Personellrelatert materiell, varer og tjenester

Transkript

1 FFIrapport 2015/00897 Personellrelatert materiell, varer og tjenester en analyse til bruk i KOSTMOD Anita Røtvold Forsvarets FFI forskningsinstitutt Norwegian Defence Research Establishment

2

3 FFIrapport 2015/00897 Personellrelatert materiell, varer og tjenester en analyse til bruk i KOSTMOD Anita Røtvold Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 27. august 2015

4 FFIrapport 2015/ P: ISBN E: ISBN Emneord Personalkostnader Kostnadsutvikling Langtidsplanlegging Godkjent av Steinar Gulichsen Espen Skjelland Prosjektleder Avdelingssjef 2 FFIrapport 2015/00897

5 Sammendrag Forsvarets utgifter til personellrelatert materiell, varer og tjenester (P MVT) utgjør totalt ca. 2,6 mrd. kroner i året. Disse kostnadene er direkte tilknyttet årsverkene og vil dermed endre seg med utviklingen i antall årsverk. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har over flere år forsket på personellsatser i Forsvaret og også tidligere analysert utviklingen for P MVTkostnader. Det har imidlertid vært behov for en automatisering og oppdatering av metoden for beregning av P MVTsatser. Et nytt verktøy med dette formål ble utarbeidet høsten 2014, og i denne rapporten dokumenterer vi hvilken metode som er benyttet og hvilke forutsetninger vi gjør. Vi analyserer også hvordan P MVTutviklingen har vært for de ulike personellkategoriene og kostnadskapitlene for årene Datagrunnlaget består av regnskapsbilag hentet fra SAP i tillegg til årsverksinformasjon for hvert kostnadskapittel. Vi henter data fra perioden som til sammen utgjør i overkant av 30 millioner bilag. Verktøyet er utarbeidet i statistikkprogrammet R og gjennomgår alle bilagene. P MVTkostnader blir sortert ut basert på ord i bilagsteksten, spesifikke leverandører og enkelte andre kriterier. Deretter benytter vi en fordelingsnøkkel for å beregne P MVTsatser for hver personellkategori innenfor hvert kapittel. Det er imidlertid noe usikkerhet ved metoden, både som følge av mulige feilføringer i regnskapet og ved at verktøyet ikke alltid er i stand til å identifisere alle relevante kostnader. Resultatene er likevel stabile over tid, og vi anser metoden som robust og troverdig. Vi finner ganske store forskjeller mellom personellkategoriene, men mindre forskjeller for samme personellkategori i de forskjellige kostnadskapitlene. Kapitlene med høyest P MVTsatser har en høy andel internasjonale stillinger, som i de aktuelle kapitlene fører til høye reisekostnader per årsverk. Vi analyserer også kostnadsutviklingen i de ulike kapitlene, og finner at flere av kapitlene har redusert sine P MVTsatser i løpet av perioden. Dette skyldes spesielt reduserte reisekostnader per årsverk. Trenden er tydeligst for de operative kapitlene, spesielt Hæren og Sjøforsvaret. For en del av støtte og felleskapitlene ser vi imidlertid en motsatt trend, der reisekostnadene øker. Totalt sett er P MVTkostnadene noe redusert fra 2011 til 2014, men vi finner ikke at tid har en signifikant effekt på P MVTsatsene når vi gjør regresjonsanalyser. Vi kan derfor ikke si med sikkerhet at P MVTsatsene øker eller reduseres over tid. Dette er i strid med tidligere analyser ved FFI som har påvist økte P MVTkostnader per årsverk. Årsaken er sannsynligvis at Forsvaret har vært underlagt et interneffektiviseringskrav på 0,5 prosent i året i perioden vi ser på nå. Vi anbefaler Forsvaret å følge med på utviklingen av P MVTkostnader for hvert kapittel for å hindre at enkelte kostnader vokser ut av proporsjoner og for å lære av effektiviseringstiltakene som allerede er gjennomført. I tillegg anbefaler vi å fortsette arbeidet med å forbedre regnskapskvaliteten for å gjøre fremtidige analyser mindre usikre og spesielt forbedre regnskapsføringen av personlig bekledning og utstyr. FFIrapport 2015/

6 English summary The annual costs for personnel related material, merchandise and services (P MVT) in the Norwegian Armed Forces amount to approximately NOK 2.6 bn. These costs are directly related to manpower, and will thus in theory change according to the workforce developments in the different parts of the Armed Forces. The Norwegian Defence Research Establishment (FFI) has for many years studied personnel costs in the Armed Forces. The tool for calculating P MVT has been in need of improvement and automation. With this purpose, a new tool was developed during the fall of 2014, and in this report we document and describe this tool and the assumptions we make. We also analyze the cost development from 2011 to The data set include accounting vouchers collected from the accounting system SAP in addition to personnel information about each personnel category and division in the Armed Forces. We collect data from 2011 to 2014, which amounts to more than 30 million vouchers all together. The tool is developed in the statistics program R, and it analyzes each voucher and defines it as either personnel or nonpersonnel related based on words in the description text, specific suppliers and certain other criteria. Next, we use a distribution formula to calculate the P MVT rates for each personnel category and division. There are however some uncertainties related to the method, both due to accountancy mistakes and to the fact that the tool does not always pick up all relevant costs. The results are nevertheless stable over time, and we conclude that the method is robust and trustworthy. In this report we analyze the years We find rather large differences between the different personnel categories, but smaller differences within the same category between the divisions. The highest rates are due to a large number of international positions in the relevant divisions, which causes large travel costs. We analyze the development in the different divisions and find that several divisions have reduced their P MVT rates during the period. This is especially due to reduced travel costs. The tendency is most clear for some of the operational divisions, especially the Army and the Navy. For some of the nonoperational divisions we find an opposite development. The total personnel related costs are somewhat reduced after 2011, but we cannot find that time has a significant effect on P MVT when we do regression analysis. This result contradicts previous personnel related cost analyses at FFI. The reason is probably that the Armed Forces have been required to improve their costefficiency by 0.5 percent per annum the last years. We recommend that the Norwegian Armed Forces track the development of personnel related costs for each division to prevent that some costs grow out of proportions, and to learn from the efficiency initiatives that are already accomplished. In addition we recommend that the Armed Forces continue to improve their accountancy and the inventory registration of personal clothing and equipment. 4 FFIrapport 2015/00897

