Verdiskaping som bestilt

Transkript

1 Evaluering av DA Bodø Verdiskaping som bestilt Evaluering av DA Bodø Mai 2010 Forfatter: bbr Sist lagret: :38:00 Sist utskrevet: :38:00 O:\Aktive prosjekter\181 DA Bodø\Rapport\Verdiskaping som bestilt. Evaluering av DA Bodø.doc Versjon: 98 Antall sider: 66

2 Oxford Research er et skandinavisk konsulentselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Oxford Research ble etablert i 1995 i København og har selskaper også i Norge og Sverige, samt kontor i Brussel. Se for mer informasjon om selskapet. Tittel: Verdiskaping som bestilt Undertittel: Evaluering av DA Bodø Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune Prosjektperiode: Februar 2010 mai 2010 Prosjektleder: Bjørn Brastad Forfattere: Bjørn Brastad, André Flatnes Kort sammendrag: Oxford Research har på oppdrag fra Nordland fylkeskommune evaluert DA Bodøs virksomhet i perioden Hovedformålet med evalueringen har vært å få økt kunnskap om resultatene av virkemiddelbruken i forhold til de målene som er satt og det regelverket som gjelder for forvaltningen. Evalueringen viser de prosjektene som har fått DA-midler gir vesentlige bidrag til å nå DA Bodø sine målsetninger samt at de har positive ringvirkninger for resten av Nordland. Når det gjeder forvaltningen av midlene, er det i stor grad samsvar mellom lokale og regionale mål for midlene og DA Bodø sin handlingsplan. DA Bodø har ivaretatt de endrede styringssignalene fra KRD om en sterkere vektlegging av den regionale dimensjonen på en god måte. 2

3 Forord Oxford Research har evaluert innretningen og resultater av DA Bodø på oppdrag fra Nordland fylkeskommune. Hovedformålet med evalueringen har vært å få økt kunnskap om resultatene av virkemiddelbruken i forhold til de målene som er satt og det regelverket som gjelder for forvaltningen. Evalueringen har tatt for seg perioden fra , og har belyst følgende mer detaljerte problemstillinger: I hvilken grad er det samsvar mellom lokale og regionale mål for midlene og handlingsplanen? Er resultatene (prosjektporteføljen) i tråd med mål og tiltak i handlingsplaner? I hvilken grad vil prosjektporteføljen ha regionale effekter? Hvordan er de endrede styringssignalene om bruken av DA-midlene gitt i Kommunal- og regionaldepartementets tildelingsbrev for 2009 ivaretatt? Evalueringen bygger på et omfattende datamateriale. Evaluator har gjennomgått en rekke relevante dokumenter. Det er gjennomført intervjuer med strategiske aktører og det er gjennomført casestudier knyttet til tre utvalgte tilsagn. I tillegg er det gjennomført elektroniske spørreundersøkelser blant aktørene som har fått tilsagn direkte fra DA Bodø, samt aktørene som har fått tilsagn om DA-midler via Innovasjon Norge Nordland. Evalueringen har vært utført av senioranalytiker Bjørn Brastad og analytiker André Flatnes i Oxford Research. Det har vært nedsatt en referansegruppe for prosjektet. Denne har bestått av Greta Johansen i Nordland fylkeskommune, Steven Åsheim fra Innovasjon Norge og Kjersti Bye Pedersen i DA Bodø. I tillegg har vi hatt en tett dialog med sekretariatsleder Geir Knutson i DA Bodø. Vi vil takke for alle nyttige kommentarer og innspill underveis. Vi vil takke Nordland fylkeskommune for et interessant oppdrag. Kristiansand, 7. mai 2010 Harald Furre Oxford Research AS 3

4 Innhold Kapittel 1. Oppsummering og hovedfunn Formål og problemstillinger Samsvar mellom ulike aktørers målsetninger? Hvilke resultater er oppnådd? Ivaretakelse av endrede styringssignaler fra KRD Hvordan kan bruken av DA-midlene videreutvikles? Rapportens oppbygning Kapittel 2. Bakgrunn, formål og problemstillinger Bakgrunn Formål og problemstillinger DA Bodøs formål, rammer og organisering Kapittel 3. Metodisk grunnlag Dokumentstudier Intervjuer med strategiske aktører Casestudier Spørreundersøkelser til tilsagnsmottakerne Kapittel 4. Føringer, målsetninger og forvaltningspraksis for DA-midlene Målstruktur Endrede styringssignaler fra KRD Forvaltningen av DA-midlene Kapittel 5. Casestudier i utvalgte prosjekter Bedriftsutvikling Arvid Bendixen AS Desentralisert ingeniørutdanning i Bodø Newton Vitensenter Bodø Kapittel 6. Hvilke resultater har prosjektene ført til? Resultater knyttet til bedrifts- og bransjerettede midler Resultater knyttet til midler byutviklingstiltak

5 Kapittel 1. Oppsummering og hovedfunn 1.1 Formål og problemstillinger Oxford Research har evaluert innretningen og resultater av DA Bodø på oppdrag fra Nordland fylkeskommune. DA Bodø (DA Utviklingsprogram Bodø) er en ordning der Nordland fylkeskommune får overført næringsrettede midler til utvikling kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift- over statsbudsjettets kapittel 551 post 61. Nordland fylkeskommune kanaliserer DA-midlene til nærings- og utviklingsprosjekter gjennom fylkesrådet, Innovasjon Norge og prosjektorganisasjonen DA Bodø. 1 Hovedformålet med evalueringen har vært å få økt kunnskap om resultatene av virkemiddelbruken i forhold til de målene som er satt og det regelverket som gjelder for forvaltningen. Evalueringen har tatt for seg perioden , og har belyst følgende mer detaljerte problemstillinger: I hvilken grad er det samsvar mellom lokale og regionale mål for midlene og handlingsplanen? Er resultatene (prosjektporteføljen) i tråd med mål og tiltak i handlingsplaner? I hvilken grad vil prosjektporteføljen ha regionale effekter? Hvordan er de endrede styringssignalene om bruken av DA-midlene gitt i Kommunal- og regionaldepartementets tildelingsbrev for 2009 ivaretatt? 1.2 Samsvar mellom ulike aktørers målsetninger? Det er betydelig samsvar mellom målsetningene til DA Bodø, Bodø kommune, Region Salten, Nordland fylkeskommune og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), og det eksisterer ingen konflikter mellom de ulike aktørenes målsetninger. Dette forårsakes av to faktorer: Målformuleringene er generelt lite spesifikke Det skjer en bevisst samordning av målformuleringene Målformuleringene til både den nasjonale aktøren KRD og eksempelvis den lokale/- regionale aktøren DA Bodø er generelt meget lite spesifikke. KRD ønsker å gi fylkeskommunene spillerom til å foreta regionale tilpasninger, og er i sine føringer så generelle at fylkeskommunene og DA Bodø i sitt regionale utviklingsarbeid vanskelig kan handle på tvers av disse. Det eksisterer et klart målhierarki for midler til regional- og næringsutvikling. KRD gir føringer til fylkeskommunene som videre gir føringer til regioner og kommuner. Aktører må tilpasse seg målstrukturen til aktører på et høyere nivå i hierarkiet for å kunne motta tilsagn som forvaltes av disse. Ser en på DA Bodø sin handlingsplan for , bygger den opp under Fylkesplan for Nordland og Utviklingsprogram Nordland Strategisk 1 Se kapittel 2.3 for en mer utdypende beskrivelse. 5

6 Næringsplan for Bodø 2010 og Saltenstrategier har også gitt viktige føringer for utarbeidelsen av handlingsplanen. 1.3 Hvilke resultater er oppnådd? Evalueringen har undersøkt hvilke resultater som er oppnådd for DA-midlene forvaltet av Innovasjon Norge og for midlene forvaltet direkte fra DA Bodø. I tillegg er regionale effekter av midlene undersøkt Resultater for midler forvaltet av Innovasjon Norge De bedrifts- og bransjerettede midlene skal bidra til å styrke tilsagnsmottakernes konkurransekraft, lønnsomhet og kompetanse og gi flere arbeidsplasser. Det innebærer at de først og fremst skal bidra til DA Bodøs andre hovedmål (verdi- og nyskaping i næringsliv og samfunn), men også i en viss grad til det tredje (å utvikle flere kompetansearbeidsplasser). For å belyse i hvilken grad en har lykkes med dette har vi gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant alle de som fikk tilsagn om DA-midler fra Innovasjon Norge i perioden I det følgende oppsummeres noen hovedfunn fra denne: Prosjektene har eller vil i relativt stor grad bidra til økt samarbeid. 91 % av tilsagnsmottakerne har eller vil få et bedre samarbeid med kunder, mens det tilsvarende tallet for leverandører er 71 %. 54 % av prosjektene har eller vil føre til økt kompetanse når det gjelder markedsutvikling, strategi og opparbeiding av bedre nettverk. Kompetansebidragene er imidlertid gjennomgående noe lavere sammenlignet med Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse. Prosjektene gir viktige bidrag til at bedriftene fokuserer og jobber annerledes. 77 % har eller vil i stor grad bidra til kompetanseutvikling, 73 % til økt fokus på utvikling og innovasjon og 66 % til utvikling av nettverk. 71 % av prosjektene har eller vil i stor grad bidra til utvikling av nye varer/- produkter og tjenester. Innovasjonsbidragene fra DA-midlene er gjennomgående svakt lavere sammenlignet med resultatene fra Innovasjon Norge sin kundeeffektundersøkelse. Prosjektene har spilt en viktig rolle i forhold til økt verdiskaping. Prosjektene har eller vil i stor grad bidra til økt konkurranseevne i 79 % av bedriftene, bedret lønnsomhetsutvikling i 66 %, samt ha positiv betydning for sysselsettingsutviklingen i 55 %. Bidraget til lønnsomhetsutviklingen er noe lavere enn i Innovasjon Norge sin kundeeffektundersøkelse. Støtten fra Innovasjon Norge var i stor grad avgjørende for realiseringen av prosjektene. Kun 7 % av prosjektene ville ha blitt realisert i samme skala og i samme tidsrom uten tilsagnet fra Innovasjon Norge, mens 35 % ikke ville ha blitt gjennomført og 21 % gjennomført på et senere tidspunkt og i mer begrenset skala. Dette innebærer at resultatene som oppnås gjennom prosjektene i relativt stor grad kan betraktes som effekter av støtten. 6

7 Ser en disse resultatene under ett betyr det at tilsagnene fra Innovasjon Norge gir vesentlige bidrag til DA Bodøs målsetninger, og da særlig til hovedmålsetningen om økt verdi- og nyskaping i næringsliv og samfunn. Dersom en sammenligner resultatene gjennom DA-midlene med hva som oppnås av resultater gjennom Innovasjon Norges ordinære virkemidler, er det slik at resultatene som oppnås er noe dårligere hva gjelder både kompetansebidrag, innovasjon og verdiskaping. Dette skyldes trolig at Innovasjon Norge legger lista noe lavere for prosjektene som får DA-midler. DA-midlene har så langt kun blitt benyttet til prosjekter som ikke tilfredsstiller kravene til å få støtte gjennom Innovasjon Norges ordinære tjenester og programmer. Vi vil anbefale et en revurderer denne strategien, og legger de vanlige vurderingskriteriene til grunn også for DA-midlene Resultater for midler forvaltet direkte av DA Bodø Midlene som bevilges til byutviklingsprosjeker skal bidra til etablering og sikring av arbeidsplasser, verdiskaping, utvikling av Bodø som fylkeshovedstad og å gjøre byen til et bedre sted å bo. Det innebærer at midlene skal bidra til å nå alle de tre hovedmålsetningene for DA Bodø. For å belyse i hvilken grad en har lykkes med dette har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant alle de som fikk tilsagn fra DA Bodø i perioden I det følgende oppsummeres noen hovedfunn fra denne: Prosjektene har gitt viktige bidrag til nettverksutvikling og samarbeid. 72 % av prosjektene har eller vil føre til nye formelle og reelle nettverk. Prosjektene har hatt relativt stor betydning i forhold til å heve kompetansenivået. Dette gjelder særlig i forhold til å heve kompetansenivået hos ledelsen og blant de ansatte (57 %), samt å ta i bruk eksterne kunnskap (61 %). Rundt halvparten av prosjektene har eller vil føre til økt fokus på innovasjon, nye eller forbedrede produkter/tjenester, samt utvidede markeder. Prosjektene spiller gjennomgående en viktig rolle for å legge til rette for verdiskaping. Prosjektene bidrar mest til økt konkurransekraft og til å sikre eksisterende arbeidsplasser. Prosjektene har eller vil i stor grad bidra til et bredere kultur-, idretts- og opplevelsestilbud (55 %), samt bedre profilering av service- og opplevelsestilbudet som eksisterer i Bodø (50 %). Prosjektene har spilt en viktig rolle i forhold til markedsføring av Bodø og regionen. Dette gjelder særlig nasjonalt (67 %), men også internasjonalt har prosjektene hatt betydning (44 %). Rundt halvparten av prosjektene har eller vil bidra til stedsutvikling, mens det tilsvarende tallet for å gjøre Bodø og regionen mer attraktiv som boregion ligger på 41 %. Tilsagnene fra DA Bodø var i svært stor grad avgjørende for realiseringen av prosjektene. Det er kun 1 % av prosjektene som ville blitt realisert i samme skala og i samme tidsrom uten tilsagnet, mens hele 50 % av prosjektene/aktivitetene ikke ville blitt gjennomført. Dette betyr at de resultatene som oppnås gjennom prosjektene i stor grad kan betraktes som effekter, det vil si resultater som ikke ville blitt oppnådd uten midlene fra DA Bodø. Ser en disse resultatene under ett er det rimelig å konkludere med at tilsagnene gir vesentlige bidrag til å nå DA Bodøs målsetninger. Prosjektene bidrar mest til hoved- 7

8 målsetningen om økt verdi- og nyskaping i næringsliv og samfunn, samt å videreutvikle Bodø som en markert og velfungerende fylkeshovedstad I hvilken grad har midlene regionale effekter? KRD ønsker at DA-midlene ikke bare skal bidra til resultater i Bodø, men også gi ringvirkninger i hele landsdelen. For å belyse i hvilken grad DA-midlene har regionale effekter, har vi kartlagt dette for de som har fått tilsagn direkte fra DA Bodø. Undersøkselsen viser at prosjektene i stor grad har et regionalt perspektiv eller et landsdelsperspektiv. Det er kun 14 % av respondentene som svarer at effektene først og fremst har kommet eller vil komme innen Bodø, mens over halvparten sier at effekten har kommet eller vil komme i hele Nord-Norge (29 %) eller Nordland (24 %). Det er dermed rimelig å konkludere med at prosjektene har positive ringvirkninger utenfor Bodø. 1.4 Ivaretakelse av endrede styringssignaler fra KRD I 2006 vektla KRD at DA-midlene skulle forårsake næringsrettet innsats i områder som ikke fikk gjeninnført like lav sats for arbeidsgiveravgift som de hadde i 2003, hvilket for Nordlands del vil si Bodø kommune. I 2009 vektla KRD at midlene i større grad skulle anvendes på en måte som gir ringvirkninger i hele landsdelen, hvilket for Nordlands del vil si også utenfor Bodø kommune. I det foreløpige tildelingsbrevet i oktober 2009 var den tidligere benyttede formuleringen om at pengene primært skulle benyttes i Bodø tatt ut. Videre er det et fokus på at Bodø og Nordland må ta en sterkere rolle i Nordområdesatsingen. Det regionale perspektivet har i Nordland vært til stede i forvaltningen av DAmidlene fra oppstarten. I Fylkestingssak 07/07 fastslås følgende: Midlene skal gå til tiltak som kan gi varige, positive effekter for regionen og næringslivet. Videre presiseres følgende: Programmets hovedmål er å videreutvikle Bodø som fylkeshovedstad og på en slik måte at det gir positive ringvirkninger for hele Nordland. At DA-midlene brukes på oppgaver av stor regional betydning sikres blant annet gjennom bevilgninger til bypilarene. Gjennom handlingsplanene for DA Bodø er det tatt høyde for at midlene skal gi ringvirkninger regionalt i Salten og i Nordland. Imidlertid har det frem til nå vært få søknader fra personer og institusjoner fra steder utenfor Bodø som har fått bevilgninger fra DA Bodø. På bakgrunn av de retningslinjer som er gitt av fylkestinget og KRD, er DA Bodø bevisst på å ivareta det regionale og landsdelsmessige perspektivet i sitt arbeid. Slik DA Bodø i dag er organisert er representasjonen fra Bodø-miljøene totalt dominerende. KRDs ønske om at kompensasjonsmidlene skal gi regionale virkninger fremheves derfor også i Fylkestingssak 050/10 (Styringsmodell og organisering av arbeidet med DA-utviklingsprogram), der det foreslås at fylkesrådet blir vedtaksorgan også i enkeltsaker, det vil si for satsningsområdet byutviklingsprosjekter. Styringssignalene fra KRD er ivaretatt gjennom en justering av praksis. DA Bodø har større grad enn tidligere gitt bevilgninger til aktører utenfor Bodø fra høsten Det har også vært gitt tilsagn til samarbeidsprosjekter i Salten-regionen. 8

9 1.5 Hvordan kan bruken av DA-midlene videreutvikles? Selv om forvaltningen av DA-midlene fungerer godt og prosjektene som får tilsagn gir viktige bidrag til å nå målsetningene, er det noen momenter som kan vurderes med tanke på å lykkes enda bedre framover. Disse er knyttet til: Klarere målformuleringer og sterkere teoretisk forankring Spissing av strategien Strengere kriterier for bruk av de bedrifts- og bransjerettede midlene Klarere målformuleringer og sterkere teoretisk forankring Målenes karakter For flere av prosjektene som har fått tilsagn er deres målsettinger i for stor grad knyttet opp til aktiviteter og prosesser. Dette gjør det mye lettere å si at en har lykkes, men vanskeligere å si noe om i hvilken grad en har bidratt til å nå de overordende målene. Vi mener at det er et behov for at prosjektsøkere i større grad utfordres i forhold til hvordan prosjektene kan bidra til å nå DA Bodøs overordnede målsettinger. Dette innebærer at en i større grad er avhengig av en diskusjon av hvordan en ser for seg at aktivitetene kan bidra til å oppnå de overordnede målene. En slik diskusjon vil være viktig både hos tilsagnsyter og tilsagnsmottaker. Måloppnåelse DA Bodøs målsetninger er i stor grad åpne. Dette innebærer at det er umulig å si at en har bommet på målene samtidig som det er vanskelig å si at en virkelig har lykkes i og nå dem. Ut fra vår vurdering er det behov for en nærmere diskusjon av om en i større grad bør gjøre målene mer konkrete og etterprøvbare. I denne sammenhengen er det viktig at en finner en fornuftig balanse mellom ambisjoner og tilgjengelige ressurser. Målsettingene må være noe å strekke seg mot samtidig som det er mulig å oppnå dem. Sterkere teoretisk forankring For at forvalterne av DA-midlene skal øke sannsynligheten for å velge ut de beste prosjektene, er det ut fra vår vurdering behov for en større grad av bevissthet knyttet til forholdet mellom aktiviteter, resultater og effekter. Dette innebærer at en i større grad må sannsynliggjøre at det er en sammenheng mellom de aktivitetene som skal gjennomføres og det en ønsker å oppnå på et overordnet nivå. En må også bli mer presis i forhold til å operasjonalisere hva som må til for at en skal nå resultat- og effektmålene samt i større grad skille mellom resultater og effekter. Et viktig virkemiddel for å bli bedre på disse punktene er en mer solid teoretisk forankring av prosjektene. Ut fra vår vurdering er det nødvendig å i større grad utvikle effektkjeder som synliggjør sammenhengen mellom aktivitetene, resultatene og effektene. Dette handler både om å frambringe en oversikt over hva aktivitetene forventes å føre til, men også om å kontrollere for andre forhold som kan ha en betydning for i hvilken grad en vil oppnå resultatene. Slike modeller gjør at en vil få en mer robust og fyllestgjørende oversikt over sammenhengen mellom årsak og virkning. Dette vil gjøre at en får et bedre grunnlag for å ta stilling til hvilke prosjekter som bør få mid- 9

