TILTAKSSTRATEGI FOR LANDBRUKET

Transkript

1 TILTAKSSTRATEGI FOR LANDBRUKET Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordninger: Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Forurensingstiltak Kulturlandskapstiltak Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkulturtiltak Særlige miljøhensyn Andre nærings- og miljøtiltak Skogsvegbygging 1

2 Vedtaks- og endringsprotokoll Behandlet/endret av Dato/sak nr. M/U, vedtak M/U, oppstartsak , sak 43/08 M/U, vedtak , sak 84/08 M/U, oppstartsak , sak 29/12 M/U, vedtak , sak 69/12 2

3 Innhold 1. Bakgrunn Politisk behandling av Tiltaksstrategi for landbruket i Sørum Tiltak og bruk av midler i perioden Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Utfordringer og målsettinger Utfordringer og målsettinger i jordbruket Forurensing Kulturlandskapet Planleggings- og tilretteleggingstiltak Grøfting Utfordringer og målsettinger i skogbruket Skogkultur Veibygging Miljøtiltak i skog Klima Prioritering av tiltak, tilskuddssatser, søknadsfrister, behov for midler mv Spesielle miljøtiltak i jordbruket Prioritering av tiltak og tilskuddssatser Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Prioritering av tiltak og tilskuddssatser Behov for midler Informasjon

4 1. Bakgrunn I henhold til forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 11 og forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 8 skal kommunen fastsette overordnede retningslinjer for hvordan søknader skal prioriteres. Kommunen skal utarbeide en kortfattet flerårig tiltaksstrategi med forslag til ramme for de ulike formål og avgi en årlig rapport til fylkesmannen om status for bruk av pengene. Sørum kommune utarbeidet tiltaksstrategi for , som beskrev status, utfordringer, mål og prioriteringer av tiltak, tilskuddssatser og behov for midler. Tiltaksstrategi for landbruket ble bygget opp på den samme måten som tidligere strategi, og i tillegg ble det tatt inn nye momenter på bakgrunn av faktiske endringer i perioden. Ny strategi for perioden følger de samme prinsipper som tidligere strategier. 2. Politisk behandling av Tiltaksstrategi for landbruket i Sørum I møte i Miljø- og utviklingsutvalget ble det vedtatt oppstart for rullering av tiltaksstrategien. Politikerne fikk anledning til å stille spørsmål og å komme med innspill til strategiarbeidet. I juni 2012 hadde PNK Landbruk møte med Kontaktutvalg landbruk, som består av deltakere fra Frogner, Sørum og Blaker bondelag og Sørum og Blaker skogeierlag. Kontaktutvalg landbruk kom med innspill til hvilke miljøutfordringer landbruket i Sørum bør prioritere å ta tak i. Med bakgrunn i utfordringene er det satt opp realistiske målsettinger og tiltak. Arbeidet med tiltaksstrategien har pågått sommer og høsten 2012 og med nytt møte i Kontaktutvalg landbruk i oktober, hvor justeringer i planen ble gjort. Det er vektlagt at ny tiltaksstrategi samsvarer med kommuneplanen for Sørum, kommunedelplan landbruk og andre regionale og kommunale planer mv. 3. Tiltak og bruk av midler i perioden Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Tilskudd til tiltak innen jordbruket har i perioden blitt prioritert brukt til tiltak mot forurensing i jordbruket og da restaurering/utbedring av hydrotekniske tiltak. Tiltak i kulturlandskapet har også vært prioritert og midler er innvilget til inngjerding og rydding av gamle beiter og fjerning av piggtråd. Det har innvilget tilskudd til en tre pleie i perioden og tilskudd til opprensking av en gårdsbrønn. Forurensning Kulturlandsk./ Tilgjenge Totalt biol. mangf. lighet År Antall Beløp Antall Beløp Antall Beløp Antall Beløp Sum Antall = antall innvilgede søknader Beløp = kroner innvilget tilskudd Avslag i perioden = 5 4

5 3.2. Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogbruksmidlene har i perioden vært brukt som tilskudd til skogkulturarbeider, i hovedsak avstandsregulering og noe kunstig kvisting. Årlig bruk av midler de siste årene har vært: Skogkultur År Antall Beløp i søknader kroner Sum For 2012 er dataene for perioden fram til Utfordringer og målsettinger 4.1 Utfordringer og målsettinger for jordbruket Sørum kommune er på ca dekar hvor ca dekar er jordbruksareal. Det aller meste av den dyrka jorda i Sørum befinner seg under den marine grense på ca. 180 meter over havet. Jorda består hovedsakelig av mjele og leire, som er havavsetninger fra den store Romerikssjøen fra siste del av istiden. Omkring Val i Sørum og Foss i Blaker finner vi områder med noe av landets beste jordkvalitet, selvdrenert jord med utmerkede avlingsegenskaper. På 1950 og frem til 80 - tallet ble mye arealer i kommunen bakkeplanert. Ravinedalene, som er karakteristiske for Romerike, ble i stor grad fylt igjen og ca dekar (ca. 40 %) av dyrka marka er bakkeplanert. Kanaliseringspolitikken bidro til at husdyrrike områder gradvis forandret seg til ensidige kornområder med lite husdyr og grasproduksjon. Planeringsarbeidet bidro til at matjordlaget ble lagt i dalen og stiv leire ble dyrkingsjord. Det ble gjennomført bekkelukkinger hvor rørsystemet ble lagt i bunn av lukkingen. Etter planeringen kunne rørene komme så dypt som ned til 15 meter under bakken. Disse gamle rørsystemene begynner å gå mot slutten av sin levetid og vi står overfor utfordringer med erosjon, ras og utglidninger mv. Reparasjoner av disse anlegg er ofte meget omfattende og medfører store kostnader. Dette er en utfordring for gårdbrukeren, men også et forhold som samfunnet må ta et større ansvar for. I de siste åra har det vært en nedgang i antall aktive foretak og jordleie i landbruket blir stadig mer vanlig. Ca dekar dyrka mark leies ut i dag. Utviklingen med færre foretak i jordbruket, større driftsenheter, større maskiner mv. får ikke bare positive følger. På grunn av dårlig lønnsomhet i landbruket er investeringslysten liten. Blant annet har vedlikeholdsarbeidet med grøftesystemene vært forsømt. Med stadig kraftigere og mer intense nedbørsperioder oppstår det en litt ny situasjon, og som stiller enda større krav til kontroll av overflatevannet. Det er viktig å kunne innvilge tilstrekkelig med tilskudd, som bidrar til utbedring av disse anleggene og at utbedringene blir dimensjonert for å kunne ta imot dagens og fremtidens nedbørsmengder. 5

6 Med mindre aktiv drift på landbrukseiendommer blir de gjerne rene boplasser. Dette fører til at driftsbygninger og andre bygninger ikke lenger er i bruk og derfor ikke er så interessante å holde ved like. Denne utviklingen kan føre til at vi mister elementer av Romerikes landbrukshistorie. Samfunnsengasjement og fokus på miljø og forurensing av vassdrag har fått fornyet oppmerksomhet på grunn av implementering av EU`s vanndirektiv. Landbruket kan bidra til å nå mål om renere vassdrag og det er viktig med målrettet bruk av økonomiske og juridiske virkemidler som bidrar til å redusere forurensing fra jordbruket Forurensing Avrenning av jordpartikler og plantenæringsstoffer fra jordbruksarealer utgjør en stor del av forurensinga til vassdragene i vårt distrikt. Jordpartikler, organiske stoffer, nitrogen, fosfor og rester av plantevernmidler fører til dårlig vannkvalitet og til gjengroing. Tapet av jord ved erosjon kan være stort, og vann finner veien til vassdragene gjennom jorda eller som overflatevann. Aktiv satsing på renere vassdrag blir den viktigste utfordringen for jordbruket i den kommende fireårsperioden. Jordpartikler og næringsstoffer må holdes på jordet og unngå å havne i vassdragene. Tiltak for å redusere faren for overflateavrenning ved for eksempel å sette ned nye kummer for overflatevann, skifte gamle ledninger og å sikre utløp blir viktige tiltak fremover. Mål for å bidra til redusert forurensing fra jordbruket Kommunen skal informeres om SMIL ordningen med fokus på forurensing i Landbruksnytt minst to ganger pr år Kommunen skal lages minst en nyhet om redusert forurensing fra jordbruket til hjemmesida pr år Kommunen skal arrangeres minst to stormøter om redusert forurensing som tema i perioden Kulturlandskapet Det er utfordrende å holde kulturlandskapet åpent når beitedyra i stor grad har forsvunnet. Like fullt er det viktig å bidra til at gamle beiter settes i stand slik at færrest mulig av dem gror igjen. Åpne gamle kulturbeiter bidrar ikke bare til trivelig kulturlandskap, men har også en funksjon i forhold til ivaretakelse av det biologiske mangfoldet. Flere beiter er allerede registrert med viktig biologisk mangfold og finnes i kartdatabaser for naturtyperegistreringer. Behov for restaurering og vedlikehold av kulturminner og miljøer varierer sterkt og har gjerne sammenheng med bruksverdien av elementene. Dersom det verken er behov for, økonomi eller interesse hos eieren til å vedlikeholde disse elementene, vil de ofte forfalle. Ivaretakelse av kulturminner/miljøer har en stor allmenn nytte ved at de kan fortelle om Romerikes landbrukshistorie. Begrensede tilskuddsmidler og behov for stramme prioriteringer fører til at disse tiltakene sjeldent kan bevilges tilskudd. 6

7 Mål for å bidra til å opprettholde kulturlandskapet i jordbruket Det skal informeres om tilskudd til kulturlandskapstiltak i landbruksnytt og på Sørum kommune sin hjemmeside Planleggings- og tilretteleggingstiltak Et større initiativ for å tilrettelegge et område med gode miljøtiltak, som berører flere grunneiere, krever planlegging. Kommunen ønsker å bidra til at ett planleggings - og tilretteleggingstiltak settes i gang i løpet av kommende fireårsperiode. Det er viktig at det er grunneiere som er pådrivere i et slikt prosjekt og at kommunen blir med som aktive støttespillere. Mål for planlegging - og tilretteleggingstiltak Kommunen skal oppfordre til oppstart av ett planleggings- og tilretteleggingstiltak i perioden Grøfting Grøftetilstanden på dyrka marka i Sørum er varierende og er flere steder behov for restaurering av eksisterende grøftesystem. Det er også behov for nygrøfting av arealer. Grøfting sikrer såtidspunktet, innhøstinga, bidrar til mindre ugras, jevnere opptørking og dermed bedre avlinger. God grøftetilstand har en positiv effekt i forhold til å redusere faren for erosjon og avrenning. Mål for å bidra til bedre grøftetilstand Sikre god informasjon og veiledning om tilskudd til grøfting slik at grøftetilstanden i Sørum bedres 4.2 Utfordringer og målsettinger for skogbruket Nesten hele skogarealet i Sørum er produktiv skog. Vekstvilkårene fordeler seg med om lag en tredjepart på hver arealtype etter produksjonsevnen eller markas godhet (bonitet). De største sammenhengende skogområdene med flere attraktive sjøer og tjern finner vi sør i bygda - i Blaker på grensen mot Fet og Aurskog. Det har i flere tiår vært en negativ utvikling i skogbruket med synkende tømmerpriser og økte driftsutgifter som fører til redusert lønnsomhet samtidig som stadig færre bor på eiendommen eller lever av skogen og jorda. Til tross for dette har avvirkningen holdt seg stabilt de siste ti årene og arealer hvor det er utført planting og ungskogpleie øker på landsbasis. Sistnevnte skyldes trolig at skattefordelene 7