7 Innhold 1 Innledning Tidligere arbeid Formål og målgruppe Rapportens innhold 9 2 Datagrunnlag og metode Generelle forutsetninger Datagrunnlag Hvordan Forsvarets regnskap føres Datauttrekk fra SAP Usikkerheter ved datasettet Personellrelatert materiell, varer og tjenester i regnskapet : Forbruksmateriell : Reisekostnader : Kontortjenester : Kjøp av tjenester : Horisontal samhandel FISBasis Ammunisjon Kostnadsfordeling og beregning av P MVTsatser Behandling av årsverk Beregning av P MVTsatsen Kapittelvandring 24 3 Resultater og analyse Overordnede resultater Kostnadsutvikling for hver bevilgningsart Forbruksmateriell og horisontal samhandel Reisekostnader Kontortjenester, kjøp av tjenester, ammunisjon og FISBasis Variasjon mellom personellkategorier og kapitler Utvikling for hvert kostnadskapittel Forskjell mellom P MVTsatsene innad i personellkategorier 39 FFIrapport 2015/

8 3.4 Ny volumvekstsats for P MVTkostnader Regresjonsanalyse 41 4 Konklusjon Anbefalinger for Forsvaret Videre arbeid 45 Referanser 47 Vedlegg A P MVTkostnader per kapittel 49 A.1 Kapittel A.2 Kapittel A.3 Kapittel A.4 Kapittel A.5 Kapittel A.6 Kapittel A.7 Kapittel A.8 Kapittel A.9 Kapittel A.10 Kapittel A.11 Kapittel A.12 Kapittel Vedlegg B Søkeord benyttet i bilagsanalysen 73 Vedlegg C Kapittelvandringsmatriser 75 Vedlegg D Felleskostnader 77 Vedlegg E Leverandører av personellrelaterte varer og tjenester 78 Vedlegg F Kostnadsartikler og kategorifordeling 80 F.1 Kostnadsartikler på Forbruksmateriell 80 F.2 Kostnadsartikler på Reisekostnader 82 F.3 Kostnadsartikler på Kontortjenester 83 F.4 Kostnadsartikler på Kjøp av tjenester 83 F.5 Kostnadsartikler på Horisontal samhandel 84 F.6 Egendefinerte kostnadsartikler Felleskostnader, Ammunisjon og FISBasis 85 6 FFIrapport 2015/00897

9 1 Innledning Forsvaret har ca årsverk og vernepliktige årsverk i sin organisasjon, noe som medfører store driftsutgifter tilknyttet personell hvert år. Omtrent 40 prosent av de årlige driftsutgiftene går til lønn. I tillegg til lønn, tillegg og arbeidsgiveravgift har man også en del andre kostnader som er drevet av personell, men som ikke blir knyttet direkte til et spesifikt årsverk i regnskapet. Eksempler på dette er reiseutgifter, proviant og uniformer. Slike kostnader kalles personellrelatert materiell, varer og tjenester (P MVT). For å kunne vise hvor mye et årsverk faktisk koster, er man nødt til å inkludere også denne type kostnader. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har over flere år analysert Forsvarets regnskap og beregnet personellsatser, se blant annet Steder et al. (2008) og Hove (2014). Det har imidlertid vært behov for en oppdatering av metoden for P MVTanalyser, da denne i stor grad har vært basert på skjønn tidligere. FFI har derfor lagt ned et betydelig arbeid i å forbedre disse analysene, og det er blant annet den nye P MVTmetoden som dokumenteres i denne rapporten. P MVTsatsene utgjør en del av de totale personellsatsene som blant annet benyttes som input til FFIs kostnadsberegningsverktøy KOSTMOD. Dette verktøyet blir brukt for å estimere Forsvarets utgifter de neste 20 årene og er et viktig bidrag til langtidsplanleggingen av Forsvaret. I tillegg benyttes personellsatsene i andre prosjekter i Forsvaret som for eksempel anskaffelsesprosjekter. Det er derfor viktig at personellsatsene gir et så riktig bilde som mulig av hva de ulike årsverkene i Forsvaret koster. Denne typen analyse er ikke bare viktig for å gi så riktige personellsatser som mulig, men også for å gjøre det enklere å analysere hvordan P MVTkostnadene har utviklet seg over tid. Forsvaret er hele tiden under press for å finne nye måter å effektivisere og spare penger på, og P MVTkostnader kan være et viktig område for å finne effektiviseringsmuligheter. Vi ser derfor også på hvordan kostnadene har utviklet seg fra 2011 til 2014, både innenfor ulike kostnadstyper og innenfor forskjellige kostnadskapitler og personellkategorier. 1.1 Tidligere arbeid FFI har tidligere gjort vurderinger av hvordan utviklingen av P MVT har vært i Forsvaret. Johansen og BergKnutsen (2006) har analysert enhetskostnadsveksten i Forsvaret fra 1994 til 2005, og fant at veksten i totale personellrelaterte varer og tjenester har vært så høy som 7,25 prosent årlig. Dette sammenfaller med en antakelse om at perioden var en periode med særskilt høy kostnadsvekst i Forsvaret, blant annet på grunn av økt fokus på NATOoperasjoner. Værholm et al. (2009) undersøkte utviklingen av kostnader til materiell, varer og tjenester (MVT) og eiendom, bygg og anlegg (EBA) fra , og fant at Forsvaret bruker 62 prosent mer i MVTdriftsutgifter per årsverk i 2008 enn i Til tross for en betydelig årsverkreduksjon så de ikke samme reduksjon i kostnadene. Noe av dette kan skyldes endringer i bokføringsprinsipper i løpet av perioden, men det er likevel en betydelig økning. Imidlertid er begge disse rapportene basert på regnskapstall fra 1990 og begynnelsen av 2000tallet. FFIrapport 2015/

