Hjelp meg, det haster!

Transkript

1 Section name Use these slide deck as a basis for your Designit slide decks. Oslo Universitetssykehus Hjelp meg, det haster! 2015 Oslo Universitetssykehus - TIPS

2 Innhold Bakgrunn Prosessen Innsikten Oppsummert Endret oppgave i forhold til behovet En ny vei inn? Veien videre??? 2015 Oslo Universitetssykehus - TIPS

3 Tjenestedesign Tjenestedesign er planlegging og organisering av mennesker, infrastruktur, kommunikasjon og materielle komponenter for å forbedre tjenestens kvalitet, og samhandlingen mellom tjenestetilbyder og brukere. Brukerreiser og utforming av tjenestens kontaktpunkter er sentrale begreper sentrale begreper 2015 Oslo Universitetssykehus - TIPS

4 Bakgrunn Vi fanger ikke opp de sykeste tidlig nok Ulik praksis rundt inntak, vurdering, utredning og behandling Uklarheter rundt behandling av henvisninger Varierende samhandling med 1. linje Mangelfull samhandling internt i klinikken Varierende håndtering av pårørende Overføring av god praksis mellom enheter mangler 2015 Oslo Universitetssykehus - TIPS

5 Prosjektets mål RETT pasient får RETT hjelp til RETT tid Redusere ventetid for vurdering der man mistenker alvorlig psykisk sykdom til 48 t Redusere varighet på ubehandlet psykose med 50% Øke tilfredshet hos pasienter, pårørende og helsepersonell 2015 Oslo Universitetssykehus - TIPS

6 Prosessen Hva gjorde vi?

7 Prosessworkshop 25 deltakere // 14 ulike enheter

8 Rollespill 3 fagpersoner // 2 pasientroller // 1 pårørenderolle // 2 enheter

9 Dybdeintervjuer 15 pasientforløp (pasienter og pårørende) // 13 fagpersoner

10 Fokusgruppe med ungdom 3 VGS-elever uten erfaring fra psykiatrien

11 Analyse og tematisering Se etter gjentakende opplevelser og synspunkter Trekke frem forbedringspotensial Definere hvilke erfaringer som bør legge grunnlaget for det videre arbeidet

12 Idéworkshop 30 deltagere // 2 brukerrepresentanter // 14 enheter

13 Konseptutvikling Trekke frem gjentakende ideer fra idéworkshop Videreutvikle ideene Forme et helhetlig konsept (basert på ideene)

14 Tre scenarier Utviklet pasienthistorier som beskrev mulige løsninger på utfordringene Tre ulike utgangspunkt, alvorlighetsgrad og utfall

15 Brukertest 2 førstelinje // 4 pårørende // 2 pasienter

16 Fokusgruppe 14 OUS-ansatte // 3 enheter

17 Innsikten Hva lærte vi?

18 # 01 God omsorg fra enkeltmenneskene i OUS

19 #01 God omsorg fra menneskene i systemet Flinke til å ha humor, det var ingen sure miner. De ville passe på meg. -pasient Jeg stoler på fagfolkene -pasient Menneskene var bare positive, de brydde seg skikkelig -pasient

20 # 02 Stanger i systemet

21 #02 Stanger i systemet Fastleger og andre fagpersoner sliter ofte med å få henvisninger gjennom, selv ved mistanke om alvorlig psykisk lidelse Får inntrykk av at psykiatrien er litt som læreren som ikke vil ha elever -førstelinje

22 #02 Stanger i systemet Foreldre vet ofte Det er en utfordring å få han inn til behandling før det går for langt -forelder når barnet trenger hjelp, men de føler seg maktesløse i møtet med systemet Det er ingen som holder i det, de sier Det er ikke mitt bord og så blir han sendt videre -forelder

23 #02 Stanger i systemet Rusen blir snublesteinen - den enormt høye terskelen for å få hjelp -spesialist, rus Også internt i OUS er det vanskelig å få hjelp til vurdering om man føler seg usikker på om det dreier seg om alvorlig psykisk lidelse

24 #02 Stanger i systemet Ikke syk nok Hvis jeg har en pasient med mistanke om brystkreft henviser jeg for å få hjelp til vurdering. Har jeg en pasient der jeg mistenker alvorlig psykisk lidelse, skal jeg BEVISE at vedkommende er berettiget til en vurdering -førstelinje

25 # 03 Hvis pasienten ikke vil, skjer det ingenting

26 #03 Hvis pasienten ikke vil, skjer det ingenting Det forventes for mye av pasienter som ikke vil Det kom to sykepleiere på døren, men jeg klarte å lure dem. De burde sendt noen med mer kompetanse -pasient Fastlegen kalte inn Lars fire ganger, men Lars dukket aldri opp. -forelder om brev fra bydelsoverlegen og kanskje for lite av helsevesenet? Hvis pasienten ikke vil, kan vi jo ikke gjøre noe. -spesialisthelsetjenesten

27 #03 Hvis pasienten ikke vil, skjer det ingenting Positiv effekt Jeg trengte hjelp med økonomien. Det kunne vært en måte å få kontakt med meg på -pasient ved å finne en annen tilnærming til pasienten I en syk kropp, er det meste friskt -forelder

28 # 04 Det må smelle!

29 #04 Det må smelle Det oppleves som om det må skje noe alvorlig før man får tilgang på behandling Jeg går liksom litt og håper på at det skal skje noe alvorlig sånn at han blir lagt inn -søster Vi hadde ikke fått hjelp om det ikke hadde skjedd noe akutt -forelder

30 #04 Det må smelle Tvang kan være positivt -men oppleves ofte som et resultat av mangel på tidlig intervensjon Jeg er jo for tvang, det er jo omsorg i det -forelder Til slutt ble hun tydlig psykotisk og da fikk vi endelig god oppfølging -forelder Det var fint at de prøvde frivillighet først -pasient

31 # 05 Pårørende er en dårlig utnyttet, men likevel sliten ressurs

32 #05 Pårørende er en dårlig utnyttet, men likevel sliten ressurs Får ikke informasjonen og støtten de trenger Mange blir forstyrret av taushetsplikten. Man kan jo finne lovlige løsninger og gi råd til pårørende likevel -spesialisthelsetjenesten Taushetsplikten er en megastor effektivitetsdemper -forelder

33 #05 Pårørende er en dårlig utnyttet, men likevel sliten ressurs De vet derfor ikke hva de kan/skal gjøre Vi tenkte Hvordan skal vi ta tak i dette? -forelder Jeg tror hun er i ferd med å bli dårligere igjen nå, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det -forelder Syns det er vanskelig å selv ta kontakt med behandleren til søsteren min -søster

34 # 06 Tilpasset kommunikasjon med pasienten gir resultater

35 #06 Tilpasset kommunikasjon med pasienter gir resultater God kjemi er personavhengig, ikke Noen vil snakke med meg fordi jeg er en yngre fyr. De to andre rådgiverne er eldre damer. Noen vil jo snakke med en morsfigur -skolerådgiver nødvendigvis knyttet til profesjon Det var første gang noen inkluderte meg i noen valg, det fikk meg til å stole på han -pasient Det var en bestefartype der som jeg følte ville passe på meg -pasient

36 #06 Tilpasset kommunikasjon med pasienter gir resultater Pasienter og pårørende setter pris på direkte og åpen Det var en fantastisk lege som gikk rett på. Trykket på alle knappene og tok heller bort noen knapper etterhvert. Han tok det på alvor. -forelder kommunikasjon Endelig en som hadde litt baller! -forelder

37 #06 Tilpasset kommunikasjon med pasienter gir resultater Det var et positivt møte, legen var veldig nøye -pasient God tid og informasjon skaper tillit - og tillit er avgjørende Han godtok frivillig behandling etter en ordentlig forklaring -forelder Etter henne [ny behandler] har det vært god tid og tålmodighet -pasient

38 # 07 Utilstrekkelig kommunikasjon med førstelinjen

39 #07 Utilstrekkelig med kommunikasjon med førstelinjen Innenfor psykiatrien er fastlegen et Kan være et tap for psykiatrien når de ikke har dialog med fastlegen, de sitter jo med informasjonen rundt pasienten -førstelinje spesielt viktig knutepunkt Fastlegen var raskest på ballen i riktig retning -forelder

40 #07 Utilstrekkelig med kommunikasjon med førstelinjen Det er komplekst å henvise til psykiatrien Har hørt veldig lite om TIPS. Det blir for mye informasjon å forholde seg til overalt. Jeg ringer DPS og forventer at de skal vite hva jeg skal gjøre -førstelinje Psykisk helse er nok mer komplekst enn å brekke et ben. Her trengs det fyldigere henvisninger med beskrivelser av symptomer og graden av disse -spesialisthelsetjenesten Virker litt for lett for OUS å skylde på dårlige henvisninger -førstelinje

41 Oppsummert

42 Konklusjon Den mest akutte utfordringen er å få de menneskene der noen allerede mistenker en alvorlig psykisk lidelse inn til behandling. De som ser den syke har ofte ikke ressurser, kunnskap eller tilgang til å gjøre noe. F.eks: Foreldre som ikke vet hvordan de skal navigere i systemet Fastleger som sender ufullstendige henvisninger Russpesialister med lite erfaring på å vurdere/diagnostisere psykose

43 Paradoks

44 Redefinering av oppgave

45 Redefinering av oppgave FRA Hvordan kan man oppdage pasienter med tegn på alvorlig psykisk lidelse tidligere, og dermed få dem raskere i behandling?

