NOTAT. Administrasjonen vil komme tilbake med konkrete mål for markedsføringsfunksjonen.

Transkript

1 NOTAT Går til: Styret i Apotekene Vest HF Sak nr.: 36/08 Dato skrevet av Johan F. B. Sandal Saksbehandler: Johan Fredrik Bøschen Sandal Vedrørende: Strategi for utvikling og innsalg av farmasøytiske tjenester Bakgrunn Det vises til tidligere orienteringer om utvikling av farmasøytiske tjenester i Apotekene Vest. Administrasjonen etablerte en arbeidsgruppe som ble utfordret til å utarbeide strategi for utvikling og innsalg av farmasøytiske tjenester. Arbeidsgruppens arbeid ble lagt frem for ledergruppen i møte Notat ligger ved saken. AVL var svært fornøyd med den fremlagte rapporten. Gruppen hadde gjort et godt og grundig arbeid. Gruppen hadde tatt utgangspunkt i to aktuelle hovedmålsetninger i helsetjenesten: Maksimal pasientsikkerhet Gode pasientforløp ApoV har et godt renomè og sykehusforetakene har etter hvert begynt å akseptere at ApoV har en kompetanse som de har bruk for, men dette tar tid. Det ble foreslått følgende fokusområder: Sikring av overgang mellom og innen omsorgsnivåene Organisering av drift av legemiddel distribusjon fra apotek til post/pasient (ASL eller lignende). Kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen, samt legemiddel bruk og behandling, på institusjons- og pasientnivå gjennom hele pasientforløpet. Det er viktig at ApoV setter realistiske mål for utvikling og innslag av farmasøytiske tjenester og arbeidsgruppen foreslo følgende tiltak som aktuelle: Dokumentering av kundenytte Etablering av markedsføringsfunksjon i foretaket Videreutvikling av nåværende tjenesteorganisasjon Utvikling av funksjon som kommunefarmasøyt Omprioritering av avdelingsledernes arbeidsoppgaver. Administrasjonen vil komme tilbake med konkrete mål for markedsføringsfunksjonen. Vedtak: AVL slutter seg til den fremlagte rapporten og anbefaler at det etableres en overbyggende markedsfunksjonsrolle. Gjennomføring og konsekvens må avklares i forhold til budsjettet for Videre må organisatoriske konsekvenser være på plass innen budsjettet for 2009 vedtas. Forslag til vedtak 1. Styret tek sak til etterretning. Vedlegg 1

2 STRATEGI FOR UTVIKLING OG INNSALG AV FARMASØYTISKE TJENESTER TIL HELSEFORETAKENE I HELSE VEST Utarbeidet av: Farmasøyt Nina Carstens, Sjukehusapoteket i Haugesund Apotektekniker Bente Mari Rolfsnes, Sjukehusapoteket i Stavanger Farmasøyt Frank Jørgensen, Haukeland Sykehusapotek September 2008

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Mandat 3 Definisjoner 3 Forankring 3 Innledning 3 Forhold til andre prosjekter 3 Farmasøytiske tjenester i Apotekene Vest 4 Hovedsatsningsområder 5 Plan for salg av farmasøytiske tjenester 7 Oversikt over tjenester og kunder 7 Mål 8 Tiltak for måloppnåelse 10 Finansiering 11 Vedlegg 1. Eksisterende tjenester 2. Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer (LRP)