10 I denne rapporten ser vi på utviklingen fra 2011 til 2014, altså etter at interneffektiviseringsregimet (IE) i Forsvaret ble innført (Åmot, 2014). Da IEkravet ble innført i 2009 skulle Forsvaret interneffektivisere for 0,5 prosent årlig, altså ca. 150 millioner 2008kroner i året. Effektiviseringen akkumuleres over tid, slik at den årlige kostnadsreduksjonen ved utgangen av 2012 skulle være på minst 600 millioner kroner i forhold til 2008regnskapet. Åmot (2014) fant at kravet ble innfridd med god margin, og flere av tiltakene gjelder nettopp kostnader til personellrelaterte materiell, varer og tjenester. Det er derfor naturlig å anta at vi ikke vil se like høy vekst i denne type kostnader i årene som vi har sett i de tidligere analysene. KOSTMOD inkluderer i dag en sats for enhetskostnadsvekst drift (EKVD) på P MVT. EKVD vil si veksten i driftskostnader utover inflasjon for personell og materiell fra ett år til et annet. Vi antar at prisveksten på P MVT følge generell prisvekst i samfunnet, altså konsumprisindeksen (KPI), og enhetskostnadsveksten vil da være 0. Imidlertid kan kostnadene også øke som følge av volumvekst, dvs. at bruken av varer og tjenester per årsverk øker med tiden, for eksempel fordi man reiser mer. Gulichsen et al. (2011) estimerer lønnsvekst og personellrelatert EKVD til 2,3 prosent på lang sikt. EKVD på P MVT er satt lik EKVD for personell i KOSTMOD i dag, da personellsatsene inkluderer både lønnsutgifter og P MVT. Vektet for andelen lønn og andelen P MVT er EKVDsatsen for personell benyttet i KOSTMOD estimert til 0,5 prosent utover det som blir kompensert med forsvarsindeksen (FI) (Gulichsen et al., 2013). Vi undersøker hvorvidt utviklingen for regnskapstallene fra 2011 til 2014 sammenfaller med tidligere analyser. 1.2 Formål og målgruppe P MVTsatsene som er benyttet de siste årene, er beregnet ut fra en analyse gjort av regnskapet fra Denne beregningen var i stor grad basert på skjønn og er kun kort dokumentert (Gulichsen et al., 2013). Det har dermed vært vanskelig både å gjenskape analysen og inkludere flere år. Det har nå vært ønskelig å gjøre beregningen mer transparent og automatisk slik at regnskap fra flere år kan benyttes. På denne måten kan vi også her finne representative gjennomsnittssatser og dermed luke ut eventuelle spesielle hendelser et bestemt år. I tillegg vil man da enkelt kunne gjøre endringer i metoden dersom ny informasjon skulle foreligge. Analysen av datagrunnlaget og beregningen av satser er utført i statistikkprogrammet R. Formålet med denne rapporten er å dokumentere beregningsmetoden for P MVTsatser, påpeke hvilke usikkerheter som er forbundet med satsene, og gjøre det enklere å videreutvikle P MVTberegningene på FFI. I tillegg viser vi hvordan Forsvarets P MVTkostnader har utviklet seg i perioden Alle tall som er oppgitt i rapporten, er oppgitt i 2015kroner, justert med KPI. Målgruppen for rapporten er ansatte i Forsvarssektoren som jobber med langtidsplanlegging, KOSTMOD eller benytter personellsatser i andre beregninger. Rapporten er også relevant for de som er interessert i utviklingen av P MVTkostnader siden Det er imidlertid viktig å være klar over at satsene er utarbeidet for bruk i KOSTMOD, noe som medfører en rekke forutsetninger. Rapporten beskriver disse forutsetningene, og spesielt dersom satsene benyttes i styringsdialogen eller budsjetteringsarbeidet bør man ha full oversikt over hva forutsetningene betyr. 8 FFIrapport 2015/00897

11 1.3 Rapportens innhold Rapporten er inndelt i fem kapitler. Kapittel 2 beskriver datagrunnlaget og hvordan uttrekkene fra SAP foregår. Her går vi også inn på de ulike bevilgningsartene og beskriver hver enkelt kostnadsgruppe, i tillegg til å påpeke hva slags usikkerheter som er forbundet med datagrunnlaget. Kapittel 3 beskriver selve modellen, og går nærmere inn på hva som inkluderes som P MVTkostnader, fordelingen på årsverk, personellkategorier og kostnadskapitler. I kapittel 4 viser vi resultatene, analyserer hvordan P MVTkostnadene har utviklet seg over tid, og sammenligner kostnadene mellom de ulike delene av Forsvaret. Kapittel 5 konkluderer og oppsummererer anbefalinger og videre arbeid. 2 Datagrunnlag og metode I dette kapittelet gjennomgår vi hvordan P MVTmodellen er bygd opp, og hva slags data som er benyttet. Vi definerer først P MVTkostnader og gir en kort oppsummering av modellen før vi går grundigere gjennom datagrunnlaget og modellen trinn for trinn. P MVTkostnader vil si kostnader som kan direkte tilknyttes de ansatte i Forsvaret, og som vil variere med antall årsverk. P MVT er altså skalerbare kostnader. For eksempel vil det være en klar sammenheng mellom antall plaster og bandasjer som forbrukes og antall ansatte man har, mens kostnader tilknyttet drift av lageret hvor plastrene og bandasjene oppbevares ikke vil variere selv om forbruket økes eller reduseres (med mindre endringen er svært stor). Ved å identifisere P MVTkostnadene kan vi vite hvor mye det koster å ansette en ekstra person. Personen vil ikke bare føre til ekstra lønnsutbetalinger, feriepenger og arbeidsgiveravgift, men også kostnader til for eksempel reiser, forsikringer og juleavslutninger. P MVTmodellen skal beregne hvor stor denne ekstrakostnaden er knyttet til personellrelatert materiell, varer og tjenester for de ulike personellkategoriene i de forskjellige budsjettkapitlene. P MVTmodellen analyserer først alle bilag som er ført på ulike bevilgningsarter, og finner totale P MVTkostnader per bevilgningsart for hvert budsjettkapittel. Deretter blir kostnadene fordelt på antall årsverk i hvert kapittel fordelt på ulike medarbeiderundergrupper (MUG). I tillegg blir det lagt til en ammunisjonssats basert på en analyse av Ammunisjonsplan for Forsvaret (AMPLAN). Modellens gang er oppsummert i figur 2.1, og hvert av trinnene i modellen blir grundig beskrevet videre i rapporten. 2.1 Generelle forutsetninger Vi må gjøre visse forutsetninger for å kunne gjennomføre analysene. For eksempel blir alle beløp justert til 2015kroner med konsumprisindeksen (KPI) for å gjøre de sammenlignbare. I tillegg har vi også satt sammen både årsverk og kostnader tilknyttet kapittel 1760 og til ett kapittel. Grunnen til det er at vi har lite data for kapittel 1761 de to første årene i og med at det er et relativt nytt kapittel. Vi har ikke inkludert verken årsverk eller kostnader for spesialstyrkene (SOF). Mye av dette 1 Kapittel 1761 er kapittelet for Nye kampfly med baseløsning. FFIrapport 2015/

12 Inndata (hentet fra SAP) Forbruksmateriell Reisekostnader Kontortjenester Kjøp av tjenester Horisontal samhandel Bearbeiding og dataanalyse Personellrelaterte kostnader per kapittel Årsverk per personellkategori per kapittel Felleskostnader fordeles likt på alle kapitler Totalt antall årsverk per personellkategori Resultater Sats per person per kapittel Ammunisjon per person fra AMPLAN Fellesssats per person PMVT sats per personellkategori per kapittel Figur 2.1 P MVTmodellen. Kostnadsbilag hentes fra SAP, bearbeides og analyseres og resulterer i en P MVTsats per personellkategori per kapittel. Lyseblått representerer kostnader som er tilknyttet hvert kapittel, mørkeblått er felleskostnader og lysegrønt er ammunisjonskostnader hentet fra AMPLAN. er gradert informasjon som vi ikke har tilgang til, og P MVTsatsene som blir beregnet i denne analysen, er derfor ikke medregnet SOF. Det er ønskelig at det blir beregnet egne P MVTsatser for SOF i fremtiden. 2.2 Datagrunnlag Hvordan Forsvarets regnskap føres Forsvarets regnskap er siden november 2003 blitt ført i regnskapssystemet SAP. Forsvarets kontoplan ble sist endret i 2008, og det er denne kontoplanen som er grunnlaget for analysen som er beskrevet i denne rapporten. Hvert kostnadsbilag blir ført på kapittel, artsspesifikasjon, ansvarssted, Work Breakdown Structure (WBS)/aktivitet og kostnadssted. For en nærmere beskrivelse av hvordan FFI henter regnskaps og årsverkdata viser vi til Kvalvik og Hove (2012). 10 FFIrapport 2015/00897

