HOVEDPLAN Vannforsyning, avløp og vannmiljø

Transkript

1 HOVEDPLAN Vannforsyning, avløp og vannmiljø

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OPPSUMMERING HISTORIKK. 4 3 RESULTATER OPPNÅDD I FORRIGE PLANPERIODE 5 4 NØKKELOPPLYSNINGER 6 5 RAMMEBETINGELSER. 7 6 BEFOLKNINGSUTVIKLING. 8 7 MÅL Mål for drikkevannsforsyningen Mål for avløp og vannmiljø HOVEDUTFORDRINGER OG STRATEGIER Planlegging for befolkningsvekst (A) og klimaendringer (B) Regionalt samarbeid (C) innen vannforvaltning, drift og beredskap Krav i vannforskriften (D) og utslipp fra avløpsnettet (E) SATSNINGSOMRÅDER Reduksjon av fremmedvann på spillvannsnettet (1) God og forsvarlig drift av VA-anleggene (2) Fornyelse av ledningsnettet (3) Lokal overvannshåndtering, flomveier og åpning av bekker (4) Innsjøinterne tiltak i Kolbotnvannet (5) Regionalt samarbeid for vern av Gjersjøen som drikkevannskilde (6) Drikkevannsproduksjon (7) Beredskap knyttet mot uvanlige og kritiske hendelser (8) KOSTNADER OG VA-GEBYRER TILTAKSPRIORITERINGER 27 Forklaringer på faguttrykk og forkortelser som er benyttet i denne rapporten: Forbruksvann er drikkevann levert til abonnentene. Spillvann er avløpsvann fra abonnentene. Overvann er avrenning av nedbør og vann fra snøsmelting på overflaten. Kloakk er den gamle betegnelsen for spillvann. Overløp er et kumsystem på avløpsledninger som fungerer som en sikkerhetsventil for å hindre overbelastning ved nedbør eller ved driftsproblemer. Felleskummer er kummer der spillvannsledningen og overvannsledningen begge renner åpent gjennom kummen. Slike kummer vil i praksis kunne fungere som et overløp. Flom er vannføring som overstiger kapasiteten til overvannsløsningen og fører til oversvømmelse. Flomvei er et naturlig eller anlagt vannløp hvor vannet avledes ved flom. Resipient er bekk, elv, innsjø, hav, myr eller annen vannkilde som mottar utslipp av behandlet eller ubehandlet avløpsvann. Eutrofiering er en prosess drevet av økte konsentrasjoner av næringssalter, spesielt forbindelser av nitrogen og fosfor. Fosfor (P) er en kjemisk nøkkelparameter for klassifisering av miljøtilstand i en innsjø, siden den er direkte knyttet til planteplanktonvekst. Fosfor i innsjøer finnes i mange ulike former; som oppløst organisk fosfor, fosfat (PO 4 3- ) og partikkelbundet i uorganisk eller organisk materiale. Totalfosfor-analysene omfatter alle fraksjonene. Nitrogen er som fosfor et plantenæringsstoff, men vil som regel ikke stimulere til algevekst i ferskvann siden det er fosfor som stort sett er begrensende der, men er hovedårsaken til algeoppblomstringer i havet. Vannsøyle blir brukt som et mål på vanntrykk. Enheten er da mvs (meter Vannsøyle). Termostabile koliforme bakterier (TKB) er tarmbakterier fra mennesker og dyr som ikke overlever lenge ute i naturen. De er derfor gode indikatorbakterier. Bildet på forsiden er fra Kolbotnvannet. Side 2 av 27

3 1 OPPSUMMERING Det forventes en sterk befolkningsvekst i hele Oslo-området. Dette gjelder også Oppegård, som opererer med prognoser som tilsier et innbyggertall på over i Befolkningsvekst, klimaendringer, økende krav og forventninger knyttet til vann- og avløpstjenester og krav om et bedre vannmiljø medfører at Oppegård kommune står overfor mange utfordringer i årene fremover. Hovedmål for vannforsyning, avløp og vannmiljø: Driftssikker vannforsyning med jevn og tilfredsstillende vannkvalitet. Effektiv håndtering av spillvann og overvann som ikke skaper helse- og miljøproblemer, skader eiendom eller medfører ulemper for innbyggerne. God miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. Hovedutfordringer: a) Befolkningsvekst og fortetting Innbyggertallet vil øke. b) Klimaendringer Mer totalnedbør og mer intense nedbørshendelser vil gi økt risiko for flom og oversvømmelser. c) Regionalt samarbeid Gjersjøens nedbørsfelt omfatter kommunene Ski, Ås og Oppegård. De samme tre kommunene er eiere av Nordre Follo avløpsrenseanlegg, og Oppegård sender i tillegg deler av avløpsvannet til Oslo for rensing på Bekkelaget renseanlegg. Oppegård kommune leverer drikkevann til Ås kommune. Både vannforvaltningen og vannforsyningen vil kreve økende regionalt samarbeid i årene som kommer. d) Krav i vannforskriften Det er utfordrende å oppnå god vannkvalitet i urbane resipienter. Spesielt i Kolbotnvannet er vannkvaliteten lite tilfredsstillende, og tiltak er påkrevd. Gjersjøen ligger nederst i et stort nedbørsfelt med høy grad av urbanisering, stor byggeaktivitet, og med hovedtransportårer både på vei og bane som går i gjennom feltet. Dette gjør kilden sårbar både i et langsiktig perspektiv og med tanke på akutthendelser. e) Utslipp fra avløpsnettet Det er allerede i dag kapasitetsproblemer på avløpsnettet og utslipp som forurenser resipientene. Disse problemene vil øke på grunn av befolkningsvekst og klimaendringer hvis det ikke iverksettes tiltak. Strategier: I. Legge til grunn forventet befolkningsvekst og klimaendringer i alle faser av kommunale planprosesser. II. Styrke og videreutvikle det interkommunale samarbeidet. III. Rehabilitere vann- og avløpsnettet. Gjennomføre driftstiltak som reduserer fremmedvann i spillvannsnettet og utslipp av forurensninger til vassdragene. Satsningsområder: 1) Øke innsatsen for reduksjon av fremmedvann på spillvannsnettet. 2) Øke satsningen på god og forsvarlig drift av vann- og avløpsanleggene. 3) Fornye ledningsnettet. Målrettet utskifting/rehabilitering av vann- og avløpsledninger (med hovedfokus på avløp der de største utfordringene ligger). 4) Øke fokuset på lokal overvannshåndtering, flomveier og åpning av bekker. 5) Videreutvikle innsjøinterne tiltak i Kolbotnvannet for å bedre vannkvaliteten. Bidra til at isen på vannet om vinteren ikke svekkes av disse tiltakene. 6) Forsterke regionalt samarbeid for å verne Gjersjøen som drikkevannskilde. 7) Sikre god drikkevannsproduksjon. 8) Forsterke beredskapen knyttet mot uvanlige og kritiske hendelser. Side 3 av 27