4 Mandat Utarbeide forslag til mål og strategi med markedsplan for farmasøytiske tjenester Definisjoner Farmasøytiske tjenester: Farmasifaglige tjenester slik det er definert i KVASS med tillegg av o utvikling, implementering og evaluering av retningslinjer for legemiddelhåndteringen o opprettelse og drift av Apotekstyrt Legemiddellager (ASL). Forankring Forskriften Legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp per Legemiddelbehandling og pasientsikkerhet i Helse Vest (pågående prosjekt) Relevante deler av KVASS, spesielt salg av farmasifaglige tjenester Styringsdokumentene fra Helse Vest for 2008 Rapporten De farmasøytiske tjenester i helseforetakene, Utarbeidet av tverrfaglig prosjektgruppe på oppdrag av Helse Vest. Innledning Maksimal pasientsikkerhet og gode pasientforløp er to av hovedmålsetningene for helsetjenesten fremover. Drivkreftene bak disse målsetningene er et grunnleggende behov for en sikrere helsetjeneste samt at ineffektivitet og feil er kostnadskrevende. I forhold til farmasøytiske tjenester blir det derfor viktig å satse på tjenesteelementer som vil være sentrale for oppnåelse av hovedmålsetningene samtidig med at de utføres på en kostnadseffektiv måte. Det foreliggende notat vil beskrive nåværende og fremtidige farmasøytiske tjenester som vil bygge opp under og utfylle infrastrukturen slik at målene om maksimal pasientsikkerhet og gode pasientforløp kan oppfylles. Forhold til andre prosjekter Dette prosjektet gjennomføres parallelt med prosjektet Legemiddelbehandling og pasientsikkerhet i Helse Vest, som er et utredningsprosjekt om legemiddelbehandling, IKT-systemer og teknologi i Helse Vest RHF hvor formålet er å Bedre kvalitet og pasientsikkerhet knyttet til legemiddelbehandling og forsyning i Helse Vest RHF. Fokus legges på utvikling av god pasientsikkerhet via sikker og effektiv legemiddelforsyning og håndtering i pasientforløpet. Hovedtyngden legges på utvikling av en robust infrastruktur med IKT-løsninger som en sentral bærebjelke (EBLA, elektronisk kurve, elektroniske medisinrom, beslutningsstøttesystemer vedrørende forsyning, håndtering og bruk osv). Farmasøytiske tjenester i Apotekene Vest Forretningsidé: Utøvelse av farmasøytiske tjenester skal være et supplement i virksomhetenes arbeide med å oppnå maksimal pasientsikkerhet og gode pasientforløp Tjenestene er delt i tre kategorier:

5 1. er knyttet til distribusjon av legemidler, for eksempel tjenester knyttet til Apotekstyrt Legemiddellager (ASL) og farmasøytiske arbeidsstasjoner 2. ytes til virksomheten uavhengig av vareleveransene, for eksempel kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen på et sykehjem 3. ytes til den enkelte avdeling, post m.v., slik disse er beskrevet i KVASS under avdelingsfarmasi. Tjenestene utføres i samhandling med oppdragsgiverne. Spektret av nåværende tjenester er en funksjon av forskriftsfestede krav til farmasøytisk tilsyn og brukernes ønsker og behov. Det vil bl.a. si at det er brukerne som setter dagsorden for hva som skal prioriteres. Nåværende omfang Per august 2008 ytes det via ca. 35 stillinger et vidt spekter av farmasøytiske tjenester til sykehusforetakene, til private ideelle institusjoner og et vesentlig antall av kommunene i Helse Vest området. Farmasøytene fra Apotekene Vest er representert med sine tjenester i hele pasientforløpet. Nåværende organisering De fire sykehusapotekene er organisert forskjellig og selger farmasøytiske tjenester fra ulike avdelinger. Faggruppen som består av lederne for rådgivningstjenestene har bl.a. til oppgave å samordne og utvikle tjenestene på overordnet nivå. Trend i helsetjenestene vedrørende holdning til farmasøytiske tjenester. For begrepene pasientsikkerhet, gode pasientforløp og kvalitet oppleves det en stigende bevissthet hos helsepersonell. Verdien av å ha god tilgang til farmasøytisk kompetanse, spesielt med hensyn på kvalitetssikringen av legemiddelhåndteringen m.v. er et stort ønske. Det samme gjelder i forhold til utvikling og vedlikehold av kostnadseffektiv legemiddelbruk. Det utføres arbeid av høy kvalitet som anses som verdifullt for oppdragsgiverne og farmasøytene og teknikerne som arbeider på avdelingene har et meget godt renommé. Hovedsatsingsområder Med hensyn til utvikling og vedlikehold av maksimal pasientsikkerhet og gode pasientforløp gjennom første- og annenlinjetjenesten foreslås følgende satsningsområder: Organisering og drift av legemiddeldistribusjonen fra apotek til post/pasient i form av Apotekstyrt legemiddellager (ASL) eller lignende. Kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen på institusjons- og pasientnivå gjennom hele pasientforløpet med spesiell fokus på overgangene mellom og innen omsorgsnivåene Kvalitetssikring av legemiddelbruk og behandling på institusjons-og pasientnivå gjennom hele pasientforløpet med spesiell fokus på overgangen mellom og innen omsorgsnivåene

6 Begrunnelse og nærmere beskrivelse Generelt oppleves det en økende etterspørsel etter alle typer farmasøytiske tjenester fra sykehusforetakene, de private, ideelle institusjonene og kommunene. Dette skyldes bl.a. et vedvarende og økende fokus på pasientsikkerhet og gode pasientforløp samt at disse skal være kostnadseffektive. Organisering og drift av legemiddeldistribusjonen fra apotek til post/pasient i form av Apotekstyrt Legemiddellager (ASL) eller lignende. Infrastrukturen for distribusjon av legemidler vil i den nære fremtid bli automatisert og strømlinjeformet i form av ASL eller lignende, jfr. pasientsikkerhetsprosjektet Det vil bli behov for en rekke farmasøytiske tjenester knyttet til drift og vedlikehold av denne strukturen. Disse tjenestene bør være av en slik art at de ikke lar seg kopiere av grossistene og produsentene. Det er viktig at tjenestene utvikles i nær samhandling med kundene slik at det knyttes sterke, frivillige bånd mellom dem og oss. Ett stikkord er nærhet til kunden. Det vil si at farmasøytene og teknikerne må ut av apotekene og inn på postene/sykehjemsavdelingene m.v Kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen på institusjons- og pasientnivå gjennom hele pasientforløpet med spesiell fokus på overgangene mellom og innen omsorgsnivåene a. Tjenester knyttet til automatisering og innføring av ny teknologi i legemiddelhåndteringen På samme måte som distribusjonen av legemidler vil legemiddelhåndteringsprosessene gå i retning av automatisering og strømlinjeforming ved bruk av bl.a. elektroniske kurver, elektroniske medisinrom og strekkodeteknologi m.v., jfr pasientsikkerhetsprosjektet. Det vil i den forbindelse bli behov for en rekke farmasøytiske tjenester knyttet til kvalitetssikring av utvikling og anvendelse av de teknologiske løsningene, bl.a. i overgangen mellom og innen omsorgsnivåene. b. Tjenester knyttet til oppfyllelse av krav til legemiddelhåndteringen i ny forskrift om legemiddelhåndtering Den nye forskriften setter et sterkere fokus på utvikling og vedlikehold av sikkerhet i legemiddelhåndteringen. Dette vil sannsynligvis resultere i et enda sterkere fokus på utvikling, implementering og vedlikehold av sikre rutiner for alle former for legemiddelhåndtering. Som en del av internkontrollen vil dette også inkludere økt etterspørsel etter internrevisjon. Kvalitetssikring av legemiddelbruk og behandling på institusjons-og pasientnivå gjennom hele pasientforløpet med spesiell fokus på overgangen mellom og innen omsorgsnivåene Funksjon som avdelingsfarmasøyt, jfr. oversikt over tjenester i vedlegg 1 og neste avsnitt Nasjonalt har farmasøytene og teknikerne i løpet av de siste årene i økende grad beveget seg ut på avdelingene. Dette skyldes bl.a. en voksende oppfatning i helsetjenesten om at den farmasøytiske kompetanse kommer til maksimal nytte når den anvendes i det miljøet legemidlene brukes. Etter hvert er det via studier og

