Verdibanken ASA. Holbergs Terrasse, Stensberggt. 25 Postboks 6604, St. Olavs Plass 0129 Oslo.

Transkript

1 Verdibanken ASA Holbergs Terrasse, Stensberggt. 25 Postboks 6604, St. Olavs Plass 0129 Oslo 1

2 Innhold Side Styrets årsberetning for Resultatregnskap 9 Eiendeler 11 Gjeld og egenkaptital 12 Kontantstrømoppstilling 13 Noter Generelle regnskapsprinsipper 14 1.a Valuta 14 1.b Periodisering Inntektsføring/kostnadsføring 13 1.c Finansiell risiko Utlån, garantier og overtatte eiendeler 15 2.a Vurderingsregeler 15 2.b Tap på utlån og tapsavsetninger 15 2.c Utlån og garantier 17 2.d Risikoklassifisering Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende papirer 18 3.a Obligasjonsportefølje Varige driftsmidler 19 4.a Verdsettelse 19 4.b Spesifikasjon av postene 19 4.c Leie av banklokaler Egenkapital 20 5.a Bankens egenkapital 20 5.b Kapitaldekning 20 5.c Bankens 20 største aksjonærer 21 5.d Ledergruppens eierandel i banken 21 5.e Styrets eierandel i banken 21 5.f Representantskapets eierandel i banken Likviditetsforhold - finansiering 22 6.a Restløpetid for hovedposter 22 6.b Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn 24 7.a Spesifikasjon 24 7.b Antall ansatte 24 7.c Lønn og annen godtgjørelse 25 7.d Lån og sikkerhetsstillelser 26 7.e Pensjonsforpliktelser overfor tjenestemenn Diverse andre tilleggsopplysninger 28 8.a Skatt 28 8.b Skatteberegning 28 8.c Provisjoner og gebyrer 28 8.d Spesifikasjon av gjeld 29 8.e Ansvarlig lån 29 8.f Spesifikasjon av annen gjeld 29 8.g Banklokale 29 8.h Spesifikasjon av forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 29 Vedlegg A 30 Revisors beretning 31 Kontrollkomitéens beretning 32 2

3 Styrets årsberetning for 2008 Verdibanken ASA Internasjonal økonomi Gjennom krakket i det amerikanske boligmarkedet i 2007 fikk verden det første alvorlige varslet om at noe kunne være fundamentalt galt i det internasjonale finansmarkedet. Her hjemme husker vi alle hvorledes sub-primelånene i USA skapte Terra-skandalen der en rekke norske kommuner gikk på betydelige tap etter å ha kjøpt spekulative amerikanske boligobligasjoner. Krakket i det amerikanske boligmarkedet rammet det internasjonale finansmarkedet med full tyngde og 2008 går inn i historien som kapitalismens annus horribilis. En verdensomfattende finanskrise var et faktum, en finanskrise som kanskje overgår det store krakket i En enestående lang oppgangsperiode i internasjonal økonomi var i virkeligheten basert på lånte penger, og oppblåste eiendomsverdier ga inntrykk av vestlig rikdom samtidig som den skjulte en stadig økende gjeldsbombe. Da ballongen brast ble konsekvensene store. Som en direkte følge av finanskrisen gikk noen av verdens ledende finansinstitusjoner overende eller ble overtatt av myndighetene i løpet av Konkursen i den amerikanske investeringsbanken Lehmann Brothers avdekket et enormt avhengighetsforhold mellom verdens finansinstitusjoner og endret holdningen til hva som var sikkert og trygt. I dragsuget av denne konkursen kom en kjedereaksjon som rammet banker over hele verden, og selv i vårt eget trauste rike var virkningen følbar. Selve betalingssystemet, forutsetningen for all produksjon og handel i vår moderne økonomi, sto i fare. Det var mulig å se for seg at hele økonomien kunne ha stanset opp. Det var derfor gledelig å registrere at faren ble møtt med en resolutt handling i alle vestlige økonomier. Det mest skremmende med krisen var ikke hva som skjedde, men hva som kunne ha skjedd dersom pengestrømmen mellom bankene hadde stanset fullstendig opp. I den rike del av verden er det i dag en rekke finansinstitusjoner som fungerer takket være statens direkte eller indirekte støtte. Som en følge av finanskrisen stilles det i dag spørsmål ved bankenes soliditet, og det finnes knapt en bank der egenkapitalspørsmålet ikke er i fokus. Det er verd å merke seg at landets finansminister uttalte som sitt nyttårsønske: At ingen banker går overende. Finanskrisen er gått over fra å være en finansiell krise til å bli en internasjonal økonomisk krise verden knapt har sett maken til. Vekst er byttet ut med tilbakegang eller i beste fall stagnasjon i mange av verdens ledende nasjoner. Verdens ledende børser har falt dramatisk, og aksjeverdiene kan ha falt med over 50 %. Store verdier er forsvunnet i løse luften, og mange sitter ruinert igjen. Boligprisene har falt og omsetningen er sterkt begrenset ikke minst som en følge av bankenes restriktive utlånspolitikk. Den generelle etterspørselen etter varer og tjenester har falt sterkt og arbeidsledigheten har nådd nye og skremmende høyder. Vi har sett en akselererende utvikling siste halvdel av 2008, og mange av verdens ledende økonomer varsler at det skal bli verre før det blir bedre. Krisen møtes med ulike og omfattende økonomiske redningspakker og tiltak fra myndighetenes side for å stimulere til investering og økt etterspørsel, og for å hindre redusert produksjon og økt arbeidsledighet. Det er gledelig å se at det nå arbeides bevisst gjennom internasjonale økonomiske organisasjoner og komiteer for å koordinere og samordne virkningsfulle tiltak. I dagens situasjon er det viktig at intet land melder seg ut og iverksetter tiltak av proteksjonistisk karakter for å beskytte eget næringsliv, men holder fast ved prinsippet om en åpen internasjonal økonomi der varer og tjenester flyter fritt mellom landene. 3