4 2 HISTORIKK Den første bebyggelse på Kolbotn hadde egne brønner og kloakkutslipp på egen tomt. Da bebyggelsen økte, fungerte ikke lenger denne løsningen på grunn av forurensing. Rundt 1950 ble det derfor satt i gang arbeid med å legge vann- og kloakkledninger i boligområdene. Mye av dette ble utført som frivillig arbeid. I nord ble Kolbotnvannet brukt som både vannkilde og resipient for avløpet. I syd ble Tussevann brukt som vannkilde, og Gjersjøen som resipient. Etter hvert ble Kolbotnvannet svært forurenset. Bilde 1 og 2: Dugnadsarbeid for vannforsyning i Oppegård syd, bilder tatt fra jubileumsboken Oppegård Vel Bygdas våkne samvittighet. Oppegård var nødt til å skaffe seg en permanent vannkilde med tilstrekkelig kapasitet og valget falt på Gjersjøen. En forutsetning for dette valget var at en måtte sette i verk tiltak mot den økende forurensningsbelastningen i Gjersjøen. I 1968 stod vannverket ferdig. Dette, i tillegg til et næringsrikt Kolbotnvann, bidro til at et omfattende overvåkingsprogram ble satt i gang av Oppegård kommune med bistand fra NIVA. To kloakkrenseanlegg hadde avløp direkte til Gjersjøen. Et anlegg ved Gjersjø bro og et anlegg i Ski kommune. Renseeffekten var dårlig på begge anleggene. Det viktigste tiltaket som måtte gjøres for å kunne benytte Gjersjøen som drikkevannskilde, var å lede avløpsvannet bort fra Gjersjøen. I den nordlige delen av Oppegård ble dette gjort ved å bygge tunnelsystemet mot Oslo og Bekkelaget renseanlegg. Tunnelforbindelsen mot Bekkelaget ble tatt i bruk i I den sydlige delen av kommunen bygget Oppegård, Ski og Ås kommune et renseanlegg i fellesskap, Nordre Follo Renseanlegg, som sto ferdig i Avløpet fra dette anlegget går til Bunnefjorden. På 70-tallet ble vannkvaliteten i Gjersjøvassdraget mye bedre som følge av at det ble bygd et avskjærende ledningsnett, og spillvannet/kloakken ble ført til renseanlegg. I tillegg ble det i perioden gjennomført et innsjøinternt tiltak i Kolbotnvannet, med kunstig lufting av bunnvannet for å hindre utfelling av fosfor fra bunnsedimentet. Dette tiltaket ble satt i gang på nytt sommeren 2007 som en følge av forverret vannkvalitet i Kolbotnvann i 2005 og Side 4 av 27

5 3 RESULTATER OPPNÅDD I FORRIGE PLANPERIODE Gjeldende Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø ble utarbeidet i september Planen var styrende for de konkrete tiltakene som ble foreslått i Tiltaksplan vannforsyning, avløp og vannmiljø I perioden 2010 til og med 2014 er det bygget nesten 1 km nye vannledninger, primært for å sikre tosidig vannforsyning. Ikke minst er ca. 9 km av både vann- og avløpsnettet rehabilitert. Dette gir en gjennomsnittlig årlig utskiftingstakt på ca. 1,5 %. 87 % av rehabiliteringsprosjektene er utført i avløpssoner som drenerer til Bekkelaget renseanlegg, mens 13 % er utført i områder som drenerer til Nordre Follo renseanlegg. Det er grunn til å tro at dette har redusert fremmedvannmengdene til Bekkelaget RA, mens fremmedvannmengdene til Nordre Follo RA fremdeles er svært store. Det har i planperioden vært relativt små forbedringer når det gjelder vannlekkasjer og vannkvalitet i bekker og vassdrag. Driftsorganisasjonen har derfor blitt forsterket de siste årene for å bedre mulighetene for raskere måloppnåelse gjennom implementering av driftstiltak. På Oppegård vannverk er det bygget og satt i drift et nytt UV-anlegg for fjerning av klorresistente mikroorganismer. Samtidig er det foretatt utskifting av en del eldre komponenter, samt ombygging av rørsystemer for å kunne resirkulere spylevann fra filtrene. I råvannspumpestasjonen er det gjennomført risikoreduserende tiltak, blant annet utskifting av gamle trafoer og installasjon av nye frekvensomformere. Det er bygget ny heis på vannverket og nye garderober på driftsstasjonen er tatt i bruk. Bilde 3: UV-anlegg på Oppegård vannverk, satt i drift i Side 5 av 27

6 4 NØKKELOPPLYSNINGER Vannforsyning Oppegård vannverk henter råvann fra Gjersjøen og forsyner Oppegård og Ås kommuner. I 2013 ble det pumpet opp 6,23 millioner m³ vann fra Gjersjøen til Oppegård vannverk. Dette tilsvarer gjennomsnittlig ca m³/døgn. Drikkevannsproduksjonen er i dag begrenset av råvannspumpenes kapasitet på totalt m³/døgn. Ekspropriasjonstillatelsen gir kommunen tillatelse til å kunne ta ut m³ /døgn, gjennomsnittlig over et år. Oppegård kommune har rentvannbassenger med en vannreserve på ca m³. Oppegård kan få reservevann fra Oslo, mens Ås kan få vann fra Frogn og Vestby. Vannlekkasjene har vært på ca. 50 % de siste årene. Transportsystemet for drikkevann består av 124 km kommunale og 117 km private ledninger. Det ble hovedsakelig lagt grå støpejernledninger fram til Oppegård har en tilknytningsgrad på ca. 99 % for vannforsyningen. ¾ av abonnentene har installert vannmåler. Avløp Ca. 2/3 av befolkningen er tilknyttet Bekkelaget renseanlegg i Oslo, og den siste 1/3 er tilknyttet Nordre Follo Renseanlegg (NFR), som Oppegård eier sammen med Ski og Ås. Totale avløpsmengder levert til avløpsrenseanleggene var i ,5 millioner m³. Fordelingen var 51 % til Bekkelaget og 49 % til NFR. Disse tallene viser at NFR tilføres mye mer fremmedvann fra Oppegård enn Bekkelaget. Ca. 65 % av de tilførte avløpsmengdene fra Oppegård til NFR er fremmedvann. Transportsystemet for avløpsvann består av 208 km kommunale avløpsledninger, fordelt på 113 km spillvannsledninger og 95 km overvannsledninger. I tillegg kommer 118 km private spillvannsledninger og 34 km private overvannsledninger. Transportsystemet for spillvann inneholder seks pumpestasjoner. Oppegård har en tilknytningsgrad på ca. 99 % for avløp. Vannmiljø Resipientene er Kolbotnvannet, Gjersjøen og Bunnefjorden. Kolbotnvannet har ikke tilfredsstillende vannkvalitet, til tross for mangeårig overvåkning av innsjøen og flere utførte tiltak gjennom årenes løp. Gjersjøen har hatt god vannkvalitet de senere år. Bunnefjorden har hatt en betydelig forbedring i vannkvaliteten i løpet av de siste tiårene, men i de senere år har denne utviklingen flatet ut, og det er registrert en svak økning i tilførslene til fjorden. Årsaken er at ledningsnettet og renseanleggene VEAS og Bekkelaget nå er belastet nær og tidvis over sin maksimale kapasitet. NFR har noe større restkapasitet, men med forventet befolkningsøkning i eierkommunene er det viktig å redusere fremmedvannmengdene. Side 6 av 27