13 2.2.2 Datauttrekk fra SAP Datasettet som er benyttet i beregningene, består av alle bilag som er ført i Forsvarets regnskapssystem (SAP) på bevilgningsart for årene En oversikt over antall bilag innenfor hver bevilgningsart for hvert år er gitt i tabell 2.1. Bevilgningsart Navn Forbruksmateriell Reisekostnader Kontorkostnader Kjøp av tjenester Horisontal samhandel Totalt Tabell 2.1 Årlig antall bilag for hver bevilgningsart som er analysert. Bilagene er hentet ut for kapitlene i tabell 2.2. Kapittel Navn 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet (FD) 1720 Felles ledelse og kommandoapparat 1725 Fellesinstitusjoner og utgifter under Forsvarsstaben (FST) 1731 Hæren 1732 Sjøforsvaret 1733 Luftforsvaret 1734 Heimevernet 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon 1760 Nyanskaffelse av materiell, nybygg og anlegg 1790 Kystvakten 1791 Redningstjenesten 1795 Kulturelle og allmennyttige formål Tabell 2.2 Kostnadskapitler som er inkludert i analysen. Det er kun kapitlene i tabell 2.2 det fokuseres på i denne rapporten. Kostnadene vi viser her vil derfor ikke nødvendigvis omfatte alle P MVTkostnadene i Forsvarssektoren, men er i stedet kun relatert til Forsvaret. Bilagene blir analysert innenfor hver av de ulike bevilgningsartene og vi henter ut de totale P MVTkostnadene for hvert år fordelt på de ulike budsjettkapitlene. I kapittel 3 vil vi gå nærmere inn på hva som gjelder som P MVTkostnader for hver bevilgningsart. Spesielt for bevilgningsart blir det registrert svært mange bilag hvert år, og mange av disse bilagene skyldes føringer av transaksjoner til personlig bekledning og utstyr (PBU). Dette forklares nærmere i avsnitt For de fleste kapitlene er det nok å lage ett SAPuttrekk for hvert kapittel per år, mens for 1740 må uttrekkene gjøres for hver måned. Med kun ett uttrekk vil ikke SAP ha stor nok kapasitet til å kunne lage FFIrapport 2015/

14 rapporten, og systemet sender en feilmelding i stedet. Hver rapport må lagres som xlsfil og deretter omgjøres til en csvfil slik at den enkelt kan leses av R. Deretter settes filene sammen til ett datasett per bevilgningsart per år. Som vi ser av tabell 2.1, har vi for bevilgningsart mer enn 7 millioner bilag per år, og Excel kan kun håndtere rader i ett regneark. R kan håndtere mye større datasett og bruker også mye kortere tid enn Excel på å gå i gjennom alle radene, og er derfor et mer hensiktsmessig verktøy i denne sammenhengen. For hvert bilag er det lagret mye forskjellig informasjon, men det er ikke alt som er nødvendig for oss å ha med. For å gjøre datasettet noe mindre, fjerner vi derfor de unødvendige variablene. I figur 2.2 ser vi et eksempel på bilag der vi kun sitter igjen med de nødvendige variablene. Figur 2.2 Eksempl på bilag registrert på bevilgningsarten (Kontortjenester) Usikkerheter ved datasettet En forutsetning for at P MVTsatsene skal bli så riktige som mulig er at bilagene er ført riktig. Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA) har tidligere gjort en analyse av et gitt antall tilfeldige bilag for å vurdere hvor høy feilmarginen er. Av 385 tilfeldige bilag ble det registrert minst én føringsfeil på 45 prosent av bilagene (Forsvarets regnskapsadministrasjon, 2013). Det er ikke alle feil som vil ha noen påvirkning på resultatene i denne analysen, for eksempel vil manglende sporing til innkjøpsordre være av liten betydning. I tillegg reduserer vi problemet med at bilag blir ført på feil bevilgningsart ved å benytte samme liste over søkeord for alle bevilgningsarter. Det vil si at selv om avisabonnementer egentlig skal føres på bevilgningsart 10125, vil vi søke etter slike bilag på alle bevilgningsartene. Slik unngår vi at feilføringer innenfor bevilgningsartene vi har med i analysen blir et problem. Dersom et bilag blir ført på feil kapittel, vil vi derimot få noe skjevheter i satsene. Totalt sett blir kostnadene de samme, men det kan da virke som om årsverk i et kapittel er dyrere eller billigere enn de egentlig er. En annen årsak til at man kan få et skjevt resultat er flytting av bilag mellom kapitler. For eksempel kan kapittel 1732 ha betalt for en lunsj som egentlig skal betales av kapittel Den riktige prosedyren for dette er at fakturaen først føres som et debitbilag på 1732 og som kredit på en motkonto. Når bilaget flyttes skal 1732 krediteres for det samme beløpet slik at 1732 går i null, mens 1725 skal debiteres i stedet. Tilsammen vil det da være tre registreringer for den samme lunsjen på bevilgningsarten. Problemet oppstår dersom det ikke blir skrevet det samme i tekstfeltet for alle registreringene, slik at beregningsmodellen kun plukker opp ett, to eller ingen av bilagene i stedet for alle tre. Man kan da få opp til fem ulike utfall. Tabell 2.3 viser hva som blir totalkostnaden for Forsvaret og hvert av kostnadskapitlene i de ulike utfallene. Som man ser av tabell 2.3 er det kun tre av utfallene som gir riktig totalkostnad for Forsvaret, og av disse er det kun to utfall som plasserer kostnaden på riktig kapittel. Det kan dermed virke som om 12 FFIrapport 2015/00897

