SCENARIER FOR LONGYEARBYEN LOKALSAMFUNN
|
|
- Inger Thorstensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SCENARIER FOR LONGYEARBYEN LOKALSAMFUNN VERKSTED I LONGYEARBYEN OKTOBER 2012 Ulla Sennesvik og Jenny Mikalsen
2 DAGSORDEN 1. Innledning (15 min) 09:00-09:15 2. Drivkrefter og trender (80 min) 09:15-10:35 3. Pause (10 min) 10:35-10:45 4. Rammebetingelser (30 min) 10:45-11:15 1. Handlingsbehov 2. Handlingskraft 5. Sammenstilling av scenarier (45 min) 11:15-12:00
3 2 1. INNLEDNING SCENARIER OG FRAMTIDSBILDER
4 BAKGRUNN OG MÅL Bakgrunn: Konkurransegrunnlag: Skissere 3-4 ulike scenarier for videre utvikling av Longyearbyen Grunnlag for scenarier hentes fra fakta vi kjenner og swotanalysen Drivkrefter som er tatt opp med AU og referansegruppe tidligere Mål: Åpne opp for tenking om ulike muligheter i framtida: Mot år 2040 hva må til? Gi grunnlag for utforming av lokalsamfunnsplan, særlig med tanke på langsiktig planlegging Mange scenarier de siste år har hatt bakgrunn i klima. Det er også forutsatt i dette arbeidet.
5 HVA ER SCENARIO OG FRAMTIDSBILDER? Ikke vitenskap, men åpning for tanker og diskusjon Alternative utviklingsbaner kan gi bilde av mulige framtider Ulike framtidsbilder kan vise alternative handlingsrom Ambisjonen er ikke å forutsi fremtida, men for å planlegge er det interessant å spekulere på hva fremtida kan gi Å tydeliggjøre lokalsamfunnets situasjon og mulige rolle 1. Oppgaveanalyse 2. Påvirkningsanalyse 3. Framskrivninger 4. Alternativssøkning 5. Scenariofortolkning 6. Konsekvensanalyse 7. Forstyrrende elementer 8. Strategiutforming (Kilde: Von Reibnitz 1988, Selstad 1991)
6 DRIVKREFTER/TRENDER Globale drivkrefter; hvordan tilpasser vi oss endringer i klima, vil opprettholde vår samfunnsmodell, klarer vi å fornye oss? Nasjonale drivkrefter; suverenitet, miljø, utvinning av naturressurser? Lokale drivkrefter; utvikling av lokalsamfunnet (tema i dag) Hvem kan være med å spekulere? Viktig med kunnskap og bredde. Tilbake i tid; hva har skjedd? 1916:Store Norske Spitsbergen Kulkompani tallet: Myndighetene ønsket «normalisering» av lokalsamfunnet 1988: Svalbard samfunnsdrift 2002: Longyearbyen lokalstyre 30 fram i tid: 2042; hva kan skje? Trender er bevegelser i tiden som indikerer hvor det bærer hen. De kan være grunnleggende eller bare et blaff. Trender har mottrender og det kommer trendbrudd som kan styre utviklingen i en helt annen retning (Selstad 2010). Eplehøst i Tromsø 2012
7 2 2. DRIVKREFTER OG TRENDER
8 LOKALE DRIVKREFTER Generelle drivkrefter 1. Kommunestrukturen 2. Befolkningsstagnasjon 3. Aldring i befolkningen 4. Økt innvandring 5. Kampen om innbyggerne 6. Industrialisering/ avindustrialisering 7. Post- oljealderen 8. Matvareproduksjon 9. Mobilitet 10.Service- og kunnskapsøkonomien Viktige drivkrefter for LYB Jf tidligere SWOT-analyser: 1) Næringsgrunnlag 1) Kunnskap og kompetanse 2) Bergverk 3) Reiseliv 2) Demografi og levevilkår 3) Transport og infrastruktur 4) Klima
9 DRIVKRAFT 1) NÆRINGSGRUNNLAG Framtidsutsikter SWOT-analysen; Muligheter som lokalsamfunnet ser: - Oljevirksomhet i nordområdene - Åpning av NV/NØ-passasjen - Bergverk; videre kulldrift, nye mineraler og samarbeid med gruvevirksomhet på Grønnland - Utnytte fiskeressursene - Utnytte potensialet mht turisme og reiseliv - Arktisk knutepunkt - Tilgang til tjester/service - Beredskapsfunksjon - Omlasting/logistikk havneutvikling - Spisskompetanse på miljø - Skatteparadis Status/utviklingstrekk I flg SSB og NIBR: - Sysselsettingen er basisnæringsstyrt (70% av årsverkene er i basisnæringene) - Avledet virksomhet; 0,4 årsverk pr årsverk i basisnær - Ett årsverk = en innbygger - Etter 1990: Bredere næringsgrunnlag Flere årsverk : Trendbrudd Fall i sysselsettingen - Lokale bedrifter har mer framtidstro i 2011 enn i 2010 NIBR s framskriving (2015): - Utvikling er svært avhengig av politiske rammebetingelser Offentlig adm/service Svak vekst Romrel. virksomhet Kontrollert vekst Kulldrift Små korrigeringer Reiseliv Uendret FoU/Høyere utd Vekst Basisnæringer inntekter utenfor Svalbard; Bergverk FoU og Høyere utd, Romrelatert virksomhet, Offentlig administrasjon Reiseliv Avledet virksomhet inntekter i lokalsamfunnet Bygg og anlegg Transport Foretningsmessig tjenesteyting
10 DRIVKRAFT 2) DEMOGRAFI OG LEVEVILKÅR Utvikling 2200 innbyggere pr Fra fjern og nær 1800 nordmenn, 400 utl. Konsentrert bosetting Fortsatt mannssamfunn Få barn og unge, spesielt tenåringer Små husholdninger Stor gjennomtrekk (gjennomsnittlig botid = 7 år) Høyt utdannet befolkning Befolkningsutvikling nært knyttet til sysselsettingsutvikling NIBR s framskriving (2015): - Økning mellom 2011 og 2015: - Barn 0-5: 4 nye innbyggere - Barn 6-18: 10 nye innbyggere - Voksne: 148 nye innbyggere = 8,2% økning - Ett nytt årsverk = en ny innbygger - Flere arbeisplasser = flere innbyggere - Færre arbeidsplasser = større utflytting (ikke økt ledighet)
11 DRIVKRAFT 3: TRANSPORT OG INFRASTRUKTUR Swot analyse: - Havneutvikling som mulighet - Modellsamfunn for energi og miljø Veg: 50 km (gruve 7 til Bjørndalen) Vannledning: 30 km Avløpsledning:23 km Renovasjon: 2200 tonn avfall, mesteparten til gjenvinning på fastlandet. Energiverket: Elektrisitet og fjernvarme Fjernvarme: primærnett 3,4 km, sekundærnett 12,1 km
12 DRIVKRAFT 4: KLIMA Scenario for klimautvikling, Svalbard: VIKTIGE STIKKORD: Økt lufttemperatur Økt nedbør Havnivåstigning
13 TTTTT Lufttemperatur Eksisterende klimamodeller dekker i liten grad Svalbard, men generelle trekk ved klimaendringenes effekter på Svalbard finnes; - Gjennomsnittstemperaturen over landområder i Arktis har økt nesten dobbelt så mye som for resten av kloden. - Trenden fortsetter mot år Større forventet temperaturøkning enn for fastlands-norge, spesielt vinterstid
14 Økt nedbør Generelt Årsnedbøren for hele landet kan komme til å øke mellom 5% til 30% (lav og høy framskriving). Vinternedbøren vil øke mest med opp til 40% i deler av Øst-, Sør- og Vestlandet. Dager med mye nedbør vil øke, både i antall, i nedbørmengde og intensitet. På årsbasis kan det bli en endring i nedbørmengde på dager med mye nedbør, fra 7% til 23%, mest på vinteren med opp til 32% økning. Kysten av Nord-Norge er av de områdene hvor nedbøren øker mest. Økt nedbør kan medføre Økt skredfare Økt flom Økning i overvann Miljøverndepartementet, Klimatilpasning Norge 14
15 Havnivåstigning GENERELT Det er differansen mellom endring i havnivå og landheving som er av praktisk interesse, i tillegg til gjentaksintervall for maksimal stormflo. Dersom værets virkning på havnivå sammenfaller med springflo, kan vi få havnivåer som betydelig overstiger HAT (Det høyeste astronomiske tidevann) Kilde:DSB FOR SVALBARD Svalbard antas å få mindre stigning i havnivå på grunn av landheving, fordi breene smelter. Spørsmål: Må det gjøres tiltak i forhold til havnivå? Beregninger av stormflo langs norskekysten ligger på 10 cm økning fram til Ved Longyearbyen havn legges det opp til at all bebyggelse skal være over kote 2,90, som sikkerhet for havnivåstigning og stormflo.
16 NÆRINGSGRUNNLAG 2040 Innspill fra referansegruppa Internasjonalisering utfordrer Norges suverenitet Ny bergverksindustri Skatteparadis Ullen nasjonal politikk. Viktig rammebetingelse. Havn og havnelogistikk har blitt viktigere Search & resque for Arktis Senter for Arktisk kompetanse. FoU-miljøet samarbeider mer med industrien Energiøkonomisk hotspot /modellsamfunn
17 DEMOGRAFI OG LIVSVILKÅR 2040 Innspill fra referansegruppa Innflytting tilflytting fra utlandet, både mht ressurssterke og ressurssvake Flere stater posisjonerer seg. Hva skjer i ht suvereniteten Flere innflyttere fra fattige land vs flere høyt utdannede klassedeling i samfunnet? Attraktivt samfunn krever god service. Krever god økonomi Privateide boliger påvirker framtidig demografi Eldresenter og rehabiliteringstilbud etablert Kings Bay-modellen (utleie til forskere) Spørsmål/kommentarer: Hvilket befolkningstall skal det dimensjoneres for? Endringer skjer fort politiske rammebetingelser
18 TRANSPORT OG INFRASTRUKTUR 2040 Innspill fra referansegruppa Ingen går til jobb lenger Forventer økt transport med bil Økt transport med fly og om noen år er ikke flyforurensning et problem, Kulde begrenser hybridbil, CO2-prosjekt ved UNIS, Snøscooterne er så gode at de ikke begrenser oss; sikrere framkomstmiddel og mer miljøvennlieg (allerede) Skredfaren økt i LYB Flytte avfallsanlegget til gruve 6, Tog til fastlandet: Vakuumtog tar 10min til Tromsø! Kveldstur på kino. Longyearbyen er kun en stor havn Hotellneset/sjøområdet; by nr.2 (rive eksisterende bygningsmasse) Nye boligtyper tilpasset Arkitis konsentrerte, mer ENØK-fokus Eksisterende boligmasse revet, pælene råtnet Sjøskrenten;. Studenthybler og flere boliger. Bygging av private boliger presser fram kravet om livsløpssamfunn og tilbud for eldre... Firma eier bolig; gir konkurransefortrinn på arbeidsmarkedet, forutsetning for livsløpssamfunn?
19 KLIMA 2040 Innspill fra referansegruppa Mer nedbør, økt skredfare, økt flom Gir varmere havvann og mer liv i havet Krever mer og mer ressurser for å holde Longyearbyen slik den ligger i dag (drenering, sikring,med mer) Åpning av nordvestpassasjen: overvurderer vi vår betydning og innvirkning? Muligheter med havn/båttrafikk i/gjennom LYB Fiskemottak i Barentsburg på gang Bygge ut byen i riktig retning, eller flytte byen, mht. skredfare, flom etc. CO2-prosjekt
20 4. ØKONOMI/RESSURSER
21 HVILKE RAMMEBETINGELSER HAR LONGYEARBYEN LOKALSAMFUNN? Næringsøkonomiske ressurser lokalt Ressursgrunnlag? Kommunikasjon? Kunnskap? Økonomiske rammebetingelser nasjonalt/lokalt Statlige overføringer? Statlige regelverk (eks miljø)? Skatter/avgifter? sterk middels svak Velferd, sosiale krav?
22 5. SAMMENSTILLING AV SCENARIER
23 SAMMENSTILLING AV SCENARIER: HANDLINGSKRAFT - Statlige overføringer - Ressurser i næringslivet - Ressurser i befolkningen HANDLINGSBEHOV - Klimakrav/-tilpassing - Miljøkrav /- tilpassing - Teknisk og sosial infrastruktur - mm.
24 FRAMTIDSBILDER Sammenhengen mellom handlingsbehov og handlingskraft gir ulike framtidsbilder for Longyearbyen Handlingsbehov - Miljøkrav - Klimakrav Scenarier Ulike framtidsbilder Strategi/ Tilpasning Handlingskraft - Statlige overføringer - Ressurser i næringslivet 24
25 FRAMTIDSBILDER HANDLINGSBEHOV - Klimakrav - Miljøkrav - Fysiske strukturer (arealdisponering, bygningsmasse, infrastruktur) HANDLINGS- KRAFT - Statlige overføringer - Ressurser i næringslivet Sterk Middels Få Middels Mange Kardemommeby Vekstsamfunn Overfloden Som i dag Styrt velferd - Ressurser i befolkningen Svak Fangstmannen Fritt og hardt Robek Fjære sjø
26 REFERANSER Forprosjekt ved Berrefjord og Thomassen AS for Tromsø kommune Miljøverndepartementet, Klimatilpasning Norge Tor Selstad, Lokalsamfunn og klimatilpasning, et framtidsperspektiv på Fredrikstad, Østlandsforskning 2010 Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap Framtidsbilder for kystbyer, Rambøll for Tromsø kommune 2012 SSB, Dette er Svalbard. Hva tallene forteller. Revidert utgave 2012 NIBR, Samfunns- og næringsøkonomisk analyse for Svalbard
Longyearbyen lokalsamfunnsplan Scenarier 2040. 15.februar 2013. Rapporten er levert av
Longyearbyen lokalsamfunnsplan Scenarier 2040 15.februar 2013 Rapporten er levert Rapporten er levert av av 2-(17 Oppdragsnr.: 7120552 Oppdragsnavn: Revisjon av lokalsamfunnsplan for Longyearbyen Dokument
DetaljerHvem er vi og hvordan bor vi? Status og erfaringsbasert statleg styrt utvikling
Hvem er vi og hvordan bor vi? Status og erfaringsbasert statleg styrt utvikling Enhetsleder plan og utvikling Annlaug Kjelstad lysbilde Svalbardmeldingen som prognose? Hva er oppdraget vårt? Utvikle lokalsamfunnet
Detaljer1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...
Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: KU - Havnivåstigning Dato: 2013-07-02 Skrevet av: Lars Andre Uttakleiv (kartmodell av Kristen Fjeldstad)
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerDet bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer
Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen
DetaljerMØTEREFERAT. Agenda. 1. Presentasjon av prosjektorganisasjonen v/vigdis Hole. 2. Kort om gjeldende plan v/vigdis Hole
LEDELSE OG SAMFUNN MØTEREFERAT Dato 2012-09-17 Oppdrag Revisjon av Lokalsamfunnsplan for Longyearbyen Oppdragsnr. 7120551 Tema Møte med AU/styringsgruppa Dato/tid 17.09.12 / 12:00-15:00 Sted Næringsbygget,
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerOle Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø
Utviklingen på Svalbard og UNIS samfunnsbærende rolle Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø 1 Svalbardsamfunnet I Longyearbyen er verdens nordligste bysamfunn 78
DetaljerRAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01
RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi
DetaljerMiljøfylket Nordland i et endret klima
Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerRapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01
Rapport Trosavik Invest AS OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga EMNE DOKUMENTKODE 216908-RIM-RAP-01_rev01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.
DetaljerAdministrasjonssjefens kommentarer. Innhold. Oversikt over figurer og tabeller
Administrasjonssjefens kommentarer Innhold SAMFUNNS- OG NÆRINGSANALYSEN FOR DRIFTSÅRET 2009... 1 TOTALAKTIVITETEN... 1 UTVIKLINGEN I LONGYEARBYEN... 2 SAMMENHENGER I SVALBARD-ØKONOMIEN... 3 Bergverk...
Detaljerarktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,
Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere
DetaljerKlimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel
Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer
DetaljerFremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse 1 - Offentlige tjenester 1.1 - Psykologtilbud 1.2- Skole og barnehage 2 - Inkluderende samfunn 2.1 - Videregående for alle
DetaljerEt prosjekt laget av Tromsø kommune i regi av Framtidens Byer, og med økonomisk støtte av Miljøverndepartementet. Prosjektleder: Jan Einar Reiersen.
Et prosjekt laget av Tromsø kommune i regi av Framtidens Byer, og med økonomisk støtte av Miljøverndepartementet. Prosjektleder: Jan Einar Reiersen. Konsulenter: Berrefjord & Thomassen, Rambøll. Tromsø,
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerKommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen
Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner
DetaljerStore Norske fakta 2014
Store Norske fakta 2014 1. Store Norske oppdraget Fra Stortingsmelding nr. 13 (2010 2011) Aktivt eierskap: Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er å bidra til at samfunnet
DetaljerKlimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB
Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen
DetaljerØstfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
DetaljerLokalsamfunnsplan 2013-2023
Lokalsamfunnsplan 2013-2023 Høringsutkast 21.05.2013 2 Lokalsamfunnsplan for Longyearbyen, 2013-2023 INNHOLD LOKALSAMFUNNSPLAN FOR LONGYEARBYEN, 2013-2023... 3 INNLEDNING... 4 Om lokalsamfunnsplanen...
DetaljerKlimaendringer og naturskade
Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing
DetaljerKlimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009
Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar
DetaljerStore Norske fakta August 2015
Store Norske fakta August 2015 Den aktuelle situasjonen Store Norske leverte i januar 2015 et forslag til løsning på selskapets økonomiske krise til næringsminister Monica Mæland. Medio mai fremmet departementet
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerStavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen
DetaljerMange muligheter få hender
Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange
DetaljerHva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning
Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet
DetaljerKlimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
DetaljerFlere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid
Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere piler som burde peke oppover, peker nedover for Glåmdalsregionen. Om ikke regionen satser på et sterkt samarbeid for å skape vekst, vil
DetaljerKlimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning
Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerInnherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag
Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag 1 Innlegg på dialogseminaret 13.3.2007 - Ola Stene Trøndelag 2020 9 TRENDER Utviklingstrekk som påvirker Trøndelag 3 SCENARIER
DetaljerSamfunns- og næringsanalysen for Svalbard. 2012 Næringskomitéens kommentarer
Samfunns- og næringsanalysen for Svalbard. 2012 Næringskomitéens kommentarer Mars 2013 Side 1 av 19 Næringskomitéen Mandat Næringskomitéen ble opprettet i lokalstyret 14.02.2012, og skal bidra til å sette
DetaljerTelemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene
Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier
DetaljerUtfordringsbilde for Lister 2012
Utfordringsbilde for Lister 2012 Flertallet av innbyggerne i Lister opplever god helse og høy livskvalitet (Agderforskning 2011). Viktige industribedrifter i regionen viser evne til omstilling og innovasjon
DetaljerForslag til løsning på. 16. januar 2015. krisen i Store Norske
Forslag til løsning på 16. januar 2015 krisen i Store Norske Tre krevende år for Store Norske Store Norske har som andre råvareselskaper hatt varierende lønnsomhet Kull en syklisk råvare; Store Norske
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerAttraktivitetbarometeret
Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:
DetaljerAttraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerGJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER
GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER RAPPORTEN ER UTARBEIDET AV RAMBØLL PÅ VEGNE AV DSB RAPPORTEN GIR EN: Gjennomgang av status i kommuneplaner ikke en helhetlig
DetaljerKlimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid
Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og
DetaljerLokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS
Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Tromsø kommune, Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen, 20. mars 2012 Klimaendringene er her! Hvem
DetaljerKlimautfordringene. Norsk klimaservicesenter
Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:
DetaljerEt grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige
DetaljerMØTEREFERAT. Agenda. 1. Presentasjon av prosjektorganisasjonen v/vigdis Hole. 2. Kort om gjeldende plan v/vigdis Hole
LEDELSE OG SAMFUNN MØTEREFERAT Dato 2012-09-18 Oppdrag Revisjon av Lokalsamfunnsplan for Longyearbyen Oppdragsnr. 7120551 Tema Møte med Referansegruppa Dato/tid 18.09.12 / 09:00-12:00 Sted Næringsbygget,
DetaljerNordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.
Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter
DetaljerHavnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune
Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune Utarbeidet av Helge Jørgensen 22.03.2018 Innhold 1 Forord... 2 2 Innledning... 2 3 Havnivåendringer og stormflo... 4 3.1 Fremtidig havnivåendring
DetaljerFremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse. Forord. 1 - Offentlige tjenester. 2 - Inkluderende samfunn. 3 - Boliger. 4 - Gruvedrift.
Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse Forord 1 - Offentlige tjenester 2 - Inkluderende samfunn 3 - Boliger 4 - Gruvedrift 5 - Turisme 6 - Miljøtiltak 1 - Offentlige tjenester Longyearbyen har aldri vært
DetaljerRobuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582
Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerOslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning
Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerAttraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø
Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft
DetaljerSamfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020
Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt
DetaljerHandlings- og økonomiplan
Handlings- og økonomiplan 2018 2021 RÅDMANNENS FORSLAG 11 Befolkning Dette kapittelet redegjør for befolkningsframskrivingen som er lagt til grunn for HØP 2018-2021. Basert på forutsetningene i modellen
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerBolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013
Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerPerspektivanalyser trender og drivkrefter
Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel
DetaljerHva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015
Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre
DetaljerKlimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene
Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan
DetaljerSuksesskommunen Lyngdal
Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerEt varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS
Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
Detaljer..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen
..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerPå sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
DetaljerROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
DetaljerVi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer!
Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer! Nord-Norge - Europas framtidige ressurssenter Olje, gass, energi Mineraler Sjømat, fiskeri Marin bioteknologi Reiseliv, natur Norge et politisk
DetaljerForskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking
Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret
DetaljerVideregående skole i Telemark. Dialogkonferanse 15.12.2011. Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner
Videregående skole i Telemark Dialogkonferanse 15.12.2011 Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Videregående skole i Telemark Eleven og hoppbakken VGS horisontene valgsituasjon i nåtid, valgets
DetaljerOvervann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima
Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Mia Ebeltoft Fagsjef/Advokat Forsikringsforeningen 30.11.16 Årsak: global oppvarming gir mer regn og endringer i klima
DetaljerOppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer
Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerGuro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1
Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad
DetaljerKlima i Norge 2100 med fokus på Telemark
Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt
DetaljerTranemo - en attraktiv kommune?
Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerVær, klima og snøforhold
Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes eldbjorgdm@met.no Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerHavner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark
Havner i nord Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Oppdragsbeskrivelse Fiskeri og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerKlima i Norge Norsk klimaservicesenter
Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerKlimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
DetaljerPerspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.
Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode
DetaljerUtfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking
Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs
Detaljer