Sammen om digitalisering - hva nå?

Transkript

1 Sammen om digitalisering - hva nå? Line Richardsen Avdelingsdirektør Digitalisering Line.Richardsen@ks.no Tlf. nr «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Digitaliseringsarbeidet i KS innrettes etter: Overordnede mål i digitaliseringsstrategien Organisering og samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Godt samarbeid og bred involvering av medlemmene Digital samhandling i kommunal sektor Modeller for samordning og samarbeid med staten Modeller for finansiering

3 KS posisjoner på digitaliseringsområdet

4 Digitaliseringsstrategi satsingsområder Brukeren i sentrum Kommunal sektor tilbyr digitale tjenester som forenkler og effektiviserer for innbyggere og næringsliv, og benytter digital dialog til å involvere på nye måter. Digitalisering som driver for innovasjon og økt produktivitet Offentlige tjenester skal være sammenhengende og helhetlige, uavhengig av hvem som eier funksjonen, lovverket eller løsningen «under panseret» Styrket digital kompetanse og deltakelse Klarspråk, digital deltakelse og digital kompetanse hos innbyggere Effektiv digitalisering av offentlig sektor Kommunal sektor har digitale løsninger som muliggjør effektivisering og samhandling internt og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Kommunal sektor har reell innflytelse på relevante nasjonale satsinger og tiltak innen innovasjons- og digitaliseringsområdene. Informasjonssikkerhet, personvern og dokumentforvaltning Organisere en kommunal «struktur» som kan bidra inn i arbeidet med å bygge kompetanse og avsløre og forhindre dataangrep. Utarbeide en «bransjenorm» for personvern og informasjonssikkerhet i kommunal sektor 5

5

6 Modell for organisering og styring av digitaliseringsarbeidet Strategi og interessepolitikk KommIT-rådet Prosjekt og portefølje Digitaliseringsutvalget Felles plattform for digitalisering FIKS Fagrådarkitektur Fagrådinfosikkerhet og personvern

7 FIKS plattformen digital samordning i kommunal sektor Innbygger og virksomheter Sektorielle løsninger Statlige Kommunale Kommune/Fylkeskommune Nasjonale fellesløsninger Nasjonale løsningskomponenter Nasjonale registerkomponenter Statlige integrasjonsplattformer Fylkeskommunale.. Sakarkivsystem Fagsystem Leverandører -Produkt -Tjenester FIKS-Plattformen FIKS-Meldingsformidler FIKS-Registeroppslag KS Læring KS SvarUt Nasjonale fellesløsninger Nasjonale løsningskomponenter Nasjonale registerkomponenter Statlige integrasjonsplattformer

8 Bruk av SvarUT

9 FIKS SvarUt -tjenesten Avsender Mottaker Sak/Arkiv EDU/Best Difi Integrasjonspunkt Sak/Arkiv EDU/Best DIFI Integrasjonspunkt SvarInn Mottaksservice Sak/ Arkiv Fagsysem Sak/Arkiv Fagsystem Send forsendelse SvarUt Utsending Forsendelsesservice Altinn Utskrift (papirpost) Innsending av PDF (Fakturablanketter) edialog/ Innsending Difi-DPI SvarUt-tjenesten benytter følgende nasjonale komponenter ID-porten (Difi) (forsendelse via sikre kanaler) Altinn (Brønnøysundregistrene) Digital postkasse til innbyggere (Difi) Kontakt- og reservasjonsregisteret (Difi) Oppslag for digital adresse Det sentrale folkeregisteret (Skatteetaten) Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) Difi-eSignatur SMS

10 Andel kommuner med avtaler, fylkesvis 366 kommuner, 19 fylkeskommuner, 16 kommunale virksomheter, 22 statlige virksomheter og KS

11 Gevinstanalyse SvarUt - kost/nytte Generelle kostnadselementer: Merknader Kostnad per årsverk, inkl. sosiale omkostninger (kr): Antall timer per årsverk: Antall forsendelser per år: Andel mottakere via SDP 28 % 6 Andel mottakere via Altinn 23 % 6 Andel mottakere via SvarInn 1 % 6 Andel mottakere via brevpost 48 % 6 Kostnadselementer forbundet med utskrift, konvoluttering, frankering, m.m: Uten SvarUt Med SvarUt Merknader Tid for utskrift konvoluttering, frankering, m.m per forsendelse (minutter): Kostnader for papir, konvolutter, m.m per forsendelse (kr): ,4 Gjennomsnittelig porto per forsendelse (kr): ,6 Kostnader per forsendelse sendt som brevpost: Uten SvarUt Med SvarUt Besparelse Lønn: Produksjonskonstnader: Porto: Totalt per forsendelse Kostnader per forsendelse sendt i digitale kanaler Altinn SDP SvarInn Uten SvarUt Med SvarUt Besparelse Totalt per år:

12 Antall forsendelser per måned Akershus fylkeskommune Måned Fylkeskommunen Totalsum 38

13 Antall forsendelser per kommune i Akershus Kommune Antall 0200 Akershus fylkeskommune Vestby kommune Ski kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune Oppegård kommune Bærum kommune Asker kommune Aurskog-Høland kommune Sørum kommune Fet kommune Rælingen kommune Enebakk kommune Lørenskog kommune Skedsmo kommune Nittedal Kommune Gjerdrum kommune Ullensaker kommune Nes kommune Eidsvoll kommune Nannestad kommune Hurdal kommune 846 Totalsum

14 Antall forsendelser per innbygger i Akershus Hvor mange brev sender en kommune per år? 1. anslag: 4 per innbygger Gjelder en typisk kommune Trolig kun post generert i sak/arkivsystemet 2. anslag: 10 per innbygger All post, generert i alle fagsystemer Landets «flinkeste», Nore og Uvdal kommune har 6,25 forsendelser per innbygger i årets 9 første måneder

15 Antall per innbygger og gevinstpotensial per år basert på 10 forsendelser per innbygger Kommune Ant. fors. Ant. innb. Per innb. Anslag Gevinst hittil Potensiale 0200 Akershus fylkeskommune Vestby kommune Ski kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune Oppegård kommune Bærum kommune Asker kommune Aurskog-Høland kommune Sørum kommune Fet kommune Rælingen kommune Enebakk kommune Lørenskog kommune Skedsmo kommune Nittedal Kommune Gjerdrum kommune Ullensaker kommune Nes kommune Eidsvoll kommune Nannestad kommune Hurdal kommune Totalsum

16 Fylkene i Norge, inkl. alle kommuner og fylkeskommuner Fylker Ant. fors. Ant. innb. Per innb. Gevinst hittil 01 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Totalsum

17 Digitale innbyggertjenester - DigiHelse

18 Hjemmebaserte tjenester Brukers behov mestring, trygghet, forutsigbarhet Når kommer sykepleieren? Rekker jeg legetimen? Jeg har lyst til å gå ut nå, ikke sitte og vente på sykepleier Jeg vil stå opp Det er så slitsomt med alle disse som kommer inn og ut av hjemmet mitt Jeg gleder meg til sykepleier kommer, så jeg har noen å prate med

19 De pårørende som ressurs tilgjengelighet og dialog med tjenesten Når kommer hjemmesykepleieren til mor? Har sykepleieren vært hos mor i dag? Får mor den riktige hjelpen hun trenger? Hvordan får jeg informert hjemmesykepleieren om at mor har utslett? Når passer det at jeg kommer til mor neste uke, slik at hun får mest mulig besøk? Jeg tar med mor på handletur i dag, så da trenger ikke pleieren å komme

20 DigiHelse skal styrke samarbeidet mellom tjenestemottakere, pårørende og ansatte i hjemmetjenesten Ansatte i hjemmetjenestene Forenkle kommunikasjon og bedre kvalitet Involvering og trygghet Digital kommunikasjon Lettere tilgang, mestring og medvirkning Pårørende Tjenestemottakere

21 DE DIGITALE TJENESTENE I FASE 1

22 En felles løsning laget for alle landets kommuner og innbyggere Noen kommuner går foran i å utvikle, prøve ut og erfare til glede for resten av landet Alle leverandørene av kommunale helse- og omsorgssystemer er med - CosDoc - Profil - Gerica KS har ansvaret for å spre tjenestene og følge opp bruken Direktoratet for e-helse lager helsenorge.no for innbyggere

23 <- Innbygger kan ha dialog med kommunen Ansatte mottar i kommunens EPJ->

24 Samlet visning av avtaler med hjemmetjenesten, og eventuelt andre avtaler med helsetjenesten på helsenorge.no Side 29

25 Komplisert! Lovverk Føringer Tjenester i kommunesektoren Arkitekturprinsipper Interessent- og behovsanalyse Prinsipper Funksjonelt målbilde Funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse (løsning) Dialog med relaterte nasjonale initiativ Ideer til tjenester Teknisk målbilde Side 30

26 3. Bedre bruk av samfunnets ressurser, forebygging Gevinstanalyse SAMFUNN HELSETJENESTE 2. Enklere oppgaveløsning, bedre samhandling INNBYGGERE 1. Økt forutsigbarhet, tilgjengelighet og medvirkning Mål Nyttekategori Nyttevirkning 1.1 Forutsigbarhet og mestring 1.2 Tilgjengelighet til og samarbeid med tjeneste 1.3 Personvern og informasjonssikkerhet Bedre oversikt over besøk kontroll og forutsigbarhet Bedre tidsbruk i hverdagen redusere venting, mer frihet Styrke trygghet Øke involvering fra pårørende og frivillige Bedre tilgjengelighet til tjenesten (bl.a. mindre tid i telefonkø) Velge kommunikasjonskanal ut i fra preferanser og situasjon Oversikt og sporbarhet i dialog med tjenesten Økt medvirkning Styrke relasjon og øke generell tillit til tjenesten Møte helsetjenesten ett sted på nettet (helsenorge.no) Sikker digital meldingsutveksling Deling basert på fullmakter 2.1 Enklere oppgaveløsning 2.2 Bedre samarbeid med innbyggere 2.3 Grunnlag for videre digitalisering av innbyggertjenester Mindre tidstap (reduserte bomturer) Mer effektiv oppfølging av dialog med innbyggere Redusere henvendelser (på telefon) Bedre tidsstyring Bedre forutsetning for å fange opp brukerne sine behov Møte brukere og pårørende som er mer trygge, mer oversikt Bedre fange opp praktiske beskjeder ifb med utførelse Bedre omdømme for tjenesten Legge teknisk grunnlag for videre utvik. av digitale tjenester Bygge kompetanse på digitalisering av tjenester Etablere forvaltningsregime 3.1 Økt forebygging 3.2 Bedre bruk av samfunnets ressurser 3.3 E-helse og digitalisering Øke evne til å fange opp behov for tiltak tidlig Likhet i tjenestetilbudet til innbyggere Spille mer på tjenestemottakernes egne ressurser Styrke involvering fra pårørende og frivillige Byggekloss i fremtidige e-helseløsninger Katalysator for digitalt førstevalg Kvantitative, brun=ikke-prissatte, blå=prissatt Kvalitative

27 Prissatte nyttevirkninger For innbyggerne Bedre tidsbruk i hverdagen redusere venting, mer frihet Økt involvering fra pårørende og frivillige For tjenesten Mindre tidstap, redusere antall bomturer Mer effektiv oppfølging av dialog med innbygger Redusere henvendelser på telefon Legge teknisk grunnlag for utvikling av digitale tjenester Gevinst 247,3 millioner kroner! Side 32

28 Men så da? Involvering av innbyggerne Innføring i kommunene Mange parter involvert Systemene er «klare» Nødvendig kompetanseheving i tjenesten Endring av arbeidsprosessene på ordentlig Gevinsthåndtering Gevinst for kommunen Gevinst for innbygger

29 Finansieringsordningen

30 Finansieringsmodeller digitalisering Kommunal sektor samarbeider om utviklingsprosjekter på digitaliseringsområdet som skal bidra til gode digitale tjenester til innbyggere Dette gjelder både prosjekter i samarbeid mellom stat og kommune og prosjekter innenfor kommunal sektor Det er behov for finansieringsordninger som fordeler finansieringsansvaret og -byrden på et fellesskap Hovedstyret behandlet sak om finansieringsordning den 6. april og 15. august KS sendte brev til medlemmene 10. september 50

31 Felles kommunal finansieringsordning med bidrag fra tre parter KS finansieringsordning Staten - KMD Kr mill Tilgjengelige midler KS - hovedstyre Kr mill Kommuner/fylkeskommuner Kr 35 mill +? Prosjekt A Prosjekt B Prosjekt

32 Hva slags prosjekter kan motta støtte? Prosjekter som sikrer nasjonal standardisering inn mot fagsystemer Prosjekter som leder til nye nasjonale fellestjenester på etablert struktur (FIKS-plattformen) Som KS utvikler Som kommuner eller fylkeskommuner utvikler Prosjekter som løfter lokale løsninger til nasjonale

33 Samarbeid Standardisering Fellesløsninger Ny teknologi Samordning Felles mål Koordinering Tempo-tempo! Innbygger i fokus Samme retning Samstyring Felles innsats Én felles stemme