Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 1 fredag 25. februar Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 1 fredag 25. februar 2005. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS"

Transkript

1 NA Næravisa Sunnmørsbunad fra Norge eller Kina? Etterspørselen etter bunader er stor, men håndarbeidstradisjonen er i ferd med å dø ut. Løsningen finnes kanskje i Asia. Midten Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 1 fredag 25. februar Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Landets laveste boligrente Sparebanken Volda Ørsta har landets laveste rente. Side 4 Vannlekkasje i Volda Mange fikk torsdagsmorgenen ødelagt av vannlekkasjen. Side 5 Ingen flyktningguide for Samira Kyrkja mest populær Voldaungdom flest vel kyrkjeleg konfirmasjon Side 7 Samira Sharif Abikar (28) får ikke flyktningguide fordi innvandrerkontoret i Volda mangler frivillige. - Jeg skulle ønske at jeg hadde noen som kunne vise meg Volda og hjelpe meg med språket, sier Samira til Næravisa. Side 3 SPORT: Ørsta/Voldas håndball-herre kan redde plassen i 2. divisjon - Side 13

2 2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 03. mars 2006 Hjerterom i vinterkulda I en tid preget av religiøse og kulturelle spenninger, er det viktigere enn noen gang å skape møteplasser mellom oss og de andre. Røde Kors Flyktningguide gir mulighet til nettopp det. Som guide blir du koblet sammen med en flyktning et par timer i uka, til hjelp og glede for begge to. For det er mange koder som skal knekkes for å bli integrert, og kontakt med nordmenn er her en forutsetning. I Norge finnes det 1334 guider, men det trengs fortsatt flere. Bare i Volda står 16 flyktninger uten guide, og i Ørsta eksisterer ikke engang ordningen. Det er skammelig. Jo færre nordmenn som viser interesse, dess flere flyktninger isoleres i lokalsamfunnet. For integrering bør være mer enn norskkurs og arbeidstrening i offentlig regi. Vellykket integrering handler om å inkludere flyktninger blant oss - ikke bare overlate dem til kommunale etater og hverandre. To som har funnet tonen er Antar Saleh Ahmed og Arne Myklebust. Etter kun to måneder snakker Antar norsk, og takker Arne for det. I det flerkulturelle Norge er integrering en av våre viktigste utfordringer. Vi kan bare lykkes dersom både det offentlige og privatpersoner strekker ut en hånd til nye sambygdinger. PFU JS Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf Homofilidebatten Det har vore homofilidebatt i Møre og Møre-Nytt den siste månaden. Åtte av rundt 25 lesarbrev har homofilimotstandaren Hans Reite skrive. Han seier han set si ære i å vera fundamentalist, og at heile Bibelen er sanninga. Bibelen har bevis på at homofili er synd, meiner han. Han hevdar at homofili og narkomani kan samanliknast. Årsaken til begge deler er ofte at unge vil prøve noko nytt er argumentet. Reite vil i god meining kurere begge desse sjukdommane. Både kristne og heidningar har svara Reite. Nokre viser til Jesus og manar til nestekjærleik og respekt for andre. Gud har skapt dei homofile òg, seier nokre. Vidare blir det peika på at mange homofile lir på grunn av slike som Reite. Pastoren blir konfrontert med bibelsitat og mellom anna spurt om det er rett det som står om at kvinner skal teie i meinigheitene. Hittil har han ikkje svara på det. Mange meiner nok at Reite sine ekstreme meiningar blir komiske. Nokre let seg forståeleg nok provosere. Poenget er at dei to sidene i debatten har heilt ulik røyndomsoppfatting og diskuterar med forskjellige premiss. Reite og hans meiningsfeller set si tolkning av Bibelen som premiss for alt. Argumentasjon som strid med bibeloppfattinga deira, høyrer dei ikkje på. På same måten prellar argumenta til Reite av på oss som ikkje tolkar Bibelen bokstavleg. Me klarar ikkje å lata oss skreme av åtvaringane frå Reite om at Gud kan ILLUSTRASJON: LASSE GJERTSEN utslette oss dersom me let homofilien halde fram, slik som han gjorde med Sodoma og Gomorra. Når debattinnlegga kjem frå så ulike verder er eg redd dei skapar større kløft mellom gruppene, og ikkje forståing. Ein bør likevel ikkje resignere. Bibelkunnige bør fortsetje med å setje spørjeteikn ved bibeltolkninga til fundamentalistane. Og me som tykkjer at homofili ikkje er ein sjukdom bør irettesetje fundamentalistar når dei kjem med påstandar som dei ikkje kan underbyggje. EMBRIK RUDNINGEN Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Vaktsjef: Jenny Sandvig Redaksjonen: Ragnhild Bakke, Målfrid Bordvik, Daniel Drageset, Øystein Eian, Håvard Fossum,Maiken Nøtsund Fotland, Birthe Johanne Fredheim Finstad, Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Rebecca Shirin Jafari, Hanne Løvik Kirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Kjartan Tresselt Melheim, Ingvild Myklebust, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig Mølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Rysjedal, Øivind Rånes, Sissel Iren Skjerdal, Ragnhild Elisabet Stenvaagnes, Monique Watne, Kia Cecilie Wigdahl. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut eineller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta ogvolda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 03. mars 2006 NYHENDE 3 Får ikke hjelp Samira Sharif Abikar (28) kom til Norge i juli, men kjenner ingen nordmenn. Hun er en av dem som får lide fordi innvandrerkontoret mangler frivillige flyktningguider. REBECCA SHIRIN JAFARI Jeg trenger noen til å vise meg rundt og hjelpe meg med språket, sier Samira. Hun er en av ti flyktninger i Volda som står i kø for å få flyktningguide. Mangler flyktningguider Flyktningguiden er et samarbeid mellom innvandrerkontoret, Volda Røde Kors og Frivillighetssentralen. Flyktingguiden hjelper flyktningen med å bli kjent i Volda, forstå språket og bli kjent med andre nordmenn, sier Rønnhaug Myklebust, leder i Volda Røde kors og ansatt ved innvandrerkontoret. Det er et stadig behov for flyktningguider i Volda Vi ønsker å tilby alle, men er langt ifra målet, sier Myklebust. Venter fortsatt Somaliske Samira Sharif Abikar (28) bor i Volda sammen med sønnen Sadak (10 mnd). Hun fortviler over at hun ennå ikke har fått flyktningguide. Jeg kunne ønske jeg hadde noen som kunne vise meg Volda og hjelpe meg med språket, sier Samira. Alt jeg ber om er en norsk venninne. Samira søkte om å få guide i høst, men det var ingen frivillige. Fortviler: Samira og sønnen Sadak (10 mnd) trenger sårt en flyktningeguide til å vise dem rundt i Volda. (Foto Rebecca Shirin Jafari) Da visste jeg jo ingenting om Volda. Men jeg vet fortsatt alt for lite, tilføyer hun. Bekymret for sønnen I april begynner Samira på skolen, men hun er bekymret for sønnen. Sadak har nemlig ikke fått barnehageplass. Hvis sønnen min kunne begynne i barnehage, hadde han blitt kjent med norske barn. Nå blir han værende hjemme med barnevakt, sukker Samira. Samira er nysgjerrig på hvordan nordmenn oppdrar barna sine. Aller helst kunne hun ønske seg en flyktningguide med barn. Da får sønnen min noen å leke med, sier hun. Også kunne guiden og jeg utvekslet erfaringer. Kanskje kunne jeg lært å lage norsk mat? Kulden verst Samira liker Norge, men sliter med kulden og snøen. Jeg greier ikke å dytte vognen i snøen, og jeg er veldig redd for å falle, sier Samira. Men hun gleder seg til våren. Da er det sol og varmere i været. kanskje har jeg fått en flyktningguide også, sier hun forhåpningsfullt. Fortviler over situasjonen Rønnhaug Myklebust fortviler over at mange flyktninger står uten flyktningguide. Vi ser at flyktningene som har guide, absolutt trives bedre enn de som ikke har, sier Myklebust. Røde Kors og Frivillighetssentralen jobber nå aktivt for å rekruttere flere flyktningguider. De har blant annet sendt ut brev til politiske partier i Volda. Vi utfordrer partiene til å rekruttere flyktningguider, sier Myklebust. De må gjøre en innsats. Hun forteller at de har holdt foredrag i frivillige organisasjoner og hengt opp plakater. Jeg håper at folk snart vil melde seg sånn at vi kan tilby alle en flyktningguide, sier Myklebust. Vellykka integrering skjer nemlig mellom oss som er her, sier hun. Dette er Flyktningguiden: Flyktningguiden er i regi av Norges Røde Kors. Ordningen er et tilbud til flyktninger og innvandrere med innvilget opphold. Ordningen har som mål å bygge sosiale nettverk for den enkelte flyktning. Guidene skal fungere som et bindeledd til lokalsamfunnet slik at integreringen går smidigere. Flyktningguidene er frivillige. Det er i dag 1334 aktive flyktningguider i Norge. - Arne er øynene mine Antar Saleh Ahmed (55) fikk flyktningguide nesten med en gang han kom til Volda. - Uten Arne hadde alt vært vanskelig sier han. Fornøyd: - Jeg er utrolig heldig som har Arne, sier Antar Saleh Ahmed og smiler med flyktningeguide Arne Myklebust. (Foto: Rebecca Shirin Jafari) En gang i uka møtes flyktningguiden Arne Myklebust (65) og somaliske Antar Saleh Ahmed. De har kjent hverandre i sju måneder, og er gode venner. Arne har lært meg alt om den norske kulturen. Han har vist meg rundt og hjulpet meg til å starte et nytt liv, sier Antar. Han er veldig fornøyd med ordningen med flyktningguide. Alle som kommer hit bør ha en guide. Det er utrolig viktig for å trives, fortsetter Antar. Fjelltur og leksehjelp Antar og Arne pleier å møtes hjemme hos hverandre eller på kafé i sentrum. Vi bruker mye tid på å jobbe med norsken, sier Arne. Han er stolt av at Antar har lært seg norsk på bare noen måneder. Det er jo takket være deg, skyter Antar inn. Til sommeren har Arne store planer. Da skal jeg ta med Antar ut og fiske og vi skal på fjelltur, sier Arne. Han synes det er trist at ikke alle flyktninger har mulighet til å få en guide. Det er viktig å komme inn i lokalmiljøet raskt. Det er gjennom kontakt med nordmenn at integreringen er best, sier Arne.

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag 03. mars 2006 Lavest boligrente Sparebanken Volda Ørsta har landets laveste boligrente. Et samarbeid med Sparebank1- alliansen vil ikke påvirke det lave rentenivået, mener bankledelsen. KJARTAN T. MELHEIM INGRID O. L. HAGERUP Ifølge nettstedet forbruker.no er Sparebanken Volda Ørsta den billigste banken ved lån av en million kroner med 80 prosent sikkerhet. Den lokale sparebanken inntar topplasseringen på listen med 3,45 prosent effektiv rente. Banken hevder seg også godt i konkurranse med andre banker når det gjelder andre lånetilbud. - Vi driver effektivt med lave kostnader, er banksjef Harald Dahl sin forklaring på de lave rentene. Han forklarer videre at de tjener en krone på hver femtiøring de har i utgift. Slik blir det penger av, og banken kunne i vinter legge frem et overskudd på 44,5 millioner kroner etter skatt. - Det at vi ikke har aksjonærer og at kundene er våre eiere, fører til at vi kan drive mer effektivt, sier Dahl. Positiv til samarbeid Denne uka ble det kjent at Sparebanken Volda Ørsta innleder et samarbeid med Sparebank1-alliansen. På en pressekonferanse onsdag ble de positive sidene ved samarbeidet fremhevet. Administrerende banksjef i Sparebanken Volda Ørsta Sparebank Harald Indresøvde mener at dette vil forbedre servicen for kunder som befinner seg utenfor Volda og Ørsta. - Vårt forhold til kundene vil ikke endre seg på grunn av dette, sier Indresøvde. Han mener at banken vil fortsette å ha en av de laveste boligrentene i landet. Sparebanken Vest trakk seg Sparebanken Vest i Bergen var en av de bankene som tok initativ til bankalliansen Sparebank1. I 2002 bestemte de seg for å trekke seg fra samarbeidet. -Vi mente at Sparebank1 utviklet seg mot en konsernmodell. Til slutt følte vi at vår status som selvstendig bank ble truet, og vi trakk oss dermed ut av samarbeidet, forteller informasjonsdirektør i Sparebanken Vest, Jan Lekve. Han påpeker imidlertid at dette er flere år siden, og at strukturen i Sparebank1 kan ha endret seg siden den gang. Både pluss- og minussider Boligbyggere flest er glade for lav FORNØYD BANKSJEF: Harald Dahl er godt fornøyd med å tilby landets laveste boligrente til sine kunder. (Foto: Kjartan T. Melheim) rente i et boligmarked med høye priser. Da får de bedre råd til å kjøpe hus. Denne situasjonen er imidlertid ikke helt uproblematisk, fordi for høy utlånsvekst fører til at renta stiger mer enn lånetakerne kan forsvare. Etter den såkalte jappetiden på 1980-tallet slet mange lånetakere med en rentespiral som gikk til himmels. Det gjorde at svært mange kom i økonomisk uføre og ikke lenger klarte å forsvare sine lån og beholde sine boliger. Jan Driveklepp, som er amanuensis i økonomi ved Høgskulen i Volda, sier at lav rente har både plussider og minussider. Han forklarer det slik: - Det positive er at det er lettere å låne, folk blir mer villig til å investere. Det negative er at dette fører til at boligmarkedet blir trangere og at boligprisene stiger. Noe som gjør det vanskeligere for nyetablerte å komme inn på markedet, forteller Driveklepp. Storordre til K.A. Aurstad HULL I FJELLET: Det nærmer seg gjennomslag for K.A. Aurstad i Stranda.(Foto: Privat) Entreprenørfirmaet K. A. Aurstad holder på å bygge en kraftverkstunnel på Stranda. Dette er Ørsta-firmaets første hovedoppdrag. - Vi vil fortsette med å ta på oss slike prosjekt i framtida. Kraftverk er noe vi satser på, sier administrerende direktør Kjell Arne Aurstad. Tunnelen skal høre til Engeset kraftverk, og er cirka 250 meter lang. Prosjektet er kostnadsberegnet til 18 millioner kroner. K. A. Aurstad har leid inn Veidekke til å utføre sprengningsarbeidet. Utlasting og masseflytting skal firmaets egne ansatte ta seg av. Det er venta at det blir gjennomslag i tunnelen i løpet av helga, eller i første halvdel av neste uke. Sikringsarbeid og støping av rørgate kommer i etterkant.

5 Næravisa - fredag 03. mars 2006 NYHENDE 5 Største lekkasje i manns minne Torsdag morgen måtte voldinger hoppe over morgendusjen sin på grunn av en ødelagt vannledning. MONICA LINN RYSJEDAL (TEKST) RAGNHILD ELISABET STENVAAGNES (FOTO) Torsdag morgen ble Volda rammet av et brudd på en vannledning. Det førte til at sentrum var uten vann en periode. Mens kommunalteknisk avdeling jobbet for å lokalisere problemet ble også andre deler av Volda uten vann. Den sprukne ledningen ble funnet i Anders Vassbotnvegen. Jeg tror ikke det har vært en så stor vannlekkasje i Volda noen gang, sier Malvin Kile, formann i kommunalteknisk avdeling. Han informerer videre at 250- til liter vann forsvinner hver time, og da Næravisa gikk i trykken hadde 1,5 millioner vann allerede lekket ut. Grunnen til lekkasjen er gamle rør som sprekker, forklarer Tormod Mo som er driftsoperatør i Volda kommune. Vil ha søndagsåpent i Sæbø og Urke Formannskapet i Ørsta gikk tirsdag enstemmig inn for å søke fylkesmannen om at Sæbø og Urke skal få status som turiststeder. Dersom søknaden blir innvilget, vil det bli mulighet til å ha søndagsåpent etter Lov om helligdager og helligdagsfred. Loven sier blant annet at utsalgssteder i typiske turistområder kan få holde åpent på søndager. Sæbø og Urke satser på turisme. Det skulle bare mangel at de ikke får anledning til å ha søndagsåpent, sa Jan Magne Dahl (SV) på formannskapsmøtet. FANT FEILEN: Tormod Mo fant den ødelagte vannledningen i Anders Vassbotnvegen. Tannpuss i brunt vann Trebarnsmoren Heidi Langlo er en av dem som fikk problemer med morgenstellet på grunn av vannlekkasjen. Jeg merket først at det var lite trykk. Etterpå ble vannet mørkebrunt, forklarer hun. Langlo skulle stelle sine tre barn denne morgenen. Klart det er fortvilende. At vi ikke hadde vann gikk jo ut over alt vi gjør hver morgen. Minsten på seks måneder fikk ikke mat, de andre fikk ikke dusjet. Klart det ble grining og sutring, sier Langlo. Skittent vann Ektemannen Alf Ivar Langlo skulle på arbeid, og Heidi forklarer at han ikke lot seg stoppe av brunt vann. Jeg tror han pusset tennene likevel. Vi får se hvordan det utarter seg, smiler hun. Selv om mannen tok en sjanse, ville ikke Langlo at barna skulle få i seg det skitne vannet. Henrik på åtte fikk med seg saft på skolen før jeg så hvordan vannet så ut. Jeg måtte ringe til skolen og be dem tømme ut saften hans. Alternative løsninger Svigerinnen min kjøpte flaskevann til meg. Da kunne jeg få kaffe og minsten få mat. De to andre barna drikker ikke vann til frokost, så det ordnet seg, sier Langlo. I mangel på dusjvann måtte våtservietter gjøre nytten. Morgenstellet tok litt lengre tid enn vanlig i dag, men Henrik rakk skolen og mannen min rakk arbeidet, avslutter hun. Kan ikke bade i farris Eldbjørg Silden bor i Skrivarvegen på Rotset og fikk seg også en ubehagelig overraskelse da hun skulle dusje torsdag morgen. Det var ikke vann i dusjen. Jeg ropte på mannen min for at han skulle komme og føne rørene. Jeg trodde jo at vannet var frosset på grunn av denne kulden, sier Silden. Hun var blant de heldige som hadde andre muligheter til å skaffe seg vann. Vi har et hus til på Nedre Rotset, og der var det vann. Mannen min hentet i bøtter, og så delte vi med naboene også. Naboene ble så glade, de kunne jo ikke bade ungene i farris, sier Silden. Tankevekker Silden mener vi har godt av å merke at vi tar innlagt vann for gitt. Tenk på alle de som ikke har vann! Vi skulle hatt flere dager som dette, det hadde nok vært en oppvekker for folk, mener hun. VED: Det er snerte å kjøpe ved her, meiner Anita Aksnes om vedkjøp på Shell. (Foto: Liv Jorunn Nyhagen.) Kulde aukar vedsal Onsdag set Tussa kraft opp prisane på straum. Dyr straum og låge temperaturar fører til auka vedsal. SISSEL SKJERDAL LIV JORUNN NYHAGEN No når det er kaldt, er vedsalet bra, fortel Anita Aksnes ved Shellstasjonen i Volda. Veden her er lett tilgjengeleg, så når kundane stoppar for å kjøpe bensin, kjøper dei gjerne ein sekk med ved i tillegg, forklarar Aksnes. Straumpris har verknad Skogbrukssjef Svein Havåg ved skogbruksetaten i Ørsta og Volda trur at straumprisane har verknad på vedhogsten i kommunane, særleg når det er utsikter til høge straumprisar. Vi har ikkje fullstendig oversikt over kor mykje ved som vert selt av bøndene, sidan det ikkje er innrapporteringsplikt på vedhogst, fortel Havåg. Han trur likevel at kulde fører til ei auke i vedsalet. INGEN DUSJ: Prinsesse Sara (3) ville ikke dusje i brunt vann torsdag morgen. TRODDE VANNET VAR FROS- SET: Eldbjørg Silden fikk sin mann til å føne rørene da vannet forsvant, hun trodde at vannet var frosset. Fyrer kvar dag Vedfyrar Reidun Mork frå Volda stadfestar at kulde fører til meir vedfyring. Det er kosleg å fyre med ved, og det blir ein sterkare varme enn når du brukar elektrisk straum, seier ho, og legg til at dei fyrer kvar dag. Ho fortel vidare at når ein fyrer med ved, kan du skru av nokre omnar og skure ned termostaten. Då sparar du på straumen, seier ho.