10 ler. I tillegg vil en også kunne få en mer forutsigbar søknadsprosess. Gjennom å ha ulike utviklingsmodeller i bunn, vil det i større grad være mulig å utvikle eksplisitte seleksjonsmodeller. Disse vil kunne brukes direkte til å velge ut prosjekter Spissing av strategien Slik som praksisen har vært i perioden har DA Bodø støttet en rekke ulike prosjekter. Det er grunnlag for å diskutere om DA Bodø har støttet et for bredt spekter av prosjekter. Fylkeskommunen ser et klart behov for spissing av tildelingskriteriene. Målsetningene i DA Bodøs handlingsplanen er vide, og det kunne i noen tilfeller vært ønskelig med strategiske presiseringer. Fylkeskomunnen synes at DA Bodø støtter for mange oppgaver, selv om det finnes hjemmel for bevilgningene i målsetningene. Programstyret kan selv bestemme hva det vil legge vekt på i bevilgning av de frie midlene. Det er uproblematisk med et bredt regelverk, men det bør vurderes om praksisen bør være mer målrettet. Det er gunn til å diskutere om styret har fått nok føringer for hvordan midlene skal benyttes og om de har vært strategisk nok i bevilgningene Bruken av de bedrifts- og bransjerettede midlene Ved forvaltningen av de bedrifts- og bransjerettede midlene har Innovasjon Norge lagt til grunn at tilsagn ikke skal gis prosjekter som ville kunnet benyttet ordinære tjenester og programmer fra Innovasjon Norge. Dette innebærer at det legges snillere kriterier til grunn for støtte gjennom DA-midlene hva angår prosjektenes kompetanseinnhold, innovasjonsinnhold og vekstpotensial. En mulig konsekvens av dette er at verdiskapingen gjennom tilsagnene blir lavere enn den kunne vært. Dette fører til at en får mindre penger å bruke på velferdsoppgaver enn hva en ellers ville fått. Ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv anbefaler vi at prosjektene som vurderes som de beste ut fra Innovasjon Norges ordinære tildelingskriterier innvilges støtte. Et moment som det er relevant å trekke inn i denne diskusjonen er forholdet mellom Innovasjon Norges midler til Bodø og midlene til fylket som helhet. Bør den ordinære rammen fra Innovasjon Norge brukes i resten av fylket og potten som går via DAmidlene til generelle prosjekter? Dette vil heve prosjektkvaliteten for Bodø-prosjekter samt være en håndsrekning fra Bodø til resten av fylket. Dette kan være ytterliggere et signal om at en tar de nye signalene fra KRD angående en sterkere prioritering av den regionale dimensjonen på alvor. 1.6 Rapportens oppbygning Kapittel 2 og 3 beskriver evalueringens formål og metode, og gir en skjematisk fremstilling av DA Bodøs formål, rammer og organisering. Kapittel 4 til 6 presenterer datamaterialet som ligger til grunn for hovedfunnene. Kapittel 4 presenterer føringer, målsetninger og forvaltningspraksis for DA-midlene, og baserer seg på dokumentstudier og strategiske intervjuer. Kapittel 5 presenterer utvalgte prosjekter (casestudier) som har mottatt tilsagn om DA-midler. For hvert case har vi gått gjennom relevante dokumenter og gjennomført intervjuer med saksbehandler i Innovasjon Norge/DA Bodø prosjektansvarlig/prosjektleder hos tilsagns- 10

11 mottaker. Kapittel 6 beskriver hvilke resultater prosjektene som har fått tilsagn har ført til og ser resultatene i forhold til målsetningene. Det metodiske grunnlaget for gjennomførte spørreundersøkelser blant alle tilsagnsmottakerne. 11

12 Kapittel 2. Bakgrunn, formål og problemstillinger Dette kapittelet gir en kort beskrivelse av bakgrunnen for evalueringen samt formålet med den og hvilke problemstillinger den tar for seg. I den siste delen av kapittelet gis det en kort oversikt over DA Bodøs formål, rammer og organisering. 2.1 Bakgrunn Virkemidlene over statsbudsjettets kapittel 551 post 61 (næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift) tildeles de områder som ikke fikk gjeninnført, eller fikk høyere, differensiert arbeidsgiveravgift (DA) fra 1. januar For Nordlands del gjelder dette kun Bodø. Fylkeskommunen får årlige tildelinger fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) for å kompensere for bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift. Bakgrunnen for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, slik den var før 2003, var å stimulere til en aktiv næringspolitikk i distriktene. Ordningen var målrettet ved at den direkte reduserte kostnaden ved å sysselsette personer i distriktene, og forutsigbar fordi den var tilgjengelig for alle bedrifter i distriktene. Etter en dom fra EFTA Surveillance Authority (ESA) kunne man i Norge fra 2003 til 2006 ikke videreføre den tidligere ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Etter flere runder, blant annet i ESA, fikk man aksept for å gjeninnføre ordningen med virkning fra januar 2007, dog med visse modifikasjoner i forhold til tidligere nivå og omfang. KRD besluttet imidlertid at alle områder som ikke fikk gjeninnført ordningen eller som fikk en høyere sats enn i 2003, ville bli kompensert 2. Da den differensierte arbeidsgiveravgiften ble gjeninnført i januar 2007 fikk næringslivet i Nordland tilbake avgiftssatsen 5,1 %. Unntaket var bedrifter i Bodø som nå fikk 7,9 % i arbeidsgiveravgift. Avgiftsøkningen i Bodø berørte nesten bedrifter, som til sammen har nærmere ansatte. Den økte avgiftsbelastningen på næringslivet skulle kompenseres gjennom en tilskuddsordning fordelt over syv år, fra 2007 til og med Nordland fylkeskommune kanaliserer DA-midlene til næringsutviklingsprosjekter gjennom fylkesrådet, Innovasjon Norge og prosjektorganisasjonen DA Bodø. Det er innretningen og resultatene av disse midlene som evalueres i denne rapporten. 2.2 Formål og problemstillinger Hovedformålet med evalueringen har vært å få økt kunnskap om resultatene av virkemiddelbruken i forhold til de målene som er satt og det regelverket som gjelder 2 Pressemelding fra KRD,

13 for forvaltningen. Evalueringen har tatt for seg perioden , og har belyst følgende mer detaljerte problemstillinger: I hvilken grad er det samsvar mellom lokale og regionale mål for midlene og handlingsplanen? Er resultatene (prosjektporteføljen) i tråd med mål og tiltak i handlingsplaner? I hvilken grad vil prosjektporteføljen ha regionale effekter? Hvordan er de endrede styringssignalene om bruken av DA-midlene gitt i Kommunal- og regionaldepartementets tildelingsbrev for 2009 ivaretatt? Vil vi understreke at forvaltningsmodellen og organiseringen av programmet ikke omfattes av evalueringen. Det gjennomføres en egen evaluering av dette. Denne gjennomføres av førsteamanuensis Hans Petter Saxi ved Høgskolen i Bodø. 2.3 DA Bodøs formål, rammer og organisering 3 DA Bodø (DA Utviklingsprogram Bodø) er en ordning der Nordland fylkeskommune får overført næringsrettede midler til utvikling - kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift - over statsbudsjettets kapittel 551 post 61. Rammen for de ordinære kompensasjonsmidlene gitt i tilskudd til Nordland fylkeskommune følger av tabellen under. Tabell 1: Ordinære kompensasjonsmidler til Nordland fylkeskommune over statsbudsjettets kapittel 551 post 61. Beløp i millioner kroner per år (budsjettert). Årstall Bedrifts- og bransjerettede prosjekter 33,0 33,0 33,0 33,0 Byutviklingsprosjekter 56,1 58,5 63,5 45,0 Bypilarer 38,6 38,6 48,6 63,6 Administrasjon 6,0 6,0 6,0 6,0 Totalt 133,7 136,1 151,1 147,6 Kilde: Årlige tilskuddsbrev fra KRD Formål og økonomiske rammer DA Bodø har tre hovedformål 4. DA Bodø skal bidra til: Å videreutvikle Bodø som en markert og velfungerende fylkeshovedstad slik at det gir positive ringvirkninger for resten av Nordland. Verdi- og nyskaping i næringsliv og samfunn. Å skape gode rammebetingelser og gjøre Bodø og Nordland attraktivt som bo- og etableringssted, særlig for unge mennesker. Å utvikle flere kompetansearbeidsplasser til nytte for Bodø og Nordland. Midlene som DA Bodø forvalter fordeles på prosjekter som bidrar til utvikling av Bodøs nærings- og samfunnsliv. Midlene fordeles mellom tre satsningsområder: Det gis en detaljert oversikt over målsetningene til DA Bodø i kapittel

14 Bedrifts- og bransjerettede prosjekter. Som hovedregel behandler Innovasjon Norge alle bedrifts- og bransjerettede søknader. Den økonomiske rammen for disse midlene var på 33 millioner kroner i Byutviklingsprosjekter. DA Bodø behandler søknader fra offentlige aktører, institusjoner/virksomheter og samarbeid mellom næringsliv og offentlige virksomheter. Også søknader fra næringslivet behandles dersom prosjektet ikke berøres av EØS-regelverket. I 2009 var den økonomiske rammen på 52 millioner kroner. Bypilarer. DA Bodø har valgt å sette av midler hvert år i programperioden til Realisering av Universitetet i Bodø, nytt kulturhus og Bodø nasjonalhavn. Den økonomiske rammen var på 38,6 millioner kroner i DA-midlene skal ikke erstatte andre virkemidler. Dette innebærer at DA Bodø ikke skal finansiere prosjekter som Bodø kommune, Nordland fylkeskommune eller Innovasjon Norge normalt ville ha finansiert. DA-midlene skal komme i tillegg til ordinære virkemidler Organisering DA Utviklingsprogram Bodø er organisert som et prosjekt. Prosjektorganisasjonen DA Bodø er underlagt avdeling for næring og regional utvikling i Nordland fylkeskommune. Nordland fylkeskommune fastlegger de strategiske føringer for bruken av midlene, det vil si vedtar program og rammene i årlige handlingsplaner. Forvaltningen av DA-midlene gjøres av: Innovasjon Norge for de bedrifts- og bransjerettede prosjektene DA Bodø for de prosjektene som gjelder byutvikling Fylkesrådet for bypilarene I tillegg ligger følgende premisser til grunn for forvaltningsmodellen: Kompensasjonsmidlene skal bygge på økt folkevalgt styre og ansvar gjennom fylkeskommunen Det skal være et klart skille mellom det strategiske og operative ansvaret for bruken av midlene Det skal sikres bred brukermedvirkning fra viktige samfunnsaktører Avgjørelsen om bruken av midlene skal ta utgangspunkt i utfordringer og behov som næringslivet har prioritert Aktører og rollefordeling 5 En rekke organer er involvert i forvaltningen av DA-midlene. Fylkesrådet oppnevner medlemmer til programstyre, programråd og programutvalg, samt vedtar årlig handlingsprogram og rammefordeling av midlene. I tillegg er det etablert et sekretariat for programstyret. Sekretariatet skal samarbeide tett med Innovasjon Norge, samt koordinere det årlige plan- og utviklingsarbeidet. Under gis en kort omtale av rollene til de ulike organene: 5 Vedtekter for DA Bodø, 2-4. Vedtatt 3. desember

15 Fylkestinget. Fylkestinget holdes orientert om DA Bodø gjennom fremlegg av handlingsplanene i desember-tinget og rapportering på bruken av midlene i junitinget. Fylkesrådet. Det operative ansvaret for bevilgningsvedtakene vedrørende realiseringen av nytt kulturhus, ny havn og Universitetet i Nordland ligger hos fylkesrådet. Fylkesrådet vedtar handlingsplanen for DA Bodø. Innovasjon Norge. Det operative bevilgningsvedtakene som faller innenfor statsstøtteregelverket ligger hos Innovasjon Norge. Dette gjelder i hovedsak søknader fra enkeltbedrifter eller bedriftsgrupper. Programstyret. Det er opprettet et selvstendig programstyre med 7 representanter. Styret er sammensatt av 2 fra Fylkesrådet, 2 folkevalgte fra kommunen og 3 personer fra næringslivet (folkevalgte i flertall). Programstyret skal iverksette årlige handlingsprogram, vedtatt av fylkesrådet, med mål, programstruktur og fordeling av midler. Programstyret skal ha det operative ansvaret for bevilgningsvedtakene utenfor statsstøtteregleverket. Dette kan være både infrastruktur/- samfunnstiltak og felles bedrift/bransjerettede tiltak innenfor de ulike delprogrammene. Utviklingsprogrammets sekretær forbereder sakene til styre og deltar i styrets møter. Programrådet. I forbindelse med det strategiske arbeidet for bruken av midlene er det opprettet et programråd sammensatt av 11 personer. 6 personer representerer næringslivet, 2 personer kommer fra kommunen og 2 personer fra fylkeskommunen, samt 1 person representerer Høgskolen i Bodø (næringslivet i flertall). Programrådet har til oppgave å sammenfatte innspill/planmaterialet fra de ulike programutvalgene og levere sin innstilling til fylkeskommunen om den årlige handlingsplanen og tilrå fordeling av midler på de ulike innsatsområdene. Programrådet skal legge til rette for og bidra til at delprogram og prioriterte fellestiltak gjennomføres som forutsatt. Programutvalg. For å sikre bred brukermedvirkninger i det strategiske utviklingsarbeidet er det opprettet programutvalg for hver av de 7 delprogrammene. Utvalgene består hver av 7 personer og er sammensatt av 4 personer fra næringslivet og 3 personer fra henholdsvis fylkeskommunen, kommunen og Høgskolen i Bodø. Programutvalgene fremmer forslag til mål, strategier, tiltak og prioriteringer for sine delprogram til programrådet. Det kan i det videre utviklingsarbeidet være aktuelt å slå sammen noen av utvalgene. Sekretariatet. Sekretariatet har ansvaret for å koordinere det årlige plan og utviklingsarbeidet i DA Bodø. De skal også forberede saker til programstyret og delta i styrets møter. Sekretariatet har et tett samarbeid med Innovasjon Norge. Sekretariatet er prosjektorganisert og er faglig og styringsmessig underlagt programstyret. Personellmessig er sekretariatsmedlemmene ansatt i fylkeskommunens Avdeling for næring og regional utvikling. Det avsette årlige 5 % av bevilgningen over kapittel til administrasjon av ordningen, herunder kostnader til Innovasjon Norge i forbindelse med forvaltningsansvar for de bedriftsrettede midlene innenfor statsstøtteregelverket. Sekretariatsleder, etter samråd med styreleder, gis fullmakt til å innvilge søknader i henhold til godkjent handlingsplan og avslå søknader innenfor en ramme på , uten styrebehandling. Styret skal informeres om disse sakene i påfølgende programstyremøte. 15

16 Kapittel 3. Metodisk grunnlag I dette kapittelet gis en kortfattet oversikt over det metodiske grunnlaget evalueringen bygger på. Vi har benyttet flere metodiske tilnærminger og datakilder for å være i stand til å besvare evalueringens problemstillinger på en god måte. Følgende metodiske tilnærminger er benyttet: Dokumentstudier Intervjuer med strategiske aktører Casestudier Spørreundersøkelser til tilsagsmottakerne Gjennom å kombinere flere datakilder sikres reliabiliteten i evalueringens funn. Dette gjør at vi med stor grad av sikkerhet kan presentere et bilde av innretningen og resultatene av DA-midlene. De ulike datakildene støtter opp om hverandre og bekrefter funnene. I det videre gis det en nærmere omtale av de metodiske verktøyene som er benyttet i gjennomføringen av evalueringen. 3.1 Dokumentstudier I gjennomføringen av evalueringen har vi gjennomgått en del sentrale dokumenter. Disse er sentrale i forhold til å belyse i hvilken grad det er samsvar mellom lokale og regionale mål for midlene og handlingsplanen, samt i hvilken grad resultatene (prosjektporteføljen) er i tråd med mål og tiltak i handlingsplaner? I forbindelse med evalueringen har vi sett nærmere på følgende dokumenter: Handlingsplan for DA Bodø Fylkesplan for Nordland Utviklingsprogram Nordland Strategisk næringsplan for Bodø for 2010 Saltenstrategier Tildelingsbrev fra KRD i perioden fra Stortingsproposisjon nr. 1 fra KRD for Stortingsmelding nr. 25 ( ). Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken Vedtekter for DA Bodø. Vedtatt 3. desember Intervjuer med strategiske aktører For blant annet å få innsikt i regionale og lokale målsetninger, strategien for bruken av DA-midlene og hvordan bruken av midlene kan videreutvikles, har vi gjennomført intervjuer med sentrale aktører i virkemiddelapparatet i Nordland og Bodø og med Kommunal- og regionaldepartementet. Vi har gjennomført intervjuer med følgende personer: 16

17 Sekretariatsleder Geir Knudsen og seniorrådgiver Kjersti Bye Pedersen, DA Bodø Plan- og næringssjef Jørn Sørvig, Nordland fylkeskommune Seniorrådgiver Steven Åsheim, Innovasjon Norge Nordland Daglig leder Per Gaute Pettersen, Team Bodø KF Seniorrådgiver Eli Nygård og seniorrådgiver Ingebjørg Fiskum, Kommunal- og regionaldepartementet Gjennom disse intervjuene får vi dekket alle de sentrale virkemiddelaktørene og belyst i hvilken grad DA Bodø ivaretar Kommunal- og regionaldepartementets overordnende føringer. 3.3 Casestudier Oxford Research har gjennomført case-studier knyttet til tre konkrete tilsagn for å oppnå en dypere innsikt i hvordan DA-midlene benyttes. Alle tilsagnene ble gitt i 2007 eller begynnelsen av Vi har tatt for oss ett bedrifts- og bransjerettet tiltak og to tilsagn som er knyttet til infrastruktur og byutviklingstiltak: Bedriftsutvikling Arvid Bendixen AS (tilsagnet gitt av Innovasjon Norge) Desentralisert ingeniørutdanning i Bodø (tilsagnet gitt av DA Bodø) Newton Vitensenter Bodø (tilsagnet gitt av DA Bodø) De tre utvalgte tilsagnene belyser variasjonsbredden i anvendelsen av DA-midler. For hvert av tilsagnene beskrives den strategiske begrunnelsen for den aktuelle pengebruken, samt hvilke resultater tilskuddet har ført til så langt. Vi har valgt ut tilsagn gitt tidlig i evalueringsperioden for i størst mulig grad å være i stand til å påvise resultater av dem. For hvert case har vi gått gjennom prosjektsøknaden, tilsagnsbrevet og ulike rapporter knyttet til prosjektet. I tillegg har vi gjennomført intervjuer med følgende aktører: Saksbehandler i Innovasjon Norge/DA Bodø. I disse intervjuene fokuserte vi på begrunnelsen for tilsagnet, hvilke føringer som ble lagt for prosjektet og hvordan tilsagnsgiver har fulgt opp prosjektet. Prosjektansvarlig/prosjektleder hos tilsagnsmottaker. I disse intervjuene fokuserte vi på prosjektets formål og gjennomføring, supplerende finansieringskilder og oppnådde prosjektresultater. Dette har i sum gitt et godt og fyllestgjørende bilde av de tre tilsagnene. 3.4 Spørreundersøkelser til tilsagnsmottakerne I løpet av perioden er det gitt støtte til om lag 230 prosjekter innenfor programmets tre satsingsområder: bedrifts- og bransjerettede tiltak, infrastruktur- og byutviklingstiltak samt realisering av Universitetet i Bodø, nytt kulturhus og Bodø nasjonalhavn. Vi har gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant prosjektledere/prosjektansvarlige som har fått tilsagn om bedrifts- og bransjerettede tiltak fra Innovasjon Norge og en for dem som mottok midler fra DA Bodø til infrastruktur og byutviklingstiltak. 17