15 Bilag som registreres Originalt bilag for kr 0 kr 100 kr 100 kr 0 kr Negativt bilag for kr 0 kr 0 kr 0 kr 100 kr Justeringsbilag for kr 100 kr 100 kr 0 kr 0 kr Totalkostnad for kr 0 kr 100 kr 100 kr 100 kr Totalkostnad for kr 100 kr 100 kr 0 kr 0 kr Totalkostnad Forsvaret 100 kr 100 kr 200 kr 100 kr 100 kr Tabell 2.3 Mulige utfall for én enkelt kostnad det er mye som skal til for at kostnadsfordelingen skal bli riktig. Men i følge FRA er det en relativt liten andel av bilagene som skal flyttes mellom kapitler, og vi antar derfor at slike tilfeller vil ha liten påvirkning på de totale satsene. 2.3 Personellrelatert materiell, varer og tjenester i regnskapet Denne delen av kapittelet tar for seg hver av bevilgningsartene som er inkludert i modellen, og beskriver hva som skal gjelde som P MVTkostnader og hvordan modellen analyserer datasettene. For hver av bevilgningsartene er det også en del kostnader som er personellrelaterte, men som gjelder for hele Forsvaret, ikke bare kapittelet kostnaden er registrert på. Disse kostnadene kalles felleskostnader. Vi vil også gå gjennom hva som gjelder som felleskostnader for hver av bevilgningsartene : Forbruksmateriell Forbruksmateriell inneholder flest bilag av alle bevilgningsartene som denne analysen omfatter. Det er en svært variert bevilgningsart og inkluderer alt fra blomster til ammunisjon. For å finne P MVTkostnadene ønsker vi å registrere bilagene som inneholder kostnader som vil endres dersom personellantallet endres, som forklart overfor. For denne bevilgningsarten benytter vi hovedsaklig bilagenes tekstfelt og leverandørinformasjon som grunnlag for å avgjøre om bilaget er personellrelatert eller ikke. En liste over ord som typisk vil inngå i P MVTkostnader brukes som søkeord for å vurdere hvert bilag. Listen er inkludert i vedlegg B. Det er naturligvis en fare for at vi ikke har greid å komme på alle ord som vil være personellrelaterte, men ved å bruke den samme listen for alle år får vi i hvert fall sikret at datasettene blir behandlet likt. I tillegg er modellen og listen enkel å oppdatere slik at om man kommer på ord som bør være med kan man enkelt oppdatere satsene. Som nevnt i kapittel 2.2, benytter vi den samme søkeordslisten for alle bevilgningsarter for å unngå problemet med feilføringer innenfor bevilgningsartene. Vi har også gjort en gjennomgang av Forsvarets rammeavtaler og registrert de leverandørene som leverer typisk personellrelatert materiell. Denne type materiell blir ofte kun registrert med et rammeavtalenummer i stedet for tekst om hva bilaget faktisk gjelder, og vi må her forutsette at alle innkjøp fra disse leverandørene er P MVTkostnader. Dette er det naturligvis knyttet en viss usikkerhet FFIrapport 2015/

16 til, men basert på rammeavtalenes innhold antar vi at feilmarginen blir relativt lav. De aktuelle leverandørene og hva de leverer er inkludert i vedlegg E Håndtering av PBU PBU blir kjøpt inn av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og deretter videresolgt til de ulike avdelingene i Forsvaret. Frem til april 2012 var viderefaktureringen transaksjonsbasert, det vil si at alle enkeltkjøp ble registrert på det aktuelle kapittelet som hentet ut varen, og i tillegg kreditert på I tillegg ble varen levert tilbake etter at den var ferdig brukt, og avdelingen som hadde brukt varen fikk tilbake en panteverdi. For å finne riktig PBUkostnad for de ulike kapitlene må derfor alle PBUbilag registreres som P MVT, både de som henter ut varen første gang, og panten man får tilbake. Det vil derfor være både positive og negative PBUbilag, både for kapitlene som henter ut varene og for FLO som selger de. Gangen i dette løpet er illustrert i figur 2.3. Kostnad 1740 Inntekt 1740 Kostnad bruker Leverandør PBUartikkel FLO PBUartikkel Bruker Kostnad 1740 Inntekt bruker Figur 2.3 Hvordan hver enkelt PBUartikkel forflytter seg i systemet. Den blir først kjøpt inn av FLO som får den opprinnelige kostnaden. Deretter hentes den ut av avdelingen som benytter den. Kostnaden krediteres hos FLO og debiteres avdelingen. Når avdelingen er ferdig med artikkelen leveres den tilbake til FLO, og avdelingen får tilbake en panteavgift. Etter april 2012 foregår faktureringen over horisontal samhandel (HS) på nivå 2. I stedet for å fakturere hvert enkelt kjøp blir hvert kapittel fakturert i henhold til leveranseavtalene, som deretter kan bli justert i tilfelle det er behov for det. Man gikk også bort fra systemet med panteavgift. Hovedproblemet oppstår med kostnadene til kapittel I og med at FLO selger PBU videre til Forsvaret gir registrering av PBUbilagene kun de totale inntektene til FLO, men ikke kostnadene. Disse er i stedet forbundet med innkjøp registrert på ulike leverandører, og endring i lagerbeholdning. For å finne de totale kostnadene må derfor alle innkjøp av PBUartikler registreres, og endring i lagerbeholdning per år tas inn i beregningene. Etter samtale med fagmyndighetene i FLO Materiellforsyning som håndterer PBU er det kommet frem at det er mye som er uklart når det gjelder hva de totale kostnadene faktisk er. På grunn av manuell håndtering av lagrene er det mest sannsynlig mye som er registrert feil eller ikke registrert i det hele tatt. Et av hovedproblemene her er at det i SAP kun registreres når en vare blir forflyttet mellom de ulike lagrene, men ikke når det faktisk går ut til en bruker. Dette fører til at hver gang det skjer noe feil i registreringen under overføringen fra et lager til et annet vil varen ende opp mellom to lagre uten at man har oversikt over hvor den befinner seg. I tillegg fører det til at man ikke har oversikt over hva som faktisk blir forbrukt, kun hvilke lager de flyttes mellom. Dimensjonering av 14 FFIrapport 2015/00897

