Oppvekstmiljø. En god barndom er en investering i en bedre og mer bærekraftig fremtid for oss alle

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Oppvekstmiljø. En god barndom er en investering i en bedre og mer bærekraftig fremtid for oss alle"

Rasmus Engen
5 år siden
Visninger:

1 Oppvekstmiljø En god barndom er en investering i en bedre og mer bærekraftig fremtid for oss alle

2 Det vi blant annet skal reflektere over i dag Hvordan definerer vi et godt oppvekstmiljø i Longyearbyen? Hvordan er dette i Longyearbyen jfr. Svalbard og våre særlige forhold her? Hva tar barn, unge og voksne med seg inn av forventninger fra sitt hjemsted, enten det er fra Manila i Filippinene, Ålborg i Danmark eller Fredrikstad i Norge? Hva betyr egentlig den nasjonale målsetningen om at Longyearbyen skal være et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier?

3 Ordsky hentet fra oppvekstuka 2017

Oppvekstmiljø og kvalitet Først og fremst består oppvekstmiljøet av de gruppene som barna og ungdommene tilhører Deretter blir kvaliteten på miljøet bestemt av de

4 Oppvekstmiljø og kvalitet Først og fremst består oppvekstmiljøet av de gruppene som barna og ungdommene tilhører Deretter blir kvaliteten på miljøet bestemt av de ressursene som finnes i barnas hverdag: I barnehagen, i SFO, på skolen, kulturskolen, i fritidsaktivitetene, i de åpne møteplassene og i de fysiske omgivelsene de har rundt seg

5 Første skoledag

barnehage natur helse sosiale forhold livssyn og moral fritidsforhold kulturell bakgrunn

6 Oppvekstmiljøet blir påvirket av en rekke overordnede vilkår fysisk miljø boforhold familie biologisk arv økonomi sosial arv ernæring og fysisk fostring helsetjenester skole og barnehage natur helse sosiale forhold livssyn og moral fritidsforhold kulturell bakgrunn politisk system kjønnsroller massemedia Hvordan spiller disse vilkårene inn for barn og unge i Longyearbyen?

7 Med fysisk miljø mener vi hvordan omgivelsene arter seg på stedet der vi bor, leker, går på skole, arbeider og ferdes Foto aftenposten

8 Bosted og boforhold støy inneklima trafikkforhold sikkerhetstiltak universell utforming forurensning topografi nærhet til naturen estetikk

10 Sikkerhet, trafikk og miljørettet helsevern Rapporten «Organiserte barn mindre i nærmiljøets natur» 2009 konkluderer med at barn leker mindre i naturen enn før. I stedet blir fritiden mer styrt av de voksne, og organisert sport og idrett tar over for den frie leken Hvordan er det i Longyearbyen? - Organiserer vi oss i hjel eller er det fremdeles rom for den frie leken? - Er vi mer eller mindre strenge her med tanke på sikkerhet enn på fastlandet? - Hvordan står det til med miljøretta helsevern i våre skoler og barnehager? - Hvordan står det til med trafikksikkerhet og hvor trygg er skoleveien - Hva er på plussiden og hva er på minussiden (ikke gjeldende lovverk, ikke godt nok fasilitert, særlig krevende infrastruktur. - Hva har vi vært gode på og hva hvilke faktorer bør vi arbeide mer med?

Skolevei i Longyearbyen De fleste elevene har kort skolevei i Longyearbyen I perioden november til om med mars får elever i grunnskolen tilbud om buss til skolen hver morgen. Elever i 1.-7.

11 Skolevei i Longyearbyen De fleste elevene har kort skolevei i Longyearbyen I perioden november til om med mars får elever i grunnskolen tilbud om buss til skolen hver morgen. Elever i trinn får også tilbud om buss hjem. Tilbudet er knyttet til mørketid og en evn isbjørnfare Resten av skoleåret går og sykler elevene til skolen. Noen blir kjørt, noen går på ski og noen kjører skuter Skolen arrangerer i samarbeid med Sysselmannen sykkelknapp-kurs for 4. klassinger Barnetråkk fra 2015 viser hvor barna går i byen Hilmar Rekstens vei og Perleporten vei blir brukt av mange barn og unge som hovedskolevei Skolens ordensreglement gjelder også på skoleveien Bussjåførene ble tilbudt kurs Opplæringsloven sitt kapittel 9A og et godt psykososialt miljø også på skoleveien Sysselmannen arranger trafikkontroller Fartsgrense og fotgjengerovergang tilpasset området mellom Polarflokken barnehage og skoleområdet

13 Samfunnsplanlegging Samfunnsplanleggerne skal ta hensyn til alle gruppers behov, også barna og ungdommene. Noen ganger kan barnas og de unges behov komme i konflikt med voksensamfunnets interesser og tape. Ofte skjer dette fordi samfunnet har økonomisk nytte av å utnytte utearealer maksimalt til boliger, industri eller forretningsvirksomhet.

14 Hvilke utfordringer kan dette gi oss i Longyearbyen i tider der vi har behov for å sikre områder, har få områder å bygge på og etter hvert muligens skal transformere store deler av byen vår?

15 De unges stemme hva sier de unge selv? Barn og unges stemme skal være toneangivende i utforming av nasjonale og kommunale tjenestetilbud. I balansen mellom individualitet og fellesskap vektlegges både valgfrihet for den enkelte og ansvar for den andre. For at barn og unge skal bli rause og robuste trenger de å bli stimulert til engasjement og deltagelse, bli hørt og ha en reell mulighet for frihet til ytring.