8 skogfondsordningen gir er svært gunstige samt et økt fokus på skogforyngelse fra myndighetenes side. I Sørum kommune har vi i flere år gitt tilskudd til ungskogpleie, men effekten har dessverre ikke vært så stor som ønsket. Økt interesse for bioenergi har også vært positivt for skognæringen både med tanke på aktivitetsnivået og lønnsomheten. Siden 2009 har det blitt gitt tilskudd til uttak av virke til bioenergi, noe som har forsterket interessen for dette. Det er også økt fokus på utmarksbasert næringsliv, og aktiviteter som fisketurisme, guidet jakt og andre arrangementer kan gi gode inntekter fra skog og utmark i tillegg til mer tradisjonell utmarksvirksomhet som salg av felles jaktkort for større områder. Skogbruket er trolig den virksomheten som sterkere enn noen annen næring setter sitt preg på naturen. Dette medfører et visst press på forskjellige miljøkvaliteter og næringen har de siste 10 årene utført mye for å bidra til et bærekraftig skogbruk. De viktigste tiltak har vært innføringen av Skogbrukets Miljøstandard (tidligere Levende Skog) og Miljøregistreringer i Skog Skogkultur Innsatsen i skogkulturarbeider som markberedning, planting og ungskogpleie er meget langsiktige investeringer som først gir utbytte om 50 til 100 år. Det er i dag svært gode tilskuddsordninger for skogkultur, men det lange tidsaspektet og lave lønnsomheten i skogbruket gjør det utfordrende å holde aktivitetsnivået oppe. Tilskuddet til skogbrukstiltak har de siste årene vært kr Dette fordeles på to formål: Ungskogpleie med 30 % tilskudd og stammekvisting med 40 % tilskudd. I tillegg forvaltes tilskudd til bygging av skogsbilveger, drift med hest o.a. av Fylkesmannen i Oslo og Akershus med et felles budsjett for de to fylkene. Ungskogpleie utføres i form av mekanisk etterarbeid og avstandsregulering i skog med 2 til 10 m høyde og sikrer riktig avstand mellom gjenstående trær. Dette er svært viktig både med tanke på produktivitet og kvalitet. Tiltaket er aktuelt i både bar-, lauv- og blandingsskog. Stammekvisting er aktuelt i ungskog av furu og de fleste lauvtreslag. Ved tiltaket oppnås en kvistfri rotstokk av meget høg verdi når tømmeret selges. Andre aktuelle skogkulturtiltak som kan dekkes av NMSK-midlene er forhåndsrydding, markberedning, plantekjøp, planting, underskudd ved tynning, skadeforebyggende tiltak (inkl. råte) og forhåndsrydding før tynning. Mål for foryngelse og stell av skog Kommunen skal informere om planting og plantekjøp før plantesesongen starter i Landbruksnytt. Kommunen skal informere om aktuelle tilskuddsordninger for skogkultur årlig i minst to Landbruksnytt. Kommunen skal i samarbeid med næringen jobbe for at det i Sørum kommune utføres ungskogpleie på minst 800 dekar i året og stammekvisting på minst 50 dekar i året. 8

9 4.2.2 Veibygging I Sørum har vi 50 km rene skogsbilveger fordelt på 36 anlegg. I tillegg kommer private gardsveger som mange steder benyttes til tømmertransport. Vegeierne har plikt til å utføre nødvendig vedlikehold på veger som det er gitt statsbidrag til. Vedlikeholdet består hovedsakelig av høvling, grusing og kantklipping. Veger med for lav standard i forhold til dagens krav trenger opprusting. I Sørum trenger om lag 20 veger opprusting over hele eller deler av strekningen. Behovet for nye veger er lite da skogsvegnettet er utbygd med tilfredsstillende dekning i de fleste skogområder. Mål for vegvedlikehold Kommunen skal være med å arrangere minst en skogkveld med fokus på vegbygging og/eller -vedlikehold i perioden Miljøtiltak i skog I områder der det drives skogbruk er det ofte også biologiske verdier, friluftsliv eller kulturminner som krever spesielle hensyn. Dette er vi forpliktet til blant annet gjennom Riokonvensjonen fra 1992 og Skogbrukets Miljøstandard. Slike verdier er godt kartlagt her i kommunen. Blant annet ble miljøregistrering i skog (MISregistrering) utført i forbindelse med skogtaksten i 2004, naturtyperegistrering og viltkartlegging i henholdsvis 2004 og 2006 og tiurleiker i Kulturminner og arter meldes i tillegg kontinuerlig inn fra publikum. Alle disse registreringer har etter hvert resultert i flere hundre lokaliteter med viktig biologisk mangfold eller kulturminner i Sørum. For enkel tilgang er de alle, men unntak av tiurleikene, gjort tilgjengelige på internett. Skog og Landskaps kartløsning Gårdskart er velegnet for å få en oversikt over enkelteiendommer, mens Direktoratet for Naturforvaltnings NATURBASE og Riksantikvarens Kulturminnesøk gir bedre og mer utfyllende informasjon. Turstier og skiløyper finner du i kommunens kartløsning. Mål for forvaltning av miljøverdier Kommunen skal gi nødvendig informasjon i forbindelse med hogst og ved all planlagt omdisponering av arealer for å sikre alle biologisk viktige områder, friluftsliv og kulturminner mot inngrep som medfører at verdien forringes. Kommunen skal delta i samarbeid med lag og foreninger om etablering og opprettholdelse av turstier og skiløyper og være involvert i minst ett konkret prosjekt i perioden. 9

10 4.3. Klima Landbrukets nasjonale klimamål er å redusere klimabelastningen og den totale miljøbelastningen per produsert enhet vare. Landbruket må ta sin del av utfordringen. Landbruket bidrar med 8 % av det totale klimagassutslippet. Klimagasser fra landbruket er: CO2 Lystgass Metangass Etablering av enkeltanlegg og fjernvarmeanlegg med bruk av biobrensel er for tiden et stort satsningsområde. Bruk av biologisk materiale, som trevirke, halm mv. til oppvarming, er klimanøytralt og bidrar derfor ikke til ekstra utslipp av CO2. I Stortingets klimamelding fra 2012 er det fokus på biogassanlegg basert på blant annet husdyrgjødsel. Klimameldingen legger også vekt på skogbrukets rolle i klimaregnskapet. Viktige midler for å øke bindingen av klimagasser i skog er å redusere avskogingen, nyplanting, høyere plantetetthet, gjødsling av skog og fortsatt fokus på uttak av råstoff til bioenergi. Mange tiltak som gjøres i dag innen landbrukssektoren bidrar til reduserte utslipp, men det kan gjøres mer. Det er enighet om at det kreves mer og bedre kunnskap om nye tiltak for å redusere utslippene fra landbruket og ny virkemiddelbruk vil deretter bli tatt i bruk. 5. Prioritering av tiltak, tilskuddssatser, søknadsfrister, behov for midler mv Spesielle miljøtiltak i jordbruket SMIL midler vil i den kommende fireårsperioden i hovedsak være å innvilge tilskuddsmidler til tiltak som bidrar til å hindre/redusere erosjon og utvasking av næringsstoffer. Det kan innvilges tilskudd til: 1. Forurensingstiltak Utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg, dvs. reparasjon/utbedring av kummer, rør, samlegrøfter, utskifting av rør i gamle bekkelukkinger, sikring av utløpanlegg mv. Sikring av planeringsskråninger for å hindre utglidning Gjenåpning av bekkelukkinger Fangdammer, fanger opp jordpartikler og næringsstoffer Etablering av vegetasjonssoner 2. Kulturlandskapstiltak Rydding og inngjerding av gammel kulturmark. Fjerning av gammel piggtråd Fjerning/nyplanting av gamle alleer/hageanlegg Restaurering gårdsbrønner/dammer og lignende Tilrettelegging for økt tilgjengelighet i jordbrukets kulturlandskap Kulturminner og miljøer- gravhauger, bygninger 10

