Sammen om digitalisering - digitaliseringsstrategien for kommuner og fylkeskommuner «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Transkript

1 Sammen om digitalisering - digitaliseringsstrategien for kommuner og fylkeskommuner «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Digitaliseringsarbeidet i KS innrettes etter: Overordnede mål i digitaliseringsstrategien Organisering og styring av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Modell som sikrer godt samarbeid og bred involvering fra medlemmene Modell for digital samhandling i kommunal sektor Modell for samordning og samarbeid med staten Modeller for finansiering

3 KS posisjo er på digitaliseri gso rådet

4 Digitaliseringsstrategi satsingsområder Brukeren i sentrum Kommunal sektor tilbyr digitale tjenester som forenkler og effektiviserer for innbyggere og næringsliv, og benytter digital dialog til å involvere på nye måter. Digitalisering som driver for innovasjon og økt produktivitet Offentlige tjenester skal være sammenhengende og helhetlige, uavhengig av hvem som eier funksjonen, lovverket eller løsningen «under panseret» Styrket digital kompetanse og deltakelse Klarspråk, digital deltakelse og digital kompetanse hos innbyggere Effektiv digitalisering av offentlig sektor Kommunal sektor har digitale løsninger som muliggjør effektivisering og samhandling internt og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Kommunal sektor har reell innflytelse på relevante nasjonale satsinger og tiltak innen innovasjons- og digitaliseringsområdene. Informasjonssikkerhet, personvern og dokumentforvaltning Organisere en kommunal «struktur» som kan bidra inn i arbeidet med å bygge kompetanse og avsløre og forhindre dataangrep. Utarbeide en «bransjenorm» for personvern og informasjonssikkerhet i kommunal sektor 4

5

6 Modell for organisering og styring av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Strategi og interessepolitikk Prosjekt og portefølje Felles plattform for digitalisering FIKS KommIT-rådet Digitaliseringsutvalget Fagrådarkitektur Fagrådinfosikkerhet og personvern

7 Prosjekter og finansiering Prosjekter som initieres av staten Kan være nasjonale satsinger som Én innbygger én journal Kan være store prosjekter som Modernisert folkeregister, A-ordningen mm Mer enn 200 statlige prosjekter med ukjente konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner pågår Finansieres over statsbudsjettet til den virksomheten som eier prosjektet Det må tas høyde for finansieringsmodeller for kommunal medvirkning Prosjekter som initieres av kommunal sektor og har betydning for å gi innbygger sømløse helhetlige digitale tjenester I går i KS /Ko IT-rådets portefølje Kan involvere statlige aktører og leverandørene i prosjektet, som f.eks i Digisos Kan omfatte utvikling av nye fellesløsninger for kommunal sektor, som f.eks. MinSide Kan omfatte utvikling av ny funksjonalitet på eksisterende fellesløsninger, som f.eks. SvarUT/SvarInn Samfinansieres

8 Felles kommunale utviklingsprosjekter Digitale innbyggertjenester på helsenorge.no - DigiHelse Digitale innbyggertjenester sosialtjenesteområdet - Digisos Digitale innbyggertjenester i barneverntjenesten - Digibarnevern FINT3 Felles integrasjoner i fylkeskommunene FIKS/SvarUT ny funksjonalitet KS Læring ny funksjonalitet Skate/veikartprosjekt «Ny i Norge» og «Ny bedrift» Tjenesteportal for innbyggere og næringsliv «Min side» Prosjekt Modernisert Folkeregister innføring i kommuner og fylkeskommuner Plan, bygg og geodata - ebyggesak Plan, bygg og geodata ebyggesøknad i FIKS Plan, bygg og geodata - eplansak

9 Andre prosjekter Program for Klart språk i kommunesektoren ekommunekonferansen Rådmannsnettverk i strategisk ledelse og IKT Modeller for samarbeid og samordning av prosjekter kommune/stat - samarbeidsprosjekt Difi/KS Digital kompetanse i befolkningen - samarbeidsprosjekt KMD/KS Revisjon av GeoIntegrasjonsstandarden samarbeidsprosjekt Kartverket/KS Utredning om bruk av opplysninger fra a-ordningen i kommunal sektor samarbeidsprosjekt EFF/KS Utredning av kommunal sektors behov for mekanisme for deteksjon og håndtering av IKT sikkerhetshendelser - et kommunecert eller kommune CSIRT 9. Oppdatert kunnskapsgrunnlag på digitaliseringsområdet FoU-prosjekt 10. E-helseprosjekter

10 Innbyggers forventninger til kommunen: Tilbyr de tjenestene jeg har behov for, krav på og rett til Tilbyr alle relevante tjenester digitalt Tilpasser tjenestene til mitt behov Gjør det enkelt og intuitivt å finne fram Kommuniserer på et klart språk Gjenbruker opplysninger om meg Tilbyr meg enkel tilgang til alt mitt anliggende med kommunen Gir meg reell kontroll på egne data Misbruker ikke informasjon om meg

11 Hjemmebaserte tjenester Brukers behov mestring, trygghet, forutsigbarhet Rekker jeg legetimen? Når kommer sykepleieren? Jeg har lyst til å gå ut nå, ikke sitte og vente på sykepleier. Det er så slitsomt med alle disse som kommer inn og ut av hjemmet mitt. Jeg vil stå opp. Jeg gleder meg til sykepleier kommer så jeg har noen å prate med.

12 De pårørende som ressurs tilgjengelighet og dialog med tjenesten Når kommer hjemmesykepleieren til mor? Får mor den riktige hjelpen hun trenger? Når passer det at jeg kommer til mor neste uke, slik at hun får mest mulig besøk? Har sykepleieren vært hos mor i dag? Hvordan får jeg informert hjemmesykepleieren om at mor har utslett? Jeg tar med mor på handletur i dag, så da trenger ikke pleieren å komme.

13 DE DIGITALE TJENESTENE I FASE 1

14 Innbygger kan ha dialog med kommunen. Ansatte mottar i kommunens EPJ

15 Samlet visning av avtaler med hjemmetjenesten, og eventuelt andre avtaler med helsetjenesten på helsenorge.no

16 Komplisert! Føringer Tjenester i kommunesektoren Arkitekturprinsipper Lovverk Interessent- og behovsanalyse Prinsipper Funksjonelt målbilde Funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse Dialog med relaterte nasjonale initiativ Ideer til tjenester Teknisk målbilde

17 Overordnet plan for nasjonalt prosjekt Leveranse Andre halvår Første halvår Design - totalløsning Forvaltning og innføring Videre innføring etter pilotene Etablerer innføringsstrategi Plan for videre innføring Forvaltning Etablerer forvaltningsmodell Prismodell for helsenorge.no Andre halvår Utvikling helsenorge + EPJ Gerica/Oslo Nasjonal Innføring Utvikling EPJ Acos/ØR Utvikling EPJ Visma/Bergen Pilot Oslo/Bergen Pilot - Øvre Romerike

18 Mål Nyttekategori 1. Økt forutsigbarhet, tilgjengelighet og medvirkning INNBYGGERE 1.2 Tilgjengelighet til og samarbeid med tjeneste 2. Enklere oppgaveløsning, bedre samhandling 2.1 Enklere oppgaveløsning HELSETJENESTE Bedre tilgjengelighet til tjenesten (bl.a. mindre tid i telefonkø) Velge kommunikasjonskanal ut i fra preferanser og situasjon Oversikt og sporbarhet i dialog med tjenesten Økt medvirkning Styrke relasjon og øke generell tillit til tjenesten Møte helsetjenesten ett sted på nettet (helsenorge.no) Sikker digital meldingsutveksling Deling basert på fullmakter Mindre tidstap (reduserte bomturer) Mer effektiv oppfølging av dialog med innbyggere Redusere henvendelser (på telefon) Bedre tidsstyring 2.2 Bedre samarbeid med innbyggere 2.3 Grunnlag for videre digitalisering av innbyggertjenester 3. Bedre bruk av samfunnets ressurser, forebygging Bedre oversikt over besøk kontroll og forutsigbarhet Bedre tidsbruk i hverdagen redusere venting, mer frihet Styrke trygghet Øke involvering fra pårørende og frivillige 1.3 Personvern og informasjonssikkerhet SAMFUNN Gevinstanalyse 1.1 Forutsigbarhet og mestring Nyttevirkning 3.1 Økt forebygging 3.2 Bedre bruk av samfunnets ressurser 3.3 E-helse og digitalisering... Bedre forutsetning for å fange opp brukerne sine behov Møte brukere og pårørende som er mer trygge, mer oversikt Bedre fange opp praktiske beskjeder ifb med utførelse Bedre omdømme for tjenesten Legge teknisk grunnlag for videre utvik. av digitale tjenester Bygge kompetanse på digitalisering av tjenester Etablere forvaltningsregime Øke evne til å fange opp behov for tiltak tidlig... Likhet i tjenestetilbudet til innbyggere Spille mer på tjenestemottakernes egne ressurser Styrke involvering fra pårørende og frivillige Byggekloss i fremtidige e-helseløsninger Katalysator for digitalt førstevalg Kvantitative, rosa=ikke-prissatte, blå=prissatt Kvalitative

19 Prissatte nyttevirkninger For innbyggerne Bedre tidsbruk i hverdagen redusere venting, mer frihet Økt involvering fra pårørende og frivillige For tjenesten Mindre tidstap, redusere antall bomturer Mer effektiv oppfølging av dialog med innbygger Redusere henvendelser på telefon Legge teknisk grunnlag for utvikling av digitale tjenester Gevinst 247,3 millioner kroner! Side 19

20 Finansieringsmodeller digitalisering Kommunal sektor samarbeider om utviklingsprosjekter på digitaliseringsområdet som skal bidra til gode digitale tjenester til innbyggere. Dette gjelder både prosjekter i samarbeid mellom stat og kommune og prosjekter innenfor kommunal sektor. Det er behov for finansieringsmekanisme(r) som fordeler finansieringsansvaret og byrden på et fellesskap Hovedstyret behandlet sak om finansieringsordning den 6. april og 15. august 20

21 Felles kommunal finansieringsordning med bidrag fra tre parter KS administrerer pengene Staten - KMD Kr mill Tilgjengelige midler «DigiFin» KS - hovedstyre Kr mill Kommuner/fylkeskommuner Kr 35 mill +? Prosjekt A Prosjekt B Prosjekt

22 Forslag kvalifiseres gjennom etablerte strukturer Forslag til prosjekt Evalueres ut fra KS prinsipper for kvalifisering inn i porteføljen Prosess i henhold til KS etablerte rutiner og retningslinjer KommIT-rådet vedtar anbefaling KS Adm Prosjekt/ portefølje Prosjekt A Utvikling for KS med én eller flere kommuner i front - - Styringsgruppe Prosjektleder Referansegruppe Levert fra fagsystemleverandører? I KS-regi (egen utvikling)?

23 Ferdige løsninger gjøres tilgjengelig for alle fylkes-/kommuner Kommunen deltar i den frivillige ordningen Ferdig utviklet løsning KS administrerer Betaler for tilgang til løsningen Kommune X /Kommunene Kr. Tilgjengelige midler «DigiFin» Kommunen deltar IKKE i den frivillige ordningen Ferdig utviklet løsning 1. Innbetaling til den frivillige ordningen og blir deltaker Kr. Kommune X + Kr. 2. Betaler for tilgang til løsningen KS administrerer Tilgjengelige midler «DigiFin»

24 Modeller for finansiering - videre arbeid Modell for organisering og styring av finansieringsmekanismen for utviklingsprosjekter Finansiering fra kommuner og fylkeskommuner brev sendt ut Finansiering fra KS Finansiering fra KMD Ordningen har ikke i dag svar på alt, og flere tema utredes videre samtidig som vi fortsetter digitaliseringsarbeidet Modell(er) for finansiering av forvaltning, drift og vedlikehold av etablerte fellesløsninger i kommunal sektor utarbeides Modell(er) for nasjonal styring, organisering og finansiering av utvikling og drift på e-helseområdet håndteres særskilt

25 Samarbeid Samordning Innbygger i fokus Standardisering Felles mål Samme retning Fellesløsninger Koordinering Samstyring Én felles stemme Ny teknologi Tempo-tempo! Felles innsats

26 Takk for meg! Line Richardsen Avdelingsdirektør Digitalisering Tlf. nr