MØTEREFERAT. Agenda. 1. Presentasjon av prosjektorganisasjonen v/vigdis Hole. 2. Kort om gjeldende plan v/vigdis Hole

Transkript

1 LEDELSE OG SAMFUNN MØTEREFERAT Dato Oppdrag Revisjon av Lokalsamfunnsplan for Longyearbyen Oppdragsnr Tema Møte med Referansegruppa Dato/tid / 09:00-12:00 Sted Næringsbygget, Newtontoppen Møte nr. 1 Referent JM og US Neste møte Oktober Møtt: Terje Karlsen (SNSK/SNSG), Maria Sæther (Ungdomsrådet), Karoline Bælum (Science Forum), Morten Pettersen (Næringsforeningen), Marianne Aasen (Bydrift), Vigdis Hole (Plan og utvikling), Jenny Mikalsen (Rambøll) og Ulla Sennesvik (Rambøll) Rambøll Kongleveien 45 NO-9510 Alta T F Agenda 1. Presentasjon av prosjektorganisasjonen v/vigdis Hole 2. Kort om gjeldende plan v/vigdis Hole 3. Arbeidsopplegg og framdrift v/ulla Sennesvik 4. Drivkrefter i samfunnsutviklingen generelle trender v/jenny Mikalsen 5. Innspill Se oppsummering på neste side. 1/6 Rambøll Norge AS NO MVA

2 Oppsummering av innspill fra Referansegruppa: Forventninger til planarbeidet: Det ble innledningsvis tatt en kort runde med innspill rundt bordet for å avklare deltakernes forventninger til planarbeidet. Følgende ble bla nevnt her: - Planen oppleves av deltakerne som en viktig, strategisk arena, både for lokalsamfunnet som helhet og lokalstyret som organisasjon. - Planen forventes å være en viktig premissgiver for lokalt næringsliv, og skape forutsigbarhet i fht videre næringsutvikling - Forskning er ikke nevnt i plandokumentet dette må inn i større grad i strategitenkningen - SNSK/SNSG skal legge til rette for et robust samfunn, og vil bidra til dette gjennom deltakelse i planarbeidet. - Det er gode ordninger for unge. Ungdomsrådet ønsker å bidra i planarbeidet for å sikre videreføring og forbedringav disse. - Det forventes at også sysselmannen og UNIS deltar i planarbeidet, da disse to aktørene vil ha viktige bidrag inn i prosessen Gruppearbeid Referansegruppa kom med følgende innspill til sterke og svake sider ved dagens samfunn, og muligheter og trusler på vegen videre. SVAKE SIDER Usikkerhet knyttet til framtida - Overordnede myndigheter ser ut til å mangle en langsiktig strategi for Svalbard/LYB - Usikkerhet knyttet til gruvedriftens framtid Utfordringer i forvaltningen (lokal/statlig) - Lang saksbehandlingstid i fht folks gjennomsnittlige botid (5 år) - Viktige avgjørelser fattes hos sysselmannen, ofte av personer som bare er her i 1-3 år, og som derfor ikke nødvendigvis kjenner lokale forhold godt nok. Ikke alle avgjørelser oppleves som like gode. - Strenge lover og regler, bla i fht vern - Få byggeklare tomter (boliger, næringsvirksomhet ) Økonomiske utfordringer - Begrenset økonomisk gjennomføringskraft - Det har blitt mindre (økonomisk) attraktivt å komme hit, dette medfører at kompetansen hos arbeidssøkerne har gått ned - Dårligere offentlig økonomi. Må stramme inn på tilbudene - Dårligere privatøkonomi enn tidligere - Dyrt å leve her o Matpriser + 40% i fht fastlandet o Private boliger er dyre. Dette presser prisene opp o Dyrt å bo for de som ikke har tilgang på offentlige boliger, evt bolig gjennom jobben - Selvkostprinsippet er problematisk å legg til grunn i Svalbardsamfunnet 2/6

3 Respekt for lover/regler samt miljø varierer - Lite miljøbevissthet i lokalsamfunnet, o Utbyggingsstruktur o Byggemetoder - Manglende respekt blant innbyggere i fht lover og regler, eksempelvis i fht motorferdsel, avfallshåndtering mm Mye rot og skrot - Dårlig kultur på å holde det rent og ordentlig utendørs. Dette gjelder både privatpersoner og bedrifter Utfordringer i helsevesentet - Psykisk helsevern er dårlig utbygd. Må eksempelvis til fastlandet for å treffe psykolog, hvilket er både tungvint og kostbart - Lang ventetid på sykehus - Man har laget seg et problem i det øyeblikket folk fikk lov til å eie sin egen bolig trenger ikke flytte, vil få behov for for pleie- og omsorgstjenester, beslaglegger boliger mm Folk har (for) høye forventninger - Folk forventer at ting skal fungere som på fastlandet, men det finnes ikke ressurser/midler for å imøtekomme disse, det være seg barnehagetilbud, veger og annen infrastruktur - Egoisme. Mange har ikke forståelse for at det må samarbeid til for å få et godt liv her - Sterke meningsbærere i lokalsamfunnet som ikke nødvendigvis har nok/riktig kunnskap. Disse sprer negative holdninger Segregering - Segregering i befolkningen; fastboende vs studenter, norske vs utlendinger Dårlig utvalg - Ikke godt nok utvalg i matbutikken Ikke god på barnemiljø - Tøft oppvekstmiljø o Mobbing forekommer (gjerne i fht de med dårlige språkferdigheter) o Ikke optimalt læringsmiljø o Ikke god på å ta imot nye - Få tilbud til barn under skolealder (både inne- og utetilbud) Trafikk- og logistikkutfordringer - Dårlig trafikksikkerhet - Dårlige holdninger i trafikken, både hos billister og fotgjengere Lite variert næringsliv - Vanskelig å finne jobb til nr 2 i familien Forskning og utdanning uteglemt i gjeldende plan - Forskning er ikke med i satasingsområdene i planen - Det er mangel på studenthybler 3/6

4 STERKE SIDER Ressurssterkt samfunn - Høy kompetanse - Høyt utdanningsnivå - Har ungdomsråd som blir involvert i prosesser, og som får gjennomslag for synspunkter - Ungdomspolitisk aktivitet - Nærhet til sentrale myndigheter - KORK-pengene - Engasjerte politikere Godt utbygd offentlig servicetilbud - Stort sett full barnehagedekning - Bra skolebygg. Barneskolen har god plass, vgs har det noe trangere - Videregående opplæringstilbud o Mange valgmuligheter og tilbud, herunder lærlingetilbud, påbygning til generell studiekompetanse - Bra sykehustilbud Godt fritids- og kulturtilbud - Bra og variert kulturtilbud - Naturen - Friluftslivet - Svalbardhallen - Ungdomsklubben og ungdomshuset - Rikt foreningsliv - Jakt og fiske - Gode forhold for scooterturer - Snøscooterfrie områder - Bor nært naturen naturopplevelser rett utenfor stuevinduet - Sosial og kulturell utveksling med Barentsburg, herunder bla idrett - Fritidsaktiviteter o Billig o Godt tilbud - Internasjonalt samfunn Gode levekår - Lav kriminalitet God logistikk - Korte avstander mellom daglige gjøremål lite logistikk - Gode flyforbindelser - Sentralisering av bebyggelsen Variert, privat service-tilbud - Røde kors er god på sikkerhet og redning - Godt utvalg i matbutikken - Godt utvalg mht spisesteder - Lav terskel for å gå ut - God mat på utestedene - Billig vin Næringslivet endres og videreutvikles - Høy turnover 4/6

5 TRUSLER Svekket suverenitet/interesse fra nasjonale myndigheter - Bråk og uro rundt Svalbardtraktaten kan svekke Norges suverenitet - Nasjonale myndigheter mister interesse for øygruppen etter at rettigheter til grunn er avklart For mye vern - Totalfredning - Verdensarv-fredning. Økt vern kan være en trussel for o Videre forskning o Lokalt næringsliv o Innbyggere o Turister Endringer i næringsstrukturen - Slutt på gruvedriften - Manglende tilpasningsdyktighet Turismen kveler forskningen - Økt turisme og aktivitet kan redusere interessen/grunnlaget for deler av forskningen Mindre attraktivt å bo på Svalbard - Lite/mindre attraktivt å bo her pga jobbmuligheter - Redusert finansiering fra statlige myndigheter Dårligere utdanningstilbud - Avvikling av vgs-tilbudet Fare og ulemper pga klima og miljø/forurensning - Økt nedbør og høyere temperaturer kan medføre flere skred, overvannsproblemer mm og representere en trussel både for menneskelige og materielle verdier - Miljømessige trusler o Forurensning Negative holdninger i lokalsamfunnet - Det blir en barriere/skummelt for mange å flytte tilbake til fastlandet etter mange år i LYB. Noen er/blir her mot sin vilje, og bidrar til å spre negative holdninger - Forventninger og krav fra lokalsamfunnet Forsyningsutfordringer - Mangel på energi 5/6

6 MULIGHETER Økonomiske pre - Svalbard miljøvernfond Videreutvikling av utdanningstilbudet - Internasjonalisere vgs-tilbudet - Forkurs for ingeniørutdanning - Kompetansesenter for FoU - Kompetansesenter for utdanning - Videreutvikling av UNIS - Integrere aktivitetene på UNIS i lokalsamfunnet i større grad - Skal UNIS være ledende på sine felt, må man rekruttere de beste folkene. Da må man ha familiene sine med, og ellers ha attraktive ordninger Utvikling av nye næringsveger - Industriell revolusjon o Olje o Fisk o Andre mineraler o NV-passasjen o Andre typer industrivirksomhet - Havneutvikling - Generell næringsutvikling - Turisme/reiseliv - Kort veg til beslutningstakerne i Oslo Verneområder som attraksjon - Verdensarv-fredning - Konservere og utvikle kulturminner - Gruvemuseet Modell-samfunn - Modellsamfunn for energi og miljø (lukket system, tett og lite, kan utvikle gode prototyper ) - Bruke El-biler Flere gulrøtter for å bo her - Bedre skatte- og avgiftsordninger - Hvis folk skal bo lenger, og ikke pendle, må det tilrettelegges for flere (større)familieleiligheter Samarbeid og mangfold gir utvikling - Større grad av samarbeid mellom ulike aktører, bla mht miljø, men også i lokalsamfunnet generelt vil kunne bidra til kreativitet og nye løsninger - Etablere en felles møteplass for samarbeid og videreutvikling? Eksempelvis en årlig konferanse for Svalbard/LYB - Folks ressurser/humankapital - Internasjonalt samfunn 6/6