7 5 RAMMEBETINGELSER Vann- og avløpssektoren er ikke underlagt noe eget departement. Kommunene må derfor forholde seg til ulike statlige myndigheter, alt etter hvem som har ansvaret for den aktuelle problemstillingen. Rammeverket finnes i en rekke lover, forskrifter, retningslinjer og veiledninger. I tillegg blir europeiske direktiver fortløpende gjort gjeldende i Norge. Forholdet mellom innbyggerne som VA-kunder og kommunen som leverandør av vann- og avløpstjenester reguleres gjennom lokale forskrifter og lokale abonnementsvilkår for vann og avløp. Ikke alle problemstillinger er utførlig regulert gjennom regelverket, og disse blir fortolket av domstolene ut fra de bestemmelsene man har. Viktige lover og forskrifter: Lov om matproduksjon og mattrygghet (Matloven) av 19. desember 2003 nr. 124 EU s drikkevannsdirektiv (Drikkevannsdirektivet) av 3. november 1998 Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) av 4. desember 2001 nr Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) av 6. desember 1996 nr Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10) av 26. mars 2010 nr. 489 Forskrift om byggesak (Byggesaksforskriften) av 26. mars 2010 nr. 488 Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 nr. 855 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) av 15. desember 2006 nr Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (Vass- og avløpsanleggslova) av 16. mars 2012 nr. 12 Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) av 23. juni 2000 nr. 56 Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) av 24. november 2000 nr. 82 Forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen (IK-vassdrag) av 28. oktober 2011 nr Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (Damsikkerhetsforskriften) av 18. desember 2009 nr Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6 Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) av 1. juni 2004 nr. 931 EU s vanndirektiv (Vanndirektivet) av 23. oktober 2000 I tillegg kommer en rekke kommunale og lokale vedtak, bestemmelser, tillatelser og avtaler: Kommuneplan Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø, september 2009 Tiltaksplan vannforsyning, avløp og vannmiljø, april 2010 Utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann, gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i Mattilsynets godkjennelse av vannforsyningssystemet Avtaler knyttet til leveranse av drikkevann og avløpsvann - med Ås kommune (drikkevann) - med Oslo kommune (reservevann) - med Ski kommune (reservevann) - Nordre Follo Renseanlegg (avløpsvann) - Bekkelaget Renseanlegg (avløpsvann) - Oslo kommune (avløpsvann) Utvidet ekspropriasjonstillatelse knyttet mot Gjersjøen som drikkevannskilde Beredskapssamarbeid nødvannforsyning Forskrifter for vann- og kloakkavgifter vedtatt 27. oktober 1976 Forskrift om nedgravde oljetanker vedtatt 18. november 2013 Kapittel 3 vedrørende «tømming av slam fra slamavskiller m.v. tømming av privet» i kommunal forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privet, tette tanker m.m. og for avfallsgebyr. Vedtatt av Oppegård kommunestyre Side 7 av 27

8 BEFOLKNINGSUTVIKLING Figuren under viser befolkningsutviklingen for Oppegård kommune fra 1951 og frem til i dag. I løpet av perioden har befolkningen økt fra noe over personer til over personer. De siste 10 årene har gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst vært på i underkant av 300 personer Befolkningsutvikling i Oppegård kommune Figur 1: Befolkningsutvikling Oppegård kommune. I Handlingsprogram opererer man med prognosen vist i figur 2 for befolkningsutvikling i Oppegård frem til Figur 2: Forventet befolkningsutvikling Oppegård kommune. Overordnede tiltak på VA-nettet bør være dimensjonert for anleggenes levetid. For ledninger legges det til grunn en teknisk levetid på 100 år, mens det for behandlingsanlegg kan være år, avhengig av type anlegg. Befolkningsprognoser så langt frem i tid som 100 år er svært usikre. Det er uansett utarbeidet to langsiktige prognoser som vist i tabell 1. En er basert på at det i gjeldende kommuneplan legges opp til inntil 200 nye boliger pr. år, og en basert på at man antar en tilsvarende årlig befolkningsvekst som i prognoser i Handlingsprogram også etter Tabell 1: Alternative befolkningsprognoser. 200 boliger pr. år (2.5 personer pr. bolig) Handlingsprogram (kilde: KOMPAS) Side 8 av 27

9 7 MÅL 7.1 MÅL FOR DRIKKEVANNSFORSYNINGEN Hovedmål Driftssikker vannforsyning med jevn og tilfredsstillende vannkvalitet Målområde 1 Målområde 2 Målområde 3 Målområde 4 Nok og godt vann Robust og sikker vannforsyning Ressursbruk og servicenivå Vannforsyning i spredt bebyggelse Delmål Delmål Delmål Delmål A Kommunen skal levere nok vann til å dekke behovet til husholdninger og offentlig og privat virksomhet B Det skal under normal drift være et trykk på mellom 30 mvs og 80 mvs på kommunale hovedledninger der abonnenter er tilknyttet C Leveranse av brannvann skal tilfredsstille Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn D Levert vann skal til enhver tid oppfylle alle kvalitetskrav i henhold til drikkevannsforskriften, og dette skal dokumenteres gjennom prøvetaking ved Oppegård vannverk og på fastsatte prøvepunkter på ledningsnettet. E Vannforsyningen skal være underlagt et internkontrollsystem og en beredskapsplan i henhold til internkontrollforskriften. Vannforsyningen skal være godkjent i henhold til drikkevannsforskriften F Det skal være stabile forhold knyttet til vanntrykk og vannkvalitet. G Kostnadene for bygging, drift og vedlikehold av vannforsyningen skal fullt ut dekkes gjennom de kommunale vanngebyrene H Tiltak innen drift, vedlikehold og fornyelse skal være kostnadseffektive i et langsiktig perspektiv. Energibesparende tiltak skal vektlegges I Abonnentene skal oppleve kommunen som forutsigbar i sin myndighetsutøvelse. De skal motta tilstrekkelig informasjon om forhold som er av betydning for vannkvaliteten og vannforsyningens funksjonsevne, samt hva som er kommunens ansvar knyttet til vannforsyningen. J Husstander som ikke er tilknyttet det kommunale nettet skal sikres tilgang på kommunalt beredskapsvann. Side 9 av 27