4 Norsk økonomi Finanskrisen og den etterfølgende økonomiske krisen nådde Norge med full kraft i løpet av året. Det har vært nødvendig å redusere myndighetenes vekstanslag for å tilpasse disse til utviklingen. Den negative utviklingen har tiltatt gjennom året, og på slutten av 2008 varslet regjeringen at den ville komme med en tiltakspakke på nyåret. Redusert etterspørsel og produksjon vil bli møtt med økte offentlige investeringer, særlig innenfor bygg og anleggssektoren. Arbeidsledigheten i Norge er stigende, og en rekke arbeidsplasser er i faresonen, særlig i eksportorientert virksomhet som følge av redusert etterspørsel i utlandet. Husholdningenes forbruk har svekket seg utover året, og forbrukerne ser mørkere på utsiktene fremover. Fremdeles er imidlertid arbeidsledigheten i Norge lav sammenlignet med andre land. Landets sterke økonomi gir regjeringen stor handlingskraft når det gjelder å sette inn tiltak for å møte den økonomiske nedgangen. Det har vært en betydelig reduksjon i eiendomsverdiene og omsetningen er kraftig redusert. Igangsatte boligprosjekter er i løpet av året redusert med nærmere 20 %. I løpet av året har renten falt kraftig. Dette har vært et mål for regjeringen for å stimulere til investeringer. Norges Banks signalrente var ved årsskiftet 3 %, en kraftig reduksjon på hele 2,25 %-poeng i løpet av året. Også sammenlignbare land har gått til en dramatisk reduksjon av renten, og i enkelte land er endog signalrenten satt til 0 %. Kronen har svekket seg kraftig i løpet av året både i forhold til euro og USD, og påvirker eksportnæringens konkurransesituasjon negativt. Oljeprisen har falt dramatisk fra rekordnotering på over 150 USD pr. fat til nærmere 40 ved årsskiftet. Også andre råvarer har falt markert i høst. Viktige råvarer for Norge som aluminium og nikkel har falt med drøye 50 %. Finansmarkedet For finansnæringen i Norge har 2008 vært vanskelig. Finanskrisen førte til at fundingsituasjonen ble kritisk for enkelte banker som en følge av at obligasjonsmarkedet tørket ut over natten. Refinansiering av nye obligasjonslån viste seg vanskelig, og bankenes likviditet sto i fare. Bankenes naturlige reaksjon på denne situasjonen var en umiddelbar stans i utlånsvirksomheten av likviditetsmessige årsaker. Situasjonen skapte vanskeligheter for næringslivet, og regjeringen gikk derfor i høst ut med en finansiell krisepakke der bankene ble gitt anledning til å bytte sine lite likvide boliglånsobligasjoner med gullkantede obligasjoner fra Norges Bank. Målsettingen var å tilføre likviditet til bankene slik at utlånsvirksomheten kunne komme i gang igjen. I noen grad hadde finanspakken virkning, men bankenes vilje til å gi lån var preget av større forsiktighet som følge av den økonomiske situasjonen. For å kunne øke sine utlån er bankene dessuten avhengig av vekst i egenkapitalen, enten gjennom en aksjeemisjon eller gjennom tilførsel av egenkapital generert av overskudd fra egen virksomhet. Emisjonsmarkedet er tørrlagt, og bankene forventer økte tap og reduserte overskudd fremover som følge av økonomikrisen. I en slik situasjon er det naturlig og for bankene å vise moderasjon ved tilbud av nye lån. Norske banker har generelt lav egenkapital, også i forhold til utenlandske banker. Myndighetene har på nyåret gått ut med et tilbud til bankene gjennom etablering av et Statens Finansfond med en disponibel kapital på hele NOK 50 mrd. Regjeringens forventning er at tilførsel av egenkapital til bankene skal gi bankene teoretisk mulighet til å øke sine utlån med nærmere NOK 500 mrd. uten at egenkapitalen i bankene svekkes. Det er imidlertid knyttet forutsetninger til å benytte denne hybridkapitalen, og det er derfor usikkert hvor mange banker som vil benytte seg av tilbudet. Alternativet for bankene kan være å konsolidere stillingen. Samtidig med etableringen av Statens Finansfond etablerte regjeringen et nytt Statens Obligasjonsfond med en disponibel ramme på NOK 50 mrd. Fondet skal kunne kjøpe obligasjonslån utstedt av norske foretak som har behov for å finansiere nyinvesteringer eller kjøpe løpende obligasjonslån utstedt av norske foretak etter hvert som disse trenger å bli fornyet. Reaksjonene på de nevnte tiltak er positive i markedet, men mange frykter at tiltakene ikke er tilstrekkelige for å møte utviklingen. Regjeringen har varslet at den vil komme med nye tiltak dersom og når dette er nødvendig. Mange næringer viser til store problemer som ikke er ivaretatt i de pakker som er lagt frem. Også gjennom statsbudsjettet er det avsatt ekstra midler til økt sysselsettingen særlig innenfor veisektoren. 4