7 erfaring blitt vist at det lønner seg med avdelingsfarmasi, både økonomisk og terapeutisk. Gruppen mener at utviklingen på nasjonalt nivå er på et stadium hvor avdelingsfarmasien er i ferd med å gå fra å være i pionér- og prosjektfasen til å bli en etablert virksomhet. I Helse Vest viser dette seg ved at det oppleves en økende etterspørsel fra brukerne etter det å ha farmasøyt tilgjengelig på post, mens de budsjettansvarlige er på til dels god vei etter. Den økende etterspørselen mener gruppen bl.a. skyldes at avdelingsfarmasøyten oppleves som en verdifull partner i arbeidet med å oppnå høy pasientsikkerhet og gode pasientforløp. Et illustrerende eksempel er utviklingen innen arbeid med legemiddelrelaterte problemer (LRP) (se vedlegg 2 for forklaring av LRP). Legemiddelrelaterte problemer er meget utbredt. Det viser seg at for hver krone som brukes på et legemiddel oppstår det problemer som koster minst like mye. Hvorfor er det slik og hva kan gjøres med det? En del av årsaken ligger i at pasientene bruker mer og mer legemidler samtidig med at det kreves stadig mer tid og krefter å holde seg a jour med kunnskapstilfanget på legemiddelfeltet. I Storbritannia er dette dilemmaet tatt på alvor ved at det legges opp til og for en stor del gjennomføres at farmasøyter, teknikere, leger, sykepleiere og pasienter m.fl. gis ansvar og myndighet til sammen å komme frem til gode og sikre systemer for valg av legemiddelbehandling, monitorering, oppfølging og justering gjennom hele pasientforløpet. På sykehus skjer dette bl.a. ved at farmasøyten sammen med legen har ansvaret for at legemiddelanamnesen blir korrekt. Teknikernes oppgave i den sammenheng er å registrere/finne ut av hva pasientene faktisk bruker av legemidler når de kommer inn på avdelingen. I primærhelsetjenesten arbeider det farmasøyter på legekontorene som sammen med legene bl.a. utarbeider og vedlikeholder retningslinjer for god forskrivningspraksis innen ulike terapiområder. I Norge er det ca. 40 farmasøyter som arbeider med LRP, hvorav ca. 7 i Helse Vest. Etterspørselen etter denne type tjenester er økende da både dokumentasjon og erfaring viser at arbeidet lønner seg både økonomisk og terapeutisk og derved bidrar til maksimal pasientsikkerhet og gode pasientforløp. Plan for salg av farmasøytiske tjenester Oversikt over tjenester og kunder a. Eksisterende tjenester, se vedlegg 1. Omfanget av tjenestene varierer fra sted til sted, både kvalitativt og kvantitativt. b. Eksisterende kunder: Helseforetakene på overordnet nivå Avdelinger i helseforetakene som har avtale om avdelingsfarmasøyt Private, ideelle institusjoner Kommunene Institusjoner for behandling av rusmiddelavhengige c. Nye kunder: Kommunene ApoV ikke har avtale med Legekontor

8 Avdelinger på sykehus og private, ideelle institusjoner som ikke har avtale om avdelingsfarmasøyt Private, ideelle institusjoner ApoV mangler avtale med Private sykehus og klinikker ApoV mangler avtale med Distrikts Psykiatriske sentra (DPS) ApoV mangler avtale med Skoler og barnehager Private legepraksiser Tannlegekontor Institusjoner for behandling av rusmiddelavhengige d. Nye tjenester: Koordinatortjeneste ved overføring mellom og innen omsorgsnivåene med hensyn på legemiddelrelaterte momenter. Målet er å sammen med annet helsepersonell og pasienten få til en så sikker og smidig overgang som mulig. Farmasøytisk poliklinikk Tjenester knyttet til automatisering knyttet til distribusjon og håndtering av legemidler, bl.a. ASL, elektroniske medisinrom etc. Ekstern revisjon, jfr. ny forskrift om legemiddelhåndteringen Faglig rådgiver, jfr. ny forskrift om legemiddelhåndteringen Mål Forutsetning: De definerte målene er ambisiøse og fremadrettede. Gruppen er klar over at rekrutteringssituasjonen for farmasøyter er vanskelig, men sett fra et innsalgssynspunkt er de imidlertid realistiske. For oversiktens del er målene klassifisert i fire grupper: 1. Eksisterende tjenester til eksisterende kunder 2. Nye tjenester til eksisterende kunder 3. Nye kunder tilbys våre eksisterende tjenester 4. Nye kunder tilbys nye tjenester 1. Salg av eksisterende tjenester til eksisterende kunder Mål: a. Beholde de eksisterende kundene både i spesialist og kommunehelsetjenesten. b. Videreføre tjenestene i forhold til kundenes ønsker og behov. For kommunehelsetjenesten består trusselen i å tape anbudsrunder eller at kundene ønsker å kjøpe tjenestene hos en konkurrent. For spesialisthelsetjenesten består trusselen i at kundene sier opp inngåtte avtaler som følge av innsparinger og derav følgende strenge økonomiske prioriteringer.