10 7.2 MÅL FOR AVLØP OG VANNMILJØ Hovedmål Effektiv håndtering av spillvann og overvann som ikke skaper helse- og miljøproblemer, skader eiendom eller medfører ulemper for innbyggerne Hovedmål God miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann Målområde 1 Målområde 2 Målområde 3 Målområde 4 Robust og sikker avløpshåndtering Ressursbruk og servicenivå Avløp i spredt bebyggelse Vannforvaltning og vannkvalitet i vassdrag og fjord Delmål Delmål Delmål Delmål K Utslippstillatelsens krav skal overholdes, og dette skal dokumenteres L Avløpshåndteringen skal være underlagt et internkontrollsystem og en beredskapsplan i henhold til internkontrollforskriften M Påslippsavtaler skal inngås der det er nødvendig for å forebygge ulemper i avløpsnettet, vassdrag og renseanlegg N Avløpsvann fra Oppegård kommune skal inneholde minst mulig fremmedvann og gi minst mulig ulemper for avløpsrenseanleggene. O Kostnadene for bygging, drift og vedlikehold av avløpshåndteringen skal fullt ut dekkes gjennom det kommunale avløpsgebyret P Tiltak innen drift, vedlikehold og fornyelse skal være kostnadseffektive i et langsiktig perspektiv. Energibesparende tiltak skal vektlegges Q Abonnentene skal oppleve kommunen som forutsigbar i sin myndighetsutøvelse, og motta tilstrekkelig informasjon om forhold som er av betydning for avløpssystemenes funksjonsevne, samt hva som er kommunens ansvar knyttet til avløpshåndteringen. R Private avløpsanlegg skal ha godkjente avløpsløsninger i henhold til utslippstillatelse. S Kolbotnvannet skal oppnå god miljøtilstand i løpet av vannforskriftens andre planperiode, det vil si i løpet av T Alle offentlige badeplasser skal være egnet for bading U Gjersjøen skal bevares som en god råvannskilde for drikkevann V Vannføringsbehov i Gjersjøelva skal balanseres mot nødvendig råvannsmagasinering, samt vannstandsnivå i Gjersjøen, i forhold til våtmarksområdet Slorene W Tilførsel av forurensninger skal ikke sette begrensninger for ønsket bruk av bekker, elver, vann og sjø. Side 10 av 27

11 8 HOVEDUTFORDRINGER OG STRATEGIER Velfungerende vann- og avløpssystemer er en forutsetning for at kommunen skal kunne nå sine mål innen folkehelse og miljø. Næringsutvikling og boligbygging kan bare sikres gjennom utbygging og oppgradering av den kommunale infrastrukturen. Risiko- og sikkerhetsanalyser (ROS-analyser) må derfor legges til grunn for den daglige prioriteringen av drifts- og vedlikeholdsoppgaver. ROS-analyser må også danne grunnlaget for prioritering av langsiktige løsninger for å tilfredsstille myndighetenes føringer og krav, samt målsetningene i kommuneplanen. 8.1 PLANLEGGING FOR BEFOLKNINGSVEKST (a) OG KLIMAENDRINGER (b) Det er knyttet store utfordringer til befolkningsvekst, fortetting og klimaendringer. Prognosene tyder på fortsatt økning i innbyggertallet og endrede vær- og nedbørsmønstre. Vann- og avløpsnettet i Oppegård er i utgangspunktet robust dimensjonert, også med tanke på forventet befolkningsvekst. Nærmere 50 % vannlekkasjer, store mengder fremmedvann på spillvannsnettet og felleskummer der vannet kan renne fritt mellom spillvannsnettet og overvannsnettet, medfører at spillvannsnettet allerede i dag opplever kapasitetsproblemer ved kraftig nedbør. Det medfører også at urenset spillvann av og til går i overløp og direkte ut i resipientene. Bekkelaget renseanlegg er allerede overbelastet og skal utvides. Også Nordre Follo Renseanlegg nærmer seg sin kapasitetsgrense og må på sikt utvides eller bygges om. Videre befolkningsvekst, økt fortetting og klimaendringer vil gi økt belastning på avløpssystemene og forsterke disse problemene. På grunn av klimaendringer forventes det kraftigere nedbørstilfeller i årene fremover. Det bør derfor legges til rette for lokal overvannshåndtering og trygge flomveier for å redusere faren for skader på mennesker og materielle verdier. Oppegård vannverk har stor nok kapasitet til dekke økt vannforbruk som følge av befolkningsvekst de nærmeste tiårene. Endring av råvannskvalitet som følge av klimaendringer og økte næringstilførsler kan fremtvinge behov for prosesstekniske tiltak. Lengre tørkeperioder om vinteren og sommeren kan i fremtiden være kritisk med tanke på tilgangen på råvann. Reservevann kan i dag leveres fra Oslo kommune, men her ligger det utfordringer knyttet mot overføringskapasitet. Transportsystemet for drikkevann er robust dimensjonert og dekker fremtidens behov innenfor kommunegrensen, men lekkasjeandelen må reduseres. Noen ledninger er sårbare for driftsavbrudd, spesielt ledningen som forsyner Ås. Det er utarbeidet nye hydrauliske modeller for transportsystemene både for vann og for avløp. Disse kan brukes aktivt i planleggingsarbeidet med tanke på befolkningsvekst, klimaendringer og kapasiteter på ledningsnettet. STRATEGI I Legge til grunn forventet befolkningsvekst og klimaendringer i alle faser av kommunale planprosesser. Side 11 av 27

12 8.2 REGIONALT SAMARBEID (c) INNEN VANNFORVALTNING, DRIFT OG BEREDSKAP Gjersjøen er drikkevannskilde for både Oppegård og Ås kommune. Oppegård, Ås og Ski ligger i innsjøens nedbørsfelt. Oppegård renser ikke sitt eget avløpsvann, men i renseanlegg i Oslo og Ås. Flere av resipientene (utslippsområdene) deler Oppegård med andre kommuner. Akutte hendelser som utfall av vannforsyningen eller store/alvorlige forurensningsutslipp krever interkommunalt beredskapssamarbeid. Regionalt samarbeid knyttet til drikkevann Med sin plassering nederst i et stort urbanisert nedbørsfelt, er drikkevannskilden Gjersjøen sårbar. Gjersjøen ligger i vannområdet PURA, der det arbeides interkommunalt for å opprettholde eller forbedre vannkvaliteten i vassdragene, inklusive Bunnefjorden. Det pågår kartlegging av overføringskapasitet mellom kommunene fra Oslo til Vestby/Moss, og det er etablert et samarbeid innen nødvannforsyning mellom flere kommuner i området rundt Oslo der også Oppegård er representert. Oppegård kommune leverer i dag drikkevann til Ås kommune. Regionalt samarbeid knyttet til avløp Oppegård leverer sitt avløpsvann til rensing i henholdsvis Bekkelaget renseanlegg i Oslo, og Nordre Follo renseanlegg i Ås kommune. Sistnevnte anlegg eies i fellesskap av Oppegård, Ås og Ski. Begge anleggene har utfordringer knyttet til kapasitet og mye fremmedvann, og disse utfordringene krever samarbeid på tvers av kommunegrensene. Regionalt samarbeid knyttet til resipientene Fagrådet for vann og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord har som medlemmer Hurum, Røyken, Asker, Bærum, Oslo, Oppegård, Ski, Ås, Nesodden og Frogn kommuner. Fagrådet har fokus på vannkvaliteten i indre Oslofjord. Nettverksbygging, avløpshåndtering og vannforsyning har siden oppstarten på 70-tallet også vært vektlagt. PURA er et interkommunalt prosjekt som eies av kommunene Ås, Ski, Frogn, Oppegård og Nesodden. PURA er opprettet for å gjennomføre EUs Vannrammedirektiv i vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget. IUA (interkommunalt utvalg for akutt forurensning) indre Oslofjord er et beredskapssamarbeid der hovedsakelig brannvesenet blir operativ med utstyr og mannskaper ved akuttutslipp eller fare for dette. STRATEGI II Styrke og videreutvikle det interkommunale samarbeidet. Side 12 av 27

13 8.3 KRAV I VANNFORSKRIFTEN (d) OG UTSLIPP FRA AVLØPSNETTET (e) Oppegård er liten av størrelse, men har et rikt og variert vannmiljø. Vann i urbane områder er en berikelse, men det gir også utfordringer. I forbindelse med implementeringen av EUs Vanndirektiv (Vannforskriften) i norsk lovverk ble det utarbeidet nye kriterier for å klassifisere miljøtilstand i elver og innsjøer. Hovedvekten i klassifiseringssystemet er lagt på biologiske parametere. Vannkjemiske parametere, samt siktedyp, tjener som støtte for vurdering basert på biologiske parametere. Vannforskriftens klassifiseringssystem gir konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametere av betydning for miljøforhold i innsjøer, elver, kystvann og grunnvann. Miljømålet er definert som grensen mellom moderat og god økologisk tilstand. I tiltaksområdene som er i tilstandsklasser moderat eller dårligere skal det iverksettes tiltak for å bringe vannkvaliteten til klasse god eller bedre. Dette er illustrert i figur i kapittel 9.5. Gjennomføring av tiltak etter forvaltningsplanene i vanndirektivet har som overordnet mål å oppnå en vannkvalitet/økologisk tilstand med «akseptable avvik fra naturtilstanden». Det vil si den vannkvaliteten som ville vært på stedet uten menneskelig påvirkning. Oppegård har store utfordringer med å overholde vannforskriftens frist for måloppnåelse med god kjemisk og økologisk tilstand i alle vassdragene innen Det er allerede i dagens situasjon registrert kapasitetsproblemer på avløpsnettet og utslipp som forurenser resipientene. Disse problemene vil øke på grunn av befolkningsvekst og klimaendringer, hvis det ikke iverksettes tiltak. Det er vanskelig å oppnå god vannkvalitet i urbane resipienter. Spesielt i Kolbotnvannet er vannkvaliteten lite tilfredsstillende, og tiltak påkrevet. Også de andre resipientene vil kreve tett oppfølging framover. Lekkasjer, felleskummer og feilkoblinger Det er kontinuerlig slitasje på avløpsnettet. Lekkasjer fra spillvannsnettet til overvannsnettet, vassdragene og fjorden forringer vannkvaliteten. Lekkasjene skyldes utette skjøter og ledningsforskyvninger, oppsprekkinger og brudd, samt korrosjon og generell slitasje. I felleskummer går spillvannsledning og overvannsledningen åpent gjennom kummen og dette medfører fare for at spillvann kan renne over i overvannsledningen og videre til resipienten. Overvann kan også renne over i spillvannsledningen og dermed redusere dennes restkapasitet samtidig som dette fremmedvannet tilføres renseanleggene. Feilkoblinger fører til at spillvann og kloakksøppel går direkte ut i nærmeste vassdrag. I tillegg er det mange private spillvannsledninger som har lekkasjer til overvannsnettet. Oppegård kommune har ikke landbruksavrenning av betydning, men Gjersjøen mottar næringsstoffer fra landbruk i Ås og Ski. For å oppfylle Vanndirektivets mål er det derfor på avløpsnettet tiltak må settes inn i Oppegård. STRATEGI III Rehabilitere vann- og avløpsnettet, samt gjennomføre driftstiltak som reduserer fremmedvann i avløpsnettet og utslipp av forurensninger til vassdragene. Side 13 av 27

14 9 SATSNINGSOMRÅDER 9.1 REDUKSJON AV FREMMEDVANN PÅ SPILLVANNSNETTET (1) Fremmedvann er uønsket vann i spillvannsledninger som videreføres til renseanleggene. Fremmedvann er drensvann, overvann og bekkevann, samt innlekking av grunnvann, drikkevann (fra vannlekkasjer) og sjøvann. Fremmedvann på spillvannsnettet fører til kapasitetsproblemer. Dette kan igjen føre til overløpsutslipp, kjelleroversvømmelser, økte transport- og rensekostnader og vanskeligere driftsforhold for avløpsrenseanleggene. Fremmedvann på spillvannsnettet kan blant annet skyldes: Utette skjøter, sprukne rør og utette kummer i områder med høy grunnvannstand Lekkasjer fra drikkevannsnettet som trenger inn Feilkobling av stikkledninger, sluk, taknedløp og drensledninger Høy vannstand i bekker og inntrengning av sjøvann Gamle påkoblede bekkelukkinger Overløp i felleskummer Figur 4 viser avløpsvannets sammensetning med fordeling mellom forbruksvann, nedbøravhengig fremmedvann og tilleggsvannføring på ulike punkter på spillvannsnettet. Tilleggsvannføring kan være tilførsler fra Oppegård vannverk, innlekking av drikkevann og grunnvann. Et grovt anslag tilsier at ca. 65 % av de tilførte avløpsmengdene fra Oppegård til Nordre Follo Renseanlegg er fremmedvann. Spillvannsledningen langs Skiveien er spesielt påvirket. I tillegg til nedbøravhengig innlekking er denne ledningen også kraftig påvirket av tilførsler av spylevann fra Oppegård vannverk, samt fra inntrengning av grunnvann som slipper inn gjennom utette rør, skjøter og kummer. Ca. 20 % av de tilførte avløpsmengdene fra Oppegård til Nordre Follo Renseanlegg ser ut til å være tilførsler fra vannverket. Tilsvarende tall for grunnvannsinntrengning er ca. 10 %. Dette er et betydelig driftsproblem. Det siste 10-året har Oppegård kommune prioritert utskiftning av gammelt avløpsnett i områder der spillvannet føres til Bekkelaget Renseanlegg. Prioriteringen er en følge av de vannkvalitetsmål kommunen har satt seg for Kolbotnvannet. Det er i dag kapasitetsproblem på spillvannsnettet som leder til Nordre Follo Renseanlegg. Med den betydelige boligutbyggingen som planlegges fra Ekornrud/Myrvold og sørover, følger det av Fylkesmannens utslippstillatelse at rehabilitering av avløpsnettet i dette området må prioriteres høyt i årene frem mot Figur 3 viser hvilke deler av hovedspillvannsnettet som får kapasitetsproblemer selv ved forholdsvis moderate nedbørsmengder (markert med rødt). Figur 3: Ledningsstrekk på hovedspillvannsnettet med kapasitetsproblemer ved nedbør (markert med rødt). Side 14 av 27

