Tjøme kommune Vedtatt i hovedutvalg for plan og miljø
|
|
- Arthur Thorvaldsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tiltaksstrategi for bruk av tilskuddsmidler til miljøtiltak i landbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tjøme kommune Vedtatt i hovedutvalg for plan og miljø
2 Forord Kommunene fikk fra tillagt forvaltningsansvar for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Overføringen av disse oppgavene til kommunen er hjemlet i Forskrift for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Det er fylkesmannen som fastsetter den årlige disposisjonsrammen som kommunen får tildelt. Rammen fastsettes etter flere ulike kriterier som jordbruksareal, skogareal, antall landbrukseiendommer, historisk bruk av "miljøtilskudds ordningene" i landbruket. Disposisjonsrammen til den enkelte kommune vil også bli fastsatt ut fra de flerårige tilskuddstrategier som kommunene utarbeider. Tiltaksstragiene skal i følge forskriftene utarbeides i samarbeid med næringsorganisasjonene i landbruket. Lederen i Tjøme landbrukslag Erik Graff Wang og formann i Tønsbergdistriktets skogeierlag C.N. Wedel Jarlsberg har deltatt i arbeidet i tillegg til skogbrukssjef Rolf Magne Vindenes og jordbrukssjef Anne Hekland. Det har vært avholdt et møte i gruppa. Kommunen har i samarbeid med næringsorganisasjonene tidligere laget en tiltaksstrategi for vedtatt av hovedutvalg for plan og miljø Den langsiktige strategiske planen inneholder strategier og prioritering av tiltak i forhold til bruken av tilskuddsmidler. Planen skal rulleres hvert 4 år, neste gang høsten Tjøme november 2010 Anne Hekland Prosjektleder 2
3 1 INNLEDNING Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering MILJØUTFORDRINGER I TJØME LANDBRUKET Kulturlandskapet Kulturminner Rekreasjon og friluftsliv Gjengroing Bygninger og gårdsmiljøer Forurensing Tap av næringssalter Erosjon Plantevernmidler Skogbruk Lauvskog Biologisk mangfold Kulturminner Rekreasjon og friluftsliv STRATEGIER FOR MÅL PRIORITERING AV TILTAK Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til skogbruksplaner, ressursoversikter, kurs m.m RETNINGSLINJER, VILKÅR ETC SØKNADSBEHANDLING
4 1 Innledning Ved behandling av St. meld. Nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå, vedtok Stortinget at en rekke nye oppgaver innen landbruksforvaltningen skulle overføres til kommunene. Overføringen gjaldt saker som krever lokalpolitisk skjønn, blant annet vedtaksmyndighet for de spesielle miljømidlene under Landbrukets utviklingsfond (LUF). Hensikten med overføringen var å styrke det lokale selvstyret, vitalisere lokaldemokratiet, gi kommunene bedre anledning til å se landbrukspolitikken i sammenheng med andre samfunnsoppgaver og samtidig bidra til bedre målretting og effektivisering av statlig virkemiddelbruk. Oppgaveoverføringen ble iverksatt fra Som ledd i dette fastsatte Landbruksdepartementet ny forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL forskriften), forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket samt forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. En viktig intensjon i utformingen av de nye forskriftene har vært å gi økt lokalt handlingsrom slik at tiltak kan settes inn der miljøeffekten er størst. Det er lagt opp til at fylkesmannen skal fordele midlene videre i en samlet ramme til kommunen med grunnlag i en flerårig tiltaksstrategi som kommunen utarbeider. Retningslinjene her bør blant annet inneholde miljøfaglige kriterier, og andre kriterier for prioritering av søknadene 1.1 Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket erstatter forskrift om investeringsstøtte til miljøtiltak, forskrift om tilskudd til miljørettet omlegging av kornområder, forskrift om tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger. I tillegg omfatter forskriften Områdetiltak som tidligere har vært styrt via rundskriv. Formålet er å fremme natur og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensingen fra jordbruket. Det gis tilskudd til: planleggings- og tilretteleggingsprosjekter kulturlandskapstiltak og forurensingstiltak 1.2 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket erstatter forskrift om behandling av søknader og utbetaling av statstilskudd m.v. til skogsveier, forskrift om tilskudd til førstegangstynning, forskrift om tilskudd til drift i vanskelig terreng, forskrift om tilskudd til skogkultur, forskrift om tilskudd til bygging av skogsveier, forskrift om tilskudd til miljøtiltak i skogbruket. Formålet er å stimulere til økt verdiskapning i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Det gis tilskudd til: skogkultur veibygging miljøtiltak i skog drift med taubane, hest o.a. 4