18 For begge disse undersøkelsene ble det utviklet spørreskjemaer som i stor grad bygger på tidligere undersøkelser. Dette innebærer at spørsmålene er grundig testet ut tidligere, hvilket gjør at resultatene blir mer konsistenete og troverdige. I tillegg blir det også mulig å sammenligne resultatene med andre undersøkelser. Dette kan bidra til å si noe om hvor gode resultatene oppnådd gjennom DA Bodø er. Innholdet i de to elektroniske spørreundersøkelsene har tatt utgangspunkt i følgende kilder: Surveyen til mottakerne av tilsagn direkte fra DA Bodø bygger primært på det opplegget som ble utviklet i forbindelse med evalueringen av KRDs kapittel 551 post 60, men også Nordland fylkeskommune sitt rapporteringsskjema og Innovasjon Norge sin serviceundersøkelse er benyttet. Surveyen til mottakerne av tilsagn Innovasjon Norge bygger primært på Innovasjon Norge sin kundeeffektundersøkelse, men også Innovasjon Norge sin serviceundersøkelse. De to elektroniske spørreundersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av programmet Lime. Det ble sendt ut en henvendelse til alle tilsagnsmottakerne. For mottakerene av tilsagn direkte fra DA Bodø var populasjonen 139, mens den for mottakerne av tilsagn fra Innovasjon Norge var populasjonen 99. Av disse var det henholdsvis 11 og 9 som det ikke var mulig å komme i kontakt med grunnet ulike feil med de oppgitte epostadressene. Dette betyr at den reelle populasjon var 128 for mottakerene av tilsagn direkte fra DA Bodø, mens den var 90 for mottakerne av tilsagn fra Innovasjon Norge. Av disse oppnådde vi svar fra henholdvis 101 og 61, noe som tilsvarer en svarprosent på 79 for mottakerene av tilsagn direkte fra DA Bodø og 68 prosent for mottakerne av tilsagn fra Innovasjon Norge. Basert på de analysene som vi har gjort, har vi ingen indikasjoner på at det er noen systematiske forskjeller mellom de som svarte på undersøkelsene og de som ikke gjorde. De som svarte gir med andre ord et representativt bilde for alle tilsagnsmottakerne. 18

19 Kapittel 4. Føringer, målsetninger og forvaltningspraksis for DA-midlene I dette kapittelet presenteres målstrukturen for anvendelse av DA-midlene, inkludert målsetningene til DA Bodø og aktørene som legger føringer for eller tilpasser seg målsetningene til DA Bodø. Samsvaret i målsetningene til de ulike aktørene blir deretter diskutert. Videre beskriver endringer i styringssignaler fra KRD og hvordan disse signalene er ivaretatt i Nordland, samt forvaltningspraksis for DA-midlene. 4.1 Målstruktur I dette delkapittelet presenteres målsetningene til relevante virkemiddelaktører og samsvaret mellom de ulike aktørenes målsetninger KRDs målsetninger De overordnede målene for regjeringens distrikts- og regionalpolitikk er definert i St.meld. nr. 21 ( ) Hjarte for heile landet. Om distrikts- og regionalpolitikken. KRD har i St.prp. nr. 1 ( ) konkretisert en helhetlig målstruktur for de distriktsog regionalpolitiske virkemidlene på departementets budsjett, programkategori Målsetningene skal være dekkende for alle tiltak det er aktuelt å bruke disse midlene til og er delt inn i tre hovedmål som videre er delt inn i arbeidsmål. Målene fremgår av tabellen under. Tabell 2: KRDs mål for særskilte midler til distrikts- og regionalpolitikk Hovedmål 1. Verdiskaping: Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv gjennom næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 2. Rammebetingelser: Gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske verkeområdet. 3. Attraktivitet: Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske verkeområdet. Kilde: St.prp. nr. 1 ( ) Arbeidsmål 1.1 Styrke næringsmiljø: Utvikle lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystem som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. 1.2 Videreutvikle etablerte bedrifter: Økt innovasjonsevne og -takten i etablerte bedrifter. 1.3 Entreprenørskap: Øke omfanget av lønnsomme etableringer. 2.1 Infrastruktur: Styrke fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i område med få innbyggere og små markeder. 2.2 Kompetanse: Styrke grunnlaget for kompetanseheving for folk og i samfunns- og arbeidslivet. 3.1 Tjenester: God tilgang på grunnleggende lokale tjenester til befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder. 3.2 Stedsutvikling: Gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter. 19

20 4.1.2 Nordland fylkeskommunes målsetninger Fylkesplan for Nordland er vedtatt av fylkestinget og inneholder mål og langsiktige retningslinjer for utviklingen i Nordland fylke. Fylkesplanen er et verktøy for å samordne offentlige aktørers innsats for å utvikle Nordland. Planen er et strategisk dokument, og er bygd opp rundt en visjon, overordnede mål, gjennomgående perspektiv og resultatområder med tilhørende strategier. Utviklingsprogram Nordland (UPN) er fylkesplanens handlingsprogram. Gjennom utviklingsprogrammet skal mål ( resultatområder ) og strategier i verksettes. I utviklingsprogrammet presenteres konkrete tiltak ( prosjekter ) under hver strategi. Programmet har en 4-årig ramme, men rulleres hvert år for å fange opp nye utviklingsprosjekter. Resultatområdene og strategiene fremgår av tabellen under. Tabell 3: Nordland fylkeskommunes målsetninger Resultatområder 1 Kompetanse: Kompetansenivået må heves og ny kunnskap må utvikles og tas i bruk, i samsvar med den enkeltes og arbeidslivets behov. 2 Innovasjon og entreprenørskap: Å utvikle et framtidsrettet, nyskapende og lønnsomt næringsliv som gir attraktive arbeidsplasser og gode levevilkår. Dette skal skje gjennom å utnytte Nordlands ressurser og å styrke infrastruktur for innovasjon, entreprenørskap og FoU-virksomhet. 3 Regional utvikling: Gjennom samhandling skape robuste og bærekraftige regioner som danner grunnlag for økt verdiskaping og trivsel i 20 Strategier 1 Utvikle og forsterke samarbeidsnettverk og infrastrukturer 2 Tilby fleksible opplæringstilbud som kan distribueres lokalt 3 Utvikle et forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet 4 Tilby en samordnet tjeneste for karriereveiledning 5 Styrke videregående skoler som sentral aktør i regional utvikling 6 Utvikling av det internasjonale Nordland 7 Økt innsats for at flere ungdommer fullfører utdanningen. 8 Styrke høyere utdanning og forskningsmiljøer 9 Øke FoU-aktiviteten i næringslivet 1 Fremme kunnskapsbasert næringsutvikling gjennom utdanningstilbud 2 Fremme kulturbasert næringsutvikling 3 Bidra til økt aktivitet innen utnyttelse av mineralske ressurser 4 Løfte fram miljø- og kulturaspektet i landbruksnæringen 5 Styrke markedsorienteringen og nyskapingsperspektivet i reiselivsnæringen 6 Fra ressurs til verdiskaping innen fiskeri- og havbruksnæringen større grad av lokal videreforedeling 7 Bidra til utvikling og forvaltning av det potensialet som ligger innen fornybar energi 8 Arbeide for gode og forutsigbare rammebetingelser for prosessindustrien 9 Nye olje- og gassfelt skal gi betydelige ringvirkninger i Nordland 10 Bidra til etablering av lønnsomme arbeidsplasser og mer robust næringsstruktur 11 Videreutvikle næringshagene, forskningsparkene og kunnskapsparkene 1 Etablere og utvikle institusjoner som kan håndtere regionale funksjoner for å fremme robuste regioner 2 Øke tilgjengeligheten for å gjøre det mulig for flere å få tilgang til regionale arbeidsmarkeder og servicefunksjoner 3 Skape regional identitet gjennom et bredt spekter av kulturelle tilbud med lokal og regional forankring 4 Involvere ungdom i sterkere grad i utvikling av regionale fortrinn

21 Nordland. 4 Infrastruktur: Å utvikle en effektiv og bærekraftig teknisk og fysisk infrastruktur som tilfredsstiller behovene til befolkningen og et konkurransedyktig næringsliv. 5 Øke samarbeidet om felles utfordringer og felles løsninger både i og utenfor regionale sentra 6 Bysentrene skal ta et spesielt ansvar overfor lokalsamfunn og nabokommuner for å bidra til vekst og utvikling 7 Ivareta og forsterke Nordlands posisjon i nordområdene 1 Stimulere til effektive transportmuligheter 2 Arbeide for en vesentlig standardforbedret E6 3 Etablere et miljøvennlig og helhetlig kollektivtrafikksystem 4 Kollektivtrafikken skal samarbeide tettere med reiselivet 5 Sikre næringsliv og befolkning god og ren vannforsyning 6 Ferskvannskildene skal sikres mot ytre påvirkninger 7 Bidra til å gi alle deler av fylket tilgang på bredbånd 8 Bidra til å etablere IKT-løsninger for å fremme en positiv utvikling av småsamfunn 9 Forvalte kraftrettighetene på en strategisk og best mulig måte, samt ivareta sikkerhets- og beredskapsaspektet Kilde: Fylkesplan for Nordland og Utviklingsprogram Nordland Alle virkemidler som fylkeskommunen gir tilsagn om skal ha forankring i de resultatområder og strategier som fremkommer av fylkesplanen og utviklingsprogrammet Region Saltens målsetninger Region Salten er en av syv regioner i Nordland og består av kommunene Bodø, Gildeskål, Meløy, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen og Hamarøy. Målstrukturen for regionen er nedfelt i dokumentet Saltenstrategier Dokumentet definerer prioriterte oppgaver for de to styringsorganene Salten Regionråd og Partnerskap Salten. Målstrukturen skiller mellom tre typer satsinger: Hovedsatsingen, viktige utviklingsoppgaver i regionen og andre oppgaver i Salten Regionråd. Hovedsatsingen og viktige utviklingsoppgaver i regionen er relevante i denne sammenheng, ved at de omhandler innsats for regional- og næringsutvikling. Hovedsatsingen har fokus på profilering, rekruttering og kompetanse. Den finansieres i stor grad ved bruk av regionale utviklingsmidler, både fylkeskommunens utviklingsmidler og DA-midler i Bodø. Videre er det definert tre sentrale regionale utviklingsoppgaver som vil kreve mindre grad av ekstra finansiering i perioden. Disse er realisering av viktige samferdselsspørsmål i regionen et aktivt folkehelsearbeid regionalt kultursamarbeid Bodø kommunes målsetninger Bodø kommunes målsetninger for næringsutviklingsinnsatsen er nedfelt i strategidokumentet Strategisk Næringsplan 2010 Handlingsplan Team Bodø KF er kommunens organ for gjennomføring av prosjektoppgaver knyttet til Strategisk Næringsplan. I tillegg er Team Bodø KF kommunens fagetat i næringsspørsmål og tilbyder av bedrifts- og etablererservice i førstelinjen. 21

22 Strategisk Næringsplan identifiserer følgende målsetninger: Legge til rette for en netto økning på 350 arbeidsplasser pr år gjennom nyskaping og utnytting av Bodøs bykvaliteter og lokaliseringsfortrinn Styrke Bodøs konkurransekraft og verdiskapningsevne med særlig fokus på nasjonale og landsdelsdekkende virksomheter i offentlig og privat sektor Videreutvikle og synliggjøre Bodø som logistikksenter, markeds- og møteplass nasjonalt og internasjonalt I tillegg defineres fire satsingsområder med tilhørende delmål, hvilket fremgår av tabellen under. Tabell 4: Satsingsområder og delmål for Bodø kommunes næringsutviklingsinnsats Satsingsområder Nasjonal posisjonering/- regional utvikling Nyskapingsprogrammet i2016 Spesielle utviklingsprogram Bymessig infrastruktur Kilde: Strategisk Næringsplan 2010 Handlingsplan Delmål - Ivareta og videreutvikle nasjonale funksjoner innenfor privat og offentlig sektor der Bodø har naturlige fortrinn - Synliggjøre Bodøs kvaliteter - Markant øke elev / ungdomsbedrifter mot Markant øke nyetableringer fram til år Landets beste system for bistand til nyetablerer, vekstbedrifter og gründere - Stimulere til vekst i utvalgte områder/bransjer gjennom egne program og nettverkssamarbeid (eks. Bodø som universitetsby, reisemåls- og stedsutvikling, næringsutvikling luftfart, marine næringer og kulturbasert næringsutvikling) - Oppgradere bysenterfunksjoner - Utvikle nasjonalhavna - Oppgradere hovedvegsystemet - Utvikle eksisterende og nye næringsarealer DA Bodøs målsetninger DA Bodø har tre hovedformål. DA Bodø skal bidra til: Å videreutvikle Bodø som en markert og velfungerende fylkeshovedstad slik at det gir positive ringvirkninger for resten av Nordland. Verdi- og nyskaping i næringsliv og samfunn. Å skape gode rammebetingelser og gjøre Bodø og Nordland attraktivt som bo- og etableringssted, særlig for unge mennesker. Å utvikle flere kompetansearbeidsplasser til nytte for Bodø og Nordland. Hovedformålet for DA-midlene fremgår av vedtektene for DA Bodø. Handlingsplanen, som revideres årlig, er det sentrale styringsdokumentet for innretting av virkemiddelbruken. Handlingsplanen gir føringer/prioriteringer på satsningsområdenivå, ikke på tiltaks- og prosjektnivå. I henhold til Handlingsplan skal midlene fordeles mellom tre satsningsområder. Disse satsningsområdene 6 er Bedrifts- og bransjerettede prosjekter 6 I forslag til handlingsplan for er begrepene byutviklingsprosjekt og bypilarer byttet ut med utviklingsprosjekt og pilarer for å synliggjøre fokuset på at DA-midlene skal gi ringvirkninger utenfor Bodø. 22

23 Byutviklingsprosjekter Bypilarer I det videre presenteres de tre satsningsområdene i større detalj. Bedrifts- og bransjerettede prosjekter DA-midlene skal delvis benyttes til bedriftsutviklingsprosjekter i Bodø-regionen etter søknad fra enkeltbedrifter/bransjer. Tiltakene skal bidra til å styrke konkurransekraft, lønnsomhet, kompetanse og å gi flere arbeidsplasser. Det kan søkes om tilskudd til utviklingstiltak innen følgende kategorier: Investeringer Forskning og utvikling (FoU) Opplæring Konsulentbistand til SMB (små og mellomstore bedrifter) Innovasjon Norge forvalter disse midlene som operatør basert på tilsagnsbrev fra DA Bodø. Den økonomiske rammen for dette satsingsområdet er på 33 millioner kroner per år i 2009 og Midler fra Innovasjon Norge gjennom denne posten blir gitt som tilskudd. Byutviklingsprosjekter DA-midlene skal delvis benyttes til byutviklingsprosjekter etter søknad fra offentlige aktører, institusjoner/virksomheter og samarbeidskonstellasjoner som inkluderer næringslivsaktører og offentlige virksomheter. Det kan søkes om støtte til prosjekter som bidrar til etablering av arbeidsplasser, verdiskaping, utvikling av Bodø som fylkeshovedstad og som gjør byen til et bedre sted å bo. Prosjektene må samtidig være til nytte for næringslivet og gi varig verdi. Prosjektorganisasjonen DA Bodø ved programstyret behandler søknader under dette satsningsområdet. Også søknader fra næringslivet behandles dersom prosjektet ikke berøres av EØS-regelverket. I 2009 og 2010 er den økonomiske rammen på 52 millioner kroner per år. Det kan søkes om støtte fra DA Bodø til delfinansiering av prosjekter. Bypilarer Gjennom perioden er det satt av DA-midler til tre store prosjekter (pilarer). Disse prosjektene er Realisering av Universitet i Nordland Bodø Nye Kulturhus Bodø nasjonalhavn Dette er satsninger som skal ha stor samfunnsmessig, varig verdi og gi næringsmessige ringvirkninger. I arbeidet med revidert handlingsplan for er det foreslått å inkludere en nye pilar: tunnel gjennom Tjernfjell. Det er fylkesrådet som har ansvaret for forvaltningen av midlene til disse tre områdene. DA Bodø har valgt å sette av midler hvert år i programperioden til disse prosjektene. Den økonomiske rammen var på 38,6 millioner i

24 I tillegg til de tre satsingsområdene inneholder Handlingsplan åtte delprogrammer, som utgjør en presisering av satsingsområdene. Delprogrammene er som følger: Nasjonal og internasjonal posisjonering av Bodø Opplevelser og deltakelser gjennom kultur, idrett og fritid Reiseliv, handel og service Nyskaping Kunnskapssamfunnet Bedriftsrettede tiltak Næringsrettet infrastruktur og stedsutvikling Bypilarer I arbeidet med revidert handlingsplan for foreslås delprogrammene erstattet med tre strategiske målsetninger : Økt kunnskap og kompetanse Økt satsing på kultur, opplevelser og attraksjoner Nasjonal og internasjonal posisjonering av Bodø og landsdelen Grad av samsvar mellom DA Bodø og andre virkemiddelaktørers målsetninger Det er betydelig samsvar i målsetningene til virkemiddelaktørene som er beskrevet, og det eksisterer ingen konflikter mellom de ulike aktørenes målsetninger. Dette forårsakes av to faktorer: Målformuleringene er generelt lite spesifikke Det skjer en bevisst samordning av målformuleringene Målformuleringene til både den nasjonale aktøren KRD og eksempelvis den lokale/- regionale aktøren DA Bodø er generelt meget lite spesifikke. KRD ønsker å gi fylkeskommunene spillerom til å foreta regionale tilpasninger, og er i sine føringer så generelle at fylkeskommunene og DA Bodø i sitt regionale utviklingsarbeid vanskelig kan handle på tvers av disse. Det eksisterer et klart målhierarki (se figur under) for midler til regional- og næringsutvikling, der KRD gir føringer til fylkeskommunene som videre gir føringer til regioner og kommuner. Aktører må tilpasse seg målstrukturen til aktører på et høyere nivå i hierarkiet for å kunne motta tilsagn som forvaltes av disse. 24