9 2. Salg av eksisterende tjenester til nye kunder Mål: a. Kommunehelsetjenesten: Oppnå en markedsandel på 60-70% med fokus på de største kommunene. b. Spesialisthelsetjenesten: Oppnå avtaler med nye avdelinger om avdelingsbaserte farmasøyter og teknikere. Antall hele stillinger per år i fem år fremover: 3 Disse stillingene kan bl.a. være i form av avdelingsfarmasøyter eller knyttet til etablering av ASL. Oppnå avtaler om etablering av foretaksovergripende stillinger knyttet for eksempel til arbeid med kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen. Antall: 1-2 per foretak avhengig av foretakets størrelse i løpet av 2 år. c. Levering av farmasøytiske tjenester til samtlige DPS og private, ideelle institusjoner i Helse Vest i løpet av 2 år. d. Markedsføre og levere farmasøytiske tjenester til de nye kundegruppene (se punkt A.c), med spesielt fokus på skoler og barnehager og private klinikker. Markedsandel: 60% i løpet av 2 år. e. Opptrappingsplanen for rusfeltet for perioden ble lagt frem i St. prp. Nr Målet er å styrke kvaliteten og kapasiteten innen for tverfaglig behandling og å styrke samhandlingen både i og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Farmasøytene i ApoV bør i samhandling med helseforetakene kunne tilby tjenester innen dette området. Markedsandel: 60% i løpet av 2 år Ad c.d. og e.: Antall hele stillinger: Hva som skal til av stillinger for å betjene disse markedene må estimeres på bakgrunn av en analyse av virksomhetenes ønsker og behov for farmasøytiske tjenester. Oppsummering av punkt 1 og 2: Apoteket må markedsføre vel fungerende tjenester overfor nye kunder i alle sektorer av helsetjenesten. 3. Nye tjenester til eksisterende kunder Mål: a. Spesialisthelsetjenesten Etablere klinisk farmasøytisk service på 1/3 av avdelingene i løpet av 2 år på avdelinger som har tilknyttet avdelingsfarmasøyt. Gruppen anbefaler at det legges størst vekt på tjenesteelementer knyttet til overgang mellom omsorgsnivåene, det vil si kvalitetssikring av legemiddelanamnesene og utskrivningsdokumentasjonen med fokus på ØH-pasienter med mer enn 5 legemidler som kommer fra hjemmet.

10 Etablere farmasøytisk poliklinikk med fokus på legemiddelsamtaler på avdelinger som behandler pasienter med kroniske lidelser. Gruppen anbefaler at dette i første omgang søkes etablert i tilknytning til de revmatologiske avdelingene som har tilknyttet farmasøyt, dvs. på HUS og i Haugesund. Årsak: a. Farmasøyt er allerede godt etablert. b. Foreløpige erfaringer fra Diakonhjemmet i Oslo er meget positive. b. Kommunehelsetjenesten Etablere service med legemiddelgjennomgang 1-2 ganger i året på 1/3 av sykehjemspostene i løpet av 2 år. c. Etablere koordinatortjeneste på grenseflaten mellom og innen omsorgsnivåene på de mest kritiske overgangene i løpet av 2 år. Eksempler: Overgang mellom sykehusavdelinger og hjemmesykepleie, sykehusavdelinger og hjemmet samt sykehusposter imellom. d. Etablere ASL - manuelle eller i forbindelse med elektroniske medisinskap/rom. Denne tjenesten vil bli drevet i forbindelse med leveranse av legemidler. e. Etablere tilbud om ekstern revisjon til alle foretakskundene og kommunene vi har avtale med. Dette kan gjennomføres ved at farmasøytene reviderer hos hverandres kunder samt ved å revidere på avdelinger uten fast tilknyttet farmasøyt. 4. Nye tjenester til nye kunder Tiltak for måloppnåelse Ekstern revisjon av legekontor Ekstern revisjon i virksomheter hvor vi ikke har intern revisjon Mål: Tjenesten må utvikles internt og det må skapes en konsensus i foretaket hva tjenesten skal inneholde og hvordan den skal markedsføres. Det vil være aktuelt å tilby flere av de nye tjenestene beskrevet i punkt 3 til de nye kundene omtalt i punkt 2, bl.a koordinatortjeneste på overgangen mellom omsorgsnivåene og arbeid med LRP. Gruppen anbefaler at estimater for markedsandeler mv. utarbeides på grunnlag av en analyse de nye kundene sine ønsker og behov for farmasøytiske tjenester, som del av innsalget. 1. Dokumentering av kundenytte ApoV må ha en strategi for å synliggjøre kundenytte av de farmasøytiske tjenester Tjenester det er mest hensiktsmessig å rapportere på: o Tjenester som medfører besparelser for helseforetaket enten i rene penger eller ved at det frigjøres tid enten for sykepleierne eller legene. o Undervisning for helsepersonell i forb med kompetansekrav i ny forskrift o Klinisk farmasi:

11 o Rapportere tilbake til kundene løpende resultater av arbeid med LRP der dette gjøres; det vil si hva resultatene har vært i forhold til pasientsikkerhet og gode pasientforløp. o Kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen: o Rapportere på hva som blir gjort med henvisning til at aktivitetene har ført til høyere pasientsikkerhet og bedre pasientforløp. Utgangspunkt: Tjenestene må utformes sammen med de som skal ha nytte av tjenestene, dvs. leger, sykepleiere og pasienter. 2. Etablering av markedsføringsfunksjon i foretaket. Gruppen anbefaler at det etableres en markedsføringsfunksjon i foretaket med ansvar for innsalg av farmasøytiske tjenester til virksomhetene. Bakgrunn: Grunnlaget for innsalg i form av godt arbeid som verdsettes av kundene blir ivaretatt av farmasøytene og teknikerne. Overordnet bør det likevel etableres en enhetlig markedsføring, presentasjon og innsalg av tjenestene. Innsalget i form av fremforhandling av avtaler på sentralt og lokalt nivå, besvaring av anbud, avklaring av juridiske og forretningsmessige forhold bør ivaretas av personell som har spesialkompetanse innen markedsføring, forhandlinger, forvaltning og jus. 3. Videreutvikling av nåværende tjenesteorganisasjon En vesentlig suksessfaktor består i å utvikle og vedlikeholde en velfungerende organisering av tjenestene. Gruppen anbefaler således å videreutvikle dagens organisasjonsprinsipp som består i desentralisert sentralisering. Tanken er at farmasøytene/teknikerne arbeider nært inntil og sammen med kundene om oppnåelse av kundens mål; i dette tilfelle maksimal pasientsikkerhet og gode pasientforløp. Kunsten er å få til en god balanse mellom desentralisering og sentralisering, hvilket bl.a. avhenger av hvordan tjenestene ledes. Gruppen mener at ledelse i denne sammenheng innebærer en utstrakt grad av å fungere som katalysator og relestasjon i et nettverk bestående av vår egen avdeling, kundene, foretaket og de øvrige delene av apoteket m.v. Dette mener gruppen best kan oppnås ved å bygge på hvordan AFT/AFR fungerer i dag med en faggruppe som det sentrale nav. Det vil si at faggruppen blir en leder- og faggruppe med en toppleder. Topplederens funksjon vil være av strategisk karakter, mens de andre lederne vil ha taktiske og operative funksjoner som beskrevet ovenfor, omtrent slik som dagens avdelings- og seksjonsledere fungerer. 4. Utvikling av funksjon som kommunefarmasøyt Kommunenes forespørsler etter farmasøytiske tjenester via anbud har i stor grad hatt fokus på farmasøytisk tilsyn, undervising og kvalitetsutvikling i form av prosedyrer. Grunnet sterk prisfokus har det imidlertid vist seg vanskelig for ApoV å vinne anbudsrunder. Utvikling av funksjon som kommunefarmasøyt med noenlunde samme oppgaver som avdelingsfarmasøyt vil kunne vise spekteret av tjenester vi kan tilby. Forutsatt at kommunene inkluderer de aktuelle tjenesteelementene i anbudsinnbydelsene mener gruppen at dette vil kunne innebære et vesentlig konkurransefortrinn i forhold til apotekkjedene. Årsaken til dette mener gruppen ligger i at kjedene vil få vesentlige problemer med å kunne levere de aktuelle tjenestene. 5. Omprioritering av avdelingsledernes oppgaver Lederne av avdelingene som selger farmasøytiske tjenester må i større utstrekning ha anledning til å kunne bruke tid til markedsføring og utvikling av tjenester innenfor eget