5 andre tiltak i skogbruket 1.3 Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til skogbruksplanlegging for å fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnytting, slik at biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Det gis tilskudd til: skogbruksplaner, ressursoversikter, kurs m.m. andre tiltak 2 Miljøutfordringer i Tjøme landbruket 2.1 Kulturlandskapet Landskapet på Tjøme er i stor grad preget av landbruket og de driftsformer som dagens landbruk drives etter. Kulturlandskapet på Tjøme er variert. Topografi og geologiske forhold gjør at jordbruksarealene stort sett er mindre og oppdelte enheter spredt over hele kommunen, selv om det også finnes større sammenhengende områder med dyrket mark. Dette medfører at jordbrukets kulturlandskap er med på å prege de fleste delene av kommunen. Kulturlandskapet inneholder mange verdifulle elementer som det er viktig å ta vare på som for eksempel, steingjerder, vanningsdammer, gamle hageanlegg, gammel hagemark og alleer m.v. Tjøme kommune er en utpreget turist og reiselivskommune hvor natur og landskap er et av de viktige elementene som gjør destinasjonen attraktiv. Landbruket på Tjøme kan derfor på mange måter sees på som produsent og leverandør av noe av opplevelsesverdiene som gjør kommunen attraktiv som reisemål. Effektivisering har ført til større driftsenheter og økt mekanisering. Med bakgrunn i dette har landbruket på Tjøme også gått igjennom store endringer. Utmarka blir i dagens landbruk i mindre grad brukt til beiting selv om dette har tatt seg opp igjen de senere årene. Dette sammen med at vekstsesongen kan synes å bli lengre, fører til at tidligere beiter og andre åpne områder er i ferd med å gro igjen. Tjøme har landskapsvernområdene Ormø Færder, Rød Dirhue og Storemyr - Fagerbakke, i tillegg til at Moutmarka, Langskjærene, Kvitskjærene, Leistein, Østre Bustein, Melleskjærene, Hoftøya, Knappen, Langøya og Pirane er naturreservat. Dette gir et ekstra ansvar i forhold til bevaring og opprettholdelse av landskap Kulturminner Kulturminner på Tjøme er relativt godt kartlagt gjennom prosjektet "nyere tids kulturminner". Mange av disse ligger i områder som landbruket driver sin aktivitet på. Det er en utfordring å ta vare på og gjøre disse kulturminnene bedre tilgjengelig for publikum. 5
6 Tjøme har et vel av steingjerder som er i ferd med å falle ned eller som liger i områder som har grodd helt igjen. Det er en utfordring å få synliggjort disse gjerdene som landskapselementer samt holde de i stand Rekreasjon og friluftsliv Tjøme kommune har mange og attraktiv rekreasjonsområder. Tjømes friluftsområder er viktig for friluftslivet lokalt og regionalt, og kanskje også nasjonalt. Dette medfører at det er relativt stor ferdsel i utmark og kulturlandskapet i form av utøvende friluftsliv. Det er en utfordring å søke å kanalisere denne ferdslen slik at den ikke kommer i konflikt med landbrukets næringsinteresser. Tilrettelegging av turstier, kulturstier, kyststi m.v i samarbeid med landbruksnæringen og grunneiere kan forebygge konflikter og synliggjøre landbrukets betydning for å opprettholde kulturlandskapet og som kulturbærer. Informasjon om friluftslovens definisjon av utmark og innmark med tilhørende retter og plikter kan også være konfliktdempende. Det er i pr i dag registrert 120 hester på Tjøme og antall hester i kommunen er økende. Ridning på turstier og skogsveier kan føre til konflikt. Ridning under ugunstige føreforhold kan gjøre skade på veier og stier. Det er derfor en utfordring å få til en kanalisering av ferdsel med hest slik at en unngår konflikt med andre interesser Gjengroing Gjengroing av kulturlandskapet er et stort problem de fleste steder i kommunen. Med gjengroingen forsvinner også en del av det biologiske mangfoldet da mange av plantene i kulturlandskapet er avhengig av beiting eller slått for å ikke forsvinne. Bruk av beitedyr (storfe og sau) som aktive kulturlandskapsarbeidere, samt rydding av gamle beiter og gjengrodde jorder er viktige tiltak for å vinne kulturlandskapet tilbake. Problemet med gjengroing er også stort på øyene i skjærgården. Bruk av utmark til beite og slått er derfor svært viktige tiltak som bør prioriteres i områder hvor dette ikke er i konflikt med friluftsliv og bevaring av det biologiske mangfoldet Bygninger og gårdsmiljøer Som en følge av bruksrasjonalisering og omlegging av driften i landbruket er det i dag en god del bygninger i de gamle gårdsmiljøene som ikke har økonomisk betydning i dagens produksjon. Samtidig er de en viktig del av et helhetlig gårdsmiljø. Dette kan være f. eks. driftsbygninger, hønehus, smier, utedoer, bryggerhus og stabbur. Det er en utfordring å ta vare på disse bygningene som en del av et helhetlig bygningsmiljø. Eldre bygninger i landbruket som har fått vernestatus gjennom fredningsvedtak blir ivaretatt av kulturmyndighetene. 6
7 2.2 Forurensing Hovedutfordringen når det gjelder landbruksrelatert forurensing er å unngå erosjon og tap av næringsstoffer (spesielt fosfor og nitrogen) til luft og vann. Likevel er det nok kloakk utslipp fra spredte anlegg den største trusselen i forhold til ørreten som går opp i bekkene. Vanndirektivet kommer for fullt i perioden fram til Det er forventet at arbeidet i vårt område vil starte opp i januar Her vil vassdrag, grunnvann og kystområdene bli omfattet. Det er etablert et eget prosjektområde for Ytre Oslofjord. Det blir en kartlegging av hva som kommer fra vassdragene og hva som er i havet fra før. Neste fase er å se på tiltak som kan bedre vannkvaliteten. Villfyllinger i utmark er også et problem som det er en utfordring å få ryddet opp i og stanset Tap av næringssalter Tap av næringssalter gjennom avrenning fra jordbruksarealer er et problem. Tapet er en kostnad for landbruket og et forurensningsproblem. Det er spesielt høstpløying av erosjonsutsatte arealer som gir størst tap av jordpartikler og næringssalter. Tapene av fosfor og jordpartikler kan reduseres betydelig ved å gå over til vårpløying. Overgang fra korn til grasproduksjon på utsatte arealer og etablering av belter med gress mot vassdrag gir også stor miljøgevinst i tillegg til etablering av fangdammer. Regionale virkemidler er satt inn for å stimulere til driftsformer som reduserer disse problemene Erosjon Problemer knyttet til erosjon er i hovedsak knyttet til bekker og vassdrag. Med mer "ekstremt vær" og en fortsatt økning i utbyggingsarealer vil belastningen på vannveiene øke. Mer nedbør og større areal med "harde flater" fører til mer vann raskere i bekkene og kan gi kapasitetsproblemer med økt erosjon som resultat. Erosjon rundt hydrotekniske tiltak som for eksempel kummer er et stort problem som det er en utfordring å gripe tak i Plantevernmidler Bruk og håndtering av plantevernmidler kan være en kilde til forurensing. Etter at det er innført krav om bestått eksamen i kurs om bruk av plantevernmidler og krav om miljøplan på gårdsbruk gjennom KSL (kvalitets system i landbruket), er dette kommet inn i ordnede forhold. 2.3 Skogbruk Skogen på Tjøme er svært variert med hensyn til alderssammensetning, treslag og bonitet. På øyene i skjærgården finner vi klimatisk utsatte skoger som danner skoggrense mot Skagerak. Inne på hovedøyene finner vi både høgproduktive områder og skrinnere lavbonitetsområder med både barskog og lauvskog. Skogbruket på Tjøme har potensial for økt verdiskapning gjennom satsing på kvalitetsproduksjon og bedre utnytting av skogarealenes produksjonsevne. 7