25 Figur 1 Føringer i målsetningene til relevante virkemiddelaktører I henhold til Handlingsplan bygger den opp under Fylkesplan for Nordland og Utviklingsprogram Nordland Videre påpekes det i handlingsplanen at Strategisk Næringsplan for Bodø 2010 og Saltenstrategier har gitt viktige føringer for utarbeidelsen av handlingsplanen. Samordningen av ulike relevante plandokumenter har pågått siden planleggingen av anvendelsen av DA-midlene i Nordland i I planprosessarbeidet i forbindelse med innføringen av DA-midlene (FT-sak 87/06) uttrykte Fylkesrådet: Det er viktig med en tett kobling mellom kompensasjonsmidlene og andre virkemidler for regional utvikling. Formålet med bruken av midlene skal understøtte fylkesplanens mål og strategier og samordnes med utviklingsprogram Nordland, partnerskapsavtaler og andre strategiplaner av betydning. 4.2 Endrede styringssignaler fra KRD Dette delkapittelet beskriver endringer i styringssignaler fra KRD og hvordan disse signalene er ivaretatt i Nordland Beskrivelse av endrede styringssignaler KRD informerte i oktober 2006 fylkeskommunene om at ordningen med differensier arbeidsgiveravgift ville bli gjeninnført. I brevet 7 fra KRD heter det: Målet med midlene er å få til en bred næringsrettet innsats i områder som ikke fullt ut får gjeninført differensiert arbeidsgiveravgift eller får gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før Videre presiseres: 7 KRD. Omlegging av den differensierte arbeidsgiveravgiften fra Brev til fylkeskommunene av 10. oktober

26 Utgangspunktet for kompensasjonsmidlene er at de skal tilbakeføres de områdene som ikke får gjeninnført samme, lave sats for arbeidsgiveravgiften som de hadde i For Nordlands del er det en rimelig tolkning at DA-midlene skal tilbakeføres til næringsrettet innsats i Bodø kommune. Det lå ingen føringer i dette brevet om at anvendelsen av DA-midlene skulle ha regionale ringvirkninger. I tilskuddsbrevet 8 fra 2008 heter det: Målet er å få til en bred næringsrettet innsats i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift eller som fikk gjeninnført ordningen med høyere sats enn før Midlene skal som hovedregel nyttes innenfor disse områdene med mindre det er konsensus hos partene om at de skal ha et annet geografisk nedslagsområde. I det foreløpige tildelingsbrevet i oktober 2008 ble det gitt føringer fra KRD om å prioritere søknader som har regionale ringvirkninger. Region kan forstås som Salten, Nordland eller Nord-Norge. KRD ønsket dessuten at DA og Nordland fylkeskommune tar et større initiativ i forhold til Nordområdesatsingen. Det sto fremdeles en formulering om at pengene primært skulle benyttes i Bodø. Ringvirkninger skulle realiseres ved at man ga tilsagn om midler til prosjekter i Bodø som hadde ringvirkninger utenfor Bodø, eller til prosjekter utenfor Bodø som ga ringvirkninger i Bodø. I tilskuddsbrevet 9 fra 2009 er det i tillegg lagt til: Med de utfordringene som landsdelen står over for i dag, har en som mål å sikre at midlene i større grad enn i dag anvendes med tanke på ringvirkninger i hele landsdelen. Det er derfor vist til at bruken av midlene må sees i forhold til hele nordområdestrategien og Kommunal- og regionaldepartementets arbeid for økt verdiskaping rettet mot blant annet fysisk infrastruktur, kompetansebygging og næringsutvikling. I sum foreligger det en endring i styringssignalene fra KRD. I 2006 vektla KRD at midlene skulle forårsake næringsrettet innsats i områder som ikke fikk gjeninnført like lav sats for arbeidsgiveravgift som de hadde i 2003, hvilket for Nordlands del vil si Bodø kommune. I 2009 vektla KRD at midlene i større grad skulle anvendes på en måte som gir ringvirkninger i hele landsdelen, hvilket for Nordlands del vil si også utenfor Bodø kommune. I det foreløpige tildelingsbrevet i oktober 2009 var formuleringen om at pengene primært skulle benyttes i Bodø tatt ut. Det meste av DA-midler i Norge går til Nordland og Troms. KRD påpeker at Bodø og Tromsø isolert sett ikke kvalifiserer for redusert arbeidsgiveravgift, men tildeles slike midler på grunn av regionen de er lokalisert i. Følgelig kan det betraktes som rimelig at disse midlene kommer hele regionen til gode. KRD var kritiske til at bevilgningssystemet ikke bidro til å styrke Nordland og landsdelen. 8 Tilskuddsbrev fra KRD til Nordland fylkeskommune for midler over statsbudsjettets kapittel 551 post 61 for budsjettåret Datert 14. mars Tilskuddsbrev fra KRD til Nordland fylkeskommune for midler over statsbudsjettets kapittel 551 post 61 for budsjettåret Datert 20. mars

27 4.2.2 Ivaretakelsen av KRDs styringssignaler angående regionalitet 10 Det regionale perspektivet har vært til stede i forvaltningen av DA-midlene fra oppstarten. I Fylkestingssak 07/07 fastslås følgende: Midlene skal gå til tiltak som kan gi varige, positive effekter for regionen og næringslivet. Videre presiseres følgende: Programmets hovedmål er å videreutvikle Bodø som fylkeshovedstad og på en slik måte at det gir positive ringvirkninger for hele Nordland. At DA-midlene brukes på oppgaver av stor regional betydning sikres blant annet gjennom bevilgninger til bypilarene. Gjennom handlingsplanene for DA Bodø er det tatt høyde for at midlene skal gi ringvirkninger regionalt i Salten og i Nordland. Imidlertid har det frem til nå vært få søknader fra personer og institusjoner fra steder utenfor Bodø som har fått bevilgninger fra DA Bodø. På bakgrunn av de retningslinjer som er gitt av fylkestinget og KRD, er DA Bodø bevisst på å ivareta det regionale og landsdelsmessige perspektivet i sitt arbeid. Slik DA Bodø i dag er organisert er representasjonen fra Bodø-miljøene totalt dominerende. KRDs ønske om at kompensasjonsmidlene skal gi regionale virkninger fremheves derfor også i Fylkestingssak 050/10 (Styringsmodell og organisering av arbeidet med DA-utviklingsprogram), der det foreslås at fylkesrådet blir vedtaksorgan også i enkeltsaker, det vil si for satsningsområdet byutviklingsprosjekter. Føring fra KRD legitimerer å gi midler til bedrifter/aktører utenfor Bodø. Det var få tilsagn til aktører utenfor Bodø i 2009, men likevel snakk om noen millioner. Det har vært en justering av praksis ved at DA Bodø i større grad enn tidligere har gitt bevilgninger til aktører utenfor Bodø fra høsten Det har også vært gitt tilsagn til samarbeidsprosjekter i Salten-regionen. Det er ulike perspektiver på om styrking av Bodø også styrker regionen, eller om tildeling av DA-midler best kan betraktes som et null-sum spill mellom kommunene i regionen. Dette gjelder alle pilarene: lufthavn, havn, tunnel, universitet og kulturhus. Fauske kommune ser positivt på investeringer og etablering av arbeidsplasser i Bodø, da dette gir ringvirkninger for Fauske. Det er i dag god samarbeidsånd mellom kommunene i Salten. Konflikt finnes primært mellom Bodø og Ofoten/Narvik. Det er et fokus på at Bodø og Nordland må ta en sterkere rolle i Nordområdesatsingen, da dette gir oppmerksomhet til deltakerne. Perspektivet er at Bodø skal fungere som en motor i regionens utvikling. 4.3 Forvaltningen av DA-midlene Dette delkapittelet omhandler aspekter ved ved forvaltningen av DA-midlene, som oppfyllelse av retningslinjer og målsetninger, den praktiske forvaltningen innenfor rammene av målsetningene og forvaltningspraksisen i Innovasjon Norge Oppfyllelse av retningslinjer og målsetninger Som en følge av betydelig kritisk omtale i media tok KRD i juli 2009 initiativ til en gjennomgang av et utvalg tilsagn i Nordland og Troms. KRD gjennomgikk 11 saks- 10 Dette diskuteres også nærmere i kapittel

28 dokumentene til 14 saker i Nordland (og 12 saker i Troms). På eget initiativ utarbeidet Nordland fylkeskommune et svarbrev 12 og det var en dialog mellom partene om KRDs vurderinger i ettertid av brevene. Kritikken fra KRD omhandlet to punkter: Det ble stilt spørsmål ved at enkelte av søkerne er vurdert som ikke-kommersielle og dermed gitt støtte fra fylkeskommunen. Disse søknadene burde etter KRDs vurdering vært behandlet av Innovasjon Norge. Enkelte av tilsagnene ble vurdert som støtte til driftskostnader, hvilket det ikke gis anledning til i retningslinjene. Unntaket er driftsstøtte til tidsavgrensede prosjekter på maks tre år. Alt i alt var det små endringer i praksis som skulle til for å rette opp avvikene. KRDs kritikk gikk blant annet på at det var gitt midler til drift, og DA Bodø aksepterer denne kritikken i to av sakene. I et annet tilfelle aksepterer DA Bodø at en søknad burde vært håndtert av Innovasjon Norge, men mener subsidieringseffekten var minimal. I KRDs vurdering ble det bemerket at enkelte tilsagn var gitt i strid med gjeldende retningslinjer. KRD har imidlertid ikke påpekt at tilsagn er gitt i strid med målstrukturen. Av saksdokumentene knyttet til det enkelte tilsagn av DA-midler fremgår det klart hvilke mål tilsagnet oppfyller. Hvordan midlene prioriteres brukt er fylkeskommunens ansvar, og KRD påpeker at de ikke har synspunkter på dette utover at tilsagn skal være i tråd med statlige å fylkeskommunale mål. Bevilgninger til de prioriterte pilarene og bevilgninger av frie midler bryter ikke med overordnede føringer Prioriteringer innenfor målsetningene Fordelingen av midlene til ulike prosjektposter har fremkommet etter en bred prosess. Totalsummen DA-midler har økt noe over årene. Innovasjon Norges post har vært konstant, men noen ubenyttede midler har blitt tilbakeført. I 2009 ble det gitt ca. 65 millioner kroner i søknadsbaserte midler, men forslag til ny handlingsplan legger opp til en halvering av dette ved at et større beløp bevilges til pilarene. Følgende faktorer blir tillagt vekt i vurderingen av en søknad om DA-midler: prosjektet ligger innenfor handlingsplanens rammer prosjektet har ringvirkninger utenfor Bodø prosjektet løfter Bodø i betydelig grad prosjektet gir merverdi/profilering prosjektet har et utviklingsaspekt prosjektet har et nyskapningspotensial tilsagnene har en utløsende effekt når det gjelder eksterne midler prosjektet styrker kompetansen i institusjoner i regionen prosjektet gir positive virkninger for næringslivet prosjektet gir økt attraktivitet når det gjelder bosetning 11 Nordland fylkeskommune Forvaltning av kap. 551 post 61 i 2008 Gjennomgang av innsendte saksdokumenter. Brev fra KRD til Nordland fylkeskommune av 2. desember Vedrørende tilskudd til fylkeskommuner Statsbudsjettet 2008 Kap 551 post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift brev fra Kommunal- og regionaldepartementet. Brev fra Nordland fylkeskommune av 1. februar

29 prosjektet har varige effekter Følgende faktorer tilsier at søknader skal avvises: prosjektet er en ordinær kommunal oppgave søknaden omhandler midler til drift (med mindre prosjektet har varighet av maks tre år) Fylkeskommunen ser et klart behov for spissing av kriteriene for tildelinger. Handlingsplanens målsetninger er vide, og det kunne i noen tilfeller vært ønskelig med strategiske presiseringer. Det argumenteres for at DA Bodø støtter for mange oppgaver, selv om det finnes hjemmel for bevilgningene i målsetningene. Programstyret kan selv bestemme hva det vil legge vekt på i bevilgning av de frie midlene. Der er uproblematisk med et bredt regelverk, men praksisen bør være mer målrettet. Forvaltningspraksisen leder ikke til effektiv anvendelse av midlene. Styret har fått for få føringer for hvordan midlene skal benyttes og har ikke vært strategisk i bevilgningene. Styret har imidlertid vært god på å prioritere FoU og utdanning. De frie midlene skal gå til prosjekter som kommer næringslivet i Bodø til gode, som for eksempel bygging av omdømme (eks kulturarrangementer). Denne type fellesprosjekter styres primært av Team Bodø, Kunnskapsparken og HiBo. Team Bodø har generert en del prosjekter som finansieres av DA-midler. Eksempler er Bodø i vinden (profilering/rekruttering), EM i fotball til Bodø (kartlegging av kapasitet), sekretariat for utvikling innen luftfart, Melodi Grand Prix (omdømme/arrangementkompetanse, trainee-program (regionalt). Det er god balanse mellom budsjett og søknadsmengde. Dersom potten fra DA (frie midler) blir redusert vil man heve kravene til søknader og gi tilsagn om lavere budsjettandeler. Det kommer inn mange søknader som har åpenbare mangler i forhold til retningslinjene for å få tilsagn. Mange søknader blir avslått. Praksisen er at man ikke bidrar med mer enn 50 % av mottakers totale budsjett, og det vanlige er 30 %. Det må tas i betraktning at virkemiddelet er nytt, og at veien således i noen grad må bli til mens man går. Det er meget utfordrende å få frem brukerinitierte prosjekter som oppfyller målsetningene og har varige, regionale effekter. Team Bodø KF argumenterer for at midlene i større grad burde benyttes til å forsterke allerede igangsatte prosjekter, i stedet for å bevilge midlene til nye prosjekter. DA Bodøs budsjett er fordelt på poster, men prosjekter kan defineres slik at man får utnyttet postene. Man kostnadsfører midlene det året de blir bevilget, selv om prosjektet går over flere år. Enkelte søknader, med tilsagnsbeløp under kroner, blir innstilt administrativt. Næringslivet i Bodø har argumentert for at DA-midlene er næringslivets midler. KRD presiserer imidlertid at post 61 midlene er fylkeskommunens midler, og det har aldri vært KRDs holdning at midlene tilhører næringslivet. Det er kun sagt at midlene skal komme næringslivet til gode, og at næringslivet skal inkluderes i arbeidet med DA-midlene. Dette håndteres på ulike måter i ulike fylker. Stoltenberg II regjeringen har fastslått at midlene er offentlige penger, og ikke næringslivets penger. Post 60 og 61 har samme geografiske nedslagsfelt. Post 61 beregnes ut fra gitte forutsetninger, og står i henhold til KRD ikke i fare for å bli endret fordi de blir brukt på samme måte som post

30 4.3.3 Forvaltning av DA-midler i Innovasjon Norge Innovasjon Norge formidler bedriftsrettede og bransjerettede DA-midler på oppdrag fra fylkeskommunen. Midler tildeles fra KRD via Fylkesrådets oppdragsbrev. Midlene skal behandles innenfor rammene av statsstøtteregelverket, og også innenfor Innovasjon Norges policynotat. I prosessen med å bestemme hvilke søkere som skal få tilsagn vektlegges graden av utvikling, addisjonalitet og innovasjon. Tilsagn skal ikke være konkurransevridende, og skal ha en utløsende effekt for det aktuelle prosjektet. Midler kan også bevilges til kompetanseheving og investeringer. Videre er det et prinsipp at DA-midler skal komme i tillegg til ordinære midler fra Innovasjon Norge, og ikke substituere ordinære virkemidler i Innovasjon Norges portefølje. DA-midler kan bevilges til en tilsagnsmottaker på toppen av ordinære midler, som en økning i intensiteten av støtte fra Innovasjon Norge, eller til søknader som ikke er kvalifisert for annen type finansiering fra Innovasjon Norge. Det kan også gis midler til for eksempel tjenesteytende næringer, som man ikke satser på ellers. Søknader om DA-midler har lavere krav til innovasjonsgrad enn søknader om ordinære midler, og Innovasjon Norge vurderer hvilken type midler som er relevante for den enkelte søknad. Den enkelte søknad om DA-midler kan innvilges dersom Innovasjon Norge konkluderer med at innholdet i prosjektet er noe man normalt ikke ville ha støttet. Ettersom kvaliteten på prosjekter som mottar DA-midler er lavere enn kvaliteten på prosjekter som mottar ordinære midler, kan man stille spørsmål ved om dette er en riktig ressursbruk. Innovasjon Norge Nordland har årlig omtrent 100 millioner kroner til fordeling i fylket som helhet, i tillegg til omtrent 33 millioner kroner i DA-midler. Det har ikke skjedd en forskyvning av ordinære midler mellom Bodø kommune og Nordland fylke ellers etter innføringen av DA-midler. En slik forskyvning kan imidlertid svært gjerne komme til å skje i årene fremmover. Midlene fra Innovasjon Norge skal primært benyttes der de kan ha en utløsende effekt, hvilket vil si særlig utenfor dynamiske byer og regioner. Dermed kan man se for seg at ordinære midler i økende grad vil bli benyttet utenfor Bodø. Innovasjon Norge har i årene forvaltet omtrent 33 millioner kroner årlig av DA-midlene, uten å ha videreformidlet hele potten til bedrifts- og bransjerettede tiltak. I 2007 ble det fordelt lite midler, ettersom ordningen ble implementert sent på året, I 2007 og 2008 ble det bevilget tilsammen 28,5 millioner kroner gjennom potten for og i ,9 millioner kroner. I 2008 gikk ca. halve beløpet til to store investeringer, mens slike prosjekter uteble i Bedriftene satset muligens lite på investeringer dette året, på grunn av finanskrisen. Midler som ikke ble benyttet av Innovasjon Norge ble tilbakeført til DA, og videre allokert til pilaren Nye Bodø kulturhus. Innovasjon Norge prioriterte å tilbakeføre midler fremfor å benytte dem på svake prosjekter. Samtidig mottok Innovasjon Norge kritikk for ikke å ha fordelt hele rammen. Årsaken til at Innovasjon Norge ikke har lyktes i å fordele hele rammebevilgningen kan være flere: Ordningen med de muligheter som finnes er for lite kjent, Innovasjon Norges søknadssystem er for komplisert, Innovasjon Norge stiller for strenge krav til søkere, mengde/størrelse av utviklingsprosjekter er mindre enn antatt, manglende kultur for å drive utvikling, bedrifter har løpende utviklingsprosjekter som tas over drift etc. 30

31 DA-midlene bevilget av Innovasjon Norge har i all hovedsak gått til bedrifter, og kun i liten grad til bransjeprosjekter. Noen midler har imidlertid gått til et reiselivsnettverk. For enkelte søknader kan det være utfordrende å avgjøre hvilken aktør som skal være behandlingsinnstans. DA Bodø og Innovasjon Norge vil da i felleskap kunne møte kunden for å avgjøre dette. Innovasjon Norge arbeider i noen grad aktivt med enkelte søkere for å få frem akseptable søknader. Det har vært avholdt to seminarer med informasjon om DAordningen for å frembringe søknader. Seminarene har vært annonsert i media og hvert av dem hadde ca. 60 deltakere. Innovasjon Norge har ikke jobbet proaktivt mot bestemte miljøer angående DA-midler, men en slik strategi har vært diskutert. Midler fra Innovasjon Norge skal følges av bedriftenes egeninnsats og skal utløse annen kapitaltilførsel. Det gjøres en grundig saksbehandling frem til midlene utbetales, og tilsagnsmottakere har betydelige forpliktelser angående rapportering. Innovasjon Norge følger ikke prosjektene etter sluttrapport er levert og endelig utbetaling er foretatt. 31

