Styrkestruktur Sivilforsvaret. Prosjektgruppens innstilling om ny styrkestruktur for Sivilforsvaret

Transkript

1 Rapport Styrkestruktur Sivilforsvaret Prosjektgruppens innstilling om ny styrkestruktur for Sivilforsvaret

2 Styrkestruktur Sivilforsvaret Utarbeidet av prosjektgruppe nedsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 15. mars 2004.

3

4 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Prosjektets mandat og prosjektgruppens kommentarer til dette Metode og datagrunnlag Rapportstruktur Presentasjon av nåværende styrkestruktur Sivilforsvarstiltakene Styrkeoppsett Erfaringer knyttet til nåværende styrkestruktur Materiell, oppsetning og forvaltning Fredsinnsatser Sivilforsvarets kontaktflate mot samfunnet Rekruttering og tjenesteplikt Vurdering av forsterkningsbehov Trusselvurderinger, nasjonale utfordringer og Sivilforsvarets ressurser Nødetatenes behov for forsterkning Andre etaters behov for forsterkning Andre forhold av betydning for fremtidig styrkestruktur Organisering av redningstjenesten og Sivilforsvarets forsterkningsrolle Heimevernet og de frivillige organisasjoners rolle i redningstjenesten Samhandling Sivilforsvaret og kommunale/interkommunale brannvesen Sivilforsvarets befatning med kompliserte teknologiske ulykker og branner og masseødeleggelsesmidler Krigsutflytting, evakuering og egenbeskyttelsen Tilfluktsromstjenesten Retningslinjer for bruk av sivilforsvarsstyrker ved ulike hendelser og profilering Forslag til fremtidig styrkestruktur Grunnleggende prinsipper for fremtidig styrkestruktur Styrkeoppsett Dimensjonering og utplassering Materiell, oppsetning og forvaltning Ledelse, kommando, kontroll og varsling Opplæring og øvelser Rekruttering og tjenesteplikt Administrative og økonomiske konsekvenser Vedlegg Vedlegg 1: Organisasjons- og utrustningsplaner (OU) for Sivilforsvaret Vedlegg 2: Definisjoner Vedlegg 3: Gjennomsnittsverdier fra spørreundersøkelsen Vedlegg 4: Litteraturliste Vedlegg 5: Sammenstilling av oppgaver

5

6 Tsarina Katarina den stores rådgiver og elsker, Grigorij Pjotjomkin, foretok gjerne reiser i forkant når Katarina ønsket å inspisere de indre forhold i Russland. Reisene fulgte gjerne de mektige elveløpene. I landbyene langs reiseruten delte Pjotjomkin ut nye klær til de livegne som ville stå på elvebredden og hilse sin herskerinne. Selve landsbyene ble skult bak prangende kulisser. På denne måten fikk Katarina inntrykk at alt var vel i riket.

7

8 Sammendrag Bakgrunnen for rapporten er Stortingets forventning om å videreutvikle Sivilforsvarets oppsetninger til en statlig forsterkningsstyrke som effektivt skal kunne understøtte nødetatene (politi, brann og helse) og andre. Med dette som utgangspunkt har prosjektgruppens mandat vært å vurdere nåværende styrke- og utstyrsoppsett og foreslå ny organisasjon og utrustning. Prosjektgruppen har beskrevet nåværende styrke- og utstyrsoppsett og erfaringer ved denne. Sentralt står de positive erfaringene med FIG-konseptet der tverrfaglighet er et viktig premiss for å kunne yte bistand til nødetatene. Videre er erfaringen god med en desentralisert utplassering av styrkene, blant annet fordi innsatstiden er kort med tanke på støtte til nødetatene. En svakhet er imidlertid evnen til mobilitet mht mannskaper og materiell. Mannskapene anvender egne kjøretøyer til oppsetningsted eller skadested. Materiellet kjøres i hovedsak ut med Sivilforsvarets kjøretøy, men det er fortsatt avdelinger som ikke har dette på et godt nok nivå. Videre kan samarbeidet med nødetatene forbedres ved at disse har en mer konkret kunnskap om Sivilforsvaret forsterkningsrolle i redningstjenesten, og om hvilke ressurser Sivilforsvaret besitter. Det er gjort en vurdering av trusselbildets betydning for det framtidige sivilforsvar. Krigsaspektet er tonet ned samtidig som nye trusselmomenter er kommet til. Det reflekteres i forslaget til ny struktur. Prosjektgruppen har innhentet informasjon fra distriktene og nødetatene (politi, helse og brann) gjennom en spørreundersøkelse. Spørreskjemaet innholdt spørsmål om nåværende situasjon mht organisasjons- og utrustningsplan samt innsatser ved distriktene (del 1), hvilke behov nødetatene har for støtte i distriktet (del 2) og ønsker om fremtidig organisasjons- og utrustningsplan for Sivilforsvaret i fremtiden (del 3). Utover spørreskjemaet har distriktene hatt mulighet til å komme med innspill på modell og dimensjonering av fremtidig styrkeoppsett. Svarene fra nødetatene viser at nødetatene har behov for bistand over et stort spekter av tjenester. I tillegg er det ønske om «pakker» som etablering og drift av kommandoplass på skadested, samleplass og drift av pårørendesenter eller senter for psykososial støtte. Prosjektgruppen har i tillegg innhentet informasjon gjennom samtaler med sentrale myndigheter med beredskapsansvar og har fått inntrykk av at den mannskapsstyrke og det materiell som Sivilforsvaret rår over vil kunne være av stor nytte i ekstreme situasjoner. Prosjektgruppen legger til grunn en forsterkningsrolle definert i forhold til ansvarsprinsippet, slik at bistand fra Sivilforsvarets styrker gis med sikte på å øke yteevnen til redningstjenesten ved hendelser som representerer et skadeomfang utover det nødetatene har kapasitet til å håndtere. Forsterkningen kan enten gis gjennom å tilføre ekstra ressurser på materiell- og personellsiden, eller ved at man tilfører spesiell kompetanse på funksjoner/områder som nødetatene selv ikke dekker. Forsterkningsrollen krever at Sivilforsvaret har en god dialog med rekvirenter og samarbeidspartnere. Prosjektgruppen har avdekket områder som kan gi gode synergier i forhold til Sivilforsvaret og de kommunale/interkommunale brannvesen. Elementer her er blant annet samordnet og felles bruk av personell og materiell, samordning i investeringsbehovet, kompetanseheving, øvelser og varsling. Når det gjelder kompliserte teknologiske ulykker og branner er prosjektgruppen av den oppfatning at det ikke er ønskelig at Sivilforsvaret utvikler spesialkompetanse på felter hvor det er naturlig at nødetatene utvikler slik selv. Prosjektgruppen foreslår at planlegging og gjennomføring av krigsutflytting og evakuering etter militære rekvisisjoner ikke blir videreført. Som følge av dette foreslår prosjektgruppen videre at egenbeskyttelsen i sin helhet blir nedlagt. Sivilforsvaret kan fortsatt være en aktiv bidragsyter til politiets redningsplan gjennom sin planleggings- og evakueringserfaring. Prosjektgruppen har ut fra ansvarsprinsippet den som har et ansvar i fred også vil måtte ha det ved beredskap og i krig funnet det lite logisk at det eksisterer et delt ansvar for tilfluktsrommene spesielt når det er en klar sammenheng mellom det å vedlikeholde og det å drifte slike i en beredskapssituasjon. Med 7

9 bakgrunn i dette foreslår prosjektgruppen at tilfluktsromtjenesten nedlegges i Sivilforsvaret og at ansvaret overføres kommunene. Sivilforsvaret vil i en beredskapssituasjon kunne bistå så vel kommunene som private eiere i etableringen av en eventuell tilfluktsromstjeneste. Prosjektgruppen ønsker i sitt forslag til fremtidig styrkestruktur å bygge videre på de gode erfaringene med FIG-konseptet. Det legges til grunn en enkel og gjennomgående struktur der avdelingene i hovedsak er desentraliserte og tverrfaglige. Videre legges det til grunn en nivåinndeling med et eskaleringspotensiale. Gjeldende trusselbilde og nødetatenes egen behovsvurdering tilsier at man i dimensjoneringen av etatens operative evne legger hovedvekten på ulykker og katastrofer i fredstid, og videre at man har en fleksibilitet mht størrelsen på de ressurser som da kan settes i innsats. Prosjektgruppen foreslår følgende avdelinger i den nye styrkestrukturen: Sivilforsvarets innsatsgruppe (SIG) Sivilforsvarets innsatsgruppe rensing (SIG-RENS) Sivilforsvarets innsatsgruppe teknisk (SIG-TEK) Luftvarslingstjenesten (LUFT) Sivilforsvarets innsatsgruppe personell (SIG-PERS) STAB Sivilforsvarets innsatsgruppe krigsreserve (SIG-KR) Styrkestrukturen er delt i 3 nivåer med utgangspunkt i oppgave/funksjon og krav til avdelingens operativitet. Prosjektgruppens forslag innebærer en reduksjon av nåværende styrkeantall på ca til ca Nivå 1 vil bestå av 174 avdelinger henholdsvis SIG, SIG-RENS, SIG-TEK og LUFT (4148 befal og mannskap). Nivå 2 vil bestå av 172 SIG-PERS samt 20 STAB fordelt på distriktene (4428 befal og mannskap). Nivå 3 vil bestå av 344 SIG-KR (8256 befal og mannskap). Prosjektgruppen har lagt til grunn en modell for gjennomstrømning av personell fra nivå 1 til nivå 2. Det antas at det vil være nødvendig med ytterligere oppfølging av innmeldte behov fra distrikter når det gjelder det eksakte antall avdelinger på de ulike nivåene. Det totale antallet avdelinger bør imidlertid ikke økes av hensyn til de økonomiske rammene. Utgiftene til opplæring og øving tilsvarer omtrentlig nåværende styrke som det ut fra nåværende budsjetter har vært mulig å opplære og øve. På materiellsiden vil det være nødvendig med nyinvesteringer knyttet til blant annet SIG-TEK og transportmidler. Materiellomfanget er redusert i forhold til eksisterende organisasjons- og utrustningsplan. Opplærings- og øvelsesopplegget anbefales ikke å endres vesentlig på nivå 1. På nivå 2 er det lagt opp til øvelser hvert 3. år. Det må for øvrig i vurderes nærmere hvordan enkelte endringer i strukturen må innpasses i opplærings- og øvelsesvirksomheten. Siktemålet må være at opplæring og øvelser ivaretar hensynet til kvalitet og sikkerhet. Når det gjelder materiell er prosjektgruppen av den oppfatning at materiell for nivå 1 videreføres med noen justeringer, men en del nytt materiell må tilføres for SIG-TEK. Materiell for nivå 2 er gjenstand for en kritisk gjennomgang og materiell for nivå 3 vurderes med tanke på hva som kan beholdes av overskuddsmateriell for en krigsberedskap. Prosjektgruppen anser mobilitet som et viktig premiss i ny styrkestruktur og foreslår at Sivilforsvarets transportsituasjon utredes som følge av dette. Videre er prosjektgruppen av den oppfatning at materiellforvaltningen og vedlikeholdet av Sivilforsvarets materiell bør være statlig. Prosjektgruppen anbefaler at det innføres en hjemmevaktordning for alle sivilforsvarsdistriktene, alternativt at distrikter deler på en hjemmevaktordning/vakttelefon. Det vesentlige er at det er sivilforsvarspersonell som bemanner telefonen og som svarer på spørsmål om bistand fra rekvirent, samt foretar de operative vurderingene som er en del av varslingen og utkallingen av avdelingene. Prosjektgruppen har drøftet problemstillinger rundt verneplikt og rekruttering. Det må legges større vekt på dette i framtiden, slik at verneplikt i Sivilforsvaret oppleves som interessant og meningsfylt. Videre anbefales det blant annet å rekruttere personell uten tidligere tjeneste, for eksempel fra Forsvaret, samt at man bør få inn også yngre personell. 8

10 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Sivilforsvaret er en statlig hjelpeorganisasjon. Den sprang ut av erfaringene fra 2. verdenskrig og frykten for en ny storkrig i Europa som følge av den kalde krigen. Organisasjonens virksomhet er hjemlet i Sivilforsvarsloven av 17. juli I lovens formålsparagraf ( 1) sies det at organisasjonens ansvar og oppgave er å planlegge og iverksette tiltak av ikke militær art, som tar sikte på å forebygge skade på sivilfolket ved krigshandlinger eller råde bot på slik skade, og som ikke ved særskilt bestemmelse er lagt til annen myndighet. I tillegg sier paragrafen at i den utstrekning og på de vilkår Kongen bestemmer, skal Sivilforsvaret også hjelpe til med å forebygge og råde bot på skader i fredstid. Med Berlin-murens fall i 1989 og med en sikkerhetspolitisk utvikling som gjorde at den tradisjonelle krigen syntes mer fjern, ble det under Direktoratet for sivilt beredskap i henhold til Stortingets ønsker gjort en rekke tilpasninger av organisasjonen for mer effektivt og i større grad kunne gi støtte til samfunnet under større fredstidshendelser. De politiske signaler har jevnlig vært gitt gjennom Stortingets behandling av stortingsmeldinger om det sivile beredskap utover 1990-tallet. Viktige i så måte har følgende stortingsmeldinger vært: St.meld. nr. 24 ( ) «Det fremtidige sivile beredskap» St.meld. nr. 48 ( ) «Langtidsplan for det sivile beredskap » St.meld. nr. 25 ( ) «Hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden » Hovedbudskapet i disse meldingene har vært at organisasjonens ressurser skulle komme bedre til nytte i fredstid samtidig med at organisasjonen skulle fremstå som en aktiv ressursleverandør til forsterkning og avlasting av gjeldende beredskapsordninger for fred. Dette skulle ikke bare skje ved å gjøre materiell- og personellressursene mer tilgjengelige ved ulykker, men også selve organisasjonen. I den forbindelse ble det pekt på nødvendigheten av å øke operativiteten, oppdatere og skifte ut eldre materiell samt investere i materiell for derigjennom å oppnå større tilpassing til beredskapsetatene i kommunene. Dette ville så igjen bety videreutvikling av opplærings- og øvelsestiltak for å kunne møte de nye utfordringene. Som følge av dette er det over en 10-årsperiode blitt foretatt en rekke tilpasninger/tiltak rundt sivilforsvarsstyrkene hvor de viktigste er: Etablering av fredsinnsatsgrupper med tilført nytt materiell og mobilitet Etablering av ny radiacmåletjeneste tilpasset atomulykkesberedskapets behov Etablering av mobile renseenheter Reorganisering av luftvarslingstjenesten Endret struktur på de tidligere oppsetningene Under dette arbeidet har Stortinget uttrykt stor tilfredshet med den utvikling som har skjedd. De siste 30 årene har det sivile beredskapet hvert 10. år vært gjenstand for en totalgjennomgang. St.meld. nr. 17 ( ) «Samfunnssikkerhet veien til et mindre sårbart samfunn» er en slik gjennomgang. Som følge av denne siste meldingen ble det tatt en rekke viktige beslutninger som direkte berører Sivilforsvaret. Det ble besluttet å etablere et nytt direktorat ved sammenslåing av Direktoratet for sivilt beredskap med Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Gjennom denne sammenslåingen forventes det synergieffekter ved at sentrale sivilforsvars- og brannmyndigheter samles under samme tak. Kanskje viktigere var beslutningen om å utvikle Sivilforsvaret til en reell statlig forsterkningsstyrke over et bredt spekter av hendelser, herunder kompliserte teknologiske ulykker og branner samt masseødeleggelsesmidler, og at dette skulle skje i nær relasjon til nødetatene. 9

11 Som følge av dette har Justisdepartementet i sitt tildelingsbrev for 2004 pålagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap å gå igjennom Sivilforsvarets styrkestruktur og dimensjonering med tanke på ikke bare å tilpasse organisasjonens ressurser til nødetatenes og andre forsterkningsbehov, men også videreutvikle organisasjonen til en slagkraftig statlig forsterkningsressurs ved et bredt spekter av hendelser, herunder teknisk kompliserte ulykker og branner samt anslag med masseødeleggelsesmidler. Ytterligere ønsker departementet å få avklart Sivilforsvarets oppgaver innen evakuering/krigsutflytting og bemanning av tilfluktsrom. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap valgte å løse denne oppgaven ved opprettelsen av et prosjekt 15. mars d.å. med frist 1. desember s.å. Prosjektet har bestått av en styringsgruppe, en prosjektgruppe og en referansegruppe. 1.2 Prosjektets mandat og prosjektgruppens kommentarer til dette Mandat Oppdrag Vurdere nåværende styrke- og utstyrsoppsett og foreslå ny organisasjon og utrustning som mer effektivt imøtekommer Stortingets forventninger til Sivilforsvaret, jf. st.meld.nr.17 ( ), inst. S. nr 9 ( ) og JDs tildelingsbrev for DSB 8. januar Formål Videreutvikle Sivilforsvarets oppsetninger til en statlig forsterkningsstyrke som effektivt skal kunne understøtte nødetatene (politi, brann og helse) og andre. Utredningsområde Med bakgrunn i nødetatenes behov og krav til Sivilforsvaret vurdere alle sider av følgende oppsetninger med utrustning: Fredsinnsatsgrupper (FIG) Innsatsgrupper (IG) Støttegrupper (STG) Radiacmålepatruljer Renseenheter Staber Krigsreserven Innsatsstyrker Støttegrupper Egen beskyttelsen Rodetjeneste Tilfluktsromtjeneste Krigutflyttingstjeneste Videre skal prosjektet behandle særskilt: Begrepet «kompliserte teknologiske ulykker og branner» og Sivilforsvarets rolle i den forbindelse Sivilforsvarets rolle i forhold til masseødeleggelsesmidler og farlige stoffer med spesiell vekt på kjemiske og bakteriologiske stoffer/midler Krigsutflytting/evakuering Utvalget skal gi en beskrivelse av de typer hendelser som legges til grunn for forslagene til fremtidig styrkestruktur. 10

12 Organisering, rapportering og økonomi Arbeidet skal organiseres som et prosjekt. Styringsgruppe bestående av avdelingsdirektøren og de tre avdelingslederne i Avdelingen for Brann, redning og sivilforsvar: Finn M. Andersen Ragnar Bøe Arnstein Pedersen Hans Kristian Madsen Prosjektgruppe bestående av representanter fra Avdelingen for Brann, redning og sivilforsvar samt representanter fra Sivilforsvarets ytre etat: Ole Chr Ulleberg (leder) Roger Kolbotn (sekretær) Jens Michal Thorstensen Peter Due Kaare Kveset Anne-Margrete Bollmann Jørn Ove Myrvold Arbeids -/referansegruppe bestående av representanter fra henholdsvis Sivilforsvarets ytre etat, politiet, brann-/redningsetaten og helsemyndighetene. Sivilforsvarsenheten skal ivareta prosjektets sekretariatsfunksjon. Forsvaret og de frivillige organisasjonene skal orienteres om prosjektet og gis muligheter for innspill til prosjektet. For øvrig skal prosjektet trekke på den kompetanse som ellers finnes i Avdelingen for brann, redning og sivilforsvar samt direktoratet for øvrig. Prosjektlederen skal avgi rapport til styringsgruppen etter nærmere bestemmelser. Prosjektet skal i utgangspunktet ha en ramme på kr Rammer for forslag Prosjektet skal ikke omfatte organiseringen av Sivilforsvarets utenlandske engasjement. Prosjektet skal ikke føre til et høyere kostnadsnivå for Sivilforsvaret. Sivilforsvaret skal videreføres og utvikles med utgangspunkt i dagens oppgaveportefølje. Hovedtrekkene i organiseringen av Sivilforsvarets personelloppsetninger i kategorier med ulik utdannelse og operativ status skal videreføres. Direktoratets avklaringer med helseregionene om sivilforsvarstøtte skal være styrende for prosjektets forslag. Det skal tas særlig hensyn til lokalisering og utrustning av de lokale brannvernoppsetningene og interkommunale utvalg for akutt forurensing (IUA) med tanke på å oppnå mulige synergieffekter. Administrative/økonomiske konsekvenser Det skal redegjøres for de administrative og økonomiske konsekvensene som vil følge av prosjektets forslag. Tidsramme Prosjektet skal avgi sin tilrådning innen 1. oktober

13 Prosjektgruppens kommentarer Oppdrag Utover de nevnte dokumenter må prosjektgruppen være oppmerksom på St.meld. nr. 39 ( ) «Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid». Formål «Andre» defineres i første omgang til å omfatte etater, myndigheter, organisasjoner som Direktoratet tradisjonelt har og har hatt beredskapsmessige samarbeidsrelasjoner med. Utredningsområde Luftvarslingstjenesten mangler og må inn for helhetens skyld. Tjenesten er nylig gjennomgått og vil derfor ikke bli gjort til gjenstand for nærmere vurdering under det videre arbeidet. Krigsutflytting/evakuering vil bli behandlet prinsipielt. Det er nødvendig å se evakuering i en bredere kontekst og i relasjon til øvrige myndigheter. Sivilforsvarets forhold til masseødeleggelsesvåpen vil bli klarlagt gjennom kartlegging av nødetatenes og andres behov for støtte. Organisering, rapportering og økonomi Foruten de nevnte ledd i prosjektorganisasjonen er prosjektgruppen av den oppfatning at sivilforsvarsdistriktene må trekkes aktivt inn i arbeidet slik at de får et eierforhold til prosjektets resultater. Videre ønsker prosjektgruppen å rendyrke referansegruppen som en referansegruppe og vil i den forbindelse: Høre dens synspunkter når vi er inne i viktige faser i prosjektarbeidet Trekke på bistand fra den hvis vi skulle ha behov for «døråpnere» Utveksle løpende tanker og vurderinger, herunder sende arbeider til gjennomsyn før de går inn i den endelige rapporten Referansegruppen foreslås for øvrig utvidet med to representanter for fylkesmennene og en representant fra de frivillige organisasjonene. Ellers ønsker prosjektgruppen å stå fritt til å trekke inn ytterligere etater/ myndigheter etter behov. Rammer for forslag Andre forhold prosjektgruppen mener er viktige for oppgaveløsningen er opplæring/øvelser, verneplikt, innsatstid og profesjonalitet. Administrative/økonomiske konsekvenser Ingen. Tidsramme Tidsfristen er for kort (denne er senere blitt endret til 1. desember 2004). Disse forhold er blitt fremlagt for styringsgruppen som har sluttet seg til merknadene. For øvrig er styringsgruppen inneforstått med at de forslag som foreslås vil være av overordnet karakter og vil derfor måtte bli nærmere utredet av Direktoratet. 1.3 Metode og datagrunnlag Prosjektgruppen har hatt 10 møter. I tillegg har lederen og sekretæren har hatt 4 møter med styringsgruppen og 2 møter med referansegruppen. Alle møtereferatene er distribuert til henholdsvis prosjektgruppen, styringsgruppen og referansegruppen. Prosjektgruppen har foretatt en studietur til Beredskabsstyrelsen i Danmark og Technisches Hilfswerk i Tyskland samt at sekretæren har besøkt Svenska Kraftnät i Sverige. Videre har prosjektgruppen har hatt samtaler med Kystverket, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens forurensningstilsyn (SFT), Utlendingsdirektoratet (UDI), Vegdirektoratet, Statens strålevern, Hovedredningssentralen Sør- Norge, Forsvarsdepartementet, Heimevernstaben og Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), Jåtta. I tillegg 12

14 har prosjektgruppen fått innspill fra Forsvarets forskningsinstitutt. Prosjektgruppen har ellers i stor grad benyttet seg av kompetansen som finnes i Direktoratet og ved sivilforsvarsdistriktene. Prosjektgruppen ønsket å innhente informasjon fra distriktene og nødetatene (politi, helse og brann) gjennom en spørreundersøkelse som ble sendt til sivilforsvarsdistriktene. Spørreundersøkelse innholdt spørsmål om nåværende situasjon mht organisasjons- og utrustningsplan samt innsatser ved distriktene (del 1), hvilke behov nødetatene har for støtte i distriktet (del 2) og ønsker om fremtidig organisasjonsog utrustningsplan for Sivilforsvaret i fremtiden (del 3). Del 2 vil bli omhandlet i mer detalj nedenfor. Utover spørreskjemaet har distriktene hatt mulighet til å komme med innspill på modell og dimensjonering av fremtidig styrkeoppsett. Prosjektgruppen har brukt referansegruppen i forbindelse med utarbeidelse og kvalitetssikring av spørsmålene til nødetatene (spørreskjemaet del 2). I tillegg har referansegruppen blitt brukt i kvalitetssikringen av prosjektgruppen sin håndtering av svarene fra nødetatene. Prosjektgruppen har orientert styringsgruppen regelmessig i prosjektet. Tilbakemeldinger fra styringsgruppen har blitt behandlet i prosjektgruppen. Prosjektgruppen har i prosjektperioden gjennomgått litteratur som har vært relevant for prosjektet, blant annet tidligere prosjektrapporter, stortingsmeldinger, med mer (se vedlegg 4). Kartlegging av nødetatenes behov for forsterkning: Metodologisk tilnærming For å videreutvikle Sivilforsvaret som en effektivt forsterkning har det vært nødvendig å kartlegge hvilket behov nødetatene har for bistand. Som et viktig grunnlag for å vurdere behov har prosjektgruppen gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot nødetatene og sivilforsvarsdistriktene. Undersøkelsens del 2 var spesielt utarbeidet for nødetatene, og det metodologiske opplegget for dette er beskrevet nedenfor. De faktiske resultatene fra undersøkelsen finnes i kapittel 3.2. Generelt om tilnærmingen Spørreskjemaet ble distribuert til distriktene med den hensikt at disse tok kontakt med henholdsvis helsetjeneste, brannvesen og politi i distriktet. Siktemålet med spørreskjemaet del 2 har vært å identifisere hovedtrekk i nødetatenes egen behovsvurdering på en systematisk måte, og å få konkrete uttrykk for dette. Undersøkelsen er basert på en kvalitativ metodologisk tilnærming, selv om det også blir operert med tallverdier. Spørreskjemaets del 2 bestod av to seksjoner. Den første inneholdt spesifikke spørsmål knyttet til potensielt behov, og hadde 3 lukkede svarkategorier. Den andre seksjonen var åpne spørsmål om nødetatene eventuelt hadde andre behov som det ikke var spurt om i den første seksjonen. I tillegg ble det stilt spørsmål om Sivilforsvaret per i dag inngår i nødetatenes beredskapsopplegg. Fylkesmannen fikk kopi av spørreskjemaet og prosjektgruppen anbefalte at distriktene tok kontakt med Fylkesmannen i etterkant av datainnsamlingen for eventuelle synspunkter av nødetatenes behovsvurdering med mer. Tilbakemelding fra distriktssjefene viser at dette er ivaretatt ved de fleste distriktene. Spesielt om del 2: Opplegg for kartlegging av nødetatenes behov Del 2 omhandlet som nevnt hvilke behov helsetjenesten, brannvesen og politi har for forsterkning. Respondentene var plassert i 3 kategorier, ut fra hva slag administrativ/operativ enhet de representerer. Eksempelvis var brannvesenets respondenter kategorisert i liten, mellomstor, eller stor kommune. Den første seksjonen i del 2 bestod av konkrete spørsmål om ulike typer av bistandsbehov på ulike områder (type kompetanse, type materiell etc). Spørsmålene var utarbeidet og spesifisert med utgangspunkt i de oppgaver den enkelte nødetat har. Til hvert spørsmål har respondentene hatt tre svaralternativer, med tilhørende tallverdi: Ikke behov: 0 Mulig behov: 1 Sikkert behov: 2 13

15 Svarkategoriene var lukket og gitt en tallverdi, og ga grunnlag for en kvantifisering av svarene i form av gjennomsnittsverdier. Dette ga også grunnlag for å identifisere forskjeller, i form av gjennomsnittsverdier, mellom små og store kommuner, mellom kommuner og helseforetak, mellom landsdeler osv. Når det gjaldt gjennomsnittverdiene som ble benyttet måtte det utvises et visst skjønn mht tolkning av disse. Klart lave gjennomsnittsverdier, og klart høye verdier var greie å forholde seg til. Verdier i mellomsjiktet krevde en større grad av skjønn. Prosjektgruppen la til grunn følgende forståelse av verdiene. Lave verdier, dvs 0,9 eller lavere, forstås som lite behov. Høye gjennomsnittverdier, dvs 1,5 eller høyere, forstås som stort behov. I spekteret 1,0 til 1,4 var tolkningen mindre definitiv. Arbeidsgruppen har lagt seg på en tolkning hvor alle verdier over 1,5 er av særlig interesse. Hvorvidt et tilbud om bistand på områder hvor verdien var under 1,5 skulle videreføres eller bygges opp, måtte vurderes særskilt. Generelt må det understrekes at tallverdiene ikke skal tolkes på en rigid måte. I tillegg til delen med spesifikke spørsmål og lukkede svarkategorier var det også vært stilt ett sett med åpne spørsmål, for eksempel om respondentene så for seg andre oppgaver eller kompetanse Sivilforsvaret burde ha i framtiden. Dette ble gjort for å fange opp eventuelle behov de lukkede spørsmålene ikke hadde berørt. Denne delen kunne det ikke gis tallmessige uttrykk, men inngikk i en helhetlig vurdering, i sammenheng med de behov som var spesifisert i den første seksjonen. Praktisk gjennomføring Sivilforsvarsdistriktene har vært aktive mht innhenting av svar fordi kompleksiteten mht spørsmålene og respondentene har vært stor. Sivilforsvarsdistriktene hatt i oppgave å kontakte et avgrenset, men mest mulig representativt utvalg av respondenter fra hver nødetat. Dette fordi det er vesentlige organisasjonsmessige forskjeller innenfor den enkelte nødetat som er viktig å fange opp. Et eksempel på dette er helsetjenesten hvor både kommuner og helseforetak har oppgaver og kanskje ulike behov. Det er også forskjeller mellom brannvesenets beredskap i små og store kommuner. Også for politiets del vil det være slike variasjoner. Det er kontaktet 3-5 respondenter fra hver nødetat innen hvert sivilforsvarsdistrikt. Sivilforsvarsdistriktene har også bistått nødetatene når besvarelser ble gitt, noe som naturlig har begrenset antall respondenter. Dette ble gjort for å kunne bistå respondentene med oppklaringer og utdypinger knyttet til selve undersøkelsen, og dermed sikre god kvalitet på denne. En beslektet begrunnelse var en erkjennelse om at kjennskapen til Sivilforsvarets oppgaver, kompetanse og struktur er varierende. Tilnærmingen var også valgt for å maksimere svarprosenten. Man kunne for så vidt også ha tenkt seg en ren kvantitativ tilnærming, med større vekt på en stram statistisk metode (større antall respondenter, representativt utvalg i henhold til statiske metodekrav etc). Med bakgrunn i at området som skulle kartlegges var ganske sammensatt og uensartet valgte prosjektgruppen imidlertid den tilnærmingen som det er gjort rede for. 1.4 Rapportstruktur Kapittel 1 gir en oversikt over bakgrunnen for prosjektet, mandatet samt metode og datagrunnlag. Kapittel 2 gir en presentasjon av nåværende styrkestruktur og erfaringer med denne. I kapittel 3 beskrives forsterkningsbehovet til nødetatene og andre. I tillegg gjøres det en generell trusselsvurdering. I kapittel 4 blir andre forhold av betydning for fremtidig styrkestruktur behandlet, blant annet Sivilforsvarets forsterkningsrolle, samhandling brann og Sivilforsvar, kompliserte teknologiske ulykker og branner, masseødeleggelsesmidler og krigsutflytting/evakuering. I kapittel 5 gir prosjektgruppen en presentasjon av fremtidig styrkestruktur og i kapittel 6 blir økonomiske og administrative konsekvenser vurdert opp mot forslaget til fremtidig styrkestruktur. Til slutt følger vedleggene til rapporten. 14

16 2 Presentasjon av nåværende styrkestruktur Her blir de formelle organisasjonsmessige sidene ved nåværende styrkestruktur først beskrevet. Deretter blir erfaringene knyttet til styrkestrukturen belyst, med vekt på avdelingenes funksjonalitet, operative innsatser, materiellforvaltning, rekruttering og tjenesteplikt, samt kontaktflate mot samfunnet. 2.1 Sivilforsvarstiltakene I henhold til Sivilforsvarsloven er Sivilforsvarets hovedoppgave å redusere tap av menneskeliv og materielle skader mest mulig ved krig og ellers yte bistand etter nærmere bestemmelser ved større hendelser i fred. Ut fra dette er det så utledet følgene fem hovedtiltak for Sivilforsvaret: Hjelpestyrker Kvinner og menn i alderen 18 til 65 år kan pålegges tjeneste i Sivilforsvaret. De som pålegges tjeneste settes opp i lokale sivilforsvarsoppsetninger. Foruten oppsetninger som dekker brann, redning og sanitet finnes det også spesialenheter innen varsling og ABC. Det er om dette tiltaket denne rapporten er sentrert. Hjelpestyrkenes oppsetninger og enheter vil bli nærmere presentert i kapittel 2.2 nedenfor. Varsling I alle byer og større tettsteder har Sivilforsvaret satt opp tyfoner primært for varsling av luftangrep. Imidlertid vil tyfonene også kunne brukes i fredstid. I den forbindelse er signalet «Viktig melding lytt på radio» utviklet. For øvrig kan det nevnes at Sivilforsvarets tyfoner inngår i dambruddsberedskapet i Hallingdal og Sira/Kvina og i gassvernberedskapen i Grenland. Der hvor det ikke finnes tyfoner vil slikt varsel til sivilbefolkningen kunne gis ved kiming i kirkeklokker. Tilfluktsrom Tilfluktsrom har hittil vært bygget i byer og tettsteder. Tilfluktsromplikt er forbundet med bygg av en viss størrelse. Tilfluktsrommene er enten offentlige eller private. Tilfluktsrommene gir plass til ca personer i offentlige og i private. For tiden bygges det ikke lenger tilfluktsrom, men eierene av tilfluktsrommene er fortsatt pålagt å holde dem ved like. Tilfluktsrom og varsling betraktes som komplementære tiltak. Krigsutflytting og evakuering Krigsutflytting og evakuering er planlagt for byer, tettsteder og andre områder som anses utsatt for krigshandlinger. Planleggingen omfatter ca mennesker i 37 byer og tettsteder. Forøvrig vises det til kapittel 4.5 i rapporten. Informasjon Sivilbefolkningen trenger kunnskap, ferdigheter og visse hjelpemidler for å kunne møte katastrofer. Sivilforsvaret har vært den myndigheten en har tiltenkt denne rollen. Siden informasjon nå er ulike myndigheters ansvar, vil informasjon til befolkningen være et delt ansvar også i ekstraordinære situasjoner. Med dette reduseres også Sivilforsvarets informasjonsansvar. Imidlertid skal en ikke se bort fra at Sivilforsvaret vil kunne bli brukt av ulike myndigheter for å få informasjon ut til befolkningen. De fire tiltakene tilfluktsrom, varsling, krigsutflytting/evakuering og informasjon er tiltak som alle har betydning for organiseringen av sivilforsvarsstyrkene. 15

17 2.2 Styrkeoppsett Nåværende styrkestruktur ble fastsatt av Direktoratet for sivilt beredskap i februar Til grunn for fastsettelsen lå rapporten «Forslag til endret organisasjons- og øvingsstruktur for Sivilforsvaret», avgitt 11. november Direktoratet sluttet seg fullt ut til denne. Bakgrunn for arbeidet med en ny styrkestruktur var St.meld. nr. 24 ( ) med ønsket om en utvikling av Sivilforsvaret som sikret økt og fleksibel bruk av etatens ressurser også i fredstid. Styrkestrukturen den gang var primært tilpasset og rettet inn mot krigsforhold. Den kunne derfor ikke direkte appliseres på hendelser i fredstid. Forøvrig led den av en del svakheter som: Uklar ledelsesstruktur Lite samsvar mellom enhetenes størrelse og befalets forutsetninger for å lede dem For mange avdelingstyper (over 20 forskjellige) Dårlig fleksibilitet og mobilitet For ressurskrevende å forvalte (styrken utgjorde den gang befal og mannskaper) Det ble besluttet at det totale styrkeoppsettet for fremtiden skulle utgjøre befal og mannskaper og at kun 1/3 (tilsvarende ) av disse skulle gis opplæring og øvelse i fredstid, basert på en økonomisk ramme på kr i året. De øvrige skulle først få sin opplæring og øvinger ved et såkalt «strategisk varsel» om ufred. Det ble videre besluttet at Sivilforsvaret skulle bestå av følgende mannskapsoppsetninger: Fredsinnsatsgrupper (FIG) Innsatsgrupper (IG) Støttegrupper (STG) Kretsstaber Luftvarslingstjenesten Radiac-tjenesten (regionale varslingsgrupper, rådgivere og mobile målepatruljer) Ambulansekompanier (fjernhjelpkolonnene for øvrig ble nedlagt) Egenbeskyttelsen (sammenslåing av rode-, krigsutflyttings- og tilfluktsromtjenesten) Beslutningen om kun vedlikehold av 1/3 av den totale styrken ga følgende resultat for den enkelte avdelingstype: Tabell 1: Oversikt over avdelingstyper og tenkt utdanning og øvelse i fred og ved beredskap Avdelingstype Utdannes i fred Øves i fred Opplæres/øves først v/beredskap FIG Alle Alle - IG 1/3 1/3 2/3 STG 1/3 1/3 2/3 Kretsstab Alle Alle - Luftvarslingstjenesten Alle Alle - Radiactjenesten 1/3 1/3 2/3 Abulansekompaniene Ledelsen Ledelsen Øvrige befal og mannskaper Egenbeskyttelsen Ledelsen Ledelsen Øvrige befal og mannskaper 16

18 Som følge av dette er personell og avdelinger blitt opplært og øvet slik: Tabell 2: Oversikt over avdelingstyper og tenkt fordeling av antall personer som skulle opplæres og øves Avdelingstype Total styrke Opplæres/øves FIG IG STG Kretsstab Ambulansekompaniene Luftvarslingstjenesten Radiacmålepatruljer Egenbeskyttelsen Totalt Denne opplærte og øvede personellmasse var så ment å gi følgende operative avdelinger i fredstid: Tabell 3: Oversikt over avdelingstyper og tenkt antall av disse Avdelingstype Totalt antall FIG 102 IG 250 STG 143 Kretsstab 40 Luftvarslingstjenesten 2 Radiacmålepatruljer 317 Egenbeskyttelsen Selv om det har vært gjennomført noen tilpasninger av styrkene den senere tid, er det fremdeles en tredelt nivådeling som gjelder. Endringer i forhold til opprinnelig nivå er at mobile renseenheter og radiacmålepatruler har kommet til som styrker innenfor nivå 1. Nivåene består nå av: Nivå 1 fredsinnsatsgrupper (FIG), mobile renseenheter (MRE) og radiacmålepatruler (RAD) Nivå 2 katastrofeinnsatsavdelinger (KI), hvor innsatsgrupper (IG) og støttegrupper (STG) inngår. I tillegg kommer stabene og luftvarslingstjenesten. Disse avdelingene sammen med avdelingene fra nivå 1 utgjør det totale nivå 2. Nivå 3 krigsreserve (KR), hvor innsatsgrupper (IG), støttegrupper (STG) og egenbeskyttelsen inngår. Disse avdelingene sammen med avdelingene fra nivå 1 og nivå 2 utgjør det totale nivå 3. Status i dag Etter kort tid viste det seg at det ikke fantes tilstrekkelige midler for å drive opplæring etter de ideelle målsettingene fra Det var ikke mulig å lære opp og øve alle elementene i støttegruppene og kretsstabene samt varslingsgruppene/-rådgiverne knyttet til radiacmåltjenesten. Det samme gjaldt for lederne av ambulansekompaniene, egenbeskyttelsen og tilfluktsromstjenesten. Som følge av dette ble ambulansekompaniene i sin helhet samt varslingsgruppene/-rådgiverne knyttet til radiacmåletjenesten avviklet. 17

19 De operative plantall er følgelig blitt endret. Disse er slik i dag: Tabell 4: Operative plantall for antall personell i oppsetninger i dag Avdelingstype Antall Antall personer IG STG FIG Radiacmålepatruljer Renseenheter Luftvarslingstjenesten 2 20 Totalt Mannskapene i FIG, radiacmålepatruljer, renseenheter og luftvarslingstjenesten opplæres og øves fullt ut. De er de eneste enhetene som opplæres og øves 100 %. Dette skyldes den beredskapen som er pålagt disse oppsetningene. Det årlige vedlikeholdet av denne styrken krever årlig opplæring av 947 mannskaper og befal. Over årene har det dessuten på grunn av manglende økonomi dannet seg et beregnet etterslep når det gjelder opplæring på ca 2400 befal og mannskaper. Opplærings- og øvelseskostnadene forbundet med å ha en operativ mannskapsstyrke på personer krever i dag en årlig bevilgning på ca kr I 2004 er det blitt bevilget ca kr til disse aktivitetene. Utover de kr er etterslepet på opplæring av befal og mannskaper beregnet til ca kr Operative styrker En tredjedel av den totale mannskapsstyrken skal som nevnt være opplært og øvet i fredstid, og vil dermed være operative. Disse styrkene betegnes som katastrofeavdelinger (KI), og består i dag av overkant av personer. Det er denne delen av mannskapstyrken som her omtales. Mannskapsstyrken er organisert i ulike typer avdelinger med definerte funksjoner. Hovedtyngden av avdelingene har en tverrfaglig opplæring, men det er også avdelingstyper med spesialrettet opplæring. Nedenfor beskrives kort de ulike avdelingstypenes oppgaver, materiell, kompetanse og organisering. Fredsinnsatsgruppen (FIG) Fredsinnsatsgruppen (FIG) som avdeling i Sivilforsvaret ble opprettet i Hensikten med denne oppsetningen var å gi ressurssvake kommuner i distrikt-norge et tilbud om statlig støtte i forbindelse ved ulykker og ekstraordinære hendelser i fredstid. Som følge av dette ble de «frivillige fredsinnsastsgruppene» i byene konvertert til FIG uavhengig av ressurssituasjonen her. FIG, som er den mest etterspurte avdelingen, består av 22 menn/kvinner (se vedlegg 1). Mannskapene gis 3-ukers grunnopplæring ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesentre, og øves lokalt 2 dager og 2 kvelder i året. Alle mannskapene får opplæring innen førstehjelp, utvendig brannslokking, teknisk redning, orden og samband. Den tverrfaglige opplæringen sikrer at en dekker de tjenester som etterspørres. Befalet gis ytterligere opplæring (2 ganger 1 uke) gjennom befalskurs. Materiellmessig er avdelingen oppsatt med eget kjøretøy og tilhenger, utstyr for avansert førstehjelp (bl.a. infusjon), brannpumper/slanger, redningsverktøy, lysutstyr, m.m. I den personlig utrustningen inngår verneutstyr for å kunne møte ABC-situasjoner (vernedrakt og vernemaske). Det avanserte medisinske utstyret som avdelingen er utstyrt med er ment brukt av det medisinske personellet på skadested. FIG egner seg for oppdrag knyttet til branner/skogbranner, større trafikkulykker, naturkatastrofer, oljevernaksjoner, leteaksjoner, evakuering, materiellbistand med mer. 18

20 Avdelingen settes i innsats på direkte henvendelse til FIG-lederen fra politi/lensmann, brann- og helsevesen, alternativt gjennom 110, 112 eller 113. Innsatstiden er minutter. Innsatsgruppen (IG) Innsatsgruppen (IG) ble opprettet i 1994 for å møte større hendelser under fred og krig. I fredstid har avdelingen utviklet seg til å bli en forsterkning og avlastingsstyrke for FIGene under lengre innsatser. Der oppdraget måtte kreve en større mannskapsstyrke enn FIGene, vil IGene likevel kunne bli satt direkte inn. Det er totalt 254 IGer, hvorav 87 er opplært og øvet i fredstid. IGen består av 77 menn/kvinner (se vedlegg 1). Det medisinske personellet som inngår i avdelingen er tenkt fordelt på IGens tropper under innsats. Grunnopplæring er forøvrig lik den mannskaper i FIG får, mens øvingsfrekvensen i hovedsak har vært 2 dager hvert annet år. Befalet får ytterligere grunnopplæring på 2 til 5 uker. Legene og sykepleierne gjennomgår eget grunnkurs. Troppenes materielloppsett og personellets personlige utrustning er i hovedsak det samme som for FIG. Avdelingen vil kunne løse de samme oppdrag som FIG og settes i innsats ved anmodning til sivilforsvarsdistriktet. Innsatstiden for IG er 1-6 timer. Støttegruppen (STG) Støttegruppen (STG) ble opprettet i 1994 og er tenkt utføre støttefunksjoner som er nødvendige for at innsatsgruppen skal kunne løse sine oppgaver. Videre er den tenkt å etablere og drive de ledd i behandlings- og evakueringskjeden av pasienter for å oppnå størst mulig grad av overlevelse og minst mulig grad av senkomplikasjoner for disse. Det finnes tre kategorier støttegrupper (I, II og III). Støttegruppenes størrelse varierer som følge av hvor mange IGer den enkelte er tenkt å understøtte. Det er totalt 158 STGer og avdelingsstørrelsen er henholdsvis 59, 78 og 94 befal og mannskaper (se vedlegg 1). Disse avdelingen har i liten grad vært opplært og øvet i sin helhet. De enheter i avdelingen som er opplært og regelmessig øvet er forpleinings- og orden/sambandslag samt avdelingsledelsen. Avdelingene har materiell for matlaging, samband, eldre utstyr for A og C-påvisning, sperremateriell, førstehjelp/bårer og medisinsk behandling/pleie. Støttegruppen eller deler av denne aktiviseres av sivilforsvarsdistriktet ut fra eget behov under innsatser eller ved anmodning til distriktet. Innsatstiden for STG er 1-6 timer. Mobil renseenhet (MRE) Mobil renseenhet (MRE) ble opprettet i 2002 som følge av hendelsene 11. september året før. MRE er tenkt benyttet til rensing av personell som er forurenset/antatt forurenset av radioaktive- og bakteriologiske kilder, kjemikalier, industri- og stridsgasser i randsonenen av aktuelle skadested. Det er utplassert 16 enheter. I tillegg kommer 1 øvingsenhet plassert på Starum. Enhetene er forsøkt utplassert med en enhet per fylke. De distrikter som ikke har enheter er Troms, Vest-Finnmark, Oppland, Buskerud, Aust- Agder og Sogn og Fjordane. MRE består av 24 befal og mannskaper og er organisert som følger: 1 leder 1 nestleder 1 maskinist 2 lagførere 18 mannskaper 1 medisinsk fagleder 19

21 Mannskapene er opplært gjennom et ukes kurs, og de øves fire dager i året. Befal får ytterligere en ukes befalsopplæring. I tillegg til kompetanse innen rensing må mannskapene kunne håndtere instrumenter for deteksjon av radioaktivitet og kjemiske midler og kunne treffe tiltak for å beskytte seg selv mot forurensning. Forøvrig må mannskapene kunne elementær førstehjelp. Avdelingen har foruten tilhenger/telt for rens, deteksjonsinstrumenter, verneutstyr, samband og førstehjelp. I tillegg kommer personlig utrustning. Den mobile renseenheten aktiviseres på henvendelser fra nødetatene til sivilforsvarsdistriktet. Innsatstiden er minutter. Radiacmålepatruljetjenesten Radiacmålepatruljetjenesten ble reorganisert i Tjenesten er Sivilforsvarets bidrag til atomulykkesberedskapet for å sikre riktige måle- og prøveresultater. Patruljene inngår således i et nasjonalt målenettverk styrt av Kriseutvalget for atomulykker. Patruljene utfører regelmessige bakgrunnsmålinger på ca 500 mål-/referansepunkter. Ved atomulykker vil målepatruljene ellers: Fortsatt kunne måle på referansepunktene Utføre ytterligere målinger av radioaktiv forurensning/nedfall Søke etter radioaktive kilder og fragmenter Lokalisere, merke og sperre områder rundt radioaktive kilder og -fragmenter Rapportere funn av strålekilder og forurensete områder Ta jord-, snø- og vegetasjonsprøver Foreta målinger av forurensede personer Det er opprettet 123 patruljer på landsbasis. Patruljene er organisert slik: 1 patruljefører 2 mannskaper 1 reserve Mannskapene har gjennomgått et ukes kurs ved et av Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesentre. De øves samlet 1 dag i året, samt at de utfører 3 rutinemessige målinger. De er opplært og øvet i måling av radioaktivitet, beskyttelse mot forurensing, førstehjelp og samband. Patruljene er i tillegg til personlig utrustning oppsatt med instrument for måling av radioaktivitet, sambandsutstyr, GPS og verneutstyr/abc. Radiacmålepatruljen aktiviseres på henvendelse fra Kriseutevalget for atomulykker eller ved anmodning fra nødetatene til sivilforsvarsdistriktet. Innsatstiden er minutter. Luftvarslingstjenesten Luftvarslingstjenesten er en spesialtjeneste som har til oppgave å varsle befolkningen i byer og tettsteder om mulig luftangrep. Varsel gis gjennom et landsdekkende radiostyrt nett av varslingsanlegg (sirener). Tjenesten er organisert i 2 varslingsgrupper. Varslingen utføres i nært samarbeid med Forsvaret. Varslingsgruppene er således lokalisert til Luftforsvarets stasjoner på Mågerøy og i Sørreisa. Luftvarslings gruppen er organisert i to skift slik: 1 skiftleder 2 operatører 4 reserver Vestfold og Troms sivilforsvarsdistrikt er ansvarlig for bemanning, operativ ledelse og øvelse av tjenesten ved to de to stasjonene. Stasjonene varsler videre til 18 sivilforsvarsdistrikter gjennom definerte varslingsområder. 20

22 Luftvarslingsgruppene er de eneste krigstidsoppsetninger som opplæres og øves i fredstid. Opplæringen gis av Sivilforsvaret og Luftforsvaret. Mannskapene øves to ganger i året. Tjenesten aktiviseres iht. sivilt beredskapssystem. Denne tjenesten behandles ikke videre i denne rapporten da prosjektgruppen er av den oppfatning at den er tilfredsstillende oppdatert. Staber Nåværende stabstruktur er fra 1996 og ble etablert for å bistå kretssjefen i hans styring, kontroll og bistand til sivilforsvarstyrkene under innsats samt for å skape nødvendig samhandling med sivilbefolkningen, kommunale og statlige myndigheter. Stabens organisering er fastsatt slik: 1 stabssjef 1 SF- 1 seksjon (Personell) 1 SF- 2 seksjon (Etterretning) 1 SF- 3 seksjon (Operasjon) 1 SF- 4 seksjon (Forsyning) 1 Samband/ekspedisjonsenhet 1 Driftsenhet Antall befal og mannskaper har variert fra personer avhengig av de tidligere kretsenes størrelse. Det utskrevne personellet har kun personlig utrustning. Det er gitt begrenset opplæring og øvelse av stabene. Avhengig av situasjonen kan det i tillegg knyttes et ubestemt antall rådgivere til staben. Full stab aktiviseres gjennom vedtak med basis i det sivile beredskapssystemet. Imidlertid har stabspersonell og/eller stabselementer kunnet aktiviseres under større fredstidshendelser for å bistå kretskontorene. Krigsreserven I henhold til «Forslag til endret organisasjons- og øvelsesstruktur for Sivilforsvaret» (Org-/øv innstillingen) av 1994 består krigsserven av: IG befal og mannskaper STG befal og mannskaper ca befal og mannskaper i Egenbeskyttelsen (tilfluktsromtjenesten inkludert) Til sammen utgjør krigsreserven i dag vel befal og mannskaper. IGene og STGene er organisert på samme måte som de ordinære fredstidsoppsetningene. Egenbeskyttelsen ble også opprettet i 1994 og er en oppsetning som erstatter de tidligere tjenestegrenene krigsutflytting/evakueringstjenesten og rodetjenesten. Hensikten med tjenesten er å sørge for en organisert gjennomføring av krigsutflytting og evakuering og for øvrig sivilbefolkningens ve og vel under beredskaps- og krigssituasjoner. Den vil således kunne utføre førstehjelps-, informasjons- og omsorgsoppgaver. Tjenesten er primært planlagt etablert i byer og større tettsteder. Egenbeskyttelsen er organisert i egenbeskyttelsesområder og dimensjonert etter befolkningsgrunnlaget innen området. Grunnelementet i tjenesten er egenbeskyttelseslaget som består av lagfører, nestlagfører og 8 mannskaper. Ett lag er tenkt å betjene en befolkning på 1000 mennesker. Tilfluktsromtjenesten var opprinnelig tenkt inkorporert i egenbeskyttelsen. Imidlertid besluttet Direktoratet for sivilt beredskap i 1997 å videreføre denne tjenesten som egen tjenestegren. En tilfluktsromoppsetning består av 1 leder, 1 nestleder, orden/sanitetspersonell (3-24) og teknisk personell (1-5) avhengig av tilfluktsrommets størrelse. Tjenesten er kun knyttet til offentlige tilfluktsrom. Tjenestene aktiviseres ved vedtak fattet med basis i det sivile beredskapssystemet. 21