8 2.3.1 Lauvskog Tjøme har et klima og jordsmonn som gjør at store områder i kommunen egner seg for kvalitetsproduksjon av lauvskog. Lauvskogsvirke av god kvalitet gir god lønnsomhet. Bioenergi i form av ved, pellets og flis vil trolig bli en stadig mer etterspurt vare etter hvert som alternative energiformer øker i pris. Økt produksjon og bruk av bioenergi gir en viktig samfunnsmessig miljøgevinst. For å kunne produsere kvalitetsvirke må det settes inn resurser på ungskogpleie. Ungskogpleie er en langsiktig investering (ofte år). Eieren som utfører denne investeringen får sjeldent selv ta del i høstingen av inntektene. For å oppmuntre til å opprettholde de langsiktige investeringene i fremtidsskogen er det derfor viktig å stimulere til investeringer gjennom bruk av virkemidler. Det er en utfordring å få opp aktiviteten for kvalitetsfremmende skogkulturtiltak Biologisk mangfold Det er foretatt biologisk mangfold kartlegging i kommunen, samt foretatt skogtakst med registrering av miljøverdier i skogen. Med den store variasjonen som finns i skogene på Tjøme har vi også en stor artsrikdom som må forvaltes på en god måte. Skogeierlaget har arrangert studieringer i Levende skog som er et studieopplegg for å øke kunnskapen om bærekraftig forvaltning og drift av skog. Den kunnskap og kompetanse som foreligger gjennom dette bør danne et godt grunnlag for en forsvarlig forvaltning av skogene på Tjøme Kulturminner Som for pkt under kulturlandskap. Samme utfordringer Rekreasjon og friluftsliv Tjømes posisjon som reiselivskommune og regionens relativt høge befolkningstetthet gjør at skogområdene er svært mye brukt som turområder. Det er en utfordring å finne driftsformer som ivaretar skogeiers ønske om høg produksjonsverdi og befolkningens ønske om rekreasjonsverdi. 3 Strategier for De to forskriftenes virkeområde favner svært vidt. Det er mulig å gi tilskudd til en lang rekke tiltak ut fra forskriftens innhold. Samtidig ligger det i kortene at tildeling av økonomisk ramme for ordningene vil være relativt beskjedene i forhold til alle gode tiltak som kan gis støtte. For å oppnå resultater er det derfor viktig å prioritere. Ut fra dette anser en det som nødvendig å prioritere de områdene en anser som viktigst, og prioriterer disse strategiene. Reetablere kulturlandskapets verdier gjennom aktiv landbruksdrift og øke tilgjengeligheten for allmennheten. Økt verdiskaping i et bærekraftig skogbruk, gjennom satsing på kvalitetsfremmende skogkulturtiltak. 8
9 4 Mål Opprettholde og reetablere landbrukets kulturlandskap Økt kanalisering av ferdsel for turgåere og ridende i landbrukets kulturlandskap Bidra til at verdiskapingen fra landbruket økes 5 Prioritering av tiltak Som nevnt under strategier så er det viktig å gjøre prioriteringer slik at midlene kan nyttes på en måte som gir resultater. Det er også viktig å holde på disse prioriteringene over tid, slik at tilskuddsordningene blir forutsigbare og godt kjent ute blant de aktive næringsutøverne i landbruket. Ut fra erfaring så vet vi at det kan ta tid før en ny virkemiddelbruk blir kjent og til det kommer søknader om midler til å sette i gang konkrete tiltak. 5.1 Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Følgende tiltak prioriteres etter forskriftens 4 og 5: Skjøtsel, vedlikehold og istandsetting av gammel kulturmark (eks. gjerding, rydding og gjeninnføring av beite) Tilrettelegging for økt tilgjengelighet i kulturlandskapet. Bevaring av kulturminner Gjenåpning av bekker Fangdammer m.m. Ramme/behov for årlig tilskudd: Gammel kulturmark: Tilgjengelighet: Sum: Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Følgende tiltak prioriteres etter forskriftens 4 og 6: Tilskudd til ungskogpleie for alle treslag (avstandsregulering, ugrasrydding m.v.) og stammekvisting av lauvskog. Arbeidene skal være utført på en skogfaglig og miljømessig tilfredsstillende måte. Stammekvisting skal være utført på riktig årstid i forhold til risiko for skader. For ungskogpleie og stammekvisting gis det tilskudd på inntil 40 % av godkjente kostnader. Tilskudd til dekning av underskudd i førstegangstynning av lauvskog kan gis med inntil Kr 300,- pr daa. Det stilles krav om et uttak på minimum 2 m 3 pr dekar. Miljøtiltak i skog, herunder tiltak knytta til biologisk mangfold, landskap og kulturminner. Markberedning for å sikre foryngelse av stedegent frø gis tilskudd med inntil 40% av godkjente kostnader. 9