32 Kapittel 5. Casestudier i utvalgte prosjekter Oxford Research har gjennomført casestudier knyttet til tre konkrete tilsagn for å oppnå en dypere innsikt i hvordan DA-midlene benyttes. Vi har tatt for oss ett bedrifts- og bransjerettet tiltak og to tilsagn som er knyttet til infrastruktur og byutviklingstiltak: Bedriftsutvikling Arvid Bendixen AS (tilsagnet gitt av Innovasjon Norge) Desentralisert ingeniørutdanning i Bodø (tilsagnet gitt av DA Bodø) Newton Vitensenter Bodø (tilsagnet gitt av DA Bodø) De tre utvalgte tilsagnene belyser variasjonsbredden i anvendelsen av DA-midlene. For hvert av tilsagnene beskrives den strategiske begrunnelsen for den aktuelle pengebruken, samt hvilke resultater tilskuddet har ført til så langt. Tilsagnene ble gitt i 2007 eller begynnelsen av Vi har valgt ut tilsagn gitt tidlig i evalueringsperioden for i størst mulig grad å kunne vurdere resultater av tilsagnene. 5.1 Bedriftsutvikling Arvid Bendixen AS Bedriften Arvid Bendixen AS fikk i 2007 tilsagn om bedriftsrettede DA-midler fra Innovasjon Norge for å gjennomføre prosjektet Tjenesteinnovasjon i en håndverksbedrift. I det videre beskrives prosjektets bakgrunn og formål, resultater av prosjektet til nå og DA Bodø sin betydning og rolle Bakgrunn Tilsagnsmottaker Arvid Bendixen AS er en tradisjonell håndverkerbedrift lokalisert i Bodø. Bedriften tilbyr maler- og byggtapetsermestertjenester og har eksistert i 60 år. Per i dag har bedriften 23 ansatte, hvorav 20 er håndverkere og tre er administrativt ansatte. Bedriften kan vise til gode resultater de senere år. Firmaet er veldrevet og det eksisterer en kultur for innovasjon i bedriften. Bedriften hadde ikke mottatt offentlige virkemidler før tilsagnet av DA-midler. Ledelsen ble oppmerksom på muligheten for å søke DA-midler og fant dette interessant. Man ønsket å benytte seg av ordningen for å realisere spirende ideer om innovative prosjekter til nytte for bedriften selv og for bransjen som helhet. Søknad ble sendt til Innovasjon Norge i september 2007, og tilsagnet på kroner ble gitt i desember samme år. Tilskuddet var beregnet til 39,9 % av totale godkjente kostnader på kroner. Prosjektets navn er "Tjenesteinnovasjon i en håndverksbedrift". 32

33 5.1.2 Formål og innhold Arvid Bendixen AS definerte følgende hovedmål for prosjektet: Vi skal utvikle, styrke og sikre vår interne kompetanse og driftskvalitet for å kunne møte fremtidens utfordringer. Kjernen i innovasjonsprosjektet var utvikling av kommunikasjonsteknologi som ville gjøre det mulig for bedriften å tilby bedre tjenester til sine kunder på en mer ressurssvarende måte. Prosjektet har bestått av kompetanseheving på ledernivå, mellomledernivå og fagarbeidernivå, og har inkludert et element av organisasjonsutvikling. Substansen i prosjektet var en prosess angående digitaliseringen av informasjonsutvekslingen mellom fagarbeiderne og bedriftens kontor. Denne systemutviklingen var en nyvinning innen bransjen. I tillegg ble det utviklet digitale driftssystemer for administrasjon Prosjektet var satt opp med følgende seks arbeidspakker eller delprosjekter: 13 Delprosjekt 1 - Bedriftsanalyse Delprosjekt 2 - Digitalisering Delprosjekt 3 - Intraprenørskap og innovasjon Delprosjekt 4 - Ledelsesprogrammet Delprosjekt 5 - Selvledelsesprogrammet Delprosjekt 6 - Læring over grenser Grunnlaget for prosjektet var en strategisk analyse (SWOT) av bedriften (delprosjekt 1). Gjennom denne prosessen ble systemer, struktur og medarbeidernes kompetanse kartlagt og det ble utarbeidet en strategisk forretningsplan som behandler utfordringene for de neste fem til ti år. De seks arbeidspakker var av ulik viktighet, og det substansielle digitaliseringsprosjektet (delprosjekt 2) var det viktigste. I gjennomføring av håndverkertjenester opplever bedriften stadige endringer i bestillingen. Kommunikasjon av disse fra kontoret til håndverkerne var en utfordring som historisk hadde forårsaket mange feil. Tidligere ble kommunikasjonen ivaretatt ved at leder fysisk reiste ut til byggplassene, hvilket var svært tidkrevende. Arbeidspakken besto i å utvikle to typer digitale kommunikasjonsverktøy. For det første et kundebehandlingssystem knyttet til oppfølging av kunder slik at kunderelasjonen kvalitetssikres. For det andre et administrasjonssystem for blant annet økonomistyring, personaladministrasjon, arbeidsledelse og innkjøp. Midlene allokert til denne arbeidspakken ble blant annet benyttet til kjøp av konsulenttjenester fra et IT-firma. Leder i Arvid Bendixen AS jobbet tett med konsulenten i utviklingen av software. Delprosjekt 3 (intraprenørskap og innovasjon) besto av en bedriftsintern strategiprosess styrt av en ekstern prosessleder. Delprosjekt 4 (ledelsesprogrammet) og delprosjekt 5 (selvledelsesprogrammet) omhandlet kompetanseheving for egne ansatte. Miljøfyrtårnsertifisering (status oppnådd i juni 2009) av bedriften var et element i denne kompetansehevingen. Tilsagnsmottaker vurderte å innhente internasjonale erfaringer (delprosjekt 6), men denne budsjettposten ble redusert til fordel for økt vekt på opplæring av egne ansatte. Dette var en forskyvning i fokus i forhold til opprinnelig plan. 13 Arvid Bendixen AS: Søknad om DA-midler, 28/

34 5.1.3 Resultater I digitaliseringsprosjektet utviklet man teknologi der endringer i kunders bestillinger kunne kommuniseres direkte fra bedriftens administrasjon til håndverkerne, som nå er utstyrt med laptop. Leder, håndverkere og kunder kan kommunisere raskt og presist. Den nye teknologien medførte endringer også i annen kommunikasjon i bedriften. Ikke bare prosjektstyring, men også timeføring og annen administrasjon fungerer nå digitalt. Totalt sett har prosjektet resultert i at bedriften beholder opparbeidede fortrinn og konkurranseevne i et stadig mer komplekst marked. Tjenesten som kan tilbys i markedet er forbedret som en konsekvens av at informasjon er lettere tilgjengelig for involverte personer. Man unngår misforståelser om bestillinger og informasjon kan formidles raskt og enkelt til kunden. Tilbakemeldinger fra kunder indikerer at kvaliteten på kundebehandlingen er forbedret. Den teknologiske innovasjonen har spart enormt mye tid både for ledelsen og håndverkerne i bedriften. Resultatet av prosjektet er en betydelig effektivisering av ressursbruken. I tillegg har man et styringsredskap som muliggjør kontinuerlig administrativ kontroll. Prosjektet har også medført miljøgevinster, hvilket det er bevissthet om i bedriften. Holdningen til de ansatte påvirkes dessuten av å benytte teknologien. Medarbeiderne har fått økt ansvar og responderer med å være mer nøyaktig i utøvelsen av kundeoppdrag. Våren 2010 er bedriften i sluttfasen av utviklingen av det digitale kommunikasjonsproduktet. Bedriften ønsker å distribuere teknologien til andre bedrifter i bransjen. Dette tenker bedriften å gjøre uten at mottakerne betaler for produktet, ettersom produktet er utviklet med offentlig finansiering DA Bodø sin betydning og rolle Bedriften informerer at den ville utført en del endringer også uten tilsagnet av DAmidler fra Innovasjon Norge, på grunn av innovasjonskulturen som eksisterer i bedriften. Da muligheten som ligger i DA-midler dukket opp tok man ideen lengre i form av større skala og raskere gjennomføring. Det var dermed et ubetinget element av addisjonalitet knyttet til tilsagnet. Innovasjon Norge antar også at Arvid Bendixen AS antakelig ikke ville ha gjennomført et like stort prosjekt uten tilsagnet. I henhold til Innovasjon Norge ville Arvid Bendixen AS ikke fått tilsagn om støtte gjennom ordinære midler, dersom en slik søknad hadde blitt levert. Dette skyldes at innovasjonsgraden i prosjektet er begrenset ettersom det har bedriftsintern utvikling som fokus. Addisjonaliteten av tilsagnet er antakelig like betydelig for det aktuelle prosjektet som det typisk vil være for tilsagn av ordinære midler fra Innovasjon Norge. Men prosjektet er antakelig mindre viktig for bedriftens fremtid enn det som er typisk for prosjekter som mottar ordinære midler fra Innovasjon Norge. 34

35 Prosjektet ligger innenfor strategiområdene til DA Bodø (program 6 bedriftsrettede midler). Det er bevilget midler til prosjektet fra alle de fire kategoriene definert i Handlingsplanen for DA Bodø: 14 Investeringsstøtte: Delprosjekt 2 FoU-støtte: Delprosjektene 2 og 3 Støtte til kompetanseheving/opplæring: Delprosjektene 4, 5 og 6 SMB-støtte til konsulentbistand: Delprosjekt 1 Ideelt sett hadde Innovasjon Norge ønsket at flere bedrifter eller et bransjenettverk hadde stått bak det aktuelle prosjektet. Da ville en i større grad ha fått distribuert resultatene bedre, og gitt større bidrag til veridkapingen i bransjen. Tilsagnsmottaker uttrykker at Innovasjon Norge i søknadsprosessen utviste god forståelse for bransjen og problematikken. Administrasjonen av DA-ordningen er imidlertid ikke god, sett fra et bedriftsmessig synspunkt. Systemet burde være enklere. Man føler seg mistenkeliggjort gjennom hele prosessen. Rapporteringen har byråkratisk struktur og språk. Aktører unnlater å søke om midler fordi søknadssystemet utgjør en barriere. Systemet er tilpasset ressurssterke aktører, ettersom midler må forskutteres av tilsagnsmottaker Oppsummerende vurdering Prosjektet har i hovedsak vært gjennomført som planlagt, men ble noe justert på grunn av erfaringer man gjorde underveis. Som en effekt av tilsagnet ble det gjennomført et innovasjons- og teknologiutviklingsprosjekt som har resultert i at mottakerbedriften har effektivisert sin virksomhet betydelig. Prosjektet har i tillegg inkludert et betydelig element av opplæring og kompetanseutvikling for bedriftens ansatte. I sum har prosjektet styrket bedriftens soliditet og konkurranseevne. Innovasjonen har vært bedriftsintern, og i den grad teknologien spres til andre håndverkerbedrifter vil dette være meget positivt. Bedriften fremhever selv at den ønsker å initiere en slik teknologidiffusjon. Det regionale aspektet ved det aktuelle prosjektet har vært begrenset. Bedriften er lokalisert i Bodø kommune, men har kunder også utenfor kommunen. 5.2 Desentralisert ingeniørutdanning i Bodø For å legge til rette for en kunnskapsbasert næringsutvikling i Salten, ga DA Bodø et tilsagn til Høgskolen i Narvik (HiN) for gjennomføring av desentralisert ingeniørutdanning i Bodø i I det videre beskrives prosjektets bakgrunn og formål, resultater av prosjektet til nå og DA Bodø sin betydning og rolle Bakgrunn Næringslivet i Salten-regionen hadde lenge etterspurt økt tilgang på teknologisk kompetanse på ingeniørnivå. Dette skyldtes primært to forhold: 14 Innovasjon Norge: Saksinnstilling med vedtak, sak 2007/009802, 3/

36 Mangelen på ingeniører gjorde at økonomisk sterke bedrifter sikret seg denne kompetansen, mens de økonomisk svake, ofte små og mellomstore bedrifter og offentlig sektor, hadde rekrutteringsutfordringer. Tilgangen på ingeniørkompetanse har betydning for å få til flere nyetableringer i regionen. Ved å utdanne flere ingeniør, er det sannsynlig at en vil få flere entreprenører i regionen. HiN ønsket å møte utfordringen fra næringslivet med å etablere et desentralisert forkurs og et første år av ingeniørutdanningen i Salten. Forkurset skulle prekvalifisere de som manglet kvalifiseringsgrunnlag for ingeniørutdanningen eller ønsket å friske opp kunnskapen. Det første året i ingeniørutdanningen var en del av HiN sitt ordinære tilbud, men tilbudet ble lokalisert til Høgskolen i Bodø. De to siste årene av utdanningen vil bli gjennomført ved HiN Formål og innhold Formålet med prosjektet var å gi et tilbud om desentralisert ingeniørutdanning i Salten etter ønske fra næringslivet. Det lokale næringslivet kunne gjennom prosjektet/tilbudet oppgradere sitt personell til ingeniører, samtidig som det vil fungere som et tilbud til ungdom i Salten-området i den grad det er plass og søkerne har den nødvendige kompetansen. Tilbudet var et samarbeid mellom Høgskolen i Bodø og HiN. HiN var faglig ansvarlig, mens Høgskolen i Bodø var medvirkende i gjennomføringen og stedet hvor tilbudet var lokalisert. For å utvikle og gjennomføre tilbudet, søkte HiN om offentlige midler i to omganger. Det ble først søkt om midler fra Innovasjonsprogram Salten. Innovasjonsprogram Salten besluttet å gi et tilskudd til oppstart av tilbudet høsten 2007 (totalt kroner, hvorav kroner var forhåndstilsagn). For å kunne gjennomføre tilbudet blant nok et kull, søkte HiN om midler fra DA Bodø. Denne søknaden resulterte i at DA Bodø i januar 2008 ga et tilsagn til videreføring av tilbudet (totalt kroner) Resultater Det første forkurset ble startet opp i Bodø i 2007, mens det i skoleåret 2008/2009 ble gjennomført forkurs nummer to samt det første hele året med desentralisert ingeniørutdanning. I tabellen under gis en oversikt over hvor mange studenter som benyttet seg av tilbudet i skoleåret 2008/2009. I alt bestod 20 studenter forkurset, mens det tilsvarende tallet for ingeniørutdanningen var 17 personer. Tabell 5: Deltakere på ingeniørutdanningen og forkurs i 2008/2009. Ingeniørutdanningen Forkurs Antall studerende ved start Antall studerende ved slutt Antall beståtte Disse resultatene må etter vår vurdering anses som gode. Forkursklassen var større enn året før og den nærmet seg grensen for hva en hadde kapasitet til. Omtrent 70 % av studentene som benyttet seg av tilbudet var bosatt i Bodø, mens resten kom fra 36

37 andre steder i Salten, samt noen fra andre fylker. Det var i stor grad den yngre og den eldre gruppen som valgte det desentraliserte tilbudet. Rekrutteringsmessig viser det seg at et slikt tilbud gir god rekruttering til HiN, samtidig som det er en ventet lekkasje av studenter til Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det gjelder spesielt for yngre studenter som vegrer seg for å flytte fra Bodø til Narvik. Tilbudet ga gode resultater, men var ressurskreevende å gjennomføre. HiN var avhengig av ekstern finansiering hvert eneste år for å kunne gjennomføre tilbudet. Basert på en dialog med DA Bodø og Nordland fylkeskommune, konkluderte en med at dette ikke var mulig å få til framover. En besluttet derfor å revidere konseptet helt. For å være i stand til å gi et godt tilbud til hele fylket, fant en ut at det ville være fornuftig å satse på å utvikle en nettbasert ingeniørutdanning. Selv om det krever en god del å utvikle en slik, vil den være vesentlig mindre kostnadskrevende over tid. Som en del av denne prosessen med å utvikle et nettbasert utdanningstilbud, ble det sendt to søknader til DA Bodø i Først bevilget DA Bodø kroner til en videreutvikling av den desentraliserte ingeniørutdanningen i Bodø, og dernest kroner til utvikling av den nettbaserte ingeniørutdanningen. Ser en på hva som har blitt oppnådd knyttet til det nettbaserte tilbudet så langt, har HiN etablert nettbaserte studier innenfor tre retninger; bygg og industri, datateknikk og prosessteknologi. I tabellen under vises det hvor mange søkere HiN har hatt i 2009, hvor mange som ble tatt opp og hvor mange som meldte seg opp til eksamen. kurs i 2008/2009. Tabell 6: Deltakere på ingeniørutdanningen og forkurs i 2008/2009. Studieretning Søkertall Opptakstall Eksamenspåmeldinger Bygg og industri Datateknikk Prosessteknologi Så langt uttrykker HiN tilfredshet med utviklingen av den nettbaserte ingeniørutdanningen. Prosjektet representerer imidlertid nye utfordringer for fagpersonalet, men også for organisasjonen som helhet. Som med alle nye ting vil det ta litt tid før opplegget får satt seg. HiN forventer en økning i søkermassen i Tilbudet vil da i større grad inngå i HiNs helhetlige markedsarbeid DA Bodø sin betydning Dette prosjektet har representert en betydelig grad av nyorientering og omstilling for HiN. Slike prosesser er krevende å få til, og støtten fra DA Bodø var derfor avgjørende for at en satte i gang med prosjektet. Uten støtten fra DA Bodø ville en neppe gjennmført det, noe som innebærer at DA Bodø har bidratt til å utløse et prosjekt som ellers ikke ville ha blitt realisert. I utgangspunktet var HiN sin prosjektidé å starte opp med en dentralisert ingeniørutdanning. Etter at dette tilbudet ble etablert og en gjennmførte de første kullene, fant en ut at det var nødvendig med en revidering av strategien underveis. HiN opplever at en hadde hatt en svært god dialog med DA Bodø om dette. DA Bodø bidro med kontruktive innspill, og en opplevde organisasjon som svært fleksibel. DA Bodø hadde avgjørende beydning for at en valgte å satse på den nettbaserte ingeniørutanningen i stedet. 37

38 5.2.5 Oppsummerende vurdering Tilsagnet gitt av DA Bødø har ført til at en har fått etablert et bedre utdanningstilbud for ingeniører i fylket. Dette innebærer at en har skapt bedre forutsetninger for å lykkes med kunnskapsbasert næringsutvikling i hele Nordland. Det er foreløpig for tidlig å si noe om hvilken betydning tilbudet vil ha for sysselsettingen og verdiskapingen i næringslivet i fylket. Tilbudet som HiN har utviklet har blitt til gjennom en dynamisk utviklingsprosess. Da en fant ut at det opprinnelige konseptet var for ressurskrevende ble det foretatt en revurdering av stragien. I stedet for å satse på en dentralisert ingeniørutdanning besluttet HiN i samråd med DA Bodø å utvikle et nettbasert utdanningstilbud. DA Bodø ga også støtte til utvikling og etablering av dette, noe som innebærer at en har gitt støtte til en utviklingsprosess som har bestått av en portefølje av prosjekter. HiN ville ikke ha vært i stand til å utvikle og realisere dette tilbudet uten støtten fra DA Bodø. Ut fra vår vurdering har det vært fornuftig for DA Bodø å gi støtte til det opprinnelige prosjektet og den påfølgende utviklingsprosessen av flere grunner: Utdanning er et marked preget av betydelig grad av markedssvikt. Det ville ikke vært mulig å finne finansiering fra ordinære finansieringskilder for dette prosjektet. Uten å ha gitt støtte til hele prosessen ville en i mindre grad ha fått nytte av tilsagnet til den desentraliserte ingeniørutdanningen. Gjennom også å støtte utvikling og gjennomføring av den nettbaserte ingeniørutdanningen sørget en for at den opprinnelige investeringen ikke gikk tapt. Prosjektet har en tydelig regional dimensjonen, ved at utdanningstilbudet er tilgjengelig for personer i hele fylket. 5.3 Newton Vitensenter Bodø 15 DA Bodø ga i 2008 tilsagn til First Scandinavia for utvikling av et Newton Vitensenter i Bodø. I det videre beskrives prosjektets bakgrunn og formål, resultater av prosjektet til nå og DA Bodø sin betydning og rolle Bakgrunn First Scandinavia er en non-profit stiftelse med formål å stimulere barn og unges interesse for teknologi og realfag. First Scandinavia har gjennom flere år arbeidet med å utvikle Newton-konseptet. Dette har blitt en nasjonal satsing som Utdanningsdirektoratet bevilger midler til. Direktoratet gir både utviklingsmidler og støtte til skoler som vil etablere Newton-rom. Hensikten med Newton-rommene er at de skal bidra til å støtte opp under lokale initiativ og bygge nettverk for å skape nye undervisningssteder for realfag og teknologi. Newton-rommene er felles ressurssentre for 15 Er nå endret til Newton Læringssenter. Se under kapittel for nærmere utdyping. 38