17 lagrene og innkjøp av riktige typer størrelser og produkter blir derfor svært vanskelig å planlegge for FLO. I tillegg er det dermed også vanskelig å vite om forbruket har vært i samsvar med det som ble avtalt i leveranseavtalene mellom FLO og de ulike avdelingene eller ikke. Hvor mye som faktisk er blitt brukt på PBU siden 2011, er derfor veldig usikkert. FLO er for tiden i gang med en egen analyse for å finne ut hva de totale kostnadene har vært, og hvordan de kan gjøre systemet bedre og mer oversiktlig. På grunn av dette er det ikke mulig å benytte regnskapet til å finne riktige PBUkostnader for disse årene, spesielt ikke når det gjelder de faktiske kostnadene FLO har hatt. Vi må derfor gjøre visse forutsetninger når det gjelder PBU. Forhåpentligvis vil vi få en bedre avklaring når FLO har avsluttet sine analyser. Inntekt 1740 Kostnad bruker FLO sentralt lager Bruker lokalt lager PBUartikkel PBUartikkel Bruker Kostnad 1740 Inntekt bruker Figur 2.4 Hvordan PBUkostnader registreres i SAP. Når PBUartikkelen sendes fra FLOs sentrale lager til brukernes lokale lager, blir artikkelen registrert som en inntekt for FLO og en kostnad for brukeren. PBUartikkelen sendes tilbake til FLO når den er ferdig brukt, eller brukeren får beskjed om at de har for mye på lager. Hva som faktisk går ut fra det lokale lageret til brukeren blir ikke registrert. Når det gjelder PBU benyttet av avdelingene forutsetter vi at det som er registrert i regnskapet og i leveranseavtalene er riktig, og registrerer alle PBUbilag som P MVTkostnader. I følge fagmyndighetene blir det benyttet svært lite PBU i FLO selv, og vi antar derfor at PBUkostnader for kapittel 1740 er 0. Det betyr at vi heller ikke registrerer kostnader fra PBUleverandører, ettersom vi da også måtte inkludert FLOs inntekter fra viderefaktureringen. Også for Heimevernet (HV) (kapittel 1734) setter vi PBU til 0 i den videre beregningen av totale P MVTkostnader. Det er fordi PBUkostnader i HV modelleres som en egen ressurs i KOSTMOD, og vi derfor vil dobbelttelle kostnaden hvis vi også inkluderer den i P MVTsatsen. 2 Fra tabell 2.4 ser vi at det er stor variasjon i PBUkostnader mellom årene. Det henger mest sannsynlig sammen med endringen i regnskapsføringen og ulik endring av lagerbeholdningen fra år til år. Spesielt i 2012 er totalsummen svært lav, noe som kan skyldes at de ulike avdelingene kan ha fått beskjed om at de har hatt for mye varer på lager som måtte sendes tilbake til FLOs sentrale lager, og dermed fått godskrevet fakturaer. Dette året gikk Forsvaret bort fra transaksjonsbasert regnskapsføring og man kan da ha mistet noe av kostnadene. Det er sannsynligvis derfor vi ikke har kostnader på 1719, 1760 og 1791 de siste årene heller. Dette er kapitler med såpass lave PBUforbruk at man ikke inngår slike leveranseavtaler og dermed heller ikke blir fakturert for PBU. 2 Denne ressursen gjelder imidlertid kun Innsats, forsterknings og oppfølgingsstyrkene (IFO)styrkene. Det er vanskelig å skille ut hvilke av PBUkostnadene som er registrert i SAP, men det forutsettes her at årsverk i HV som ikke tilhører IFOstyrken har et lavt PBUforbruk. Vi setter derfor PBU for HV til å være 0 i den videre beregningen. FFIrapport 2015/

18 Kapittel ,1 0, ,2 0,2 0, ,3 0, ,5 0,2 0,2 0,1 Totalt Tabell 2.4 Årlige registrerte PBUkostnader. Tall i millioner 2015kroner. Som følge av de nevnte problemene er de registrerte PBUkostnadene usikre, og vi ser det som viktig for Forsvaret å få kontroll på lagerbeholdningene sine slik at man i fremtiden i større grad kan få en bedre oversikt over PBUforbruket. Som vi ser av tabell 2.4, er de totale PBUkostnadene sannsynligvis på rundt 400 millioner kroner årlig, altså en ganske betydelig sum. Det vil derfor være viktig å ha kontroll på hva de faktiske kostnadene er. Flere av IEtiltakene som er rapportert inn i løpet av de siste årene, er tilknyttet PBUtiltak, som regel fordi man har inngått nye rammeavtaler med leverandørene (Åmot, 2014). Det er vanskelig å kontrollere om tiltakene faktisk har hatt effekt når man ikke kan stole på tallene som ligger i regnskapet Korrigering av IFOstyrken i Heimevernet Kostnader til Heimevernet føres på kapittel 1734, og inkluderer også kostnader til Innsats, forsterkningsog oppfølgingsstyrkene (IFO). Personell i IFOstyrkene er ikke inkludert i årsverktallene for 1734, og årsverk i 1734 vil derfor bli uforholdsmessig dyre dersom vi ikke korrigerer for dette. I 2013 og 2014 utgjorde IFOstyrken i gjennomsnitt 50,5 prosent av totale P MVTrelaterte kostnader ført på på Beregningen er vist i tabell 2.5. Vi har ikke informasjon om IFOkostnadene i 2011 og 2012, men antar at denne satsen også gjelder for disse årene. Vi korrigerer ved å redusere alle bilag som er ført på på 1734 fra 2011 til 2014 med 50,5 prosent. Dette er viktig å være klar over dersom man benytter P MVTsatser for Heimevernet i andre beregninger Felleskostnader Det er flere av P MVTkostnadene tilknyttet som egentlig er felleskostnader. Det vil si at de registreres på bestemte kapitler, men gjelder hele Forsvaret. En oversikt over hvilke kostnader det er, og hva slags metode som benyttes for identifisere dem, er gitt i tabell Dette inkluderer ikke PBUkostnader. 16 FFIrapport 2015/00897

19 Snitt Totale P MVTkostnader kapittel Totale P MVTkostnader for IFOstyrken IFOandel 51,7 % 49,3 % 50,5 % Tabell 2.5 Beregning av IFOstyrkeandel av kostnader ført på kapittel 1734 på bevilgningsart Tall i millioner 2015kroner. Felleskostnad Norges Idrettshøgskole Metode Kostnader ført på artikkel (forbruksmateriell), kostnadssted og bevilgningssted (Forsvarets høyskole på Norges Idrettshøgskole (NIH).) Felles sanitetskostnader Kostnader ført på artikler mellom (sanitetsmateriell) på kapittel 1720 eller Proviant i forbindelse med kurs og sesjon Kostnader ført på artikkel (proviant) og bevilgningssted 14430, 156, 721 eller 773 (Vernepliktsverket, Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) øving og andre bevilgningssteder hvor kostnader til sesjon føres). Tabell 2.6 Felleskostnader innenfor bevilgningsart : Reisekostnader I utgangspunktet er alle reisekostnader definert som P MVTkostnader. Det er likevel en del felleskostnader som må skilles ut før man finner de totale P MVTkostnadene per kapittel. For denne bevilgningsarten setter modellen alle bilag til å gjelde som P MVTkostnader, og trekker deretter ut felleskostnadene. De ulike felleskostnadene og metoden som er benyttet for hver enkelt er gitt i tabell 2.7. Noen av kostnadene som er ført på 10123, blir ført som egne ressurser i kostnadsberegningene. Vi må derfor ta de ut av P MVTsatsen for å unngå at denne kostnaden blir ført dobbelt. Dette gjelder kostnader til flygerutdanning og simulatorkostnader. Disse kostnadene skiller vi ut ved å trekke ut alle kostnader ført på artikkel (Kursavgifter) innenfor bevilgningssted (Luftforsvaret LUI Utdanning og lønn). Dette gjelder kun for kapittel 1733, 1790 og Korrigering av IFOstyrken i Heimevernet Også for reisekostnader må vi justere kostnadene for IFOstyrken på kapittel 1734, tilsvarende justeringen av forbruksmateriell som forklart i avsnitt I 2013 og 2014 utgjorde IFOstyrken i gjennomsnitt 43,8 prosent av totale P MVTrelaterte kostnader ført på på 1734 som vist i tabell 2.8. Alle bilag som er ført på på 1734 fra 2011 til 2014 reduseres med 43,8 prosent. FFIrapport 2015/

20 Felleskostnad Rabatterte reiser vernepliktige Sentral postering av reiser Sentral postering av flytteutgifter Sentral postering av velferd Kostnader til SHAPE Felles reiser til øvelser og kurs Metode Kostnader ført på kapittel 1740, kostnadsartikkel (rabatterte reiser vernepliktige). Kostnader ført på kapittel 1740, kostnadsartikkel (flybilletter sentral postering). Kostnader ført på kapittel 1725, kostnadsartikkel (flytteutgifter). Kostnader ført på bevilgningssted (Forsvarets personelltjeneste velferd). Kostnader ført på SHAPEleverandører. Kostnader ført på bevilgningsstedene (Forsvarets operative hovedkvarter øving, og (Forsvarets høyskole stabsskole og sjefskurs). Tabell 2.7 Felleskostnader innenfor bevilgningsart Snitt Totale P MVTkostnader kapittel Totale P MVTkostnader for IFOstyrken ,5 IFOandel 43,2 % 44,4 % 43,8 % Tabell 2.8 Beregning av IFOstyrkeandel av kostnader ført på kapittel 1734 på bevilgningsart Tall i millioner 2015kroner Reisekostnader ført på kapittel 1760 Kapittel 1760 er et investeringskapittel for nyanskaffelse av materiell, nybygg og anlegg. Imidlertid er det registrert relativt få årsverk under kapittelet i forhold til hvor mye kostnader som blir ført her. Dette skyldes at personell ofte er ansatt i FLO (kapittel 1740), men jobber på prosjekter tilknyttet Reisekostnadene deres blir derfor ført på Dersom vi ikke korrigerer for dette, vil årsverkene på kapittel 1760 få en uforholdsmessig høy kostnad, og noe av kostnadene bør derfor overføres til Det er imidlertid vanskelig å vite nøyaktig hvilke reiser som er foretatt av årsverk under 1740 og hvilke som er foretatt for årsverk under Vi må derfor gjøre noen antagelser for å finne et estimat for kostnaden for 1760personell. Vi finner først den gjennomsnittlige reisekostnaden for personell under kapittel Ettersom det er mange ansatte her man kan anta at reiser lite (for eksempel vedlikeholdspersonell), forutsetter vi at den gjennomsnittlige reisekostnaden er dobbelt så høy for ansatte under 1760 som for ansatte under Totale reisekostnader for 1760 beregnes som følger: Reisekostnader 1760 = Snittkostnad Antall personell 1760 Differansen mellom totale reisekostnader ført på 1760 og kostnadene vi beregnet i formelen over 18 FFIrapport 2015/00897

21 blir deretter overført til 1740 og fordelt på yrkesbefal, avdelingsbefal og sivile under For perioden overfører vi i gjennomsnitt 68 millioner 2015kroner fra 1760 til 1740 årlig. Total overføring fra 1740 til 1760 i perioden er vist i tabell 2.9. Også denne forutsetningen er det viktig å være klar over dersom man ønsker å benytte P MVTsatsene i andre beregninger. I KOSTMODberegninger blir disse kostnadene tilbakeført til kapittel 1760 når totale kostnader for hvert kapittel estimeres (ved hjelp av verktøyet Kostmodtilkapittel). Total overføring fra 1760 til Tabell 2.9 Totale kostnader som overføres fra kapittel 1760 til 1740 i perioden Tall i millioner 2015kroner Reisekostnader for menige i Heimevernet Det er egne kostnadsartikler som er beregnet på reisekostnader for vernepliktige i førstegangstjenesten. I Heimevernet blir imidlertid disse artiklene også benyttet for personer som er innkalt til øvelser i løpet av året, og totalkostnaden på denne artikkelen blir dermed svært høy sett i forhold til antall menige årsverk. Vi kan derfor ikke benytte kostnadene ført på og som estimat på hvor mye menige i Heimevernet benytter på reiser i året. Her gjør vi i stedet en forutsetning om at menige i Heimevernet reiser like mye som en gjennomsnittlig menig i Hæren. De resterende kostnadene på disse to kostnadsartiklene overføres til (Reiser arbeidsgiveravgiftgrunnlag/oppgavepliktig), og korrigeres med satsen for IFOstyrkene som vist i avsnitt : Kontortjenester Bevilgningsart gjelder kostnader for kontortjenester og lignende. Her er det spesielt kostnader til mobiltelefoner og mobil og avisabonnementer som fører til P MVTkostnader. Det er en betraktelig mindre bevilgningsart enn og 10123, både i form av antall bilag og totale kostnader. Vi benytter søkeordslisten og listen over leverandører med rammeavtaler for å finne P MVTkostnadene. Også for denne bevilgningsarten trekker vi ut noen felleskostnader som gjelder for hele Forsvaret. Felleskostnadene er beskrevet i tabell Felleskostnad Felles infomateriell Yrkesskadepremie Metode Kostnader ført på kapittel 1725, artikkel (Informasjon, opplysning og rekruttering). Kostnader ført på leverandøren Statens Pensjonskasse. Tabell 2.10 Felleskostnader innenfor bevilgningsart Reiser soldater førstegangstjeneste. 5 Reiser rabatterte reiser vernepliktige. FFIrapport 2015/

22 : Kjøp av tjenester Bevilgningsart inkluderer alle tjenestebehov Forsvaret må kjøpe utenfor sin egen organisasjon, for eksempel kostnader til kjøreopplæring, ulike kurs og legetjenester. Også denne bevilgningsarten er en ganske liten bevilgningsart sammenlignet med forbruksmateriell og reisekostnader. På denne arten er det heller ikke registrert noen felleskostnader. Her trenger vi altså kun å kjøre bilagene gjennom søkeordslisten og leverandørlisten for å finne P MVTkostnadene : Horisontal samhandel Bevilgningsart er kontoen for horisontal samhandel (HS), det vil si internfakturering mellom kapitler. På denne arten vil ingen faktura fra eksterne leverandører belastes. Varene eller tjenestene som blir belastet på 10126, er dermed også registrert på andre bevilgningsarter. Dersom kostnaden egentlig skal dekkes av et annet kapittel enn de som mottok varen, blir kostnaden viderefakturert på Det forekommer også at kostnaden flyttes mellom kapitler innenfor de andre bevilgningsartene, men det er i utgangspunktet som skal benyttes til dette. Selv om det ikke registreres nye kostnader på må vi likevel analysere denne bevilgningsarten for å korrigere resultatene fra de andre bevilgningsartene. Vi bruker derfor samme søkeordsliste for å finne P MVTkostnadene som vi har brukt tidligere. Ettersom det som regel er 1740 som kjøper inn varer og tjenester som de andre kapitlene skal betale, fører dette til at 1740 ofte vil få en negativ verdi, mens de andre kapitlene får økt sine totale P MVTkostnader. Det ser imidlertid ut til at praksisen for viderefakturering på HS har endret seg litt de siste årene. Frem til 2010 ble all PBU kun ført på 10122, men flyttet internt mellom kapitlene. I 2013 er kun PBU for kapittel 1740 ført på 10122, og all annen PBU viderefakturert på Derfor blir resultatene for de enkelte bevilgningsartene noe ulikt fra år til år. Et usikkerhetsmoment her er at det ofte ikke står det samme i bilagsteksten på som det stod på de originale bilagene. Det er da en viss fare for at kostnaden blir registrert på den ene av bevilgningsartene og ikke den andre, og dermed fører til en skjev fordeling mellom kapitlene. Men for bevilgningsart blir de totale P MVTkostnadene relativt små, og vi antar derfor at dette ikke får store konsekvenser for P MVTsatsene FISBasis FISBasis er et felles informasjonssystem for Forsvaret. Det ble innført tidlig på 2000tallet, og førte til at de fleste ansatte i Forsvaret fikk tilgang til PC og tilhørende tjenester (Johnson, 2014). Klientkostnader for FISBasis blir fakturert på bevilgningsarten for horisontal samhandel. Bilagene registreres som P MVTkostnader ved hjelp av FISBasissøkeord i bilagsteksten, og totale FISBasiskostnader fordeles på de ulike kostnadskapitlene slik som andre P MVTkostnader Ammunisjon For å finne personellrelaterte ammunisjonskostnader benytter vi oss av AMPLAN i stedet for regnskapet. Grunnen til det er at regnskapet ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av den årlige ammunisjonskostnaden da det ofte blir benyttet ammunisjon fra lagerbeholdningen. Dette forbruket vil ikke 20 FFIrapport 2015/00897

23 registreres i regnskapet, i det minste ikke i den perioden det faktisk benyttes. Vi laster derfor ned ammunisjonsplanen for alle kostnadskapitlene i AMPLAN, og bruker årlig hjemmel til å vurdere forbruket hvert år. Ammunisjonskatalogen blir brukt til å vurdere hva slags ammunisjon som er håndvåpenammunisjon, og hva som tilhører andre våpen og dermed ikke er personellrelatert. Denne filtreringen blir deretter benyttet på ammunisjonslistene for de ulike kapitlene, og vi finner totalt årlig forbruk av håndvåpenammunisjon for hvert kapittel. 6 Årlig forbruk per kapittel er vist i tabell Kapittel ,3 1,1 3,3 2, ,2 0,1 0,8 3, ,1 18,3 20,4 20, ,2 17,7 19,5 12, ,3 0,7 1,4 1, ,2 0,4 0,7 1, ,4 1,9 1,1 0,4 Tabell 2.11 Årlig forbruk av håndvåpenammunisjon for de ulike kostnadskapitlene i Forsvaret. 7 Alle tall er vist i millioner 2015kroner. Som vi ser i tabell 2.11, er det ganske stor variasjon fra år til år. Det er derfor viktig å benytte gjennomsnittssatser for flere år, da det er vanskelig å vite hva som egentlig er representativt. Det hadde vært ønskelig med en plan tilsvarende AMPLAN for PBU for å unngå problemet med at endringer i lagerbeholdningen hadde blir ført som kostnader, se avsnitt Kostnadsfordeling og beregning av P MVTsatser Etter at alle de totale P MVTkostnadene er hentet ut for alle bevilgningsarter og kapitler må vi fordele kostnadene på årsverkene i de gjeldende kapitlene. Kort oppsummert består en P MVTsats av tre deler: 1. P MVTkostnader som tilhører årsverkets kapittel 2. Felleskostnader 3. Ammunisjon Vi vil i denne delen av kapittelet vise hvordan de totale P MVTsatsene fordeles på de ulike personellkategoriene, hvordan P MVTsatsene beregnes, og i tillegg vise hvordan finansieringen av satsene fordeles ut på de ulike kapitlene. 6 Ammunisjon for Hæren (kapittel 1731) og Heimevernet (kapittel 1734) blir ikke inkludert i P MVTsatsene, da ammunisjon blir modellert som en egen ressurs i kostnadsberegningen i KOSTMOD. 7 Forbruk er basert på hjemmel, ikke utlevert ammunisjon. Dette gjøres fordi vi ønsker å kostnadsberegne hva ambisjonen koster. FFIrapport 2015/

24 Antall årsverk Behandling av årsverk Årsverkgrunnlaget er viktig for at de totale P MVTkostnadene skal bli fordelt riktig. Dette er hentet fra Forsvarets årsverksrapport og fordeles på de ulike personellkategoriene som benyttes i KOSTMOD (se Hove (2013)). Et årsverk vil si personer som er ansatt i 100 prosent stillinger. Det vil si at deltidsansatte vil omregnes til årsverk for å finne heltidsekvivalenter (Kvalvik og Hove, 2012). En oversikt over årlig antall årsverk for de ulike personellkategoriene er vist i figur 2.5. Disse tallene inkluderer ikke årsverk til spesialstyrkene (SOF) Menige OVK Vervede Sivile Avdelingsbefal Yrkesbefal Figur 2.5 Totalt antall årsverk fra 2011 til Personellkostnadene hentes ut fra årsverksrapporten og fordeles på kapitlene. Det er imidlertid noe variasjon mellom de ulike personellkategoriene når det gjelder hvilke kategorier som trekker mest av de ulike kostnadene. For eksempel vil man anta at sivile har høyere PCkostnader enn menige, og at menige har større proviantkostnader enn sivile. Vi har derfor gjennomgått alle kostnadsartikler og forutsatt en gitt fordeling av hver kostnad på personellkategoriene. Disse fordelingene er gjengitt i vedlegg F, og et utdrag er gitt i tabell Artikkel Navn Yrkesbefal Avdelingsbefal Vervede Sivile Menige OVK Forbruksmateriell PCleie Proviant 0,2 0,2 0, Reiser 1 1 0, , Informasjon Tabell 2.12 Oversikt over hvor mye hver personellkategori trekker av utvalgte kostnadsartikler. Fordelingen viser hvor stor vekt hvert årsverk innenfor hver personellkategori vil ha på de ulike kostnadsartiklene. I eksempelet i tabell 2.12 vil alle personellkategorier trekke like mye av forbruksmateriell og informasjon, mens menige ikke trekker noe av PCleie. Metoden for hvordan vi beregner 22 FFIrapport 2015/00897