46 Redefinering av oppgave TIL Hva skal til for at OUS handler når det allerede forekommer mistanke om alvorlig psykisk lidelse, uansett hvor mistanken kommer fra?

47 En ny vei inn?

48 Psykebesøk - Et proaktivt og lavterskel vurderingsteam LAVTERSKEL SPESIALIST I FRONT PASIENTSPESIFIKK TILNÆRMING PROAKTIV VURDERING TILLITSSKAPENDE DIALOG

49 LAVTERSKEL Fastlege/pårørende ringer inn bekymringsmelding til teamet

50 SPESIALIST I FRONT Spesialist på psykose gjør en vurdering umiddelbart

51 PASIENTSPESIFIKK TILNÆRMING Teamet planlegger tilnærming

52 PROAKTIV VURDERING Teamet gjør et hjemmebesøk (eller der det er hensiktsmessig, f.eks. hos fastlege)

53 TILLITSSKAPENDE DIALOG Bruker god tid på allianseskapende samtale i håp om å motivere til frivillig behandling.

54 Tjenesten skal 1. Være et lavterskeltilbud Ha spesialist i front Gi tid for vurderings-samtale innen 48t Møte pasient der det er hensiktsmessig Jobbe alliansefremmende Kunne medisinere ute Overføre til rett behandling Dette betyr at: Dette betyr at: Dette betyr at: Dette betyr at: Dette betyr at: Dette betyr at: Dette betyr at: Tjenesten skal oppleves som den En ressurs med god kompetanse Det må være dedikerte ressurser med Teamet skal kunne oppsøke pasienter i Vurderingsteamet skal sammensettes Noen i teamet skal ha mulighet til  Teamet må ha god kunnskap om rette kanalen å kontakte ved minste innenfor psykose skal være første fleksibel arbeidsdag deres/pårørendes hjem, skole, med bakgrunn i den kunnskap man har medisinere og veilede tilbud innen psykiatrien i Oslo mistanke om alvorlig psykisk sykdom kontaktpunkt på telefon arbeidsplass ol. om pasienten og hva man tenker ville samarbeidspartnere om medisinering Ansatte må ikke være bundet opp i være alliansefremmende (fastlege, under besøk, der det er nødvendig Der det er behov for videre Det skal være ett telefonnummer Personen gjør en kvalifisert vurdering annet poliklinisk arbeid i en grad som Teamet skal kunne oppsøke pasienter sosionom, erfarings-konsulent, oppfølging og/eller behandling, skal som er lett tilgjengelig av situasjonen, og utarbeider en fratar dem muligheten til å handle innad i OUS (spesielt rus) pårørende osv.) pasienten ikke måtte gå via fastlege handlingsplan for å få gjort en rask fleksibelt ettersom det allerede er gjort en Dette skal være godt kommunisert vurdering av pasienten ved å sette Teamet skal kunne oppsøke pasienter i Temaet skal ha god tid til hvert besøk spesialistvurdering ut til førstelinjen og aktuelle sammen et team (team, pårørende, andre institusjoner (fastlegen, hospits, samarbeidspartnere som fastlege osv.) avlastningshjem ol.) Teamet skal ha god kompetanse på Teamet skal bidra til at kommunehelsetjenesten, pårørendearbeid vedkommende henvises videre til skolehelsetjenesten osv. En spesialist er med i teamet for å Teamet skal ha tilgang på bil den rette instansen om det dreier kvalitetssikre vurdering og komme i Teamet skal ha god kommunikativ seg om en psykose eller ikke. Kommunikasjonsarbeidet bygger på gang med evt. utredning. Minst to ressurser skal rykke ut kompetanse når det gjelder en konkret kommunikasjonsstrategi sammen psykosepasienter

55 Tjenesteløfte kommuniseres til førstelinje Gjennom denne tjenesten skal OUS alltid vurdere og reagere ved minste tvil om alvorlig psykisk lidelse, og alltid hjelpe et steg videre til rett behandling, uavhengig av resultat ved vurdering. Hvis du opplever at OUS ikke lever opp til løftet, vennligst kontakt

56 Veien videre?

57 Skal fattes beslutninger Ulike organisatoriske scenarier skal vurderes Implementering Målinger Justeringer I tillegg er en verktøykasse til pårørende under utarbeidelse som en del av fortsettelsen 2015 Oslo Universitetssykehus - TIPS

58 Takk til Alle bidragsytere Kommunal- og moderniseringsdepartementet Helse Sør-Øst Helsedirektoratet 2015 Oslo Universitetssykehus - TIPS