12 ansvarsområde. Slik det er i dag blir disse funksjonene prioritert ned i forhold til administrative oppgaver og arbeid i driften. Finansiering Tjenestene finansieres i dag av sykehusforetakene, de private ideelle institusjonene, sykehusapotekene og kommunene via ramme-, sær- og anbudsavtaler. Tre tilnærmingsmåter er mulige: 1. Virksomhetene/avdelingene betaler det det koster å ha farmasøyt fra første dag. Det kan lages en prøveperiode, men finansieringen må komme fra avdelingen selv. Denne fremgangsmåten vil gjøre at finansene diskuteres som en del av forhandlingene om hvorvidt avdelingen skal ha farmasøyt eller ikke. Metoden har virket positivt ved etablering av avdelingsfarmasøyt på Medisinsk avdeling på HUS og av klinisk farmasøytisk virksomhet på tilsvarende avdeling i Helse Fonna. 2. Virksomheten /avdelingen får tjenesten gratis i en nærmere angitt prosjektperiode. Erfaring viser imidlertid at når prosjektet er over er det i mange tilfeller ikke mulig å få bevilget midler til fast drift. 3. Tjenestene utvikles i form av utviklingsprosjekter som finansieres delvis av virksomheten selv, av apoteket og eksterne prosjektmidler. Målet er at ved overgang til driftsfase overtar avdelingen hele finansieringen. Dette er en fremgangsmåte som trolig egner seg best i virksomheter/avdelinger som allerede har fast avtaler om kjøp av farmasøytiske tjenester.

13 VEDLEGG 2 Eksisterende tjenester Emne Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten Tjenesteinnhold på overordnet nivå Forankring: Spesialisthelsetjenesten: Særavtalen og avtalene med institusjonene inneholder en oversikt over hvilke tjenestetyper som tilbys. Ut fra denne menyen avtales det med institusjonen/avd./ posten hva som skal prioriteres det nærmeste året Kommunehelsetjenesten: Tjenesteavtalene fungerer på samme måte som særavtalen som et grunnlag for utarbeidelse av årsplaner i samarbeid med den aktuelle kommune. Tjenester som ikke er direkte knyttet til levering av legemidler, og tjenester til kliniske avdelinger, jfr. oversiktene i KVASS over farmasifaglige tjenester og avdelingsfarmasi/klinisk farmasi. 1) Oppfølging av lovverk, forskrifter og kvalitetssystem, dvs. internrevisjon 2) Farmasøytisk rådgivning inkludert klinisk farmasi a) Kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen via utvikling, implementering og evaluering av retningslinjer b) Forebygging og avdekking av legemiddelrelaterte problemer ved innkomst, under oppholdet og ved utskrivning fra post c) Pasientveiledning d) Tilpasning av legemiddelformer, spesielt til barn 3) Undervisning av helsepersonell og pasienter 4) Legemiddelinformasjon til helsepersonell og pasienter 5) Oppfølging ved skifte av omsorgsnivå eller overføring til annet sykehus samt postene imellom 6) Deltagelse i legemiddelkomité og andre samarbeidsorganer 7) Anbudskjøp av legemidler (LIS) 8) Innkjøp og dokumentasjon av uregistrerte legemidler med godkjenningsfritak 9) Vaktberedskap 10) Rasjonalisering av lagerhold bl.a. via vurdering av legemiddelbestillingene på post 11) Bearbeidelse av innkjøpsstatistikk 12) Kliniske utprøvninger 13) Apotekstyrt Legemiddellager (ASL) i Stavanger 14) Hjemmedialyse 1) Oppfølging av lovverk, forskrifter og kvalitetssystem, dvs. internrevisjon 2) Farmasøytisk rådgivning inkludert klinisk farmasi a) Kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen b) Forebygging og avdekking av legemiddelrelaterte problemer (på prosjektbasis) 3) Undervisning av helsepersonell 4) Legemiddelinformasjon til helsepersonell 5) Oppfølging ved skifte av omsorgsnivå eller overføring til annet sykehus 6) Deltagelse i ulike samarbeidsorganer 7) Innkjøp av legemidler 8) Rasjonalisering av lagerhold 9) Bearbeidelse av innkjøpsstatistikk

