Sammen om digitalisering - status på arbeidet

Transkript

1 Sammen om digitalisering - status på arbeidet Line Richardsen Avdelingsdirektør Digitalisering Line.Richardsen@ks.no Tlf. nr «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Digitaliseringsarbeidet i KS innrettes etter: Overordnede mål i digitaliseringsstrategien Organisering og samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Godt samarbeid og bred involvering fra medlemmene Digital samhandling i kommunal sektor Modeller for samordning og samarbeid med staten Modeller for finansiering

3 Springbrettet: Digital agenda for Norge - Fornye, forenkle, forbedre og digitalisere

4 KS posisjoner på digitaliseringsområdet

5 Digitaliseringsstrategi satsingsområder Brukeren i sentrum Kommunal sektor tilbyr digitale tjenester som forenkler og effektiviserer for innbyggere og næringsliv, og benytter digital dialog til å involvere på nye måter. Digitalisering som driver for innovasjon og økt produktivitet Offentlige tjenester skal være sammenhengende og helhetlige, uavhengig av hvem som eier funksjonen, lovverket eller løsningen «under panseret» Styrket digital kompetanse og deltakelse Klarspråk, digital deltakelse og digital kompetanse hos innbyggere Effektiv digitalisering av offentlig sektor Kommunal sektor har digitale løsninger som muliggjør effektivisering og samhandling internt og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Kommunal sektor har reell innflytelse på relevante nasjonale satsinger og tiltak innen innovasjons- og digitaliseringsområdene. Informasjonssikkerhet, personvern og dokumentforvaltning Organisere en kommunal «struktur» som kan bidra inn i arbeidet med å bygge kompetanse og avsløre og forhindre dataangrep. Utarbeide en «bransjenorm» for personvern og informasjonssikkerhet i kommunal sektor 5

6

7 Modell for organisering og styring av digitaliseringsarbeidet Strategi og interessepolitikk KommIT-rådet Prosjekt og portefølje Digitaliseringsutvalget Felles plattform for digitalisering FIKS Fagrådarkitektur Fagrådinfosikkerhet og personvern

8 KommIT-rådet Arild Sundberg, kommunaldirektør i Oslo kommune (leder) Marit Elisabeth Larssen, rådmann i Giske kommune Ole Magnus Stensrud, rådmann i Skien kommune Kristine Weidemann Wieland, kommunaldirektør i Bærum kommune Evy-Anni Evensen, fylkesrådmann i Telemark fylkeskommune Robert Rastad, kommunaldirektør i Bergen kommune Kristin Barvik, kommunaldirektør i Sandnes kommune Tord Buer Olsen, rådmann i Lillehammer kommune Monica Larsen, rådgiver i Harstad kommune Knut Allstrin, IT-sjef i Nordland fylkeskommune 8

9 Hvordan digitalisere og samhandle? Kommunale tjenesteområder Plan, bygg og geodata Helse, sosial og omsorg Oppvekst og utdanning Kultur, idrett og fritid Trafikk, reiser og samferdsel Natur og miljø Næringsutvikling Skatter og avgifter Tekniske tjenester Administrasjon Digitaliseringsstrategien Brukeren i sentrum

10 FIKS plattformen digital samordning i kommunal sektor Innbygger og virksomheter Sektorielle løsninger Statlige Kommunale Kommune/Fylkeskommune Nasjonale fellesløsninger Nasjonale løsningskomponenter Nasjonale registerkomponenter Statlige integrasjonsplattformer Fylkeskommunale.. Sakarkivsystem Fagsystem Leverandører -Produkt -Tjenester FIKS-Plattformen FIKS-Meldingsformidler FIKS-Registeroppslag KS Læring KS SvarUt Nasjonale fellesløsninger Nasjonale løsningskomponenter Nasjonale registerkomponenter Statlige integrasjonsplattformer

11 Bruk av SvarUT

12 FIKS SvarUt -tjenesten Avsender Mottaker Sak/Arkiv EDU/Best Difi Integrasjonspunkt Sak/Arkiv EDU/Best DIFI Integrasjonspunkt SvarInn Mottaksservice Sak/ Arkiv Fagsysem Sak/Arkiv Fagsystem Send forsendelse SvarUt Utsending Forsendelsesservice Altinn Utskrift (papirpost) Innsending av PDF (Fakturablanketter) edialog/ Innsending Difi-DPI SvarUt-tjenesten benytter følgende nasjonale komponenter ID-porten (Difi) (forsendelse via sikre kanaler) Altinn (Brønnøysundregistrene) Digital postkasse til innbyggere (Difi) Kontakt- og reservasjonsregisteret (Difi) Oppslag for digital adresse Det sentrale folkeregisteret (Skatteetaten) Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) Difi-eSignatur SMS

13 Gevinstanalyse SvarUt - kost/nytte Generelle kostnadselementer: Merknader Kostnad per årsverk, inkl. sosiale omkostninger (kr): Antall timer per årsverk: Antall forsendelser per år: Andel mottakere via SDP 28 % 6 Andel mottakere via Altinn 23 % 6 Andel mottakere via SvarInn 1 % 6 Andel mottakere via brevpost 48 % 6 Kostnadselementer forbundet med utskrift, konvoluttering, frankering, m.m: Uten SvarUt Med SvarUt Merknader Tid for utskrift konvoluttering, frankering, m.m per forsendelse (minutter): Kostnader for papir, konvolutter, m.m per forsendelse (kr): ,4 Gjennomsnittelig porto per forsendelse (kr): ,6 Kostnader per forsendelse sendt som brevpost: Uten SvarUt Med SvarUt Besparelse Lønn: Produksjonskonstnader: Porto: Totalt per forsendelse Kostnader per forsendelse sendt i digitale kanaler Altinn SDP SvarInn Uten SvarUt Med SvarUt Besparelse Totalt per år:

14 Andel kommuner med avtaler, fylkesvis 363 kommuner, 19 fylkeskommuner, 16 kommunale virksomheter, 22 statlige virksomheter og KS

15 Kommuner med avtaler i Sogn og Fjordane Alle bortsett fra Aurland, Lærdal og Årdal

16 Antall forsendelser per måned Sogn og Fjordane fylkeskommune Måned Fylkeskommunen Totalsum 3847

17 Antall forsendelser per kommune i Sogn og Fjordane Kommune Antall 1401 Flora kommune Gulen kommune Solund kommune Hyllestad kommune Høyanger kommune Vik kommune Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune Aurland kommune Lærdal kommune Årdal kommune Luster kommune Askvoll kommune Fjaler kommune Gaular kommune Jølster kommune Førde kommune Naustdal kommune Bremanger kommune Vågsøy kommune Selje kommune Eid kommune Hornindal kommune Gloppen kommune Stryn kommune 0 Totalsum 26037

18 Antall forsendelser per innbygger i Sogn og Fjordane Hvor mange brev sender en kommune per år? 1. anslag: 4 per innbygger Gjelder en typisk kommune Trolig kun post generert i sak/arkivsystemet 2. anslag: 10 per innbygger All post, generert i alle fagsystemer Landets «flinkeste», Nore og Uvdal kommune har 6,25 forsendelser per innbygger i årets 9 første måneder

19 Antall per innbygger og gevinstpotensial per år Kommune basert på 10 forsendelser per Ant. innbygger fors. Ant. innb. Per innb. Anslag Gevinst hittil Potensiale 1400 Sogn og Fjordane fylkeskommune Flora kommune Gulen kommune Solund kommune Hyllestad kommune Høyanger kommune Vik kommune Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune Aurland kommune Lærdal kommune Årdal kommune Luster kommune Askvoll kommune Fjaler kommune Gaular kommune Jølster kommune Førde kommune Naustdal kommune Bremanger kommune Vågsøy kommune Selje kommune Eid kommune Hornindal kommune Gloppen kommune Stryn kommune Totalsum

20 Fylkene i Norge, inkl. alle kommuner og fylkeskommuner Fylker Ant. fors. Ant. innb. Per innb. Gevinst hittil 01 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Totalsum

21 Digitale innbyggertjenester - DigiHelse

22 Hjemmebaserte tjenester Brukers behov mestring, trygghet, forutsigbarhet Når kommer sykepleieren? Rekker jeg legetimen? Jeg har lyst til å gå ut nå, ikke sitte og vente på sykepleier. Jeg vil stå opp. Det er så slitsomt med alle disse som kommer inn og ut av hjemmet mitt. Jeg gleder meg til sykepleier kommer så jeg har noen å prate med.

23 De pårørende som ressurs tilgjengelighet og dialog med tjenesten Når kommer hjemmesykepleieren til mor? Har sykepleieren vært hos mor i dag? Får mor den riktige hjelpen hun trenger? Hvordan får jeg informert hjemme-sykepleieren om at mor har utslett? Når passer det at jeg kommer til mor neste uke, slik at hun får mest mulig besøk? Jeg tar med mor på handletur i dag, så da trenger ikke pleieren å komme.

24 DE DIGITALE TJENESTENE I FASE 1

25 Innbygger kan ha dialog med kommunen. Ansatte mottar i kommunens EPJ

26 Samlet visning av avtaler med hjemmetjenesten, og eventuelt andre avtaler med helsetjenesten på helsenorge.no Side 27

27 Komplisert prosess! Lovverk Føringer Tjenester i kommunesektoren Arkitekturprinsipper Interessent- og behovsanalyse Prinsipper Funksjonelt målbilde Funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse Dialog med relaterte nasjonale initiativ Ideer til tjenester Teknisk målbilde Forprosjektrapport Løsningsbeskrivelser Side 28

28 3. Bedre bruk av samfunnets ressurser, forebygging Gevinstanalyse SAMFUNN HELSETJENESTE 2. Enklere oppgaveløsning, bedre samhandling INNBYGGERE 1. Økt forutsigbarhet, tilgjengelighet og medvirkning Mål Nyttekategori Nyttevirkning 1.1 Forutsigbarhet og mestring 1.2 Tilgjengelighet til og samarbeid med tjeneste 1.3 Personvern og informasjonssikkerhet Bedre oversikt over besøk kontroll og forutsigbarhet Bedre tidsbruk i hverdagen redusere venting, mer frihet Styrke trygghet Øke involvering fra pårørende og frivillige Bedre tilgjengelighet til tjenesten (bl.a. mindre tid i telefonkø) Velge kommunikasjonskanal ut i fra preferanser og situasjon Oversikt og sporbarhet i dialog med tjenesten Økt medvirkning Styrke relasjon og øke generell tillit til tjenesten Møte helsetjenesten ett sted på nettet (helsenorge.no) Sikker digital meldingsutveksling Deling basert på fullmakter 2.1 Enklere oppgaveløsning 2.2 Bedre samarbeid med innbyggere 2.3 Grunnlag for videre digitalisering av innbyggertjenester Mindre tidstap (reduserte bomturer) Mer effektiv oppfølging av dialog med innbyggere Redusere henvendelser (på telefon) Bedre tidsstyring Bedre forutsetning for å fange opp brukerne sine behov Møte brukere og pårørende som er mer trygge, mer oversikt Bedre fange opp praktiske beskjeder ifb med utførelse Bedre omdømme for tjenesten Legge teknisk grunnlag for videre utvik. av digitale tjenester Bygge kompetanse på digitalisering av tjenester Etablere forvaltningsregime 3.1 Økt forebygging 3.2 Bedre bruk av samfunnets ressurser 3.3 E-helse og digitalisering Øke evne til å fange opp behov for tiltak tidlig Likhet i tjenestetilbudet til innbyggere Spille mer på tjenestemottakernes egne ressurser Styrke involvering fra pårørende og frivillige Byggekloss i fremtidige e-helseløsninger Katalysator for digitalt førstevalg Kvantitative, brun=ikke-prissatte, blå=prissatt Kvalitative

29 Prissatte nyttevirkninger For innbyggerne Bedre tidsbruk i hverdagen redusere venting, mer frihet Økt involvering fra pårørende og frivillige For tjenesten Mindre tidstap, redusere antall bomturer Mer effektiv oppfølging av dialog med innbygger Redusere henvendelser på telefon Legge teknisk grunnlag for utvikling av digitale tjenester Gevinst 247,3 millioner kroner! Side 30

30 Men så da? Involvering av innbyggerne Innføring i kommunene Mange parter involvert Systemene er «klare» Nødvendig kompetanseheving i tjenesten Endring av arbeidsprosessene på ordentlig Gevinsthåndtering Gevinst for kommunen Gevinst for innbygger

31 Nasjonale satsinger - Én innbygger én journal

32 Meld. St.nr. 9, «Én innbygger én journal» Meld. St. nr. 9 ( ), «Én innbygger én journal» En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/ brukeradministrasjon for helse- og omsorgstjenesten bør være målbilde og utviklingsretning for realisering av målene i «Én innbygger én journal». Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning En felles, nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester bør være startpunktet for utviklingsretningen. Helseplattformen i Midt-Norge som utprøvingsprogram for nasjonalt målbilde 33

33 Nasjonalt styringsmodell for e-helse

34 Nasjonal e-helseportefølje prosjekter Totalt 647 millioner kroner Kun 2 kommunale prosjekter

35 Én innbygger én journal Regjeringen har gitt sin tilslutning til anbefalingen fra utredning av «én innbygger én journal» om en utviklingsretning mot en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient- /brukeradministrasjon. Regjeringen har besluttet at programmet «Helseplattformen» i Helse Midt-Norge RHF skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det nasjonale målbildet i «Én innbygger én journal» og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. «Helseplattformen» skal ha nasjonal representasjon i styringen av programmet og nasjonal deltakelse og innflytelse i planlegging, gjennomføring og i faglige vurderinger av tema som kan ha betydning for den nasjonale utviklingsretningen. Direktoratet for e-helse skal starte planleggingen av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste.

36 En felles løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon

37 Referansekommuner Hvilke helse- og omsorgstjenester skal løsningen understøtte? Hvilke arbeidsprosesser og hvilken samhandling skal løsningen understøtte, i og på tvers av virksomheter? Hvilken funksjonalitet må løsningen ha for å understøtte prosessene? Hvilke integrasjoner må løsningen ha for å understøtte samhandlingen?

38

39 Én innbygger én journal Det pågår en rekke aktiviteter og nasjonale initiativ for å øke digitaliseringen i helse og omsorgsektoren (e-helse). «En innbygger en journal» er den største satsningen En av de viktigste avklaringene nå, er hvordan etableringen av den nasjonale løsningen for kommunal helse- og omsorgstjeneste skal styres, organiseres og finansieres Valg av styringsstruktur gir føringer for hvordan løsningen skal finansieres Uansett modell, så legges det opp til at kommunene skal være med å finansiere både etableringen og forvaltningen av denne nasjonale kommunale løsningen

40 Aktørbildet DNLF KS HOD Leveran dørene Dir. for ehelse RHF/ NIKT Hdir KMD Ehelse aktører Difi Kommune NHN SKD NSE Datatilsy net NSF Brukerorg. FHI

41 Program/prosjekt KS medvirkning KomUT Iplos EIEJ DokHelse Fastlegep rosjektet Fødsels EPJ PLO meld. Flere nasjonale initiativ med ukjente konsekvenser for kommunene VT FIA Interessepolitikk på dette området blir av stor betydning framover Styring, organisering og finansiering må løftes på nasjonalt nivå PLO 2.0 DITK Ehelse 7 program 16 prosjekt NP IHA XDS NLK KS vil informere, engasjere og involvere medlemmene HPL PKT Prehospi tal EPJ Ny tekn. AMK Vedlegg melding HDP EPJ Løftet edår MFR E-resept

42 Oversikt pågående prosjekter

43 Prosjekter og finansiering Prosjekter som initieres av staten Kan være nasjonale satsinger som Én innbygger én journal Kan være store prosjekter som Modernisert folkeregister, A-ordningen mm Finansieres over statsbudsjettet til den virksomheten som eier prosjektet Det må tas høyde for finansieringsmodeller for kommunal medvirkning Mer enn 200 statlige prosjekter med ukjente konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner pågår Prosjekter som initieres av kommunal sektor Prioritert av KommIT-rådet Inngår i KS prosjektportefølje Har fokus på sømløse digitale tjenester til innbygger Kan involvere statlige aktører og leverandørene i prosjektet, som f.eks i Digisos Kan omfatte utvikling av nye fellesløsninger for kommunal sektor, som f.eks. MinSide Kan omfatte utvikling av ny funksjonalitet på eksisterende fellesløsninger, som f.eks. SvarUT/SvarInn Samfinansieres

44 Felles kommunale utviklingsprosjekter 1. Digitale innbyggertjenester på helsenorge.no - DigiHelse 2. Digitale innbyggertjenester sosialtjenesteområdet - Digisos 3. Digitale innbyggertjenester i barneverntjenesten - Digibarnevern 4. Tjenesteportal «Min side» 5. Prosjekt Modernisert Folkeregister innføring i kommuner og fylkeskommuner 6. Plan, bygg og geodata - ebyggesak 7. Plan, bygg og geodata ebyggesøknad 8. Plan, bygg og geodata eplansak 9. Plan, bygg og geodata - Revisjon av GeoIntegrasjonsstandarden 10. FINT3 Felles integrasjoner i fylkeskommunene 11. FIKS/SvarUT ny funksjonalitet 12. KS Læring ny funksjonalitet

45 Andre prosjekter og pågående aktiviteter 1. Program for Klart språk i kommunesektoren 2. Rådmannsnettverk i strategisk ledelse og IKT 3. KS posisjoner på digitaliseringsområdet 4. FoU - Oppdatert kunnskapsgrunnlag på digitaliseringsområdet 5. Modeller for samarbeid og samordning av prosjekter kommune/stat samarbeidsprosjekt Difi/KS 6. Digital kompetanse i befolkningen samarbeidsprosjekt KMD/KS 7. Utredning om bruk av opplysninger fra a-ordningen i kommunal sektor samarbeidsprosjekt EFF/KS 8. Utredning av kommunal sektors behov for mekanisme for deteksjon og håndtering av IKT sikkerhetshendelser - et kommunecert eller kommune CSIRT 9. Skate/veikartprosjekt «Ny i Norge» og «Ny bedrift» 10. En rekke e-helseprosjekter

46 Samarbeid Standardisering Fellesløsninger Ny teknologi Samordning Felles mål Koordinering Tempo-tempo! Innbygger i fokus Samme retning Samstyring Felles innsats Én felles stemme