5 Verdibanken ASA 2008 Verdibanken har hatt en fin utvikling i Styret er tilfreds med at banken har levert et positivt resultat på NOK 4,6 mill. Resultatet av den ordinære bankvirksomhet før skatt var på NOK 5,7 mill, som representerer en økning på 27,7 % i forhold til Sterk konkurranse mellom bankene og uroen som har vært i finansmarkedet har ført til press på rentemarginene også i Banken oppnådde en gjennomsnittlig netto kundemargin på 1,83 % i 2008, mot 1,98 % i Banken har hatt gjennomgående god likviditet hele året, og innskuddsdekningen (innskudd i forhold til utlån) var ved utgangen av ,5 %. Formålet med utlånsvirksomheten har en klar etisk profil som sikrer eiere og innskuddskunder at bankens kapital forvaltes etter gode samfunnsnormer. Verdibankens visjon er å fremme ideell verdiskaping, og gjennom ansvarlig kapitalforvaltning bidra til positiv og byggende samfunnsutvikling. Banken skal være landsdekkende og tilby finansielle tjenester basert på moderne teknologi til organisasjoner, bedrifter og privatpersoner. Banken har allerede etablert seg som en konkurransedyktig aktør i markedet, med spesialkompetanse og godt tilpassede produktløsninger for å betjene organisasjonssegmentet. På personmarkedssiden tilbyr banken fordelsprogramet Verdikunde med utvalgte rabatter på bankens produkter. Bakgrunnen for etablering av dette er ønsket om å knytte personmarkedskunder tettere til banken. Tilbakemeldinger fra bankens kunder forteller at kundeservice, tilgjengelighet og hjelpsomhet møter deres forventninger. Bladet Dine Penger kåret banken til beste utlånsbank i 2008 i kategorien boliglån personkundemarked innenfor 60 % av verditakst. På innskuddssiden ble Verdibanken av Norsk Familieøkonomi i 2008 kåret til beste innskuddsbank for personkundemarkedet i de målte kategorier, kr ,00 og kr ,00. Også av bladet Dine Penger har banken fått medalje i 2008, og i årene 2005, 2006 og Banken har gjennom dette blitt kjent som en god og stabil tilbyder av gode rentebetingelser. Alle banker ble i fjor pålagt innføring av ICAAP som er en ny EU-tilpasset innrapportering til Kredittilsynet av bankers risikoprofil og kapitalbehov. Innrapporteringen er omfattende og forberedelsen til innføringen har vært både tid- og arbeidskrevende. Nye kapitaldekningsregler i forbindelse med Basel II har fått betydning for beregningen av bankens kapitaldekning. For Verdibanken fikk overgangen til Basel II en positiv effekt på kapitaldekningen tilsvarende 0,80 % beregnet pr. 30. september Bankens drift påvirker ikke det ytre miljø. Regnskapet er avgitt under forutsetning om fortsatt drift. Forvaltningskapitalen Pr er forvaltningskapitalen NOK mill, mot NOK mill pr , en økning på 19,7 % i løpet av året. Innskudd fra kunder De samlede innskudd fra kunder er NOK mill pr , og utgjør 91,3 % av forvaltningskapitalen i banken. Utlån til kunder De samlede utlån utgjør NOK mill. Det tilsvarer 88,2 % av forvaltningskapitalen ved årsskiftet. Av utlånene er ca. 91 % sikret ved pant i eiendom innenfor 80 % av markedsverdien. Kun NOK 1,1 mill er gitt som lån uten sikkerhet (blankolån), noe som utgjør 0,09 % av brutto utlån. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjør NOK 26,3 mill eller 2,07 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 2,06 % i fjor. På tross av den sterke konkurransen i markedet med tilhørende press på marginene har banken økt sine marginer målt i forhold til bankens GFK. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester utgjorde NOK 3,2 mill. Dette er en reduksjon på 9 % fra 2007, noe som har sammenheng med at banken mottok en større engangsprovisjon i Korrigert for denne har løpende provisjonsinntekter gått opp med ca. 16 % i Det er positivt at stadig flere av bankens kunder tar i bruk Verdibankens finansielle tjenester. Driftskostnader De samlede driftskostnader utgjør NOK 22,6 mill. Dette er en økning på 13 % i forhold til i fjor, og kan henføres til økning i lønn og generelle administrasjonskostnader. 5