11 5.1.1 Prioritering av tiltak og tilskuddssatser Prioritet 1 Forurensingstiltak 1. Utbedring av hydrotekniske tiltak skal prioriteres foran andre forurensingstiltak 2. Tiltak med best miljøeffekt (mest kostnadseffektivt) skal prioriteres før andre tiltak a. hydrotekniske tiltak prioriteres før etablering av fangdam Kulturlandskapstiltak 3. Rydding og inngjerding i utvalgte kulturlandskapsområder prioriteres foran andre kulturbeiter 4. Tiltak hos aktive husdyrbrukere prioriteres foran andre brukere 5. Søkere uten egne husdyr må legge ved 10 årig leieavtale for bruk av beite 6. Fjerning av gammel piggtråd i hageskog skal prioriteres Planleggings- og tilretteleggingstiltak 1. Tiltak prioriteres avhengig av nytteeffekt av prosjektet Tilskudd kan innvilges med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. Prioritet 2 Kulturlandskapstiltak/biologisk mangfold 1. Opprensking av gamle gårdsdammer Tilskudd inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag Kulturlandskapstiltak/tilgjengelighet 1. Tiltak som bidrar til at allmennheten får oppleve kulturlandskapet/utmarka Tilskudd kan innvilges med % av godkjent kostnadsoverslag. Prioritet 3 Kulturlandskapstiltak/kulturminner og miljøer 1. Øvrige tiltak som restaurering av smier, løer mv. 2. Stabbur 3. Låver prioriteres ikke Tilskuddssatser kan være inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag. Vurdering av Sørum og Blaker historielag og fylkeskommunen må hentes inn før tilskudd kan innvilges. Generelt om kostnader, søknadsfrister mv. 1. Godkjente kostnadsbeløp gjennomgås og kan justeres hvert år 2. Kostnadsoverslag over kr , - skal utarbeides av entreprenør/planlegger 3. Endelig fordeling av tilskudd er avhengig av antall innkomne søknader og hva slags prioritet søknadene har (LBK gjør denne vurderingen) 4. Hoved søknadsomgang er en gang pr år (1. mars). Andre søknadsomgang er eventuelt om høsten (1. oktober) dersom det er tilskuddsmidler igjen 11

12 5. Søknaden utarbeides på skjema fra SLF og skal inneholde; a. Kostnadsoverslag b. Kart med skisse av tiltak som skal gjennomføres c. Miljøplan trinn II (beskrivelse av utfordring og gjennomføring av tiltak) 6. Årlig møte med kontaktutvalg landbruk (oktober) for å informere om bruk og årlig rullering av strategi Tilskudd til grøfting Prioritering og satser mv. er pr dato ikke avklart Nærings- og miljøtiltak i skogbruket NMSK-midler vil i den kommende fireårsperioden fortsatt fordeles med hovedfokus på skogkultur. Det kan innvilges tilskudd til: Ungskogpleie og avstandsregulering Stammekvisting Underskudd ved tynning Planting og suppleringsplanting Det er også viktig å ha fokus på miljøverdier og andre brukerinteresser i skogen. Hensyn til biologisk viktige områder, friluftsliv og kulturminner er svært viktig, men kan også oppfattes som en belastning for skogeier. Det kan innvilges tilskudd til: Dekning av ekstrautgifter eller tap ved skjøtsel for å bevare eller videreutvikle miljøverdier Delvis dekning av tap ved bevaring av spesielle miljøverdier Tilskudd til drift av skogsvirke som skal brukes til energiproduksjon En del NMSK-midler forvaltes av Fylkesmannen i Oslo og Akershus etter anbefaling fra kommunen. Dette er felles budsjetter for begge fylkene og bevilgning herfra ligger utenfor innvilgningen av NMSK-midler til kommunen. Det kan innvilges tilskudd til: Nybygging eller oppgradering av eksisterende skogsveier Drifter med taubane, hest o.a Prioritering av tiltak og tilskuddssatser Prioritet 1 Skogkulturtiltak 1. Ungskogpleie og avstandsregulering med minimum 30 % tilskudd 2. Stammekvisting med minimum 40 % tilskudd Prioritet 2 Miljøverdier 1. Dekning av ekstrautgifter eller tap ved skjøtsel for å bevare eller videreutvikle miljøverdier 12

13 2. Delvis dekning av tap ved bevaring av spesielle miljøverdier Skogkulturtiltak 1. Underskudd ved tynning 2. Planting og suppleringsplanting Prioritet 3 Energiproduksjon 1. Tilskudd til drift av skogsvirke som skal brukes til energiproduksjon Med bakgrunn i begrensede NMSK-midler søkes disse prosjekter å få støtte gjennom andre tilskuddsordninger. Tilskudd til veier o.a. Tilskudd som tildeles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil prioriteres uavhengig av kommunes budsjettprioriteringer. Kommunen vil jobbe for å synliggjøre disse midlene, kriterier for tildeling og søknadsfrister. Generelt om tilskuddssatser og kostnader, søknadsfrister mv. 1. Tilskudd til ungskogpleie, avstandsregulering og stammekvisting skjer fortløpende og etterskuddsvis. 2. Tilskudd til andre tiltak vil fordeles av gjenstående midler etter en viss dato etter førstemann-til-mølla-prinsippet. Denne datoen og tilskuddssatser for hvert tiltak vil bestemmes årlig. 3. Søknader skal inneholde stedsanvisning, kvittering og være tydelig på hva det gjelder. Det bør jobbes for at flere benytter fastsatte skjemaer fra SLF Behov for midler Sørum kommune opplever stor oppslutning om SMIL ordningen og tilskudd til tiltak som reduserer forurensing fra jordbruket skal prioriteres også i kommende fireårsperiode. Kommunen har blant annet fått økt oppslutning om ordningen etter at Gratis miljøråd (GMR) ble innført som et tilbud til gårdbrukere som tilhører Leira sitt nedbørsfelt. Dette har bidratt til gode søknader og utbedring av kummer, rør og utløp. Etablering av Vannområde Øyeren vil bidra til økt fokus på resten av kommunens jordbruksarealer og dersom GMR videreføres i dette området, forventes ytterligere økt oppslutning om SMIL ordningen. Med bakgrunn i kjennskap til utfordringer med gamle bekkelukkinger og at det er et stort etterslep av utbedring og restaurering av hydrotekniske anlegg, ser kommunen behov for å få økte rammer med tilskudd fremover. Stor nedbørintensitet og mengde de siste åra bare underbygger det økte behovet. Kommunen må dessverre avslå søknader om kulturlandskapstiltak på grunn av begrensede midler. Mange henvendelser om kulturlandskapstiltak blir avvist når det ikke er midler og kommunen ikke ønsker å skape håp om at det er midler å dele ut. Sørum er en landlig kommune samtidig som forventet innbyggertall forventes å dobles innen Denne veksten forsterker viktigheten av å kunne ta vare på gamle kulturminner og miljøer. Det er viktig å bevare landbrukshistorien for nå og de neste generasjoner. 13

14 Ut i fra kommunens utfordringer og målsettingene er det nødvendig med økte tilskuddsrammer fra fylkesmannen; SMIL: NMSK: 1,6 millioner kroner pr. år kroner pr. år 6. Informasjon Landbruksmyndighetene vil informere om tilskuddsordningene på følgende måter: Landbruksnytt 4 ganger pr år Informasjon på kommunens internettsider Møter i bondelag/skogeierlag Andre møter/arrangementer 14

15 Vedlegg Planer, strategier og vannområder mv. med målsettinger om renere vassdrag og ivaretakelse av kulturminner og miljøer: Regionalt miljøprogram for Oslo og Akershus Skal samhandle med SMIL ordningen Se for mer informasjon om RMP. Kommuneplan for Sørum kommune Har bestemmelser om områder langs vassdrag og egne bestemmelser for forvaltning av Leira, se Kommunedelplan landbruk, Kommunedelplan Kulturminnevern, Hovedplan avløp, Utbyggingsplan for kommunalt avløpsnett, Energi og klimaplan mv. Se Vannområde Leira-Nitelva Arbeidet i vannområdet har pågått siden 2006/2009 og det arbeides tverrfaglig for å bidra til renere vann i Leira Se for mer informasjon om Leira-Nitelva Vannområde Øyeren Arbeidet i vannområdet startet januar 2012 og landbruket har en sentral rolle i å bidra til renere vassdrag i vannområdet Se for mer informasjon Vannportalen gir deg mulighet til å følge med i myndighetenes arbeid med helhetlig vannforvaltning. Her finnes informasjon om arbeidet med å gjennomføre forskriften om rammer for vannforvaltningen i Norge, og annet arbeid knyttet til EU sitt vannrammedirektiv. 15