39 skoler i en region med hensyn til lærerressurser og utstyr 16. Dette gjør at kommunene ikke trenger å gjøre investeringer på hver skole, noe som gir lavere kostnader samt spesialisering blant lærerne. First Scandinavia ønsket å jobbe videre med utvikling av Newton-konseptet. Den opprinnelige prosjektideen var å etablere et Newton Vitensenter i Bodø etter vitensentermodellen. For å utvikle vitensentre er det etablert et eget vitensenterprogram. Vitensenterprogrammets strategi er å utvikle et antall regionale vitensentre som skal være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. Samtidig som de skal fungere som et regionalt ressurssenter, skal de også utgjøre en del av det helhetlige nasjonale tilbudet. Vitensentrene skal med interaktive metoder øke interesse for og innsikt i naturvitenskap og teknologi. For at et vitensenter skal kunne etableres må finasiell støtte fra både det offentlige og næringslivet være på plass Formål og innhold Formålet med prosjektet var å utrede muligheten for å benytte Newton-konseptet som grunnlag for å etablere et Newton Vitensenter i Bodø. First Scandinavia leverte i september 2007 to søknader til DA Bodø. Den første tok utgangspunkt i en innholdsutviking av et Newton Vitensenter i Bodø, mens den andre var knyttet til å utføre et skisseprosjekt for etablering av vitensenteret. Dette skisseprosjektet hadde som hovedmål å beskrive hvordan Newton Vitensenter Bodø kunne videreføres i et forprosjekt (forretningsplan, avklaring av premisser og gjennomføre Newtonkonferanse), samt beskrive og begrunne to alternativer for lokalisering. 23. januar 2008 mottok First Scandinavia tilsagnsbrev fra DA Bodø. Det ble til sammen gitt et tilskudd på kroner til prosjektet. Av disse var 1,1 millioner kroner tilsagn til skisseprosjektet, mens kroner ble gitt i støtte til innholdsutvikling for skoledelen av Newton Vitensenter. Fra DA Bodøs side ble tilsagnet begrunnet med at prosjektet ville resultere i et bedre opplæringstilbud i Bodø-skolen rundt matematikk og naturvitenskapelige fag, samt være et tilbud til både innbyggere og tilreisende ved at senteret også er åpent for publikum. I tillegg la DA Bodø vekt på at et slikt tilsagn ga organisasjonen First Scandinavia videre utviklingsmuligheter Resultater Etter at DA Bodø hadde innvilget tilsagnet og First Scandinavia satte i gang med prosjektet, fant en ut at vitensenterkonseptet ikke var liv laget i Bodø. Det var to grunner til dette: En fant ut at en ikke ville få konseptet til å gå rundt økonomisk. Et vitensenter er i stor grad avhengig av betaling fra besøkende. Dette krever at en har et relativt stort antall potensielle besøkende i regionen. Dette premisset var ikke i tiltrekkelig grad til stede i Salten. Vitensenterne er ikke direkte forankret i skolen. Dette gjør at en ikke kunne forvente direkte bidrag fra dem samt forpliktelser i forhold til bruk. 16 Se for mer informasjon 39

40 Som et resultat av disse lærdommene ble det besluttet at en skulle forsøke å etablere et Newton Læringssenter i stedet for et Newton Vitensenter. Det er to hovedforskjeller mellom et vitensenter og et læringssenter. Et læringssenter bruker vesentlig mindre ressurser på teknisk utstyr og de er en ordinær del av den vanlige skolen. Dette gjør at konseptet er lettere å implementere. Læringssenteret skal være en samling av flere Newton-rom hvor det foregår læring. I tillegg legges det vekt på at læringssenteret skal fungere som et nav for regionen. Det skal etableres ett Newton-rom i hver av de ni kommunene i Salten, og læringssenteret skal bidra kompetansemessig over for disse. Senteret skal videre være en læringsarena for skoleeierne Bodø kommune og Nordland fylkeskommune, i nært samarbeid med næringslivet og Høgskolen i Bodø. På bakgrunn av endringene i prosjektplanene, leverte First Scandinavia inn en ny prosjektsøknad til DA Bodø i oktober Formålet med denne var å gjennomføre et forprosjekt for Newton Læringssenter. Søknaden ble innvilget i mars 2009, etter at First Scandinavia hadde presentert prosjektsøknaden for styret i DA Bodø, samt levert en revidert versjon av søknaden(e). Prosessen ble satt litt i bero, for å avvente utvikingen av Bodø Science Park, det andre DA-finansierte prosjektet, men ble igjen satt fart i etter initiativ fra Bodø kommune høsten For å lykkes med prosjektet Newton Læringssenter, var det to kritiske suksessfaktorer som First Scandinavia fant ut måtte være på plass: 40 Bodø kommune måtte ta eierskap, forplikte seg til bruk og bidra med finansiering. Det var også viktig med forankring i fylkeskommunen. Det var nødvendig med forankring nasjonalt. Dette innebærer at en måtte få innpass i nasjonale læreplaner. Det ble gjort et omfattende arbeid for å få dette til, og spesielt den siste prosessen var ressurskrevende. En har imidlertid lykkes i forhold til begge disse to elementene. En har dermed en solid forankring både regionalt og nasjonalt. Når det gjelder den nasjonale forankringen har man lyktes med å bli tatt inn i regjeringens plan for realfagsutdanningen. Lokaliseringen av senteret har foreløpig blitt lagt til Hunstad kultursenter, og fra høsten 2010 bemannes senteret med en 100 % lærerstilling, samtidig som personalet knyttet til kultursenteret benyttes. First Scandinavia sier selv at: Newton er blitt en del av Bodø-skolen. Bodø kommune har tatt eierskap. First Scandinavia er nå i gang med å utarbeide en forretningsplan, og de er i en prosess med å finne endelig planløsning, kostnadsberegning og deretter finansiering. Newton Læringssenter er tenkt lokalisert i Mørvedbukta. Dette representerer fase to av prosjektet. First Scandinavia opplever betydelig interesse for Newton-konseptene fra kommuner og også internasjonalt. Dette innebærer at det er et stor potensial for eksport av konseptene. First Scandinavia opplever at det også er et betydelig potensial i forhold til rådgivning og konsulenttjenester. På sikt vil en opprette et aksjeselskap som kan ta hånd om dette, noe som innebærer at det også vil komme flere, nye kompetansebaserte arbeidsplasser som følge av satsingen. Som følge av det første tilsagnet har First Scandinavia oppnådd følgende: Newton-konseptet er utviklet, testet og evaluert. En mener å kunne dokumentere at konseptet virker Prosjektet er forankret i Kunnskapsdepartementet

41 Prosjektet er forankret hos Nordland fylkeskommunen og de ni kommunene i Salten Det har blitt etablert et nasjonalt Newton-nettverk og en har etablert Newtonlærerutdanning ved Høgskolen i Bodø En er i gang med arbeidet knyttet til utvikling av forretningsplan DA Bodø sin betydning Finansieringen fra DA Bodø var svært viktig for å få realisert prosjektet. Uten tilsagnet ville en ikke ha kommet like langt. For det første fikk en gjort en viktig konseptavklaring. En fant ut at det ikke var økonomisk grunnlag for et Newton Vitensenter i Bodø, men at en måtte satse på Newton Læringssenter i stedet. Videre ble en klar over at det var svart viktig med nasjonal forankring. Både det aktuelle tilsagnet og et senere tilsagn har gitt en ressurstilgang som har gjort det mulig å jobbe mot Stortinget og departementet for å få konseptet nasjonalt forankret. I og med at prosjektet har vært knyttet til konseptutvikling har det tatt lang tid å utvikle prosjektet. Som en følge av dette har First Scandinavia hatt en tett dialog med DA Bodø underveis i prosessen. En har hatt møter med dem hver 3-4 måned. Gjennom disse møtene har en presentert det arbeidet som er gjort så langt og blitt enige om hvordan en kan videreutvikle prosjektet på en best mulig måte ut fra de erfaringene som en har opparbeidet seg underveis. Denne fleksibiliteten fra DA Bodø sin side har vært viktig for utviklingen av konseptet Oppsummerende vurdering Gjennom prosjektet har DA Bodø bidratt til å sette i gang en utviklingsprosess. Da en begynte å jobbe med ideen om å etablere et Newton Vitensenter i Bodø, fant en ut at konseptet ikke var økonomisk bærekraftig. I stedet bestemte en seg for å utvikle og etablere et Newton Læringssenter i Bodø. Så langt har en lykkes i å realisere den første delen av utviklingsprosessen, samt lagt grunnlag for videre utvikling av Læringssenteret. Tilsagnet har dessuten skapt et fundament for etablering av et aksjeselskap som kan tilby rådgivning og konsulenttjenester knyttet til de konseptene som First Scandinavia har utviklet. Konseptene har et betydelig potensial både nasjonalt og internasjonalt. First Scandinavia sitt prosjekt dreide seg om konseptutvikling. Det er da snakk om langsiktige prosesser med et betydelig element av risiko. Skal en klare å realisere slike er en i stor grad avhengig av offentlige utviklingsmidler. Private finansieringskilder vil i liten grad være interessert i å bidra i kompetanseinvesteringer og idéutvikling i en tidlig fase. Uten tilsagnet fra DA Bodø ville ikke First Scandinavia ha kommet like langt som de er i dag. Det er få alternative finansieringskilder til slike prosjekter. Det prosjektet som har fått tilsagn fra DA Bodø har ikke bare et Bodø-perspektiv, men et Salten-perspektiv. Læringssenteret skal også fungere som et ressurssenter for de andre kommunene i Salten. En slik vektlegging er i tråd med de signalene som KRD kom med i tilsagnsbrevet for

42 Kapittel 6. Hvilke resultater har prosjektene ført til? For å kunne si noe om hvilke resultater prosjektene som har fått tilsagn gjennom DA Bodø i perioden har ført til, har vi gjennomført elektroniske spørreundersøkelser blant alle tilsagnsmottakerne. Ettersom formålet med de bedrifts- og bransjerettede midlene og midlene til byutviklingstiltak er ulikt har det vært nødvendig å gjennomføre én undersøkelse for hver av målgruppene. Tilsagnene gitt i perioden har hatt begrenset tid til å gi resultater og de fulle effektene av prosjektene er til nå ikke realisert. De oppgitte resultatene vil likevel gi en god pekepinn på hva som er oppnådd og hva som forventes oppnådd. Oxford Researchs erfaringer med gjennomføring av kundeeffektundersøkelser for Innovasjon Norge viser at resultatforventningene gir et godt bilde av hva som faktisk oppnås. Det er betydelig samsvar mellom hvilke resultater som forventes oppnådd gjennom prosjektet og hva som faktisk oppnås når bedriftene spørres etter fire år. 6.1 Resultater knyttet til bedrifts- og bransjerettede midler I dette delkapittelet undersøkes resultatene så langt for prosjektene som har fått tilsagn om DA-midler gjennom Innovasjon Norge. Grunnlaget for presentasjonen av resultater er en elektronisk spørreundersøkelse blant de prosjektansvarlige/prosjektlederne for tilsagnmottakerne i perioden (se kapittel 3.4). De bedrifts- og bransjerettede midlene skal blant annet bidra til å styrke konkurransekraft, lønnsomhet og kompetanse og skape flere arbeidsplasser. I det videre gis en oversikt over hva prosjektene har eller vil bidra til av resultater knyttet til samarbeid og nettverk, kompetanse, adferdsendringer, innovasjon og verdiskaping. I tillegg ser vi nærmere på hvor avgjørende støtten fra Innovasjon Norge var for gjennomføringen av prosjektene (addisjonalitet), samt i hvilken grad de fulle effektene er realisert. Til slutt belyses tilsagnsmottakernes tilfredshet med Innovasjon Norges saksbehandling og forvaltning. For å kunne sette resultatene inn i et større perspektiv og si noe om hvor gode de er har vi foretatt en sammenligning med resultatene fra Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelser. Disse undersøkelsene kartlegger hvilke resultater som oppnås gjennom et bredt spekter av Innovasjon Norges virkemidler. I forhold til DA Bodø er det særlig to virkemidler som danner et godt sammenligningsgrunnlag. Dette er distriktsutviklingstilskudd og distriktsrettede risikolån. For å ha det mest mulig relevante sammenligningsgrunnlaget har vi tatt utgangspunkt i førundersøkelsen for de som fikk midler fra Innovasjon Norge i Gjennom førundersøkelsen kartlegges det hva prosjektene har ført til og vil føre til av resultater året etter at tilsagnet ble gitt. 17 Oxford Research, Innsikt om utsikt. Kundeeffektundersøkelse blant bedrifter som fikk støtte i Oxford Research, Kristiansand. 42

43 6.1.1 Bidrag til samarbeid og nettverk Samarbeid med andre aktører er viktig av flere grunner. Samarbeid kan blant annet bidra til at bedriftene kompletterer sine ressurser i bred forstand, og derigjennom blir mer konkurransedyktige. Forskning viser også at samarbeid er en viktig faktor for å skape innovasjon i bedriftene. For å kartlegge prosjektenes samarbeidsbidrag, har vi spurt bedriftene om prosjektet/aktiviteten har eller vil føre til økt samarbeid med følgende aktører: Universitet, høyskole eller forskningsinstitutt Kunder Konkurrenter Leverandører Konsulenter Investorer/finansieringsmiljø Offentlige myndigheter Bransjeorganisasjoner og lignende I figuren under vises respondentenes svar. Ser en resultatene under ett, har eller vil prosjektene i relativt stor grad bidra til økt samarbeid. Som forventet er samarbeidsbidraget størst for kunder og leverandører. Her spiller prosjektene en svært viktig rolle. Hele 91 % av tilsagnsmottakerne har eller vil få et bedre samarbeid med kunder, mens det tilsvarende tallet for leverandører er 71 %. 55 % av tilsagnsmottakerne har eller vil oppnå økt samarbeid med bransjeorganisasjoner og konsulenter. Det er kun svært små forskjeller i samarbeidsbidrag når en sammenligner de resultatene som oppnås gjennom DA-midlene og Innovasjon Norges ordinære virkemidler. 43

44 Figur 2 Prosjektenes bidrag til økt samarbeid Bidrag til økt samarbeid Bransjeorganisasjoner og lignende 55 % 23 % 21 % Offentlige myndigheter 41 % 36 % 23 % Investorer/finansieringsmiljø 25 % 46 % 29 % Konsulenter 55 % 30 % 14 % Leverandører 70 % 16 % 14 % Konkurrenter 36 % 39 % 25 % Kunder 91 % 4 % 5 % Universitet, høyskole eller forskningsinstitutt 30 % 39 % 30 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ja Nei Vet ikke/ikke relevant Bidrag til kompetanseutvikling At prosjektene/aktivitetene skal føre til kompetanseutvikling er ett av målene knyttet til de bedrifts- og bransjerettede midlene. For å kartlegge i hvilken grad tilsagn fra Innovasjon Norge bidrar til at mottakerne når dette målet, har vi inkludert et spørsmål om kompetanseeffekter. Bedriftene ble spurt om i hvilken grad prosjektet/aktiviteten har ført til eller vil føre til økt kompetanse på følgende områder: Produktutvikling Prosessutvikling Markedsutvikling 18 Strategi Organisasjon og ledelse Avansert teknologi Opparbeiding av bedre nettverk Internasjonalt samarbeid Internasjonale markeder Eksportmuligheter 18 Både lokale, regionale, nasjonale og internasjonale markeder. 44

45 Figuren under viser i hvilken grad prosjektet/aktiviteten har ført til eller vil føre til økt kompetanse i liten grad (skår 1 og 2), i middels grad (skår 3) og i stor grad (skår 4 og 5) på de ulike områdene. Det er relativt stor variasjon i bidragene mellom de ulike områdene. Prosjektene har eller vil i størst grad føre til økt kompetanse i stor grad når det gjelder markedsutvikling, strategi og opparbeiding av bedre nettverk (54 % for alle), mens de i minst grad har eller vil gjøre det angående eksportmuligheter (25 %) og internasjonalt samarbeid (27 %). Ser en alle kompetanseområdene under ett, er kompetansebidragene gjennomgående noe lavere sammenlignet med resultatene fra Innovasjon Norge sin kundeeffektundersøkelse. En mulig forklaring på dette kan være at Innovasjon Norge stiller noe lavere krav til kompetansebidrag for DA-midlene enn de gjør for deres ordinære virkemidler. Figur 3 Prosjektenes bidrag til økt kompetanse Bidrag til økt kompetanse Eksportmuligheter 25 % 21 % 34 % 20 % Internasjonale markeder 29 % 29 % 30 % 13 % Internasjonalt samarbeid 27 % 23 % 30 % 20 % Opparbeiding av bedre nettverk 54 % 29 % 11 % 7 % Avansert teknologi 36 % 18 % 27 % 20 % Organisasjon og ledelse 34 % 36 % 18 % 13 % Strategi 54 % 32 % 5 % 9 % Markedsutvikling 54 % 27 % 9 % 11 % Prosessutvikling 39 % 38 % 7 % 16 % Produktutvikling 45 % 30 % 11 % 14 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke/ikke relevant 45

46 6.1.3 Bidrag til adferdsendringer Dette delkapittelet fokuserer på de atferdsmessige endringene i bedriftene som følge av støtten fra Innovasjon Norge. De atferdsmessige endringene som vi tar for oss er blant annet knyttet til strategi, kompetanseutvikling, nettverksarbeid og måten bedriftene jobber med innovasjon på. Tanken er at bedriftene vil stå bedre rustet overfor fremtidige utfordringer om de fokuserer ytterligere på disse områdene. I det videre vil vi se nærmere på hvorvidt prosjektene/aktivitetene har ført til eller vil føre til atferdsendringer i bedriftene knyttet til følgende områder: Økt fokus på utvikling og innovasjon Bedre styring av og arbeid med utviklings- og endringsprosesser i bedriften Bedre innsamling og strukturering av kunnskap Større kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres Ansettelse av nye medarbeidere innen forskning og utvikling Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne Å se nye muligheter i internasjonalt samarbeid Utvikling av nettverk I figuren under vises det i hvilken grad prosjektene/aktivitetene har eller vil gi lite bidrag (skår 1 og 2), middels bidrag (skår 3) og store bidrag (skår 4 og 5) på de ulike områdene. Ut fra en totalvurdering gir prosjektene viktige bidrag her, men det er store variasjoner i virksomhetenes skår fra område til område. Det er flest som rapporterer om at prosjektene/aktivitetene i stor grad har eller vil bidra til kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne (77 %), økt fokus på utvikling og innovasjon (73 %) og utvikling av nettverk (66 %). Dette er alle sentrale målsetninger for DA Bodø, noe som innebærer at prosjektene gir viktige bidrag til å nå de overordnede målsetningene. For å sette resultatene inn i et bredere perspektiv har vi sammenlignet dem med resultatene som framkommer gjennom Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse. Hovedbildet er at det kun er svært små forskjeller mellom resultatene som oppås gjennom DA-midlene og Innovasjon Norges ordinære virkemidler. 46

47 Figur 4 Prosjektenes bidrag til adferdsendringer Bidrag til adferdsendringer Utviking av nettverk 66 % 18 % 5 % 11 % Å se nye muligheter i internasjonalt samarbeid 39 % 29 % 16 % 16 % Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne 77 % 14 % 2 % 7 % Ansettelse av nye medarbeidere innen forskning og utviking 13 % 21 % 34 % 32 % Større kunnskap om hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres 18 % 29 % 23 % 30 % Bedre innsamling og strukturering av kunnskap 55 % 23 % 9 % 13 % Bedre styring av og arbeid med utviklings- og endringsprosesser i bedriften 46 % 27 % 9 % 18 % Økt fokus på utvikling og innovasjon 73 % 14 % 7 % 5 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke/ikke relevant Bidrag til innovasjon Et sentralt mål med de bedrifts- og bransjerettede DA-midlene er at de skal bidra til økt innovasjon. For å kartlegge innovasjonsbidraget ble virksomhetene spurt om i hvilken grad prosjektet/aktiviteten har ført til eller vil føre til økt innovasjon på følgende områder: Utvikling av nye varer/produkter og tjenester Utvikling av nye produksjonsprosesser Markedsutvikling og/eller endret markedsføring Organisasjonsutvikling I figuren nedenfor vises det i hvilke grad prosjektene/aktivitetene har eller vil bidra til økt innovasjon på de fire områdene. I figuren er svarene inndelt i liten grad (skår 1 og 2), i middels grad (skår 3) og i stor grad (skår 4 og 5). Prosjektene har spilt en særlig viktig rolle i forhold til utvikling av nye varer/produkter og tjenester. 71 % av prosjektene har i stor grad bidratt til dette. Prosjektene har også gitt viktige bidrag til markedsutvikling og/eller endret markedsføring (54 %), mens de i mindre grad har bidratt til utvikling av nye produksjonsprosesser (39 %) og organisasjonsutvikling (34 %). Innovasjonsbidragene er gjennomgående noe lavere sammenlignet med resultatene fra Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse. Som for kompetanse kan en mulig forklaring på dette kan være at Innovasjon Norge stiller noe lavere krav til innova- 47

48 sjonsinnhold for prosjekter som får DA-midler enn de gjør for deres ordinære virkemidler. En slik forklaring støttes av de kvalitative intervjuene som er gjennomført. Figur 5 Prosjektenes bidrag til innovasjon Bidrag til innovasjon Organisasjonsutvikling 34 % 45 % 11 % 11 % Markedsutvikling/endret markedsføring 54 % 29 % 9 % 9 % Produksjonsprosesser 39 % 20 % 14 % 27 % Produkter/varer og tjenester 71 % 18 % 4 % 7 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke/ikke relevant Bidrag til verdiskaping Det er rimelig å betrakte det overordnede målet for de bedriftsrettede midlene som økt verdiskaping. De forventede og allerede realiserte resultatene knyttet til økt samarbeid, kompetanse og innovasjon er først og fremst midler for å oppnå dette målet. I dette avsnittet ser vi nærmere på hvor viktige prosjektene som Innovasjon Norge har gitt støtte til er for virksomhetenes overlevelse, konkurranseevne, lønnsomhet og vekst. I tilknytning til vekst ser vi både på betydningen for omsetningen på ulike markeder samt forventet utvikling i antall ansatte. Konkurranseevne, lønnsomhet og overlevelse henger nøye sammen med hverandre. Økt konkurranseevne er en vesentlig faktor for å øke lønnsomheten i en bedrift samtidig som lønnsomhet er en viktig faktor for bedriftens overlevelse. I figuren under vises prosjektenes bidrag til overlevelse, konkurranseevne, lønnsomhet og sysselsettingsutvikling. Prosjektene har eller vil i stor grad (skår 4 og 5) bidra til økt konkurranseevne i 79 % av bedriftene, bedret lønnsomhetsutvikling i 66 % av dem samt ha positiv betydning for sysselsettingsutviklingen i 55 % av virksomhetene. Ut fra et helhetsperspektiv innebærer det at prosjektene har spilt en viktig rolle i forhold til å bidra til økt verdiskaping. Vi har også sammenlignet resultatene med Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse. DA-midlene bidrar i like stor grad til økt konkurranseevne, mens bidraget knyttet til overlevelse og lønnsomhetsutvikling er noe lavere. Det er grunn til å tro at også dette kan skyldes at Innovasjon Norge legger lista for DA-tilsagnene noe lavere enn for de ordinære tilsagnene. 48

49 Figur 6 Prosjektenes bidrag til verdiskaping Bidrag til verdiskaping Bedriftens sysselsettingsutvikling 55 % 16 % 13 % 16 % Bedriftens overlevelse 43 % 20 % 23 % 14 % Bedriftens lønnsomhetsutvikling 66 % 13 % 7 % 14 % Bedriftens konkurranseevne 79 % 5 % 5 % 11 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Viktig Noe viktig Lite viktig Vet ikke/ikke relevant Prosjektenes bidrag til vekst For å klargjøre hvordan prosjektene vil bidra til vekst ble virksomhetene bedt om å oppgi hvordan de forventer prosjektet/aktiviteten vil påvirke antall ansatte, omsetningen på regionale markeder, omsetningen på nasjonale markeder og eksporten de to neste årene. Resultat av dette vises i figuren under. Som det framgår har bedriftene store forventninger til at prosjektene vil bidra til økt omsetning både regionalt (80 %) og nasjonalt (59 %) samt til at antall ansatte vil øke (61 %). Figur 7 Prosjektenes bidrag til vekst Bidrag til vekst Eksport 2 % 25 % 21 % 52 % Omsetningen på det nasjonale markedet 2 % 59 % 11 % 29 % Omsetningen på det regionale markedet 2 % 80 % 5 % 13 % Antall ansatte 4 % 61 % 21 % 14 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Reduksjon Økning Ingen endring Vet ikke/ikke relevant Hvor avgjørende var støtten og er de fulle effektene realisert? I vurderingen av prosjektenes resultater er det to forhold det er nødvendig å belyse nærmere. For det første er det nødvendig å vite hvor avgjørende tilsagnet fra DA 49

50 Bodø var for at prosjektet ble satt i gang, og for det andre er det nødvendig å vite i hvilken grad de fulle effektene av prosjektene er realisert eller ikke. Hvor avgjørende var støtten? For å kunne forsvare å bruke offentlige penger på utviklingsprosjekter må en oppnå noen resultater som ellers ikke ville ha blitt oppnådd (addisjonalitet). For å kartlegge hvorvidt dette var tileffe ble tilsagnsmottakerne spurt om hva som ville ha skjedd med prosjektet dersom de ikke hadde fått innvilget tilsagnet fra Innovasjon Norge. Svarene på dette spørsmålet vises i figuren under. Det framgår at støtten i svært stor grad var avgjørende for realiseringen av prosjektene. Det er kun 7 % av prosjektene som ville ha blitt realisert i samme skala og i samme tidsrom (lav addisjonalitet) uten tilsagnet fra DA Bodø, mens 35 % av prosjektene/aktivitetene ikke ville ha blitt gjennomført. I tilegg ville 21 % ha gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i mer begrenset skala, mens 30 % ville ha gjennomført det i et mer begrenset omfang, men med samme tidsskjema. På et overordnet nivå innebærer dette at resultatene som oppnås gjennom prosjektene i relativt stor grad kan betraktes som effekter, det vil si resultater som ikke ville ha blitt oppnådd uten midlene fra Innovasjon Norge. Figur 8 Hva ville ha skjedd med prosjektet uten tilbudet fra Innovasjon Norge (addisjonalitet) Hva ville skjedd med prosjektet uten tilbudet fra IN? Vet ikke/ikke relevant 2 % Prosjektet/aktiviteten ville ikke blitt gjennomført 35 % Gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i en mer begrenset skala Gjennomført prosjektet/aktiviteten i en mer begrenset skala, men med samme tidsskjema Gjennomført prosjektet/aktiviteten i samme skala, men på et senere tidspunkt Gjennomført prosjektet/aktiviteten uten endringer; samme skala og tidsskjema 5 % 7 % 21 % 30 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % Er de fulle effektene realisert? Tilsagnene som vurderes her er gitt i perioden , hvilket innebærer at prosjektene har hatt begrenset tid til å gi resultater. For å kartlegge i hvor stor grad det er realistisk å oppnå ytterligere resultater gjennom prosjektene har vi spurt tilsagnsmottakerne om i hvilken grad de fulle effektene av prosjektene er realisert? Respondentenes svargivning på dette spørsmålet vises i figuren nedenfor. 29 % av virksomhetene rapporterer om at de fulle effektene er realisert, mens 63 % forventer de fulle effektene innen to år. 50

51 Figur 9 Er de fulle effektene av prosjektet realisert? Realisering av effekter Nei, forventer ikke vesentlige effekter 5 % Nei, forventer effekter først etter 2 år eller mer 4 % Nei, forventer effekter først innen 2 år fra nå 63 % Ja, effektene er i hovedsak realisert 29 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Tilferdshet med Innovasjon Norges saksbehandling For å kunne gi innspill til videre utvikling av Innovasjon Norges administrasjon i Nordland har vi spurt respondentene om hvor tilfredse de er med organisasjonens saksbehandling og forvaltning. Tilsagnsmottakernes vurdering av dette vises i figuren nedenfor. Det gjennomgående bildet er at de er rimelig tilfredse, men at det er et forbedringspotensial på noen områder. Hovedutfordringene er knyttet til saksbehandlingstiden og det å gi en god oppfølging. På disse to områdene ligger andelen som i stor grad (skår 4 og 5) er tilfreds på henholdsvis 46 og 41 %. 79 % av tilsagnsmottakerne sier det i stor grad er sannsynlig at de vil benytte seg av Innovasjon Norges tilbud igjen. Dette er et signal om at de er rimelig godt fornøyde med Innovasjon Norge når alt kommer til alt, men også om at det i liten grad eksisterer andre aktuelle finansieringstilbud. 51

52 Figur 10 Tilfredshet med Innovasjon Norge sin saksbehandling Tilfredshet med Innovasjon Norge sin saksbehandling Det er sannsynlig at jeg/vi vil anbefale andre å benytte IN sitt tilbud 82 % 11 % 5 % 2 % Det er sannsynlig at jeg/vi benytter IN sitt tilbyd igjen 79 % 14 % 4 % 4 % IN ga meg tydelige begrunnelser for sine beslutninger/anbefalinger 66 % 16 % 16 % 2 % IN ga meg tydlige svar på mine/våre henvendelser 55 % 27 % 14 % 4 % IN har en tilfredsstillende saksbehandlingstid 46 % 20 % 30 % 4 % IN har en tilfredsstillende kompetanse 57 % 23 % 11 % 9 % Jeg/vi fikk god oppfølging fra IN 41 % 30 % 18 % 11 % Jeg/vi fikk god veiledning fra IN 54 % 23 % 14 % 9 % Mine/våre henvendelser til IN ble møtt med interesse 75 % 9 % 14 % 2 % IN var lett tilgjengelig 63 % 27 % 9 % 2 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke/ikke relevant I hvilken grad bidrar de bedrifts- og bransjerettede midlene til å nå DA Bodø sine mål? De bedrifts- og bransjerettede midlene skal bidra til å styrke tilsagnsmottakernes konkurransekraft, lønnsomhet og kompetanse og gi flere arbeidsplasser. Det innebærer at de først og fremst skal bidra til DA Bodøs andre hovedmål (verdi- og nyskaping i næringsliv og samfunn), men også i en viss grad til det tredje (å utvikle flere kompetansearbeidsplasser). For å belyse i hvilken grad en har lykkes med dette har vi gjennomført en elektronsik spørreundersøkelse blant alle de som fikk tilsagn om DA-midler fra Innovasjon Norge i perioden I det følgende oppsummeres noen hovedfunn fra denne: 52 Prosjektene har eller vil i relativt stor grad bidra til økt samarbeid. 91 % av tilsagnsmottakerne har eller vil få et bedre samarbeid med kunder, mens det tilsvarende tallet for leverandører er 71 %. 54 % av prosjektene har eller vil føre til økt kompetanse når det gjelder markedsutvikling, strategi og opparbeiding av bedre nettverk. Kompetansebidragene er

53 imidlertid gjennomgående noe lavere sammenlignet med Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse. Prosjektene gir viktige bidrag til at bedriftene fokuserer og jobber annerledes. 77 % har eller vil i stor grad bidra til kompetanseutvikling, 73 % til økt fokus på utvikling og innovasjon og 66 % til utvikling av nettverk. 71 % av prosjektene har eller vil i stor grad bidra til utvikling av nye varer/- produkter og tjenester. Innovasjonsbidragene fra DA-midlene er gjennomgående svakt lavere sammenlignet med resultatene fra Innovasjon Norge sin kundeeffektundersøkelse. Prosjektene har spilt en viktig rolle i forhold til økt verdiskaping. Prosjektene har eller vil i stor grad bidra til økt konkurranseevne i 79 % av bedriftene, bedret lønnsomhetsutvikling i 66 %, samt ha positiv betydning for sysselsettingsutviklingen i 55 %. Bidraget til lønnsomhetsutviklingen er noe lavere enn i Innovasjon Norge sin kundeeffektundersøkelse. Støtten fra Innovasjon Norge var i stor grad avgjørende for realiseringen av prosjektene. Kun 7 % av prosjektene ville ha blitt realisert i samme skala og i samme tidsrom uten tilsagnet fra Innovasjon Norge, mens 35 % ikke ville ha blitt gjennomført og 21 % gjennomført på et senere tidspunkt og i mer begrenset skala. Dette innebærer at de resultatene som oppnås gjennom prosjektene i relativt stor grad kan betraktes som effekter av støtten. Ser en disse resultatene under ett betyr det at tilsagnene fra Innovasjon Norge gir vesentlige bidrag til DA Bodøs målsetninger, og da særlig til hovedmålsetningen om økt verdi- og nyskaping i næringsliv og samfunn. Dersom en sammenligner resultatene gjennom DA-midlene med hva som oppnås av resultater gjennom Innovasjon Norge sine ordinære virkemidler, er det slik at resultatene som oppnås er noe dårligere både i forhold til kompetansebidrag, innovasjon og verdiskaping. Dette skyldes trolig at Innovasjon Norge legger lista noe lavere for prosjektene som får DA-midler. DA-midlene har så langt kun blitt benyttet til prosjekter som ikke tilfredsstiller kravene til å få støtte gjennom Innovasjon Norges ordinære tjenester og programmer. Vi vil anbefale et en revurderer denne strategien, og legger de vanlige vurderingskriteriene til grunn også for DA-midlene. 6.2 Resultater knyttet til midler byutviklingstiltak I dette delkapittelet undersøkes resultatene så langt for prosjektene som har fått tilsagn om DA-midler. Grunnlaget for presentasjonen av resultater er en elektronisk spørreundersøkelse blant de prosjektansvarlige/prosjektlederne for tilsagnmottakerne i perioden I det videre gis det en oversikt over hva prosjektene har eller vil bidra til av resultater på områder som er sentrale i forhold til å nå DA Bodøs målsetninger. Vi ser på prosjektenes bidrag knyttet til samarbeid og nettverk, kompetanse, innovasjon, entreprenørskap, verdiskaping, utvikling av infrastruktur, utvikling av tjenestetilbud, samt markedsføring og attraktivitet. I tillegg ser vi nærmere på hvor avgjørende støtten fra DA Bodø var for realiseringen av prosjektene (addisjonalitet), samt i hvilket geografisk område resultatene først og fremst har eller vil bli oppnådd. Avslutningsvis går vi inn på hvor tilfredse tilsagnsmottakerne har vært med DA Bodøs saksbehandling og forvaltning. 53

54 6.2.1 Bidrag til samarbeid og nettverk En sentral målsetning til DA Bodø er å bidra til verdiskaping. Et virkemiddel som kan brukes for å få dette til er å legge til rette for samarbeid og nettverksutvikling. Tilsagnsmottakerne er spurt om i hvilken grad prosjektene har bidratt til dette. I figuren under vises det i hvilken grad prosjektene har eller vil bidra til samarbeids- og nettverksutvikling i stor grad (skår 4 og 5 på en femdelt skala der 1=i svært liten grad og 5=i svært stor grad), i noen grad (skår 3) eller i liten grad (skår 1 og 2). Som det framgår av figuren under har prosjektene gitt viktige bidrag til nettverksutvikling og samarbeid. Så mange som 72 % av tilsagnsmottakerne påpeker at prosjektet har eller vil føre til nye formelle og reelle nettverk. Prosjektene spiller også en betydelig rolle i forhold til å få til økt samarbeid mellom bedrifter/næringer/organisasjoner samt mellom bedrifter, det offentlige og kunnskapsinstitusjoner. Over halvparten av tilsagnsmottakerne sier at prosjektene har eller vil bidra her. Figur 11 Prosjektenes bidrag til samarbeid og nettverk Bidrag til samarbeid og nettverk Nye formelle og reelle nettverk 72 % 16 % 6 % 7 % Økt lokalt/regionalt samarbeid mellom bedrifter/næringer/organisasjoner 57 % 29 % 8 % 6 % Økt lokalt/regionalt samarbeid mellom bedrifter, det offentlige og kunnskapsinstitusjoner 52 % 30 % 9 % 9 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke/ikke relevant Bidrag til kompetanseutvikling DA Bodø skal bidra til å utvikle flere kompetansearbeidsplasser til nytte for Bodø og Nordland, samt til verdi- og nyskaping i næringsliv og samfunn. I figuren nedenfor vises resultatene knyttet til de fem spørsmålene i undersøkelsen som fokuserer på prosjektenes bidrag til kompetanseutvikling; å heve kompetansenivået hos ledelse/- ansatte, å ta i bruk ekstern kunnskap, å heve kompetansenivået i befolkningen i Bodø/regionen, å gjøre det lettere å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, samt å styrke FoU-miljøer eller å øke forskningsaktiviteten. Samlet sett har prosjektene hatt relativt stor betydning i forhold til å heve kompetansenivået. Dette gjelder særlig i forhold til å heve kompetansenivået hos ledelsen og blant de ansatte, samt å ta i bruk eksterne kunnskap. Her er det henholdsvis 57 og 61 % av prosjektene som har bidratt. Prosjektene har også spilt en viss rolle i forhold til å gjøre det lettere å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. 42 % av prosjektene har eller vil bidra til dette. 54

55 Figur 12 Prosjektenes bidrag til kompetanseutvikling Bidrag til kompetanse Å heve kompetansenivået hos ledelse/ansatte 57 % 20 % 7 % 16 % Å ta i bruk ekstern kunnskap 61 % 16 % 8 % 16 % Å heve kompetansenivået i befolkningen i Bodø og regionen 36 % 33 % 13 % 18 % Å gjøre det lettere å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft 42 % 32 % 8 % 18 % Å styrke FOU-miljøer eller å øke forskningsaktiviteten 21 % 19 % 21 % 38 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke/ikke relevant Bidrag til innovasjon I DA Bodøs handlingsplan for er ett av åtte delprogrammer knyttet ttil nyskaping. Vi har derfor sett nærmere på i hvilken grad prosjektene fører til innovasjon på fem sentrale områder. Dette er økt fokus på innovasjon, nye eller forbedrede produkter/tjenester, nye eller forbedrede produksjons-/arbeidsprosesser, utvidede markeder og nye eller forbedrede måter å organisere virksomheten på. Sammenlignet med prosjektenes bidrag til samarbeid og nettverk, samt kompetanseutvikling, bidrar prosjektene i mindre grad til innovasjon hos tilsagnsmottakerne. Prosjektene har imidlertid også betydning for dette. I rundt halvparten av prosjektene har eller vil de føre til økt fokus på innovasjon, nye eller forbedrede produkter/- tjenester, samt utvidedede markeder. Det er grunn til å tro at dette vil være med på å bidra til den framtidige verdiskapingen i Bodø og resten av Nordland. 55

56 Figur 13 Prosjektenes bidrag til innovasjon Bidrag til innovasjon Økt fokus på innovasjon i involverte bedrifter/bransjer/organisasjoner 45 % 25 % 11 % 20 % Nye eller forbedrede produkter/tjenester i involverte bedrifter/bransjer/organisasjoner 47 % 33 % 6 % 14 % Nye eller forbedrede produksjons- /arbeidsprosesser i involverte bedrifter/bransjer/organisasjoner 37 % 31 % 7 % 26 % Utvidede markeder for involverte bedrifter/bransjer/organisasjoner 47 % 26 % 11 % 17 % Nye eller forbedrede måter å organisere bedrifter/bransjer/organisasjoner på 28 % 21 % 18 % 33 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke/ikke relevant Bidrag til entreprenørskap Midlene som bevilges til infrastruktur og byutviklingstiltak skal blant annet bidra til etablering av arbeidsplasser og til økt verdiakping. Dette innebærer at entreprenørskap blir et viktig område og satse på. I figuren under illsutreres det i hvilken grad prosjektene har eller vil bidra til et bedre servicetilbud for etablerere, videreutvikling av entreprenørskapskulturen, samt nyetableringer/"spin-offs". Når en vurderer resultatene er det viktig at de sees i forhold til hva som er formålet med de enkelte tilsagnene. Det er en relativt liten andel av prosjektene som har som direkte målsetning å bidra til entreprenørskap og som får støtte til entreprenørskapsformål. I figuren under illustreres dette ved at vet ikke/ikke releavant er svært høy. Ser en bort fra vet ikke/ikke releavant -andelen, er det slik at prosjektene også spiller en relativt viktig rolle for entreprenørskap. Dette gjelder særlig ved at prosjektene bidrar til en videreutvikling av entreprenærskapskulturen. 56

57 Figur 14 Prosjektenes bidrag til entreprenørskap Bidrag til entreprenørskap Bedre servicetilbud for etablerere 24 % 12 % 18 % 47 % Videreutvikling av entreprenørskapskultur 37 % 21 % 9 % 33 % Nyetableringer/"spin-offs" 31 % 26 % 18 % 26 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke/ikke relevant Bidrag til verdiskaping Et av hovedmålene til DA Bodø er å bidra til verdiskaping i næringsliv og samfunn. Et overodnet utrykk for verdiskaping er knyttet til hvordan prosjektene bidrar til de økonomiske resultatene i bedriftene og organisasjonene, samt hvordan de bidrar til sysselsettingsutviklingen. I figuren under vises det hvordan prosjektene skårer på fem sentrale variabler knyttet til dette. Som det fremgår av figuren under spiller prosjektene en viktig rolle i forhold til verdiskaping. Prosjektene bidrar mest til økt konkurransekraft i virksomhetene (54 % i stor grad) og til å sikre eksisterende arbeidsplasser (51 % i stor grad). Det er imidlertid en betydelig andel som har svart vet ikke/ikke relevant. Dersom en tar bort disse er det over 50 % av prosjektene som har eller vil bidra innen for alle de fem områdene. Dette innebærer at prosjektene gjennomgående spiller en viktig rolle for å legge til rette for verdiskaping. 57

58 Figur 15 Prosjektenes bidrag til verdiskaping Bidrag til verdiskaping Økt omsetning 44 % 27 % 12 % 18 % Nye arbeidsplasser 41 % 26 % 18 % 15 % Sikring av eksisterende arbeidsplasser 51 % 26 % 7 % 17 % Økt konkurransekraft for involverte bedrifter/bransjer/organisasjoner 54 % 15 % 7 % 24 % Økt lønnsomhet for involverte bedrifter/bransjer/organisasjoner 37 % 25 % 9 % 29 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke/ikke relevant Bidrag til utvikling av infrastruktur I DA Bodøs handlingsplan for er ett av åtte delprogrammer knyttet til næringsrettet infrastruktur og stedsutvikling. Prosjektenes bidrag til infrastrukturutvikling dreier seg om i hvilken grad prosjektene har eller vil bidra til ny fysisk infrastruktur, bedre fysisk infrastruktur for næringslivet og et bedre kommunikasjonstilbud for næringslivet og befolkningen. Kun et fåtall av prosjektene har som formål å bidra til utvikling av infrastruktur. Dette framgår av figuren under. Infrastrukturutvikling oppfattes som lite relevant av % av tilsagnsmottakerne. Ser en bort fra fra disse er det forstatt slik at prosjektene spiller en relativt begrenset rolle for utvikling av infrastruktur. Prosjektene har størst betydning for realisering av fysisk infrastruktur. I forbindelse med DA Bodø s bidrag til infrastrukturutvikling vil vi påpeke at de viktigste bidragene ikke kommer gjennom byutviklongsprosjektene, men gjennom bidragene til de tre bypilarene (realisering av Universitet i Nordland, Bodø Nye Kulturhus og Bodø nasjonalhavn). 58

59 Figur 16 Prosjektenes bidrag til infrastrukturutvikling Bidrag til infrastruktur Ny fysisk infrastruktur 25 % 16 % 11 % 49 % Bedre fysisk infrastruktur for næringslivet 12 % 13 % 18 % 57 % Et bedre kommunikasjonstilbud for næringslivet og befolkningen 11 % 11 % 18 % 61 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke/ikke relevant Bidrag til utvikling av tjenestetilbudet På et overordnet nivå skal DA Bodø både bidra til: Å videreutvikle Bodø som en markert og velfungerende fylkeshovedstad slik at det gir positive ringvirkninger for resten av Nordland. Verdi- og nyskaping i næringsliv og samfunn. Å skape gode rammebetingelser og gjøre Bodø og Nordland attraktivt som bo- og etableringssted, særlig for unge mennesker. For å nå disse målene er utvikling av tjenestetilbudet i Bodø et viktig virkemiddel. I den spørreundersøkelsen har vi spurt tilsagnsmottakerne om prosjektens bidrag til tjenesteutvikling. Dette er gjort gjennom å kartlegge prosjektenes bidrag til økt tilbud av tjenester for lokalbefolkningen, bedret kvalitet på tjenester for lokalbefolkningen, økt tilbud av forretningsmessige tjenester for lokalt næringsliv, bedret kvalitet på forretningsmessige tjenester for lokalt næringsliv, et bredere kultur-, idretts- og opplevelsestilbud, samt bedre profilering av service- og opplevelsestilbudet som eksisterer i Bodø. Som det fremgår av figuren nedefor er det relativt stor forskjeller mellom prosjektenes bidrag på de ulike områdene. Prosjektene har eller vil i stor grad bidra til et bredere kultur-, idretts- og opplevelsestilbud, samt bedre profilering av service- og opplevelsestilbudet som eksisterer i Bodø. Uten å ta bort de som har svart vet ikke/ikke relevant, er det 55 % av prosjektene som i stor grad har eller vil bidra til det førstnevnte og 50 % til det sistnevnte. Prosjektene har i relativt liten grad bidratt til et økt tilbud av forretningsmessige tjenster og bedre kvalitet på disse, mens de har hatt eller vil ha en viss betydning i forhold til å skape et bredere og bedre tjenestetilbud for lokalbefolkningen. Tar en bort de som har svart vet ikke/ikke relevant på disse har rundt halvparten av prosjektene i stor grad bidratt på de to sistnevnte områdene. 59

60 Figur 17 Prosjektens bidrag til utvikling av tjenestetilbudet Bidrag til utvikling av tjenestetilbudet Økt tilbud av tjenester for lokalbefolkningen 35 % 24 % 16 % 26 % Bedret kvalitet på tjenester for lokalbefolkningen 36 % 30 % 10 % 25 % Økt tilbud av forretningsmessige tjenester for lokalt næringsliv 23 % 18 % 19 % 41 % Bedret kvalitet på forretningsmessige tjenester for lokalt næringsliv 23 % 19 % 17 % 42 % Et bredere kultur-/idretts- og opplevelsestilbud 55 % 10 % 17 % 19 % Bedre profilering av service- og opplevelsestilbudet som eksisterer i Bodø 50 % 21 % 13 % 16 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke/ikke relevant Bidrag til markedsføring og attraktivitet DA Bodø har som mål å bidra til å gjøre Bodø og Nordland attraktivt som bo- og etableringssted. Gjennom spørreundersøkelsen har vi kartlagt i hvilken grad prosjektene bidrar til dette. Som det framgår av figuren nedenfor har prosjektene spilt en viktig rolle i forhold til markedsføring av Bodø og regionen. Dette gjelder særlig nasjonalt (67 % i stor grad), men også internasjonalt har prosjektene hatt betydning (44 %). Det er verdt å merke seg at rundt halvparten av prosjektene i stor grad har eller vi bidra til stedsutvikling, mens det tilsvarende tallet for å gjøre Bodø og regionen mer attraktiv som boregion ligger på 41 %. Prosjektene har eller vil i minst grad bidra til å gjøre Bodø og regionen mer attraktiv som reisemål. 60

61 Figur 18 Prosjektenes bidrag til markedsføring og attraktivitet Bidrag til markedsføring og attraktivitet Å markedsføre Bodø og regionen nasjonalt 67 % 16 % 13 % 5 % Å markedsføre Bodø og regionen internasjonalt 44 % 21 % 25 % 10 % Å gjøre Bodø og regionen med attraktiv som reisemål 29 % 17 % 18 % 17 % Å gjøre Bodø og regionen mer attraktiv som næringsregion 35 % 29 % 21 % 16 % Å gjøre Bodø og regionen mer attraktiv som boregion 41 % 26 % 20 % 13 % Stedsutvikling (estetisk, kulturelt, nye møteplasser m.v) 48 % 23 % 14 % 16 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke/ikke relevant Hvor avgjørende var støtten og i hvilket geografisk område kom resultatene? I vurderingen av prosjektenes resultater er det to forhold det er nødvendig å belyse nærmere. For det første er det nødvendig å vite hvor avgjørende tilsagnet fra DA Bodø var for at prosjektet ble satt i gang og for det andre er det nødvendig å vite noe om i hvilket geografisk område resultatene kom. Hvor avgjørende var støtten? For at en skal kunne forsvare å bruke offentlige midler på utviklingsprosjekter må en oppnå resultater som ellers ikke ville ha blitt oppnådd (addisjonalitet). For å kartlegge dette ble tilsagnsmottakerne spurt om hva som ville ha skjedd med prosjektet dersom de ikke hadde fått innvilget tilsagnet fra DA Bodø. Svaret på dette spørsmålet vises i figuren under. Det framgår at støtten i svært stor grad var avgjørende for realiseringen av prosjektene. Det er kun 1 % av prosjektene som ville ha blitt realisert i samme skala og i samme tidsrom (lav addisjonalitet) uten tilsagnet fra DA Bodø, mens hele 50 % av prosjektene/aktivitetene ikke ville ha blitt gjennomført. I tilegg ville 23 % ha gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i mer begrenset skala, mens 20 % ville ha gjennomført det i et mer begrenset omfang, men med samme tidsskjema. På et overordnet nivå innebærer dette at de resultatene som oppnås gjennom prosjektene i stor grad kan betraktes som effekter, det vil si resultater som ikke ville ha blitt oppnådd uten midlene fra DA Bodø. 61

62 Figur 19 Tilsagnenes betydning for realiseringen av prosjektene (addisjonalitet) Hvor ble resultatene oppnådd? Prosjektene som DA Bodø gir midler til skal ikke bare føre til resultater i Bodø, men de skal også bidra til utviklingen i Salten, Nordland og Nord-Norge. Dette er noe KRD har lagt stadig sterkere vekt på i evalueringsperioden (se kapittel 4.2). For å se nærmere på ivaretakelsen av den regionale dimensjonen har vi spurt tilsagnsmottakerne om hvor effekten av prosjektene først og fremst har kommet eller vil komme. Resultatene viser at prosjektene i stor grad har et regionalt perspektiv eller et landsdelsperspektiv. Det er kun 14 % av respondentene som svarer at effektene først og fremst har kommet eller vil komme innen Bodø, mens over halvparten sier at effekten har kommet eller vil komme i hele Nord Norge (29 %) eller Nordland (24 %). Ut fra tilsagnsmottakernes vurdering er det dermed slik at DA Bodø i stor grad også bidra til å skape resultater som vil bidra til utvikling utenfor Bodø. Vi vil understreke at det er vanskelig å gi en objektiv vurdering av i hvilke geografiske områder prosjektene først og fremst bidrar. Vurderingen henger i stor grad sammen med hvordan en ser på regional utvikling og rollen som Bodø spiller i forhold til utvikling i Nordland og Nord Norge. I jo sterkere grad en ser på Bodø som en motor den reginale utviklingen, jo mer tilbøyelig vil en være til å si at prosjektene bidrar i et videre geografisk område. 62

63 Figur 20 Prosjektenes geografiske effekt Prosjektenes geografiske effekt Vet ikke/ikke relevant 3 % Effekten kom/kommer i hele Nord- Norge 29 % Effekten kom/kommer i hele Nordland 24 % Effekten kom/kommer innen flere kommuner i Salten 30 % Effekten kom/kommer først og fremst i Bodø 14 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Tilfredshet med DA Bodø sin saksbehandling For å kunne gi innspill i forhold til videre utvikling av DA Bodø sin administrasjon har vi også spurt respondentene om hvor tilfredse de er med organisasjonens saksbehandling og forvaltning. Tilsagnsmottakernes vurdering av dette vises i figuren nedenfor. Det gjennomgående bildet er at de er svært tilfredse med DA Bodø. Dette gjelder i forhold til både tilgjengelighet, oppfølging, saksbehandlingstid og kompetanse. På ingen av disse områdene er det mindre en 75 % som i stor grad er fornøyde. 92 % av tilsagnsmottakerne sier at det i stor grad er sannsynlig at de vil benytte seg av DA Bodøs tilbud igjen. Det er et signal om at de er svært godt fornøyde, men også om at det i liten grad eksisterer andre aktuelle finansieringsalternativer. 63

64 Figur 21 Tilsagsmottakernes tilfredshet med DA Bodø Tilfredshet med DA Bodø DA Bodø var lett tilgjengelig 86 % 12 % 02 % Mine/våre henvendelser til DA Bodø ble møtt med interesse 88 % 8 % 12 % Jeg/vi fikk god veiledning fra DA Bodø 82 % 10 % 5 % 4 % Jeg/vi fikk god oppfølging fra DA Bodø 75 % 14 % 8 % 2 % DA Bodø har en tilfredstillende kompetanse 79 % 12 % 2 % 7 % DA Bodø har en tilfredstillende saksbehandlingstid 77 % 14 % 6 % 2 % DA Bodø ga meg tydelige svar på mine/våre henvendelser 87 % 7 % 42 % Det er sannsynlig at jeg/vi vil benytte DA Bodøs tilbud igjen 92 % 4 2 % Det er sannsynlig at jeg/vi vil anbefale andre å benytte DA Bodøs tilbud 94 % 42 0 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I stor grad I noen grad I liten grad Vet ikke/ikke relevant Byutviklingsprosjektenes bidrag til måloppnåelse Midlene som bevilges til byutviklingsprosjeker skal bidra til etablering og sikring av arbeidsplasser, verdiskaping, utvikling av Bodø som fylkeshovedstad og å gjøre byen til et bedre sted å bo. Det innebærer at midlene skal bidra til nå alle de tre hovedmålsetningene for DA Bodø. For å belyse i hvilken grad en har lykkes med dette har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant alle de som fikk tilsagn fra DA Bodø i perioden I det følgende oppsummeres noen hovedfunn fra denne: 64 Prosjektene har gitt viktige bidrag til nettverksutvikling og samarbeid. 72 % av prosjektene har eller vil føre til nye formelle og reelle nettverk. Prosjektene har hatt relativt stor betydning i forhold til å heve kompetansenivået. Dette gjelder særlig i forhold til å heve kompetansenivået hos ledelsen og blant de ansatte (57 %), samt å ta i bruk eksterne kunnskap (61 %). Rundt halvparten av prosjektene har eller vil føre til økt fokus på innovasjon, nye eller forbedrede produkter/tjenester, samt utvidede markeder.

65 Prosjektene spiller gjennomgående en viktig rolle for å legge til rette for verdiskaping. Prosjektene bidrar mest til økt konkurransekraft og til å sikre eksisterende arbeidsplasser. Prosjektene har eller vil i stor grad bidra til et bredere kultur-, idretts- og opplevelsestilbud (55 %), samt bedre profilering av service- og opplevelsestilbudet som eksisterer i Bodø (50 %). Prosjektene har spilt en viktig rolle i forhold til markedsføring av Bodø og regionen. Dette gjelder særlig nasjonalt (67 %), men også internasjonalt har prosjektene hatt betydning (44 %). Rundt halvparten av prosjektene har eller vil bidra til stedsutvikling, mens det tilsvarende tallet for å gjøre Bodø og regionen mer attraktiv som boregion ligger på 41 %. Tilsagnene fra DA Bodø var i svært stor grad avgjørende for realiseringen av prosjektene. Det er kun 1 % av prosjektene som ville blitt realisert i samme skala og i samme tidsrom uten tilsagnet, mens hele 50 % av prosjektene/aktivitetene ikke ville blitt gjennomført. Dette betyr at de resultatene som oppnås gjennom prosjektene i stor grad kan betraktes som effekter, det vil si resultater som ikke ville blitt oppnådd uten midlene fra DA Bodø. Ser en disse resultatene under ett er det rimelig å konkludere med at tilsagnene gir vesentlige bidrag til å nå DA Bodøs målsetninger. Prosjektene bidrar mest til hovedmålsetningen om økt verdi- og nyskaping i næringsliv og samfunn, samt å videreutvikle Bodø som en markert og velfungerende fylkeshovedstad. Prosjektene som får DA-milder har i stor grad et regionalt perspektiv eller et landsdelsperspektiv. Det er kun 14 % av respondentene som svarer at effektene først og fremst har kommet eller vil komme innen Bodø, mens over halvparten sier at effekten har kommet eller vil komme i hele Nord Norge (29 %) eller Nordland (24 %). Dette innebærer at prosjektene også bidra til positive ringvirkninger for resten av Nordland. 65

66 66