15 Figur 4: Fordelingen av avløpskomponenter på hovedspillvannsnettet (gjennomsnitt over året). Side 15 av 27

16 Avløpssystemet i Oppegård har ca. 200 felleskummer. Det vil si kummer med åpne renner, hvor vann kan renne fra overvanns- til spillvannsledningen og omvendt. Dette representerer to problemer for avløpshåndteringen: 1) Ved kraftig nedbør vil overvannsledningen kunne gå full og overvann vil dermed renne over i spillvannsledningen og føre til kapasitetsproblemer og økte driftskostnader. 2) Spillvann kan renne over i overvannsledningen og videre ut i resipienten som dermed blir tilført forurensning. Alle felleskummer bør på sikt saneres, og ledningsstrekk med felleskummer vil derfor bli prioritert i årene fremover. Dette kan medføre økt risiko for kjelleroversvømmelser fordi felleskummene til en viss grad fungerer som sikkerhetsventiler på avløpssystemet. Forebyggende tilsyn og vedlikehold (rørinspeksjon og spyling) vil bli enda viktigere for å unngå slike følgeskader. ROS-analyser vil bli lagt til grunn for daglig drift og vedlikehold, samt ved prioritering av ledningsnett som skal rehabiliteres frem mot Figur 6: Fellskum. Spillvannsledning og overvannsledning går begge i åpen renne gjennom kummen. Det er overløpsmulighet fra spillvann til overvann, markert med grønn pil. Det er overløpsmulighet fra overvann til spillvann, markert med svart pil. Figur 5: Felleskummer (spillvann og overvann renner åpent i samme kum). Side 16 av 27

17 9.2 GOD OG FORSVARLIG DRIFT AV VA-ANLEGGENE (2) Tiltak knyttet til god og forsvarlig drift av VA-anleggene vil bli prioritert og forventes å gi en bedre effekt enn å bruke tilsvarende midler på å holde en høy utskiftingstakt på ledningsnettet. Det skal tilrettelegges for effektiv styring og drift av vann- og avløpsanleggene ved mer aktiv bruk av driftskontrollsystem og digitalt ledningskart og disse systemene må kontinuerlig vedlikeholdes og oppdateres. Kritiske driftspunkter skal underlegges systematisk overvåkning. Driftspersonell skal sikres tilstrekkelig kompetanse gjennom kurs/opplæring og skriftlige rutiner, slik at de blir i stand til å utnytte driftsdata på best mulig måte for å nå hovedplanens mål. Oppegård vannverk skal driftes og vedlikeholdes på en proaktiv måte som til enhver tid sikrer dokumenterbare vannleveranser innenfor kravene i Drikkevannsforskriften. Det skal proaktivt søkes etter vannlekkasjer med fokus på raskest mulig utbedring. Det skal være døgnkontinuerlig beredskap for akutte hendelser og høy beredskap innen vannforsyning og avløpshåndtering. Dette sikres gjennom kommunale vaktordninger, og avtaler og beredskapssamarbeid med blant annet Oslo, Ski og Ås kommune. Avløpsledningene skal driftes proaktivt slik at forurensningsutslipp til bekker og vassdrag minimaliseres, blant annet ved fokus på ledningsstrekninger med felleskummer. Disse ledningene bør spyles og rengjøres regelmessig for å sikre full kapasitet og redusert fare for kloakkstopper. Avløpsledninger som har motfall, og/eller ikke er selvrensende, skal jevnlig spyles og rørinspiseres. Det skal gjennomføres informasjonsarbeid og holdningskampanjer knyttet til hva folk kaster i avløpet. Matrester, fett og matoljer som stivner i ledningsnettet er et betydelig driftsproblem. Det skal føres tilsyn og forebyggende vedlikehold på bekkeinntak og overvannsledninger, inklusive sluk og sandfang langs veiene. Bilde 4: Virksomhet VAR skifter ut gammel vannledning av grått støpejern. Side 17 av 27

18 9.3 FORNYELSE AV LEDNINGSNETTET (3) Ledningsnettet slites kontinuerlig. Nye ledninger som legges i dag forventes å ha en teknisk levetid på minst 100 år. Basert på denne antakelsen er en årlig fornyelsestakt på 1 % et minimum for å sørge for en forsvarlig og bærekraftig ledningsfornyelse. Hovedutfordringene innen vann- og avløpssektoren i Oppegård kommune ligger på avløpssiden. De avløpstekniske utfordringene påvirker vannmiljøet i vassdragene og i indre Oslofjord, samt vannkvaliteten i kommunens drikkevannskilde Gjersjøen. Tiltak på avløpsnettet vil derfor ha positive ringvirkninger også for vannmiljøet og drikkevannsforsyningen. Det legges framover opp til mer målrettede tiltak fremfor ensidig fokus på antall kilometer utskiftede/rehabiliterte ledninger. På avløpssiden vil prioriterte ledninger for utskifting/rehabilitering være: Ledningsstrekk med felleskummer for overvann og spillvann. Ledningsnettet langs Skiveien og i umiddelbar nærhet som er påvirket av grunnvannsinntrengning. Ledningsnett oppstrøms Kolbotnvannet. På vannforsyningssiden vil prioriterte ledninger for utskifting/rehabilitering være: Grå støpejernsledninger for å redusere vannlekkasjeandelen og fare for brudd. Bilde 5: Entreprenør rehabiliterer vann- og avløpsledninger på oppdrag fra Oppegård kommune. Side 18 av 27

19 9.4 LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING, FLOMVEIER OG ÅPNING AV BEKKER (4) Overvann tilført spillvannsnettet øker faren for forurensende overløpsutslipp, kjelleroversvømmelser og kapasitetsproblemer. Dette gjelder spesielt i perioder med langvarig og/eller intens nedbør. Forurenset overvann Overvann er i utgangspunktet å regne som rent vann, men noen ganger kan det likevel føre med seg forurensninger. Hvor overvannet har oppholdt seg, og hvor lenge det har vært på overflaten har betydning for kvaliteten på vannet. Årsaker til forurenset overvann er blant annet: Feilkoblinger mellom spillvann og overvann hos private abonnenter Kloakkstopper på spillvannsnettet Avrenning fra vei og andre tette flater Bygge- og gravevirksomhet Forurenset grunn Avrenning fra bygninger Overvann er en del av vannets naturlige kretsløp, og rent overvann er en ressurs det er viktig at vi tar vare på. Samtidig må vi begrense tilførselen av overvann til spillvannsnettet. Derfor ønsker en mer bruk av åpne og lokale overvannsløsninger i fremtiden. Vannveiene er viktige som flomveier og for å tilrettelegge for lokal overvannshåndtering for å begrense skader ved flom. Det kan gi oss bedre løsninger for overvannshåndtering i utbyggingsprosjektene. Dette har de siste årene blitt gitt et økt fokus i kommunen, eksempelvis ved reguleringen av Myrvoll-Ekornrud. Et viktig tiltak vil være å åpne flere lukkede bekker og tilrettelegge disse for overvannshåndtering. For øvrig må flomveier identifiseres, eventuelt bygges og ikke minst vedlikeholdes. Kommunens overvannshåndtering skal ha tre hovedmål: (1) Forebygge skader på helse, miljø og eiendom (2) Utnytte overvann som ressurs (3) Styrke biologisk mangfold i urbant miljø For å nå disse hovedmålene brukes en «Treleddsstrategi» som grunnleggende tankegang for overvannshåndteringen. Dette innarbeides i arealplanleggingen gjennom reguleringsplanprosessene samt synliggjøres i kommuneplanen. Oppsamling og infiltrasjonn Forsink og fordrøy Trygge flomveier Ledningsnett Figur 7: Treleddsstrategi for håndtering av overvann. Side 19 av 27

20 9.5 INNSJØINTERNE TILTAK I KOLBOTNVANNET (5) Kommuneplan sier at Kolbotnvannet skal ha badevannskvalitet og god miljøtilstand forøvrig. I Hovedplanen fra 2009 er det antydet at man ville nå målet om god økologisk tilstand innen Dette målet vil ikke bli nådd. Skal man oppnå målene innen utgangen av vannforskriftens 2. planperiode (2021), vil ekstraordinære tiltak kunne være nødvendig. For å oppnå badevannskvalitet og god økologisk tilstand i Kolbotnvannet må det først og fremst gjøres tiltak på avløpsnettet i nedbørsfeltet i form av forebyggende tilsyn og drift, samt rehabilitering av ledningsnettet. Utbedring av ledningsnettet vil ta mange år å fullføre. Det kan ta ytterligere år før man ser full effekt av tiltakene. For å oppnå raskere resultater er det to mulige veier å gå: 1. Innsjøinterne tiltak 2. Rensetiltak i tilførselsbekkene, her også regnet som innsjøinterne tiltak. For å forebygge frigjøring av fosfor fra sedimentene i Kolbotnvannet, har Oppegård kommune siden 2007 gjennomført lufting av bunnvannet. Det er dokumentert stor effekt av dette innsjøinterne tiltaket ved at fosforet blir liggende bundet i bunnsedimentene. Tabell 2: Vannkvalitet i Kolbotnvannet for noen viktige parametere. År Total fosfor (µg/l) Klorofyll (µg/l) Sikt (m) Total nitrogen (µg/l) Fargekodingen i tabellene på denne og de påfølgende sidene henspiller til klassifiseringssystemet for tilstandsklasse som er forklart i figur 8. Tilstandsklassifisering og miljømål Miljømålet Tiltak må iverksettes for å oppnå god økologisk tilstand Svært god Figur 8: Fargekode og tilstandsklasser i henhold til EUs vanndirektiv. Tabell 3: Tilførselsbekkene som renner til Kolbotnvannet er svært forurenset. Hoveddelen av denne forurensningen kommer fra avløpsnettet. Augestadbekken (7) Tot-P Tot-N TBK/E.coli Skredderstubekken (7) Tot-P Tot-N TBK/E.coli Midtoddveibekken (7) Tot-P Tot-N TBK/E.coli Næringssaltene fosfor og nitrogen (P og N) er oppgitt med aritmetisk middel for året (µg/l). Termotolerante koliforme bakterier/e.coli er gitt som 90-percentil, dvs. 90 % av målingene ligger under denne verdien (ant/100 ml). God Moderat Dårlig Svært dårlig Side 20 av 27

21 I 2013 og 2014 ble det gjennomført prøvefiske for å kartlegge den forholdsmessige utbredelsen mellom de ulike fiskeartene i Kolbotnvannet. Innholdet av miljøgifter i fisken ble også analysert. Både mort, abbor og gjedde inneholder kvikksølv. Gjedde fra Kolbotnvannet bør ikke spises av gravide og ammende. Abbor over 22 cm bør ikke spises av gravide, ammende og barn. Ved å fiske ut arter som fremmer økt vekst av planteplankton og styrke rovfiskbestanden som spiser disse fiskeartene, kan man oppnå mer dyreplankton som beiter på planteplanktonet. Dette kunne forbedret vannkvaliteten, men vil erfaringsmessig måtte repeteres med jevne mellomrom. Det er gjennomført et forstudium knyttet mot effekten av å etablere et prosessanlegg for å rense bekkevannet fra Augestadbekken og Skredderstubekken. Det antydes en mulig renseeffekt for fosfor på %, men det anbefales å gjennomføre et pilotforsøk før et eventuelt fullskalaanlegg bygges. Bilde 6: Lufting av bunnvannet. Limnoxen sjøsatt på Kolbotnvannet Side 21 av 27

22 9.6 REGIONALT SAMARBEID FOR VERN AV GJERSJØEN SOM DRIKKEVANNSKILDE (6) Gjersjøen ligger i Oppegård og Ås kommuner. Innsjøen er råvannskilde for Oppegård vannverk som forsyner over innbyggere med drikkevann i Oppegård og Ås kommune. Av nedbørsfeltet areal på ca. 72 km², ligger store deler i Ski kommune og en liten del i Oslo kommune. All forurensning i Gjersjøens nedbørsfelt kan i prinsippet nå Gjersjøen. Vann som renner inn i Gjersjøen vil ha en teoretisk gjennomsnittlig oppholdstid på ca. tre år før det renner ut i Gjersjøelva. Den lange oppholdstiden gir god effekt i forhold til selvrensing av det tilførte vannet, ved at mikroorganismer og andre forurensninger bindes til partikler og sedimenterer. Tabell 4: Vannkvalitet i Gjersjøen for noen viktige parametere. År Total fosfor (µg/l) Klorofyll (µg/l) Sikt (m) Total nitrogen (µg/l) Bilde 7: Gjersjøen. Side 22 av 27

23 Tabell 5 viser vannkvaliteten i tilførselsbekkene til Gjersjøen, samt Gjersjøelva som renner ut av Gjersjøen og munner ut i Bunnefjorden. Bekkene er påvirket av forurensning fra landbruket, kommunalt avløp, avløp i spredt bebyggelse, byggeaktivitet, samferdsel, deponier, samt øvrig avrenning fra tette flater. Dette viser at regionalt samarbeid er nødvendig for å verne om Gjersjøen som en sikker og god drikkevannskilde for framtiden. PURA er et viktig verktøy i denne sammenheng. I tillegg blir det tilført forurensninger, herunder tungmetaller og miljøgifter, fra andre områder/land via nedbør. Klimaendringer, med blant annet mildere vintre, har de senere år gitt betydelig dårligere råvannskvalitet i andre land med klima som ligner Norges. En lignende utvikling må kunne forventes i vår region. Dårligere råvannskvalitet kan medføre behov for ytterligere rensetiltak ved Oppegård vannverk. Dette øker betydningen av å begrense påvirkelige forurensningstilførsler lokalt, samtidig som man må ta høyde for at vannkvaliteten likevel kan forverres på sikt. Det bør derfor også vurderes alternative hovedkilder for drikkevann, for eksempel fra Oslo, eventuelt i form av en fremtidig ringforsyning for indre Oslofjord. Oppegård bør være en pådriver for å utrede et slikt fremtidig samarbeid. Tabell 5: Vannkvalitet i bekker som renner til/fra Gjersjøen. Tussebekken (8) Tot-P Tot-N TBK/E. coli Greverudbekken (7) Tot-P Tot-N TBK/E. coli Kantorbekken (7) Tot-P Tot-N TBK/E. coli Dalsbekken (8) Tot-P Tot-N TBK/E. coli Fåleslora (7) Tot-P Tot-N TBK/E. coli Gjersjøelva (7) Tot-P Tot-N TBK/E. coli Næringssaltene fosfor og nitrogen (P og N) er oppgitt med aritmetisk middel for året (µg/l). Termotolerante koliforme bakterier/e.coli er gitt som 90-percentil, dvs. 90 % av målingene ligger under denne verdien (ant/100 ml). Side 23 av 27

24 9.7 DRIKKEVANNSPRODUKSJON (7) Befolkningsvekst og klimaendringer vil kunne medføre økende vannforbruk og forverring av råvannskvaliteten i Gjersjøen. Reduksjon av vannlekkasjer og bruk av vannsparende løsninger hos abonnentene kan kompensere for effekten av befolkningsvekst. Reduksjon av næringstilførsler fra kommunalt ledningsnett, landbruk og spredt bebyggelse i Gjersjøens nedbørsfelt, kan kompensere for følgene av et endret klima. Vannbehovet til Oppegård og Ås kommuner er de nærmeste tiårene dekket innenfor konsesjonen for vannuttak og råvannspumpenes kapasitet. Usikkerheten ligger først og fremst i om man ved et eventuelt økende vannforbruk og forverring av råvannskvaliteten vil kunne produsere drikkevann innenfor kravene i drikkevannsforskriften. Planer knyttet mot prosessoptimalisering med aktuelle supplerende rensetrinn skal utarbeides i årene som kommer. Avløpsvann fra spyling av rensebassenger ved Oppegård vannverk båndlegger betydelige deler av kapasiteten til spillvannsledningen i Skiveien og videre mot Haugbro pumpestasjon. I tillegg gir avløpsvannet fra spyleprosessene betydelige driftsproblemer for prosessene ved Nordre Follo Renseanlegg. Tiltak for å redusere vann- og slammengdene er identifisert og noen vil bli iverksatt i For øvrig må det være fokus på tiltak som reduserer risiko for helt eller delvis utfall av vannproduksjonen, eller at levert vannkvalitet ikke tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften. Bilde 8: Oppegård vannverk. Side 24 av 27

25 9.8 BEREDSKAP KNYTTET MOT UVANLIGE OG KRITISKE HENDELSER (8) Kommunenes driftsorganisasjon for vann og avløp har en stående beredskap knyttet mot forventede driftsutfordringer som vannlekkasjer, kloakkstopper og normale flomepisoder. Sjeldne hendelser som større strømutfall, akuttutslipp, brudd på driftskritiske vann- og avløpsledninger etc. kan medføre et tiltaksbehov som kommunens driftsberedskap ikke er dimensjonert for. Interkommunalt samarbeid er strategisk viktig i slike kritiske situasjoner. Reserveløsninger for tilførsel av drikkevann fra Oslo og Ski verifiseres ved å gjennomføre regelmessige øvelser. Oppegård kommune har i samarbeid med flere kommuner i Oslo-området etablert et beredskapssamarbeid knyttet mot utkjøring av drikkevann for inntil personer i situasjoner der vannledningsnettet ikke kan lede drikkevann frem til forbruker. Det pågår kartleggingsarbeid for å se på et mulig beredskapssamarbeid med overføring av drikkevann via ledningsnettet utover det som allerede er etablert, da det er usikkerhet om dagens løsninger for reservevann har nødvendig kapasitet. Oppegård kommunes forpliktelser knyttet mot vannleveranser til Ås kommune er en del av dette kartleggingsarbeidet. Gjennom Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensning (IUA) indre Oslofjord, hvor Nordre Follo Brannvesen representerer Oppegård kommune, er kommunens beredskap knyttet mot akuttutslipp ivaretatt. Kolbotnvann har vist seg svært sårbar for økte næringstilførsler. Dette kan raskt føre økosystemet ut av balanse med økt vekst av planteplankton som resultat. Det er kritisk i forhold til de brukermål kommunen har satt seg. Forebyggende tiltak for å unngå store utslipp til Kolbotnvann som følge av brudd eller tilstoppinger på spillvannsnettet må derfor ha høy prioritet. Haugbro pumpestasjon pumper avløpsvannet fra Oppegård inn på tunnelen mot Nordre Follo Renseanlegg. En driftsstans her vil medføre store utslipp til Gjersjøen. En mer detaljert ROS-analyse vil bli lagt til grunn ved prioritering av tiltak som skal sikre stabile VA-systemer med tilstrekkelig kapasitet. Bilde 9: Reetablering av kommunal spillvannsledning i Veslebukta etter kvikkleireras høsten Side 25 av 27

26 10 KOSTNADER OG VA-GEBYRER Handlingsprogrammet for bygger for VA-området på følgende: A. Drift og vedlikehold av eksisterende VAanlegg B. Utbedring og oppgradering av ledninger og kummer for vann og avløp C. Nyetablerte VA-anlegg Punkt A finansieres 100 % over driftsbudsjettet. Punkt B finansieres 50 % over driftsbudsjettet og 50 % over investeringsbudsjettet; hvilken fordeling som skal være mellom drift og investering vurderes i hvert enkelt prosjekt, men tidligere erfaring viser at man normalt sett ligger på en fordeling med halvparten på hver. Punkt C finansieres 100 % over investeringsbudsjettet. For punkt B er det lagt opp til et årlig aktivitetsnivå på 24 millioner kroner + mva. for planperioden. Dersom man økte aktivitetsnivået med 50 % til 36 millioner kroner ville dette medført at vann- og avløpsgebyrene ville økt med 7-8 %. For rene investeringsobjekter, som finansieres med 100 % låneopptak, vil en budsjettøkning på 1 millioner kroner medføre en gebyrøkning på 0,1 %. Punkt C gjelder i hovedsak tosidig vannforsyning og nye prosesselementer på vannverket. Dersom det er behov for ny kommunal infrastruktur som følge av områdereguleringer vil dette som hovedregel bli bygget i regi av tiltakshaver. Kommunen overtar deretter VA-anleggene kostnadsfritt til kommunal drift. VA-gebyrene reguleres årlig avhengig av aktivitetsnivå og forventet befolkningsutvikling. Ved å prioritere opp driftstiltak og redusere utskiftingstakten av VA-anleggene til et noe lavere nivå, vil man kunne nå målene uten at VAgebyrene nødvendigvis må økes. Bilde 10: Stupetårnet ved Ingierstrand i Bunnefjorden. Side 26 av 27