6 Tap på utlån Utlån vurderes til virkelig verdi ved låneopptak og til amortisert kost ved etterfølgende verdimåling. Amortisert kost er definert som balanseført verdi ved førstegangsmåling, justert for mottatte avdrag og eventuell nedskrivning for tap. Det foretas en individuell tapsnedskrivning på utlån hvis det foreligger objektive indikasjoner på en tapshendelse. Lån nedskrives til verdien av fremtidige diskonterte kontantstrømmer. Objektive bevis for at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data banken har kjennskap til som blant annet vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold og andre vesentlige kontraktsbrudd. Banken har hatt forholdsvise beskjedne tap i 2008 og flere lån som var nedskrevet ved inngangen til året har blitt friskmeldt og tilbakeført. Nedskrivning på individuelle utlån pr var NOK 1,45 mill, pr var samlede nedskrivninger NOK 1,44 mill. Nedskrivninger på utlån utgjør 0,12 % av brutto utlån. Det er også gjort gruppevise nedskrivninger på NOK 0,35 mill. Konstaterte tap utgjorde NOK 0,53 mill. i Banken registrerer og klassifiserer engasjementer som ikke er misligholdt, men der banken har mistanke om at kundens økonomiske situasjon kan materialisere seg til en misligholdssituasjon/tap. Slike lån klassifiseres som tapsutsatte. Bankens ledelse og styret har sterkt fokus på lånene og følger engasjementene tett. Videre er det registrert en økning i misligholdte engasjementer fra i fjor. Engasjementene er imidlertid svært godt sikret, normalt ved pant i fast eiendom innenfor 60-80% av markedsverdi. I enkelte tilfeller er nedskrivning foretatt for å møte eventuelt tap. Alle slike engasjementer følges tett, og det jobbes bevisst for å redusere bankens misligholdsvolum. Banken har klare forventninger til at flere av engasjementene skal kunne friskmeldes eller innfris i løpet av året. Styret har sterkt fokus på engasjementene og følger utviklingen meget nøye. Resultat Årets resultat etter skatt er på NOK 4,6 mill. Resultatet av den ordinære bankdrift før skatt er NOK 5,7 mill mot NOK 4,5 mill i fjor. Styret er tilfreds med oppnådd resultat og resultatforbedringen fra Egenkapital Kapitaldekningen i Verdibanken utgjør ved årsskiftet 12,41 %. Kapitaldekningen beregnes etter regler fastsatt av Kredittilsynet og baseres på en risikovekting av bankens balanse. Kapitaldekningskravet er fastsatt til minst 8 %. Ved årsskiftet utgjorde netto ansvarlig kapital i banken NOK 106,7 mill. På grunn av finanskrisen som tiltok i omfang høsten 2008 ble det utfordrende å gjennomføre bankens planlagte emisjon i 4. kvartal Bankens styre vedtok å utsette den planlagte emisjon til Det er ønskelig å gjennomføre inntil to mindre rettede emisjoner på inntil NOK mill. Risikovurderinger Verdibanken anser nedenstående risikoområder som vesentlige: Strategisk risiko Med strategisk risiko forstås risikoen for at banken ikke har riktig fokusering i sin virksomhet. Manglende fokusering skal avdekkes bl.a. gjennom årlige evalueringer. Styret og adm. direktør overvåker denne risiko, og påser samtidig at banken har den nødvendige kompetanse og kapasitet. Styret er av den oppfatning at den strategiske risiko er ivaretatt. Kredittrisiko Kredittrisikoen er risiko for å tape penger på utlån. Dette overvåkes løpende gjennom risikoklassifisering av utlån, misligholdsrapporter og etablerte rutiner for oppfølging av de enkelte engasjement og tiltak ved eventuelle mislighold. Alle lån klassifiseres ut fra kundens evne til å betjene lånet og tilbudt sikkerhet. Styret har sterkt fokus på kredittrisikoen og følger nøye med i utviklingen av tapsutsatte engasjementer. 6

7 Likviditetsrisiko Dette er risikoen for at banken ikke har likviditet til å kunne innfri sine forpliktelser ved forfall. Banken har en finansieringsgrad på kundeinnskudd/utlån på 103,5 %. Dette vurderes som svært bra, da sammenlignbare banker (Sparebanker fra 1-3 MRD) ligger på ca. 65 % i snitt. Likviditetsreserve pr. 31. desember 2008 utgjorde 14,1 % av totalt innskudd. Operasjonell risiko Dette er risikoen for at det kan oppstå feil og mangler internt i banken. Risikoen avdekkes gjennom bankens egne rutiner for intern kontroll, samt revisjonshandlinger. Relasjon til kundene Verdibanken skal betjene kunder over hele landet. Som Internettbank er det lagt til rette for at kundene på en enkel måte i stor grad skal kunne betjene seg selv via bankens Internettbaserte tjenestetilbud. Gjennom personlig kundekontakt og et høyt servicenivå skal det bygges gode og langsiktige relasjoner med kunder og samarbeidspartnere. Det er et mål at bankens ansatte møter utfordringer med kreativitet og en offensiv holdning for å finne den beste løsning for å ivareta kundenes interesser. Banken har sterke relasjoner og et utstrakt kontaktnett innen stiftermiljøet og dette anses som et klart konkurransefortrinn for jevnlig etablering av nye kundeforhold. Det legges vekt på at banken opprettholder sin sterke oppmerksomhet mot ideelle organisasjoner. Styret er av den oppfatning at Verdibankens potensial er betydelig innenfor dette markedssegmentet. Medarbeidere og organisasjon Banken er avhengig av dyktige og motiverte medarbeidere for å kunne nå sine målsettinger. Det prioriteres å gi medarbeiderne anledning til å utvikle seg gjennom faglige utfordringer i team og ved å stimulere til egenutvikling og kompetanseheving. Banken hadde ved årsskiftet 15 medarbeidere. Dette er en økning på 2 medarbeidere siden i fjor, hvorav den ene tiltrådte 1. februar og den andre 1. juni. Banken er med dette etter styrets og ledelsens oppfatning tilstrekkelig bemannet for å kunne møte de planlagte aktiviteter i Likestilling Blant medarbeiderne totalt i banken er det god balanse mellom kjønnene, idet kvinnene representerer 8 av 15, og det gir en kvinneandel på 53 %. Det skal være likestilling blant bankens medarbeidere, og kvinner og menn skal gis like utviklingsmuligheter. Ledergruppen i banken er på 4 personer, som for tiden består av 2 kvinnelige og 2 mannlige ledere. Styret består av 7 medlemmer og 1 varamedlem. Det er i 2008 opprettholt god balanse mellom kjønnene i tråd med gjeldende regelverk. Hensyntas også ansattes representant i styret er balansen mellom kjønnene 50/50 (dette inkluderer også vararepresentanten). Personaltilfredshet Det gjennomføres årlige medarbeidersamtaler mellom ledere og ansatte. Samtalene skal bl.a. lede til en kartlegging av den enkelte medarbeiders kompetansebehov og faglige utvikling. Arbeidsmiljøet i banken er godt, og det arbeides bl.a. med årlige undersøkelser av personaltilfredsheten. Sykefravær og fysisk arbeidsmiljø Banken har i 2008 hatt en sykefraværprosent på 8,2 %. Det arbeides bevisst med å forebygge sykefravær. Det er etablert bedriftshelsetjeneste for bankens ansatte. Sykefraværet i 2008 er fortsatt noe høyt og har bl.a. sin bakgrunn i langtidsfravær. Korrigert for dette ville sykefraværsprosenten vært 3,4 %. Det er ikke registrert ulykker eller skader blant medarbeidere i Det fysiske arbeidsmiljøarbeidet er godt blir ivaretatt gjennom bl.a. systematiske vernerunder. 7

8 Utsikter for 2009 Verdibanken har lagt opp til at 2009 blir et konsolideringsår. En forsiktig vekst kan bare tillates dersom banken gjennom de planlagte nyemisjoner lykkes med å styrke den ansvarlige kapitalen. Gjennom kostnadsreduserende tiltak skal bankens lønnsomhet ytterligere bedres. Verdibankens lønnsomhet vil ha både styrets og ledelsens største oppmerksomhet. For å unngå tap på utlån vil banken i disse urolige tider ytterligere forsterke overvåkning og styring av utlånsporteføljen. Det pågår også et bevisst og kontinuerlig arbeid for å sikre bankens rutiner og medarbeidernes kunnskap innenfor kredittområdet. Bankens utlånsportefølje er som tidligere nevnt godt sikret med hovedvekt på pant i fast eiendom innenfor 80 % av markedsverdi. Verdibanken vil opprettholde et fokus på å tilby relevante produkter og tjenester til konkurransedyktige betingelser. Nye kapitaldekningsregler for bankene Basel II Fra 1. Januar 2007 ble det iverksatt et nytt kapitaldekningsregelverk for finansinstitusjoner i Norge. Regelverket er på linje med tilsvarende regler i EU-landene. De nye reglene med tilhørende forskrifter gjelder bl.a. for banker. Formålet er å skape større samsvar mellom risiko og kapitalkrav i bankene. Det nye kapitaldekningskravet inneholder krav som favner videre enn det tidligere minstekravet til kapitaldekning. Regelverket er basert på hovedprinsippene i Basel-komiteens endelige rapport av juni 2004 (International Convergence of Capital Measurement and Capital Standards), og er inndelt i 3 pilarer; Minimumskapital til ansvarlig kapital Vurdering av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging. Bankenes offentliggjøring av informasjon. Gjennom det nye regelverket vil det bli stilt strengere krav til bankenes bedømmelse av samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofilen. Tilsynsmyndigheten skal overvåke og evaluere bankens bedømming av kapitalbehov og tilhørende strategi for opprettholdelse av kapitalnivået. Det forutsettes at styret i bankene innarbeider god prosesser for godkjennelse og regelmessig vurdering av retningslinjene for å påta banken risikoer og for å identifisere, styre, overvåke og kontrollere risikoer som banken er, eller kan bli eksponert for, herunder risikoer knyttet til makroøkonomiske forhold. I Verdibanken har styret initiert ICAAP-prosessen for tilnærming til implementering av ICAAP i banken. Selv om det nye regelverket ble iverksatt fra og med 2007 ble det åpnet for å søke om utsettelse med iverksettelse til Verdibanken har valgt å søke utsettelse og har gjort de nødvendige forberedelser for å imøtekomme det nye regelverket. 8

9 Regnskap 2008 For perioden RESULTATREGNSKAP Note Renteinntekter og lignende inntekter 1.b 1.1 Renter og lignende inntekter av utlån til kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til kunder Renter og lignende inntekter fra obligasjoner Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader 1.b 2.1 Renter på innskudd fra kunder Renter og kostnader på ansvarlig lånekapital 8.c Renter på gjeld fra kredittinstitusjoner Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader I NETTO RENTE-OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER Utbytte av verdipapirer med variabel avkastning 3.1 Utbytte aksjer i selskap Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 8.c 4.1 Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum provisjoner og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 5.1 Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og v.p. 6.1 Netto gevinst- tap på obligasjoner Netto verdiendring oggevinst/tap på verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og fin.deriv. 1.a Sum netto gevinst av verdipapirer og valuta II NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER III SUM DRIFTSINNTEKTER Note Lønn og generelle administrasjonskostnader 8.1 Lønn mv 7.a,c Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader 7.a EDB-kostnader Andre administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger av varige driftsmidler og imm. eiendeler 9.1 Ordinære avskrivninger 4.b

10 10. Andre driftskostnader 10.1 Andre driftskostnader 7.a Sum andre driftskostnader IV SUM DRIFTSKOSTNADER V DRIFTSRESULTAT FØR TAP Tap på utlån 11.1 Netto tap på utlån 2.b VI RESULTAT FØR SKATT Skatt på ordinært resultat 8.b VI RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET Overføringer og disponering av resultat for regnskapsåret 17 Overføring og disponering Til utbytte Til Verdifondet Overført fra annen egenkapital Til udekket underskudd

11 BALANSEN EIENDELER Note Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3.1 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts-og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før tapsnedskrivninger. 2.c Nedskrivning på individuelle utlån Nedskrivning på grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertif., obligasjoner o.a. rentebærende verdipapirer Sertifikater og obligasjoner 3.a Sum sertif., oblig. o.a. rentebærende verdipapirer Immatrielle eiendeler 10.1 Utsatt skattefordel 8.b Andre immaterielle eiendeler 4.b Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Maskiner og inventar 4.b Sum varige driftsmidler Andre eiendeler 12.1 Andre eiendeler 4.c Sum andre eiendeler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 8.g 13.1 Opptjente ikke mottatte inntekter og forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalinger og opptjente inntekter SUM EIENDELER

12 GJELD OG EGENKAPITAL Note Gjeld: 14. Gjeld til kredittinstitusjoner 14.1 Uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 15. Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder Annen gjeld 17.1 Betalbar skatt 8.b 17.2 Annen gjeld 8.f Påløpte ikke-forfalte kostnader og innbetalte ikke opptjente inntekter Sum påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Sum annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Avsetn. for påløpte kostnader og forpliktelser 19.1 Pensjonsforpliktelser Sum avsetn. for påløpte kostnader og forpliktelser 20. Ansvarlig lånekapital 20.1 Annen ansvarlig lånekapital 8.c Sum avsetninger til forpliktelser og kostnader. Sum gjeld Egenkapital: a,b Innskutt egenkapital 21.1 Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital Sum egenkapital SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen: 23. Betingede forpliktelser 23.1 Garantier 2.c

13 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunde Renteutbetalinger, provisjonsutbetalinger og gebyrer fra kunde ( ) ( ) Driftsutbetalinger ( ) ( ) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Utbetalinger av nedbetalingslån til kunder ( ) ( ) Utbetalinger av kasse-/drifts-og brukskreditter til kunder ( ) ( ) Utbetlinger ved kjøp av driftsmidler m.v. ( ) ( ) Utbetaling ved kjøp av obligasjoner 0 ( ) Utbetaling ved kjøp av andre eiendeler ( ) ( ) Innbetaling ved kjøp av andre eiendeler Innbetaling på salg av obligasjoner 0 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter ( ( ) Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Innbetaling av aksjekapital og overkurs Tilbakebetalt gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 Innbetaling av innskudd fra kunder Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto kontantsrøm for perioden ( ) Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter ( ) Beholdning av kont. og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt

14 Noter til årsregnskapet 2008 Verdibanken ASA 1. Generelle regnskapsprinsipper Årsregnskapet for Verdibanken er avlagt i samsvar med norsk regnskapslovgivning, Forskrift om årsoppgjør m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike og god regnskapsskikk. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Endring i regnskapsprinsipp Det er ingen endringer i regnskapsprinsippene i forhold til regnskapet for Gjeld er regnskapsført til pålydende verdi. Alle tall er oppgitt i hele kroner så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. Årsoppgjøret omfatter perioden a Valuta Banken har ikke eiendeler i utenlandsk valuta. Banken benytter Propay-systemet i DnB NOR for grensekryssende transaksjoner. Agiotap og agiogevinst som oppstår ved betaling til utlandet inntektsføres/kostnadsføres på transaksjonstidspunktet i NOK. 1.b Periodisering - Inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Gebyrer og provisjoner som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Banken har pr ingen finansielle derivater. 1.c Finansiell risiko Kredittrisiko Bankens kredittrisiko er knyttet til utlån, kreditter og garantier. Utlånsporteføljen er fordelt med 54,4% på lån til personmarkedet og 45,6% på lag, organisasjon og næring. Brutto utlån økte med 12,7% fra 2007 til En vesentlig del av økningen på lån til personmarkedet gjelder kjøp av boliger og fritidseiendommer, mens en vesentlig del av økningen i lån til lag, organisasjon og næring gjelder refinansieringer, kjøp og utvikling av næringseiendommer. Kredittrisikoprofilen anses som ikke endret i løpet av året. I kredittvurderingen legges avgjørende vekt på betalingsevne, sikkerhet og eiendommenes bruksmuligheter. Bankens kredittrisiko anses som moderat. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko kan litt forenklet sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp for sine forpliktelser rettidig. Bankens lånekunder ønsker langsiktig finansiering, og bankens innskuddskunder ønsker i praksis på kort varsel å disponere innskudd. Banken har ved dette påtatt seg en likviditetsrisiko. Verdibanken har etablert trekkrettigheter på bankens oppgjørskonto i DnBNOR, kr mill. Et sentralt mål er også utviklingen i bankens netto utlåns-/innskuddssituasjon som forteller noe om bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året 103,5 % mot 96,0% ved samme tid i fjor. Bankens likviditetsrisiko anses som lav. Renterisiko Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i penge- og kapitalmarkedet. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstiden for bankens aktiva- og passivaside ikke er sammenfallende. Ettersom bankens innlån fra kunder og utlån til kunder løper med flytende rente, er det ingen renterisiko på denne aktiviteten. (Banken har ikke utlån til fast rente). Den samlede rammen for renteeksponering gir uttrykk for hva banken kan tape (urealisert) ved en ugunstig, generell renteeksponering på 1%. Renteeksponeringen beløper seg til ca ,- basert på differansen mellom innskudd og brutto utlån pr Obligasjonsporteføljen, som pr utgjør 18,7 mill. kr., er ikke inkludert i denne vurderingen. 14

15 Markedsrisiko Kursrisiko og valutarisiko grupperes under betegnelsen markedsrisiko. Kursrisiko er risikoen for at en endring i kursene på en beholdning av verdipapirer skal gi vesentlige tap for banken. Banken har i 2008 ikke hatt eksponering mot verdipapirmarkedet og har ingen kursrisiko. Banken har ingen eiendeler i valuta og har således ingen valutarisiko. 2. Utlån, garantier og overtatte eiendeler 2.a Vurderingsregler Utlån er vurdert til amortisert kost. For disse lånene har man lagt til grunn de vurderingsprinsipper som følger av forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier av , med tilleggende rundskriv. Ved førstegangs måling vurderes utlånene til virkelig verdi. Gebyrer, provisjoner og lignende som belastes kunden ved låneopptak resultatføres direkte da disse inntektene ikke overstiger direkte interne administrative utgifter som påløper ved opprettelsen av låneengasjementet. Ved etterfølgende måling vurderes lånene til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er definert som balanseført verdi ved førstegangsmåling, justert for mottatte avdrag og eventuell nedskrivning for tap. Amortiseringen skal skje ved bruk av effektiv rente. Effektiv rente er den rente som neddiskonter den fremtidige kontantstrømmen etter forventet levetid på lånet, til balanseført verdi. Det foretas en individuell tapsnedskrivning hvis det foreligger objektive indikasjoner på en tapshendelse. Lånet nedskrives til verdien av fremtidige diskonterte kontantstrømmer. Objektive bevis for at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data banken har kjennskap til som blant annet vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold og andre vesentlige kontraktsbrudd. Individuelle og gruppevise tapsnedskrivninger foretas når det foreligger objektive indikasjoner for tap på utlån og garantier. Banken benytter historiske erfaringer, risikoklassifisering og objektive indikasjoner til å fastsette nedskrivningen. Bankens låneengasjementer inndeles i risikoklasser etter kundens soliditet, inntjening og sikkerhet. 2.b Tap på utlån og tapsavsetninger Tapsutsatte lån Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdt, men hvor banken har indikasjon på at det foreligger objektive bevis for at kundens økonomiske situasjon vil materialisere seg til en misligholdssituasjon for banken, klassifiseres som tapsutsatte Tapsutsatte lån Nedskrivninger = Netto tapsutsatte lån Misligholdte engasjementer Et engasjement, (garantier og utlån innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner), anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Engasjementer hvor det er åpnet konkurs- eller gjeldsforhandlinger, rettslig inkasso, utlegg, utpanting eller lignende defineres også som misligholdte. I begrepet misligholdte engasjementer inngår også engasjementer som det er gjort tapsavsetninger på, men hvor det nødvendigvis ikke er konstatert mislighold Misligholdte lån Nedskrivninger på lån = Netto misligholdte lån

16 Nedskrivninger på individuelle utlån Nedskrivning på individuelle utlån foretas hvis det forefinnes objektive bevis for nedskrivning på balansedagen. Nedskrivninger på individuelle utlån Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt nedskrivning på individuelle utlån Økning i nedskrivninger på individuelle utlån i perioden Nye nedskrivninger på individuelle utlån i perioden Tilbakeføring av nedskrivning på individuelle utlån i perioden = Nedskrivninger på individuelle utlån Samlede nedskrivninger for tap på lån utgjør 0,12% av utlån mot 0,14% i Nedskrivning på grupper av utlån Utlånsporteføljen kan inndeles i grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper, og nedskrivning foretas dersom det foreligger objektive bevis for verdifall i utlånsgruppen. Nedskrivningen kan beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og amortisert kost. Det er ikke registrert objektive bevis for verdifall for grupper av utlån. Det er således ikke foretatt nedskrivninger på grupper av utlån. Dette kan bli aktuelt når banken historiske tidsperiode øker med tilhørende historiske data. Lån som er individuelt vurdert utelates fra gruppevurderinger. Periodens endringer på grupper av utlån Nedskrivning på grupper av utlån /- Periodens nedskrivning på grupper av utlån = Nedskrivning på grupper av utlån Periodens tap på utlån + Periodens nedskrivninger på individuelle utlån Periodens nedskrivning på grupper av utlån Periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt nedskrivninger på individuelle utlån + Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt nedskrivninger på individuelle utlån Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap 0 = Periodens tapskostnader Inntektsførte amortiserte renter på tidligere nedskrevne lån beløper seg til kr ,- pr Friskmelding av engasjement skjer først når gjeldende betalingsplan blir fulgt, og når engasjementet ikke lenger blir vurdert som tapsutsatt. For å sikre at friskmeldingen er reell, skal det normalt gå minimum 6 mnd. fra engasjementet er ordnet til friskmelding skjer, samtidig som man har forventninger om at kunden også fremover vil følge den avtalte betalingsplanen. 16

17 2.c Utlån og garantier Utlån og garantier fordelt etter geografi ( Kr ,- ) Utlån Garantier Utlån Garantier Oslo / Akershus Østfold Vestfold Telemark Hordaland Rogaland Øvrige Sum Spesifikasjon av betingede forpliktelser / garantier ( Kr ,- ) Betalingsgarantier Transportgarantier Kontraktsgarantier Sum Garantier er i all hovedsak gitt mot pant i fast eiendom og kontantinnskudd. Dette gjelder også kassekreditter hvor det også enkelte ganger gis kreditter mot pant i driftstilbehør. 2.d Risikoklassifisering Risikoklassifiseringen er en integrert del av bankens saksgangsystem. Systemet muliggjør en overvåking av risikoutviklingen i bankens utlånsportefølje. Risikoklassifiseringen består av to tallkarakterer fra 1 til 5 hvor 1 er best. Den første indikerer kvaliteten på debitor/økonomi (tilbakebetalingsevne) og den andre kvaliteten på sikkerheten (sikringsgrad/belåningsgrad). Risikoklassifiseringsmodellen i FD Kreditt gjør en automatisk klassifisering av kunden ved hjelp av økonomitallene som er lagt inn på debitor og den realisasjonsverdi som er lagt inn på sikkerheten. Økonomi og sikkerhet vekter begge 50% av den akkumulerte risikoklasse. Modellen baserer seg forøvrig på følgende komponenter: Segmenter Definisjon av komponenter Person Økonomi = Gjeldsgrad (50%) + brutto inntektsforhold (50%) Sikkerhet = Eiendommens realisasjonsverdi (100%) Lag/Organisasjon Økonomi = Gjeldsbetjeningsevne (25%) + likviditet (25%) + soliditet (25%) + interne faktorer* (25%) Sikkerhet = Eiendommens realisasjonsverdi (100%) Næring Økonomi = Gjeldsbetjeningsevne (33%) + Likviditet (33%) + Soliditet (34%) Sikkerhet = Eiendommens realisasjonsverdi (100%) * Interne faktorer er utvikling i organisasjonens medlemsmasse. Akkumulert risikoklasse Med akkumulert risikoklasse menes at kundens risikoklassifikasjon (to tallkarakterer) omdannes til en posisjon. Den akkumulerte risikoklassifikasjon defineres med en posisjon fra A til E hvor A er best. Den akkumulerte risikoklassifikasjon (en posisjon) benyttes i FD Kreditt som ledd i fullmaktskontroll, kundelønnsomhet og utvikling i porteføljer (rapporter). 17

18 Grenseverdier: Akkumulert risiko Beskrivelse Bokstav Fra Til Lav risiko A 1,0 2,0 Normal risiko B 2,0 3,0 Normal risiko C 3,0 4,0 Høy risiko D 4,0 4,5 Høy risiko E 4,5 5,0 Risikoklasser Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering trekkfasilitet* (brutto) Individuelle nedskrivn. utlån + garantier Gruppevise nedskrivn. utlån + garantier (i mill. kr) A = Lav risiko 247,6 163,2 0,6 0,9 261,5 166,9 B = Normal risiko 784,4 755,5 4,1 3,9 798,3 763,9 0,8 0,2 C = Normal risiko 158,4 134,3 1,3 2,1 161,5 140,6 0,5 0,5 D = Høy risiko 11,3 17,5 3,9 1,4 15,5 17,5 0,1 0,7 E = Høy risiko 7,1 1, ,3 1,9 Totalt 1.208, ,4 9,9 8,3 1244,1 1090,8 1,4 1,4 0,3** 0,0 * Potensiell eksponering trekkfasiliteter brutto utgjør brutto utlån + ubenyttede kredittrammer. Banken vektlegger risiko ved prising av sine engasjementer. Det vil normalt være relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av lån. De lån som har lavest rente har også tilsvarende lav risiko. Verdibanken risikoklassifiserer alle lån. Pr hadde banken ca. 85,4% av lånene innenfor de 2 laveste risikoklassene A og B, mot ca. 85,7 % pr Engasjement i gruppen høy risiko (D) består i hovedsak av lån som av forskjellige grunner midlertidig er klassifisert i denne gruppen og av byggelån som ved konvertering til gjeldsbrevlån vil forflytte seg til en lavere risikoklasse. Banken forventer et økt tapsnivå for inneværende år. Nedskrivning for tap i budsjettet for 2009 er økt betydelig i forhold til budsjettet for 2008 og ligger ca. 24% over faktisk nedskrevet beløp i Tapsnedskrivningene for 2008 er i budsjettet beregnet til ca. kr 0,8 mill. som utgjør 0,8 % av forventede renteinntekter. Tapsestimatene er basert på prognoser og bransjekunnskap. Utlån, tap på utlån og nedskrivning for tap fordelt på personkunder og viktige næringer er spesifisert i vedlegg A. 3. Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende papirer 3.a Obligasjonsportefølje (kr 1.000,-) Pålydende verdi Ansk.-kost Markeds-verdi Balanseført verdi Effektiv rente Obligasjonsportefølje ,47% Effektiv rente er beregnet som et månedlig gjennomsnitt basert på mottatte kurser fra DnB NOR Markets. Obligasjonene er børsnoterte og i norske kroner. Grunnet store uroligheter i de finansielle markedene gjennom hele høsten 2008, som gav et generelt og kraftig prisfall, hadde Verdibanken ASA en verdijustering (urealisert tap) på kr ,- pr

19 4. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4.a Verdsettelse Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over eiendelenes antatte økonomiske levetid. Det har ikke vært foretatt endringer i avskrivningsplanene. Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Banken benytter følgende avskrivningssatser : Driftsmidler og immaterielle eiendeler Maskiner/IT-utstyr og software Immateriell eiendel Inventar/innredninger Økonomisk levetid 3 år 5 år 10 år 4.b Spesifikasjon av postene Maskiner og IT-utstyr Inventar IB Periodens tilgang Periodens avgang 0 0 = Anskaffelseskost pr Samlede av- og nedskr. pr = Bokført verdi pr Periodens ordinære avskrivninger Immateriell eiendel IB Periodens tilgang 0 - Periodens avgang (reklassifisert til forskuddsbetalt kostnad = Anskaffelseskost pr Samlede av- og nedskr. pr = Bokført verdi pr Periodens ordinære avskrivninger c Leie av banklokaler Verdibanken ASA har kontor i Stensberggt. 25, "Holbergs Terrasse" i Oslo. Det er tegnet leiekontrakt for 542 kvadratmeter med KLP Eiendom AS. Leieforholdet løper frem til , hvor banken har rett til å forlenge leieforholdet for en ny periode av fem år. 19

20 5. Egenkapital 5.a Bankens egenkapital Disponering av årets overskudd har gitt følgende endringer i egenkapitalen for 2008: Egenkapitalendring (kr 1.000,-) Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital Sum egenkapital Balanse pr 31. desember Årets overskudd Balanse pr 31. desember b Kapitaldekning Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital minst skal utgjøre 8 % av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Den ansvarlige kapital består av bankens aksjekapital, ansvarlig lån og overkursfond. Tabellen viser bankens kapitaldekning Ansvarlig kapital: Kr.1000 / % Kjernekapital: Aksjekapital Fond Tilleggskapital: Ansv. Lån Immaterielle aktiva Sum ansvarlig kapital Beregningsgrunnlag: Herav: 0% vekt % %/50% % % Tapsavsetninger (kun 2007) Operasjonell risiko (kun 2008) Sum beregningsgrunnlag Kapitaldekningsprosent 12,41% 12,22% Beregningsgrunnlaget for 2007 er basert på Basel I regelverket, mens 2008 tallene er beregnet i henhold til Basel II. Banken har ingen handelsportefølje av verdipapirer eller valutarisiko. 20