10 Ramme/behov for årlig tilskudd: Skogkultur: Miljøtiltak: Sum: Samlet ramme/behov SMIL/NMS: Tilskudd til skogbruksplaner, ressursoversikter, kurs m.m. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er utført i Skogbruksplanlegging og miljøregistreringer i skog har et tidsperspektiv på år. Tiltaket prioriteres derfor ikke i perioden. 6 Retningslinjer, vilkår etc. Tilskudd innvilges på grunnlag av godkjent kostnadsoverslag for gjennomføring av tiltaket Minstekostnad for tiltak som støttes: ,- kr (unntatt skogkultur) Kommunen kan sette søknadsfrist. % sats SMIL forskriften: inntil 70 %. % skogkulturtiltak: 40% Innenfor rammen av behandles innkomne søknader administrativt Prioriteringene forutsetter bevilgninger fra Fylkesmannen, hvis rammen blir lavere/høyere gjøres en forholdsvis økning/reduksjon mellom tiltakene. Hvis det etter 1.oktober er gjenstående midler for noen av tiltakene kan administrasjonen omfordele midler til andre tiltak innenfor forskriftens virkeområde. 7 Søknadsbehandling For tilskudd til miljøtiltak i landbruket nyttes søknadsskjema for spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap (SLF-460 B) Søknad om tilskudd til skogkultur utbetales gjennom skogavgiftssystemet ved bruk av skjema M-430B. Tilskudd utbetales fortløpende så lenge beholdningen rekker.. 10
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerTiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings-
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE 2016-2019 Sigdal 24.11.2015 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer
DetaljerTiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy
Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy 2017-2020 Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere
DetaljerUNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug
UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,
DetaljerForskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.
DetaljerRe kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i
Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen
DetaljerTILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning
TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter
DetaljerGjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
DetaljerVERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling
VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2014 -NMSK- RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING
DetaljerÅrsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011
Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011 Kommune Kontaktperson Dato Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak i skogbruket Tilskudd til utdrift av skogsvirke
DetaljerSPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL Retningslinjer for bruk av tilskudd i Averøy kommune 2018 2021 Slatlemsetra Vedtatt i Averøy kommunestyre 5.2.2018 i sak 7/2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning...1
DetaljerVERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling
VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2012 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING
DetaljerFOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i
Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og
DetaljerRe kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i
Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket -NMSK. Alminnelige bestemmelser Utfordringer Stortingsmelding om Landbruks- og matpolitikken (Meld.
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde
DetaljerVERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling
VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 211 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER
DetaljerTiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune
Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010
VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010 Foto: Verran kommune/per
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerTiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.
Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene
DetaljerÅrsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018
Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018 Kontaktperson Dato Per Rudi 15.11.2017 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak (prosjekter) Vegbygging, nyanlegg
DetaljerNMSK strategi
NMSK strategi 2013 2016 Strategi for tilskudd til Godkjent i Hovedutvalg teknisk 29.august 2013 Innhold Strategi for tilskudd til...1 Innledning...3 Gjeldende strategi og status...4 Overordna mål og sentrale
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret XX. april 2018 2018-2021 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I
DetaljerINNHOLD. Orientering om Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket...2 Lokale mål for skogbruket i Rendalen...2
INNHOLD Orientering om...2 Lokale mål for skogbruket i Rendalen.....2 Veiledning til Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket...3 1 Formål 3 2 Virkeområde m.m.....3 3 Administrasjon,
DetaljerSMIL tiltaksstrategi
SMIL tiltaksstrategi For Tana, Berlevåg, Nesseby, Vadsø og Vardø Kommuner 2014 2017 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Bakgrunn:... 3 2. Forskrift om tilskudd til spesielle
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET
Dato: 19.11.2012 Doknr: 12/2384 STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET HVALER KOMMUNE 2013 2016 Innledning I 2004 fikk kommunene delegert vedtaksmyndighet etter følgende forskrifter: - Forskrift om
DetaljerSpesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014
Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets
DetaljerÅrsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011
Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011 Kommune Kontaktperson Dato Per Rudi 09.11.2010 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak i skogbruket Tilskudd til
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerMiljøtiltak i landbruket
Miljøtiltak i landbruket Retningslinjer for SMILog NMSK-tilskudd 2012 Spesielle miljøtiltak i landbruket Nærings- og miljøtiltak i skogbruket For kommunene Hobøl, Spydeberg og Askim Januar 2012 LANDBRUKSKONTORET
DetaljerRetningslinjer for Nærings og miljøtiltak i
Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for kommunene i Finnmark og Kvænangen kommune i Troms 2017 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
DetaljerRetningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket
Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL NMSK Tilbakeførte inndregne midlar Kr. 21.262
DetaljerSpesielle Miljøtiltak I Landbruket
Flerårig tiltaksplan for Spesielle Miljøtiltak I Landbruket Østre Toten kommune 2014-2017 Innhold 1. Innledning...1 1.1 Bakgrunn for utvikling av en flerårig tiltaksplan...1 1.2 Prosess og tidsplan...1
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO 2015
Retningslinjer for SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) og NMSK-midler (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket) i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård) 2015 Innhold
DetaljerSTRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET
STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET 2005-2008 Utarbeidet i henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, 8: Kommunen skal fastsette
DetaljerKommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016
Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016 Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2014-2016 ble vedtatt
DetaljerSpesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) - endringer i 2015, forvaltning og prioritering Kommunesamling i Telemark, 12. mai 2015 Cecilie Askhaven HVA SKAL VI INNOM? SMIL en del av nasjonalt miljøprogram
DetaljerRetningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa
Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa 2017-2019 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Fastsatt av
DetaljerSTRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE
STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE. Vedtatt i Formannskapet
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt i Formannskapet 08.05.2018 2018 2021 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET...
DetaljerTrøgstad kommune. Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018
Trøgstad kommune Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018 Vedtatt i Teknikk- og naturutvalget 10.03.2015 Trøgstad kommune Side 2 Innhold Innledning...
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune
Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse (SMIL) i Aure kommune... 3 1 Formål... 3 2 Virkeområde... 3 3 Vilkår... 3 4 Tilskudd til planleggings-
DetaljerKommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune
Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) 2009 til 2011 Båtsfjord kommune Båtsfjord, desember 2008 Behandles Båtsfjord formannskap 01.12.2008, sak /08 1. Bakgrunn Fra
DetaljerTiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket i Follo
Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket i Follo 2015-2019 Innhold Innledning... 2 1. Utfordringer i landbruket i Follo... 2 2. Miljømål for landbruket... 5
DetaljerSpesielle miljøtiltak i
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Retningslinjer og prioriteringer for bruken av tilskudd 2018-2022 Tingvoll kommune Vedtatt i utviklingsutvalget 8.februar 2018 Side 2 Foto: Heine Schjølberg Innholdsfortegnelse
DetaljerSaksframlegg. Spesielle miljømidler i jordbruket og næringmidler i skogbruket - orientering. Arkivsaksnr.: 07/9171
Saksframlegg Spesielle miljømidler i jordbruket og næringmidler i skogbruket - orientering. Arkivsaksnr.: 07/9171 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar til etterretning forvaltningen av landbrukets
DetaljerRetningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune
Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....
DetaljerReferat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag
Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag Tid: onsdag 14/3-2007, kl.19-22 Sted: Eiker Gårdsysteri Til stede fra Kulturminnerådet: Nils Petter Hobbelstad, Bjørg Leret Grøstad og Bent Ek Jørn
DetaljerTILTAKSPLAN FOR BRUK AV LANDBRUKSPOLITISKE VIRKEMIDLER FOR HOF OG HOLMESTRAND KOMMUNER 2009-2012
TILTAKSPLAN FOR BRUK AV LANDBRUKSPOLITISKE VIRKEMIDLER FOR HOF OG HOLMESTRAND KOMMUNER 2009-2012 1 1. Bakgrunn I 2004 fikk kommunene overført en rekke nye oppgaver innen landbruksforvaltningen. Overføringen
DetaljerRetningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket
Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL Overforbruk frå 2014 Kr 4.382,- NMSK Nye midlar
DetaljerLokal tiltaksstrategi for Eidsberg kommune 2013 2016
Lokal tiltaksstrategi for Eidsberg kommune 2013 2016 Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL- midler) og Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK- midler) Eidsberg kommune 2013 Vedtatt: 1 1. Innledning:
DetaljerOverordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning
DetaljerStrategidokument for tilskuddsordningen (SMIL, NMSK, SKPMR) for landbruket i Nannestad kommune 2012-2015
Strategidokument for tilskuddsordningen (SMIL, NMSK, SKPMR) for landbruket i Nannestad kommune 2012-2015 Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE
VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven
DetaljerTiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013
Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 1 Bakgrunn Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å
DetaljerMiljøplan. Grendemøter 2013
Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL
DetaljerTana, Nesseby og Berlevåg kommuner
Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) 2008 til 2012 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Smil tiltaksplan 2008-2012 1. Innledning
DetaljerFlerårige Tiltaksstrategier for miljøvirkemidler i landbruket
Flerårige Tiltaksstrategier for miljøvirkemidler i landbruket 2009-2012 Hattfjelldal kommune 11. februar 2009 FOR MILJØVIRKEMIDLER...1...1 HATTFJELLDAL KOMMUNE...1 INNLEDNING OG BAKGRUNN...3 1. GENERELLE
DetaljerLOKALE TILTAKSSTRATEGIER FOR MILJ0- OG NÆRIGSTILTAK I LANDBRUKET 20 i O - 20 i 3
LOKALE TILTAKSSTRATEGIER FOR MILJ0- OG NÆRIGSTILTAK I LANDBRUKET 20 i O - 20 i 3 Omhandler tilskudd etter følgende ordninger: Spesielle miljøtitak i jordbruket Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter
DetaljerSkogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim
Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune
Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Innledning... 3 2. Tilskudd til
DetaljerTILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato:
TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Lokale retningslinjer, Lierne Kommune Vedtatt dato: 10.04.19 Innholdsfortegnelse 1. Formål, virkeområde og vilkår... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Virkeområde...
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017
RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017 SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) i Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård for 2017 Innhold SMIL spesielle miljøtiltak i
DetaljerSMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet
SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Forskrift om endring av forskrift 4. februar 2004
DetaljerTILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL 2014-2018. Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning
TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL 2014-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter
Detaljerjordbruket
Kommunal tiltaksstrategi for SMIL tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 2017-2020 Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2017-2020 ble vedtatt i Plan-
DetaljerSPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET RETNINGSLINJER FOR TILSKUDDSORDNINGEN I SMØLA KOMMUNE 2009-2012 - 1 - RETNINGSLINJER Ugiver: SMØLA KOMMUNE RÅDHUSET 6570 SMØLA Telefon 71 54 46 00 Telefax 71 54 46 01
DetaljerTiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015.
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Balsfjord kommune. Planen er utarbeidet i samarbeid
DetaljerTiltaksstrategier for bruk av landbruksfagmidler. Halden kommune 2013 2016
Tiltaksstrategier for bruk av landbruksfagmidler Halden kommune 2013 2016 1 Politisk behandling Tiltaksstrategien ble.. vedtatt i hovedutvalg for plan, miljø og landbruk, den 16. januar 2013, sak: 2013/.
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune
Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune Innledning Tilskuddet forvaltes etter forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, fastsatt
DetaljerStrategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015
Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Utarbeidet av Nore og Uvdal kommune Vedtatt av kommunestyret, 29.10.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...1 2. Aktuelle planverk for landbruksforvaltningen...2
DetaljerRetningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal
Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal 1. Innledning... 2 2. Tilskuddsregler... 2 2.1 Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter...
DetaljerKommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket
Kommunal tiltaks-strategi for SMIL tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 2018-2021 Oppført 2018 med tilskudd fra Troms Fylkeskommune Foto: Jim Jensen Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til
DetaljerSMIL status og forvaltning Kompetansesamling 1. september H.M. Lien. Kompetansesamling i Utvalgte kulturlandskap i skjærgården 12.
SMIL status og forvaltning Kompetansesamling 1. september 2014 - H.M. Lien Kompetansesamling i Utvalgte kulturlandskap i skjærgården 12. juni 1 SMIL status i kommunene pr. 01.09.2014 Stokke er tildelt
DetaljerRetningslinjer for tildeling av tilskudd til miljøtiltak i landbruket 2013
Retningslinjer for tildeling av tilskudd til miljøtiltak i landbruket 2013 For Hobøl, Spydeberg og Askim Mars 2013 Retningslinjer for miljøtiltak i landbruket 2013 Retningslinjene gjelder for kommunene
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO 2014
Retningslinjer for SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) og NMSK-midler (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket) i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård) 2014 Innhold
DetaljerRegionalt skog og klimaprogram
Regionalt skog og klimaprogram for Nordland 2013-2016 Landbruksavdelinga Rapportnr 1/2013 versjon 1 Foto: Gunnar Nygaard 1 Regionalt skog- og miljøprogram for Nordland Forord Regionalt skog- og klimaprogram
DetaljerTILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig
DetaljerPlan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler
Sør-Aurdal kommune Plan næring utbygging og kultur Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler 2014-2017 Dragehode på Spangerudberget med Bagn sentrum i bakgrunn. Foto: Geir Høytomt. Innhold: 1. Rammer..
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 13/264-4/K2-V10, K1-//NKBE Birkeland: 12.02.2013. Møtereferat - kontaktutvalget gor jord og skog 12.02.
Birkenes kommune Skogbruk Vår ref. Deres ref. Dato: 13/264-4/K2-V10, K1-//NKBE Birkeland: 12.02.2013 Møtereferat - kontaktutvalget gor jord og skog 12.02.2013 Til stede: Anne Kari Birkeland Kristian Svaland
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx
MERÅKER KOMMUNE Sektor kommunal utvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak
DetaljerScenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»
Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik
DetaljerSPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere
DetaljerTiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2017-2020 BARDU KOMMUNE Dette er en tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Bardu kommune vedtatt i Formannskapet
DetaljerHandlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark
Handlingsplan 2019-2022 Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark Om handlingsplanen Handlingsplan 2019-2022 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkelte miljøtema i Regionalt miljøprogram
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SMIL OG SKOGMIDLER I FOLLO 2009
Retningslinjer for SMIL midler (Spesielle miljøtiltak i jordbr ukets kulturlandskap) og NMSK midler (Nærings og miljøtiltak i skogbr uket) i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård) 2009 SMIL...
DetaljerAilin Wigelius Innherred samkommune
2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
DetaljerTiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden
Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019.
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten
DetaljerStrategidokument for tilskuddsordningen (SMIL, NMSK, SKPMR) for landbruket i Nannestad kommune 2014-2017
Strategidokument for tilskuddsordningen (SMIL, NMSK, SKPMR) for landbruket i Nannestad kommune 2014-2017 til spesielle miljøtiltak i jordbruket til nærings- og miljøtiltak i skogbruket til skogbruksplanlegging
DetaljerTiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket 2009 2013
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket 2009 2013 Strategier og planer gjelder for bruk av midler knyttet til Forskrift om
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE
VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE 2013-2016 Postadresse:
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR ASKER OG BÆRUM KOMMUNER PERIODEN 2009-2012
TILTAKSSTRATEGI FOR ASKER OG BÆRUM KOMMUNER PERIODEN 2009-2012 1 TILTAKSSTRATEGI FOR ASKER OG BÆRUM KOMMUNER PERIODEN 2009-2012 Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter
DetaljerMiljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart
DetaljerKANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN
KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene
DetaljerFølgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteprotokoll Utvalg: Formannskap - Næringssaker Møtested: Rådhuset Dato: 06.12.2016 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer
Detaljer