6 6 NYHENDE Næravisa - fredag 03. mars 2006 Skrur av når mor ringer UNGDOMSPANELET: Caroline Rudi (14), Fredric Bjørdal (15), Guro Velle (14), Jeanett Nekkøy (15), Kathrine Strømmen (14) og Fredrik Myklebust (15) (Foto: Rannveig M. Nergården). Ungdom slår av mobiltelefonen for å få fred fra foreldrene, viser en fersk forskningsrapport. Ungdommer i Ørsta kjenner seg igjen. RANNVEIG MØLMEN NERGÅRDEN Mamma sender ofte meldinger hvis hun ikke får tak i meg, sier Fredric Bjørdal. Han sitter sammen med fem medelever ved Ørsta Ungdomsskule, og diskuterer foreldrenes kontaktbehov. Mamma ringer bare til vennene mine hvis jeg ikke tar telefonen, kommer det fra Jeanett Nekkøy. Ungdommene er enige om at det kan være stressende å ha mobil. En rapport utført av Transportøkonomiske institutt (TØI) på oppdrag fra Norges forskningsråd fra februar i år, viser en mobilkonflikt mellom generasjonene. En tredjedel av foreldrene opplever at tenåringsbarna slår av mobilen, for å slippe å bli overvåket til enhver tid. på om natta. Foreldrene er ikke så farlig, det viktigste er å være tilgjengelig for venner. Og unnskyldingene for å ikke svare mamma eller pappa er mange. Det er tomt for batteri, sier Fredric som et eksempel. Det var noen andre som ringte samtidig, fortsetter Caroline Rudi, og forslagene strømmer på fra ungdomspanelet: Den stod på lydløs, jeg ventet en viktig telefon, du må ha sendt meldingen feil, jeg fikk ikke meldingen, det var lite batteri. Listen er lang. FRØY KATRINE MYRHOL Forskjellige interesser Rapporten viser at ungdom og foreldre har ulik oppfatning av hva mobilen skal brukes til. Foreldrene ønsker kontroll over hvor barna befinner seg, slik at de kan føle seg trygge. Ungdommene ønsker selv å bestemme når de kan nåes på telefon, og synes det er godt å være utilgjengelige av og til. Da svarer de ikke når foreldrene ringer. Det gjelder ofte noe negativt når mamma prøver å nå meg på mobilen. Enten ringer hun for å si at jeg må hjem, eller så er det noe galt jeg har gjort, smiler Fredric. Alle utenom Caroline har daglig kontakt med foreldrene på mobilen. Kontakten dreier seg først og fremst om å bli hentet, å få penger, og at foreldrene skal komme kjørende med gjenglemte ting. Kun Jeanett betaler mobilregningene selv, og samtlige fikk helt eller delvis sponset mobiltelefonen. Ivrige mødre Mødrene viser omsorg og kontroll via mobilen. Det er de som oftest ringer og sender tekstmelding til barna sine, viser forskningsrapporten. Mamma skal brife med SMS, forteller en av ungdommene. De tror de kan skrive tekstmeldinger, sier en annen. Men hva med fedrene deres? Nei, de har for store fingre til å presse ned de små knappene. De kan bare slå inn åtte nummer og trykke på ring, slår Fredrik Myklebust fast. TENÅRINGSMØDRE: Heidi Hareide (44) og Anne Bjørkedal (42) - Vi kan forstå det Heidi Hareide og Anne Bjørkedal har selv tenåringsbarn, og kan skjønne hvorfor ungdommer ikke tar telefonen når foreldre ringer. Det må man bare leve med. Man har aldri helt kontroll over hva tenåringene driver med, og som foreldre er man avhengig av tillit, sier Heidi Hareide. Hun synes at det er lettere å la ungdommen få være med på det som skjer hvis de har mobiltelefon. Da har man muligheten til å holde en viss oversikt likevel, sier hun. Begge forteller at det er en trygghet å vite at barna kan ringe hjem når som helst siden de har mobil. Selv opplever de sjelden at ungdommene ikke svarer når de ringer. Jeg pleier å få tekstmelding fra barna først, og så ringer jeg opp igjen, sier Anne Bjørkedal. Når jeg ringer til sønnen min, bruker vi vanligvis 32 sekunder på samtalen. Det går mest i korte beskjeder på telefonen. Det er annerledes når jeg snakker med datteren min, da koseprater vi mer. og bruker lengre tid, forteller hun. Alltid på om natta Før fikk jeg ikke lov til å ha mobilen liggende på rommet mitt om natta. Den måtte ligge et annet sted, siden foreldrene mine mente at jeg ikke fikk sove, forteller Jeanett. Det er annerledes nå. De seks ungdommene har alle mobilen Lite legevald i Ørsta og Volda UREDD: Kommunelege i Ørsta, Svein Jørun Olsson, er ikkje redd, men forstår at somme er det (Foto: Sissel Skjerdal). Ein av fire legar i Norge har opplevd vald. Dette er ikkje noko problem hos oss, seier kommunelegelege i Ørsta Svein Jørund Olsson. SISSEL SKJERDAL MÅLFRID BORDVIK Nye tal frå legekårsundersøkinga syner at eit fleirtal av norske legar har opplevd trugslar, og at kvar fjerde lege har opplevd vald frå pasientar eller pårørande. Vi har ikkje dette problemet i Volda, seier overpsykolog Finn Bjarne Mjåset ved sjukehuset i Volda. Han fortel derimot at det har vore enkelte ubehagelege episodar. Dette er gjerne når legen kjem i konflikt med pasienten, som til dømes i saker ved tvangsinnlegging, forklarar Mjåset. Det er viktig å vere klar over at desse situasjonane ikkje kjem av vond vilje hjå pasientane, men av psykiske lidingar, presiserar Mjåset. - Ikkje redd I Ørsta har det heller ikkje vore mange hendingar med vald mot legar. Eg går ikkje rundt og er redd, seier kommunelege Svein Jørund Olsson. Han forstår likevel at somme er redde. Det kan skje at pasientar vert sinte når dei ynskjer vanedannande medisin som vi ikkje vil skrive ut. I den samanheng er det helgevaktene som er mest utsette, meinar han. Då jobbar ein åleine og er difor meir utsett for at noko kan hende, seier Olsen. Fredelege sunnmøringar Kristian Kolnes har vore lege i Volda i ti år, og har aldri hatt valdelege pasientar. Sunnmøringar flest er fredelege folk, seier Kolnes når han skal forklare kvifor det er mindre vald mot legar i Volda enn elles i landet. Han trur dette er eit større problem i sentrale strøk.

7 Næravisa - fredag 03. mars 2006 NYHENDE 7 MEDVITE VAL: Vi konfirmerer oss fordi vi er kristne. Det seier (f.v) Nils Meier (14), Per Arne Visa Strand (15) og Arild Engeset (14). (Foto: Kia Cecilie Wigdahl) Ungdommen vel kyrkja Voldaungdommar ligg langt over landsgjennomsnittet når det gjeld kyrkjeleg konfirmasjon. Nesten 90 prosent av årets fjortenåringar vel kyrkja. MÅLFRID BORDVIK I 2004 valde 67,7 prosent av alle fjortenåringar å konfirmere seg i kyrkja, medan heile 85 prosent av voldaungdommen gjorde det same. I årets kull er oppslutninga endå høgare og nærmar seg 90 prosent, seier Stein Conradsen som er kateket i Volda prestegjeld. Møreregionen skil seg ut. Dei kyrkjelege tradisjonane har tradisjonelt stått sterkt her, seier han. Positiv ungdom Conradsen seier at utviklinga har gått i ulike retningar dei siste åra. Det er nok færre aktivt religiøse, medgår han. Samstundes er ungdommane meir positive til konfirmasjonsopplegget enn dei var på 1970-talet, fortel han. Conradsen forklarar dette med at presset til å konfirmere seg var større på denne tida, noko som førte til protesthaldningar hjå ungdommen. Utover 90-talet har det blitt meir akseptabelt å vere positiv til kyrkja, meiner han. Enkelt val Arild Engeset, Per Arne Visa Strand og Nils Meier er tre voldagutar som alle har valt kyrkjeleg konfirmasjon. For Nils var valet enkelt. Far min er prest, og eg har vakse opp med det kristne, seier han. Og så blir det jo masse god mat på den store dagen, supplerer Per Arne. Men det er litt kjedeleg å gå i kyrkja for det blir så mykje sitjing, legg han til. Ingen av dei tre gutane har vurdert borgarleg konfirmasjon, men fortel at dei står fritt til å velje. Bør vere kristen Alle syskena og syskenborna mine har konfirmert seg i kyrkja før meg, og eg vil jo vere med i gjengen, seier Per Arne. Han legg til at han sjølv er kristen, og gutane er samde i at det må vere den viktigaste grunnen til å konfirmere seg i kyrkja. Dei trur likevel ikkje at alle konfirmerer seg av same grunn som dei sjølve. Nesten alle gjer det fordi foreldra seier det, fortel Per Arne. Og mange gjer det for pengane si skuld, seier Arild og legg til at han tykkjer det er både teit og materialistisk. - Eit godt alternativ For meg er borgarleg konfirmasjon eit godt alternativ sidan eg ikkje har noko spesielt forhold til kyrkja. Det seier Tore Flåskjer Haukeberg (14). FEKK VELJE SJØLV: Tore Flåskjer Haukeberg (14) tykkjer det beste med å vere borgarleg konfirmant er at ein blir kjend med mange nye folk. (Foto: Målfrid Bordvik) Talet på borgarlege konfirmantar er stabilt lågt hos oss, seier Jørn Kippersund som er konfirmasjonsansvarleg i Human Etisk Forbund i Volda/Ørsta. Talet på konfirmantar har variert mellom15 og 24 dei siste seks åra, og i år er talet 16. Av i alt 684 ungdomane i konfirmasjonsalder frå dei sju kommunane på Søre- Sunnmøre, er det berre 2,3 prosent som vel borgarleg konfirmasjon. For Kippersund er det ikkje noko målsetjing at flest mogleg skal velje borgarleg konfirmasjon. Det viktigaste for oss er at tilbodet skal framstå som ein reel valmoglegheit, seier han. Det er likevel viktig at det er mange nok slik at det ikkje verkar stigmatiserande for dei som vel det, legg han til. - Godt alternativ Tore Flåskjer Haukeberg frå Ørsta er ein av dei få borgarlege konfirmantane på Søre Sunnmøre. Han trur forklaringa på at det er så få har med tradisjon å gjere. Foreldra påverkar, og alle får nok ikkje avgjere sjølv, meiner han. Det er mange som er misunnelege på meg og angrar på at dei valde kyrkjeleg konfirmasjon. Dei må vere mange timar i kyrkja, også i helga, seier han. Får brev i retur Kvart år sender vi i Human Etisk Forbund ut brev med informasjon om borgarleg konfirmasjon til alle fjortenåringar. Eg får ein del sinte brev i retur, og storparten av desse er frå Søre-Sunnmøre, fortel Hege Otterholm, organisasjonssekretær i Human Etisk Forbund i Møre og Romsdal. Søre-Sunnmøre skil seg ut. Vi merkar at det blir fleire hedningar jo lengre nord ein kjem, seier Otterholm. Ho har inntrykk av at konfirmasjon har mindre og mindre med tru å gjere. Den store massen konfirmerer seg i kyrkja av tradisjon, ikkje på grunn av religiøsitet, meiner ho.

8 8 REPORTASJE Næravisa - fredag 03. mars 2006 Sunnmør Made in Borghild Brungot er en av dem som fremdeles kan bunadsfaget. Hvis ikke andre snart tar over FERDIG: Snart legger Borghild fra seg bunadsnålen for godt. Borghild Brungot er 73 år gammel. Nå vil hun sette nålen i nåleputen og la symaskinen stå. Hun sitter i sin egen stue, med en Sunnmørsbunad i fanget. Hun har akkurat klippet til et bunadsliv, og skal snart montere hele bunaden. Før den tid må konfirmanten som skal ha festplagget stå pent oppreist mens Borghild med vante hender setter sine knappenåler på rett plass. Denne bunaden kan bli den siste som kommer fra Borghild. - Broderingen går ikke så raskt som den pleide å gjøre. Hele prosessen med å lage en bunad tar lengre tid enn før. Og jeg vil gjerne nyte våren sånn som alle andre, ikke bare sitte inne og sy bunad for kommende konfirmanter, forklarer hun. - Jeg er klar for å slutte å sy bunader Lærte for datterens skyld Borghild tror at folk har råd til å betale i dyre dommer for en bunad nå for tiden. - Hvis man har råd til å betale for en bunad fra Husfliden, er det kanskje ikke interessant å spare penger ved å brodere selv. Da lærer man seg heller ikke å brodere, resonnerer Borghild. I tillegg tror hun det kan være et poeng at man først begynner å interessere seg for bunadsfaget når man begynner å bli voksen. Selv gikk Borghild på sitt første bunads-kurs i Da var hun 34 år, og yngre enn mange av dem som fører bunadsfaget videre nå. Kurset tok hun mest for datterens skyld. - På den tiden var det vanskelig å få tak i en bunad. Hvis man gikk på kurs og lærte å sy, fikk man bunaden også. Sånn fikk den ene datteren min bunad, mimrer hun. Hvem skal ta over? Borghild kjenner ikke til noen av den yngre garde som kan fortsette der hun stopper. - Jo, jeg kjenner noen yngre som kan sy bunad, men de er for så vidt ikke så unge lengre. De begynner å bli bortimot 50 år, sier hun tankefullt. John Helge Dahl er daglig leder for Norske Bunader AS, og er ikke avhengig av at norske ungdommer lærer seg bunadsfaget. Han finner villige broderingshender i Kina, og holder mer enn en knapp på kinesiske produkter. - Kinesiske hender broderer best. De er raskere, mer presise og gir en jevnere kvalitet, sier han. Borghild mener bestemt at norske bunader bør lages i Norge, og ikke på raske samlebånd i Asia.

9 Næravisa - fredag 03. mars 2006 REPORTASJE 9 sbunad - Norway, kan norske bunader lages i Asia i fremtiden. TEKST: MONICA LINN RYSJEDAL FOTO: KIA CECILIE WIGDAHL TALLØSE BUNADER: Borghild Brungot har brodert så mange bunader at hun ikke har tall på dem. - Jeg tenker at bunader som lages utenfor Norge blir mindre norske. Om de blir laget i Asia, kan man ikke vite om de virkelig blir brodert for hånd, eller om de blir laget på maskin, sier hun. Her får Borghild støttet fra Åse Karin Gjære som er daglig leder for husfliden i Ålesund. -Håndverket bunadssøm bør bevares i Norge, sier Gjære. - Det kan ikke være sånn at vi skal ha bunader, men at det ikke finnes noen i landet vårt som kan lage dem, er hennes argument. Stor etterspørsel For eventuelle nye bunadssyere, enten de er bosatt i Norge eller Kina, er det arbeid nok å ta av. Bunaden som Borghild holder på med akkurat nå, ble allerede bestilt i Det er ikke tvil om at det er behov for noen som kan bunadsfaget. - Stort sett alle jenter som konfirmeres vil ha bunad, mener Borghild. Selv om hun bare har laget bunader på hobbybasis, har hun ikke tall på hvor mange det har blitt i årenes løp. Nå er det tid for at nye krefter tar over.

10 10 Fyrste sprangstemne i Ørsta Søndag 26. februar arrangerte Ørsta ride- og køyreklubb årets fyrste sprangstemne. Det kom deltakarar frå både Volda og Ørsta til start. Stemnet vart likevel noko amputert då det snødde ein del natt til søndag. Mange tok ikkje sjansen på å køyre med hengar på snøføret. Sjølve gjennomføringa av stemnet gjekk likevel greitt. Dommaren kom frå Ålesund, og er ein tidlegare Volda-ryttar. Auka inntekt for SOS-barnebyar 2005 vart eit rekordår for SOS barnebyar, organisasjonen hadde ei inntekt på over 300 millionar kroner. Dette er ei auke på 19 prosent i forhold til Inntektene kjem hovudsakleg frå privatpersonar. Mange av dei som støttar frivillige organisasjonar med meir enn 500 kroner i året nyttar seg av sjansen til få skattefrådrag. Skattefrådragsordninga starta for tre år sidan og beløpsgrensa har blitt dobla sidan oppstarten. Det blir karakterisert som ei særs vellukka ordning, som kjem både givar og fadderbarn til gode. Drakk liter alkohol I fjor ble det omsatt og drukket liter øl, liter vin og 5 liter brennevin på Studenthuset Rokken. Etter Næravisas beregninger tilsvarer det nærmere 1138 liter ren alkohol. I 2006 forventer utestedet å servere omkring liter øl, liter vin og 5 liter brennevin til festglade voldinger og studenter. Dette skriver studenthuset i et brev til Volda kommune. Russen stupte i det Tirsdag var siste sjanse for å få ispinne i russelua. For å kunne dekorere seg med dette høgthengande symbolet måtte russen bade i hamnebassenget, til stor glede for frammøtte tilskodarar. Med omlag null grader i lufta, og ikkje meir i vatnet, var det ingen fristande dukkert. Men russen i år er ikkje feigare enn tidligare år, og minst 15 personar plaska etterkvart rundt i det kalde vatnet. Resten av elevane og tilfeldige forbipasserande nytta høvet til å få seg ein god latter. Vartdalstranda sogelag trenger økonomisk hjelp for å sikre seg det de mener er et bedre egnet museumslokale. - Vi har ikke råd, sier Ørsta-ordføreren. ØYSTEIN EIAN Styreleder Ivar Hjørundnes i Vartdalstranda sogelag er misfornøyd med at Ørsta kommune tirsdag denne uken avslo å kjøpe den tomme skofabrikken på Vartdal. Sogelaget ønsker å flytte fiskerimuseet i bygda fra bomberommet på Vartdal skole til skofabrikklokalet, som ligger 100 meter fra skolen. - Vi ønsker å vise frem gjenstandene i et miljø, og da trenger vi mer plass. Bomberommet er mer som et lager, sier Ivar Hjørundnes. 15 år i bomberom Sogelaget har brukt det 80 kvadratmeter store bomberommet som museumslokale siden oppstarten for 15 år siden. Lokalet som står øverst på ønskelista, er på cirka 250 kvadratmeter. NYHENDE Næravisa - fredag 03. mars 2006 Fiskerimuseum i bomberom Ønsker større lokaler - URETTFERDIG: Ivar Hjørundnes og Jarl Vartdal i Vartdalstranda sogelag mener Ørsta kommune glemmer at Vartdal har rike fiskeritradisjoner. (FOTO: Ragnhild Stenvaagnes.) - Vi har måttet plassere ting i naust og kasser, ting som er fra det forrige århundret. Skofabrikken har nesten tre ganger så stor flate, sier Jarl Vartdal, leder for museumsstyret. Ikke råd Ivar Hjørundnes forklarer at sogela- get ikke har råd til å kjøpe eiendommen selv. - Markedsverdien er satt til kroner. Men om kommunen hadde investert , kunne vi dekt opp resten med dugnadsarbeid. Det hadde kommunen hatt råd til, sier Hjørundnes. - Glemt av Ørsta Ørsta kommune har tidligere bidratt med å sikre Svendsengarden og Bruavolltunet økonomisk. Ivar Hjørundnes mener Ørsta kommune ikke tar hensyn til de rike fiskeritradisjonene på Vartdal. - Vartdal var en egen kommune fram til Da var vi Norges største fiskerikommune. Det virker som om Ørsta kommune har glemt det, sier Hjørundnes. Vil diskutere Formannskapet vedtok tirsdag å kontakte Vartdalstranda sogelag for å diskutere mulige løsninger. - Det er ikke penger til dette. Men, vi skal sette oss ned sammen med dem og bidra til at en kommer fram til finansieringsløsninger, sier ordfører Hans Olav Myklebust (FrP) i Ørsta. ØNSKET: Dette er lokalene Sogelaget ønsker å flytte til. (Foto: Ragnhild Stenvaagnes.) Bill.mrk. bøsseberarar Neste veka er det klart for Kreftforeningens aksjon Krafttak mot kreft. I Volda og Ørsta står ein utan bøsseberarar. Krafttak mot kreft er ein landsomfattande aksjon og skal gjennomførast frå 4. til 10. mars. Slik det ser ut no blir det ingen aksjon i verken Volda eller Ørsta. - Me har rett og slett ikkje fått noko positiv respons, me har prøvd blant ulike grupper, men ingen har teke på seg ansvaret, fortel Bjørg Anne Aanekre, som er ansvarleg for aksjonen i Midt-Noreg. Eigentleg hadde Kreftforeiningen ein kontakt i Volda og ein i Ørsta. Når desse trakk seg, stod ein plutseleg utan folk i området. Aanekre understrekar at dette er uvanleg for Volda og Ørsta. - Tidlegare har dette ikkje vore noko problem, det er nytt for året, og det er jo framleis håp, seier ho. Det Kreftforeningen treng er nokon til å organisera aksjonen i distriktet, nokon som kan ta i mot bøsser og anna materiale. Aanekre oppfordrar folk som er interesserte til å melda seg. Pengane som kjem inn i årets aksjon skal gå til kreftforsking relatert til menn, fordi ein treng meir kunnskap for å kunne stilla tidlegare diagnosar og gje betre behanling. Og for å sørgja for at dei som lever med kreft får eit godt liv. BIRTHE JOHANNE F. FINSTAD

11 Næravisa - fredag 03. mars 2006 REPORTASJE 11 I januar drog 120 mjølkegeiter frå Bjørke. Dermed var den siste av ti gardar i området lagt ned. Ole Jørgen (65) og Ann-Cathrin Mork (54) har mjølka geiter saman i 26 år. I oktober i fjor kom mjølkebilen for siste gong til garden deira, og slakteribilen henta alle geitene i januar. Det trongst ein del dyre reparasjonar i fjøset, og det ville vera dumt å investere mykje pengar for å drive fram til eg blir pensjonist om to år, forklarar Ole Jørgen. EMBRIK RUDNINGEN volda.no Tomt i fjøset Sidan verken dottera eller andre er interesserte i å overta, selde dei mjølkekvota på liter. Dei skjønar godt at landbruket slit med rekrutteringa. Me har jobba to årsverk og hatt same inntekt på garden som ein hjelpepleiar i 80 prosent stilling. Det går ikkje an å leve av landbruket lengre, seier Ole Jørgen. Den skattbare inntekta deira var den same i 1981 før kvoteordninga kom som i Ole Jørgen har drive med møbeldesign ved sida av gardsdrifta for å spe på inntekta. Trivst Ekteparet tok over etter faren til Ole Jørgen i Dei bygde ny låve og nytt våningshus og auka frå 50 til rundt 150 geiter, som produserte liter mjølk i året. Det byrja å bli for mykje mjølk i Noreg då, så i 1983 innførte staten ei kvoteordning. Dei fekk ei kvote på liter. Den høge renta på åttitalet og den reduserte geiteflokken gjorde økonomien trongare. BLIR BUANDE: Ole Jørgen og Ann-Cathrin Mork blir i Bjørke. Det er litt bittert at dette var takka for å byggje opp garden, seier Ann-Cathrin. Likevel har dei trivst godt med gardsdrifta, og vedgår at det er vemodig at fjøset står tomt. Flyttar ikkje Sjølv om dei sluttar som bøndar vil dei halde fram med å bu i Bjørke og leige bort jorda. Ikkje eit menneske kan få meg til å flytte herifrå, seier Ann-Cathrin. Ho og mannen meiner det ikkje er så gale å bu på bjørke som mange trur. Det tek berre minutt å køyre til Volda, fortel Ole Jørgen, Då eg budde i Oslo brukte eg av og til halvanna time heim frå arbeid. No bur det folk på fem av dei ti gardane i området, to av dei vekependlar. Kva trur de kan hindre ytterlegare fråflytting? Kanskje ein kunne ta bort driveplikta slik at folk kunne flytte hit utan å drive gard, foreslår Ann- Cathrin. Eller fjerne odelslova slik at dei som er interesserte i landbruk kan få seg ein gard, held ho fram. Nedlegging av gardsbruk Talet på jordbruksbedrifter i Noreg har gått ned fra til frå 2004 til 2005 syner førebelse tal frå Statistisk sentralbyrå. Det er ein nedgang på 2300 gardsbruk. I gjennomsnitt har det vorte lagt ned åtte gardar om dagen sidan Denne trenden har vore omtrent den same sidan krigen. Tala frå 2005 syner at det var 138 gardar i Volda og 236 i Ørsta. I Volda var 64 av gardane kumjølkprodusentar, fem av dei selde kvota si. I Ørsta var det 139, fire av dei selde. To av tretten geitebønder i Volda selde kvota. I Ørsta var 600 det òg trettan geitebønder, ein av 500 dei selde, det var Ole Jørgen Mork. Nedgang i antal gardar i Volda og Ørsta sidan 2002: INGEN LYS: Det har vorte tomt og mørkt i fjøset på Bjørke ØRSTA VOLDA Flyttet til fjellene Harald Engset (34) er en av dem som flyttet til Volda i fjor. Det var nærheten til fjellene som lokket mest. RAGNHILD BAKKE Ifølge statistisk sentralbyrå flyttet 362 personer til Volda kommune i fjor. På samme tid flyttet hele 422 personer ut. Forretningsmannen Harald Engset, opprinnelig fra Bærum, gikk mot strømmen. Nå bor og arbeider han på Engsetgeila. Fjellene fristet Hvorfor valgte du Volda? Faren min er herfra, så jeg var her mye som liten. Jeg fikk tidlig et spesielt forhold til Vestlandet og har slektninger her, forteller Engset. Han legger til at han jobber innen møbelbransjen, en bransje han mener har sitt geografiske utgangspunkt på denne kanten av landet. Men det viktigste for meg, er å kunne bo et sted der jeg har fjellene i umiddelbar nærhet. Det ser jeg på som en viktig mulighet man ikke har alle andre steder, sier han. Studentene lager liv Voldinger er veldig utadvendte og imøtekommende, hevder Engset. Han forklarer noe av dette med at nærværet av alle studentene gjør at voldinger er vante med å møte folk fra ulike kanter av landet. - I tillegg er det flere arrangementer her på grunn av studentene, legger han til. To bedrifter Etter flere år med studier og jobbing i utlandet returnerte Harald Engset til Norge. Nå er han daglig leder for to firmaer. Jeg er selvstendig næringsdrivende og driver med import av interiørprodukter gjennom firmaene Senator og Epol, forklarer Engset. Varene har deler fra hele Europa, men monteres i Polen, noe som foreløpig gir få arbeidsplasser i Norge. I dag har jeg tre ansatte i Volda, men jeg har en femårsplan som innebærer ansettelse av ytterligere fem personer. Støtte fra kommuen Fikk du noen økonomisk støtte for å etablere deg her? Jeg fikk midler til kompetanseheving fra næringskontoret i Volda kommune, opplyser Engset. Blir det mye jobbing? Dette er ikke noen 8 til 16-jobb, fastslår Engset og sier videre at jobben har blitt en livsstil. Det er spennende å skape noe og å være sin egen herre. Ifølge Engset er Senator i en vekstperiode og ikke noen gullgruve i dag, men han har ambisjoner om at det skal gi avkastning på sikt. Har du kommet for å bli? Mye kan selvsagt skje, sier Harald Engset og tar en liten pause. Men jeg tror jeg har kommet for å bli. FJELLGLAD: - Det viktigste for meg er å bo et sted der jeg har fjellene i nærheten, sier Harald Engset (34). (Foto: Ranghild Elisabet Stenvaagnes)

12 12 NYHENDE Næravisa - fredag 03. mars 2006 Resultatsvikt på Reset -Investerer for å sikre inntekter SLITER: I flere måneder har heisene stått stille på Volda Skisenter. (Foto: Nærnett) Volda Skisenter har vært stengt siden januar. Kommunen har gitt avslag på driftstøtte, og skisenteret får ikke tippemidler. Nå håper styrelederen at en ny trasé og snøkanoner skal bedre økonomien. HÅVARD FOSSUM Denne uken åpnet Volda Skisenter for første gang siden begynnelsen av januar. Ustabile vestlandsvintrer har ført til usikre inntektsforhold for alpinanlegget på Reset. Vi er avhengig av en god mars for å kunne gå i balanse i år, sier styreleder Jon-Gunnar Bjørkedal. Volda Skisenter vil nå investere mellom tre og fem millioner i blant annet en ny trasé og snøkanoner. Reguleringsplanen for utbyggingen er godkjent av kommunen, men avtalen med de ti grunneierne i området er ennå ikke i boks. Vi er i det lange løp avhengig av å få tippemidler, sier Bjørkedal. Slik som situasjonen er i dag, går vi glipp av opptil kroner per søknad. Foreløpig har skisenteret bare en midlertidig avtale om leie av grunn. Men for å få sårt tiltrengte tippemidler kreves det at anlegget enten eier grunnen selv, eller har inngått leiekontrakt på mer enn 40 år. Både kommunen og styrelederen føler de har en god dialog med grunneierne. Bjørkedal håper å ha avtalen i land før sommeren, slik at utbyggingen er ferdig før neste sesong starter. Måtte kutte tråkking Inntil i fjor måket Volda kommune parkeringsplassen på Reset, men nå har kommunen stoppet denne jobben, og anlegget må selv påta seg arbeidet. Måking av parkeringsplassen koster skisenteret kroner i året. Dette er en såpass stor ekstrakostnad at vi har sett oss nødt til å kutte ut opptråkkingen av turløyper i området rundt anlegget, sier Bjørkedal. Kommunen på sin side synes det er synd at Volda Skisenter ikke prioriterer tråkking av det populære turområdet. Skisenteret skulle heller spart inn på andre områder, sier administrasjonssjef Ståle Krumsvik i Volda Kommune. Prioriterer andre tiltak Administrasjonssjefen mener det ikke er en kommunal primæroppgave å drive et skisenter. Vi synes det er viktigere å prioritere andre tiltak enn Volda Skisenter nå. Derfor innvilget vi ikke søknaden om driftsstøtte, sier Krumsvik. Volda kommune bevilget i 2005 til sammen i støtte til bygging av vei til anlegget og restaure ring av heistrekket. Styreleder Bjørkedal presiserer at skisenteret generelt er meget godt fornøyd med kommunen og takknemmelig for den økonomiske støtten de allerede har mottatt. Vi har forståelse for at kommunen har begrensede midler, og at det er vanskelig å finne ekstra kapital til driften av skianlegget. Men, det er kommunen og kulturetatens ansvar å sikre et godt og bredt kulturliv. Det er vel også i deres interesse, som en av hovedaksjonærene i skisenteret, å opprettholde dette tilbudet for alpine aktiviteter i Volda, sier han. Fryktar nedskjeringar Underskot i Ørsta kommune kan gje dårlegare tilbod til utviklingshemma. MONICA LINN RYSJEDAL BIRTHE JOHANNE F. FINSTAD Helse- og sosialsektoren i Ørsta kommune har eit underskot på 1,5 millionar kroner. Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er redd for at det kan gå utover rettane til utviklingshemma. Absurd Lokallaget til NFU i Ørsta og Volda er særleg oppteke av at manglande pengar kan skapa usikkerheit for familiar med utviklingshemma ungar i Ørsta. Forbundet meiner det er uhaldbart viss kommunen ikkje løyver pengar til tenester som er pålagde ved lov. Fylkesleiaren i NFU, Svein-Rune Johannessen, seier at rettane til denne gruppa ofte blir sett til sides i mange kommunar. Det er absurd at utviklingshemma eller pårørande må klaga til fylkesmannen for å få dei tilboda dei har krav på, slår han fast. Det er klare rettar i sosialtenestelova det er snakk om her, held han fram. Må spara pengar Nettopp fordi utviklingshemma har så klare rettar, meiner helse- og sosialsjefen, Odd Ivar Øvregård, at dei ikkje har noko å frykta. På formannskapsmøte i Ørsta tysdag denne veka blei underskotet diskutert. Kommunen håpar på meir pengar når det reviderte statsbudsjettet kjem til sommaren. Viss kommunen ikkje får pengar gjennom det reviderte statsbudsjettet, kan det bli aktuelt å overføra pengar frå andre sektorar. Pengane må sparast inn andre stader, fortel Øvregård. Det kan bli nødvendig å kutta tre eller fire årsverk i helse- og sosialsektoren. Om det blir aktuelt å kutta stillingar er Johannessen engsteleg for at alternativet blir å bruka meir ufaglært arbeidskraft. Enkelte utviklingshemma har spesielle behov som gjer at bruk av faglærde er heilt nødvendig, seier han. Nasjonalt problem Johannessen understrekar vidare at kutt i løyvingar til utviklingshemma ikkje er eit problem som er spesielt for Ørsta. Dette er heilt klart eit nasjonalt problem, fortel han. Det er avdekka mange problem dei siste åra, og dette er noko me jobbar med på landsbasis. (henger løst) Han legg til at NFU sentralt i vinter har sendt eit brev til helse- og sosialministeren og justisministeren og bede om eit møte. BEKYMRET: Leiar for fylkeslaget til NFU, Svein-Rune Johannessen, fryktar at utviklingshemma mistar tilbod dei har krav på (Foto: Laila Elin Urke, Nytt i Uka)

13 Næravisa - fredag 03. mars 2006 KULTUR 13 - Språk gjer deg stolt Denne veka har det handla om språk for tiandeklassingane i Ørsta og Volda. BIRTHE JOHANNE F. FINSTAD Programmet Det undarande språket på Aasentunet er bygd rundt ei temautstilling som handlar om toleranse og språkleg identitet. Målet er å få ungdomen til å undra seg og reflektera over forholdet sitt til språk og dialekt. Ver stolte av språket dykkar, er oppfordringa frå føredragshaldar Svein Arne Myhren, Sjølvtillit er det viktigaste for å få dette til, held han fram. Nynorsk i reklame Myhren vil få ungdommane til å tenkja sjølve, og engasjerer mellom anna tiandeklassingane til dialog om nynorsk og reklame. Kvar passar det med nynorsk i reklame, spurde han elevane, og fekk gardinreklame til svar: Steikje fine gardiner, kom det frå salen. Myhren heldt fram at reklame på nynorsk er sjeldan, og når det først skjer er det gjerne gardsmat og friskt Olden-vatn det blir reklamert for. Reklame blir laga for heile landet, men er det verkeleg slik at nynorsk ikkje når fram til like mange? spør Myhren elevane. Sidemål kjedeleg Tiandeklassingane Ida Vartdal (15) og Moritz Øye (15) frå Vartdal ungdomsskule meiner føredraget er nyttig. Begge skriv på nynorsk, og Moritz er klar på at dette er noko han vil halda fram med. TEMAUTSTILLING: Ingrid Sætre (15) var ein av dei som deltok på Det undrande språket (Foto: Birthe Johanne F. Finstad). Viss eg kjem på noko høgskule eller universitet der det berre blir brukt bokmål, då klagar eg! sler han fast. Det blei òg gjort klart at det ikkje berre er bokmålselevar som er skeptiske til sidemålsundervisninga: Sidemål er kjedeleg, meiner Ida og Moritz. Stort språkpress To timar med språkleg bevisstgje ring har stått på timeplanen på Aasentunet heile veka. Norsklærar ved Vartdal ungdomsskule, Jon Magne Løvberg, synes dette er eit viktig tiltak Dei unge blir i dag utsett for eit stort språkpress. Det er viktig å gjera elevane medvitne om språket sitt, dette er noko me har snakka om sidan 8. klasse, og som me ikkje kan få nok av. Løvberg var nøgd med opplegget, og meiner det er eit godt supplement til den vanlege undervisninga. SKRIV NYNORSK: Moritz Øye (15) og Ida Vartdal (15) på språkverkstad (Foto: Birthe Johanne F. Finstad). Mulig nedrykk for herrene Tilfeldigheter kan komme til å avgjøre om Ørsta/Voldas håndballherrer beholder plassen i 2.divisjon. DANIEL DRAGESET For at Ørsta/Volda skal beholde plassen er de avhengige av at Kristiansund rykker opp fra avdelingen, og at Gløshaugens andrelag blir flyttet ned. Ørsta/Volda har kun tatt fire poeng og ligger på nest siste plass i avdelingen. Med tre kamper igjen av sesongen trenger laget flaks for å sikre plassen. Ørsta/Volda-trener Gunnar Knutsen synes ikke det er urettferdig hvis laget beholder plassen. Seriesystemet er laget slik. Hvis vi beholder plassen i andre divisjon, betyr det at vi har gjort en god nok jobb, sier han. Kim Børre Berg, målvakt på A-laget til Ørsta/Volda, mener laget har havnet i en spesiell situasjon. Jeg sier ikke nei takk til en ny sesong i andre divisjon, selv om Dragvoll er det eneste laget vi har slått i år. Neste sesong vil forhåpentligvis bli bedre, sier den 20- årige målvakten. Må vinne Anne Johansen i Norges Håndballforbund bekrefter at Ørsta/Volda fortsatt kan sikre 2.divisjonsspill. De to lagene skal spille mot hverandre i den siste kampen som går i Trondheim. Det kan vise seg å bli en helt avgjørende kamp med tanke på å beholde plassen i i divisjonen. Forbeholdet er at laget slår Dragvoll i siste kamp, forklarer Johansen. Mangler rutine Trener Gunnar Knutsen mener manglende rutine er grunnen til at laget ikke har tatt flere poeng. Vi har spilt en rekke jevne kamper, men savnet av de rutinerte spillerne Andreas Langlo og Stian Aasen har vært stort, sier Knutsen. Optimist Treneren mener at Ørsta/Volda har et stort potensial. Han tror derfor at laget kan bli bedre til neste sesong. For at vi skal bli enda bedre er vi avhengige av å få beholde de unge og lovende spillerne vi har i dag, sier han. Neste sesong er vi forhåpentligvis langt mer samspilte og rutinerte, sier Knutsen. REDDES: Kim Børre Berg (20) og resten av håndballgutta kan redde seg i siste liten (Foto: Kjartan T. Melheim).

14 14 Hurrafestlig lykkemarked HÅVARD FOSSUM Askepott hvor er du? Frontfigur i Farmers Market, Stian Carstensen, ser spørrende ut på publikummet. Pikene og damene på Rokken svarer med å nynne musikken fra Tre Nøtter til Askepott. Et rødt lys legger et småerotisk teppe over de voksne guttene på scenen. Men plutselig og brutalt river Farmers Market oss ut av den romantiske julestemningen. Fingrene til Carstensen flyr i et absurd tempo over trekkspillet. Bassen og tromma jager hverandre som i en vårkåt parringslek. Fruen foran meg, på ca 70 år, rister ukontrollert. Jeg gidder ikke sjekke om det er musikken eller et hjerteattakk som ryster henne. Dette er så rått at jeg kommer med barnslige utrop og har en sterk trang til å slenge meg i veggen. Gjentatte ganger. Takten og melodien skifter igjen. Trifon Trifonov, den bulgarske saksofonisten, innleder en av flerfoldige bulgarske bryllupslåter. Tøflene hans går opp og ned i takt med innpust og utblåsing. Jeg tviler sterkt på at musikerne i bulgarske bryllup spiller innslag av Jackson Five og han lille Hawaiisangeren som var stor i Farmers Market bød på alt dette og mye annet snacks, denne herlige tirsdagskvelden på Rokken. Gitaristen Nils Olav Johansen synger lyst og vakkert på en finurlig måte. De to godt voksne karene foran meg, rister på hodene sine og flirer lekent til hverandre. Dette er absurd og morsomt. Det virker som gjestefløytisten Filip Simeonov er en slange som lokker seg selv opp av en kurv. Han hiver og bukter på seg i takt med den farlig suggerende låten Balkan Boogie. Bandet har ikke spilleliste. De improviserer. Det er fullstendig anarki. - Bamse Brakar fyller 50 år i år, synger Carstensen. Han skifter instrument for syvende gang. Etter tre ekstranummer som varer like lenge som resten av konserten, er moroa over. Publikum tumler ut av konsertsdørene og inn i den stille og ukompliserte Volda-natta. De to godt voksne karene flirer fortsatt. Ane Brun kunne ikke bli med på turné med rockebandet Madrugada for å synge den kjente låta Lift Me. Derfor frir bandet til lokalbefolkningen i Volda og Ørsta for å finne noen KULTUR Næravisa - fredag 03. mars 2006 Madrugada søker... Er du jente og har lyst til å synge med Madrugada? Nå har du sjansen. RAGNHILD E. STENVAAGNES lda.no Det hadde vært fantastisk å synge med Madrugada! Det mener fire jenter ved musikklinja på Høgskulen i Volda. Kristin Bolstad, Christine B. Asheim, Ingvild Elgtvedt og Tone Rustestuen går andreåret ved musikklinja. Alle har et brennende ønske om å bli valgt til å synge duetten Lift Me med Sivert Høyem på Rokken. Utfordring - Det hadde vært fantastisk å bli valgt ut, selv om jeg nok hadde blitt nervøs, sier Kristin. Christine er enig i at det er en skummel tanke å stå på scenen med Madrugada. Jeg ser på dette som en utfordring i forhold til meg selv. At jeg tør å ta skrittet å søke kan gi en fin mulighet for meg som vokalist, sier Christine. Man blir nok ikke særlig kjent av å gjøre en slik duett, siden Klubben holder til i et tidligere bruslager i Ørsta, innredet med røde skinnsofaer og biljardbord. Veggene er dekorert med flammer og mot en vegg står en liten skinnende jukeboks. Bilder av store, glinsende amerikanske biler henger på veggene. som kan dele mikrofon med Sivert Høyem på Rokken 19. mars. Vi har to kriterier for vokalisten. Hun må kunne synge, og hun må bo i området, sier Mette Gjerde i artistbyrået Stageway som representerer Madrugada. Den vi søker trenger ikke synge på samme måte som Ane Brun, det er helt fint å ha en egen stil, sier Gjerde og forteller at Madrugada synes det er utrolig gøy å ha en ny kvinnelig vokalist for hvert turnéstopp. De som er interessert, kan sende en mp3-fil med én sang, sammen med litt informasjon om hvem de er og hvilken erfaring de har, opplyser Gjerde. Send gjerne inn et bilde, men...vokalist det er ikke en konkurranse om utseende, sier Gjerde, Vinneren blir kåret senest en uke før konserten. Interessert? Send e-post til ØNSKEDRØM: Jentene hadde ikke sagt nei takk til å synge med Madrugada. Fra venstre: Kristin Bolstad, Christine B. Asheim, Ingvild Elgtvedt og Tone Rustestuen. (Foto: Ragnhild Stenvaagnes.) Rotløs råner i Ørsta Volda og Ørsta American Car Club er lokallaget for dem som setter stil i førersetet. INGRID O. L. HAGERUP konserten i Volda er en av mange. Og det skal nok noe til før Madrugada tenker WOW, hun skal være med på neste plate, sier Tone, og får støtte fra de andre i at dette er noe de gjør mest for gøy. Drømmeduett Lift Me er en veldig fin sang. jenter med. Det eneste kriteriet for å være med i klubben er at man er interessert i biler. Amerikanske, sådan. Det var den som gjorde at jeg fikk øynene opp for Madrugada., sier Ingvild. Ja, og Sivert Høyem har en utrolig flott stemme. Han er en drømmeduettpartner, er Tone overbevist om. Jentene er enig i at de kommer til å bli litt misunnelig på den jenta som blir valgt ut, men de er også sikre på at de vil kunne prestere bra på scenen. Alle vi fire vil gjør det bra. Vi har helt forskjellige stiler, men vi er alle gode sangere, sier Tone. Men jeg håper jeg blir valgt ut, for jeg har ikke råd til å kjøpe billett til konserten, ler Kristine. AMERIKANER: Stian Juliestøl ved siden av sin femte. (Foto: Kjartan T. Melheim.) Nyoppusset klubb Vi har nylig pusset opp, kan nestformann i klubben, Stian Juliebø fortelle oss. Han lener seg mot den nymekka baren. Det er tirsdagsmøte i klubben, og fire medlemmer er samlet for å snakke om bil, se på film om bil og drikke kaffe. Men klubben har bare et kvinnelig medlem. Dama mi måtte tvinges til å bli kasserer, flirer Juliebø. Han skulle gjerne sett at det var flere Vårslepp i vente Det er ikke alle i klubben som selv eier amerikanske biler, forteller Juliebø. Selv har han syv. På spørsmål om hvor mye penger han bruker på hobbyen sin, svarer han unnvikende: Ikke så mye. Ikke mer enn hva man bruker på en vanlig bil. Selv bygger han for det meste bilene selv. Det er billigere enn å kjøpe nye og strøkne biler. Tid bruker han derimot en del av, opp til femten timer i uka. Nå om vinteren står vidundrene gjemt bort i garasjer. Kjærlige strøk med pusseskinnet må til før vårsleppet. Vi tar dem ikke ut før i mai, forteller Juliebø. Fra da av arrangeres det månedlige treff den første onsdagen i hver måned. Da er guttene å treffe i Ørsta sentrum med dollarglisene sine. Men hvorfor amerikanske biler? Det er noe eget med amerikanske biler, noe med utseendet og lyden. Det gir en helt egen følelse å kjøre slike biler, sier Juliebø med nostalgi i stemmen. Volda Ørsta Amcar- clubb Har holdt på siden 1983 Har circa 40 medlemmer Har egen hjemmeside:

15 Næravisa - fredag 03. mars 2006 KULTUR 15 TVILLINGER? Ser du forskjell på disse klovnene? Rio i Røysmarka KONSENTRERT: Du blir nesten redd for denne tøffe cowboyen. Sambarytmer strømmer fra høytalerne og små prinsesser, tigere og cowboyer løper rundt i ekstase. Det er karneval i Røysmarka barnhage. REBECCA SHIRIN JAFARI Jeg heter Ole Brumm, sier Håkon (3). Sammen med de andre barna i barnehagen har han kledd seg ut. Er jeg ikke fin? Tradisjon med karneval Like sikkert som at det blir februar hvert år, blir det karneval, sier bestyrer Sigrid Aasen Lødemel. Hun forteller at barna har jobbet med å pynte barnehagen før karnevalet. Ungene koser seg. Det er en like stor suksess hvert år, sier Lødemel. Prinsesser, klovner og superhelter På lekerommet flyr Supermann forbi rosa prinsesser og fargerike klovner. Til og med Byggmester Bob, Tussi og Hulken er representert. Superhelter som Batman og KIA CECILIE WIGDAHL Gutter skriver og snakker ofte lettere om egen seksualitet enn det jenter gjør, sier Øyehaug. Selv brøt hun ingen personlig barriere da hun skildret en tenåringsjentes seksuelle tanker i en av bokens noveller. Det eneste som er flaut er at familien skal lese novellen, ler hun. Seksuelle krefter Novellen heter ei superkvinne som møter veggen, og handler om en tenåringsjente som kommer i kontakt med sine Supermann er likevel i flertall. Jeg kan fly like fort som lynet, sier Supermann Maria (4 ½). Men jeg er på en måte Superdame da, siden jeg er jente, tilføyer hun før hun hopper ned fra sofaen med et hyl. Kvinnelig kåthet LITT FLAUT: Gunnhild Øyehaug skriver om kvinners seksuelle tanker. (Foto: BT.no) PASS PÅ: Nå tar jeg deg! Denne tigeren er skummel, men utrolig søt. seksuelle krefter. Hun finner ut hvordan hun kan bruke sine kvinnelige attributter for å manipulere mannlige motstandere, forklarer Øyehaug. Inspirasjonen fikk hun fra Supermann-filmen, der Supermann helt tilfeldig oppdager superkreftene sine. Savnet kvinnelig kåthet Ida Roggen er en av redaktørene i boken. Jeg savnet en bok som tok opp kåthet fra jenters side, forteller hun. Sammen med Tonje Tornes tok hun saken i egne hender. Det ferdige resultatet lanseres 8. mars, på selveste kvinnedagen. Sambadans og sjokolade - Alle ut på gulvet, nå skal vi danse, roper avdelingsleder Bente Klokk, og ungene kommer løpende. Klovner finner tigere, og prinsesser finner bjørner. På en stol sitter en liten gutt alene. Han er utkledd som politimester. Jeg passer på alle, jeg, sier Tobias (5). Jeg er jo politi i dag! Det trengtes virkelig politi i Røysmarka barnehage for å få alle barna til å sette seg til samling etter dansen. Men etter en stund sitter alle barna på gulvet, mens en og en blir presentert. Alle får applaus og en liten sjokolade. Dette er det beste med karnevalet, sier Maria med munnen full. Sjokolade er det beste jeg vet, altså. - Det er litt flaut, men først og fremst morsomt, sier Gunnhild Øyehaug (31). Ørstingen skriver om kvinnelig kåthet i boken Rosa Prosa. Mange vil nok se på boken som en feministisk ytring. Men man kan like gjerne se på det som å vise solidaritet med jenter, sier hun. Roggens håp er at jenter som leser boken skal kjenne seg igjen i det som står. Likevel er hun sikker på at boken også vil være interessant for gutter. Man kan nok sammenlikne den med å være flue på veggen i et venninneselskap, tror hun. Slitne kostymebarn Karneval er ikke bare-bare for en liten barnekropp. Etter en stund har cowboyen mista hatten sin, englene ødelagt vingene sine og klovnen orket ikke parykken lengre. Men øverst på en tripptrapp-stol sitter en rakrygget prinsesse med krone. Hun stråler av lykke over å få være prinsesse for en dag. Men leken tar ikke slutt for Kristina (4): Jeg føler meg nemlig litt som en prinsesse til vanlig også, smiler hun. Tok kontakt Redaktørene i boken tok kontakt med Øyehaug etter å ha lest bidraget hennes til en annen novellesamling i Gunnhild hadde gode skildringer av seksuelle erfaringer i novellen, og vi tenkte at dette var relevant for prosjektet vårt, forklarer Roggen. Hun understreker at redaktørene er veldig glad for at Øyehaug bidro til boken, og er fornøyd med resultatet. Novellen hennes er svært god, skryter hun.

16 16 SISTE Næravisa - fredag 03. mars på gata Sprek hverdag Hvilken sport driver du med om vinteren? Audun Røed Myklebust (10 år), Volda Jeg driver med den samme sporten året rundt jeg, og det er selvfølgelig svømming og håndball som er det beste. Det synes jeg er utrolig kjekt. Maria Pinera (33), Volda Jeg driver generelt veldig lite med sportslige aktiviteter, men jeg liker å dra på trekket om vinteren. Denne sesongen har det imidlertid blitt veldig lite av dette, for trekket er jo stengt hele tiden. SPORTY: Det går i både Smokie og Roxette når Kjellaug Kvangardsnes (foran til venstre) og resten av pensjonistlaget møtes til den ukentlige treningsøkten på Volda Samfunnshus. (Foto: Ragnhild E. Stenvaagnes) Trodde du at livet stoppet ved fylte 67? Da må du tro om igjen. Torbjørn Helland (30), Fiskåbygd, men bor i Volda Skøyter er helt klart den beste sporten man kan drive med om vinteren. Dette er en koselig sport hvor du kan ta med deg hele familien, og det er en ideel aktivitet for både eldre og unge. Eva Skålerud ( 39 ), Oddnes Jeg har gleden av å få gå mye på ski. Hos oss er det mye snø, i motsetning til her hos dere! MONIQUE WATNE Living next door to Alice ljomer ut av høytalerne oppe på den lille scenen. Foran står 25 joggedresskledde pensjonister og trener. Klokken er elleve, og det er en vanlig torsdags formiddag på Volda samfunnshus. Plutselig skifter musikken, og ut kommer OL- sangen som vi alle kjenner så godt. Så tar vi OL- floka dere! En ung fysioterapistudent fra Bergen roper fra scenen, og pensjonistene er ikke vanskelige om å be. Dette har de gjort før. Etter en times tid med hopp og sprett, zorba og floker, sit- ups og ryggøvelser, er det tid for kaffe og kaker. Det er jo ikke bare på grunn av treningen vi kommer hit, sier pensjonisten Håkon Almestrand med et smil. Almestrand har vært leder for seniortrimmen i ti år, men ga fra seg ledervervet i fjor. Men selv om han har lagt ledervervet på hylla, så har han ikke stoppet å trene av den grunn. Jeg kommer hit hver eneste uke. Holdt på lenge Hvor lenge har dere holdt på med seniortrimmen? Jo, nå har det seg slik at en nydelig fysioterapaut ved navn Sissel Hareide for ti år siden hadde fødselspermisjon. Hun sa hun hadde lite å gjøre, så hun ville derfor hjelpe oss med å komme i gang med seniortrimmen. Og siden har vi ikke gitt oss, sier Almestrand med glød i stemmen. Også Kjellaug Kvangardsnes er fornøyd med trimmen. Jeg har gått hit hver uke siden jeg ble pensjonist for ti år siden. Guttelus og jentelus En kan telle atten damer og syv menn rundt de dekkede bordene. Menn og kvinner sitter hver for seg. Bare et fåtall av damene har dristet seg til å sitte sammen med mannfolka. Hvorfor denne oppdelingen? Åh, det har jeg ikke tenkt på, sier Almestrand. Men damene er flinke til å varte oss opp med kaker, sier han lurt. Skulker ikke Pensjonistene er livlige og pratsomme, men de trenger lang betenkningstid når de blir spurt om hva som skal til for at de dropper trimmen en uke. Jo Det må være den ene gangen i året i begynnelsen av desember hvor jeg og kompisen min pleier å reise bort til hotell Alexandra på julebord. Julebordet er på en onsdag, og da må vi jo bli der til dagen etter, unnskylder Almestrand. Svart på kvitt: En norsk vinterdag Det er fortsatt vinter, men hvor er snøen? Yes, underet har skjedd! Hvitdekte fjelltopper langt i det fjerne. Tre venninner vil gjerne bli med i bakken. Jeg løper ned i kjelleren og leter frem raggsokkene, men jeg må også ha den tykke genseren, selvfølgelig. Men kanskje jeg må ha på meg enda en genser tenker jeg, og når man først er i gang. Hvorfor ikke en til? Det er jo mulig at det blir kaldt. Og i tillegg kan jeg jo legge en ekstra en i sekken, bare for sikkerhetsskyld. Det er bedre å være føre var. Men det er én ting som mangler, og det er jo den snasne hullete superundertøysdrakten som min bestefar så stolt har kjøpt til meg. Hullete longs er bra under slacksen skjønner du, det holder kulden ute når det herjer som verst, sa han da jeg fikk den. Og en må jo høre på han, han har jo tross alt løpt rundt i militærdrakt i skauen i hele sitt liv. Nå er jeg endelig klar for bakken. God og varm, kanskje litt for varm, men det blir jo kaldt når man kommer frem. 12 sharp er vi fremme Hvem skulle tro at fire jenter kunne rekke å komme seg i bakken på bare to timer? Men jeg oppdager fort at det er én ting jeg har glemt å sjekke. Genser og raggsokker, hullete superundertøy, alt til ingen nytte. Bakken var visst stengt. Ja, ja, nok en vinterdag i Norge. - Snøhetta

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD

MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD DEN NORSKE KYRKJA Bremnes sokneråd MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD Møtestad: Rådhuset Tid: Tysdag 26.11.2013 kl. 19.30-22.00 Desse møtte: Berit Hallaråker, Asbjørn Gundersen, Bjarte Aartun, Karl Mæland, Elin

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

Heilårsbruk av hus på gard og i grend Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo - Glytten 23. årgang Januar 2014 Helsing frå Lyngmo Når du mottek Lyngmoglytten denne gangen er det travelt arbeid i gang på kjøkkenet

Detaljer

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no tidebøn Efrem Forlag 2009 Rune Richardsen Boka er laga i samarbeid med Svein Arne Myhren (omsetjing) etter mønster av Peter Halldorfs og Per Åkerlunds Tidegärd, Artos 2007. Med løyve. Bibeltekstane er

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015 EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 215 Evaluering av spørjeundersøkinga blant gjestar på Framtidsfylket Karrieremesser 215 i, og Framtidsfylket AS Postboks 6 684 Førde Tlf. 91321392 post@framtidsfylket.no

Detaljer

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG Årdal kommune 2011 Innhold 1.0 Kreftomsorga i Årdal... 3 1.1 Kreftsjukepleiar... 3 1.2 Nettverk for ressurssjukepleiarar... 3 1.3 Hospitering... 5 2.0 Plan vidare... 5 2.1 Kreftsjukepleiar...

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens namn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skule/Institusjon:... Klasse:.... Testleiar:... Dato:.. Merknadar: 1. Leseflyt og leseforståing

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Møteprotokoll for møte i

Møteprotokoll for møte i Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer