Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Miljøutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Kommunalsjef Synnøve Tovsrud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Ved åpningen av møtet blir det en orientering om status for kollektivplan for Buskerud v/ Runar Stuvstad fra samferdselsavdelingen i Buskerud fylkeskommune (jfr. bestilling av melding). Side1

2 SAKSLISTE: Saksnr 11/2014 Godkjenning av protokoll fra møte /2014 Meldinger 9/2014 Prosjektrapport/utredningsgrunnlag for etablering av VIVA (Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap) 10/2014 Temaplan for kulturminner - Melding om utsatt behandling 11/2014 Reguleringsplan for Eiksetraområdet - Melding om utsatt behandling 12/2014 Protokoll fra møte i fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 13/ /6 Lier - Søknad om fornyelse av midlertidig omdisponering av jordbruksareal 14/ /3 Lier - Søknad om fradeling av jordteig 15/ /3 Lier - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven 16/2014 Trafikksikkerhetsplan for Lier kommune ajourføring av tiltakslister Side2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/38 Arkiv: Saksbehandler: Anne K Olafsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/2014 Miljøutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte Utredning: Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 12/2014Meldinger Side10

11 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/5329 Saksbehandler: Einar Jørstad 9/2014 Miljøutvalget Prosjektrapport/utredningsgrunnlag for etablering av VIVA (Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap) Prosjektrapport/utredningsgrunnlaget for etablering av VIVA er vedlagt som orientering til Miljøutvalget. Vedlegg: 1. Prosjektrapport 2. Forslag til selskapsavtale Side11

12 Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap VIVA 2014 Prosjektrapport Etableringsprosjektet VIVA Side12

13 1 Prosjektrapport 3. mars 2014, Prosjektrapport, Etableringsprosjektet VIVA Tekstforfattere: Einar Jørstad, organisasjonssosiolog, prosjektleder Laila Marie Bendiksen, jurist, prosjektmedarbeider Anita Pøhner, økonom, prosjektmedarbeider Interne bidrag: Einar Påsche, sivilingeniør vei-, vann og avløp, Røyken kommune Nils Georg Nordskag, brannsjef i Hurum kommune Henrik Trømborg, brannsjef i Røyken kommune (kvalitetssikring) Eksterne bidrag: Brækhus Dege Advokatfirma DA (juridisk rådgivning og delgrunnlag, ulike bidragsytere) Deloitte (delgrunnlag beregning av åpningsbalanse og juridisk rådgivning, ulike bidragsytere) Sivilingeniør Christen Ræstad (delgrunnlag eierskap til infrastruktur) Det er oppgitt referanser for eksterne bidrag og øvrige kilder. Etableringsprosjektet VIVA Side13

14 Prosjektrapport 2 Innhold Sammendrag... 3 Begrepsavklaring og definisjoner Om etableringsprosjektet Hvorfor IKS for vei-, vann og avløpstjenester? Eierskap til infrastrukturen i kommunene Begrensninger i lovverket ved overføring av oppgaver til IKS Eierstyring VIVA (Eierandel, selskapsavtale, eierstrategi) Eierstyring infrastruktur (Forvaltningsavtaler) Virkemidler for styring av innhold og nivå på tjenestene VIVA som fagressurs, saksbehandler og innbyggerkontakt Innkjøpsavtaler og kjøp av tjenester Administrasjon og indirekte kostnader Økonomi og kostnadsfordeling Etablerings- og omstillingsarbeidet, fremdrift og kostnader Lokalisering ved etablering Virksomhetsoverdragelse og organisering Brannberedskap i Hurum kommune Risikoanalyse for hovedutfordringer ved etablering av VIVA Oppsummering hovedanbefalinger Referanser Side14 Etableringsprosjektet VIVA

15 3 Prosjektrapport Sammendrag I september 2013 vedtok kommunestyrene i Hurum, Lier og Røyken å starte etableringsprosjekt og iverksette nødvendig planlegging og detaljutredning for å muliggjøre oppstart av Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap (VIVA IKS) for å løse kommunenes oppgaver innen vei-, vann og avløp. Hovedbegrunnelsen for oppstart av samarbeid er de store utfordringene som spesielt VA-sektoren står overfor. Dette vil kreve betydelig kompetanse, og en større og mer profesjonell virksomhet har bedre mulighet til å løse fremtidsutfordringene enn kommunene hver for seg. Det er utredet organisering av eierskap til vann- og avløpsinfrastrukturen etter to modeller, der: (A) kommunene eier infrastrukturen og (B) Infrastrukturen overdras til selskapet. Utredningene bygger på erfaringer fra andre og liknende utredninger, andre etablerte samarbeid og oppdraget som er gitt i prosjektmandatets punkt 8. Det er ingen forskjeller i modellene når det gjelder kommunenes mulighet til å overføre oppgavene med forvaltning og drift av infrastrukturen til VIVA. Modell A ser ut til å gi en større trygghet for at det fortsatt fullt og helt skal være opp til den enkelte kommune å styre drifts- og forvaltningsnivået på egen infrastruktur, og dermed gebyrene. Det anbefales derfor at kommunen eier infrastrukturen, og at selskapet i samråd med eierne evaluerer modellen innen tre år fra etableringsdatoen. Ulike lovverk regulerer hvordan en kommune kan overføre oppgaver og myndighet til interkommunale selskaper. De fleste oppgaver innen vei-, vann- og avløp kan overføres og løses av VIVA, men for enkelte myndighetsoppgaver må vedtaket fattes av kommunen (som pålegg om tilknytning og vedtak som forurensningsmyndighet). Det anbefales at kommunenes oppgaver så langt dette er mulig overføres til VIVA, og at selskapet bistår kommunen med saksbehandling og vedtaksforslag i de tilfellene kommunen må treffe vedtaket. Det skal inngås en selskapsavtale ved etablering av VIVA som legger rammene for eierstyringen av selskapet. Avtalen er eiernes viktigste styringsvirkemiddel overfor selskapet. Det øverste organet i VIVA er representantskapet, som igjen skal velge et styre. Det foreslås at det utarbeides en egen eierstrategi for VIVA, som setter konkrete mål for selskapet og eiernes felles linjer for eierstyringen. Eierandelen i selskapet anbefales satt til den enkelte kommunes innbyggertall av det samlede innbyggertallet for de tre kommunene. Dette gir en eierandel for Lier kommune på 46,7 %, Røyken kommune på 36,4 % og Hurum kommune på 16,9 %. Det anbefales også at denne justeres i tråd med folketallet hvert 5 år. Eierandel Hurum Røyken Lier Det inngås forvaltningsavtale mellom den enkelte kommune og VIVA, som legger rammene for den enkelte kommunes eierstyring av egen infrastruktur. Det er politisk nivå i kommunen som skal styre innholdet og nivået på tjeneste som utføres av VIVA for kommunen. Styringen av tjenestene vil i større grad enn i dag måtte foregå på overordnet nivå, gjennom vedtak av Etableringsprosjektet VIVA Side15

16 Prosjektrapport 4 hovedplaner, normer, gebyrfastsettelse osv. Det foreslås at VIVA står for saksbehandling og utarbeidelse av forslag til vedtak og at kommunen fatter vedtakene. Ettersom kommunene selv eier infrastrukturen er det også kommunen selv som fatter vedtak om prosjekter for nybygging og rehabilitering av anlegg. Kommunen skal i tillegg vedta å inngå avtale med VIVA om driftsnivået for kommunens infrastruktur. Ved etablering av VIVA vil inndekking av fellesfunksjoner i kommunene knyttet til tjenestene bortfalle. Kommunene vil dermed bli sittende igjen med administrasjon ut over eget behov. Deler av dette må håndteres ved at den enkelte kommune selv tilpasser egen organisasjon og utgifter (f.eks husleie) etter den nye situasjonen. VIVA kan i tillegg kjøpe enkelte tjenester fra kommunene, og utstrekningen av dette bør avklares i eierstrategien. Det foreslås selskapsetablering midt i året. Blant annet grunnet selvkostregnskapet for vann- og avløpsområdet foreslås det imidlertid at økonomien i sin helhet først overføres til selskapet ved årsskiftet, og at kommunene tar årsavslutningen for inneværende år. Det er beregnet etableringskostnader og i tillegg også gjort en foreløpig beregning av åpningsbalanse. Etableringskostnader for kommunene (i 1000 kr) Kommune Innskudd Andel andre etabl.kostnader Total kostnad Hurum kommune Lier kommune Røyken kommune Total Ved overføring av økonomien for de aktuelle områdene til selskapet overdras også maskiner og utstyr. Maskiner som er anført på vann- og avløpsområdet overdras til bokført verdi, og maskiner på vei-området overdras etter fastsatt takst. Den foreløpige verdivurderingen av maskiner og utstyr viser at dette vil gi selskapet en gjeld til kommunene på henholdsvis 11,6 mill kr (Lier), 2,3 mill kr (Røyken) og 4,5 mill kr (Hurum). Modellen for lokalisering innebærer at driftsstasjonene fortsatt vil være lokalisert i kommunene ved etablering. Det etableres et felles hovedkontor, som på etableringstidspunktet vil ha ca. 30 kontorplasser. Modellen innebærer at brannberedskapen i Hurum kan ivaretas ved etablering av VIVA. Det gjennomføres virksomhetsoverdragelse av ansatte på etableringstidspunktet, og de ansatte vil dermed få VIVA som ny arbeidsgiver. Det er gjennomført drøftingsmøter mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte i de tre kommunene om dette. VIVA meldes inn i KS. Det er gjennomført en risikoanalyse av selskapsetableringen, som viser at det må være særlig høy oppmerksomhet om synliggjøring av kostnader ved etablering og oppstart. Videre må det være høy oppmerksomhet om tjenestetilbudet ved omstilling, og håndtering av klager og kritikk fra tjenestebrukene. Det foreslås gjennomført en ny risikoanalyse i tilknytning til eierstrategien. Side16 Etableringsprosjektet VIVA

17 5 Prosjektrapport Begrepsavklaring og definisjoner VIVA IKS Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap. I denne rapporten er det gjennomgående kun skrevet VIVA for å øke lesbarheten i dokumentet. IKS Interkommunalt selskap (etablert med hjemmel i lov om interkommunale selskaper) VA Vann- og avløp Drifts- og forvaltningsselskap Begrep som beskriver ansvarsområdet til selskapet, der ansvaret omfatter alle oppgaver knyttet til: planlegging, forvaltning, investering, drift og vedlikehold av infrastruktur. Eierstyring Eiernes styring av selskapet eller infrastrukturen. Eierstyringen i selskapet skjer gjennom representantskapet og i henhold til rammene som er gitt i selskapsavtale og eventuelt andre eierstyringsdokumenter. Eierstrategi Styringsdokument der eierne fastsetter mål for selskapet, som selskapet skal rapportere i henhold til og evalueres på bakgrunn av. Etableringskostnader Beregnede direktekostnader som kommunene vil ha med etablering av selskapet. Infrastruktur Tilhører henholdsvis vann- og avløpsområdet (ledningsnett, pumpestasjoner, renseanlegg osv.) og veiområdet (veier, stikkrenner osv.). Styringsstruktur Brukes i denne sammenheng om styring av tjenestene som VIVA skal utføre for kommunen, og omfatter den samlede «pakken» av verktøy for å styre dette (F.eks hovedplaner, normer, budsjetter, driftsavtaler osv.) Hovedplaner Brukes i denne sammenheng for å beskrive kommunenes overordnede planer for henholdsvis vann- og avløpsområdet og veiområdet. En hovedplan er koordinert med kommuneplanen og angir blant annet planlagte investeringsprosjekter i et lengre perspektiv. Etableringsprosjektet VIVA Side17

18 Prosjektrapport 6 1 Om etableringsprosjektet Etableringsprosjektet VIVA ble vedtatt iverksatt av kommunestyrene i Hurum, Lier og Røyken i september Prosjektet fikk i oppdrag å sette i gang etablering av interkommunalt samarbeid med sikte på etablering av felles interkommunalt selskap for å løse vei-, vann og avløpstjenestene i de tre kommunene. Denne prosjektrapporten er resultatet av kartlegginger, detaljutredninger og vurderinger som er gjort i etableringsprosjektet så langt. Etableringsprosjektet er organisert som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, med eget styre og vedtekter. Prosjektstyret består av følgende: Styreleder: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Varamedlem: Varamedlem: Varamedlem: Hans-Petter Christensen (rådmann, Lier) Georg Smedhus (rådmann, Røyken) Gudmund Notøy (rådmann, Hurum) Audun Erlandson (Fagforbundet, felles tillitsvalgt arbeidstakerorg.) Einar Heitmann (Lier, vara for Hans-Petter Christensen) Malvin Bjorøy (Røyken, vara for Georg Smedhus) Vidar Rolfsrud (Hurum, vara for Gudmund Notøy) Knut Røssum (Fagforbundet, vara for Audun Erlandson) I tillegg har etableringsprosjektet en prosjektstab som består av følgende: Prosjektleder: Prosjektmedarbeider: Prosjektmedarbeider: Delprosjektleder: Delprosjektleder: Einar Jørstad Laila Marie Bendiksen (juridisk rådgiver) Anita Pøhner (økonomirådgiver) Stig Arve Bakke (leder arbeidsgruppe forvaltning/prosjekt) Herman Schøttke (leder arbeidsgruppe drift) I prosjektet har det også vært to arbeidsgrupper (forvaltning/prosjekt og drift), satt sammen av medarbeidere på tvers av kommunene. Arbeidsgruppene har hatt som hovedoppgave å drøfte og planlegge innledende samarbeid fra første halvår Prosjektmandat: Prosjektets mandat følger av kommunestyrenes vedtak fra september Mandatet under er en sammenstilling av de tre vedtakene, der problemstillinger som ble vedtatt løst kommunevis er utelatt. Det iverksettes et etableringsprosjekt for etablering av interkommunalt samarbeid for å løse Hurum, Lier og Røykens oppgaver innenfor vei, vann og avløp: 1. Det tas sikte på å etablere et selskap med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper, som gis navnet Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap (VIVA IKS). 2. Selskapet skal ha som formål å utføre Hurum, Lier og Røykens oppgaver knyttet til planlegging, bestilling, investering, prosjektering, tjenesteproduksjon og innbyggerkontakt på områdene vei, vann og avløp. Selskapet gis ambisjoner for Side18 Etableringsprosjektet VIVA

19 7 Prosjektrapport økonomiske stordriftsfordeler, kvalitetsstyring og sertifisering, og bedre driftssikkerhet for infrastrukturen. 3. Selskapet skal etableres og være i operativ drift fra og med 1.juli Samarbeidet etableres som et tiltak for å finne kostnadseffektive løsninger på de utfordringene kommunene står overfor i produksjon av tjenester i tråd med dagens lovverk innen VA-sektoren, og fremtidige utfordringer innen både vei, vann og avløp. Økt kostnadseffektivitet skal oppnås med gode faglige miljøer, kvalitativt gode løsninger og i form av konkrete ambisjoner for mer effektiv prosjektering og drift. 5. Etableringsprosjektet gis en økonomisk gjennomføringsramme på kr 2,5 mill, der hver kommune bidrar med kr Det anmodes Regionsrådet om prioritering av skjønnsmidler fra Fylkesmannen til inndekking av resterende kostnader på kr Etableringsprosjektet gjennomføres som et samarbeid etter Kommunelovens 27 med eget styre og vedtekter. Rådmennene representerer kommunene i etableringsstyret, fram til IKSet etter Lov om interkommunale selskaper er opprettet. 7. Det foretas formelle drøftinger etter Arbeidsmiljølovens kap. 8. Reslultatet av disse drøftingene skal foreligge før endelig politisk behandling av saken. 8. Det forutsettes at den enkelte kommune fremdeles har full styring over normer, budsjetter, gebyrer, hovedplaner og lignende. 9. Brannberedskapen i Hurum kommune skal ivaretas i det kommunaltekniske samarbeidet. Etableringsprosjektet VIVA Side19

20 Prosjektrapport 8 2 Hvorfor IKS for vei-, vann og avløpstjenester? I september 2013 vedtok kommunestyrene i Hurum, Lier og Røyken å starte etableringsprosjekt og iverksette nødvendige detaljutredninger, kartlegginger og planlegging for å muliggjøre oppstart av et interkommunalt selskap (IKS) for vei-, vann og avløpstjenestene i de tre kommunene. Denne utredningsrapporten er svaret på bestillingen fra kommunestyrene. Rapporten problematiserer i liten grad begrunnelsene for etablering av IKS for vei-, vann og avløpstjenestene i de tre kommunene. Bakgrunnen for å initiere interkommunalt samarbeid og begrunnelsen for IKS som organisasjonsmodell ble redegjort for gjennom utredningsprosjektet og er dokumentert i egen prosjektrapport (Prosjektrapport 2013) og saksframlegget til politisk behandling i august/september Utdrag fra prosjektrapporten fra utredningsprosjektet: Det anbefales å etablere et interkommunalt selskap organisert som IKS, som overtar alle oppgaver med produksjon av vann-, avløps- og veitjenestene fra kommunene. [ ] Hovedbegrunnelsen for anbefalingen om samarbeid er de store utfordringene som spesielt VA-sektoren står overfor. Dette vil kreve betydelig ingeniørkompetanse. En større, mer spesialisert og profesjonell virksomhet har bedre mulighet til å rekruttere kompetanse og løse framtidsutfordringene enn kommunene hver for seg. I dag har kommunene utfordringer med å gjennomføre vedtatte planer og prosjekter innen vedtatt framdriftsplan. Etableringen av interkommunalt samarbeid gir i seg selv ingen umiddelbar kostnadseffektivisering. Ambisjonen for samarbeidet bør imidlertid være at teoretisk beregnet investeringsbehov, så langt det er mulig, kompenseres med mer effektiv drift og evne til å finne løsninger som kan bidra til å redusere investeringsbehovet. Selv om det er utfordringene på vann- og avløpssektoren som er driveren for å etablere samarbeidet, anbefales det at oppgavene med drift og investering på veiområdet også overføres til selskapet. Veiområdet trenger mye av den samme kompetansen som VA og det er stordriftsfordeler i samarbeid om planlegging, prosjektering, drift og bruk av maskiner og utstyr med VA. Ulempene med etablering av et selskap som overtar alle oppgavene, er at kommunene selv mister all VA- og veikompetanse og mulighet til direkte styring av virksomhetene. Ved etablering av et interkommunalt selskap blir eierstyringen mer overordnet og strategisk. [ ] Den videre planleggingen av samarbeidet må finne løsninger på hvordan kommunene gjennom selskapsstyringen vil stille krav og sikre kontroll med selskapet, samt sikre den enkelte kommune ønsket utvikling (Prosjektrapport 2013) Side20 Etableringsprosjektet VIVA

21 9 Prosjektrapport 3 Eierskap til infrastrukturen i kommunene To modeller for organisering av eierskap til vann- og avløpsanleggene Det følger av den forrige prosjektrapporten (Prosjektrapport, 2013) at det før endelig etablering av VIVA er sentralt å avklare plassering av eierskapet til vann- og avløpsinfrastrukturen. Den samme rapporten slår også fast at det ikke er aktuelt å flytte på eierskap på veisiden. På veisiden er eiersituasjonen mer kompleks, med en kombinasjon av kommunen som eier og private eiere. Definisjonen av en kommunal vei etter Veglova er ikke bare knyttet til om veien er i kommunalt eie, men også til om kommunen har påtatt seg vedlikeholdet for veien. Det er vanlig at kommunen sitter med driftsansvaret for langt flere veier enn kommunen selv eier, og oppgaven med å flytte på eierskapet her ville derfor blitt omfattende. Med dette som utgangspunkt er det her lagt til grunn to ulike modeller for plassering av eierskap til vann- og avløpsanleggene i kommunene: A. Eierskapet til infrastrukturen blir værende i kommunen B. Infrastrukturen overdras til selskapet Vurderingen av plassering av eierskap er gjort ved å: (1) Innhente erfaringsgrunnlag fra tilsvarende selskaper som driver etter de to modellene og (2) belyse forskjeller og likheter mellom de to modellene når det gjelder juridisk ansvar og risiko (3) belyse modellene med utgangspunkt i vedtakene og ønsket fra politisk nivå om fortsatt å styre tjenestene. Et viktig utgangspunkt for vurderingen av de to modellene er forutsetningen om at alle oppgaver knyttet innen vei-, vann og avløp skal samles i selskapet. Lovverket og kommunalt eierskap til vann- og avløpsanlegg Eierskap til vann- og avløpsanlegg er regulert av Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg ( nr 12). Denne loven erstatter Lov om kommunale vass- og kloakkutgifter ( nr 17), ved at det er tatt inn to bestemmelser ( 1 og 2) om kommunalt eierskap. Den nye loven sikrer dermed kommunalt eierskap til vann- og avløpsanlegg, med det formål å sikre kvalitet, sikkerhet og langsiktighet innenfor vann- og avløpssektoren. Av Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg 1 fremgår det at: Nye vass- og avløpsanlegg skal vere eigd av kommunar. Eksisterande vass- og avløpsanlegg kan berre seljast eller på annan måte overdragast til kommunar. Vesentleg utviding eller samanslåing av eksisterande private anlegg kan berre skje med løyve frå kommunen etter 2. Med «eigd» menes at kommunen skal ha kontroll med eierskapet, enten direkte eller via annen selskapsform. Overføring av eierskapet til interkommunalt selskap (IKS) er derfor tillatt. Både Etableringsprosjektet VIVA Side21

22 Prosjektrapport 10 modell A (eierskapet i kommunen) og modell B (eierskapet i selskapet) er tillatt i henhold til gjeldende lovverk på området. Erfaringer fra andre utredninger og prosesser - eierskap og organisering av VA-virksomhet Spørsmålet om eierskap til infrastrukturen er en del av den større debatten om organisering og restrukturering av VA-virksomhet som nå er under diskusjon i en rekke kommuner. Allerede i 2001 utga bransjeorganisasjonen Norsk vann (den gang NORVAR) en rapport som viste til at det var registrert et titalls prosesser og aktiviteter med mål om å oppnå effektivisering og forbedring innen tjenester for vann og avløp (NORVAR 2001). Dette har ikke blitt mindre aktuelt de siste årene, og det har vært gjennomført en rekke utredningsprosjekter i Norge med sikte på etablering av interkommunalt samarbeid om forvaltning og drift av vann- og avløpstjenester, men som i liten grad har endt med etablering (Ræstad 2013). Flere av disse prosessene har imidlertid ikke kommet lenger enn utredningsstadiet, og det er så langt kun etablert et liknende samarbeid i Norge, organisert som interkommunalt selskap (IKS). Selskapet Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap (GIVAS) ble etablert for å forvalte og drifte vann- og avløpstjenestene for kommunene Kongsvinger og Grue (GIVAS 2005), senere utvidet med Nord-Odal kommune (GIVAS 2013) og Eidskog kommune (GIVAS 2014). Innbyggertallet i disse fire kommunene er omtrent halvparten av innbyggertallet i Hurum, Lier og Røyken. Når debatt og utredninger av omstrukturering i VA-sektoren så langt i liten grad har medført etablering av sammenliknbare samarbeid så skyldes det i hovedsak to forhold (Ræstad 2013), nemlig spørsmålene om: (1) Overføring av eierskap til infrastruktur og anlegg og (2) samkjøring av vann- og avløpsgebyrer på tvers av kommunegrensene som en mulig konsekvens av felles eierskap. De to spørsmålene rører både ved lokaldemokratiske og verdimessige forhold, som har vist seg å være kontroversielle. I 2006 takket kommunene Stavanger og Sandnes nei til et utvidet vann- og avløpssamarbeid med 9 andre kommuner i det som kunne blitt ROVAR IKS. Årsaken til at de to storkommunene trakk seg ut av samarbeidet var knyttet til forslag om overføring av eierskap til selskapet, som naturlig utløste debatt om like gebyrsatser for kommunene (Ræstad 2013). En tidlig samkjøring av gebyrsatser ville bety en dyrere tjeneste i storkommunene, fordi de spesifikke kostnadene pr abonnent er høyere utenfor tettbygde strøk. Samarbeidet ble ikke etablert fordi man på et tidlig tidspunkt forsøkte å avklare potensielt vanskelige lokaldemokratiske og verdimessige spørsmål som er knyttet til infrastruktur og eierskap. Model A - Eierskapet til infrastrukturen blir værende i kommunen I Sverige har de en lengre tradisjon for etablering av interkommunale selskaper for vann- og avløpstjenester som strekker seg tilbake til 1980-tallet. De siste årene har omkring 45 svenske Side22 Etableringsprosjektet VIVA

23 11 Prosjektrapport kommuner organisert vann- og avløpstjenestene på tvers av kommunegrensene i til sammen 13 interkommunale selskaper (Prosjektrapport 2013). Sverige har ikke på samme måte som Norge en egen selskapsform for interkommunale selskaper, og de svenske selskapene er derfor organisert som AB (tilsvarende AS) i det som kan karakteriseres som «vattenforbund» (Ræstad 2013). De svenske «vattenforbundene» er organisert på en måte der personell og utstyr er samlet i et moderselskap, som eies av flere kommuner i fellesskap. I tillegg er det dannet et eget ubemannet datterselskap tilhørende den enkelte kommune. Eierskapet til infrastrukturen er plassert i dette datterselskapet, og eies altså fullt og helt av den enkelte kommune. For VIVA kan eierskapet til infrastrukturen organiseres etter samme prinsipp som de svenske «vattenforbundene», der eierskapet forblir i kommunene. Med den norske IKS-modellen vil det imidlertid ikke være nødvendig å danne datterselskaper for plassering av eierskapet. Poenget er å plassere eierskapet i kommunene på en slik måte at VIVA kan utføre forvaltning, investering og drift av infrastrukturen som «egenregi», og uten at disse oppdragene blir omfattet av Lov om offentlige anskaffelser (Se også kapittel 10). I denne modellen kan eierskapet derfor plasseres direkte underlagt rådmannen i den enkelte kommune, og med et politisk organ eller hovedutvalg som «styre». Dette kan gjøres på følgende måte: 1. Ledelse og all bemanning samles i VIVA 2. Eierskapet til anleggene forblir kommunalt, underlagt den enkelte kommune. 3. Oppgaven med å ivareta eierskapet kan enten håndteres av Formannskap og Kommunestyre, eller delegeres til et politisk hovedutvalg 4. Den enkelte kommune håndter eierskapet kun som «styre» og har derfor ikke behov for egen bemanning knyttet til disse tjenestene Kommunen sitter da igjen med tre funksjoner knyttet til sin infrastruktur: 1. Styre eierskapet til infrastrukturen og beslutte nyanlegg og utbygginger 2. Beslutte fornyelse av infrastrukturen og sikre at dette blir samordnet med kommuneplanen 3. Fastsette egne hovedplaner, normer, budsjetter, gebyrer osv. på forslag fra VIVA. Model A innebærer følgende når det gjelder juridisk ansvar og risiko: - Eierskapet til vann- og avløpsinfrastrukturen blir værende i kommunen - Selskapet får ansvaret for å forvalte og drifte infrastrukturen gjennom en forvaltningsavtale med kommunen. Etableringsprosjektet VIVA Side23

24 Prosjektrapport 12 - Det juridiske og økonomiske ansvaret som anleggseier blir værende i kommunen, herunder vedlikeholdsansvar etter Forurensningslovens 24a 1 - Kommunen bærer risiko med fremtidige investeringer og valgt driftsnivå - Forsikring av infrastrukturen må fortsatt ligge hos kommunen - Kostnadene forbundet med ansvaret dekkes inn gjennom forsikringer og eller som en del av selvkostregnskapet Modell A erfaringsgrunnlag: - Modellen er utprøvd i Sverige over flere tiår i til sammen 13 interkommunale selskaper - Selskap organisert etter denne modellen, som Roslagsvatten AB, har vist seg effektive (Prosjektrapport, 2013) Særlige utfordringer modell A overdragelse og etablering Selve overdragelsen av virksomheten til selskapet er i seg selv mindre kompleks, da det bare er personell, maskiner og utstyr som overdras ved etablering. Dette er beskrevet ytterligere i kapittel 11. Ettersom denne modellen ikke har vært tatt i bruk tidligere i Norge, må det legges noe arbeid i å utarbeide et godt eierstyringsgrunnlag for forholdet mellom kommunen, selskapet og infrastrukturen. I hovedsak vil dette arbeidet være knyttet til eierstrategi for selskapet og utarbeidelse av forvaltningsavtalen mellom VIVA og den enkelte kommune. I tillegg vil det være behov for å utarbeide gode rutiner for samarbeid og samhandling mellom kommunene og selskapet. Modell B - Infrastrukturen overdras til selskapet Så langt er det kun etablert et annet selskap i Norge som har ansvar for å levere kommunale vann- og avløpstjenester i samme omfang som det som blir tilfellet for VIVA, nemlig GIVAS. GIVAS er etablert som et selskap der eierskapet til VA-infrastrukturen er overdratt fra kommunene til selskapet. Selskapet har også påtatt seg oppgaver knyttet til veivedlikehold, men har ikke disse oppgaven som en del av formålet i selskapsavtalen. GIVAS ble etablert i 2006 og har derfor bygget opp noen års erfaring med arbeid med å være IKS der infrastruktur for VA er overdratt til selskapet. Selskapet har overtatt alle oppgaver knyttet til 1 Forurensningslovens 24a: anleggseier er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet er utilstrekkelig. Side24 Etableringsprosjektet VIVA

25 13 Prosjektrapport drift, utvikling og myndighetsutøvelse innenfor vann- og avløpsområdet. Det er altså selskapet som er juridisk ansvarlig for tjenestene overfor abonnenter og myndigheter (Prosjektrapport 2013). Modell B innebærer følgende når det gjelder juridisk ansvar og risiko: - Eierskapet til vann- og avløpsinfrastrukturen må overdras til selskapet - Selskapet har det juridiske og økonomiske ansvaret som anleggseier, herunder vedlikeholdsansvaret etter Forurensningslovens 24a. - Selskapet bærer risiko med framtidige investeringer og valgt driftsnivå - Forsikring av infrastrukturen må ligge i selskapet - Kostnadene forbundet med ansvaret dekkes inn gjennom forsikringer og eller som en del av selvkostregnskapet Modell B erfaringsgrunnlag: - Modellen er utprøvd av GIVAS siden 2006, men det er i dag ikke andre selskaper som er organisert etter denne modellen. - GIVAS, som er organisert etter modellen, har vist seg effektivt (Prosjektrapport 2013) Særlige utfordringer modell B verdifastsetting, låneandel og minimumsavdrag En eventuell overføring av eierskapet til infrastrukturen er ikke ukomplisert, dette skyldes tre forhold: (1) spørsmålet om verdisetting av anleggene, (2) spørsmålet om andelen av kommunens lån som er knyttet til anleggene og (3) mulig økte avdrag for kommunene ved overføring av infrastruktur med lang avskrivningstid. Infrastrukturanleggene er faste installasjoner, som ligger der de ligger. Verdien av anleggene kan være vanskelig å fastsette presist, da det for eksempel ikke vil være mulig å taksere disse. Anleggene har en bokført verdi i selvkostregnskapet, men mange av anleggene vil være helt eller delvis nedskrevet. Det er ikke anledning til å skrive opp den bokførte verdien av anlegg, ettersom abonnentene da vil måtte betale for samme kostnad to ganger (Retningslinje for beregning av selvkost 2014). Det kan også diskuteres om verdien av eldre ledningsnett og nedslitt infrastruktur skal være positiv eller negativ. Ved en overføring av eierskap til infrastrukturen må kommunene eventuelt enes om modell for verdifastsetting av anleggene. Kommunene har i dag ikke lån som er spesifisert til infrastrukturanleggene på vann- og avløp. Det vil derfor være en utfordring å fastsette hvor stor andel av kommunenes lån som er knyttet til nettopp disse anleggene. Også her vil kommunene derfor måtte enes om en modell for fastsetting av låneandel tilknyttet anleggene. To av kommunene (Røyken og Hurum) nedbetaler sin lånegjeld med minimumsavdrag etter kommunelovens bestemmelser. Dette fører som regel til at eiendelene ikke er nedbetalt når de Etableringsprosjektet VIVA Side25

26 Prosjektrapport 14 er ferdig avskrevet, men frigjør midler til drift. Minimumsavdragene beregnes som en andel av den totale lånegjelda, basert på årets avskrivninger. Dermed vil eiendeler med lang levetid trekke størrelsen på minimumsavdragene nedover. De fleste VA-anlegg har lang levetid, og når disse trekkes ut av kommunene, kan frigjorte midler til drift bli redusert. Selv om det er sunn økonomi å nedbetale gjelden i takt med avskrivningstiden, vil det være krevende om kommuner som holder seg til minimumsavdrag, må omstille seg så raskt som fra det ene året til det andre. Likheter, forskjeller og politisk styring Det er ingen forskjell på de to modellene for eierskap når det gjelder kommunens mulighet til å overføre oppgavene med planlegging, forvaltning, investering, drift og vedlikehold av infrastrukturen til VIVA. Med begge modeller er det full anledning til å flytte over hele tjenestespekteret til selskapet, og å la selskapet være kommunens kompetanseressurs, fagrådgiver og samtidig utfører av oppgaver i tråd med kommunenes «bestilling». Kommunen vil uavhengig av plassering av eierskapet fortsatt kunne ha overordnet styring med egne anlegg gjennom hovedplaner, normer, gebyrforskrifter. Investerings- og driftsnivået bør i større grad enn i dag følge av langsiktige planer (Prosjektrapport 2013), som vil sikre selskapet en forutsigbar situasjon og mulighet for økt effektivitet. Både modell A og modell B vil gi de tre kommunene gode muligheter til å finne sammen i fellesløsninger for infrastrukturen. Dette kan for eksempel dreie seg om felles renseanlegg eller infrastruktur som krysser kommunegrensene. For begge modellen forutsettes det imidlertid at eierne selv tar initiativ til og beslutter slike løsninger. En potensiell forskjell mellom de to modellene er knyttet til at overføring av eierskap til selskapet lett kan medføre en debatt om samkjøring av gebyrnivåer. Årsaken er blant annet at det kan ligge et effektiviseringspotensial i det å yte helt lik tjeneste på tvers av kommunegrensene. Infrastrukturen og gebyrsatsene er imidlertid ganske ulike i de tre kommunene, der særlig Hurum skiller seg fra de to andre kommunene ved større behov for opprustning av anleggene i tiden framover (Prosjektrapport 2013). Etableringen av GIVAS (modell B) har vist at det er mulig å overføre eierskapet til infrastrukturen til selskapet, også uten å samkjøre gebyrsatser mellom deltakerkommunene. Det er altså ikke noen absolutt nødvendig sammenheng mellom overføring av eierskap og samkjøring av gebyrnivå, men tidligere forsøk på etablering av samarbeid har vist at dette spørsmålet kan være en kompliserende faktor dersom eierskapet skal overdras til selskapet. I prosjektmandatets punkt 8 er det klart uttrykt at politisk nivå fortsatt skal ha full styring med drifts- og forvaltningsnivået i kommunen. Som vist over er de to modellene for eierskap uproblematiske når det gjelder både praktiske og juridiske aspekter, men skiller seg fra hverandre ved at det er knyttet en usikkerhet til om man med overføring av eierskap til selskapet kan unngå en debatt om felles gebyrnivå. Det kan altså se ut til at modell A, der Side26 Etableringsprosjektet VIVA

27 15 Prosjektrapport kommunene fortsatt eier infrastrukturen, gir større trygghet for at det fortsatt fullt og helt skal være opp til den enkelte kommune å styre drifts- og forvaltningsnivået, og dermed gebyrene. Konklusjon og anbefaling Samlet sett vurderes modell A å være den mest hensiktsmessige modellen for organisering av eierskap. Modellen gir anledning til å sette lokaldemokratiet i den enkelte kommune i førersetet for å treffe beslutninger om den samfunnskritiske infrastrukturen som vei, vann og avløp utgjør. Det vil fortsatt være den enkelte kommune som fullt og helt beslutter investeringer og driftsnivå, og samtidig må bære det juridiske og økonomiske ansvaret som følger av eget ambisjonsnivå. Dersom eierne på senere tidspunkt likevel skulle vurdere modell B som bedre egnet vil de ha full anledning til å overdra eierskapet til infrastrukturen til VIVA. Det anbefales at det legges opp til en evaluering av modellen for eierskap til infrastruktur, og at denne foretas av selskapet i samråd med eierne innen de tre første årene. En slik evaluering vil da både kunne bygge på erfaringer med den foreslåtte modellen, og i tillegg kunne berede grunnen for å flytte eierskapet over i selskapet dersom dette vurderes hensiktsmessig og er ønskelig. Anbefaling eierskap til infrastruktur: Det anbefales at kommunene fortsatt eier sin infrastruktur for vann- og avløp (Modell A). Det inngås en forvaltningsavtale mellom VIVA og hver kommune som legger rammene for hvordan selskapet skal forvalte infrastrukturen. Modellen for eierskap til infrastrukturen evalueres innen tre år fra etableringsdatoen. Evalueringen utføres av selskapet i samråd med eierne. Etableringsprosjektet VIVA Side27

28 Prosjektrapport 16 4 Begrensninger i lovverket ved overføring av oppgaver til IKS Beskrivelsene av begrensningene i lovverket som er gjengitt her bygger på utredning utført av GIVAS (GIVAS 2013). Begrensningene i lovverket for overføring av oppgaver til IKS gjelder uavhengig av om selskapet eier vann- og avløpsanleggene eller ikke. Det er kommuneloven som regulerer kommunens mulighet til å delegere myndighet på avløpsområdet, jf. Forurensingslovens 83. Det er begrenset hvilken myndighet som kan delegeres til interkommunale selskaper. Internt i kommunen utøves myndighet etter forurensningslovgivningen av kommunestyret, jfr. kommunelovens 6. Hvis myndigheten skal utøves av andre organer i kommunen enn kommunestyret, må myndigheten delegeres fra kommunestyret til vedkommende organ. Det er kun den myndigheten kommunen har direkte etter forurensningsloven som kan delegeres, ikke den myndigheten kommunen har etter forurensningsforskriften eller delegeringsvedtak. Det innebærer en klar begrensning i hva som kan delegeres i forhold til rene myndighetsoppgaver. Kommunen kan ikke delegere sitt ansvar som forurensningsmyndighet og vil fortsatt måtte ivareta ansvaret for å føre tilsyn med at forurensingsforskriften og vedtak truffet i medhold av forskriften følges. Det betyr at kommunen fortsatt må ha kompetanse og ressurser til å fatte vedtak innen forurensningsforskriftens område, som for eksempel behandling og kontroll av utslippstillatelser, påslippsavtaler, pålegg om tilkobling og fastsettelse av vannog avløpsgebyr. Et selskap kan godt utføre saksbehandlingen på disse områdene og forberede saker til vedtak, men at selve vedtaket må treffes av kommunen selv. Forurensningslovens 83 slår videre fast at det bare er når særlige hensyn taler for det, at kommunens myndighet etter forurensningsloven kan delegeres til kommunale eller interkommunale selskaper. Med begrepet særlige hensyn markerer forurensningsloven at delegering til interkommunale selskaper er unntaket og ikke hovedregelen. Det vil imidlertid være sterke praktiske behov som taler for delegering til selskapet, ut fra følgende hensyn: Oppnå økt effektivitet, bedre økonomi og ensartet praksis ved samarbeid over kommunegrensen. Etablere en hensiktsmessig arbeidsfordeling (ved for eksempel å skille tilsyn og kontroll av anleggene fra annen myndighetsutøvelse, eller skille mellom forurensningsmyndighet og forurenser) Se utslipp fra kommunale anlegg i et større miljømessig perspektiv. (GIVAS 2013) Ved at VIVA gis oppgaven som forvalter og drifter av anleggene, og kommunen ivaretar rollen som forurensningsmyndighet, vil dagens habilitetsutfordring med rollefordelingen internt i kommunen bli enklere å håndtere. Det er en forutsetning at det er tydelig og klart hvordan den nye rollefordelingen blir, og delegering bør skje skriftlig. Side28 Etableringsprosjektet VIVA

29 17 Prosjektrapport Selskapet og kommunene er avhengig av et godt og nært samarbeid. Kommunen vil trenge underlag og innspill fra VIVA i sin saksbehandling og VIVA vil ha tilsvarende behov for informasjon og samarbeid med kommunen. Det foreslås at kommunene i tilknytning til forvaltningsavtalene som inngås med selskapet, fatter et delegeringsvedtak hvor VIVA delegeres oppgaver etter forurensningsloven i henhold til tabell under. Pålegg om tilknytning, offentlig eller privat nett Delegering mulig VIVA Kommunen Pålegg om tilknytning, offentlig eller privat Nei X avløpsnett (Pbl 27-2 og Forul 24) Pålegg av omlegging og utbedring av Ja X stikkledninger (Forul 22) Drift og vedlikehold av offentlige avløpsanlegg Ja X (Forul 24) Fastsetting av kommunale vann- og avløpsgebyrer Nei X (Kval) Innkreving av kommunale vann- og kloakkavgifter Ja X (bla Forul 25 og Kval) Kommunalt tømming av slam fra slamavskillere Ja X (Forul 26) Forurensningsmyndighet, utslipp fra mindre Nei X avløpsanlegg (Forul kap 12) Forurensningsmyndighet, krav til utslipp av Nei X oljeholdig avløpsvann (Forul 15) Vannforvaltning gjennom Vanndirektivet og Nei X Vannforskriften Pbl: Plan- og bygningsloven Forul: Forurensningloven Kval: Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Anbefaling delegering av myndighet til VIVA: Det anbefales at kommunen fatter et delegeringsvedtak i tilknytning til forvaltningsavtalen mellom kommunen og selskapet, der kommunen overfører oppgavene til selskapet så langt dette er mulig innenfor rammene av lovverket. Det anbefales at VIVA bistår kommunen som saksbehandler og utarbeider saksgrunnlag og forslag til vedtak på de områdene der myndighet knyttet til vann-, avløp og vei ikke kan delegeres til selskapet. Etableringsprosjektet VIVA Side29

30 Prosjektrapport 18 5 Eierstyring VIVA (Eierandel, selskapsavtale, eierstrategi) Demokratisk styring Det blir fra mange hold påpekt at interkommunale samarbeidsmodeller er en demokratisk utfordring. Dersom en kun ser på selskapsform og ikke driftsform er nok dette til en hvis grad også riktig. Ved å flytte tjenester over i et interkommunalt selskap blir den demokratiske styringen mer overordnet og strategisk, mens dagligdagse beslutninger knyttet til løpende driften av tjenestene i større grad blir opp til selskapet selv. VIVA vil være et selskap som er tett knyttet til både administrativt og politisk nivå I kommunene. Dette følger av oppgavene selskapet blir satt til å ivareta. Selskapets form og aktivitet på et overordnet nivå vil være resultat av demokratiske beslutninger på hovedsakelig tre måter: (1) ved at politisk nivå beslutter eierstyringsgrunnlaget for VIVA (selskapsavtale og eierstrategi) og sitter i representantskapet, (2) ved at politisk nivå beslutter eierstyringsgrunnlaget for infrastrukturen (forvaltningsavtalene) og (3) ved at kommunevise hovedplaner, normer, gebyrnivå, investerings- og driftsbudsjetter og avtaler om driftsnivå fortsatt skal legges fram for politisk beslutning i den enkelte kommune. Nivået for forvaltning, drift og investering i den enkelte kommune er dermed fortsatt et lokalpolitisk anliggende. Eierandel Det vil være vanskelig å fastsette en eierandel som i alle tilfeller er riktig overfor alle de tre deltakerkommunene. Eierandelen kunne tenkes å skulle representere verdien på alt fra størrelsen på tjenesten som kommunen overdrar til selskapet, til størrelsen på infrastrukturen som skal forvaltes og driftes, eller ønsket aktivitetsnivå. Det gjelder imidlertid å finne fram til en fordelingsnøkkel som enten synes rimelig ut fra flest mulig hensyn, eller som er mest mulig uavhengig knyttet til størrelsesforholdet mellom de tre kommunene. Eierskap kan vurderes etter ulike fordelingsnøkler: Innbyggertall, Antall vann- og avløpsabonnenter, Gebyrgrunnlag med eller uten kapitalkostnader, Antall kilometer veinett og vann- og avløpsnett. De fleste av disse fordelingsnøklene vil være rimelige ut fra noen hensyn, men ikke andre. For eksempel vil antallet vann- og avløpsabonnenter i være et godt grunnlag for VA-delen av selskapet, men i liten grad henge sammen med den infrastrukturen som selskapet skal forvalte og drifte på veisiden. Antall kilometer med infrastruktur samsvarer godt med ansvarsområdet til selskapet, men henger ikke sammen med hvilket aktivitetsnivå kommunene har, eller ønsker å ha i tiden framover. Antall innbyggere i kommunen er en størrelse som ikke direkte er knyttet til tjenesteområdene, men som kan sies å være et rimelig og uavhengig mål på størrelsesforholdet mellom de tre Side30 Etableringsprosjektet VIVA

31 19 Prosjektrapport kommunene. Fordelingen av eierandel bør imidlertid være fast, og ikke følge svingninger fra år til år. Med dette som bakgrunn foreslås det derfor at eierandelen settes forholdsmessig etter innbyggertallet i de tre kommunene pr. 1.januar 2013 som på utredningstidspunktet var siste tilgjengelige statistikk hos SSB. Det foreslås at eierandelen justeres i henhold til innbyggertallet, og at justeringen skjer hvert 5 år. Forslag til fordeling av eierskap fremgår av tabellen under. Eierandelen kan få betydning for fordeling av felleskostnader som ikke kan fordeles direkte på tjenester eller prosjekter. Kostnadsfordeling er beskrevet nærmere i kapittel 11. Eierandel etter innbyggertall (tall fra SSB 1.januar 2013) Kommune Hurum Lier Røyken Totalt Befolkningstall (pr.1.jan , SSB) Andel prosent 16,9 46,7 36,4 100 Hurum Lier Røyken Virkemidler for eierstyring selskapsavtale, eierskapsstrategi Selskapsformen IKS (Interkommunalt selskap) er regulert i lov om interkommunale selskaper og har som hovedformål å regulere interkommunalt samarbeid. Et interkommunalt selskap er et eget rettssubjekt, hvor bare kommuner/ fylkeskommuner, og andre interkommunale selskaper kan være deltagere. Selskapet kan saksøke og bli saksøkt. Et viktig kjennetegn for et interkommunalt selskap er at deltagerne til sammen har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser (KS 2008). Den enkelte deltager hefter for sin andel av selskapets totale forpliktelser, jfr. lov om interkommunale selskaper 3. Et interkommunalt selskap har eget styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltning av selskapet. Deltagernes myndighet i selskapet skal utøves via et representantskap som er selskapets øverste myndighet. Her skal samtlige deltagere være representert med minst en representant. Dette innebærer at den enkelte deltagerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte ovenfor styret eller administrasjonen i selskapet. Etableringsprosjektet VIVA Side31

32 Prosjektrapport 20 Kommunen står fritt til å bestemme hvem som skal representere kommunen i selskapets eierorgan. Dersom det ikke er tatt inn i vedtektene, eller kommunene bestemmer noe annet, er det normalt ordføreren som er kommunens rettslige representant. Dette er derfor inntatt som forslag i selskapsavtalen for VIVA. Ordføreren opptrer i slike fora med det mandatet og den fullmakten han/hun har fra kommunestyret eller formannskap, enten det er tale om instruks i konkrete saker eller et generelt mandat. Ved en eierstrategi kan eierne øke sin styring og kontroll ved for eksempel å angi at visse saker må behandles i representantskapet. Representantskapet vedtar blant annet årsbudsjett, regnskap, handlings- og økonomiplan. Figuren under viser styringslinjene for interkommunale selskaper mellom kommunestyret, kommunens administrasjon (rådmann), representantskapet (utøvende eierorgan) og styret og selskapets administrasjon. Når det gjelder eierstyringsorganene så fastslås organiseringen av disse i selskapsavtalen, med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper. Ut over dette bør organisasjonsstruktur i selskapet først konkretiseres når en daglig leder er ansatt. Figuren under viser eksempel på organisasjonsstruktur i selskapet, med et tilfeldig forslag til avdelinger og funksjoner under daglig leder. Side32 Etableringsprosjektet VIVA

33 21 Prosjektrapport Selskapsavtalen Et interkommunalt selskap skal ha grunnlag i en skriftlig selskapsavtale som inngås mellom deltakerkommunene. Avtalen, som skal være registrert i Foretaksregisteret, er bindende for deltakerne når alle kommunestyrene har vedtatt avtalen. Selskapsavtalen for et IKS vedtas av kommunestyrene i alle medlemskommunene. Ved eventuell inntreden av nye deltakere (i tillegg til Hurum, Røyken og Lier) må selskapsavtalen endres og vedtas i alle deltakerkommuner. Selskapsavtalen er, i tillegg til egen eierstrategi, eiernes viktigste styringsvirkemiddel overfor selskapet. IKS- loven regulerer hvilke forhold som må reguleres i vedtektene: 1. Selskapets foretaksnavn 2. Angivelse av deltakere 3. Selskapets formål 4. Den kommune der selskapet har sitt hovedkontor 5. Antall styremedlemmer 6. Deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet 7. Den enkelte deltakers eierandel i selskapet og den enkelte deltakers ansvarsdel i selskapet dersom denne avviker fra eierandelen. 8. Antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner. 9. Annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen. I tillegg til disse minimumskravene er det opptil deltakerne hvorvidt de ønsker å vedta utfyllende bestemmelser. Dette stiller krav til representantskapets medlemmer, ettersom man da bør kjenne IKS-loven, men det reduserer faren for inkonsistens mellom avtalen og Etableringsprosjektet VIVA Side33

34 Prosjektrapport 22 loven. Forslaget til selskapsavtale for VIVA er basert på minimumskravene. Prosjektet har gjennomgått og vurdert mer detaljerte selskapsavtaler i andre IKS, men har tilsvarende GIVAS, funnet å råde kommunene til at selskapsavtalen utfylles av forvaltningsavtaler og egen eierstrategi. Denne forutsetningen er særskilt inntatt i selskapsavtalens 11. Uttreden, utelukkelse og oppløsning av selskapet Bestemmelser om uttreden, utelukkelse og oppløsning av selskapet fremgår av lov om interkommunale selskaper Den enkelte deltager kan tre ut av selskapet etter skriftlig varsel. I den foreslåtte selskapsavtalens 12-1 er varselet satt til 2 år. Dette er ett år mer enn loven krever (1 år). Bakgrunnen for denne vurderingen er at etableringen i oppstartsfasen trenger ro til omstillingsarbeid. Loven foreskriver uansett en «sikkerhetsventil» for de tilfeller der deltakernes rett har blitt krenket vesentlig ved selskapsforholdet. Da kan deltager tre ut med øyeblikkelig virkning. Spørsmålet om uttreden skal bringes inn for departementet innen en måned, slik at departementet kan vurdere om det skal bruke sin hjemmel om pålegg til fortsatt deltagelse for en viss periode. Dersom en av deltagerne vesentlig misligholder sine forpliktelser kan de øvrige deltagerne enstemmig beslutte at vedkommende deltager skal utelukkes. Det stilles strenge krav og vil bero på en totalvurdering. Selskapet kan i alle tilfeller oppløses dersom deltakerne er enige om det. Det er kommunestyret som fatter oppløsningsvedtak. Oppløsning av selskapet må godkjennes av departementet, som også kan gi nærmere bestemmelser om avviklingen. Side34 Etableringsprosjektet VIVA

35 23 Prosjektrapport Eierstrategi målsetninger for VIVA Den forrige prosjektrapporten (2013), og prosjektmandatets punkt 2 og 4, fastslår at eierne skal sette mål for selskapet når det gjelder stordriftsfordeler, kvalitet og driftssikkerhet: Punkt 2: Selskapet gis ambisjoner for økonomiske stordriftsfordeler, kvalitetsstyring og sertifisering, og bedre driftssikkerhet for infrastrukturen. Punkt 4: Samarbeidet etableres som et tiltak for å finne kostnadseffektive løsninger på de utfordringene kommunene står overfor i produksjon av tjenester i tråd med dagens lovverk innen VA-sektoren, og fremtidige utfordringer innen både vei, vann og avløp. Økt kostnadseffektivitet skal oppnås med gode faglige miljøer, kvalitativt gode løsninger og i form av konkrete ambisjoner for mer effektiv prosjektering og drift. Flere forhold er avgjørende for å sikre at selskapet skal kunne nå de målsettingene som eierne setter: (1) det må både utarbeides et tydelig målstyringsdokument, (2) selskapet må gis forutsetninger, forutsigbarhet og handlingsrom for å kunne innfri målene og (3) det må legges opp til rapportering og evaluering av selskapets arbeid som beslutningsgrunnlag for eierne. Som en del av eierstrategien bør det legges føringer for rapportering og evaluering av aktiviteten i selskapet. Dette foreslås gjort ved etablering av et årshjul, der selskapet gis rapporteringspunkter som samsvarer med tertialrapporteringen i kommunene. Årshjulet bør også utarbeides med en fireårssyklus, der også revidering av hovedplaner i de tre kommunene bør inngå. Videre foreslås det også at det legges opp til en helhetlig evaluering av selskapets aktivitet innen de første 3 og 6 årene med selskapsdrift. Til slutt må eierstrategien også fastslå prinsipper og rutiner for samhandling mellom selskapet og kommunen om saksbehandling og beslutninger knyttet til forvaltning- og drift av anleggene. Dette vil være et viktig bidrag til å sikre forutsigbarhet for selskapet. Eierstrategien foreslås utarbeidet og vedtatt parallelt med forvaltningsavtalene som skal inngås mellom den enkelte kommune og selskapet. Eierstrategien blir kommunenes felles styringsdokument til styring av selskapet, mens forvaltningsavtalene konkretiserer og avklarer ansvarsforholdet mellom kommunen og selskapet når det gjelder de konkrete oppgavene som skal utføres av VIVA. Anbefaling- eierandel og eierstyring VIVA: Det anbefales at eierandel fastsettes forholdsmessig på bakgrunn av antall innbyggere i kommunen pr. 1.januar 2013 og at eierandelen justeres i henhold til innbyggertallet hvert 5 år. Etableringsprosjektet VIVA Side35

36 Prosjektrapport 24 Det anbefales at selskapsavtalen er kortfattet og i tråd med minimumskravene i lovverket. Det anbefales at ordførerne representerer eierkommunene i VIVAs representantskap. Det anbefales at varsel om uttreden av VIVA settes til 2 år. Det anbefales at det utarbeides et forslag til eierstrategi som vedtas av eierkommunene parallelt med forvaltningsavtalene. Strategien bør: o Være et godt målstyringsdokument med tydelige og prioriterte mål o Gi føringer for rapportering og evaluering, herunder inneholde et årshjul o Legge opp til en helhetlig evaluering av selskapets aktivitet innen de første 3 og 6 årene etter etableringstidspunktet Etableringsprosjektet VIVA Side36

37 25 Prosjektrapport 6 Eierstyring infrastruktur (Forvaltningsavtaler) Forvaltningsavtalene I forrige kapittel ble det redegjort for hvilke virkemidler eierkommunene sammen har til å styre VIVA som selskap. Forvaltningsavtalene vil på sin side regulere hvordan den enkelte kommunene kan styre og føre kontroll med de konkrete oppgavene VIVA utfører på kommunens infrastruktur. Ettersom VIVA vil inneha rollen som både «bestiller» og «utfører» er kommunene avhengig av at selskapet utfører disse oppgavene på en tilfredsstillende måte. Forvaltingsavtalene skal ivareta dette behovet. I avtalen fastsetter den enkelte kommune rammene for de tjenestene VIVA skal levere. Avtalen legger med andre ord føringer på innholdet i forslag VIVA fremmer for kommunen. Videre vil den også legge føringer for arbeidet VIVA utfører. Forholdet illustreres av figuren nedenfor. Forvaltingsavtalene kan også regulere eventuelle konsekvenser for det tilfelle at VIVA ikke skulle levere som avtalt. Det konkrete innholdet i en forvaltingsavtale vil være opp til den enkelte Etableringsprosjektet VIVA Side37

38 Prosjektrapport 26 kommune å fastsette. På denne måten vil de individuelle forventingene og ambisjonene til kommunene komme til uttrykk overfor VIVA. I forlengelsen av forvaltningsavtalene bør det etableres rutiner, blant annet for å sikre kontakt og informasjonsflyt mellom selskapet og den enkelte kommune. Det foreslås at selskapet utarbeider rutiner for dette, i dialog med eierne, og at disse rutinene er på plass i løpet av det første året etter etablering. Anbefalinger - eierstyring infrastruktur: Det anbefales at det utarbeides og inngås en forvaltningsavtale mellom den enkelte kommune og VIVA. Forvaltningsavtalen skal fastsette rammene og vilkårene for selskapets arbeid med planlegging, forvaltning, investering i og drift av kommunens infrastruktur. I forlengelsen av forvaltningsavtalene bør det etableres rutiner som sikrer kontakten og informasjonsflyten mellom selskapet og kommunen. Det foreslås at selskapet utarbeider forslag til rutiner for dette, og at disse er på plass i løpet av det første året. Etableringsprosjektet VIVA Side38

39 27 Prosjektrapport 7 Virkemidler for styring av innhold og nivå på tjenestene Politisk nivå i de tre kommunene skal styre innhold og nivå på tjenestene som utføres av VIVA. Styringen vil være delvis ulik fra dagens organisering, ved at den i større grad enn i dag kun vil skje gjennom overordnede strukturer som hovedplaner, normer, budsjetter, gebyrfastsettelse osv. Prosjektrapporten fra utredningsprosjektet (Prosjektrapport 2013) beskriver en situasjon der vei-, vann- og avløpstjenestene i de tre kommunene i dag bare delvis er styrt gjennom planlegging. Av de tre kommunene er det i dag kun Lier kommune som aktivt styrer VAtjenestene etter en langsiktig hovedplan (over 15 års perspektiv), som også omfatter infrastrukturtiltak. Ingen av kommunene har foreløpig styrt veitjenestene etter en langsiktig hovedplan med infrastrukturtiltak. Med etablering av VIVA skal kommunenes tjenestestyring i all hovedsak skje gjennom overordnede planer og styringsdokumenter, noe som vil gjøre det nødvendig å få på plass hovedplaner for alle tjenesteområdene i de tre kommunene. Gjennom hovedplanene bør selskapet gis forutsetninger og forutsigbarhet på en slik måte at kommunene sitter tilbake med en mest mulig effektiv tjeneste. Mer overordnet styring betyr samtidig at politisk nivå i mindre grad kan styre detaljerte og dagligdagse forhold i selskapet. Selskapet bør også ha tilstrekkelig rom for å fatte de beslutningene som er nødvendig for å oppnå ønsket effektivitet og kvalitet. For eksempel bør beslutninger om selskapets bemannings- og utstyrsnivå være opp til selskapet, mens rammene for disse beslutningene kan fattes av politisk nivå i for eksempel hovedplanene. Politisk nivå stiller overordnede krav og setter overordnede rammer, selskapet skal være ansvarlig leverandør innenfor disse kravene og rammene. Det etableres tre overordnede strukturer for forvaltning og tjenestestyring, en for hver kommune. Hver kommune vil dermed ha følgende sett med virkemidler for å styre forvaltning og drift av egen infrastruktur: Hovedplan vann- og avløp Hovedplan vei Veinorm Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyr Budsjett og investeringsplan Avtale om driftsnivå for veitjenester Avtale om driftsnivå for vann- og avløpstjenester Abonnementsvilkår Ved etablering bør det så raskt som mulig legges en plan for utarbeidelse av de dokumentene som kommunene ikke har i dag. Det foreslås at det legges opp til fast revidering av dokumentene, som fastslås i eget årshjul/fireårshjul i eierstrategien til VIVA. Ettersom behovene og oppdragene knyttet til infrastrukturen kommunene vil være ulike, foreslås det ingen direkte samkjøring av verken planer, normer, budsjetter, gebyrnivåer, Etableringsprosjektet VIVA Side39

40 Prosjektrapport 28 investerings- eller driftsnivå i de tre kommunene. Dersom det skulle bli aktuelt med samkjøring så kan dette eventuelt besluttes av eierne på senere tidspunkt. For å forenkle arbeidet med å lage de ulike planene og dokumentene foreslås det imidlertid at det på et tidlig tidspunkt etableres et felles sett med maler for de ulike dokumentene. Innholdet kan være ulikt og kommuneavhengig, men struktur og oppbygging i de ulike dokumentene kan være tilnærmet lik. De ulike dokumentene bør føres i felles maler ved revidering. Modell for styring av forvaltning og drift Det foreslås at VIVA arbeider etter en modell for tjenestestyring der kommunene og politisk nivå inngår som overordnet beslutningstaker. VIVA skal være fagressurs i arbeidet, og utarbeide alt av beslutningsgrunnlag og forslag til styringsdokumenter for tjenestene i selskapet. Utarbeidelsen må skje i nært samarbeid med administrativt nivå i kommunene, noe som blant annet må sikres ved formaliserte rutiner. Tabellen gir en oversikt over de ulike virkemidlene for overordnet forvaltning og tjenestestyring, hvor ofte virkemidlene skal revideres og besluttes, og roller i beslutningsprosessen. Side40 Etableringsprosjektet VIVA

41 29 Prosjektrapport Virkemiddel for tjenestestyring Hovedplan (vann- og avløp) Hovedplan (vei) Veinorm Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyr Budsjett og investeringsplan Avtaler om driftsnivå Revideres VIVA Kommunen (rådmannen) Hvert fjerde år Hvert fjerde år Hvert fjerde år Årlig Årlig Årlig Utarbeider saksgrunnlag og forslag til plan og fremmer planforslag til kommunen Utarbeider saksgrunnlag og forslag til plan og fremmer planforslag til kommunen Sikrer koordinering med kommunens hovedplan. Utarbeider saksgrunnlag og fremmer forslag til kommunen Sikrer koordinering med kommunens hovedplan. Utarbeider saksgrunnlag og fremmer forslag til kommunen. Utarbeide forslag på bakgrunn av kommunens hovedplaner. Utarbeide saksgrunnlag og fremme forslag til kommunen. Utarbeide avtale om driftsnivå på bakgrunn av kommunens gebyrog budsjettbeslutning. Fremme forslag til kommunen. Sikrer koordinering med arealplaner og videreformidler forslag fra VIVA til politisk nivå Sikrer koordinering med arealplaner og videreformidler forslag fra VIVA til politisk nivå Dialog med VIVA ved utarbeidelse av forslag. Videreformidler forslag fra VIVA til politisk nivå. Dialog med VIVA ved utarbeidelse av forslag. Videreformidler forslag fra VIVA til politisk nivå. Dialog med VIVA ved utarbeidelse av forslag. Videreformidle forslag fra VIVA til politisk nivå. Videreformidle forslag fra VIVA til politisk nivå. Kommunen (politisk nivå) Beslutter kommunens hovedplan vann- og avløp Beslutter kommunens hovedplan vei Beslutter kommunens veinorm Beslutter kommunens lokale forskrift om vannog avløpsgebyr Beslutte budsjett og investeringsplan Beslutte å inngå avtale om driftsnivå med VIVA. Etableringsprosjektet VIVA Side41

42 Prosjektrapport 30 Hovedplaner Hovedplaner blir det viktigste av de overordnede virkemidlene for å sikre langsiktighet i forvaltning og drift av den tekniske infrastrukturen i kommunene. Hovedplanene vil både gi selskapet og kommunen langsiktighet. For selskapet vil denne langsiktigheten gi handlingsrom, forutsatt at kommunene i stor grad velger å styre etter det de har lagt opp til i hovedplanen. Det foreslås at det for vann- og avløpsområdet utarbeides hovedplaner med en planperiode på minimum 20 år, men gjerne 30 eller 40 år. Hovedplanene bør være så konkrete som mulig, og angi investeringer i planperioden. Hovedplanen for vann- og avløp bør blant annet angi: - Investeringer i perioden - Driftsnivå i perioden - Rammer for oppgradering av utstyr/materiell - Rammer for beredskapstiltak - Gebyrutvikling i perioden som følge av investering og drift Hovedplan for vei bør blant annet angi: - Investeringsnivå i perioden - Driftsnivå i perioden - Rammer for oppgradering av utstyr/materiell - Rammer for beredskapstiltak - Kostnadsutvikling i perioden som følge av investering og drift Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyrer Hver kommune skal fortsatt beslutte gebyrnivået i egen kommune, men det foreslås at gebyrnivået knyttes tett opp til den langsiktige planen som er fastlagt i Hovedplanen for vannog avløp. Det legges ikke opp til noen avstemming av gebyrnivået. Veinorm Veinormene som gjelder i kommunene vil fortsatt ligge til grunn, men disse settes inn i systemet med de øvrige overordnede styringsdokumentene og gis et fast tidsintervall for revidering. Ved revidering utarbeider selskapet forslag i nært samarbeid med administrasjonen i kommunen. Forslaget oversendes kommunen for politisk behandling. Side42 Etableringsprosjektet VIVA

43 31 Prosjektrapport Budsjett og investeringsplan På bakgrunn av hovedplaner og andre styringsdokumenter utarbeider selskapet grunnlag for og forslag til budsjett og investeringsplan. Budsjett og investeringsplan for tjenestene i selskapet behandles som en del av kommunens øvrige budsjett. Avtale om driftsnivå VIVA utarbeider forslag til avtale om driftsnivå i kommunen på bakgrunn av kommunens andre styringsdokumenter. Avtalen om driftsnivå besluttes av kommunen, og er viktig for å gi en tilstrekkelig detaljering av bestillingen til VIVA på driftsområdet. Avtalen skal for eksempel angi omfang, frekvens og standard på tjenester som snøbrøyting, feiing av gater, kantklipping osv. Anbefaling styring av innhold og nivå på tjenestene: Det anbefales at det etableres tre overordnede strukturer for kommunenes styring av tjenestene. Hver kommune vil dermed ha følgende sett med virkemidler for å styre forvaltning, investering og drift av egen infrastruktur: o Hovedplan vann- og avløp o Hovedplan vei o Veinorm o Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyr o Budsjett og investeringsplan o Avtale om driftsnivå for veitjenester o Avtale om driftsnivå for vann- og avløpstjenester o Abonnementsvilkår vann- og avløp Etableringsprosjektet VIVA Side43

44 Prosjektrapport 32 8 VIVA som fagressurs, saksbehandler og innbyggerkontakt Etableringen av VIVA innebærer at all fagkompetansen i kommunen knyttet til vei-, vann og avløp flyttes over i selskapet. Begrunnelsen for dette er beskrevet i prosjektrapporten (2013) fra utredningsprosjektet. VIVA skal være kommunens viktigste fagressurs for spørsmål om vei-, vann og avløp. Det at kompetansen flyttes ut av kommunen og inn i et selskap, stiller store krav gode rutiner for samspill mellom VIVA og kommunen. Det blir særlig sentralt å sikre rutiner for god samhandling om følgende oppgaver: Utarbeidelse og revidering av hovedplaner for vei-, vann og avløp Utarbeidelse og revidering av normer og lokale forskrifter Utarbeidelse av forslag til investeringsplan og budsjett Bistand til kommunens arbeid med areal- og reguleringsplaner Bistand til kommunens arbeid med utbyggingsavtaler Saksbehandling av forhold knyttet til vei-, vann og avløp i forbindelse med byggesaker Informasjon og brukerkontakt for innbyggere og abonnenter Etablering av VIVA vil kreve omstilling av måten vei-, vann og avløpstjenestene i dag samhandler med andre tjenester i kommunen. Når fagkompetanse flyttes ut av rådhusene betyr dette at samhandling i større grad må sikres med formelle rutiner som skal gjelde ved saksbehandling av de ulike sakene. I tillegg til formelle samhandlingspunkter bør det også vurderes å gjøre andre tiltak for å sikre god samhandling mellom kommunen og VIVA. Dette bør blant annet gjøres ved at det i hvert rådhus stilles tilgjengelig et kontor/en kontorplass for ansatte fra VIVA. Anbefalinger VIVA som fagressurs og innbyggerkontakt: - Det anbefales at det legges ned et betydelig arbeid for å etablere gode rutiner for samhandling mellom VIVA og kommunen i alle saker der VIVA skal være kommunens fagressurs. Arbeidet med å etablere rutinene bør ledes av etableringsprosjektet/viva, og foregå i nært samarbeid med de mest aktuelle samarbeidspartnerne i kommunen. Rutinene bør så langt det er mulig være på plass innen det første året fra etablering. - Det anbefales at det inngås en avtale mellom VIVA og hver kommune om å disponere et kontor eller en kontorplass i eller i tilknytning til hvert rådhus. Side44 Etableringsprosjektet VIVA

45 33 Prosjektrapport 9 Innkjøpsavtaler og kjøp av tjenester Forholdet til eksisterende innkjøpsavtaler Når virksomheten knyttet til vei, vann og avløp overføres til et VIVA er utgangspunktet at det nye selskapet må inngå nye avtaler med leverandørene til virksomheten. Kommunene mister tilsvarende volum i sine innkjøpsavtaler. Det er liten sannsynlighet for at endringene i innkjøpsvolumet vil påvirke rammeavtaler som allerede er inngått av Hurum, Lier og Røyken. Alle deltakerkommunene i VIVA er også deltakere i interkommunale innkjøpssamarbeid, blant annet gjennom BTV (Innkjøpssamarbeidet Buskerud, Telemark og Vestfold), GVD (Godt vann drammensregionen) og innkjøpssamarbeid med Asker og Bærum. Flere av avtalene er i følge innkjøperne i kommunene meget gunstige avtaler som VIVA bør videreføre i selskapet i den grad lovverket tillater det. Prosjektet har vurdert hvorvidt VIVA ved inntreden i eksisterende rammeavtaler bryter med regelverket om offentlige anskaffelser. Dersom VIVA kamuflerer merinnkjøp ved å innta mer i en eksisterende avtale, er det en ulovlig direkteanskaffelse. Etableringen av VIVA medfører kun en videreføring av eksisterende rammeavtaler. Ettersom samtlige eierkommuner er parter i innkjøpssamarbeidet, vil VIVA også kunne foreta fremtidige innkjøp på samme måte. Kort sagt er konklusjonen at dersom VIVA kamuflerer merinnkjøp ved å innta mer i en eksisterende avtale, er det en ulovlig direkteanskaffelse. Det er kun aktuelt å videreføre eksisterende rammeavtaler, hvilket ikke er i strid med regelverket. VIVA vurderes også å kunne foreta fremtidige innkjøp gjennom de eksisterende innkjøpssamarbeidene. I tillegg til felles rammeavtaler har kommunalteknisk sektor i hver kommune inngått egne avtaler om innkjøp. Så langt prosjektet har kartlagt krever ingen av disse avtalene et «minstekjøp» fra kommunens side. I praksis innebærer dette at VIVA kan inngå nye avtaler, uavhengig av disse. En videreføring av avtaler uten konkurranse vil antakelig komme i konflikt med reglene om offentlige anskaffelser. Forsikring ved virksomhetsoverdragelse Hurum, Røyken og Lier har i innkjøpssamarbeidet forhandlet frem forsikringsavtaler med forsikringsselskapet Protector. Disse vil det være hensiktsmessig å videreføre i fullt ut i VIVA. Kjøp av tjenester fra kommunene Det er utredet i hvilken grad VIVA har anledning til å kjøpe tjenester fra kommunene på oppstartstidspunktet. Denne formen for tjenestekjøp kan være hensiktsmessig for selskapet ved etablering, og hensiktsmessig for kommunene som følge av bortfall av inndekning av indirekte Etableringsprosjektet VIVA Side45

46 Prosjektrapport 34 kostnader. Advokatfirmaet Bækhus Dege har gjort en vurdering av det juridiske handlingsrommet for denne formen for tjenestekjøp: Næringsdepartementet anser at «omvendt egenregi» dvs. fra kontrollert foretak til eier, vil være lovlig selv om dette ikke er positivt avklart i rettspraksis. Vi antar derfor at kjøp av tjenester direkte fra eiende kommune vil være omfattet av egenregiunntaket og ikke trenger å kunngjøres (Bendiksen 2013) Dette innebærer at VIVA kan kjøpe tjenester fra kommunene, uten at dette omfattes av lov om offentlige anskaffelser. Denne formen for tjenestekjøp kan derfor være en hensiktsmessig løsning ved etablering. Kommunene sitter uansett igjen med overskuddskapasitet og selskapet har behov for rask og smidig etablering av fellesfunksjoner som regnskap, lønn osv. Kjøp av tjenester fra andre IKSer En del av fellesfunksjonene i kommunene er i dag allerede organisert som interkommunale samarbeid, dette gjelder blant annet IKT-tjenestene, Lønnstjeneste i Lier, Kemneren i Røyken og Hurum. Også her har Brækhus Dege gjort en juridisk vurdering av muligheten for tjenestekjøp med utgangspunkt i D-ikt (Drammensregionen IKT): Hva angår kjøp av tjenester fra annet selvstendig rettssubjekt enn eier vil dette som hovedregel kreve konkurranseutsetting, med mindre det andre rettssubjektet er kontrollert av samme eier. Slik vi ser det er det ganske klart at Røyken ikke kontrollerer D-ikt og VIVA på en måte som vil være relevant i anskaffelsesrettslig forstand [ ]. Vi mener derfor at VIVA ikke vil ha anledning til å anskaffe fra D-ikt uten konkurranse (Bendiksen 2013) Det er altså en begrensing i muligheten for kjøp av tjenester fra andre interkommunale samarbeid/ikser, som handler om graden av kontroll eierkommunene har med de aktuelle IKSene. For å unngå tjenestekjøp som ligger i gråsonen anbefales det derfor at VIVA ikke kjøper tjenester direkte fra andre IKSer enn dem som er fullt ut kontrollert av to eller flere av VIVAs deltakerkommuner. Side46 Etableringsprosjektet VIVA

47 35 Prosjektrapport 10 Administrasjon og indirekte kostnader Indirekte kostnader ved etablering av VIVA Kommunene har i dag ulik grad av indirekte kostnader forbundet med tjenestene som inngår i samarbeidet. Deler av kostnadene er i dag belastet selvkostregnskapet for vann- og avløp. For veiområdet er kostnadene i liten grad synliggjort, og ligger «innbakt» i kommunens generelle kostnader med fellesfunksjoner. De indirekte kostnadene i selvkostregnskapet er en kalkulatorisk (beregnet) størrelse på bakgrunn av valgte fordelingsnøkler og baserer seg ikke på faktisk medgått tid eller faktiske påløpte kostnader på vann og avløpsområdet, men kan likevel gi en indikasjon på omfanget. Kommunene har, innenfor selvkostregelverket, ulik praksis i hvordan de administrative tjenestene belastes vann og avløp. Tabellen under gir en oversikt hva de tre kommunene belastet selvkostregnskapet med av indirekte kostnader i Ved organisering av tjenestene i VIVA vil inndekning av disse indirekte kostnadene på vann- og avløpsområdet falle bort for kommunene. Kommunene vil dermed bli sittende igjen med administrasjon og fellestjenester som er dimensjonert ut over eget behov. Deler av dette må håndteres ved den enkelte kommune selv tilpasser egen organisasjon og utgiftene (f.eks husleie) til det som er behovet i den nye situasjonen. På etableringstidspunktet vil det også være aktuelt for VIVA å kjøpe tjenester fra kommunene, framfor å etablere seg med alle funksjoner på egenhånd. Administrative oppgaver utført av kommunene for VIVA Fordeling av de ulike tjenestene mellom kommunene foreslås avklart som en del av eierstrategien til VIVA. Som utgangspunkt bør tjenestene ytes av den kommunen som har Etableringsprosjektet VIVA Side47

48 Prosjektrapport 36 forutsetninger, kapasitet og kompetanse til å yte den aktuelle tjenesten. Det bør også gjøres en vurdering av behovet for å fordele tjenestene mellom kommunene. Tabellen under viser en grov oversikt over antatt omfang av aktuelt tjenestekjøp fra kommunene (tallene i tabellen er basert på tall fra selvkostregnskapet, og anslag for veidelen): Tjeneste/funksjon Anslått behov VIVA(hele årsverk) Anslått inndekning for kommune (hele 1000 kr) Regnskap/lønn/personal Økonomirådgiver Servicetorg Det anbefales at det blir opp til selskapet å avgjøre hensiktsmessigheten av det å få levert tjenester fra kommunene, eller om disse tjenestene bør løses på andre måter. I forbindelse med eierstrategien kan kommunene avgjøre om de ønsker å binde selskapet i til å bruke kommunens tjeneste i en periode framover, for å gi kommunen anledning til å planlegge omprioritering/omstilling. Anbefalinger kjøp av tjenester fra kommunene og andre IKSer: Kjøp av tjenester vurderes og besluttes i eierstrategien for VIVA Dersom det er aktuelt med tjenestekjøp fra kommunene så inngås det avtale mellom VIVA og den aktuelle kommunen om dette. Det bør være en fortløpende vurdering i selskapet om det er mest hensiktsmessig å få tjenester levert av kommunene, eller om selskapet skal ordne seg med egne tjenester. Etableringsprosjektet VIVA Side48

49 37 Prosjektrapport 11 Økonomi og kostnadsfordeling Overføring av regnskap til selskapet Av prosjektmandatet følger det at selskapet skal etableres 1.juli Det er flere momenter som gjør at det er ekstra utfordrende, regnskapsmessig, å foreta etableringen midt i året. Blant annet beregnes selvkostfondene og avskrivningene ved årsavslutningen av regnskapet. Det vil oppstå større usikkerhet rundt avgrensning av hvor kostnadene skal føres i overgangen mellom kommunal drift og drift i selskapet. Ekstra ressurser kan bli nødvendig ved å foreta regnskapsmessige overføringen midt i året og dette kan ta kapasitet fra andre viktige oppgaver. Det er mye som må avklares og forberedelser som må gjennomføres for å få det regnskapsmessige og økonomiske på plass på ved overføring av de tre kommunenes vei-, vann og avløpstjenester til VIVA. Det er viktig å planlegge godt og at økonomi/regnskapsavdelingene i alle de tre kommunene bistår i arbeidet. Anbefalinger overføring av regnskapet til selskapet: Det foreslås at selskapet etableres, som planlagt, 1/ Regnskapet for 2014 ferdigstilles, årsavslutning foretas og etterkalkylen av selvkostregnskapet for vann og avløp foretas i den enkelte kommune. Først fra 1/ føres regnskapet selvstendig for selskapet. Etableringskostnadene som påløper i perioden 1/ til 1/ inngår som en del av etableringsprosjektet, men fordeles kommunene etter eierbrøk fastsatt i selskapsavtalen. På grunn av at virksomhetsoverdragelsen skjer per 1/ skal de ansatte lønnes fra selskapet. Kommunene overfører midler tilsvarende lønnskostnadene til selskapet. Dette vil det være den eneste regnskapsmessige aktiviteten i selskapet i perioden 1/7-31/ Selskapets regnskap vil dermed gå i null for 2014, mens lønnskostnadene vil belastes selvkostregnskapet, som fortsatt føres i kommunene ut 2014, ved disse overførselstransaksjonene. Åpningsbalanse I forbindelse med etableringen av selskapet skal det settes opp en åpningsbalanse som viser eiendeler (anleggsmidler og omløpsmidler), samt hvordan etableringen er finansiert gjennom egenkapital, selvkostfond, langsiktig og kortsiktig gjelde. Deloitte har bistått prosjektet med både veiledning og kvalitetssikring, av både jurist og revisor, dette er med på å danne grunnlaget for denne delen av utredningen (Deloitte 2014). Det er gjort en foreløpig beregning av åpningsbalanse for selskapet, ved bruk av regnskapstall pr 31.desember Under tabellen følger nærmere beskrivelse av de enkelte elementene i åpningsbalansen (nummerert i marg). Etableringsprosjektet VIVA Side49

50 Prosjektrapport 38 (tall i hele 1.000) 25. februar 2014 Utkast åpningsbalanse VIVA IKS Anleggsmidler Egenkapital VA driftsmidler Lier Innskutt egenkapital Lier VA driftsmidler Røyken Innskutt egenkapital Røyken VA driftsmidler Hurum Innskutt egenkapital Hurum 1 VA driftsmidler stiftelseskostnader 500 Innskutt egenkapital 4 Vei maskiner Lier Vei maskiner Røyken - - Annen egenkapital Vei maskiner Hurum Vei maskiner Sum egenkapital Andre driftsmidler - Gjeld Sum anleggsmidler Selvkostfond Vann Selvkostfond Avløp Selvkostfond 5 Omløpsmidler Varelager Gjeld til Lier kommune Kundefordringer Gjeld til Røyken kommune Andre Fordringer Gjeld til Hurum kommune Langsiktig gjeld (VA anlegg) 6 3 Bankinnskudd og kontanter VA Bankinnskudd og kontanter VEI Kortsiktig gjeld 7 Sum omløpsmidler Sum gjeld Eiendeler Gjeld og Egenkapital 1. Eiendeler VA: Når eierskapet til infrastrukturen blir i kommunene, er det kun maskiner og utstyr som overdras selskapet. En egen anleggsoversikt utarbeides og inngår i avtalen om overdragelse. Når det gjelder maskiner og utstyr finansiert via VA-området er dette regulert under «selvkostregelverket» (Retningslinje for beregning av selvkost 2014). Om utstyret som er finansiert over selvkostregnskapet selges til selskapet for mer enn bokført verdi, vil dette påføre abonnentene kostnader for det samme utstyret to ganger og dermed antagelig komme i konflikt med selvkostprinsippene. Derfor bør dette utstyret overdras etter bokført verdi. 2. Eiendeler vei For maskiner og utstyr finansiert av veimidler, er det uproblematisk å overdra etter takst. I første omgang er det gjort en kartlegging i kommunene og en takstmann har gjort en foreløpig verdivurdering. Ved tidspunktet for endelig etablering vil det gjøres en mer fullstendig takst av fagpersoner ved besiktigelse av utstyret. Side50 Etableringsprosjektet VIVA

51 39 Prosjektrapport 3. Bankinnskudd Selskapet overtar kommunenes selvkostfond knyttet til VA-området pr 31/ Per 31/ har alle kommunene opparbeidet fond, både på vann og avløpsområdet, og det er dermed en forpliktelse overfor abonnentene selskapet overtar. Verdien av selvkostfondene overføres da som et bankinnskudd på samme beløp. Se punkt 5 nedenfor, samt kommentarer om selvkostfondene avslutningsvis. Bankinnskudd knyttet til veiområdet gjelder forslag til innbetaling av innskutt kapital fra kommunene ved stiftelse av selskapet. Se pkt 4 nedenfor. 4. Egenkapital Det er ikke krav om å innbetale innskutt egenkapital ved etablering av et interkommunalt selskap på samme måte som for aksjeselskap. Det er imidlertid fornuftig og vanlig å innbetale et lite, nærmest symbolsk innskudd som for ettertiden vises i kommunens regnskaper og noter. Det er foreslått at eierforholdet i selskapet skal fordeles etter eierbrøk fastsatt i selskapsavtalen og det totale innskuddet beløper seg til 0,5 mill for alle tre kommunene til sammen. Det må også avgjøres om selskapet, på andre områder, også kan opparbeide seg egenkapital av likviditetsmessige årsaker og hvordan eventuelle over/underskudd håndteres på ikke gebyrfinansierte områder. Når selskapet inngår detaljerte driftsavtaler med kommunene, skal det ikke være potensiale for store over/underskudd ved disse avtalene. I den grad selskapet skal bedrive salg av tjenester til eksterne kan dette være en kilde til over/underskudd. For overskudd fra eksternt salg kan selskapet beslutte utbytte til eierne, jfr forslag til selskapsavtale Selvkostfond Verdien av selvkostfondene for de respektive kommuner for henholdsvis vann og avløp pr 31. desember 2013 er innhentet og vist i følgende tabell: Etableringsprosjektet VIVA Side51

52 Prosjektrapport 40 Selvkostfond Vann (tall i 1.000) Lier forpliktelse Røyken forpliktelse Hurum forpliktelse Selvkostfond vann Avløp (tall i 1.000) Lier forpliktelse Røyken forpliktelse Hurum forpliktelse Selvkostfond vann Det inngås avtale om overdragelse av selvkostfondene fra kommunen til selskapet. Som beskrevet I pkt 3 har alle kommunene positive selvkostfond per 31/ Det betyr at kommunene har en likvidbeholdning som følger med forpliktelsene i selvkostfondene. Saldo per 31/ , som for øvrig kan være helt annerledes, overdras selskapet som igjen påtar seg en forpliktelse til å justere gebyrene slik at fondene tilbakeføres til innbyggerne senest fem år etter at de er opparbeidet. I mellomtiden er det fritt opp til selskapet å benytte denne beholdningen som en likviditetsreserve på tvers av kommunene. 6. Langsiktig gjeld Kjøp av anleggsmidler, maskiner og driftsmidler knyttet til både VA- og veiområdet forslås finansiert 100 % gjennom lån fra kommunene. Lånenes størrelse vil variere fra kommune til kommune ut fra takst og bokført verdi på anleggsmidlene som overtas. Det vil si hele kjøpet av anleggsmidlene lånefinansieres. I første omgang anbefales å gjøre opp kjøpesummen ved en gjeldsforpliktelse til den kommunen utstyret overdras fra, og denne betales det både renter og avdrag for på vanlig måte. Etter hvert kan selskapet velge å refinansiere lånene og samle dem hos en og samme låneinstitusjon og løse ut lånene i kommunene. For å oppnå kommunale vilkår på dette lånet, må kommunene stille garanti. Selvkostreglementet (Retningslinje for beregning av selvkost 2014) har egne bestemmelser for belasting av renter, så disse må selvfølgelig selskapet forholde seg til. 7. Kortsiktig gjeld På bakgrunn av åpningsbalansen per 31/ , vil det ikke være behov for kortsiktige lån/kassekreditt. Dette fordi selskapet har tilstrekkelig kapital til å møte sine likviditetsmessige Side52 Etableringsprosjektet VIVA

53 41 Prosjektrapport behov. Situasjonen per 31/ når den endelige åpningsbalansen skal settes kan være annerledes, spesielt om kommunene bruker av fondene, hvilket er naturlig å anta at de gjør. Det kan derfor oppstå også et kortsiktig lånebehov av likviditetsmessige årsaker på et senere tidspunkt selv om det ikke skulle foreligge ved fastsettelsen av åpningsbalansen. Anbefalinger - åpningsbalanse: Det foreslås at maskiner og utstyr finansiert over vann og avløpsgebyrene overdras selskapet etter bokført verdi, mens maskiner og utstyr finansiert på veiområdet overdras selskapet etter takst. Selskapet overtar kommunenes selvkostfond knyttet til VA-området pr 31/ i form av et bankinnskudd. Selvkostfondene bokføres hver for seg og skal gå til fradrag i gebyrgrunnlaget for de kommunene de er opparbeidet i. Det foreslås at kommunene skyter inn til sammen 0,5 mill kroner i selskapet og fordeler innskuddet seg i mellom etter eierbrøk fastsatt i selskapsavtalen. Det innarbeides i selskapsavtalen om tjenesteområder utenom selvkost kan opparbeide seg egenkapital og evt i hvilket omfang. Eventuelle over/underskudd på driftsavtalene, kan avregnes mot annen egenkapitalen og skal tilbakebetales/belastes de kommunene hvor de er opparbeidet. Over/underskudd fra eksternsalg kan også avregnes mot annen egenkapital og når denne er vurdert å være tilstrekkelig i forhold til løpende drift, tilbakebetales kommunene etter eierandel fastsatt i selskapsavtalen (utbytte). Om selskapet refinansierer lånene etter hvert, i ekstern låneinstitusjon, stiller kommunene garanti slik at kommunale betingelser oppnås. Finansieringen av maskiner og utstyr gjøres ved lån fra kommunene tilsvarende verdien de overføres for. Det betales alminnelige renter og avdrag på disse lånene. Det foreslås å gi en øvre låneramme i selskapsavtalen til investerings- og likviditetsbehov. Det blir derfor ikke nødvendig med kommunens godkjennelse hvert år. Det har ingen praktisk betydning for kommunens samlede gjeldsforpliktelser om det er kommunen eller selskapet som tar opp lån. Fylkesmannen tar hensyn til dette ved beregning av kommunenes samlede gjeldsgrad. Gebyrfinansierte tjenester Vann og avløpstjenesten er underlagt Kommunal og- regionaldepartementets retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester (Retningslinje for beregning av selvkost 2014). Alle utgifter skal dekkes av gebyrinntektene, og gebyrinntektene skal ikke overskride kommunens, eller i dette tilfellet selskapets, utgifter. Et eventuelt overskudd eller underskudd skal settes av til bundne driftsfond, som skal belastes/-godtgjøres gebyrene innen 3 5 år. Etableringsprosjektet VIVA Side53

54 Prosjektrapport 42 For andre interkommunale samarbeidsorganisasjoner, som flere av de tre kommunene er med i, er det en harmonisering av gebyrene. Dette er ikke aktuelt på vann og avløpsområdet i dag. Drift og vedlikehold av vann og avløp er mer komplekst og mindre ensartet enn for renovasjon og små avløpsanlegg. Investeringsnivået eller behovet kan være ulikt fra kommune til kommune, og kapitalkostnadene utgjør gjerne en stor del av gebyrstørrelsen. Anbefalinger gebyrfinansierte tjenester: Det foreslås å ikke harmonisere gebyrene og det føres eget selvkostregnskap for hver av tjenestene vann og avløp, og det må føres eget selvkostregnskap for hver av kommunene for å sikre at retningslinjene overholdes, og at gebyrene blir korrekte for hver av tjenestene og i den enkelte kommune. Rammefinansierte tjenester For veiområdet er det budsjettrammen til formålet, vedtatt av kommunestyrene, som finansierer tjenesten. Ved etablering av selskapet er det behov for en avtale mellom den enkelte kommune og selskapet for å sikre enighet om hva som skal leveres til hvilken pris. Men før en kommer så langt, må drifts og investeringsnivå avklares for hver kommune. Inntil selskapet har utarbeidet langsiktige drifts- og investeringsplaner, antagelig de første to årene, foreslås at det beregnes kostnadsnivå på tjenesten ved å ta utgangspunkt i nivået på de vedtatte rammene i handlings-programmene fra 2013 og Dette gjøres i tett dialog med kommunene. På bakgrunn av dette, tegnes en avtale om driftsnivå som, mer detaljert, angir hva som skal leveres og til hvilken pris. Anbefalinger rammefinansierte tjenester: Kostnadsnivået på tjenestene de to første årene beregnes med utgangspunkt i nivået i de vedtatte rammene i handlingsprogrammene fra 2013 og 2014, og i tillegg eventuelle politiske bestillinger/prioriteringer. Forslag til budsjett for 2017 skal være utarbeidet av VIVA på bakgrunn av langsiktige drifts- og investeringsplaner vedtatt i de tre kommunene. Direkte og indirekte kostnader Ved beregning av selvkost splittes kostnadene opp i direkte og indirekte kostnader. De samme kategoriene er også naturlig å dele kostnadene på veiområdet inn i. Side54 Etableringsprosjektet VIVA

55 43 Prosjektrapport Direkte kostnader er kostnader knyttet til produksjon av tjenesten, for eksempel driftspersonell, avskrivninger av anleggene, kapitalkostnader i forbindelse med lån til investeringene. For vann og avløp beregnes også en kalkulatorisk rente inn i selvkostregnskapet som en alternativkostnad til hva kommunen vill hatt av avkastning på de midlene de bruker til VA investeringer om de plasserte dem i pengemarkedet. Indirekte kostnader er kostnader til tjenester som ofte utføres i andre deler av kommuneorganisasjonen, som for eksempel overordnet ledelse, saksbehandling, kundekontakt, fakturering, lønn, regnskap, økonomistyring. I tillegg kommer eksterne tjenester som bedriftshelsetjeneste, revisjon osv. Indirekte kostnader blir, med dagens organisering, belastet selvkostregnskapet, og dermed belastet finansieringskilden, det vil si gebyrene. Ved etablering av selskapet må også dette beregnes for veiområdet også slik at hver av kommunene betaler riktig pris. Timefordeling og nøkkelfordeling av kostnader og inntekter En stor del av kostnadene i det nye selskapet er lønn og bruk av maskiner. For å sikre en riktig fordeling av disse kostnadene mellom tjenestene, selvkostområdene og kommunene, vil det være nødvendig å innføre verktøy for å registrere riktig tidsbruk både for personell og maskiner. Stadig flere virksomheter, innenfor offentlig og privat, ser nødvendigheten av et slike verktøy. GIVAS gjennomførte i 2011 en revisjon vedrørende overholdelse av selvkostprinsippet. Rapporten ble utarbeidet av Nedre Romerike Revisjon og pekte på at det er viktig å bruke et tidsrapporteringssystem i selvkostsammenheng for riktig fordeling av kostnadene, både mellom tjenestene og kommunene imellom. Det er grunn til å tro at annen fagekspertise ville fastslått det samme. Også innenfor veiområdet vil dette være spesielt viktig, ved en samarbeidsorganisering, for å kunne belaste kommune mest mulig riktig. En del kostnader vil ikke la seg fordele direkte ved timeregistrering. Kostnader til administrasjon, ledelse, sykdom, permisjon, kurs osv, også kalt ikke fakturerbar tid samt husleie eller drift og vedlikehold av bygninger. Disse må fordeles etter en fordelingsnøkkel. Eierandelen, fastsatt i selskapsavtalen, og antall abonnenter er nøkler som kan brukes. Aktivitet, i form av medgått tidsforbruk, er kanskje en enda mer presis nøkkel. Anbefalinger timefordeling og nøkkelfordeling av kostnader og inntekter: Det foreslås at selskapet, straks det er etablert, anskaffer et egnet timeregistreringssystem for både personell og maskiner, samt innfører dette fra 1/ i forbindelse med at regnskapet føres selvstendig for selskapet. For de nøkkelfordelte kostnadene startes det med å bruke eierandel som fordelingsnøkkel til å begynne med og når selskapet har hatt et par år med stabil drift, kan det gjøres analyser av om det blir mer riktig å bruke andre nøkler for eksempel medgått tid (aktivitetsnivå). Etableringsprosjektet VIVA Side55

56 Prosjektrapport 44 Eventuelle inntekter fordeles på samme måte da det ikke er grunn til å anta at eksternsalget bringer noe særlig overskudd for Lier kommune sin del i dag. Innkreving av vann- og avløpsgebyrer I dag blir vann og avløpsgebyrene vedtatt av den enkelte kommune som en del av Handlingsprogrammet. Også etter etableringen av VIVA skal gebyrer fastsettes i hver enkelt kommune. VIVA foreslår gebyrstørrelsen. Gebyrene kreves inn med hjemmel i Lov om kommunale vass og avløpsanlegg, samt Forurensningsforskriften. Innfordring av pengekrav med legalpant må utføres i eierkommunene. Dette ivaretas av kemnerkontoret. Både Røyken og Hurum er med i samarbeidet Kemneren i Drammensregionen. Kemneren har informert om at det kan det være kostnadsbesparende at den enkelte kommune fysisk sender ut faktura etter at grunnlag osv er utarbeidet i selskapet. Kundehenvendelser og klager osv skal rettes til og behandles i selskapet, men den fysiske fakturaen sendes fra kommunen og bokføres i kommunens regnskap. Dette bør undersøkes nærmere. Erfaring viser at når kemneren ivaretar all innfordring fra første gangs purring, vil gebyrer og renter dekke kostnadene med innkrevingsarbeidet. Dersom kemneren først overtar når kravet går til inkasso, vil ikke gebyrene dekke kostnadene og det må beregnes kompensasjon som faktureres selskapet. Anbefalinger innkreving av vann- og avløpsgebyrer: Det foreslås at muligheten for at kommunene sender ut fakturaene undersøkes nærmere for om dette er kostnadsbesparende. Utarbeidelse av grunnlag, hundehenvendelser, spørsmål og klager må uansett ivaretas i selskapet. Det er selskapet som sitter på kunnskapen til å håndtere disse spørsmålene. Det foreslås at det enkelte kemnerkontor ivaretar all innkreving fra første gangs purring for å unngå mellomregning ifht kostnader ved innfordringsarbeidet. Skatt og MVA En kommune har begrenset skatteplikt, mens et IKS i utgangspunktet er skattepliktige. Det er derfor viktig at den delen av virksomheten som skal ha inntekter fra salg til andre skilles tydelig fra resten av virksomheten. Et IKS er unntatt fra krav om formueskatt. Interkommunale selskaper har på lik linje med kommunene krav på mva-kompensasjon i henhold til momskompensasjonsloven. Side56 Etableringsprosjektet VIVA

57 45 Prosjektrapport Anbefalinger skatt og MVA: Det foreslås at den delen av selskapet som har potensiale for salg til eksterne skilles regnskapsmessig fra de øvrige delene av virksomheten. Det utarbeides rutiner for å belaste denne med alle kostnader (både direkte og indirekte) både av skattemessige hensyn og for å sikre at det ikke forekommer kryss-subsidiering. Pensjon De ansatte har opparbeidet seg en pensjonsrettighet i kommunene og ved virksomhetsoverdragelse tar de denne med seg over i selskapet. Dermed sitter selskapet igjen med forpliktelsen og må bære kostnaden når den enkelte går av med pensjon. Anbefalinger pensjonsforpliktelser: Det anbefales at det gjøres en beregning på hva pensjonsforpliktelsene som skal overdras utgjør. Kommunene bør kompensere selskapet for den forpliktelsen det overtar. Etableringsprosjektet VIVA Side57

58 Prosjektrapport Etablerings- og omstillingsarbeidet, fremdrift og kostnader Fremdrift og faser VIVA foreslås etablert 1.juli I forkant av dette er det startet noe mindre samarbeid på tvers, som et forarbeid til omstillingen. Det er imidlertid først fra 1.juli 2014 at omstillingen for virksomhetene faktisk begynner, og det vil være behov for samordning det første halve året. Det er imidlertid et poeng at omstillingen ikke strekker seg over for lang tid, og det foreslås en framdriftsplan med sikte på å avslutte omstillingsprosessen ved årsskiftet 2014/2015. Dette gir følgende fremdrift og faser i etablerings- og omstillingsarbeidet: År Måneder apr mai jun jul aug sep okt nov des jan Etableringsvedtak kommunene Virksomhetsoverdragelse Etablering IKT-system Omstilling fagfunksjoner Omstilling økonomi Omstillingen er gjennomført Beregning av etableringskostnader Ved etablering av selskapet må kommunene avklare i detalj hvilke eiendeler som skal overdras. Foreløpig er det gjennomført en foreløpig verdivurdering av maskiner og utstyr for overdragelsen. På bakgrunn av denne er det beregnet etableringskostnader og en tentativ åpningsbalanse. Ved etablering av et interkommunalt selskap vil det komme på kostnader som, i hvert fall de første årene, kan virke fordyrende på tjenestene. Noen av kostnadene vil være direkte etableringskostnader, mens andre vil være kostnader som kommer mer som en følge av etableringen. Det kan være snakk om både midlertidige og varige kostnadsøkninger. For vann og avløp vil dette kunne gi en økning i gebyrene. For veiområdet vil det kunne gi høyere kostnader for kommunene. Side58 Etableringsprosjektet VIVA

59 47 Prosjektrapport Kostnader ved etableringsarbeidet Kostnader ved etableringsarbeidet er knyttet til nødvendig tilpasning av nye leide lokaler, kontormøbler og utstyr, både til ansatte og i fellesarealer, IKT-utstyr som pc, skjermer, printere, servere, telefoner osv. Disse kostnadene beregnes anslagsvis etter erfaringstall. Også personalressurser til etableringsarbeidet må medregnes. Ansatte som dedikeres i etableringsprosjektet i konkret angitte stillingsandeler beregnes konkret, dette gjelder også kostnader knyttet til ansettelse av daglig leder. Det som er mer krevende å beregne og anslå er kostnaden ved alle berørte ansatte som, på en eller annen måte, får merarbeid med omstillingsarbeidet og som dermed ikke får utført sine alminnelige oppgaver i like stor grad, eller med samme kvalitet som vanlig. Prosjektfinansiering Andel vei Andel VA Andel Hurum Andel Lier Andel Røyken Sum prosjektfinansiering Etableringsutgifter Prosjektorganisajon (inkl daglig leder) Honorarer ekstern konsulent Møtekostnader Husleie og tilpasning lokaler Kontormøbler inkl fellesarealer Ikt/fellesutsyr inkl fellesutsyr (servertilknytning, printere, sentraler) Andre uforutsette kostnader Sum etableringsutgifter Differanse inntekter/utgifter 0 Kostnader som følge av etablering I tillegg til etableringskostnader kan det også påløpe ekstrakostnader på andre områder. Disse kostnadene er mer krevende å beregne, spesielt fordi det er så mange usikre faktorer involvert. Midlertidig Etableringen av VIVA, kan medføre en forbedring i kapasiteten. Dette kan igjen føre til at etterslep av vedtatte investeringer, pga kapasitetsproblemer, vil kunne reduseres. Det er viktig å merke seg at det er snakk om allerede vedtatte investeringer som, av kapasitetsårsaker, ikke har kommet til utførelse når de var planlagt. For å vurdere behovet for maskiner og utstyr for de tre kommunene under ett har fornyelse av maskinparken ikke vært prioritert den siste tiden. Dette kan medføre behov for større investeringer for å kompensere for lav investering over denne perioden. Etableringsprosjektet VIVA Side59

60 Prosjektrapport 48 Varig Indirekte kostnader/overheadkostnader blir ved dagens organisering tillagt selvkostområdene i selvkostregnskapet slik at abonnentene belastes for alle kostnader ved produksjon av tjenestene. Dette gjøres ikke for de rammefinansierte tjenestene. Når dette også blir lagt til disse vil kommunene tilsynelatende få mindre veitjenester igjen for samme bevilgningsnivå som ved dagens organisering. Dette fordi disse tjenestene utføres og er rammefinansiert i andre deler av kommuneorganisasjonen, men ikke beregnet på samme måte som for selvkostområdene. Altså vil veitjenestene oppleves som dyrere enn ved dagens ordning om dette ikke ses i sammenheng med frigjort kapasitet på andre områder i kommunen. Organiseringen av maskiner og utstyr er ulik i de tre kommunene og kostnadene som belastes tjenestene er ikke beregnet konkret, men gjøres etter anslag basert på ulike beregninger og markedspriser. Det er usikkert om disse er for lave og kan forhøye kostnadene på tjenestene noe. Anbefalinger: - Det anbefales at kommunene bevilger kr til å dekke kostnader forbundet med etablering av VIVA. Kostnadene anbefales fordelt mellom kommunene etter eierandel i VIVA: kr på Hurum, kr på Lier og kr Røyken. Side60 Etableringsprosjektet VIVA

61 49 Prosjektrapport 13 Lokalisering ved etablering Modellen for lokalisering ved etableringstidspunktet innebærer at selskapet beholder driftsstasjonene lokalisert i hver kommune. Det etableres en sentral enhet/hovedkontor for følgende administrative funksjoner: Ledelse Planlegging Forvaltning og saksbehandling Prosjekt og investering Driftsadministrasjon I tillegg vil driftsstasjonene i kommunene ha utadrettede og driftsrettede funksjoner: Lokal driftsledelse Drift vann- og avløp Drift vei Hovedkontoret vil på etableringstidspunktet ha behov for ca. 30 kontorplasser. Det endelige behovet vil først bli klart på etableringstidspunktet, og vil blant annet avhenge av antallet vakante stillinger i dagens virksomheter og naturlige variasjoner. Det tas sikte på å finne et leielokale for hovedkontor på aksen Lierbyen-Røyken/Midtbygda, der det legges særlig vekt på kontorlokalets egnethet og geografisk plassering. Dersom det finnes tilgjengelige lokaler, og det er mulig å inngå en leiekontrakt i løpet av våren, vil hovedkontoret kunne ha lokaler klare på etableringstidspunktet. Alternativet er midlertidig lokalisering i kommunene som før, selv om selskapet er etablert. Selskapets ledelse bør uansett vurdere samlokalisering for å gjennomføre sine arbeidsoppgaver fram til lokaler for hovedkontor er på plass. Etableringsprosjektet VIVA Side61

62 Prosjektrapport Virksomhetsoverdragelse og organisering Ved etablering av VIVA får de ansatte ny arbeidsgiver etter virksomhetsoverdragelsen Informasjon og dialog med de ansatte De tre kommunene har hatt ulike prosesser knyttet til informasjon og dialog mellom arbeidsgiver og de ansatte. Siden februar 2014 har kommunene sikret lik informasjon om hva som skjer ved virksomhetsoverdragelsen, og hvordan arbeidsgiverne forholder seg til de spørsmålene de ansatte har hatt. I februar ble det gjennomført to ulike felles informasjonstiltak: 1. Det ble avholdt et felles informasjonsmøte for alle de ansatte i de tre kommunene. På oppfordring fra de ansatte var arbeidsrettsjurist Bjørn Jacobsen invitert til å innlede om ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Både arbeidsgiver i kommunene (v/rådmennene) og arbeidsrettsjuristen var i tillegg tilgjengelig for å besvare spørsmål. 2. Det ble utarbeidet et notat med skriftlig svar på alle de spørsmålene som prosjektet har mottatt/registrert vedrørende de ansattes rettigheter og virksomhetsoverdragelse. Notatet ble sendt ut til alle ansatte i de tre kommunene. Kommunene som arbeidsgiver har selv hatt ansvaret for gjennomføring av drøftingsmøter med de tillitsvalgte i egen kommune. Fram til mars 2014 ble det gjennomført to slike møter i hver kommune, med vekt på tidlig informasjon og medvirkning. Gjennom både Utredningsprosjektet og Etableringsprosjektet har medvirkning fra de ansatte blitt tillagt stor vekt. Medvirkningsarbeidet har vært organisert både gjennom prosjektets ulike styringsorganer og gjennom arbeidsgrupper tilknyttet prosjektet. I tillegg har de ansatte hatt mulighet til å søke informasjon og gi innspill gjennom egen elektronisk prosjektportal. Side62 Etableringsprosjektet VIVA

63 51 Prosjektrapport 15 Brannberedskap i Hurum kommune Det er her lagt vekt på å beskrivelse av hvordan de ansatte på Hurum drift inngår i dagens brannberedskap i Hurum kommune. Det pekes på ulike svakheter ved dagens organisering knyttet til brannberedskap og hvilke kostnader som er forbundet med denne organiseringen. I tillegg foreslås en modell ved virksomhetsoverdragelse til VIVA, som ivaretar brannberedskapen i Hurum kommune. Ansatte på Hurum drift og deltakelse i vaktordningen for brannberedskap Hurum kommune har i dag en beredskapsløsning for brannberedskap som benytter seg av ansatte på Hurum drift som er aktuelle for virksomhetsoverdragelse ved etablering av VIVA. De ansatte inngår i brannstyrken på to ulike måter, der den ene gruppen har dette arbeidet som en deltidsstilling i forlengelsen av sin ordinære arbeidskontrakt, mens den andre gruppen har deltakelse i brannstyrken som en separat deltidsstilling. Vaktordningen for brannberedskap i Hurum er sammenslått med vaktordningen til vann- og avløpsavdelingen (VA-vakt), noe som innebærer at VA-vakta og brannvakta er delvis overlappende. Denne ordningen innebærer at VA-vakta, som har som oppgave å ut på alarmer/driftsstans knyttet til VA-infrastrukturen, også er brannvakt. De driftsansatte på VA har deltakelse i VA-vaktordningen og dermed deltakelse i brannstyrken som en del av sin fulltidsstilling i kommunen. De har også vaktbiler som er utstyrt for utrykning både på «VAoppdrag» og brannutrykning. Totalt er det 4 driftsansatte på VA som også går brannvakt. I tillegg er det altså en gruppe ansatte på Hurum drift som har deltakelse i brannvaktordningen som deltidsstilling, i tillegg til ordinær fulltidsstilling på Hurum drift. Denne gruppen består av 2 administrativt ansatte på VA, og 3 driftsansatte på veidrift. Disse går brannvakter hver fjerde uke, parallelt med andre daglige oppgaver og gjøremål på Hurum drift. Lovkrav og organisering av brannberedskapen i Hurum Krav til brannberedskapen i en kommune er gitt i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Hurum kommune faller innunder kravet til kommuner med tettsteder med mellom 3000 og 8000 innbyggere, som innebærer at vaktordningen som minimum skal organiseres med vaktlag på fire mann på rullerende og døgnkontinuerlig vakt. Kravet innebærer at vaktlaget skal ha oppmøtetid på stasjonen på maks 4 minutter på dagtid og seks minutter på kveld/natt/helg. Minstekravet til innsatsstyrken er fire personer, der en av disse er kvalifisert som utrykningsleder. I tillegg innebærer kravet i forskriftene at det ved større innsatser skal sikres at mannskaper er på plass minutter etter at førsteinnsats er igangsatt. De mannskapene som ikke inngår i innsatsstyrken omtales i denne utredningen som reservestyrken. Etableringsprosjektet VIVA Side63

64 Prosjektrapport 52 Hurum kommune har organisert sin beredskap i tråd med det som det som er beskrevet over. Totalt er det 16 faste mannskaper i vaktstyrken, som går i rullerende vakt med 4 på hvert vaktlag. Ved gruppealarmer så møter 3 av mannskapene i vaktlaget på stasjonen. Den fjerde personen i vaktlaget møter direkte på skadestedet med egen vaktbil (VA-vakt/operatør). For å overholde lovkravet til responstid i tettsteder mellom innbyggere, så er dagens lokalisering av brannstasjonen på Tofte eneste aktuelle alternativ. Lokaliseringen innebærer imidlertid at Hurum kommune er avhengig av innsatsstyrken til Røyken brann og redning for førsteinnsats i Sætre og nordre Hurum. Svakheter ved dagens beredskapsløsning for brannberedskapen Dagens løsning for brannberedskap i Hurum kommune ble etablert på et tidspunkt da en større del av de tekniske tjenester var lokalisert på Tofte enn det som er tilfellet i dag. Tidligere var det derfor både flere ansatte som var del av beredskapsstyrken, og i tillegg utgjorde arbeidsplassen en reel rekrutteringsbase for nye mannskaper til brannstyrken. Flyttingen av plan- og bygg til nytt rådhus i Sætre bidro til at brannstyrken ble direkte svekket ved at ansatte med arbeidsplass på Sætre ikke kan inngå i styrken på samme måte som tidligere. Med stadig færre ansatte på tofte er også beredskapen på dagtid svekket. Kravet om oppmøtetid er kortere på dagtid (maks 4 minutter). Få ansatte på Tofte fører også til liten fleksibilitet i ordningen for de ansatte, ved at det stadig er færre ansatte å bytte vakter med. Brannberedskapen er i tillegg svekket ved at de VA-ansatte, og andre brannmannskaper som oppholder seg i Sætre, eller andre steder, i realiteten ikke rekker til Tofte på minutter som er lovkravet (reservestyrken). Ved samtidig varsling av hele brannstyrken kompenseres imidlertid noe av dette. Samlet sett gjør dette at Hurum i dag så vidt overholder kravet til innsatsstyrke, men at beredskapen ligger på grensen av kravet, dette gjelder særlig reservestyrken. Svakheter ved dagens beredskapsløsning for veidrift Både de ansatte som har dette som en følge av den ordinære fulltidsstillingen, og de som har dette som en deltidsstilling, skal utføre oppgaver knyttet til daglig drift også når de har brannvakt. Når de har brannvakt har de imidlertid krav til å oppholde seg kun i noen få minutters avstand fra brannstasjonen for å overholde kravet til responstid. Dette innebærer at de som har daglige driftsoppgaver å utføre i nærheten av brannstasjonen skal jobbe som normalt. De ansatte på VA-drift løser dette ved at den som går brannvakt også jobber på Side64 Etableringsprosjektet VIVA

65 53 Prosjektrapport renseanlegget på Rulleto vaktuka. For de to ansatte som jobber med administrative VAoppgaver innebærer vaktuka også normalt arbeid utenom uttrykninger. De ansatte på veidrift kan også jobbe med daglige driftsoppgaver, dersom oppgavene som skal utføres er i umiddelbar nærhet av brannstasjonen. Det er imidlertid kun tidvis at dette er tilfellet, og ofte skal de daglige driftsoppgavene utføres andre steder i kommunen. Dette medfører at disse to i vaktuker ofte ikke kan utføre daglige driftsoppgaver. For VA og brannvesenet er vaktordningen god ressursutnyttelse, ved at den passive tiden på vakt benyttes aktivt til daglige oppgaver. For veidrift er imidlertid vaktordningen en belastning, som innebærer at kommunen tidvis ikke får utført driftsoppgavene. Veidrift bærer dermed en kostnad som følge beredskapsordningen. Forslag til modell for ivaretakelse av brannberedskapen i Hurum kommune ved virksomhetsoverdragelse til VIVA Branntjenester er ikke del av det primære området for tjenester som VIVAskal levere. Samtidig peker denne utredningen på behovet for å finne bedre og mer fremtidsrettede løsninger for å ivareta brannberedskapen i Hurum. Forslaget til modell for ivaretakelse av brannberedskapen i Hurum kommune ved virksomhetsoverdragelse til VIVA er derfor som følger: Dagens vaktordning for VA- og brannberedskap i Hurum videreføres ved etablering av VIVA Det inngås en egen avtale mellom VIVA og Hurum kommune, der de ansattes deltakelse i brannvaktordningen selges som tilleggstjeneste til Hurum kommune Hurum kommune må umiddelbart starte arbeidet med å finne en annen løsning på organisering av vaktordningen, og ansatte i VIVA bør ikke benyttes som rekrutteringsbase for nye mannskaper til brannvaktordningen. Kostnader med videreføring av dagens organisering i VIVA Dagens organisering innebærer en direkte kostnad for Hurum kommune ved at de driftsansatte på vei i liten grad får utført sitt ordinære arbeid når de har vakt (innsatsstyrken). Denne kostnaden ligger imidlertid «skjult», ettersom brannvesenet ikke internfaktureres for den medgåtte arbeidstiden der medarbeiderne ikke får utført det ordinære driftsarbeidet. Situasjonen gir også en indirekte kostnad som følge av begrenset effektivitet i arbeidet med veidrift, som også er forbundet med indirekte kostnader for kommunen. Ved virksomhetsoverdragelse til VIVA vil kostnadene med dagens ordning bli synliggjort på en annen måte, ved at denne tilleggstjenesten blir fakturert Hurum som tjenestesalg. I tillegg til synliggjøring av den direkte kostnaden kommer den indirekte kostnaden i form av begrenset effektivitet på veidrift, som fortsatt vil måtte bæres av Hurum kommune. Etableringsprosjektet VIVA Side65

66 Prosjektrapport 54 Det kan også tenkes andre kostnader som Hurum må dekke når denne tjenesten skal leveres av VIVA. De mannskapene som er på vakt (innsatsstyrken) vil fortsatt ha krav til å oppholde seg i umiddelbar nærhet til brannstasjonen. For ansatte på VA-drift vil det fortsatt være driftsoppgaver på Tofte, blant annet på renseanlegget på Rulleto. Dersom det ikke finnes tilstrekkelig VA-driftsoppgaver på Rulleto, så kan dette utgjøre en tilleggskostnad. De adminsitrativt ansatte på VA kan utstyres med en «hjemmekontorløsning» som gjør at de kan ta med seg arbeidet til Tofte i vaktuka. En tilleggskostnad vil da være leie av kontorlokale på Tofte. Ettersom kostnadene for tjenestene utført i kommunene i stor grad vil bli belastet den enkelte kommune etter medgått tid i kommunen, så anses det som lite aktuelt å beregne eventuelle kostnader som følge av lavere effektivitet i arbeidet i Hurum. Hurum må dekke de direkte kostnadene som følger av at de ansatte må oppholde seg i Hurum eller på Tofte, uavhengig av om disse har hensiktsmessige arbeidsoppgaver å utføre for VIVA. Tabellen under viser en foreløpig beregning av de kostnadene som antas å være forbundet med at ansatte i VIVA også skal være del av beredskapsordningen for brann i Hurum. Beskrivelse Beløp/antall Tapt fortjeneste VIVA pr. person (13 vaktuker) Kostnad leie av kontor Antall personer i brannvaktordningen på vei 3 Total årlig utgift for Hurum kommune Ut over dette inngår alle mannskapene i Hurum som en del av reservestyrken i brannvesenet, og kan derfor kun delvis benyttes til arbeid i de nordre delene av Hurum og i de to andre kommunene. Dette vil kunne gi en noe lavere effektivitet i VIVA, som følge av at personellet ikke fullt ut kan brukes på tvers av kommunegrensene. Denne fremstår imidlertid som svært komplisert å beregne. Personellet som deltar i brannberedskapen i Hurum utgjør i tillegg en relativt liten gruppe av det totale antallet ansatte, 9 av totalt ca 80 ansatte i VIVA. Side66 Etableringsprosjektet VIVA

67 55 Prosjektrapport 16 Risikoanalyse for hovedutfordringer ved etablering av VIVA Det er foretatt en overordnet risikoanalyse av det som anses å være de mest sentrale og utfordrende problemstillingene ved selskapsetableringen. Risikoanalysen er gjennomført ved å gi hvert tema en vurdering av sannsynlighet og konsekvens. Sannsynlighet er da en vurdering av sannsynlighet for at den potensielle problemstillingen blir reel, på en skala fra 1 (liten sannsynlighet) til 3 (stor sannsynlighet). På samme måter er det gjort en vurdering av konsekvens på en skala 1 (liten konsekvens) til 3 (stor konsekvens). Basert på en risikomatrise (se illustrasjon) oppnår hver problemstilling dermed en bestemt fargekode/score. Fargekoden angir da samlet risiko som er vurdert forbundet med den aktuelle problemstillingen. Måloppnåelse og gevinstrealisering er foreløpig ikke risikovurdert, ettersom forslag til målsettinger anbefales utarbeidet og lagt inn i egen eierstrategi. Det foreslås derfor utarbeidet en egen risikovurdering i tilknytning til eierstrategien. Problemstillinger som er risikovurdert her: Ansettelse av daglig leder Øvrig ledelse Etableringskostnader Lokaler IKT Sakssamhandling Arkivsystemer Tjenestetilbudet i omstillingen Kritikk/klager fra abonnenter og innbyggere Etableringsprosjektet VIVA Side67

68 Prosjektrapport 56 Risikoanalyse etablering av VIVA IKS OPPGAVE/PROSESS Sannsynlighet Konsekvens Konsekvens Avbøtende tiltak Ansettelse daglig leder Daglig leder er ikke ansatt og på plass ved tidspunkt for selskapsetablering Det må ansettes midlertid daglig leder som plan B Det arbeides aktivt med å få daglig leder på plass, samt forberede plan B. Øvrig ledelse Øvrig ledelse er ikke ansatt/på plass ved tidspunkt for selskapsetbalering Midlertidige ansettelse eller organisering. Utlyse stillinger. Tidligst mulig avklaring av kandidater. Forberede eksternutlysning som plan B. Etableringskostnader Eierne ikke villige til å dekke etableringskostnadene eller senere omstillingskostnader Selskapet blir ikke etablert, eller det blir avviklet under etablering 0 Lokaler VIVA må fortsette drift i Det er ikke funnet egnede lokaler til VIVA innen nåværende lokaler i kommunene 0 IKT Det er ikke etablert eget IKT-system for VIVA innen Sakssamhandling Ikke mulig å koble sammen sakssystemer for elektronisk saksbehandling mellom selskap og kommuner 0 Selskapsdrift startes med kommunenes IKT-løsninger. Saksbehandling pr.epost via postmottak i kommunene Kostnader synliggjøres ved etablering og senere omstilling. Aktiv begrensning av omstillingskostnader/fordeling over tid. Det planlegges med høyde for begge senarioer for første halvår med selskapsdrift Det planlegges overgansløsning og oppsetting av IKT-løsning raskest mulig. Etablering av felles rutiner for saksbehandling pr. epost. Planlegge for begge scenarioer. Arkivsystemer Det er ikke mulig å etablere innsynsløsning for elektronisk innsyn i byggesaksarkiv i de tre kommunene 0 Innsyn må skje på forespørsel til kommunen Etablering av felles rutiner for innsyn. Planlegge for begge scenarioer. Tjenestetilbudet i omstillingen Svakere tjenestetilbud, økt saksbehandlingstid, lavere framdrift i prosjekter osv. 0 Enkelte tjenestetilbud må nedprioriteres i omstillingen Det utarbeides en plan for prioritering av tjenester i omstillingsperioden Kritikk/klager fra tjenestebrukere Økende kritikk av kommunene/viva som følge av nedprioritert tjenestetilbud i omstillingsperioden Virksomhetsoverdragelse Det er oppnås ikke enighet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte om forhold som berører de ansatte 0 0 Dårlig omdømme for VIVA og kommunene i oppstartsfasen Endringer i arbeidsforhold for ansatte Starte kommunikasjon om omstillingen ut til brukerne fra april 2014 Det jobbes aktivt for å sikre en god prosess ved virksomhetsovedragelse. Individuelle rettigheter er ved lov. Reservasjonsrett Vedkommende blir oppsagt, og har fortrinnsrett ved Så langt det er mulig sikres de ansatte god informasjon om situasjonen etter Ansatte tar i bruk reservasjonsrett ved utlyste stillinger i kommunen ovedragelsen, herunder individuelle virksomhetsoverdragelse (forutsatt kvalifikasjon) 0 rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Medarbeiderflukt Ansatte søker seg til andre jobber, fordi de ikke ønsker omstilling/ansettelse i IKS Vakante stillinger, og det er nødvendig med utlysning og ansettelser 0 De ansatte sikres informasjon og trygghet så langt det er mulig. Det er hele veien lagt stor vekt på mulighet for medvikrning. Avklare stillingskabal Ikke avklart forslag til stillingskabal for Stillingskabal må avklares VIVA før etter Etablering felles arbeidskultur Manglende samkjøring/etablering av felles arbeidskultur innen Nedlegge ytterligere arbeid i samkjøring Aktiv kompetansekartlegging og planlagge prosess for stillingskabal så tidlig som mulig Det arbeides aktivt med samkjøring av arbeidskulturer fra etableringstidspunktet. Etableringsprosjektet VIVA Side68

69 57 Prosjektrapport 17 Oppsummering hovedanbefalinger 1 Eierskap til infrastrukturen: Det anbefales at den enkelte kommune fortsatt skal eie sine egne vann- og avløpsanlegg (modell A). Det bør inngås en forvaltningsavtale mellom VIVA og hver kommune som legger rammene for hvordan selskapet skal jobbe med forvaltning, investeringer og drift av infrastrukturen til kommunen. Modellen for eierskap til infrastrukturen evalueres innen tre år fra etableringsdatoen. Evalueringen utføres av selskapet i samråd med eierne. 2 Delegering av myndighet: Det anbefales at kommunen fatter et delegeringsvedtak i tilknytning til forvaltningsavtalen, der kommunen overfører oppgavene til selskapet så langt dette er mulig innenfor rammene av lovverket. Det anbefales at VIVA bistår kommunen som saksbehandler og utarbeider saksgrunnlag og forslag til vedtak på de områdene der myndighet knyttet til vann-, avløp og vei ikke kan delegeres til selskapet. 3 Eierandel: Det anbefales at kommunenes eierandel i VIVA fastsettes forholdsmessig etter innbyggertallet i de tre kommunene pr 1.januar 2013 og at eierandelen justeres i henhold til innbyggertallet hvert 5 år. Dette gir en fordeling av eierandeler ved etablering med 46,7 prosent for Lier, 36,4 prosent for Røyken og 16,9 prosent for Hurum. 4 Eierstyring VIVA: Det anbefales at det vedtas selskapsavtale for VIVA som er kortfattet og i tråd med minimumskravene i lovverket. Det anbefales at det i selskapsavtalen stilles krav om 2 års varsel ved uttreden. Det anbefales at det utarbeides et forslag til eierstrategi som kan vedtas av eierkommunene parallelt med forvaltningsavtalene. Eierstrategien bør: o Være et godt målstyringsdokument med tydelige og prioriterte mål o Gi føringer for rapportering og evaluering, herunder inneholde et årshjul o Legge opp til en helhetlig evaluering av selskapets aktivitet innen de første 3 og 6 årene etter etableringstidspunktet 5 Eierstyring infrastrukturen: Det anbefales at det utarbeides og inngås en forvaltningsavtale mellom den enkelte kommune og VIVA. Forvaltningsavtalen skal fastsette rammene og vilkårene for selskapets arbeid med planlegging, forvaltning, investering i og drift av kommunens infrastruktur. I forlengelsen av forvaltningsavtalene bør det etableres rutiner som sikrer kontakten og informasjonsflyten mellom selskapet og kommunen. Det foreslås at selskapet utarbeider forslag til rutiner for dette, og at disse er på plass i løpet av det første året. 6 Virkemidler for styring av innhold og nivå på tjenestene: Politisk nivå i de tre kommunene skal styre innhold og nivå på tjenestene som utføres av VIVA. Det anbefales at det etableres tre overordnede strukturer for kommunenes styring av tjenestene. Hver Etableringsprosjektet VIVA Side69

70 Prosjektrapport 58 kommune vil dermed ha følgende sett med virkemidler for å styre forvaltning, investering og drift av egen infrastruktur: o Hovedplan vann- og avløp o Hovedplan vei o Veinorm o Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyr o Budsjett og investeringsplan o Avtale om driftsnivå for veitjenester o Avtale om driftsnivå for vann- og avløpstjenester o Abonnementsvilkår vann- og avløp 7 VIVA som fagressurs, saksbehandler og innbyggerkontakt: Det anbefales at det legges ned et betydelig arbeid for å etablere gode rutiner for samhandling mellom VIVA og kommunen i alle saker der VIVA skal være kommunens fagressurs. Arbeidet med å etablere rutinene bør ledes av etableringsprosjektet/viva, og foregå i nært samarbeid med de mest aktuelle samarbeidspartnerne i kommunen. Rutinene bør så langt det er mulig være på plass innen det første året fra etablering. Det anbefales at det inngås en avtale mellom VIVA og hver kommune om å disponere et kontor eller en kontorplass i eller i tilknytning til hvert rådhus. 8 Administrasjon og indirekte kostnader: Det anbefales at kjøp av tjenester vurderes og besluttes i eierstrategien for VIVA. Dersom det er aktuelt med tjenestekjøp fra kommunene så inngås det avtale mellom VIVA og den aktuelle kommunen om dette. Det anbefales at det er en fortløpende vurdering i selskapet om det er mest hensiktsmessig å få tjenester levert av kommunene, eller om selskapet skal ordne seg med egne tjenester. 9 Regnskapsavslutning og overføring av økonomi: Selskapet etableres 1/ Regnskapet for 2014 ferdigstilles, årsavslutning foretas og etterkalkylen for vann og avløp foretas i den enkelte kommune. Fra 1/ føres regnskapet fullt ut i selskapet. Kostnader som påløper mellom 1/ og 1/ blir en del av etableringsprosjektet og fordeles kommunene etter eierbrøk. Lønnskostnader bokføres i selskapet fra virksomhetsoverdragelse 1/ og kommunene overfører midler tilsvarende disse kostnadene til selskapet. 10 Maskiner og utstyr: Det anbefales at maskiner og utstyr finansiert over vann og avløpsgebyrene overdras selskapet etter bokført verdi, og at maskiner og utstyr finansiert på veiområdet overdras selskapet etter takst. Finansieringen av maskiner og utstyr gjøres ved lån fra kommunene tilsvarende verdien de overføres for. Det betales alminnelige renter og avdrag på disse lånene. Om selskapet refinansierer lånene etter hvert, i ekstern låneinstitusjon, stiller kommunene garanti slik at kommunale betingelser oppnås. Side70 Etableringsprosjektet VIVA

71 59 Prosjektrapport 11 Selvkostfond: Det anbefales at selskapet overtar kommunenes selvkostfond knyttet til VA-området pr 31/ i form av et bankinnskudd. Selvkostfondene bokføres hver for seg og skal gå til fradrag i gebyrgrunnlaget for de kommunene de er opparbeidet i. 12 Innskudd i VIVA: Det anbefales at kommunene skyter inn til sammen 0,5 mill kroner i selskapet fordelt etter eierbrøk. 13 Overskudd/underskudd og uttak av utbytte: Eventuelle over/underskudd på driftsavtalene, kan avregnes mot annen egenkapital og skal tilbakebetales/belastes de kommunene hvor de er opparbeidet. Over/underskudd fra eksternsalg kan avregnes mot annen egenkapital og når denne er vurdert å være tilstrekkelig i forhold til løpende drift, kan kommunene tilbakebetales etter eierandel fastsatt i selskapsavtalen (utbytte). Den delen av selskapet som har et potensiale for salg til andre skilles ut regnskapsmessig i egen avdeling og belastes med både direkte og indirekte kostnader. 14 Låneramme: Det foreslås å gi en øvre låneramme i selskapsavtalen til investerings- og likviditetsbehov. Det blir derfor ikke nødvendig med kommunens godkjennelse hvert år. Det har ingen praktisk betydning for kommunens samlede gjeldsforpliktelser om det er kommunen eller selskapet som tar opp lån. Fylkesmannen tar hensyn til dette ved beregning av kommunenes samlede gjeldsgrad. 15 Budsjetter, drifts- og investeringsnivå: Selskapet bør, i dialog med kommunene, utarbeide forslag til nivå for drift og investering for hvert av områdene vei, vann og avløp, for hver enkelt kommune. Dette gjøres i henhold til overordnede planer. Forslagene innarbeides i rådmannens forslag til Handlingsplan/økonomiplan. I første omgang beregnes kostnadsnivå på tjenesten, i tett dialog med kommunene, ved å ta utgangspunkt i nivået på de vedtatte rammene i handlings-programmene fra 2013 og Det tegnes driftsavtaler som, mer detaljert, angir hva som skal leveres og til hvilken pris. 16 Vann- og avløpsgebyrer: Det anbefales at gebyrene ikke harmoniseres og det føres eget selvkostregnskap for hver av tjenestene vann og avløp, for hver av kommunene. 17 Fordeling av kostnader: Det anbefales at selskapet anskaffer et egnet timeregistreringssystem for både personell og maskiner og innfører dette fra 1/ Nøkkelfordelte kostnadene beregnes i første omgang etter eierandel. Etter et par år med stabil drift, gjøres analyser av om det blir mer riktig å medgått tid (aktivitetsnivå). Eventuelle inntekter fordeles på samme måte. 18 Fakturering: Det anbefales at selskapet utarbeider fakturagrunnlaget. Muligheten for at kommunene sender ut fakturaene undersøkes nærmere. Det anbefales at kemnerkontorene ivaretar all innkreving fra første gangs purring. Etableringsprosjektet VIVA Side71

72 Prosjektrapport Pensjonsforpliktelser: Det anbefales at det gjøres en beregning på hva pensjonsforpliktelsene som skal overdras utgjør. Kommunene bør kompensere selskapet for den forpliktelsen det overtar. 20 Etablerings- og omstillingsarbeidet: VIVA foreslås etablert 1.juli Det vil være behov for samordning det første halve året, parallelt med at tjenestetilbudet skal holdes oppe. Det foreslås derfor at etablerings- og omstillingsarbeidet foregår ut året og avsluttes ved årsskiftet 2014/2015. Det er beregnet kostnader ved etableringsarbeidet på til sammen 4,9 mill kr. Etableringskostnadene foreslås delt mellom kommunene etter eierandel i VIVA. 21 Ivaretakelse av brannberedskapen i Hurum kommune: Ved etablering av VIVA anbefales det at dagens vaktordning videreføres. Det bør inngås en egen avtale mellom VIVA og Hurum kommune, der det avtales at ansattes deltakelse i brannvaktordningen selges som tilleggstjeneste til Hurum kommune. Hurum kommune må umiddelbart starte arbeidet med å finne en annen løsning på organisering av vaktordningen, og ansatte i VIVA bør ikke benyttes som rekrutteringsbase for nye mannskaper i brannvaktordningen. Side72 Etableringsprosjektet VIVA

73 61 Prosjektrapport 18 Referanser Bendiksen, Christian (2014) Adgangen for VIVA til å foreta anskaffelser uten konkurranseutsetting forholdet til innkjøp fra VIVAs deltakerkommuner. Bærkhus Dege advokatfirma AS. Utredningsnotat Deloitte (2014) Utredningsnotat VIVA IKS. Datert GIVAS (2005) Utredning av Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap. Sluttrapport med selskapsavtale. Utredningsrapport datert GIVAS (2013) Utredning om eierskap i GIVAS for Eidskog kommune, samt ny selskapsavtale. Utredningsrapport datert GIVAS (2014) Informasjon til GIVAS abonnenter i Eidskog. Url: Lesedato: Jacobsen, Bjørn (2014) VIVA arbeidskraftbehov. Brækhus Dege advokatfirma DA. Utredningsnotat KS (2008) Fra drift i avdeling til utskilling i selskap. En veileder for gjennomføring av prosessen. Veileder KS, datert Nedre Romerike distriktsrevisjon (2011) GIVAS IKS Overholdelse av selvkostprinsippet. Revisjonsrapport datert NORVAR (2001) Omstrukturering i VA-sektoren i Norge. En kartlegging og sammenstilling. Utgivelsesdato: Prosjektrapport (2013) Kommunalteknisk samarbeid. Hurum kommune, Røyken kommune, Lier kommune. Datert Retningslinje for beregning av selvkost (2014) Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Publikasjonsnummer H-3/14. Datert Ræstad (2013) Etablering av Vestviken interkommunale vei, vann- og avløpsanlegg (VIVA). Eierskap til vann- og avløpsanleggene. Notat fra konsulent Christen Ræstad, datert Etableringsprosjektet VIVA Side73

74 Prosjektrapport 62 Referert lovverk Lov av 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova) Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) Lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper (IKS loven) Lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser (Anskaffelsesloven) Lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) Lov av 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg Lov av 25. september nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Forskrift av 7.april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser Forskrift av 26.juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen Side74 Etableringsprosjektet VIVA

75 Selskapsavtale VIVA IKS Gjeldende fra Vedtatt: Sak 00/00 Kommunestyret Lier Sak 00/00 Kommunestyret Røyken Sak 00/00 Kommunestyret Hurum Side75

76 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Selskapets navn er VIVA IKS (Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap), org. nr. 1-2 Selskapet eies av kommunene Hurum, Lier og Røyken. 1-3 Selskapet har sitt forretningskontor i Lier kommune. 1-4 Lov om interkommunale selskaper gjelder i tillegg til selskapsavtalen. 1-5 Endringer i selskapsavtalen følger lov om interkommunale selskaper. 2 Eierandel og innskuddsplikt 2-1 De enkelte kommunenes eierandeler fastsettes forholdsmessig på bakgrunn av SSBs opplysninger om innbyggertall per Eierandel utgjør etter dette: Kommune Eierandel Hurum 16,9% Lier 46,7% Røyken 36,4% Eierandelen skal hvert femte år justeres i henhold til SSBs opplysninger om innbyggertall 2-2 Eierkommunene overdrar maskiner og utsyr finansiert over vann og avløpsgebyrene til selskapet etter bokført verdi. Maskiner og utstyr finansiert på veiområdet overdras selskapet etter takst. Selskapet overtar kommunenes selvkostfond knyttet til VA-området pr 31/ i form av et bankinnskudd. Eierkommunene skyter inn til sammen kr ,- i selskapet og fordeler innskuddet seg i mellom etter eierbrøk fastsatt i selskapsavtalen. 3 Selskapets formål 3-1 Selskapets formål er å utføre offentlige tjenester for sine eiere innenfor vei, vann og avløp. Eierkommunene forplikter seg til å kjøpe tjenester som omfattes av denne avtalen fra selskapet. 3-2 Selskapet skal ikke eie infrastruktur knyttet til selvkostområdet eller veier. Selskapet skal forvalte kommunaltekniske anlegg for vei, vann og avløp i deltakerkommunene, og har ansvaret for alle oppgaver knyttet til forvaltning, planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg i eierkommunene. 3-3 VIVA IKS er delegert forvaltningsmyndighet, i den grad dette kan delegeres, innenfor selskapets formål. 3-4 Selskapet skal opprette en egen klagenemnd. 3-5 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. 3-6 Selskapet kan selge tjenester til andre enn sine eiere, så lenge dette ikke kommer i strid med selskapets formål. Side76

77 4 Kostnads- og utbyttefordeling 4-1 Selskapets kostnader skal for selvkostområdene dekkes inn via gebyrer. For andre oppgaver skal kostnadene dekkes inn ved salg av selskapets tjenester og produkter. 4-2 Vann- og avløpstjenestene og eventuelt andre selvkosttjenester skal utføres til selvkost, etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer for dette. 4-3 Det skal føres regnskap for selskapets totale virksomhet og for hvert enkelt tjenesteområde, slik at kostnadsfordeling skjer etter uttak av tjenester. Av regnskapet skal det fremgå at det ikke foregår kryss-subsidiering mellom selvkosttjenester og annen virksomhet. 4-4 Felleskostnader som ikke kan føres tilbake til bestemte tjenesteområder fordeles etter nærmere avtale mellom eierkommunene. 4-5 Det skal ikke utbetales utbytte fra virksomheten. Unntak gjelder for overskudd fra salg til eksterne kunder. 5 Representantskapet 5-1 Representantskapet er øverste organ for virksomheten og skal ha 3 medlemmer, hvorav 1 fra hver eierkommune. Ordfører er representantskapets faste medlem. 5-2 Representantskapets medlemmer, med minimum 3 varamedlemmer i rekkefølge, velges av kommunestyrene i eierkommunene for en periode på 4 år, i samsvar med den kommunale valgperioden. 5-3 Representantskapet fungerer til nytt representantskap er valgt og konstituert. 5-4 Representantskapet velger selv leder og nestleder. 5-6 I forkant av representantskapsmøtet som velger styre, samt leder og nestleder i styret, nedsettes det en valgkomite på 3 medlemmer, som ovenfor representantskapet foreslår kandidater til styret, leder og nestleder i styret, samt honorar for disse vervene. 6 Representantskapets oppgaver 7 Styret 6-1 Representantskapet skal: 1. Velge styrets medlemmer med varamedlemmer og selskapets revisor. 2. Velge styrets leder og nestleder. 3. Vedta selskapets mål, økonomiplan og budsjett. 4. Vedta regnskap og årsmelding. 5. Gjøre eventuelle vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander. 6. Gjøre vedtak om investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller for en eller flere av deltakerne. 7. Fastsette godtgjørelse til styreleder og styremedlemmer. 6-2 Representantskapet skal ikke fatte vedtak som strider mot en eiers suverenitet og eller ansvarsområde. 6-3 Representantskapet skal vedta hvorvidt regnskapet skal føres i henhold til regnskapsloven eller etter kommunalt regnskapsprinsipp. Inntil videre føres regnskapet i henhold til kommunalt regnskapsprinsipp. 7-1 Styret skal ha inntil 6 medlemmer. Representantskapet velger inntil 5 styremedlemmer med inntil 4 varamedlemmer i rekkefølge. Side77

78 7-2 1 av styrets medlemmer med varamedlem velges av og blant selskapets ansatte. De ansatte har i tillegg rett til å velge en observatør. 7-3 Styret med leder og nestleder velges for 2 år. 7-4 Styret fungerer til nytt styre er valgt og konstituert. 8 Økonomi, opptak av lån/egenkapital 8-1 Høyeste ramme for selskapets låneopptak er 75 millioner kroner. 8-2 Styret kan ta opp lån som styret mener er nødvendig, i henhold til lov om interkommunale selskaper 22 og kommuneloven 50 Totalt låneopptak kan ikke overstige selskapets samlede låneramme, jfr Finansiering 9-1 Investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk finansieres gjennom lån, gebyrer fra abonnentene og andre mulige inntekter. 9-2 VIVA IKS er delegert myndighet til å kreve inn gebyr for selvkosttjenester. 9-3 Kommunestyrene i eierkommunene fastsetter gebyrregulativet etter tilråding fra selskapet. 10 Egenkapital/ fond 10-1 For virksomhet som ikke er tilknyttet selvkostområder kan selskapet bygge opp egenkapital/fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital Fondsoppbygningen skal stå i forhold til selskapets oppgaver og forpliktelser. 11 Avtaler 11-1 For hvert av tjeneste-/ samarbeidsområdene skal det opprettes avtaler som bl.a. skal omhandle: Spesifikasjon av tjenester i form av omfang, kvalitet og varighet. Avregnings- og betalingsvilkår. Eventuell andre forhold Avtalene oppbevares og holdes à jour sammen med selskapsavtalen. 12 Uttreden, avvikling, utvidelse 12-1 En kommune kan med 2 års skriftlig varsel si opp sitt eierforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette. Oppsigelse løper fra førstkommende årsskifte og 2 år frem Dersom det oppstår tvist mellom partene om fortolkningen eller gjennomføringen av denne avtalen, skal konflikten søkes løst gjennom forhandlinger Eventuell tvist om forståelse av selskapsavtalen og om fordeling i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, løses i medhold av tvisteloven. Side78

79 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/2677 Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud 10/2014 Miljøutvalget /2014 Planutvalget /2014 Tjenesteutvalget Temaplan for kulturminner - Melding om utsatt behandling I møteplanen for vårhalvåret er Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer satt opp til politisk behandling i mars. Av kapasitetsmessige årsaker og for å sikre gode prosesser med involverte aktører og eiere, vil saken ikke kunne framlegges enda. Vi tar sikte på at saken kan fremmes i løpet av 2. tertial. Side79

80 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2010/1096 Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud 11/2014 Miljøutvalget /2014 Planutvalget Reguleringsplan for Eiksetraområdet - Melding om utsatt behandling I møteplanen for vårhalvåret er Reguleringsplan for Eiksetraområdet satt opp til behandling i mars. Av kapasitetsmessige årsaker primært i planseksjonen, har saken tatt lengre tid og det er fortsatt behov for noen siste prosesser før den er klar for 1. gangs-behandling. Vi tar nå sikte på at saken kan fremmes for politisk behandling i juni, med en parallellsak om drift av Eikseterveien. Side80

81 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/3726 Saksbehandler: Janne Eide 12/2014 Miljøutvalget Protokoll fra møte i fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Protokollen legges frem i møte. Side81

82 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/401 Arkiv: 17/6 Saksbehandler: Rebecca Ehrlenbruch Martinsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 13/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2014 Miljøutvalget /6 Lier - Søknad om fornyelse av midlertidig omdisponering av jordbruksareal Rådmannens forslag til vedtak: Midlertidig omdisponering av inntil 5 dekar dyrka mark på Høvik nordre, gbnr. 17/6 i Lier kommune, godkjennes for 10 nye år frem til på følgende vilkår: - Matjorda fra arealet skal taes vare på og deponeres på et sikkert sted. - Matjord fra arealet, eller fra annen del av eiendommen, må ikke fjernes fra eiendommen. - Arealet skal settes i stand med tilbake legging av matjord etter avsluttet anleggsvirksomhet og senest innen Anleggsveier fjernes ved avsluttet anlegg. Vedtaket hjemles i jordloven 1 og 9, og begrunnes med at tiltaket er midlertidig og at bruken av omsøkt areal ikke vil forhindre fremtidig jordbruksproduksjon. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Knut Eilert Sørnes, eier av landbrukseiendommen med gbnr. 17/6 i Lier, søker om forlengelse av midlertidig omdisponering av 5 dekar jordbruksareal i 10 nye år. Formålet med omdisponeringen er å fortsette bruken av arealet til oppstilling av harpeverk og transittlager av jord og sandmasser. Bearbeiding av tilkjørte masser for produksjon og salg av matjord gir gårdsbruket en forutsigbar inntektskilde. Midlertidig omdisponeringstillatelse ble gitt første gang i mai 1994 med gyldighet frem til mai I mars 2004 ble tillatelsen til omdisponering av samme areal forlenget med 10 nye år, frem til Side82

83 Landbrukseiendommen med gbnr. 17/6, Høvik nordre, er på totalt 150 dekar hvor 129 dekar er fulldyrka jord, 18 dekar er jorddekt fastmark (tun området og oppstillingsplass for harpeverk og transittlager for jord og sandmasser) og resten er annet areal. Bygningsmassen består av våningshus, 2 eneboliger, driftsbygning, stabbur og lagerbygning. Det drives fruktproduksjon av epler og plommer på gården. Vedlegg: Trykte: Søknad av om midlertidig omdisponering Gårdskart med inntegnet areal som søkes omdisponert (kart utarbeidet av landbrukskontoret basert på kartmateriale fra tidligere behandlinger av omdisponeringssøknad) Utrykte: Søknad om omdisponering, datert Møtebok fra Formannskapet, Søknad om omdisponering, datert Møtebok fra Teknisk utvalg, Utredning: Bakgrunn: Knut Eilert Sørnes, eier av landbrukseiendommen med gbnr. 17/6 i Lier, søker i brev av om forlengelse av midlertidig omdisponering av 5 dekar jordbruksareal i 10 nye år. Formålet med omdisponeringen er å fortsette bruken av arealet til oppstilling av harpeverk og transittlager av jord og sandmasser. I mai 1994 fikk søker tillatelse til å omdisponere inntil 5 dekar dyrka mark til transittlager for jord og sandmasser samt oppstillingsplass for harpeverk, i 10 år med gyldighet frem til mai Knut Eilert Sørnes søkte i januar 2004 om forlengelse av omdisponeringstillatelsen og fikk godkjent dette i Teknisk utvalg den hvor det ble fattet følgende vedtak; «Midlertidig omdisponering av inntil 5 daa dyrka mark på Høvik Nordre, gnr 17 bnr 6 innvilges for nye for 10 år, fram til , med mulighet til å søke om forlengelse av omdisponeringen når tillatelsen utløper. Det knyttes følgende vilkår til godkjenningen: - Matjord fra arealet skal tas vare på og deponeres på sikkert sted. - Matjord fra arealet, eller fra annen del av eiendommen, må ikke fjernes fra eiendommen. - Arealet settes i stand, og matjorda legges på plass, straks etter avsluttet anleggsvirksomhet. - Anleggsveier fjernes ved avsluttet anlegg. - Krav om økonomisk sikkerhet på min. kr ,- for å sikre tilbakeføring av arealene ved endt drift, jfr. vedtak i formannskap i sak 94/69, videreføres. Vedtaket hjemles i jordlovens 1 og 9.» Side83

84 Landbrukseiendommen med gbnr. 17/6 i Lier er på totalt 150 dekar hvor 129 dekar er fulldyrka jord, 18 dekar er jorddekt fastmark (tun området og oppstillingsplass for harpeverk og transittlager for jord og sandmasser) og resten er annet areal. Bygningsmassen består av våningshus, 2 eneboliger, driftsbygning, stabbur og lagerbygning. Av de tidligere omdisponeringssøknadene skriver søker at han har satset på produksjon av matjord gjennom bearbeiding av tilkjørte masser på det omdisponerte arealet. Dette ble startet etter kommunens godkjenning i 1994 for å skape forutsigbar inntekt til gårdsbruket. På det øvrige jordbruksarealet driver søker produksjon av frukt (epler og plommer). Regelverk: JORDLOVEN 1. Formål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja.» NATURMANGFOLDLOVEN I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 «legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.». Det refereres til Naturmangfoldlovens bestemmelser i 8 til 12 nedenfor. 8. Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig Side84

85 forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» 9. Føre-var-prinsippet. «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Vurdering: Etter jordloven: Jordloven 9 sier at dyrka mark ikke skal brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Departementet har gitt kommunene myndighet til å avgjøre søknader om omdisponering. Kommunen kan gi samtykke til omdisponering dersom «særlege høve» foreligger. Ved avgjørelse av en slik skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet, det samfunnsgagnet omdisponeringen gir og om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Eiendommen ligger i sin helhet i landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen, og det er dette formålet som bestemmer bruken av arealet. Omsøkt areal ligger nordvest på eiendommen (se kartvedlegg) med adkomstvei som også brukes i forbindelse med fruktproduksjonen på eiendommen. Rådmannen kan ikke se at omdisponeringen av arealet fører til driftsmessige ulemper for jordbruksproduksjonen som drives på gården eller for annen landbruksdrift i nærområdet. Arealet for oppstilling av harpeverk og transittlager av jord og sandmasser ligger et godt stykke unna annen boligbebyggelse. Nærmeste bolighus ligger ca meter målt i luftlinje fra omsøkt areal. Med bakgrunn i dette vurderer rådmannen at det er lite sannsynlig med konflikter mellom boligeiendommene i området og arbeidet på landbrukseiendommen som foregår på omsøkt areal. Rådmannen kan heller ikke se at omsøkt tiltak påvirker kulturlandskapet i negativ retning. Om omdisponeringen er «samfunnsgagnet» skal vurderes ved avgjørelse om omdisponering skal gis. I denne saken har søker drevet produksjon av matjord gjennom bearbeiding av tilkjørte masser. Både håndteringen og salg av matjord har sikret søker en jevn og forutsigbar Side85

86 inntekt ved siden av fruktproduksjonen på gården. Andre har i tillegg hatt god nytte av å kunne kjøpe matjord som produseres på gården. I tillegg til overnevnte momenter skal det i avgjørelsen vurderes om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Rådmannen kan ikke se at omsøkt omdisponering vil hindre en fremtidig utnyttelse av arealet til jordbruksformål. For å sikre at arealet skal kunne utnyttes til jordbruksproduksjon i fremtiden settes det vilkår at omdisponeringen er midlertidig slik at arealet kan tilbakeføres. Jordloven gir i 9 tredje ledd, hjemmel til å sette vilkår som er nødvendig av hensyn til lovens formål. I omdisponeringstillatelsen som ble gitt i 2004, med henvisning til tillatelsen fra 1994, ble det satt vilkår om at søker måtte stille med økonomisk sikkerhet på minimum kr ,- for å sikre tilbakeføringen av arealet ved endt drift. Dagens jordlov gir ikke hjemmel til å kreve at søker stiller med økonomisk sikkerhet slik det ble satt som vilkår i forrige omdisponeringstillatelse. Rådmannen gjør oppmerksom på at det likevel kan kreves et tvangsgebyr etter jordloven 20 for å sikre at vedtak etter jordlovens 9 blir fulgt. Det er fylkesmannen som har myndighet til å fatte vedtak om tvangsgebyr etter jordloven 20, jf. forskrift om overføring av myndighet til kommunene. Etter naturmangfoldloven: 8. om kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsdatabasen Kilden til Norsk Institutt for Skog og Landskap har blitt brukt til å søke i naturbasen, artsdatabanken og MiS-basen (miljøregistreringer i skog). Det ble ikke funnet noen registreringer av naturverdier eller registrerte arter i forannevnte baser. Rådmannen vurderer at kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt etter lovens Føre-var-prinsippet. Rådmannen mener kunnskapsgrunnlaget etter lovens 8 er tilfredsstillende, slik at vurderingen etter 9 ikke kommer inn. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Rådmannen vurderer at omsøkt tiltak ikke vil belaste økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Så lenge omdisponeringen ikke kommer i konflikt med registrerte naturtyper, arter eller MiS figurer, vurderes 11 som uaktuell for omsøkt tiltak. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Omdisponering som omsøkt anses som forsvarlig i en slik grad at søknaden ikke bør avlåes. Etter rådmannens vurdering kommer ikke omsøkt omdisponering i konflikt med registrerte arter eller naturforekomster. Omdisponering som omsøkt vurderes til å ikke ha noen betydning for forvaltningsmålene i naturmangfoldloven. Konklusjon: I denne saken ser rådmannen søkers argument om at omsøkt bruk av arealet vil gi en forutsigbar inntekt til gårdsbruket. Rådmannen legger vekt på at omsøkt tiltak er midlertidig, og at bruken av arealet ikke vil forhindre fremtidig jordbruksproduksjon på arealet. Rådmannen går inn for at omdisponeringstillatelsen som ble gitt i Teknisk utvalg i vedtak av forlenges med 10 nye år frem til Rådmannen anbefaler at de fleste vilkårene som er satt i tidligere tillatelse videreføres. Side86

87 Knut Eilert Sørnes Tensvoldv Lier org.nr: Landbrukskontoret Drammen,Lier,Røyken,Hurum Lier 13/ Postboks Lier Søknad om midlertidig omdisponering av landbruksareal Eier av gnr.17 brn.6 Lier kommune Knut Eilert Sørnes, ønsker å benytte seg av muligheten til å søke om forlengelse av omdisponeringen av 5 dekar til oppstilling av harpeverk og transittlager av jord og sandmasser i nye 10 år etter vedtaket i teknisk utvalg i Gårdsbruket driver med eple og plommeproduksjon på ca 130 dekar, + leid 10 da epleproduksjon på nabogård. Arealet som søkes midlertidig omdisp. brukes i dag til mottak av rene jord og sandmasser for videreforedling til matjord som selges til anleggsgartnere og entrepenører. Denne produksjonen gir gårdsbruket en mer forutsigbar inntekt. mvh Knut Eilert Sørnes - Side87

88 5 daa m Målestokk 1 : 3000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /6 Tilknyttede grunneiendommer: 17/6 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 0.0 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 18.4 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 2.6 Ikke klassifisert Sum: Side88 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

89 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/507 Arkiv: 68/3/V61 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2014 Miljøutvalget /3 Lier - Søknad om fradeling av jordteig Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 godkjennes fradeling av gbnr 68/3 fra landbrukseiendommen Udengen gbnr 74/3 i Lier på følgende vilkår. Teigen gbnr 68/3 skal overføres til gbnr. 65/6 i Lier. Vedtaket begrunnes med at omsøkte fradeling ikke vil få negative konsekvenser for landbrukseiendommen Udengen gbnr 74/3 da arealet allerede har vært leid ut i flere år. Fradeling er en driftsmessig god løsning som vil styrke driftsgrunnlaget på landbrukseiendommen gbnr. 65/6 i Lier. Vedlegg: 1. Søknad om deling av grunneiendom 2. Søknad om fradeling av jordteig 3. Nabovarsel 4. Situasjonskart 5. Gårdskart 6. Kart over kjøpers leide teiger i området Sammendrag: Det søkes om fradeling av gbnr 68/3 fra Udengen Gård gbnr 74/3 i Lier. Udengen gbnr 74/3 og 68/3 er på totalt 308 dekar hvorav 92 dekar fulldyrka jord, 12 dekar innmarksbeite, 179 dekar produktiv skog, 20 dekar annet markslag og 5 dekar bebygd areal. Det er teigen gbnr 68/3 som søkes fradelt. Denne teigen er på 29 dekar fulldyrka jord, 7 dekar innmarksbeite, 13 dekar produktiv skog og 1 dekar annet areal. På gården Udengen drives det i da grønnsaksproduksjon, men den omsøkte teigen på 29 dekar leies ut til Sigmund Waaler som han bruker som beite i sin saueproduksjon. Side89

90 Rådmannen er positiv til fradeling av gbnr 68/3 i Lier, under forutsetning at fradelingsarealet innlemmes i gbnr. 65/6 i Lier. Utredning: Bakgrunn: Det søkes om fradeling av gbnr 68/3 fra Udengen Gård gbnr 74/3 i Lier. Udengen gbnr 74/3 og 68/3 er på totalt 308 dekar hvorav 92 dekar fulldyrka jord, 12 dekar innmarksbeite, 179 dekar produktiv skog, 20 dekar annet markslag og 5 dekar bebygd areal. Det er teigen gbnr 68/3 som søkes fradelt. Denne teigen er på 29 dekar fulldyrka jord, 7 dekar innmarksbeite, 13 dekar produktiv skog og 1 dekar annet areal. Figur 1. Teigene med dyrka mark på eiendommen gbnr 74/3. teigen gbnr 68/3 ses i den røde ringen. Foruten skogteigene, fordeler landbrukseiendommen seg over 5 teiger (se fig.1). Disse ligger noe spredt, men den omsøkte teigen gbnr 68/3 ligger noe lengre sør enn de andre teigene. Eier Vivian Udengen skriver i søknaden at: «Bakgrunnen for salget er at jordstykket ikke ligger i direkte tilknytning til gårdens øvrige landbruksarealer, som per i dag brukes til grønsaksproduksjon. Jorden på denne teigen er også av noe dårligere kvalitet og derfor mindre egnet for grønnsaksproduksjon enn øvrig dyrket mark på gråden.» ( ) «Området er i ferd med å gro igjen så av hensyn til kulturlandskapet vil det være ønskelig med bruk til beite.» På gården Udengen drives det i da grønnsaksproduksjon, men den omsøkte teigen på 29 dekar leies ut til Sigmund Waaler som han bruker som beite i sin saueproduksjon. Sigmund Waaler leier også en rekke teiger i området (se figur 2). Sigmund Waaler driver i dag gården som moren Marit Waaler formelt eier. Marit Waaler ønsker å kjøpe den fradelte teigen. Side90

91 Figur 2. Det røde omrisset omkring teigene viser de teigene kjøper i dag leier, inkludert gbnr 68/3. Rådmannen er positiv til fradeling av gbnr 68/3 i Lier, under forutsetning at fradelingsarealet innlemmes i gbnr. 65/6 i Lier. Regelverk: Jordloven 1, formål: 12, deling: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til, kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov... «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Side91

92 Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova.» Naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, Side92

93 nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Rådmannens vurdering: Jordloven Når en skal avgjøre deling skal en legge vekt på om delinga vil føre til en god og variert bruksstruktur i landbruket. Å dele fra og selge den aktuelle teigen til en saueprodusent vil være gunstig da det omsøkte området egner seg meget godt til beite for sau. I stedet for at gbnr 68/3 leies ut er det nå mulighet for leier å kjøpe arealet. Dette vil være en driftsmessig god løsning. Området er også i ferd med å gro igjen og beiting vil derfor vedlikeholde kulturlandskapet. Aktuell kjøper av teig gbnr 68/3 leier fra før også en rekke teiger i området, også tilgrensede teiger (se fig. 2). Rådmannen kan ikke se at fradeling som omsøkt vil føre til negative konsekvenser for miljøet eller kulturlandskapet. Naturmangfoldloven Det er ikke gjort noen registreringer i MIS-basen, artsdatabanken eller naturbasen for det omsøkte arealet. Fradeling av teigen vil ikke føre til noen nye forutsetninger for landbruksdriften av teigen og har derfor ingen konsekvenser som gir grunnlag for vurderinger etter naturmangfoldloven. Konklusjon Etter en landbruksfaglig vurdering er det er flere forhold som taler for å fradele gbnr. 68/3 i Lier som omsøkt. Formålet med fradelinga er å styrke ressursgrunnlaget på gbnr. 65/6 i Lier. Formålet med fradelingen gjør at rådmannen ikke kan se at omsøkt fradeling vil føre til konflikter eller driftsmessige ulemper i forhold til landbruksdrifta, og anbefaler at søknaden innvilges. Rådmannen er positiv til fradeling av teigen gbnr 68/3 i Lier, under forutsetning at teigen innlemmes i gbnr. 65/6. Side93

94 Skog og landskap øksnebekken økspekollen '.' sis I 1' f RinMåde _.lazp , 4-110k -, 8 VestMk L... ; ; m landskap Side94

95 Rekvisisjon av kartforretning nr. CSISøknad om deling av grunneiendom jf kap. 2 og 3 i delingsloven av 23. juni 1978 med tilhørende forskrifter og ledd h) jf 63 og 66 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 Lierkommune Arkivtjenesten Til oppmålingsmyndigheten i Gnr Bnr Festenr Seksjonsnr 71-/ Eiendom før deling Bruksnavn/ resse Skrk ntfrebed Det rekvireres/ søkes om az/7 g'a 325 Kartforretning over - hele grunnelendommen uten deling B -festegrunn C - enkelte grenselinjer, grensejusteringer t: bd'a Deling I h t Godklent, pb, 63 RegulefingsPlan Bebyggelsesplan tomtedelingsplan Søknad om -1 7, ra aeri: vedtekt dispensasj. Olan-09 by9n-lov forsisitt kommuneptan Grensepåvisning etter måtebrev Deling av grunnelendom med kartforretning over parsell Privat forstag regulenngsplan bebyggelsesplan 9,. - I. Elendommen FØR delinglbortfesting Gnr, b. nr f tenr.74 3 ø øø ø ø øø ø Annet Fullefyrka oyrke Produktiv Produktiv Annet Myr ubebygcl Bebygd Sum DytichEut are areal barskog lauvskog skogareal areal areal areal (2-7),3 4 /2/ / (3,ag Areal som ønskes fradewbortfestet (I alt) * jf 7 - beskri arealet FQP et. Andre opplysninger (f eks andre rettighetshavere av betydning) 17el,&fe Hjemmelshaver(e) Underskrift ted 1/1://?ll.?9n,-2v 15sdjie,' < 1 0,5,- 77/ lb379)7,77 Dato Un ers n Uivt&,/,\ Side95

96 OPPLYSNINGERTILREKVISISJON/SØKNADfylles ut av søker Det må legges ved kart/orienterende riss og andre dokumenter som viser grenser og naboforhold. Nabooppgaven nedenfor må fylles ut. Ved søknad om deling må det legges ved gienpart av nabovarsel og kvittering for at varsel er gitt/sendt. Gnr 6 Bnr Festenr Eiers/festers navn og adresse 68 z " /32_,Z Parsellen(e) skal benyttes bl Selvetendig bruksenhet Tilleggsarealtil: Gnr nr Bokthue Landbruk/fiske Fritidshus Naturvern Industriibergverk Oft friluftsområde Varehandellbank/forsikfing/botell/restaurant Off veg Off virksomhet Annet kommunikasjonsarealfteknisk antegg SktivNdt Atkomst pb vegloven Ftlics-/tylkesveg Kommunalveg Privatveg Ny avkjørselfra offveg Utvidetbrukav eksisterendeavkjørsel Avkjørsels- Søknadom avkj.- tillatefsegitt tillatelsevedlegges Atkornstsikretifølgevedlagtedokument Vann- Privatfellesvannverk forsyning pb1 65 Offentligvannverk Tilknytningsttftatelse v es Annet: Privat enkeitanlegg - es nv Asløp Off avløpsantegg Privatfellesanlegg pb Ittslkaps- Søknad om utsfippstillatelse gitt tglatelse vedl es Avkapsikret ifølge vedlagte dokument. - Parsell nr. ArealParsell skalnavn på avt ca m2benyttes tilkjøperifester PostadresseJnr Side96

97 DENNESIDEER RESERVERTOFFENTLIGEMYNDIGHETERFORBEHANDLINGAVSØKNADEN 3 Planstatus FylkesplanReguleringsplan KommuneptanBebyggelsesplan Ingen plan Uttalelser fra/vedtak av Saken sendt Uttalelse/vedtak datert Merknader jordlovsmyndighet vegmyndighet helsemyndighet Uttaletser friluftsmyndighet forurensningsmyndighat Behandling Adm etter delegasion Av planutvalget/det faste utvalget ato a nr Notater Vedtak Oversendes til videre behandling ato n ers ri Side97

98 Vivian Udengen Baneveien 93A 3405 LIER Landbrukskontoret i Lier Lier, 14. januar 2014 SØKNADOM FRADELINGAV JORDTEIG- GNR 68 BNR 3 I LIERKOMMUNE Jeg søker med dette om fradeling av jordteig gnr 68 bnr 3 i Lier kommune. Jordteigen er i dag en del av min landbrukseiendom med «hovednummer» gnr 74 bnr 3. Bakgrunnen for salget er at jordstykket ikke ligger i direkte tilknytning til gårdens øvrige landbruksarealer, som per i dag brukes til grønnsaksproduksjon. Jorden på denne teigen er også av noe dårligere kvalitet og derfor mindre egnet for grønnsaksproduksjon enn øvrig dyrket mark på gården. Det aktuelle jordstykket består av 7,8 daa fulldyrket jord, 7,6 daa innmarksbeite og ca 13 daa lauvskog. Arealet benyttes i dag delvis av Sigmund Røed Waaler i hans saueprodusjon, noe som omsøkt areal er meget godt egnet til. Området er i ferd med å gro igjen så av hensyn til kulturlandskapet vil det være ønskelig med bruk til beite. I og med at Sigmund Røed ikke har overtatt landbrukseiendommen gnr 65 bnr 6 fra sin mor Marit Waaler, er kjøper av jordstykket Marit Waaler. Etter fradelingen blir arealet tilleggsareal til hennes landbrukseiendom gnr 65 bnr 6 i Lier kommune. Sigmund Røed leier i dag denne landbrukseiendommen til saueproduksjon. På bakgrunn av dette søker jeg derfor om samtykke til å fradele nevnte jordteig. Dersom ytterligere på epost viv-bea opplysninger skulle behøves kan jeg treffes på telefon eventuelt online.no. Med vennlig hilsen 1L16,41 L;c7,t(P1 Vivian Udengen Vedlegg: Kjøpekontrakt, skjema for søknad om deling av grunneiendom Side98

99 Vedlegg nr. C Opplysninger gitt i nabovarsel (Gjenpart av nabovarsel) plan - og bygningsloven av 27. juni 2008 nr sendes kommunen sammen med søknaden DIRENTORATET FOR BYGCKVALFTET Tlitak på eiendommen: Eier./fester V, V- C Festenr. Seksjonsnr. Eiendommens adresse r3q,19.-e- en ei Kommune 7, I Postnr. Posts2ed Det varsles herved om Nybygg Anlegg Endring av fasade Riving Påbygg/tilbygg Skilt/reklame Midlertidig bygning, konstruksjon eller anlegg Innhegning mot veg Antennesystem Bruksendring Oppretting/endring av matrikkelenhet (eiendomsdeling) eller bortfeste Annet Dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19 Plan- og bygningsloven med forskrifter Kommunale vedtekter Arealplaner Vedlegg nr. Vegloven B Arealdisponering Sett kryss for gjeldende plan Arealdel av kommuneplan Regulenngsplan Bebyggelsesplan Navn på plan Beskriv nærmere hva nabovarslet gjelder Fc I "hc\ (iaiv 3 Vedleggnr. Q Spørsmål vedrørende Foretak/tiltakshaver viv nabovarsel rettes til t7 Kontaktperson, navn E-post Telefon Mobil tta e hc Y63 cl3 7. Søknaden kan ses på hjemmesid (ikke obligatorisk) Merknader sendes tll Eventuelle merknader skal være mottatt innen 2 uker etter at dette varsel er sendt. Ansvarlig søker/tiltakshaver skal sammen med søknad sende innkomne merknader og redegjøre for ev. endringer. Navn Postnr.Poststed Postadresse E-post a/n e bet,, C:/ 011 Ihe n Følgende vedlegg er sendt med nabovarselet Dispensasjonssøknad/vedtak Beskrivelse av vedlegg Gruppe Nr fra til Ikke relevant Situasjonsplan Tegninger snitt, fasade Andre vedlegg UnderskrIft Tilsvarende opplysninger med vedlegg er sendt i nabovarsel til berørte naboer og gjenboere Mottagere av nabovarsel fremgår av kvittering for nabovarsel Sted Dato Underskrift ansvarlig søker eller tiltakshaver Gjentas \irritar med blokkbokstaver u P6a\.1 Blankett 5155 Utgitt av DIrektoratet for byggkvalitet Side 1 av 1 Side99

100 Vedlegg Side - av C - Kvittering for nabovarsel sendes kommunen sammen med søknaden DIREKTORATFT FOR SYCCKVALITET Nabovarsel kan enten sendes som rekommandert sending eller overleveres personlig mot kvittering. Ved personlig overlevering vil signatur gjelde som bekreftelse på at varslet er mottatt. Det kan også signeres på at man gir samtykke til tiltaket. Tiltaket gjelder Eiendom/ byggested Gnr. Bnr. Agsse (( ve Festenr. 93 Seksjonsnr, Bygningsnr. Bolignr. Postnr. Poststed 3 '(o(:) Følgende naboer har mottatt eller fått rek. sending av vedlagte nabovarsel med tilhørende vedlegg: Nabo4gjenboereiendom Gnr. C34 Adresse 0 Bnr. /5 Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Eier/fester av nabo-/gjenboereiendom Adresse Kommune. t7k -'/, Poststed ' Postnr, Poststed I._ Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato mottatt varsel Lf Nabo-Igjenboereiendom G Bnr. Adresse Si. Festenr. Personlig kvittering for Dato samtykke til tiltaket / Eier/fester av nabo4gjenboereiendom Seksjonsnr. Eiers/festers navn ; rrl e Adresse Postnrni. Poststed Postnn, Poststed, Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for D Si n. mottatt varsel Personlig kvittering for D samtykke til tiltaket /(r Si. Nabo-Igjenboerelendom Gnr. Bnr. ", 3 Adresse Poststed, L i Festenr. Personlig kvittering for Dat Sig Seksjonsnr. Eiers/festers navn Eierlfester av nabo-/gjenboereiendom Adresse(i Er I Postnr.3 PoststedL tt")(ct Personlig kvittering for Dato Sign. Poststedets reg.nr. ' mottatt varsel samtykke til tiltaket Nabo-/gjenboereiendom Gnr., Bnr. Festenr. Seksjonsnr. (2/ Adresse I r L/C 'si tile Postnr _ Poststed - Personlig kvittering for Dato Sig mottatt varsel Nabo4gjenboereiendom Gnr Bnr Festenr. Adresse! I 1" f j iii Eler/fester av nabo-/gjenboereiendom Eiers/festers navn Adresse Postnr. Poststed j j itle4re Personlig kvittering for D samtykke til tittaket / // Eierlfester av nabo-/gjenboereiendom. Seksjonsnr. Eiers/festers navn" 1 / j.,i s,'", rl --;44rl C-I'' Adresse j - _, L/ ez ''' /) f,l'e ' C i 1 1 Postny7v1l Poststed nr., Poststed -t Personlig kvittering for Dato Personlig kvittering fordat, Siq Poststedets reg.nr. Poststedets reg.nr. mottatt varsel samtykke til tiltaket Det er per dags dato innlevert rekommandert sending til ovennevnte adressater. Samlet antall sendinger: Sign. Blankett 5156 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 1 av 1 Side100

101 Vedlegg Side - av C - Kvittering for nabovarsel sendes kommunen sammen med søknaden DIREKTOPATET FOR BYGCKVALITET Nabovarsel kan enten sendes som rekommandert sending eller overleveres personlig mot kvittering. Ved personlig overlevering vil signatur gjelde som bekreftelse på at varslet er mottatt. Det kan også signeres på at man gir samtykke til tiltaket. Tiltaket glelder Eiendom/ byggested Gn Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr. Bolignr. Kopmune Adresseir-7 (It1-4 firl (34.5stnr. Poststed `-1( Følgende naboer har mottatt eller fått rek. sending av vedlagte nabovarsel med tilhørende vedlegg: Nabo-Igjenboereiendom Gnr Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Eier/fester av nabo - /gjenboereiendom Adresse F Postrw3 itt Postste t.re ic Adresse Postnrp, Poststet _;-«t Poststedets reg.nr. 1 Personlig kvittering for Dato,r, yl mottatt varsel Nabo-/gjenboereiendom Gnr.Bnr. Festenr. Personlig kvittering for Datm /(4 Sign. samtykke til tiltaket Eier/fester av nabo-/gjenboereiendom Seksjonsnr.Eiers/festers navn, 141k Adresse Postnr.Poststed/ (.5 f ' Ad res se Postnr.Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Daig.. mottatt varsel Sign."/, r. P1/ ( Personlig kvittering for samtykke til tiltaket Sign. ' Nabo-Igjenboereiendom Eier/fester av nabo-/gjenboereiendom Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Adresse Adresse Postnr. Poststed Postnr. Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato Sign. Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel samtykke til tiltaket Nabo-Igjenboereiendom Eierlfester av nabo-/gjenboereiendom Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Adresse Adresse Postnr. Poststed Postnr. Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato Sign. Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel samtykke til tiltaket Nabo-/gjenboereiendom Eierlfester av nabo-/gjenboereiendom Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Adresse Adresse Postnr. Poststed Postnr. Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato Sign. Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel samtykke til tiltaket Det er per dags dato innlevert rekommandert sending til ovennevnte adressater. Samlet antall sendinger: Sign. Blankett 5156 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 1 av 1 Side101

102 Utskrift Page 1 of 1 SITUASJONSKART Eiendom: Hjemmelshaver: Gnr: 68 Bnr: 3 Adresse: Fnr: 0 Snr: 0 LIER Dato: 4/ Sign: KOMMUNE 9,c Målestokk 1:3000 \ 74/3 75/ /3 ' 132/268/3865/21129/4148/ /3, Enga al68/ / /28 68/15 68/2068/15 ' (.r1 u-i ul u-1 u-i cn cr) crn cr) oo co OD CO vi cd -.,\ oo o o o o o Tegnforklaring Vannledning - Avløp, felles Spillvannsledning Eiendomsgrense Overvannsledning Usikre eiendomsgrenser Godkjent tiltak Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersakes nærmere. 12/4/2013 Side102

103 ::) m Målestokk 1 : 1500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GARDSKART /3 Tilknyttede grunneiendommer: 68/3-74/3 skog+ landskap Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 91,5 type gårdskart for valgt eiendom Overflatedyrka jord 0,0 I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. 111 Innmarksbeite fissiskog av særs høg bonitet 0,0 Arealstatistikken viser arealer i dekar H Skog av høg bonitet 170,2 av de ulike arealklassene for eiendommen. M Skog av middels bonitet 8,1 Det kan forekomme avrundingsforskjeller L Skog av lav bonitet 1,1 i arealtallene. Uproduktiv skog Myr 0,9 Apen jorddekt fastmark 8,4 Apen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 5,2 Ikke klassffisert Sum: Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser Side103

104 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/362 Arkiv: 68/3/V62 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 15/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2014 Miljøutvalget /3 Lier - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 1, 9 og 11 gis det konsesjon til Marit Waaler på gbnr. 68/3 i Lier kommune med følgende vilkår: Vilkår: - Eiendommen gbnr 68/3 skal slås sammen med landbrukseiendommen gbnr 65/6. Omsøkt erverv er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser som gjelder særlige forhold for landbrukseiendommer. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Marit Waaler søker konsesjon på en teig gbnr 68/3 på landbrukseiendommen gbnr 74/3. Marit Waaler eier fra før landbrukseiendommen gbnr 65/6 med tilhørende gbnr 65/56 og 65/57. Eiendommen er på til sammen 39 dekar hvorav 19 dekar fulldyrka jord, 7 dekar produktiv skog, 11 dekar annet markslag og 1,5 dekar bebygd areal. Det er Marit Waalers sønn Sigmund som i dag driver gården med sau. Han har pr i dag ca. 100 vinterfôra sau og leier betydelige areal til beiter og forproduksjon. Det omsøkte arealet gbnr 68/3 har de leid som beite i flere år og har vært en integrert del av drifta. Ved fornyelse av leieavtale ble det gjort kjent at eier ønsker å selge. Kjøpesummen er satt til kr Rådmannen er positiv til omsøkt erverv. Side104

105 Vedlegg: 1. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 2. Søknad om konsesjon 3. Søknad om kjøp om tilleggsjord 4. Kart over leid areal i området 5. Gårdskart Utredning: Bakgrunn: Marit Waaler søker konsesjon på en teig, gbnr 68/3 i Lier som er søkt fradelt landbrukseiendommen gbnr 74/3 som eies av Vivian Udengen. Marit Waaler eier fra før landbrukseiendommen gbnr 65/6 med tilhørende gbnr 65/56 og 65/57, se fig 1. Eiendommen er på til sammen 39 dekar hvorav 19 dekar fulldyrka jord, 7 dekar produktiv skog, 11 dekar annet markslag og 1,5 dekar bebygd areal. Det er Marit Waalers sønn Sigmund Waaler som i dag driver gården med saueproduksjon. Han har pr i dag ca. 100 vinterfôra sau og leier betydelige areal til beiter og forproduksjon. Det omsøkte arealet gbnr 68/3 har de leid som beite i flere år og har vært en integrert del av drifta. Ved fornyelse av leieavtale på gbnr 68/3 ble det gjort kjent at eier ønsker å selge. Kjøpesummen er satt til kr Figur 1. Plassering av søkers eiendom sammen med den omsøkte teigen øverst på kartet. Teigen gbnr 68/3 i Lier ligger i umiddelbar nærhet til annet areal som leies og drives av søkers sønn Sigmund Waaler Side105

106 Figur 2. Arealer med rødt omriss leies i dag av Sigmund Waaler Regelverk: Konsesjonsloven: I henhold til konsesjonsloven 4 må det søkes konsesjon på ubebygd eiendom når eiendommen er over 2 dekar. Erverv av overnevnte eiendom krever derfor konsesjon. Konsesjonslovens formålsparagraf ( 1) lyder som følgende: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. I 9, som omhandler særlige forhold for landbrukseiendommer, står det følgende: Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. 11, om vilkår for konsesjon; Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Side106

107 Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være personlig plikt for eier. Naturmangfoldloven: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Det refereres til Naturmangfoldslovens bestemmelser i 8 til 12 under; 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: KONSESJONSLOVEN: Konsesjonssøknaden vurderes etter konsesjonslovens formålsparagraf ( 1) og avgjøres etter forholdene som gjelder spesielt for landbrukseiendommer ( 9). 1. Pris Den avtalte kjøpesummen er på kr Side107

108 Tabell 1. Viser arealfordeling, kjøpesum og kjøpesum pr dekar. Gbnr 68/3 Antall dekar Kjøpesum Kjøpesum/dekar Jordbruksareal 15,4 Skogbruksareal 12,8 Annet areal 1,1 SUM 29,3 kr kr Rådmannen har vurdert landbrukseiendommens opp i mot den avtalte kjøpesummen. Jordbruksarealet ligger i et godt jordbruksområde. Prisen på jord og skog er ikke spesifisert, men den avtalte kjøpesummen er på hele teigen med både jord og skog. Rådmannen anser at kr per dekar jord og skog som rimelig ut i fra jordas avkastning. Samlet sett er verdien som er satt på jord- og skogsarealer i tråd med hva tilsvarende arealer i kommunen og nabokommuner har blitt verdivurdert til. Kjøpesummen på kr er innenfor den akseptable prisrammen i forhold til konsesjonslovens bestemmelser. 2. Hensyn til bosetting Den aktuelle teigen er tenkt slått sammen med den søkers landbrukseiendom gbnr 65/6 i Lier. Erverv av teigen vil ikke endre bosetningen i området. 3. Driftsmessig god løsning Den omsøkte teigen ble tidligere leid av søker. Nå er det mulighet for å kjøpe. Erverver ønsker å fortsette å bruke teigen til sauebeite slik som tidligere. Å eie teigen fremfor å leie den anses som en driftsmessig god løsning og som vil skape mer langsiktighet i drifta. Erververes planer er i tråd med LNF-formålet på landbrukseiendommen. Jordloven krever leiekontrakt på minst 10 år om gangen, dersom eier ikke skal drive arealet selv. I denne konsesjonssøknaden har søker ønske om å drive jorda selv. Dersom nye eier ikke velger å drive jorda, skal det sendes inn skriftlig jordleieavtale til kommunen v/landbrukskontoret for godkjenning. Slik sikrer kommunen at jorda blir drevet uten opphold. Rådmannen mener omsøkt erverv gir en driftsmessig god løsning. 4. Skikket til å drive eiendommen Erverver eier i dag en landbrukseiendom som drives av sønnen. Det er i dag småfeproduksjon samt grasproduksjon, mye på leid areal. På bakgrunn av opplysningene som er oppgitt i søknaden anser rådmannen at erverver er skikket til å drive det ervervede areal. 5. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap Gbnr 68/3 er planlagt slått sammen med den eiendommen de i dag driver (gbnr. 65/6), til sammen vil disse gjøre saueproduksjonen mer forutsigbar. Dette gir en helhetlig god ressursforvaltning. Omsøkt erverv ser ikke ut til å ha noen negative konsekvenser for kulturlandskapet. NATURMANGFOLDLOVEN: Omsøkt erverv medfører ingen nye forutsetninger for landbruksdriften av eiendommen og derfor ingen konsekvenser som gir grunnlag for vurderinger etter naturmangfoldsloven. Side108

109 Konklusjon: Etter en total vurdering av søknaden mener rådmannen at konsesjon bør innvilges på de vilkår som er satt. Side109

110 Side110

111 Side111

112 Marit Waaler Snøplogsvingen LIER LANDBRUKSSJEFEN I LIER SØKNAD OM KONSESJON Det arealet det er skrevet kjøpekontrakt på er på 29 da og har gnr 68, bnr 3 og har tilhørt Egge gårdene i tidligere tider. Min sønn Sigmund har drevet med sau i 6 år og har ca 100 vinterforede. Han ønsker å fortsette med sauehold. Vår eiendom 65/6 er liten og han leier betydelige areal til beite og forproduksjon. Gnr 68 bnr 3 har han benyttet som beite i flere år og er en integrert del av hans drift. Det var under fornyelse av leieavtale sist høst det kom frem at eier ønsket å selge. Vi ønsker å kjøpe for å sikre et etablert ressursgrunnlag i vår driftsenhet. Dessuten ligger teigen i tilknytning til annet areal som benyttes av Sigmund både i vest, nord og nordøst. Sigmund benytter i dag jord på et stort antall eiendommer. Dette er jord som pga arrondering, størrelse, raviner og kanter er vanskelig å utnytte regningsvarende til annet enn gras og dyrehold. Noen av disse arealene har ligget ubenyttet i flere år og det har vært lagt ned betydelig innsats for å reetablere disse som beitemark. Med.venniig hilsen ilec: Lk-) Marit Waaler Side112

113 Marit Waaler Snøplogsvingen LIER LANDBRUKSSJEFEN I LIER SØKNAD OM KJØP OM TILEGGSJORD Det arealet det er skrevet kjøpekontrakt på er på 29 da og har gnr 68, bnr 3 og har tilhørt Egge gårdene i tidligere tider. Min sønn Sigmund har drevet med sau i 6 år og har ca 100 vinterforede. Han ønsker å fortsette med sauehold. Vår eiendom 65/6 er liten og han leier betydelige areal til beite og forproduksjon. Gnr 68 bnr 3 har han benyttet som beite i flere år og er en integrert del av hans drift. Det var under fornyelse av leieavtale sist høst det kom frem at eier ønsket å selge. Vi ønsker å kjøpe for å sikre et etablert ressursgrunnlag i vår driftsenhet. Dessuten ligger teigen i tilknytning til annet areal som benyttes av Sigmund både i vest, nord og nordøst. Sigmund benytter i dag jord på et stort antall eiendommer. Dette er jord som pga arrondering, størrelse, raviner og kanter er vanskelig å utnytte regningsvarende til annet enn gras og dyrehold. Noen av disse arealene har ligget ubenyttet i flere år og det har vært lagt ned betydelig innsats for å reetablere disse som beitemark. Vedlagt ligger oversiktskart som viser de leide arealene som ligger i tilknytning til det omsøkte areal. Me vennlig hilsen k( LUC, Marit Waaler Side113

114 Skog og landskap øksnebekken økspekollen '.' sis I 1' f RinMåde _.lazp , 4-110k -, 8 VestMk L... ; ; m landskap Side114

115 Landbrukseiendom /6 Markslag (AR5) 13 klasser m Målestokk 1:7500 ved A4 stående utskrift Side115 Dato: :19:41 - Side 1 av 4