Forbedret ressursbruk. Delprosjekt 5 Samarbeid om brukere med tilpassede behov

Transkript

1 Forbedret ressursbruk Delprosjekt 5 Samarbeid om brukere med tilpassede behov

2 Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN ORGANISERING MANDAT FOR DELPROSJEKT DELTAKERE DELPROSJEKT ARBEIDSMÅTE OG METODIKK ARBEIDSMÅTE VERKTØY OG METODIKK DEFINISJON AV BEGREPER DAGENS ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE BERØRTE ARBEIDSPROSESSER PRIORITERTE PROSESSER EKSISTERENDE TEAM SOM ARBEIDER PÅ TVERS AV VIRKSOMHETENE ØVRIGE ARBEIDSPROSESSER FREMTIDIG ARBEIDSMÅTE ARBEIDSPROSESS 1 OVERORDNET SAMARBEIDSTEAM (OST) Prinsipper for endret organisering og arbeidsmåte Endret organisering Endret samarbeid og arbeidsmåte Kvalitative gevinster Økonomiske gevinster Konsekvenser ARBEIDSPROSESS 2 TVERRFAGLIG SAMARBEIDSTEAM (TST) Prinsipper for endret organisering og arbeidsmåte Endret organisering Kvalitative gevinster Økonomiske gevinster Konsekvenser ARBEIDSPROSESS 3 - HELSESØSTERTJENESTE I SKOLENE Prinsipper for endret organisering og arbeidsmåte Endret organisering Endret samarbeid og arbeidsmåte Kvalitative gevinster Økonomiske gevinster ARBEIDSPROSESS 4 OPPRETTHOLDE KONSULENT FOR BARN OG UNGE I PSYKIATRITJENESTEN Prinsipper for endret organisering og arbeidsmåte Endret organisering Endret samarbeid og arbeidsmåte Kvalitative gevinster Økonomiske gevinster VIDERE ARBEID INNLEDNING MILEPÆLER FOR VIDERE ARBEID / GJENNOMFØRING Side 2 av 27

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Hammerfest kommune har gjennom prosjektet Forbedret ressursbruk satt fokus på videreutvikling av kommunens økonomi og organisasjon. I fase 1 av prosjektet ble det utarbeidet en strategisk analyse som hadde som hovedformål å avdekke hvilke forbedringsmuligheter som eksisterer. Analysen ble utarbeidet på grunnlag av intervjuer med politiske og administrative ledere, tillitsvalgte og nøkkelressurser for øvrig. I tillegg ble det utarbeidet en analyse av kostradata basert på regnskapsåret 2007 og for perioden Initielt var dette et prosjekt med hovedfokus på å identifisere og iverksette økonomiske tiltak som i sum skal gi kommunen en forutsigbar og sunn kommuneøkonomi. Den strategiske analysen viste at kommunens hovedutfordringer i like stor grad var knyttet til organisasjonsmessige forhold som ledelse og leder-struktur, myndiggjøring og ansvarliggjøring, mål- og resultatstyring og kultur/ verdier/holdninger. 5 hovedutfordringer er vektlagt : Ledelse; å sikre at kommunens ledere tar ansvar for at vedtatte rammer skal disponeres til effektiv produksjon av de tjenester som ligger i vedtak og/eller lovverk, og innenfor fastsatte kvalitetsmål og tildelte ressurser, personellmessig og økonomisk Styring; å sikre at kommunens ledelse til enhver tid prioriterer de områder som man trenger å være dyktigst på (og ikke alt det andre), konkretisere hva man faktisk ønsker å oppnå av kvalitet og kvantitet, underveis måle om man er på riktig vei i forhold til måloppnåelse, iverksette korrigerende tiltak, samt å få frem hvilke konsekvenser det vil ha når målene ikke nås Lederstruktur; å sikre en hensiktsmessig leder- og organisasjonsstruktur som ivaretar behovet for helhet, kvalitet og effektivitet Forbedring og forenkling av arbeidsprosesser; å sikre at man gjennomfører riktige arbeidsprosesser ut fra politiske og administrative vedtak, og videre sikre at man får mest mulig kvalitet og ressursbruk ut av de arbeidsprosessene som da faktisk skal gjennomføres. Omdømme og kvalitet; å bidra til at Hammerfest kommune - lokalt og regionalt - fremstår som en kompetent og profesjonell organisasjon med kvalitativt gode tjenester. Side 3 av 27

4 Kommunen har selv beregnet sitt økonomiske omstillingsbehov til 40 mill kr, og har forutsatt at 20 mill kr skal dekkes inn i 2009 og 20 mill kr i Med bakgrunn i den strategiske analysen har styringsgruppen vedtatt at følgende 9 delprosjekter skal inngå i videreføringen av delprosjektet: 1. Ledelse, arbeidsgiverpolitikk og lederstruktur 2. Framtidig system for planlegging og styring 3. Fremtidig tjenestestruktur, inkl. tjenestenivå 4. Administrative stab- og støtteprosesser, inkl. endret organisering 5. Samordning av rutiner og prosesser mellom virksomhetsområder som betjener samme brukere/brukergrupper 6. Framtidig struktur, kvalitet og tjenestenivå for pleie- og omsorgstjenestene 7. Framtidig struktur, kvalitet og tjenestenivå for skoler, SFO og eventuelt barnehager 8. Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og eiendommer 9. Omdømme, rekruttering og livsfasepolitikk Dette dokumentet er delprosjektplan for delprosjekt Organisering Oppdragsgiver Kommunestyret Styringsgruppe Prosjektansvarlig Rådmann Prosjektleder JTP Delprosjekt 1 Delprosjekt 6 Delprosjekt 2 Delprosjekt 7 Delprosjekt 3 Delprosjekt 8 Delprosjekt 4 Delprosjekt 9 Delprosjekt 5 Kommunestyret har vært oppdragsgiver og mottar og vedtar sluttrapport fra prosjektet. Rådmannen er prosjektansvarlig og har vært ansvarlig for prosjektet på vegne av kommunestyret. I tillegg har økonomisjef hatt rollen som intern prosjektleder/- koordinator. I tillegg har prosjektet hatt en styringsgruppe. Styringsgruppas rolle har vært å gi råd til prosjektansvarlig, prosjektleder og prosjektgrupper, samt godkjent sluttrapporten før denne behandles av kommunestyret med representanter fra politikere, administrativ ledelse og tillitsvalgte. For Hammerfest kommune har det vært sentralt å organisere arbeidet bredt i den forstand at både styringsgruppe og de enkelte prosjektgruppene har vært bemannet Side 4 av 27

5 med representanter fra folkevalgte, administrative ledere og tillitsvalgte. Dette for å sikre forankring og eierskap til prosjektets arbeid. 1.3 Mandat for delprosjekt 5 Delprosjekt 5 Samarbeid om brukere med tilpassede behov Mandat: 1. Delprosjektet skal Identifisere hvilke brukergruppe dette gjelder, og videre hvilke tjenester disse ytes, og hvem som samarbeider for å yte disse tjenestene og hvordan dagens arbeidsprosesser gjennomføres. 2. Delprosjektet skal utarbeide forslag til opplegg for samarbeid og samhandling mellom kommunens ulike organisatoriske enheter, andre kommuner og samarbeidsparter, hvor flere enheter har likeartede oppgaver eller flere enheter har oppgaver/ansvar knyttet til samme bruker/innbygger eller gruppe av brukere/innbyggere. 3. Delprosjektet skal utarbeide felles på-tvers arbeidsprosesser for de tjenestene som skal ytes. 4. Delprosjektet skal konkretisere økonomiske konsekvenser for nye og endrede på-tvers-arbeidsprosesser, samt utrede hvilke konsekvenser dette får for ansatte og brukere Merknad: Både nåværende og framtidige samhandlingsprosesser skal dokumenteres med flytskjema. Medlemmene i prosjektgruppa skal gis opplæring i metodikk og opplegg for kartlegging av arbeidsprosesser. Innenfor PLO-området skal prosjektet samarbeide tett med delprosjekt 6 Frist: Delprosjektrapport skal være utarbeidet innen Deltakere delprosjekt 5 Samordning av rutiner og prosesser mellom Gruppe 5 virksometsområder som betjener samme bruker/brukergruppe Heidi Pevik Rektor Elvetun skole Skole og oppvekst Gro Hågensen Virksomhetsleder Helsesøstertjenesten Sektor for helse Bente Bergheim Rehabiliteringskoordinator/koordinerende enhet Arve Paulsen Spesialrådgiver Skole og oppvekst Geir Sem Virksomhetsleder Barnevernstjenesten Skole og oppvekst Side 5 av 27

6 2 Arbeidsmåte og metodikk 2.1 Arbeidsmåte Prosjektgruppe 5 har arbeidet med forslag til hvordan samarbeid og samhandling mellom de sektorer/virksomheter som har oppgaver og ansvar knyttet til brukere med tilpassede behov i kommunen kan forbedres/videreutvikles. 2.2 Verktøy og metodikk Gjennom prosessbeskrivelser for sentrale, utvalgte samarbeidsområder har gruppen forsøkt å beskrive hvordan samhandlingen skjer i dag. I dag situasjonen er videre vurdert i forhold til hva som fungerer og hva som ikke fungerer og hvilke suksessfaktorer som må innfris for å oppnå bedre samarbeid/samhandling. 2.3 Definisjon av begreper Gruppen har definert hvilke brukergrupper som faller innenfor vårt mandat. Brukergrupper med tilpassede behov: Barn og ungdom Barn med Psykisk utviklingshemming Barn med fysisk utviklingshemming Barn med psykososiale vansker Barn med psykiske vansker Barn med rusproblem Barn utsatt for omsorgssvikt Barn utsatt for overgrep Barn av foreldre med rus/psykiske problemer eller alvorlig sykdom Barn med alvorlig sykdom Barn med erværvet sykdom Barn med annen kulturbakgrunn Barn med adferdsvansker Barn med lærevansker Voksne Voksne med psykisk utviklingshemming Voksne med fysisk utviklingshemming Voksne med psykososiale vansker Voksne med psykiske vansker Voksne med rusproblem Voksne med alvorlig sykdom Voksne med ervervet sykdom Voksne med annen kulturbakgrunn Kriminelle voksne Voksne med lærevansker/kognitiv svikt Side 6 av 27

7 Samarbeid: Med samarbeid forstås her at to eller flere tjenesteytere går sammen om uformelt å diskutere et spørsmål eller problem prosessuelle tiltak etter loven, f eks om utredninger for å opplyse et spørsmål eller problem materielle tiltak etter loven, f eks om faktiske tjenester Med samarbeid forstås videre at tjenesteyter(ne) og barnet/ungdommen og dets foresatte går sammen om å utrede og bestemme hva som skal gjøres. Tidlig intervensjon Begrepet tidlig intervensjon bruker vi om tiltak som settes inn tidlig i en definert problemutviklingsprosess. Vi har i hovedsak sett på tidlig intervensjon og samarbeid om brukere med tilpassede behov i aldersgruppen 0-18år, ut fra sammensetningen av prosjektgruppens deltakere samt den endring av mandat vi fikk av styringsgruppen. Det betyr ikke at vi ikke ser behovet for tidlig, samordnet intervensjon og samarbeid for aldersgruppen fra 18 år og oppover. Det vi ser er at de tanker og ideer som ligger ikke er alderslåste, men er et grunnlag for sammensetting av andre tjenester også. Brukermedvirkning Brukermedvirkning betyr at den som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud (St.meld 34 ( ). Brukermedvirkning defineres innenfor to nivåer: individnivå og på tjeneste og systemnivå. Kommunen og tjenesten skal legge til rette for brukermedvirkning i arbeidet, på begge nivå. Individuell plan Bruken av individuelle planer i samsvar med kravene etter forskriften om individuelle planer, utgjør grunnstammen i helse- og sosialtjenestens samarbeid med hverandre eller andre om å yte hjelp til personer som trenger koordinerte og langvarig tjenester. I forhold til alt samarbeid av denne art, er denne planen å se som et overordnet dokument. Andre plandokumenter må anses som underliggende dokumenter. Dette gjelder eksempelvis for habiliteringsplaner som helsetjenesten lager og opplæringsplaner som lages av skolen. Nå kan det hende at tjenesteytere som ikke har krav på seg til å lage individuelle planer, også skal lage andre planer eller bør gjøre det for sitt eget arbeid og/eller for å gjennomføre et godt samarbeid med andre. Ansvarsgruppe: Ansvarsgruppe er en samarbeidsform som består av bruker / pårørende og ulike tjenester som yter hjelp til en bruker. De tjenestene som til en hver tid har mest kontakt med brukeren skal være representert i ansvarsgruppen. Formålet er å sikre samordning av tiltak og at bruker får de hjelpetiltak vedkommende trenger, og har rett på. Hammerfest Kommune har utarbeidet rutiner knyttet opp til opprettelse av ansvarsgrupper. Side 7 av 27

8 Definisjon Taushetsplikt Hammerfest kommune Fase 2 av prosjektet Forbedret ressursbruk Plikt til å sørge for at visse opplysninger ikke kommer ut, verken ved at det fortelles om dem, eller ved at dokumenter overlates til uvedkommende. Hva som er taushetsbelagte opplysninger reguleres i forvaltningsloven og særlover. Det gjelder etter vår lovgivning tre sett av regler om taushetsplikt: 1. spesielle taushetspliktregler etter helsepersonellovgivningen 2. den alminnelige taushetsplikten etter Forvaltningsloven. 3. særlige taushetspliktregler etter den spesielle tjenestelovgivningen Side 8 av 27

9 3 Dagens organisering og arbeidsmåte Hammerfest kommune står ovenfor store utfordringer knyttet til å ivareta barn og unge som trenger samordnende tiltak. I dag har vi ikke et tilfredsstillende system som tilrettelegger for overgripende samarbeid. Det eksisterende planverket beskriver ikke formelle samarbeidsstrukturer og det er bare delvis lagt til rette for virksomhetsovergripende samarbeid innad i sektorene. Dagens tilbud er organisert gjennom flere sektorer og ulike tjenester. Dette fører et fragmentert tjenestetilbud for innbyggerne og en liten samordning av økonomiske og personellmessige ressurser. Dette bidrar først og fremst til at innbyggere må vende seg til ulike instanser for ulike deltilbud og dernest til samordningsbestrebelser på tvers av lovverk og kommunal organisering. Dette fører til at tjenesteutøverne i liten grad kjenner til om det er andre instanser inne, og hvilke tilbud som ytes. Vi ser eksempler på at det i kommunen gis ukoordinerte tilbud, dette kan gjerne være tidlig intervenert, men manglende samordning fører til lavere utbytte og effekt av tilbudene. Dagens tilbud gis i dag av flere sektorer og enheter: Sektor for pleie og omsorg: Barneavlastningen/barnebolig Avlastningstjeneste/miljøarbeidertjeneste Rehabiliteringskoordinator Sektor for helse: Legetjeneste Ergo/fysioterapi Helsesøster Skole og oppvekst: Skoler PP-tjenesten Barnevernstjenesten Innvandrertjenesten Sektor for kultur og idrett Ungdomstjenesten Utekontakten Støttekontakttjeneste Sektor for barnehage Behovet for samhandling er iøynefallende for barn/unge og familier med særskilt bistandsbehov. De må sikre sine tilbud gjennom henvendelser/søknader til ulike sektorer og tjenesteenheter. Dagens organisering tar dernest ikke høyde for å prioritere forebyggende tiltak. Dagens struktur bygger i stor grad på å møte utfordringer som er tilmeldt, og det er i liten grad kapasitet eller en strategi for proaktiv handling og tidlig intervensjon med sikte på forebygging og lavterskeltilbud. Side 9 av 27

10 Vi har en stor utfordring knyttet til samarbeid mellom kommune og fylkeskommunale tilbud/ hjelpeinnstanser. Dette gjelder bla voksenopplæring, samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT. I kartleggingsarbeidet har vi identifisert en rekke samarbeidsteam knyttet til brukere med tilpassede behov. Vi har videre sett på mandat og deltagelse (se 3.3). Koordineringsteam for funksjonshemmede; barn og unge Støttekontaktutvalg Koordineringsteam for rehabilitering voksne Overgrepsteam Kriseteam Team for gravide rusmisbrukere Koordineringsteam psykososiale SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) Side 10 av 27

11 3.1 Berørte arbeidsprosesser Brukergrupper denne organiseringen vil favne om Brukere Tjenester 1 Barn med psykososiale vansker barnehage, skole, ppt, ReHab,helsesøster, (SLT), PPT, BUP, lege, ungdomstjenesten, utekontakt 2 Barn med psykiske vansker Barnehage, skole, barnevern, helsesøster, PPT, BUP, psykriatritjenesten, lege 3 Barn med rusproblem Skole, helsesøster, utekontakt, barnevern, lege, politi, SLT, videregående skole, 4 Barn utsatt for Barnehage, skole, barnevern, helsesøster, PPT, omsorgssvikt 5 Barn av foreldre med rus/psykiske problemer eller alvorlig sykdom Barnehage, skole, barnevern, helsesøster, PPT, utekontakt, ungdomstjeneste, BUP, 6 Barn med alvorlig sykdom 7 Barn med annen kulturbakgrunn 8 Barn med adferdsvansker Barnehage, skole, helsesøster, lege, fysio/ergoterapitjeneste, barneavdeling, hjemmesykepleier, praktisk bistand, NAV, ReHab, Innvandrertjenesten, skole, barnehage, (helsesøster) barnehage, skole, ppt, (SLT), PPT, BUP, lege, ungdomstjenesten, utekontakt, barnevern, helsesøster, BUP, PMT, videregående skole 9 Barn med lærevansker barnehage, skole, PPT, BUP Blir ivaretatt av eksisterende (andre) systemer. Brukere Tjenester 1 Barn med Psykisk utviklingshemming Barnehage, skole, ppt, ReHab, lege, helsesøster, ergo/fysioterapi, avlastning, barnebolig, habiliteringstjenesten, støttekontakt, Hjelpemiddelsentralen, VGS 2 Voksne med psykisk utviklingshemming Støttekontakt, Lege, PU, ReHab,barnevern, voksenhabiltering, NAV, ergo/fysioterapi, voksenopplæring, Hjelpemiddelsentralen 3 Barn med fysisk utviklingshemming Barnehage, skole, ppt, ReHab,lege, helsesøster, ergo/fysioterapi, avlastning, barnebolig, habiliteringstjenesten, støttekontakt, videregående skole 4 Voksne med fysisk utviklingshemming Ergo/fysioterapi, lege, ReHab,hjemmesykepleie, støttekontakt, praktsk bistand, hjelpemiddelsentralen, 5 Barn utsatt for overgrep Barnehage, skole, barnevern, helsesøster, PPT, overgrepsteam, politi, BUP, 6 Barn med alvorlig sykdom Barnehage, skole, helsesøster, lege, fysio/ergoterapitjeneste, barneavdeling, 7 Voksne med alvorlig sykdom hjemmesykepleier, praktisk bistand, NAV, ReHab, Lege, ergo/fysio, praktisk bistand, spesialisthelsetjenesten, NAV, hjelpemiddelsentralen, sosialkontor, ReHab,

12 8 Barn med erværvet sykdom 9 Voksne med erværvert sykdom Hammerfest kommune Fase 2 av prosjektet Forbedret ressursbruk Barnehage, skole, helsesøster, lege, fysio/ergotjeneste, barneavdeling, hjemmesykepleier, praktisk bistand, NAV, PPT, ReHab, Lege, ergo/fysio, praktisk bistand, spesialisthelsetjenesten, NAV, hjelpemiddelsentralen, sosialkontor, voksenopplæring, ReHab, 10 Kriminelle voksne Rusmiddeltjenesten, psykriatri, sosialkontor, politi, konfliktråd, kriminalomsorg i frihet, Disse gruppene favner vi fortsatt ikke om; utenfor vårt mandat. Brukere 1 Voksne med psykososiale vansker 2 Voksne med psykiske vansker 3 Voksne med rusproblem 4 Voksne med annen kulturbakgrunn 5 Voksne med lærevansker/kognitiv svikt 6 Barn av foreldre med rus/psykiske problemer eller alvorlig sykdom 7 Barn med alvorlig sykdom Tjenester Lege, VPP, familievernkontor, ReHab, psykriatritjenesten Psykriatritjenesten, lege, VPP, ReHab, rusmiddeltjenesten, sosialtjenesten, barnevern Innvandrertjenesten, voksenopplæring, frivillighetssentralen NAV, PPT, Videregående, Voksenopplæringsenteret Barnehage, skole, barnevern, helsesøster, PPT, utekontakt, ungdomstjeneste, BUP, Barnehage, skole, helsesøster, lege, fysio/ergoterapitjeneste, barneavdeling, hjemmesykepleier, praktisk bistand, NAV, ReHab, * Skraverte felt: Brukergruppene hører hjemme innenfor flere av de overnevnte kategorier. 3.2 Prioriterte prosesser Delprosjekt 5 har et omfattende mandat så stort at gruppa har valgt å prioritere forslag til opplegg for samarbeid og samhandling omkring barn og unge (0-18 år) med tilpassede behov. Avgrensingen er valgt ut fra der kommunen anses å ha størst utviklingspotensiale, både hva angår kvalitetsmessig og økonomisk gevinst. Videre er avgrensingen naturlig ut fra prosjektgruppas deltakere, da vår kompetanse og arbeidsområde vesentlig er barn og unge. Det er håp om og tro på at flere av våre forslag til fremtidige arbeidsprosesser kan overføres og relateres til voksne med tilpassede behov. Side 12 av 27

13 3.3 Eksisterende team som arbeider på tvers av virksomhetene Team Tjenester Formål Møtefrekvens Koordineringsteam for funksjonshemmede barn og unge Ca. hver 6. uke Helsesøstertjenesten Ergo/fysioterapitjenesten PPT Støttekontaktkoord. Skoleadm. Pleie og omsorg v/ avalstningen Rehab.koordinator Koordineringsteamet skal sørge for samarbeid, planlegging og tiltak for funksjonshemmede barn og unge under 18 år, som har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra hjelpeapparatet. Teamet skal være en kommunal ressursgruppe for re- /habiliteringsarbeidet i kommunen. Overgrepsteam: PPT Barnevern, Helsesøstertjeneste. Oppnå tverrfaglig og tverretatlig samarbeid omkring barn (opp til 18 år) som utsettes for, eller har vært utsatt for seksuelle overgrep. Dette for at disse barna skal få rett hjelp til rett tid. 2 3 faste møter hvert halvår. Kriseteam Koordineringsteam for rehabilitering voksne Legetjenesten, helsesøstertjenesten, sosialtjenesten, psykiatritjenesten, ppt. NB: Legetjenestens lege har hittil vært leder av teamet. Dette kan bli endret i det nye kriseteamet. Kommuneoverlege Pleie og omsorg Ergo/fysioterapitjenesten Rustjenesten Psykiatritjenesten Rehab.koordinator Gi psykososial førstehjelp til personer som er eksponert for traumatiske opplevelser i forbindelse med ulykker som medfører trussel om tap av menneskeliv eller plutselig dødsfall. Koordineringsteamet skal sørge for samarbeid, planlegging og tiltak for personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra hjelpeapparatet. Teamet skal være en kommunal ressursgruppe for re-/habiliteringsarbeidet i kommunen. 6 faste møter per år. + møter i forbindelse med hendelser (planlegging, gjennomføring og evaluering). Ca. hver 5.uke Side 13 av 27

14 Team for gravide rusmisbrukere Støttekontaktutvalg Jordmortjenesten, legetjeneste (fastlegeordningen), rusmiddeltjenesten, barneverntjenesten, helsesøstertjenesten. PPT Helsesøster PLO Det innkalles andre berørt tjenester ved behov. Målet med teamet: Motivere til et rusfritt svangerskap Forebygge skader på fosteret Være delaktig for å gi kvinnen og hennes familie tilfredsstillende hjelp Være et samarbeid og kompetanseorgan for helsepersonell i kommunen som jobber med gravide rusmiddel og / eller medikamentmisbruker e. Å hindre isolasjon gjennom å bidra til å gi barn, unge og voksne mulighet til å realisere egne behov gjennom en aktiv og meningsfylt fritid sammen med andre. Metoder: - individuell støttekontakt - deltakelse i aktivitetsgruppe - individuelt tilbud i samarbeid med frivillig organisasjon Teamet har to faste møter per år. Aktuelle saker vil medføre flere møter. 1 fast vedtaksmøte pr. mnd. Aktuelle saker vil medføre flere møter SLT (Samordning av Lokale kriminalitetsforeby ggende Tiltak) SLT-koordinator Rådmann Representanter fra: Skole og oppvekst Politiet Sosiale tjenester Barnehage Helse Pleie og omsorg Kultur og idrett Videregående skole Konfliktrådet Byggende og forebyggende Ivareta og, kartlegge og koordinere helhetlig arbeid. Nedsette egne arbeidsgrupper Kompetanseheving Hovedsatsingsområder: Rusmisbruk Adferdproblematikk Ungdomskriminalitet. SLT er en modell for samordning, ikke et aktivitetsprogram Jevnlige møter Side 14 av 27

15 3.4 Øvrige arbeidsprosesser Koordinerende enhet Forskrift om habilitering og rehabilitering (2001) gir kommunene ansvar for å ha en adresse, en koordinerende enhet for habilitering og rehabiliteringstjenester. I Hammerfest kommune er det rehabiliteringskoordinator som innehar de oppgaver koordinerende enhet er pålagt gjennom forskriften. Koordinerende enhet skal: ha oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen og skal bidra til å styrke tverrfaglig samarbeid og skape helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. videreformidle behov for re-/habilitering. ta imot konkrete henvendelser fra/om brukere med habiliterings- og rehabiliteringsbehov, og sørge for at rehabiliteringsprosessen kommer i gang. sørge for koordinering innenfor aktuelle brukergrupper ha ansvar for samarbeid mellom tjenester og tjenestenivåer, både i kommunen og mellom spesialisthelsetjenesten og andre samarbeidsparter. Rehabilitering er en tidsavgrenset, planlagt prosess med klare mål og virkemidler. Flere aktører samarbeider om å gi brukerne nødvendig assistanse til at brukerne mest mulig selvstendig kan oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne. Habilitering er målrettet arbeid for å bygge opp og støtte funksjoner, samspill og livskvalitet hos mennesker med tidlig ervervede eller medfødte funksjons-hemminger. Re- og habilitering omhandler alle livsarenaer; som opplæring/sysselsetting, bolig og fritid Tjenestetilbudene og ytelsene skal omfatte alle personer som har behov for habilitering og rehabilitering på grunn av medfødt eller ervervet funksjonshemning eller kronisk sykdom. Tilsvarende for personer som står i fare for å utvikle varig funksjonshemning eller kronisk sykdom. Ansvarsgrupper Barn og unge med tilpassede behov og deres familier kan i mange tilfeller ha behov for langvarige og koordinerte tjenester fra ulike offentlige instanser og etater. I slike tilfeller kan det være hensiktmessig å opprette en ansvarsgruppe som er tverrfaglig sammensatt bestående av foresatte og de ulike fagpersonene som har oftest kontakt med barna og deres familie. Hensikten med å opprette en ansvarsgruppe er å samordne de enkelttiltak som er rettet mot barna og deres familie fra de ulike yrkesgruppene og fagfeltene. Det skal utnevnes en koordinator, en ansvarlig tjenesteyter som har som formål å ha ansvar for jevnlig kontakt og oppfølging direkte med bruker og ansvarsgruppen. Bruker / pårørende skal ha medvirkning på valg av koordinator Det er i Hammerfest Kommune utarbeidet retningslinjer for ansvarsgrupper. Rehabiliteringskoordinator har oversikt over ansvarsgrupper som er opprettet i forhold til barn, unge og voksne med behov for habiliterings- eller rehabiliteringstjenester. Utover dette foreligger det ingen systematisk oversikt for ansvarsgruppearbeidet i kommunen.

16 I forhold til barn og unge som faller inn under vårt forslag til modell, må det avklares hvordan dette arbeidet skal systematiseres. Bruken av ansvarsgruppe er ikke lovpålagt, men en god arbeidsform som anbefales. Individuelle planer Forskrift om individuell plan, fastsatt av Sosial og helsedepartementet, trådte i kraft 1.juli 2001, med senere endringer. Personer som har behov for langvarig og tjenester fra flere instanser, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Individuell plan er et samarbeidsdokument, som skal beskrive personens mål og ressurser, og behovet for bistand fra hjelpeapparatet personen trenger for å kunne leve et aktivt og selvstendig liv. Hensikten med planen er å gi større trygghet og forutsigbarhet. Planen utløser ikke flere rettigheter eller tjenester, men skal bidra til at bruker og pårørende opplever et mer helhetlig tjenestetilbud i din hverdag. Individuell plan skal avklare ansvarsforhold og sikre koordinering og utforming av tiltak og tjenester. Planen skal være et resultat av et forpliktende samarbeid, mellom bruker, en koordinator og de instanser som leverer tjenester, og skal ikke utarbeides uten samtykke fra den det gjelder Planen skal ta utgangspunkt i brukerens egne målsettinger, innenfor livs - områder der det trengs bistand fra hjelpeapparatet. En ansvarlig tjenesteyter har koordineringsansvaret sammen med bruker/foresatte, for å utarbeide selve planen. Hele ansvarsgruppen deltar i planarbeidet uti fra sitt tjenesteområde. Det er utarbeidet søknadsprosedyre og felles mal for individuell plan i kommunen. Rehabiliteringskoordinator er instans for individuell plan i kommunen, og har ansvar for saksbehandling av søknader, oppfølging av koordinatorer og opplæring / implementering av individuell plan i kommunale tjenester. Reodorprosjektet Skoleåret 2007/2008 startet Hammerfest Kommune opp Reodorprosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom sektor for Skole og Oppvekst og sektor for Pleie og Omsorg. Prosjektet skal kartlegge og utvikle modeller for tverrsektorielt samarbeid om et helhetlig tilbud knyttet til en bruker. Prosjektets mål er at Hammerfest Kommune skal sikre et godt helhetlig tilbud til en bruker gjennom å: Delmål 1: Utvikle et tverrsektorielt team som skal inngå i en turnus som dekker Hammerfest Kommune sine oppgaver knyttet til bruker. Delmål 2: Sikre at alle tiltak og planer knyttet til bruker blir ivaretatt og fulgt opp, samt at brukers lovmessige rettigheter blir fulgt opp på en god måte. Delmål 3: Kompetanseheve alle som inngår i teamet. I dette inngår også et tett samarbeid med veilere internt og eksternt. Delmål 4: Utvikle rutiner og beskrivelser som skal kunne overføres til andre lignende tilbud til brukere. Prosjektet er avgrenset til å gjelde perioden Side 16 av 27

17 4 Fremtidig arbeidsmåte Vi ønsker å opprette tverrfaglige team som skal samordne tiltak knyttet til brukere med tilpassede behov. Vi ønsker å lage et system med to nivå; Overordnet Samarbeidsteam (OST) 3 Tverrfaglige Samarbeidsteam (TST) Både i Hammerfest og ellers i landet ser man en øking av henvendelser til helsesøstertjenesten i kategorien psykosomatiske og psykiske plager. Helsestasjonsog skolehelsetjensten har mulighet til å være et godt lavterskeltilbud for barn og foreldre i en kommune dersom tilbudet har tilstrekkelig bemanning. Vi ser at de utfordringer som skolen står ovenfor i forhold til de omtalte brukergrupper krever en annen fagkompetanse enn den som skolen i dag innehar. Vi ønsker å se på hvordan en kan bruke kompetansen blant helsesøstertjenesten direkte inn i arbeidet med elever. Det gjelder etter vår lovgivning tre sett av regler om taushetsplikt. Disse tre regelsettene har et ulikt innhold. Det betyr at de som gir de ulike tjenestene til dels har forskjellig taushetsplikt, som igjen påvirker i hvilken grad de kan samarbeide i form av å meddele opplysninger om tjenestemottakerne. Dette er et nødvendig område å samordne, innenfor eksisterende lovverk, mellom virksomhetene. Når opplysninger gis etter samtykke fra den de gjelder, er forutsetningen for taushetsplikten bortfalt. Hovedbegrunnelsen for taushetsplikten om at de som opplysningene angår vanligvis ikke vil at de skal nå fram til andre, er da ikke lenger tilstede. At taushetsplikten faller bort ved samtykke, følger av hlspl 22, sotjl 8-8 og fvl 13d første ledd. Hammerfest Kommune må se på mulighetene for å utvikle et felles samtykkeskjema. I henhold til mandat for gruppe 1 og 3 skal prosjektet se på nye organisasjonsmodeller. Våre forslag til endrede arbeidsrutiner er ikke modellavhengig. Vi ser at eksisterende samarbeidsrutiner ikke er avhengig av samlokalisering. Samlokalisering er ikke en forutsetning for våre endringsforslag, men vi ser at det kan vurderes i et brukerperspektiv. Flere kommuner i Norge er i prosesser for samlokalisering av tjenester til barn og unge. Dette foreslår vi at Hammerfest Kommune vurderer. Side 17 av 27

18 4.1 Arbeidsprosess 1 Overordnet Samarbeidsteam (OST) Prinsipper for endret organisering og arbeidsmåte Deltakere Brukergrupper Formål Økt kvalitet Faglig leder skole Faglig leder barnehage Leder barnevernstjenesten Leder helsesøstertjenesten Leder PPT Ved behov: Ungdomstjenesten, innvandrertjenesten, pleie og omsorg og Rehabiliteringskoordinator Sikre tverrfaglig samarbeid mellom ulike tjenestetilbydere knyttet til brukergrupper. Dette skal sikres gjennom systemisk arbeid, rutinebeskrivelser og kontinuerlig kontroll. Barn med psykososiale vansker Barn med psykiske vansker Barn med rusproblem Barn utsatt for omsorgssvikt Barn av foreldre med rus/psykiske problemer eller alvorlig sykdom Barn med alvorlig sykdom Barn med annen kulturbakgrunn Barn med adferdsvansker Barn med lærervansker Gjennom systematisk tverrfaglig arbeid kan en koordinere ressurser og sikre et helhetlig tilbud. Dette vil gi et bedre tilbud til brukere spesiell med tanke på tidlig intervensjon Endret organisering OST kan dannes innen vårt eksisterende organisatoriske system. Gruppe 1 og 3. i prosjektet har sett på organisatoriske modeller. Vi ser at det kan være økonomiske besparelser i å endre organisering, men ønsker å påpeke at samarbeid mellom tjenestetilbydere ikke skal være avhengig av endret organisasjonskart. Vi ser ikke at dette er en del av vårt mandat. Ved å ta utgangspunkt i det eksisterende system vil deltagerne komme fra ulike sektorer. Vi ser for oss en fast deltagelse fra skole, barnehage, helsesøstertjenesten, ppt og barnevernstjenesten. Men for å sikre et godt tverrfaglig arbeid vil også andre tjenestetilbydere være sentrale aktører i et slikt team. Det er viktig at OST samarbeider med de andre kommunale tjenestene for å sikre en helhetstenkning, en ryddighet og en god ansvarsfordeling. Side 18 av 27

19 4.1.3 Endret samarbeid og arbeidsmåte I dag har vi ikke et tilfredsstillende system som tilrettelegger for overgripende samarbeid. Det eksisterende planverket beskriver ikke formelle samarbeidsstrukturer og det er bare delvis lagt til rette for virksomhetsovergripende samarbeid innad i sektorene. OST skal sikre at disse prosessene blir ivaretatt. Dette teamet må møte regelmessig. Vi foreslår at temaet møtes hyppig i oppstartfasen, men at møtefrekvensen settes til en gang pr. måned. Det vil være formålstjenelig at det konstitueres en ledelse av disse møtene og det må sikres at rutiner og tiltak blir spredt og implementert i hele organisasjonen. OST må sikre brukermedvirkning der det er naturlig og ønskelig Kvalitative gevinster Gjennom systematisk tverrfaglig arbeid kan en koordinere ressurser og sikre et helhetlig tilbud. Dette vil gi et bedre koordinert tjenestetilbud til de aktuelle brukergrupper Økonomiske gevinster Dette vil ikke gi økonomiske gevinster men kan gi en forbedret kvalitativ gevinst Konsekvenser Vi forutsetter at et slikt systemisk arbeid gir kvalitative forbedringer i kommunens tjenestetilbud. Organiseringen av OST vil føre til at lederne i de berørte virksomhetene må avsette tid og ressurser til dette arbeidet. Vi vil råde kommunen til å nedfelle samarbeidet i stillingsbeskrivelser. Vi vil hevde at den økte møtefrekvensen på lang sikt vil redusere andre møter og at det totalt ikke vil øke arbeidsmengden/tidsforbruk. I dag er mye samarbeid knyttet til akutte situasjoner/hendelser, og det meste er basert på Ad hoc samarbeid. Hjelpetilbudet er personavhengig og ikke systemavhengig. Ved at organisasjonen får klarere rutiner og pålagt samarbeid vil dette gi større grad av forutsigbarhet for de ansatte. Vi skal vite hvor vi skal henvende oss og vi skal vite hvem som har ansvar. For brukere skal dette gi kvalitative forbedringer i form av at de opplever at tjenesteapparatet samarbeider. Side 19 av 27

20 4.2 Arbeidsprosess 2 Tverrfaglig samarbeidsteam (TST) Prinsipper for endret organisering og arbeidsmåte Deltakere Brukergrupper Formål Økt kvalitet Skoler/barnehager Barnevernstjenesten Helsesøstertjenesten PPT Ved behov: Ungdomstjenesten, innvandrertjenesten, pleie og omsorg og habiliteringstjenesten Barn med psykososiale vansker Barn med psykiske vansker Barn med rusproblem Barn utsatt for omsorgssvikt Barn av foreldre med rus/psykiske problemer eller alvorlig sykdom Barn med alvorlig sykdom Barn med annen kulturbakgrunn Barn med adferdsvansker Barn med lærervansker Samordne tiltak knyttet til brukerne. Teamet har som formål å sikre et godt samarbeid mellom de ulike tjenestetilbydere, rådgi tjenesteyterene og dermed gi et bedre tilbud til brukerne. Temaet skal i tillegg arbeide systemisk med samordning av tjenester. Temaet skal melde systemsaker videre til OST. Gjennom tverrfaglig samarbeid kan en koordinere ressurser og sikre et helhetlig tilbud. Dette vil gi et bedre tilbud til brukere spesiell med tanke på tidlig intervensjon. Virksomheter som bringer problemstillinger inn til teamet, får mulighet til å drøfte/få råd fra alle faginnstanser. Vi ser for oss at det dannes tre bydelsteam i kommunen. Disse teamene skal bestå av faste representanter fra PPt, helsesøster og barnevern. Ved behov kan gruppen utvides med representanter fra andre tjenestetilbydere. Skoler og barnehager, foresatte eller andre i organisasjonen som arbeider med barn og unge, melder inn saker til teamet for råd og veiledning. Saker som tas opp kan være av generell eller spesiell art. Meldinger skal meldes med navn (med samtykke) eller anonymt fra virksomhetene. Innmelder PPT Tverrfaglig samabeidsteam Helsesøster Barnevern Side 20 av 27

21 TST Nord Innmeldere Faste deltagere Forsøl skole PPT Forsøl barnehage Helsesøster Reindalen skole Barnevern Reindalen barnehage Andre ved behov Isbjørnhiet barnehage Håja barnehage Radioen barnehage Mylingen barnehage Prærien barnehage Fuglenes skole Andre TST Sentrum Innmeldere Faste deltagere Elvetun skole PPT Elvetun barnehage Helsesøster Breilia skole Barnevern Nissenskogen barnehage Andre ved behov Tyven barnehage Baksalen skole Andre TST Sør Innmeldere Faste deltagere Fjordtun skole PPT Breidablikk barnehage Helsesøster Rypefjord barnehage Barnevern Røverhiet barnehage Akkarfjord skole Daltun skole Andre Andre ved behov Side 21 av 27

22 4.2.2 Endret organisering TST kan dannes innen vårt eksisterende organisatoriske system. Gruppe 1 og 3. i prosjektet har sett på organisatoriske modeller. Vi ser at det kan være økonomiske besparelser i å endre organisering, men ønsker å påpeke at samarbeid mellom tjenestetilbydere ikke skal være avhengig av endret organisasjonskart. Vi ser ikke at dette er en del av vårt mandat. Når en tar utgangspunkt i det eksisterende system vil deltagerne komme fra ulike sektorer. Vi ser for oss en fast deltagelse fra helsesøstertjenesten, ppt og barnevernstjenesten. I den endrede organiseringen vil skoler, barnehager, foresatte og andre som arbeider med barn og unge kunne melde saker inn til TST. Her skal de kunne møte hele hjelpeapparatet. Teamet skal samordne tiltak og i samarbeid med melder finne gode løsninger. I tillegg skal teamet bistå med videre henvisning til andre hjelpeinnstanser Kvalitative gevinster Gjennom systematisk tverrfaglig arbeid kan en koordinere ressurser og sikre et helhetlig tilbud. Dette vil gi et bedre koordinert tjenestetilbud til de aktuelle brukergrupper. Tidlig intervensjon er når tiltak blir spesifikt rettet mot problemutvikling som er identifisert og har startet. Denne problem utviklingen vil ofte være influert av faktorer fra flere arenaer. Dette betyr at det vil være behov for intervensjoner\ tiltak fra flere tjenesteyterer. Målsettingen med tidlig intervensjon er derfor å forebygge senere og større problemutvikling ved å utvikle og iverksette handlingsrettede tiltak basert på systematiske intervensjoner som reduserer risikofaktorer og styrker beskyttelsesfaktorer i forhold til brukere med forhøyet risiko for problemutvikling. Selektive tiltak: Tiltak rettet mot en definert gruppe med identifiserbar forhøyet risiko for en bestemt problemutvikling Beskyttelsesfaktorer er svekket/mangler Risikofaktorer kan identifiseres Indikative tiltak: tiltak rettet mot en definert gruppe med identifiserte indikasjoner på at en bestemt problemutvikling har startet (begynnende utvikling) Identifisering på grunnlag av etablert kunnskap Det vi tror vil gi den største gevinsten i form av forbedret ressursutnyttelse vil ligge på det vi ser som en tidlig og samordnet intervensjon. Slik at samarbeid om brukere med tilpassede behov vil blir forbedret gjennom et forpliktende samarbeid omkring brukerne fra de relevante tjenesteyterne. Denne prosessen med både tidlig og samordnet innsats omkring brukere med tilpassede behov vil resultere i en høy start Side 22 av 27

23 innsats med fallende tiltaks innsats. Slik det tidvis kan oppleves at vi i dag leverer tjenester vil resultatet bli ukoordinert økende tiltaksinnsats Økonomiske gevinster Ved økt satsning på forebyggende og tidlig intervensjon vil en kunne høste gevinster i form av reduserte sosialpedagogiske tiltak i skole og barnehage. Besparelsen her vil være vanskelig å anslå. Ved tidlig intervensjon vil en i ytterste konsekvens kunne redusere kommunale kostnader knyttet til bruker. Dette kan være fosterhjemsplasseringer, reduksjon spesialundervisning, helseutgifter, sosialutgifter, boligutgifter m.m. På sikt vil en kunne se besparelser i tjenestetilbudet for voksne brukere. Det er ikke mulig å gi et godt anslag for konkrete reduksjoner da dette er avhengig av brukerne Konsekvenser Vi forutsetter at et slikt systemisk arbeid gir kvalitative forbedringer i kommunens tjenestetilbud. Organiseringen av TST vil føre til at lederne i de berørte virksomhetene må avsette tid og ressurser til dette arbeidet. Vi vil råde kommunen til å nedfelle samarbeidet i stillingsbeskrivelser. Vi vil hevde at den økte møtefrekvensen på lang sikt vil redusere andre møter og at det totalt ikke vil øke arbeidsmengden/tidsforbruk. I dag er mye samarbeid knyttet til akutte situasjoner/hendelser, og det meste er basert på Ad hoc samarbeid. Hjelpetilbudet er personavhengig og ikke systemavhengig. Ved at organisasjonen får klarere rutiner og pålagt samarbeid vil dette gi større grad av forutsigbarhet for de ansatte. Vi skal vite hvor vi skal henvende oss og vi skal vite hvem som har ansvar. For brukere skal dette gi kvalitative forbedringer i form av at de opplever at tjenesteapparatet samarbeider Side 23 av 27

24 4.3 Arbeidsprosess 3 - Helsesøstertjeneste i skolene Prinsipper for endret organisering og arbeidsmåte I Hammerfest kommune er det per i dag 6,20 stillingshjemler for helsesøster, inklusiv virksomheteslederstllingen. Det finnes ikke normtall for bemanning i forhold til folketall, dimensjoneringen er opp til den enkelte kommune å bestemme. Vi foreslår å øke stillingshjemlene med en stilling. En helsesøster kan i gitte sammenhenger overta deler av arbeidet i skolen som tradisjonelt har vært ivaretatt av en pedagog. Arbeidet med barn og unge i de berørte brukergruppene er av en slik kompleks art at det er behov for ulike kompetanser fra tjenestetilbyderne. Deler av dette arbeidet kan ivaretas av helsesøster; personstøttende samtaler, jenteproblematikk, psykosomatiske og psykiske plager Endret organisering Skolene veksler inn en lærerstilling til en helsesøsterstilling. Stillingen legges til helsesøstertjenesten, men finansieres fra skolesektor. Dette skal gi skolene fast kontortid for helsesøstrene. Vi ser for oss en slik organisering: Breilia skole 10% * Fjordtun skole 10% * Reindalen skole 20% Baksalen skole 20% Fuglenes skole 20% Elvetun skole 10% Forsøl skole 10% * De har allerede en fast ressurs, men denne bør økes som foreslått Endret samarbeid og arbeidsmåte Ved å tilsette en helsesøster som skal arbeide tett opp mot skolene, vil vi legge forholdene til rette for et tett samarbeid mellom skole og helsesøstertjenesten. Vi vil kunne legge opp til faste møter og felles innsats i arbeidet med brukere og brukergrupper Kvalitative gevinster Økte ressurser i skolehelsetjenesten vil gi økt kontortid for helsesøster ved samtlige av de største skolene. Dette skal komme i tillegg til eksisterende kontortid. De øvrige oppgavene i skolehelsetjenesten skal heller ikke utføres ved hjelp av denne økingen. Side 24 av 27

25 4.3.5 Økonomiske gevinster Hammerfest kommune Fase 2 av prosjektet Forbedret ressursbruk Vi vil ikke spare lønnsmidler til ved å ansette en helsesøster kontra pedagog, men vi ser at et slik modell vil frigjøre tid for pedagogene til å gjøre de oppgavene de er best kvalifisert til. 4.3 Arbeidsprosess 4 Opprettholde konsulent for barn og unge i psykiatritjenesten Prinsipper for endret organisering og arbeidsmåte I Hammerfest kommune har det siden vært en engasjement stilling knyttet opp til arbeidet med barn og unge med psykiske vansker. Det er registrert en økning av henvendelser, siden opprettelse av stillingen, som faller inn under denne typen. Årsaken ligger i at dette er en type henvendelser som vi innenfor eksiterende tilbud ikke klare å ivareta på en tilfredsstillende måte. Dette er et arbeid som ivaretar barn og unge som ellers står i fare for å falle mellom i de ulike delene i hjelpeapparatet. Arbeidet med barn og unge i de berørte brukergruppene er av en slik kompleks art at det er behov for ulike kompetanser fra tjenestetilbyderne. Deler av dette arbeidet kan ivaretas av konsulent for barn og unge i psykriatritjenesten Endret organisering Stillingen har per i dag en funksjonsbeskrivelse som ivaretar de oppgaver som er tiltenkt denne. Det er viktig å legge vekt på det handlingsarbeidet en slik stilling må ha Endret samarbeid og arbeidsmåte Slik stillingen er tenkt benyttet vil det å ta med de erfaringene som er gjort i den perioden engasjementstillingen har eksistert være nødvendig. Evalueringen trekker frem konkret forbedrings potensial ved å knytte arbeidet tettere opp mot skolene, både iform av konkret arbeid mot barn og unge, men også som verdifull drøftningspart for de ulike gruppene som arbeider med barn og unge Kvalitative gevinster Det vi ser av økingen av denne type henvendelser er at ulike deler av tjenesten tar tak i utfordringer som delvis ligger utenfor deres kompetanse område. Ved en slik jobbing vil ikke innholdet i arbeidet være av ønsket kvalitet, samt at overføringsrutiner ikke vil bli like godt ivaretatt. Side 25 av 27

26 4.4.5 Økonomiske gevinster Hammerfest kommune Fase 2 av prosjektet Forbedret ressursbruk Vi vil ikke spare lønnsmidler til ved å ansette en konsulent for barn og unge i psykiatritjeneste. Det vil kunne finansieres gjennom en omfordeling av eksisterende ressursbruken, slik at de tjenestene som skal bidra til å ivareta denne jobbingen kan omfordele midler slik at en slik overgripende stilling kan opprettholdes. 5 Videre arbeid 5.1 Innledning Gruppa foreslår relativt omfattende endringer som berører flere virksomheter og sektorer. Det er nødvendig å skynde seg langsomt, da det er viktig å få impliserte virksomheter og etater med, samtidig er det avgjørende å ha god framdrift for at de berørte brukergruppene skal får hjelp på kvalitativt best og snarligst måte, og at ansatte skal oppleve hensiktsmessige endringer. Anbefalt løsning/tiltak Kortsiktig (sett X) Nærmere utredning / kvalitetssikring (angi punktvis hva dette bør bestå av) Opprette OST X Viser til kapittel 4.1. Opprette TST X Kapittel 4.2. Omfordele ressurser fra Kapittel 4.3. skole til helsesøstertjenesten Opprettholde konsulent for barn og unge i psykiatritjenesten Vurdere organisatoriske endringer Vurdere samlokalisering Side 26 av 27

27 5.2 Milepæler for videre arbeid / gjennomføring Mile pæl Hva Når avsluttet 1 Opprettet OST Opprettet TST Opprettholde konsulent for barn og unge i psykiatritjenesten Omfordele ressurser fra skole til helsesøstertjenesten Utarbeide og kvalitetssikre samtykke og taushetspliktskjema Vurdere organisatoriske endringer Se gruppe 1 og 3 6 Vurdere samlokalisering Se gruppe 1 og 3 Side 27 av 27