16 Nærmiljø ungdomsskolelever sin mening Tenk på områdene rundt der du bor. Hvordan opplever du at tilbudet til ungdom er når det gjelder (Prosentandel som har svart 'svært bra' eller 'nokså bra')

17 Nærmiljø videregåendeelever sin mening Tenk på områdene rundt der du bor. Hvordan opplever du at tilbudet til ungdom er når det gjelder (Prosentandel som har svart 'svært bra' eller 'nokså bra')

18 Nærmiljø ungdomsskolelever sin mening Kan du tenke deg å bo i kommunen din når du blir voksen? Antall svar 61

19 Nærmiljø - videregåendeelever sin mening Kan du tenke deg å bo i kommunen din når du blir voksen? Antall svar 35

20 Nærmiljø - videregåendeelever sin mening Når du er ute om kvelden, opplever du det som trygt å ferdes i nærområdet der du bor? Antall svar 35

21 Trivsel og trygghet Er det sammenheng eller skille mellom fysiske forhold og psykososiale forhold? Vet vi noe om det å f.eks leve i skredfarlig område og opplevelse av trygghet?

22 Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup Professor Atle Dyregrov Rapporten har innhentet data fra 370 elever fra 4 forskjellige kommuner; Odda, Stryn, Ørsta og Longyearbyen. Samtlige elever har vært elever på ungdomsskoler i kommunene. I tillegg er det gjennomført to fokusgruppeintervju med ungdom i Longyearbyen for å få dybdekunnskap om relevante tema. Konklusjon: Ungdommer stort sett tenker lite på skred i det daglige. De har mestringsressurser som er sammenlignbare med annen ungdom, og de rapporterer ikke om betydelige plager. Ungdommene anbefaler flere skredøvelser, og ifølge de intervjuede ungdommene på Svalbard bør disse være både praktiske og teoretiske og foregå på skolene.

Turnover I Norge flytter ca 4 % årlig til en annen kommune I Longyearbyen har vi en turnover på rundt 20 % Barn og særlig større barn og ungdom tenker mye på de negative sidene ved flytting når de

23 Turnover I Norge flytter ca 4 % årlig til en annen kommune I Longyearbyen har vi en turnover på rundt 20 % Barn og særlig større barn og ungdom tenker mye på de negative sidene ved flytting når de flytter. De mister venner og følelse av tilhørighet. I ett nytt miljø blir de fremmede og må kanskje lære nye sosiale regler Til refleksjon: Har vi særlig kompetanse på turnover i Longyearbyen? Har vi særlig kompetanse på å ta imot nye barn i barnehagen og nye elever i skolen? Hva er særlig viktig å legge til rette for i samfunnet generelt for å ta i mot nye familier som kommer?

småbarnsfamilier Større lekeplasser knyttet

24 Hvilke møteplasser skal vi ha? Møteplasser inne: Bibliotek, Svalbardhallen, kulturhuset, ungdomsklubb, museum osb Møteplasser ute: Sentrum, skoleområde, barnehageområde Lekeplasser: Nærhet til boligfelt - for de minste i gata og småbarnsfamilier Større lekeplasser knyttet til oppvekstområder, sentrum? Ansvarsforhold knyttet til vedlikehold og kontroller

25 Hva trenger barna og de unge? Åpne og lett tilgjengelige møteplasser, det vil si en sosial arena hvor barn og ungdom fra alle sosiale lag kan møtes og delta på like vilkår. Møteplassene som legger til rette for inkludering og deltakelse for barn og ungdom som faller utenfor, og ikke benytter seg av andre fritidsaktiviteter. Møteplasser der gode og omsorgsfulle voksne er tilstede som kan bidra positivt i ungdommenes liv. å ha et sted å møtes, der man kan drive med aktiviteter sammen med jevnaldrende, skaper fellesskap og mestring. Noen ungdommer oppsøker disse tilbudene fordi de ikke kan være hjemme, og fordi de trenger gode voksne å snakke med.

26 Familiesamfunnet og oppvekstsvilkår hvorfor trives vi her og hvorfor flytter vi evn ned til fastlandet Mulige positive faktorer Små avstander nærhet til skole, sentrum, fritidstilbud, natur Gjør hverdag og logistikk/tidsklemme enklere enn enkelte andre steder Gode og kvalitative tjenestetilbud innen barnehage og skole for de fleste lite klager som går til fylkesmann, gode resultat fra forrige innbyggerundersøkelse, gode resultater i tilstandsrapport mm fra skolen osb. De fleste har vært nye her en gang, vi har særlige forutsetninger for å ta imot nye? I forhold til størrelse har vi et særdeles stort og mangfoldig idrett- og kulturtilbud både for liten og stor Mulige negative faktorer Lite miljø, særlig for de eldste ungdommene Lang avstand til venner og familie på fastlandet Å bo i Longyearbyen er ofte de voksne sin drøm, ikke barna og ungdommene Mørketiden kan være lang Man mister relasjoner til venner, lærere og andre omsorgspersoner som flytter ned Ikke mangfoldig nok skoletilbud for de med særlige behov eller særlige interesser Ikke de samme lover og rettigheter som på fastlandet Tilgang til rus, evnt voksnes tilgang til rus Ensomhet og psykiske utfordringer

Like dokumenter

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Kompetanse for fremtiden Trygghet skaper utvikling! Denne strategien er et mål- og verdidokument som skal sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst.