SCENARIER FOR LONGYEARBYEN LOKALSAMFUNN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SCENARIER FOR LONGYEARBYEN LOKALSAMFUNN"

Transkript

1 SCENARIER FOR LONGYEARBYEN LOKALSAMFUNN VERKSTED I LONGYEARBYEN OKTOBER 2012 Ulla Sennesvik og Jenny Mikalsen

2 DAGSORDEN 1. Innledning (15 min) 09:00-09:15 2. Drivkrefter og trender (80 min) 09:15-10:35 3. Pause (10 min) 10:35-10:45 4. Rammebetingelser (30 min) 10:45-11:15 1. Handlingsbehov 2. Handlingskraft 5. Sammenstilling av scenarier (45 min) 11:15-12:00

3 2 1. INNLEDNING SCENARIER OG FRAMTIDSBILDER

4 BAKGRUNN OG MÅL Bakgrunn: Konkurransegrunnlag: Skissere 3-4 ulike scenarier for videre utvikling av Longyearbyen Grunnlag for scenarier hentes fra fakta vi kjenner og swotanalysen Drivkrefter som er tatt opp med AU og referansegruppe tidligere Mål: Åpne opp for tenking om ulike muligheter i framtida: Mot år 2040 hva må til? Gi grunnlag for utforming av lokalsamfunnsplan, særlig med tanke på langsiktig planlegging Mange scenarier de siste år har hatt bakgrunn i klima. Det er også forutsatt i dette arbeidet.

5 HVA ER SCENARIO OG FRAMTIDSBILDER? Ikke vitenskap, men åpning for tanker og diskusjon Alternative utviklingsbaner kan gi bilde av mulige framtider Ulike framtidsbilder kan vise alternative handlingsrom Ambisjonen er ikke å forutsi fremtida, men for å planlegge er det interessant å spekulere på hva fremtida kan gi Å tydeliggjøre lokalsamfunnets situasjon og mulige rolle 1. Oppgaveanalyse 2. Påvirkningsanalyse 3. Framskrivninger 4. Alternativssøkning 5. Scenariofortolkning 6. Konsekvensanalyse 7. Forstyrrende elementer 8. Strategiutforming (Kilde: Von Reibnitz 1988, Selstad 1991)

6 DRIVKREFTER/TRENDER Globale drivkrefter; hvordan tilpasser vi oss endringer i klima, vil opprettholde vår samfunnsmodell, klarer vi å fornye oss? Nasjonale drivkrefter; suverenitet, miljø, utvinning av naturressurser? Lokale drivkrefter; utvikling av lokalsamfunnet (tema i dag) Hvem kan være med å spekulere? Viktig med kunnskap og bredde. Tilbake i tid; hva har skjedd? 1916:Store Norske Spitsbergen Kulkompani tallet: Myndighetene ønsket «normalisering» av lokalsamfunnet 1988: Svalbard samfunnsdrift 2002: Longyearbyen lokalstyre 30 fram i tid: 2042; hva kan skje? Trender er bevegelser i tiden som indikerer hvor det bærer hen. De kan være grunnleggende eller bare et blaff. Trender har mottrender og det kommer trendbrudd som kan styre utviklingen i en helt annen retning (Selstad 2010). Eplehøst i Tromsø 2012

7 2 2. DRIVKREFTER OG TRENDER

8 LOKALE DRIVKREFTER Generelle drivkrefter 1. Kommunestrukturen 2. Befolkningsstagnasjon 3. Aldring i befolkningen 4. Økt innvandring 5. Kampen om innbyggerne 6. Industrialisering/ avindustrialisering 7. Post- oljealderen 8. Matvareproduksjon 9. Mobilitet 10.Service- og kunnskapsøkonomien Viktige drivkrefter for LYB Jf tidligere SWOT-analyser: 1) Næringsgrunnlag 1) Kunnskap og kompetanse 2) Bergverk 3) Reiseliv 2) Demografi og levevilkår 3) Transport og infrastruktur 4) Klima

9 DRIVKRAFT 1) NÆRINGSGRUNNLAG Framtidsutsikter SWOT-analysen; Muligheter som lokalsamfunnet ser: - Oljevirksomhet i nordområdene - Åpning av NV/NØ-passasjen - Bergverk; videre kulldrift, nye mineraler og samarbeid med gruvevirksomhet på Grønnland - Utnytte fiskeressursene - Utnytte potensialet mht turisme og reiseliv - Arktisk knutepunkt - Tilgang til tjester/service - Beredskapsfunksjon - Omlasting/logistikk havneutvikling - Spisskompetanse på miljø - Skatteparadis Status/utviklingstrekk I flg SSB og NIBR: - Sysselsettingen er basisnæringsstyrt (70% av årsverkene er i basisnæringene) - Avledet virksomhet; 0,4 årsverk pr årsverk i basisnær - Ett årsverk = en innbygger - Etter 1990: Bredere næringsgrunnlag Flere årsverk : Trendbrudd Fall i sysselsettingen - Lokale bedrifter har mer framtidstro i 2011 enn i 2010 NIBR s framskriving (2015): - Utvikling er svært avhengig av politiske rammebetingelser Offentlig adm/service Svak vekst Romrel. virksomhet Kontrollert vekst Kulldrift Små korrigeringer Reiseliv Uendret FoU/Høyere utd Vekst Basisnæringer inntekter utenfor Svalbard; Bergverk FoU og Høyere utd, Romrelatert virksomhet, Offentlig administrasjon Reiseliv Avledet virksomhet inntekter i lokalsamfunnet Bygg og anlegg Transport Foretningsmessig tjenesteyting

10 DRIVKRAFT 2) DEMOGRAFI OG LEVEVILKÅR Utvikling 2200 innbyggere pr Fra fjern og nær 1800 nordmenn, 400 utl. Konsentrert bosetting Fortsatt mannssamfunn Få barn og unge, spesielt tenåringer Små husholdninger Stor gjennomtrekk (gjennomsnittlig botid = 7 år) Høyt utdannet befolkning Befolkningsutvikling nært knyttet til sysselsettingsutvikling NIBR s framskriving (2015): - Økning mellom 2011 og 2015: - Barn 0-5: 4 nye innbyggere - Barn 6-18: 10 nye innbyggere - Voksne: 148 nye innbyggere = 8,2% økning - Ett nytt årsverk = en ny innbygger - Flere arbeisplasser = flere innbyggere - Færre arbeidsplasser = større utflytting (ikke økt ledighet)

11 DRIVKRAFT 3: TRANSPORT OG INFRASTRUKTUR Swot analyse: - Havneutvikling som mulighet - Modellsamfunn for energi og miljø Veg: 50 km (gruve 7 til Bjørndalen) Vannledning: 30 km Avløpsledning:23 km Renovasjon: 2200 tonn avfall, mesteparten til gjenvinning på fastlandet. Energiverket: Elektrisitet og fjernvarme Fjernvarme: primærnett 3,4 km, sekundærnett 12,1 km

12 DRIVKRAFT 4: KLIMA Scenario for klimautvikling, Svalbard: VIKTIGE STIKKORD: Økt lufttemperatur Økt nedbør Havnivåstigning

13 TTTTT Lufttemperatur Eksisterende klimamodeller dekker i liten grad Svalbard, men generelle trekk ved klimaendringenes effekter på Svalbard finnes; - Gjennomsnittstemperaturen over landområder i Arktis har økt nesten dobbelt så mye som for resten av kloden. - Trenden fortsetter mot år Større forventet temperaturøkning enn for fastlands-norge, spesielt vinterstid

14 Økt nedbør Generelt Årsnedbøren for hele landet kan komme til å øke mellom 5% til 30% (lav og høy framskriving). Vinternedbøren vil øke mest med opp til 40% i deler av Øst-, Sør- og Vestlandet. Dager med mye nedbør vil øke, både i antall, i nedbørmengde og intensitet. På årsbasis kan det bli en endring i nedbørmengde på dager med mye nedbør, fra 7% til 23%, mest på vinteren med opp til 32% økning. Kysten av Nord-Norge er av de områdene hvor nedbøren øker mest. Økt nedbør kan medføre Økt skredfare Økt flom Økning i overvann Miljøverndepartementet, Klimatilpasning Norge 14

15 Havnivåstigning GENERELT Det er differansen mellom endring i havnivå og landheving som er av praktisk interesse, i tillegg til gjentaksintervall for maksimal stormflo. Dersom værets virkning på havnivå sammenfaller med springflo, kan vi få havnivåer som betydelig overstiger HAT (Det høyeste astronomiske tidevann) Kilde:DSB FOR SVALBARD Svalbard antas å få mindre stigning i havnivå på grunn av landheving, fordi breene smelter. Spørsmål: Må det gjøres tiltak i forhold til havnivå? Beregninger av stormflo langs norskekysten ligger på 10 cm økning fram til Ved Longyearbyen havn legges det opp til at all bebyggelse skal være over kote 2,90, som sikkerhet for havnivåstigning og stormflo.

16 NÆRINGSGRUNNLAG 2040 Innspill fra referansegruppa Internasjonalisering utfordrer Norges suverenitet Ny bergverksindustri Skatteparadis Ullen nasjonal politikk. Viktig rammebetingelse. Havn og havnelogistikk har blitt viktigere Search & resque for Arktis Senter for Arktisk kompetanse. FoU-miljøet samarbeider mer med industrien Energiøkonomisk hotspot /modellsamfunn

17 DEMOGRAFI OG LIVSVILKÅR 2040 Innspill fra referansegruppa Innflytting tilflytting fra utlandet, både mht ressurssterke og ressurssvake Flere stater posisjonerer seg. Hva skjer i ht suvereniteten Flere innflyttere fra fattige land vs flere høyt utdannede klassedeling i samfunnet? Attraktivt samfunn krever god service. Krever god økonomi Privateide boliger påvirker framtidig demografi Eldresenter og rehabiliteringstilbud etablert Kings Bay-modellen (utleie til forskere) Spørsmål/kommentarer: Hvilket befolkningstall skal det dimensjoneres for? Endringer skjer fort politiske rammebetingelser

18 TRANSPORT OG INFRASTRUKTUR 2040 Innspill fra referansegruppa Ingen går til jobb lenger Forventer økt transport med bil Økt transport med fly og om noen år er ikke flyforurensning et problem, Kulde begrenser hybridbil, CO2-prosjekt ved UNIS, Snøscooterne er så gode at de ikke begrenser oss; sikrere framkomstmiddel og mer miljøvennlieg (allerede) Skredfaren økt i LYB Flytte avfallsanlegget til gruve 6, Tog til fastlandet: Vakuumtog tar 10min til Tromsø! Kveldstur på kino. Longyearbyen er kun en stor havn Hotellneset/sjøområdet; by nr.2 (rive eksisterende bygningsmasse) Nye boligtyper tilpasset Arkitis konsentrerte, mer ENØK-fokus Eksisterende boligmasse revet, pælene råtnet Sjøskrenten;. Studenthybler og flere boliger. Bygging av private boliger presser fram kravet om livsløpssamfunn og tilbud for eldre... Firma eier bolig; gir konkurransefortrinn på arbeidsmarkedet, forutsetning for livsløpssamfunn?

19 KLIMA 2040 Innspill fra referansegruppa Mer nedbør, økt skredfare, økt flom Gir varmere havvann og mer liv i havet Krever mer og mer ressurser for å holde Longyearbyen slik den ligger i dag (drenering, sikring,med mer) Åpning av nordvestpassasjen: overvurderer vi vår betydning og innvirkning? Muligheter med havn/båttrafikk i/gjennom LYB Fiskemottak i Barentsburg på gang Bygge ut byen i riktig retning, eller flytte byen, mht. skredfare, flom etc. CO2-prosjekt

20 4. ØKONOMI/RESSURSER

21 HVILKE RAMMEBETINGELSER HAR LONGYEARBYEN LOKALSAMFUNN? Næringsøkonomiske ressurser lokalt Ressursgrunnlag? Kommunikasjon? Kunnskap? Økonomiske rammebetingelser nasjonalt/lokalt Statlige overføringer? Statlige regelverk (eks miljø)? Skatter/avgifter? sterk middels svak Velferd, sosiale krav?

22 5. SAMMENSTILLING AV SCENARIER

23 SAMMENSTILLING AV SCENARIER: HANDLINGSKRAFT - Statlige overføringer - Ressurser i næringslivet - Ressurser i befolkningen HANDLINGSBEHOV - Klimakrav/-tilpassing - Miljøkrav /- tilpassing - Teknisk og sosial infrastruktur - mm.

24 FRAMTIDSBILDER Sammenhengen mellom handlingsbehov og handlingskraft gir ulike framtidsbilder for Longyearbyen Handlingsbehov - Miljøkrav - Klimakrav Scenarier Ulike framtidsbilder Strategi/ Tilpasning Handlingskraft - Statlige overføringer - Ressurser i næringslivet 24

25 FRAMTIDSBILDER HANDLINGSBEHOV - Klimakrav - Miljøkrav - Fysiske strukturer (arealdisponering, bygningsmasse, infrastruktur) HANDLINGS- KRAFT - Statlige overføringer - Ressurser i næringslivet Sterk Middels Få Middels Mange Kardemommeby Vekstsamfunn Overfloden Som i dag Styrt velferd - Ressurser i befolkningen Svak Fangstmannen Fritt og hardt Robek Fjære sjø

26 REFERANSER Forprosjekt ved Berrefjord og Thomassen AS for Tromsø kommune Miljøverndepartementet, Klimatilpasning Norge Tor Selstad, Lokalsamfunn og klimatilpasning, et framtidsperspektiv på Fredrikstad, Østlandsforskning 2010 Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap Framtidsbilder for kystbyer, Rambøll for Tromsø kommune 2012 SSB, Dette er Svalbard. Hva tallene forteller. Revidert utgave 2012 NIBR, Samfunns- og næringsøkonomisk analyse for Svalbard

Longyearbyen lokalsamfunnsplan Scenarier 2040. 15.februar 2013. Rapporten er levert av

Longyearbyen lokalsamfunnsplan Scenarier 2040. 15.februar 2013. Rapporten er levert av Longyearbyen lokalsamfunnsplan Scenarier 2040 15.februar 2013 Rapporten er levert Rapporten er levert av av 2-(17 Oppdragsnr.: 7120552 Oppdragsnavn: Revisjon av lokalsamfunnsplan for Longyearbyen Dokument

Detaljer

Hvem er vi og hvordan bor vi? Status og erfaringsbasert statleg styrt utvikling

Hvem er vi og hvordan bor vi? Status og erfaringsbasert statleg styrt utvikling Hvem er vi og hvordan bor vi? Status og erfaringsbasert statleg styrt utvikling Enhetsleder plan og utvikling Annlaug Kjelstad lysbilde Svalbardmeldingen som prognose? Hva er oppdraget vårt? Utvikle lokalsamfunnet

Detaljer

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:...

1 Innledning Metode Beregnet havnivåstigning Havnivåstigning ved Harstad Skipsindustri Konklusjon...5 Referanser:... Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: KU - Havnivåstigning Dato: 2013-07-02 Skrevet av: Lars Andre Uttakleiv (kartmodell av Kristen Fjeldstad)

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen

Detaljer

MØTEREFERAT. Agenda. 1. Presentasjon av prosjektorganisasjonen v/vigdis Hole. 2. Kort om gjeldende plan v/vigdis Hole

MØTEREFERAT. Agenda. 1. Presentasjon av prosjektorganisasjonen v/vigdis Hole. 2. Kort om gjeldende plan v/vigdis Hole LEDELSE OG SAMFUNN MØTEREFERAT Dato 2012-09-17 Oppdrag Revisjon av Lokalsamfunnsplan for Longyearbyen Oppdragsnr. 7120551 Tema Møte med AU/styringsgruppa Dato/tid 17.09.12 / 12:00-15:00 Sted Næringsbygget,

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø

Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø Utviklingen på Svalbard og UNIS samfunnsbærende rolle Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø 1 Svalbardsamfunnet I Longyearbyen er verdens nordligste bysamfunn 78

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01

Rapport. Trosavik Invest AS. OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga. EMNE Havnivå. DOKUMENTKODE RIM-RAP-01_rev01 Rapport Trosavik Invest AS OPPDRAG Endringer på havnivå - Trosaviga EMNE DOKUMENTKODE 216908-RIM-RAP-01_rev01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.

Detaljer

Administrasjonssjefens kommentarer. Innhold. Oversikt over figurer og tabeller

Administrasjonssjefens kommentarer. Innhold. Oversikt over figurer og tabeller Administrasjonssjefens kommentarer Innhold SAMFUNNS- OG NÆRINGSANALYSEN FOR DRIFTSÅRET 2009... 1 TOTALAKTIVITETEN... 1 UTVIKLINGEN I LONGYEARBYEN... 2 SAMMENHENGER I SVALBARD-ØKONOMIEN... 3 Bergverk...

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer

Detaljer

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse 1 - Offentlige tjenester 1.1 - Psykologtilbud 1.2- Skole og barnehage 2 - Inkluderende samfunn 2.1 - Videregående for alle

Detaljer

Et prosjekt laget av Tromsø kommune i regi av Framtidens Byer, og med økonomisk støtte av Miljøverndepartementet. Prosjektleder: Jan Einar Reiersen.

Et prosjekt laget av Tromsø kommune i regi av Framtidens Byer, og med økonomisk støtte av Miljøverndepartementet. Prosjektleder: Jan Einar Reiersen. Et prosjekt laget av Tromsø kommune i regi av Framtidens Byer, og med økonomisk støtte av Miljøverndepartementet. Prosjektleder: Jan Einar Reiersen. Konsulenter: Berrefjord & Thomassen, Rambøll. Tromsø,

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Store Norske fakta 2014

Store Norske fakta 2014 Store Norske fakta 2014 1. Store Norske oppdraget Fra Stortingsmelding nr. 13 (2010 2011) Aktivt eierskap: Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er å bidra til at samfunnet

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Lokalsamfunnsplan 2013-2023

Lokalsamfunnsplan 2013-2023 Lokalsamfunnsplan 2013-2023 Høringsutkast 21.05.2013 2 Lokalsamfunnsplan for Longyearbyen, 2013-2023 INNHOLD LOKALSAMFUNNSPLAN FOR LONGYEARBYEN, 2013-2023... 3 INNLEDNING... 4 Om lokalsamfunnsplanen...

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Store Norske fakta August 2015

Store Norske fakta August 2015 Store Norske fakta August 2015 Den aktuelle situasjonen Store Norske leverte i januar 2015 et forslag til løsning på selskapets økonomiske krise til næringsminister Monica Mæland. Medio mai fremmet departementet

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)

Detaljer

Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid

Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere piler som burde peke oppover, peker nedover for Glåmdalsregionen. Om ikke regionen satser på et sterkt samarbeid for å skape vekst, vil

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag

Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag 1 Innlegg på dialogseminaret 13.3.2007 - Ola Stene Trøndelag 2020 9 TRENDER Utviklingstrekk som påvirker Trøndelag 3 SCENARIER

Detaljer

Samfunns- og næringsanalysen for Svalbard. 2012 Næringskomitéens kommentarer

Samfunns- og næringsanalysen for Svalbard. 2012 Næringskomitéens kommentarer Samfunns- og næringsanalysen for Svalbard. 2012 Næringskomitéens kommentarer Mars 2013 Side 1 av 19 Næringskomitéen Mandat Næringskomitéen ble opprettet i lokalstyret 14.02.2012, og skal bidra til å sette

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Utfordringsbilde for Lister 2012

Utfordringsbilde for Lister 2012 Utfordringsbilde for Lister 2012 Flertallet av innbyggerne i Lister opplever god helse og høy livskvalitet (Agderforskning 2011). Viktige industribedrifter i regionen viser evne til omstilling og innovasjon

Detaljer

Forslag til løsning på. 16. januar 2015. krisen i Store Norske

Forslag til løsning på. 16. januar 2015. krisen i Store Norske Forslag til løsning på 16. januar 2015 krisen i Store Norske Tre krevende år for Store Norske Store Norske har som andre råvareselskaper hatt varierende lønnsomhet Kull en syklisk råvare; Store Norske

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER RAPPORTEN ER UTARBEIDET AV RAMBØLL PÅ VEGNE AV DSB RAPPORTEN GIR EN: Gjennomgang av status i kommuneplaner ikke en helhetlig

Detaljer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og

Detaljer

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Tromsø kommune, Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen, 20. mars 2012 Klimaendringene er her! Hvem

Detaljer

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:

Detaljer

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige

Detaljer

MØTEREFERAT. Agenda. 1. Presentasjon av prosjektorganisasjonen v/vigdis Hole. 2. Kort om gjeldende plan v/vigdis Hole

MØTEREFERAT. Agenda. 1. Presentasjon av prosjektorganisasjonen v/vigdis Hole. 2. Kort om gjeldende plan v/vigdis Hole LEDELSE OG SAMFUNN MØTEREFERAT Dato 2012-09-18 Oppdrag Revisjon av Lokalsamfunnsplan for Longyearbyen Oppdragsnr. 7120551 Tema Møte med Referansegruppa Dato/tid 18.09.12 / 09:00-12:00 Sted Næringsbygget,

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune

Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune Havnivåendringer og stormflo for Tjeldstø, Øygarden kommune Utarbeidet av Helge Jørgensen 22.03.2018 Innhold 1 Forord... 2 2 Innledning... 2 3 Havnivåendringer og stormflo... 4 3.1 Fremtidig havnivåendring

Detaljer

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse. Forord. 1 - Offentlige tjenester. 2 - Inkluderende samfunn. 3 - Boliger. 4 - Gruvedrift.

Fremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse. Forord. 1 - Offentlige tjenester. 2 - Inkluderende samfunn. 3 - Boliger. 4 - Gruvedrift. Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse Forord 1 - Offentlige tjenester 2 - Inkluderende samfunn 3 - Boliger 4 - Gruvedrift 5 - Turisme 6 - Miljøtiltak 1 - Offentlige tjenester Longyearbyen har aldri vært

Detaljer

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan Handlings- og økonomiplan 2018 2021 RÅDMANNENS FORSLAG 11 Befolkning Dette kapittelet redegjør for befolkningsframskrivingen som er lagt til grunn for HØP 2018-2021. Basert på forutsetningene i modellen

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015 Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS

Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

ROS og håndtering av klimarisiko

ROS og håndtering av klimarisiko ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn

Detaljer

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer!

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer! Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer! Nord-Norge - Europas framtidige ressurssenter Olje, gass, energi Mineraler Sjømat, fiskeri Marin bioteknologi Reiseliv, natur Norge et politisk

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Videregående skole i Telemark. Dialogkonferanse 15.12.2011. Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner

Videregående skole i Telemark. Dialogkonferanse 15.12.2011. Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Videregående skole i Telemark Dialogkonferanse 15.12.2011 Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Videregående skole i Telemark Eleven og hoppbakken VGS horisontene valgsituasjon i nåtid, valgets

Detaljer

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Mia Ebeltoft Fagsjef/Advokat Forsikringsforeningen 30.11.16 Årsak: global oppvarming gir mer regn og endringer i klima

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030 Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet

Detaljer

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad

Detaljer

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Vær, klima og snøforhold

Vær, klima og snøforhold Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes eldbjorgdm@met.no Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Havner i nord Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Oppdragsbeskrivelse Fiskeri og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Klimaprojeksjoner for Norge

Klimaprojeksjoner for Norge Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-

Detaljer

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.

Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer