mange hurdølinger har hatt arbeid i MEV's skoger. Dette har gjort at kunnskapsnivået om skogbruk hos skogeierne i Hurdal har vært høyt med det resultat at skogen har vært drevet veldig bra. Dette bildet er i ferd med å endre seg noe da mange av gårdskogeiendommene i dag har grunneiere som ikke prioriterer å bruke tid eller penger på skogen sin. Dette kommer vesentlig av at inntektene fra skogen for de fleste er en marginal del av totalinntekten i den enkelte husholdning. Motivasjonen for å jobbe med skog er derfor lav hos mange. Følgene av dette er at skogeiernes kunnskap og interesse for skogskjøtsel/skogsdrift blir mindre. I tillegg er kravene det offentlige setter i forhold til aktivitetsnivået på den enkelte skogeiendom svært lave. Mange gårdsskoger blir derfor drevet mer eller mindre tilfeldig, ofte gjennom spredte enkelttiltak gjennomført av skogeierforeningen Viken Skog BA eller andre entreprenører. Man må derfor konstatere at skogene generelt sett ikke drives optimalt, både med tanke på ønsket kvalitet og utnyttelse av produksjonsgrunnlaget. De områdene som stort sett går bra er sluttavvirkning og nyplanting. Nivået på sluttavvirkning er sammenhengende med prisnivået på tømmer. I tillegg blir avvirkningen i gårdsskogene drevet av at skogeierforeningen Viken Skog BA har leveringskontrakter med kjøpere av virke som må oppfylles. Foreningen har derfor et stort fokus på dette, noe som genererer et godt nivå på sluttavvirkning. MEV avvirker ganske jevnt med tømmer, og nivået på avvirkningen påvirkes ikke i så stor grad av tømmerprisen som hos de mindre private skogeierne. Nyplanting etter sluttavvirkning er lovpålagt og blir mye av den grunn gjennomført, hvis man da ikke har planlagt og gjennomført avvirkning hvor man tar sikte på naturlig gjenvekst. Plan Ferdigstilt Produktivt areal i Miljøregistrering år daa Områdetakst gårdsskogene MiS Mathiesen Eidsvold Værk ANS Nøkkelbiotoper Opplysningsvesenets Fond (Eidsvoll og MiS Hurdal Prestegårdsskoger) Gran Allmenning MiS Tingelstad Allmenning MiS Eina Allmenning MiS Sum daa Arealer for skogbruket i Hurdal Tynning og skogkulturaktiviteten er nedadgående i forhold til avvirket areal. Dette er en utvikling som på sikt kan får uheldige konsekvenser for næringa. Tynning Det har på gårdsskogeiendommene vært et svært lavt nivå på tynning de siste årene. Dette på grunn av flere forhold. Viken Skog BA ønsker ikke å gjennomføre tynninger på det meste av gårdskogsarealet grunnet bonitetsforhold/markforhold og faren for råteskader. Problemer med tilgang på entreprenører som gjennomfører tynning. Den største utfordringen i forhold til entreprenørene er å få gjennomført tynningen når de klimatiske
6 Side 6 av 6 forholdene er riktige, altså under tele/snø. Med et ustabilt vinterklima har perioden det har vært gunstig å tynne på blitt mindre og mindre. Den enkelte skogeieres manglende kunnskap og interesse for skogsdriften fører til at skjøtselstiltak som tynning ikke blir gjennomført. Ungskogpleie Et omløp i skogen tar ca. 80 år. Hvis vi sier at alt skogareal har behov for to runder med skogkultur, vil dette utgjøre et areal med behov for skogkultur på ( / 80)*2 = 5500 daa pr år. Faktisk utført ungskogpleie var før 2003 ca 1750 daa/år i gjennomsnitt. I årene fra og med 2003 til og med 2009 har det vært gjennomført ca. 900 daa/år i gjennomsnitt. Dette viser at aktiviteten i disse årene har vært for lav og at trenden er lavere og lavere aktivitet. Der hvor man har den absolutt største nedgangen i ungskogpleien er hos gårdsskogeierne. Et eksempel på dette er resultatet for I dette året ble det utført ungskogpleie på i alt 1042 daa.. Gårdskogeierne, som representerer et areal på daa, stod for 109 daa utført ungskogpleie. Resten ble utført hos MEV og Opplysningsvesenets fonds skoger. Målet ved forrige revidering av strategiplanen i 2005 var å få opp gjennomsnittet til ca 1500 daa/år. Dette målet er per i dag ikke nådd daa/år utført ungskogpleie opprettholdes som mål for perioden 2010 til Med en kulturkostnad på 450 kr/daa innebærer dette en årlig kostnad på kr. Nye generasjoner overtar skogeiendommer, og disse er ikke alltid like kjent med det potensialet som ligger i skogbruket, og kunnskapen om hvordan skogen bør drives er ofte lav. Informasjonsarbeidet til skogeierne om hvilke ordninger som finnes samt det å holde trykket opp på skogkulturarbeidet, vil derfor alltid være viktig. Skogbruket er også en næring som omfatter store arealer. Dette innebærer at skogbruket gjennom sin virksomhet må vise stor årvåkenhet ovenfor natur - og miljøverdier samt andre brukere av skogene. Dette gjør man best ved å følge de retningslinjer som ligger i dagens regelverk som lovverket samt kravpunktene i Levende skog - standard. Mål og strategier for perioden NB! For alle ordningene som her blir omtalt gjelder det at kravene i forskriften må være oppfylt for at det skal kunne gis tilskudd. Jordbruk Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Kommunen har store utmarks- og beitearealer. Jordbruksarealene, bebyggelsen og vegene ligger forholdsvis spredt over hele kommunen. Utmarksarealene grenser opp mot nabokommunenes utmarksarealer; Eidsvoll, Nannestad, Gran, Lunner, Østre Toten og Vestre Toten. Vår kommunes og disse kommunenes beitedyr fører til et stort press på innmarka, bebyggelse og veger i vår kommune, og er et generelt irritasjonsmoment. Spesielt vegstrukturen gjør at det er vanskelig å få til et gjerdesystem som fungerer i forhold til beitende bufe i utmarka. I 2005 gjennomførte derfor Hurdal Beitelag i samarbeid med Hurdal kommune Forprosjekt Utmarksbeite og med Stig Nordli som prosjektleder. Styringsgruppa var Odd Solsrud og Tore Bundli fra beitelaget, Ola Bihaug fra kommunen og prosjektleder Stig Nordli. Prosjektrapporten viser forslag til løsninger med kostnadsoverslag.
7 Side 7 av 7 Styringsgruppa vedtok å følge opp prosjektet med å søke og gjennomføre tiltakene som forprosjektet foreslo. Oppfølgingsprosjektene søkes delfinansiert gjennom SMIL-midler og ved at Statens Vegvesen bidrar i forbindelse med nødvendige liggegrinder og gjerder i og ved fylkesog riksveger. Spesielt heretter ettersom de har begynt å hogge frisikttraseer med tanke på elgfaren, men disse arealene vil også bli gode beiter for bufe som igjen vil skape farer, de også, for bilistene. Kulturlandskapstiltak Kulturlandskapet i Hurdal er unikt fordi de gamle elementene er godt bevart mot strukturrasjonaliseringen som har skjedd i landbruket, både når det gjelder utearealer og bygninger. Dagens driftsformer har god bruk for disse ressursene, og spesielt utearealene som beite- og slåtteland med gjerder, men også i noen tilfeller bygninger. Forurensningstiltak Jordskiftene er små i Hurdal og erosjon er et lite problem, også fordi mesteparten av arealene brukes til grasproduksjon og kornet blir dyrket på de flate områdene nede i bygda. Det er imidlertid fortsatt skifter igjen som med fordel kan legges om til grovfórdyrking. I forhold til tilskuddssystemet gir dette lite eller ikke behov for fangdammer, mens det alltid vil være noe behov for erosjonsreduserende tiltak som grøfting. Innspill fra enkeltbrukere kan tyde på at det er et viss behov for tiltak, dvs. høytørker og hydrotekniske tiltak. Faglaga ble da enige om å løfte de tiltaka til prioritert 1 i et år, for Spesifikke mål i forhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket: Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Mål: Etterstrebe at bufe på utmarksbeite ikke kommer ned til bygda og inn på innmarksarealer, boligområder og veger. Strategi: Generell veiledning om gjerdeplikt og lage et prosjekt som skal kartlegge gjerder, beitebruken i utmarka og søke å finne løsninger på avdekkede problemer. Prosjektet er gjennomført og tiltaka som foreslås her følges opp med SMIL-midler som delfinansiering, foreløpig for 1 år, dvs tiltak, gjerdeprosjekter fra forprosjektet, er omsøkt og innvilget tilskudd. I tillegg er 2 andre samarbeidsprosjekter innvilget. Prosessen, responsen og møtene med faglaga etter forprosjektet har bekreftet og forsterket behovet for utmarksgjerde i kommunen. I tillegg bør Statens Vegvesen bidra med finansieringsmidler fordi de med frisikthogginga har forsterket konfliktpunktet mellom bufe og samferdselen. Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensingstiltak Mål: Bevare og gjenskape det varierte kulturlandskapet i kommunen. Strategi: Stimulere til økt grovfórbasert husdyrproduksjon gjennom veiledning og tilskuddssystemet. Størst vekt skal legges på å holde beite- og slåtteland vedlike samt gjenskape gamle sådanne og i tillegg inngjerding hvis det er nødvendig. Gamle bygninger skal prioriteres hvis de er unike eller har betydning for helheten i et miljø. Høytørker og hydrotekniske tiltak prioriteres nederst etter prøveåret 2007, med små muligheter for at eventuelle søknader vil bli innvilget tilskudd. Dermed legges ikke arbeid i å anslå behovet. Skogbruk Kommunen skal stimulere til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet
8 Side 8 av 8 For å opprettholde næringen og samtidig arbeide for skog av god kvalitet er det viktig at det stimuleres til å holde skogkulturaktiviteten på et høyt nivå. Dette er skogeiernes investeringer for framtiden, og med det tidsperspektivet et omløp i skogen har, er det viktig at kommunen er med og arbeider for at skogkulturen følges opp med tanke på kommende generasjoner. Det skal og stimuleres til at skogbruksplanlegging og miljøregistreringer blir gjennomført. Disse ressursregistreringer i skogen er viktige, da de gir oss en mulighet til å se utviklingen i næringa, samt se hvilke verdier som finnes i kommunen. Generelt for skogbruket gjelder at alle tiltak skal baseres på bærekraftige prinsipper som tar vare på viktige miljøverdier. Spesifikke mål i forhold til Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. I samråd med faglagene ble alle tilskuddsberettigede tiltak for skogbruket satt som 1. prioritet under forrige strategiplan. Denne ordningen vil fortsette i denne planen. Det innebærer at søknader om tilskudd til de ulike tiltakene blir behandlet fortløpende, i stedet for å vente til etter søknadsfrist for 1. prioritet. Når det gjelder tilskudd til hest har denne tilskuddsordningen kommet inn under Fylkesmannen, og tildeles per i dag ikke fra den enkelte kommunes NMSK midler. Men søknad sendes fremdeles til kommunen og tilskudd blir gitt fra FM etter anbefaling fra kommunen. Tilskudd til hest nevnes likevel under som formål og aktivitet kommunen ønsker å støtte i kommende planperiode. Tilskudd til skogkultur Mål: Skogkulturen skal holdes på et slikt nivå at det skapes bestand med god stabilitet, ønsket kvalitet og god utnyttelse av markas produksjonspotensial. Målet er at minst 1500 daa skog skal pleies årlig. Strategi: Tilskudd til skogkultur skal vektlegges høyt. For å stimulere til utvikling av kvalitetsskog kan det gis tilskudd til ungskogpleie, stammekvisting og andre kvalitetsfremmende tiltak. Dette omfatter også tilskudd til skjøtsel av skog i kantsoner og skog i sammenheng med kulturminner. Det kan også gis tilskudd til tiltak for naturlig forynging som markberedning. Tilskudd til veibygging Mål: I Hurdal er skogsbilvegdekningen relativt bra, og ombyggingsprosjekter bør prioriteres. Vegnettet skal være av en god nok standard. Strategi: Det kan gis tilskudd til ombygging av eksisterende skogsveier når dette bidrar til helhetsløsninger som gir grunnlag for utnyttelse av skog- og utmarksressursene. Samarbeidstiltak prioriteres. Tilskudd til miljøtiltak i skog Mål: Skogbruket i Hurdal skal drives etter bærekraftige prinsipper som tar vare på det biologiske mangfoldet. Strategi: Tilskudd til bevaring og videreutvikling av miljøverdier knyttet til biologisk mangfold skal vektlegges høyt. Tilskudd til drift med taubane, hest o.a. Mål: Gamle skogbrukstradisjoner som for eksempel drift med hest holdes fortsatt i hevd i Hurdal, og det er viktig at denne kunnskapen tas vare på. Slike tiltak gir også muligheter for flere arbeidsplasser innefor næringa og er den beste driftsformen ved tynningsdrift med hensyn til miljø, markskader og medfølgende råteproblematikk. Strategi: Tilskudd til drift med hest bør prioriteres. Tilskudd til andre tiltak i skogbruket
9 Side 9 av 9 Aktuelle tiltak etter denne bestemmelse er prosjekter som har som mål å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen i og fra skogen, f.eks. aksjonsrettede skogkulturprosjekter og fellestiltak for økt avvirkning av skogsvirke til bioenergi. Mål: Denne typen prosjekter skal søkes gjennomført, spesielt aksjonsrettede skogkulturprosjekter. Slike prosjekter er ofte rimelige, samtidig som man når et stort publikum. Strategi: Det gjennomføres jevnlig aksjonsrettede skogkulturprosjekter. Tiltak av denne typen skal prioriteres høyt. Spesifikke mål i forhold til Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Skogbruksplanlegging Mål: Det er et mål at alle aktive skogbrukere skal ha en skogbruksplan som inneholder miljøregistreringer. Denne skogbruksplanen er med og kvalitetssikrer hvordan skogbruket drives i henhold til bærekraftighet og biologisk mangfold. Strategi: Det skal gis tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer når det er aktuelt å gjennomføre en enkelttakst/områdetakst. Mål, strategier og prioriteringer for perioden 2010 til 2014 Retningslinjer for behandling av søknader Generell saksgang Tildelte midler deles i utgangspunktet mellom forskriftene etter Fylkesmannens tildeling. Tilskuddene fordeles først på prioritet 1 tiltakene før prioritet 2 blir vurdert. Ubenyttede midler på de forskjellige ordningene overføres til neste år på samme ordning. Søknader om tiltak med prioritet 2 eller 3 vil ikke bli behandlet før etter siste søknadsfrist for prioritet 1 tiltakene. For alle prioriterte tiltak utarbeides det et fakta-ark, hvor det opplyses om hva tilskuddet gjelder, hvem som kan søke, hvordan søke, tilskuddsats og saksbehandling. For jordbruket gjelder det at alle tiltak må søkes om, og et vedtak være gitt før arbeidet startes opp. For skogbruket er hovedregelen at man søker i etterkant av fullført arbeid, men det er også mulig man å søke i forkant av arbeidene. Det kan søkes senest ut året etter at tiltaket ble gjennomført. Søknader som kommer inn etter 1/11 vil gis neste års tilskuddsats og bli behandlet først når neste års tildeling er kommet. Klager vil bli behandlet av kommunen, og ved opprettholdelse av Rådmannens vedtak, går klagen videre til Fylkesmannen for behandling. Saksgang og tidsplan tilskudd: September/oktober : Oktober/november: November: Faglagene blir invitert på et møte hvor de kommer med innspill til neste års tilskuddsatser og tiltaksstrategien framover. Administrasjonene skriver ut fra dette et saksframlegg. Strategidokumentet og neste års tilskudd behandles og vedtas av Planog næringsutvalget, delegert vedtak.
10 Side 10 av 10 Februar: Fylkesmannen tildeler midler. Januar - oktober: - Søknader sendes kommunen. - Aktuell saksbehandler behandler søknaden i henhold til de tilskuddsatser og prioriteringer som er vedtatt. Tilbakemelding gis til søker. - Kommunen sender anmodning til Fylkesmannen om utbetaling av beløp. Januar: Statistikk og regnskap føres og rapporteres Fylkesmannen etter årets slutt. Jordbruk Søknadene rangeres etter denne prioritetsrekkefølgen (1 er høyest): 1. Følge opp prosjekter som tidligere ikke har fått det maksimale tilskottet som forskriftene gir anledning til. 2. Objekter som er i fare for å bli ødelagt eller borte. 3. Objekter som er framhevet i den kommunale kulturminnevernplanen. 4. Prosjekter som hører inn under "Områdeplan Rognstadgrenda", plan for bevaring av gammel kulturlandskap og FMLA's prosjekt "Aktivt kulturlandskap" og som berører kulturminner. 5. Grovfórbaserte husdyrbruk prioriteres framfor andre driftsformer. 6. Eksisterende beiter/slåtteland/gjerder prioriteres framfor objekter som må restaureres. Skogbruk Det er ikke lagt opp til noen innbyrdes rangering mellom søknader utover de prioriteringer som er satt. Tilskuddsmidlene innvilges fortløpende etter hvert som søknadene kommer inn. Informasjonsstrategi Hvordan informere potensielle søkere: - Først og fremst gjennom Grasrota som er kommunens informasjonsskriv til alle gårdbrukerne i kommunen. Gjeldende tilskudd og frister publiseres straks disse er vedtatt. Gjentatte påminnelser i løpet av året. - Ved alle henvendelser til kommunen angående prosjekter som kan tenkes å utløse tilskudd skal det opplyses om at det er mulig å søke om tilskudd. - Grasrota sendes også til lokalavisen Eidsvoll Ullensaker Blad som av og til tar med stoff derfra. - Kommunen informerer om ordningene når vi er ute på møter og lignende hos faglag og organisasjoner innenfor jord og skogbruket. - Kommunens hjemmeside (Grasrota foreligger også elektronisk).
11 Side 11 av 11 Prioritering mellom hovedtiltak i landbruket Priorit et Hovedtiltak Behov i kr Priorit Hovedtiltak et 1 Skogkultur Drift med hest Førstegangstynning Prosjekt utmarksbeite Rydding og gjerding av beiteog slåtteland Skogkultur Drift med hest Førstegangstynning Prosjekt utmarksbeite Rydding og gjerding av beiteog slåtteland Behov i kr Sum prioritet 1 kr Sum prioritet 1 kr Bevaring av gamle bygninger Bevaring av gamle bygninger Sum prioritet 2 kr Sum prioritet 2 kr Andre tiltak; bl.a Andre tiltak; bl.a erosjonsforebyggende erosjonsforebyggende Sum år kr Sum år kr Priorit et Hovedtiltak Behov i kr Priorit Hovedtiltak et 1 Skogkultur Drift med hest Førstegangstynning Prosjekt utmarksbeite Rydding og gjerding av beiteog slåtteland Skogkultur Drift med hest Førstegangstynning Prosjekt utmarksbeite Rydding og gjerding av beiteog slåtteland Behov i kr Sum prioritet 1 kr Sum prioritet 1 kr Bevaring av gamle bygninger Bevaring av gamle bygninger Sum prioritet 2 kr Sum prioritet 2 kr Andre tiltak; bl.a Andre tiltak; bl.a erosjonsforebyggende erosjonsforebyggende Sum år kr Sum år kr Priorit et 1 Skogkultur Drift med hest Hovedtiltak Behov i kr
12 Side 12 av 12 Førstegangstynning Prosjekt utmarksbeite Rydding og gjerding av beite og slåtteland Sum prioritet 1 kr Bevaring av gamle bygninger Sum prioritet 2 kr Andre tiltak; bl.a erosjonsforebyggende Sum år kr
13 Side 13 av 13 Tilskuddsbehov for 2010 Prioritet Tiltak Forskrift Tilskuddssats Søknadsfrist Behov i kr 1 Avstandsregulering / ungskogpleie. NMSK 30 %. ( max 100,-/daa ) Bkv>4000 m 3-15 % 1/ ( max 100,-/ daa ) 1 Stammekvisting. NMSK 50 % 1/ Drift med hest NMSK (FM) 1 Manuell NMSK førstegangstynning 1 Prosjekt utmarksbeite 1 Rydding og gjerding av beite- og slåtteland 2 Bevaring av gamle bygninger 2 3 Andre tiltak; bl.a. erosjonsforebyggen de SMIL 30 kr/m 3 1/ kr/daa alle treslag. Ikke gran i mai - sept. Min uttak 3m 3 nyttbart virke pr daa. Maks 70 % av kostnadsoverslag 1/ / SMIL 50% 15/ SMIL Inntil kr Maks 70% av kostnadsoverslag Delsum pri / Delsum pri ,- SMIL 50% 15/ ,- Delsum pri Totalsum prioriterte tiltak Tallene er basert på etterspørsel, søknadsbeløp fra brukerne, og antatt behov årene framover. Vedtak: Strategidokument for landbruket i Hurdal kommune (SMIL og NMSK) vedtas. Med hilsen Ola Bihaug landbruksveileder
Strategidokument for tilskuddsordningen (SMIL, NMSK, SKPMR) for landbruket i Nannestad kommune 2012-2015
Strategidokument for tilskuddsordningen (SMIL, NMSK, SKPMR) for landbruket i Nannestad kommune 2012-2015 Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket
DetaljerForskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.
DetaljerFOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i
Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og
DetaljerGjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
DetaljerÅrsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018
Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018 Kontaktperson Dato Per Rudi 15.11.2017 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak (prosjekter) Vegbygging, nyanlegg
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE 2016-2019 Sigdal 24.11.2015 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.
Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten
DetaljerStrategidokument for tilskuddsordningen (SMIL, NMSK, SKPMR) for landbruket i Nannestad kommune 2014-2017
Strategidokument for tilskuddsordningen (SMIL, NMSK, SKPMR) for landbruket i Nannestad kommune 2014-2017 til spesielle miljøtiltak i jordbruket til nærings- og miljøtiltak i skogbruket til skogbruksplanlegging
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019.
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten
DetaljerRetningslinjer for Nærings og miljøtiltak i
Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for kommunene i Finnmark og Kvænangen kommune i Troms 2017 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerTILTAKSSTRATEGI Skogmidlene
Tiltaksstrategier 01/14 TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene 2014 Kommune: Dato: 01.11.2013 Verran Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogkultur Veibygging Miljøtiltak i skog Drift med taubane, hest o.a. Andre
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerÅrsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011
Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011 Kommune Kontaktperson Dato Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak i skogbruket Tilskudd til utdrift av skogsvirke
DetaljerRe kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i
Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen
DetaljerRe kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i
Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket -NMSK. Alminnelige bestemmelser Utfordringer Stortingsmelding om Landbruks- og matpolitikken (Meld.
DetaljerMidtre Namdal samkommune. Administrativt vedtak Midtre Namdal samkommune - Delegert administrasjonssjefen - nr. 79/14
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Administrativt vedtak Midtre Namdal samkommune - Delegert administrasjonssjefen - nr. 79/14 Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato /8726-8 Aksel Håkonsen952 78
DetaljerÅrsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011
Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011 Kommune Kontaktperson Dato Per Rudi 09.11.2010 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak i skogbruket Tilskudd til
DetaljerVERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling
VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2014 -NMSK- RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING
DetaljerVERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling
VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 211 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune
Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Innledning... 3 2. Tilskudd til
DetaljerRetningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa
Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa 2017-2019 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Fastsatt av
DetaljerKommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune
Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) 2009 til 2011 Båtsfjord kommune Båtsfjord, desember 2008 Behandles Båtsfjord formannskap 01.12.2008, sak /08 1. Bakgrunn Fra
DetaljerINNHOLD. Orientering om Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket...2 Lokale mål for skogbruket i Rendalen...2
INNHOLD Orientering om...2 Lokale mål for skogbruket i Rendalen.....2 Veiledning til Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket...3 1 Formål 3 2 Virkeområde m.m.....3 3 Administrasjon,
DetaljerVERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling
VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2012 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING
DetaljerTILTAKSSTRATEGI Skogmidlene
Tiltaksstrategier 01/16 TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene 2016 Kommune: Dato: 27.10.2015 Verran Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogkultur Veibygging Miljøtiltak i skog Drift med taubane, hest o.a. Andre
DetaljerNMSK strategi
NMSK strategi 2013 2016 Strategi for tilskudd til Godkjent i Hovedutvalg teknisk 29.august 2013 Innhold Strategi for tilskudd til...1 Innledning...3 Gjeldende strategi og status...4 Overordna mål og sentrale
DetaljerFylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tildeling av midler til skogkultur, tynning og andre tiltak i skogbruket Kommunene i NT
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Rune Saursaunet Tlf. direkte: 74 16 82 15 E-post: rsa@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 15.02.2012 Vår ref.: 2012/734 Arkivnr: 531.5 Kommunene i NT Tildeling av
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:
DetaljerØrland kommune Arkiv: V /148
1 Ørland kommune Arkiv: V10-2009/148 Dato: 14.01.2009 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Trond Langseth Saksnr Utvalg Møtedato Felles landbruksnemnd - Ørland/Bjugn kommuner Revisjon av overordnede retningslinjer
DetaljerTildeling av midler til skogkultur, tynning og andre tiltak i skogbruket
Saksbehandler: Rune Saursaunet Deres ref.: Vår dato: 23.01.2013 Tlf. direkte: 74 16 82 15 E-post: fmntrsa@fylkesmannen.no Vår ref.: 2012/5924 Arkivnr: 531.5 Kommunene i NT Tildeling av midler til skogkultur,
DetaljerUNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug
UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,
DetaljerRetningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket
Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL NMSK Tilbakeførte inndregne midlar Kr. 21.262
DetaljerSaksbehandler: Jan Olsen Deres ref.: Vår dato: Tlf. direkte: E-post: Vår ref.: 2009/6126 Arkivnr: 510
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Jan Olsen Deres ref.: Vår dato: 19.02.2010 Tlf. direkte: 74 16 81 89 E-post: jol@fmnt.no Vår ref.: 2009/6126 Arkivnr: 510 Kommunene Tildeling av midler til
DetaljerOverordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning
DetaljerTiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen
DetaljerTildeling av midler til skogkultur, tynning og andre tiltak i skogbruket
Kommunene i Nord-Trøndelag Vår dato: 30.01.2014 Deres dato: Vår ref.: 2013/6641 Deres ref.: Tildeling av midler til skogkultur, tynning og andre tiltak i skogbruket - 2014 1. Innledning. Det vises blant
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO 2015
Retningslinjer for SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) og NMSK-midler (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket) i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård) 2015 Innhold
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune
Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune Innledning Tilskuddet forvaltes etter forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, fastsatt
DetaljerDelegert vedtak Delegerte saker - Næring, plan og miljø - nr. 302/15
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Delegert vedtak Delegerte saker - Næring, plan og miljø - nr. 302/15 Deres ref: Vår ref Dato 2015/2711-2 30.10.2015 Vedtak - Tilskudd til
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. 1. Tilskuddsregler 1.1. Skogkultur. Kommunen fastsetter hvilke tiltak som kan få tilskudd, og hvor stort tilskuddet
DetaljerLOKALE TILTAKSSTRATEGIER FOR MILJ0- OG NÆRIGSTILTAK I LANDBRUKET 20 i O - 20 i 3
LOKALE TILTAKSSTRATEGIER FOR MILJ0- OG NÆRIGSTILTAK I LANDBRUKET 20 i O - 20 i 3 Omhandler tilskudd etter følgende ordninger: Spesielle miljøtitak i jordbruket Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 13/264-4/K2-V10, K1-//NKBE Birkeland: 12.02.2013. Møtereferat - kontaktutvalget gor jord og skog 12.02.
Birkenes kommune Skogbruk Vår ref. Deres ref. Dato: 13/264-4/K2-V10, K1-//NKBE Birkeland: 12.02.2013 Møtereferat - kontaktutvalget gor jord og skog 12.02.2013 Til stede: Anne Kari Birkeland Kristian Svaland
DetaljerTiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings-
DetaljerSkogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.
Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett
DetaljerRetningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket
Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL Overforbruk frå 2014 Kr 4.382,- NMSK Nye midlar
DetaljerMiljøtiltak i landbruket
Miljøtiltak i landbruket Retningslinjer for SMILog NMSK-tilskudd 2012 Spesielle miljøtiltak i landbruket Nærings- og miljøtiltak i skogbruket For kommunene Hobøl, Spydeberg og Askim Januar 2012 LANDBRUKSKONTORET
DetaljerStrategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015
Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Utarbeidet av Nore og Uvdal kommune Vedtatt av kommunestyret, 29.10.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...1 2. Aktuelle planverk for landbruksforvaltningen...2
DetaljerAilin Wigelius Innherred samkommune
2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
DetaljerReferat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag
Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag Tid: onsdag 14/3-2007, kl.19-22 Sted: Eiker Gårdsysteri Til stede fra Kulturminnerådet: Nils Petter Hobbelstad, Bjørg Leret Grøstad og Bent Ek Jørn
DetaljerTana, Nesseby og Berlevåg kommuner
Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) 2008 til 2012 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Smil tiltaksplan 2008-2012 1. Innledning
DetaljerSTRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET
STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET 2005-2008 Utarbeidet i henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, 8: Kommunen skal fastsette
DetaljerRetningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune
Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....
DetaljerRETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE
Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 25.10.2018 2006/1005-64026610/2018 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Berit Hallaråker 53 42 31 33 «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE»
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning TORFINN SIVERTSEN Leirådalsvegen 462 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8730 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///
DetaljerSkogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim
Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond
DetaljerStrategier for SMIL- og NMSK midler for Nord-Troms regionen 2010-2013
Strategier for SMIL- og NMSK midler for Nord-Troms regionen 2010-2013 Kvænangen, Storfjord, Nordreisa, Skjervøy, Lyngen og Kåfjord/Gáivuona kommune Dette er strategiplanen for landbrukets nærings- og miljøarbeid
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010
VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010 Foto: Verran kommune/per
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK LANDBRUKET EIDSVOLL KOMMUNE
STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET I EIDSVOLL KOMMUNE 2013-2016 Urterik natureng/kulturbeite med blandingsskog i bakgrunnen i Eidsvoll - til beste for det biologiske mangfoldet VEDTATT AV KOMMUNAL
DetaljerTiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015.
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Balsfjord kommune. Planen er utarbeidet i samarbeid
DetaljerNærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune
2019 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
DetaljerTiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy
Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy 2017-2020 Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere
DetaljerSTRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE
STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.
DetaljerKristoffers Arkiv 29/ NYBERGSUND Saksbehandler Monica Kilde Direkte telefon Telefaks Dato
Trysil kommune Landbruksavdelingen Halvor Kristoffer Sætre Vår ref. 2012/1481-12538/2012 Deres ref. Kristoffers Arkiv 29/2 2422 NYBERGSUND Saksbehandler Monica Kilde Direkte telefon 47 47 29 74 Telefaks
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune
Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse (SMIL) i Aure kommune... 3 1 Formål... 3 2 Virkeområde... 3 3 Vilkår... 3 4 Tilskudd til planleggings-
DetaljerForskrift for SMIL- og NMSK midler for Nord-Troms regionen 2010-2013
Forskrift for SMIL- og NMSK midler for Nord-Troms regionen 2010-2013 Kvænangen, Storfjord, Nordreisa, Skjervøy, Lyngen og Kåfjord/Gáivuona kommune Dette er strategiplanen for landbrukets nærings- og miljøarbeid
DetaljerSøknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein
Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET
Dato: 19.11.2012 Doknr: 12/2384 STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET HVALER KOMMUNE 2013 2016 Innledning I 2004 fikk kommunene delegert vedtaksmyndighet etter følgende forskrifter: - Forskrift om
DetaljerKVEKA. 15 kr/fm 3 rundtømmer. 43 kr/lm 3 skogsflis. 27 kr/lm 3 skogsflis
KVEKA NR. 1 MARS 2012 Et informasjonsblad til jord- og skogbrukere i Ullensaker og Gjerdrum Fagtur i skogbruket Øvre Romerike Skogeierområde i samarbeid med landbrukskontorene arrangerer tur til Østerrike,
DetaljerKommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016
Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016 Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2014-2016 ble vedtatt
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE
VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE 2013-2016 Postadresse:
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE
VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven
DetaljerTILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND. Vedtatt i landbruksnemnda
TILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND Vedtatt i landbruksnemnda 28.01.2009 Utfordringer i skogbruket i Bjugn og Ørland Mer av ungskogen bør stelles og gammelskogen bør avvirkes. Skogbruket har en utfordring
DetaljerSpesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014
Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets
DetaljerHydrotekniske tiltak i SMIL-ordningen. Praktisering i Alvdal og Tynset 2013 Fagsamling på Hamar 3. september 2013
Hydrotekniske tiltak i SMIL-ordningen Praktisering i Alvdal og Tynset 2013 Fagsamling på Hamar 3. september 2013 Situasjonen våren 2013 Stort behov for drenering Dreneringstilskudd uavklart Trolig større
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerTiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune
Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt
DetaljerRetningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune
Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Vedteke i POU-møte 18.5.2016 sak 03/18 Med bakgrunn i "Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 8. Administrasjon, klage og dispensasjon"
DetaljerFlerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land FORSLAG
Flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land 2014 2017 - FORSLAG Nordre Land kommune har strukturert innholdet i tiltaksstrategiene for SMIL-ordningen etter de nasjonale aktivitetsområdene
DetaljerREGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE
Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.
DetaljerLandbruksavdelingen. Skogfondregnskap og statistikkoppgaver 2016
Landbruksavdelingen Skogfondregnskap og statistikkoppgaver 2016 Forsidefoto: Kari Bjørnø Vangen Forord Fylkesmannen i Oslo og Akershus fører regnskap over skogfondmidlene og rentemidlene av skogfondet.
DetaljerFølgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteprotokoll Utvalg: Formannskap - Næringssaker Møtested: Rådhuset Dato: 06.12.2016 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer
DetaljerPlan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler
Sør-Aurdal kommune Plan næring utbygging og kultur Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler 2014-2017 Dragehode på Spangerudberget med Bagn sentrum i bakgrunn. Foto: Geir Høytomt. Innhold: 1. Rammer..
DetaljerTILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato:
TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Lokale retningslinjer, Lierne Kommune Vedtatt dato: 10.04.19 Innholdsfortegnelse 1. Formål, virkeområde og vilkår... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Virkeområde...
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret XX. april 2018 2018-2021 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I
DetaljerTILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning
TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter
DetaljerREGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE
Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SMIL OG SKOGMIDLER I FOLLO 2009
Retningslinjer for SMIL midler (Spesielle miljøtiltak i jordbr ukets kulturlandskap) og NMSK midler (Nærings og miljøtiltak i skogbr uket) i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård) 2009 SMIL...
DetaljerTrøgstad kommune. Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018
Trøgstad kommune Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018 Vedtatt i Teknikk- og naturutvalget 10.03.2015 Trøgstad kommune Side 2 Innhold Innledning...
DetaljerRetningslinjer for tildeling av tilskudd til miljøtiltak i landbruket 2013
Retningslinjer for tildeling av tilskudd til miljøtiltak i landbruket 2013 For Hobøl, Spydeberg og Askim Mars 2013 Retningslinjer for miljøtiltak i landbruket 2013 Retningslinjene gjelder for kommunene
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerForyngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER
Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal
DetaljerSkogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79
Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog
DetaljerFlerårige Tiltaksstrategier for miljøvirkemidler i landbruket
Flerårige Tiltaksstrategier for miljøvirkemidler i landbruket 2009-2012 Hattfjelldal kommune 11. februar 2009 FOR MILJØVIRKEMIDLER...1...1 HATTFJELLDAL KOMMUNE...1 INNLEDNING OG BAKGRUNN...3 1. GENERELLE
DetaljerGenerelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd
Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra
DetaljerSPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET RETNINGSLINJER FOR TILSKUDDSORDNINGEN I SMØLA KOMMUNE 2009-2012 - 1 - RETNINGSLINJER Ugiver: SMØLA KOMMUNE RÅDHUSET 6570 SMØLA Telefon 71 54 46 00 Telefax 71 54 46 01
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene i Grong kommune 2012.
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene i Grong kommune 2012. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten
Detaljer