14 Emne Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten Tjenester som følger levering av legemidler jfr. relevante avsnitt i KVASS 1) Farmasifaglig kontroll av legemiddelbestillingene 2) Legemiddelinformasjon 3) Fagansvar for infusjons- og skyllevæsker 4) Levering av legemiddelstatistikk 5) Destruksjon av legemidler

15 VEDLEGG 3 Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer (LRP) Tabell 1 Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer Kategori Definisjon Eksempel 1. Legemiddelvalg 1a. Behov Det mangler ett eller flere Statiner etter hjerteinfarkt for tillegg av legemiddel legemidler for en gitt indikasjon ifølge etablerte Acetylsalisylsyre etter hjerneslag ACE 1 -hemmer ved hjertesvikt nasjonale/internasjonale retningslinjer. Avvik fra Kalktilskudd ved retningslinjer som er begrunnet ut ifra kortisonbehandling Ubehandlet/underbehandlet smerte pasientens individuelle behandlingsmål og risikofaktorer, anses ikke som problem 1b. Unødvendig legemiddel Et legemiddel anses som unødvendig dersom indikasjon ikke (lenger) er til stede, ved manglende seponering, eller dobbeltforskrivning av 2 eller flere legemidler fra samme terapeutiske gruppe 1c. Uhensiktsmessig legemiddelvalg 2. Dosering 2a. For høy dose 2b. For lav dose 2c. Ikke-optimalt doseringstidspunkt 2d. Ikkeoptimal formulering Ikke begrunnet avvik fra samsvar mellom legemiddel og diagnose/indikasjon, eller absolutt/relativ kontraindikasjon pga. f.eks. alder eller komorbiditet. Avvik som er begrunnet og ønsket ut ifra pasientens individuelle behandlingsmål og risikofaktorer, anses ikke som problem Ikke-optimal dosering, inklusive doseringstidspunkt og formulering ifølge etablerte nasjonale/internasjonale retningslinjer. Avvik fra retningslinjer som er begrunnet og ønsket ut ifra pasientens individuelle behandlingsmål og Antibiotikakur ferdig Ibux og Voltaren til samme pasient Bruk av Hiprex hos pasient med permanent kateter NSAID 2 ved redusert nyrefunksjon Bredspektret antibiotikum for banal infeksjon Antipsykotisk middel for senil uro Amitryptilin og andre legemidler med antikolinerg effekt hos eldre ACE 1 -hemmer ved aortastenose For høy dose ACE 1 -hemmer i forhold til nyrefunksjon For lav dose paracetamol i forhold til symptomgivende artrose Nitrater gis uten nitratfri periode Diuretika dosert om kvelden Bør få retardformulering fremfor «vanlig» tablett, for eksempel vanndrivende eller smertestillende

16 Tabell 1 Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer Kategori Definisjon Eksempel risikofaktorer, anses ikke som problem 3. Bivirkning En bivirkning er en skadelig og utilsiktet virkning av et legemiddel som inntreffer ved doser som normalt brukes til mennesker eller dyr med sikte på forebyggende behandling, diagnose, behandling av sykdom eller på å gjenopprette, korrigere eller modifisere fysiologiske funksjoner (WHO) 4. Interaksjon Interaksjoner som gir/kan gi utilsiktede kliniske effekter. Legemiddelkombinasjon med tilsiktet summasjonseffekt anses ikke som problem 5. Avvikende legemiddelbruk 5a. Legemidler som administreres av helsepersonell 5b. Legemidler som administreres av pasient 6. Annet 6a. Behov for/manglende monitorering av effekt og toksisitet av legemidler Pasientens reelle legemiddelbruk avviker fra ordinasjon mht. legemiddel, dosering eller doseringstidspunkt. Det forutsettes at ordinasjoner er basert på en felles forståelse mellom forskriver og pasient (concordance) dersom dette er mulig (unntak: pasienter med demens, akuttmedisin, etc.) Monitorering med hensyn til effekt og toksisitet av legemidler mangler eller gjøres ikke ifølge retningslinjer Ortostatisk hypotensjon, ustøhet/fall ved bruk av blodtrykkssenkende legemiddel Rabdomyolyse ved bruk av statin Utslett (rash) ved bruk av penicillin SSRI 3 og trisykliske antidepressiver (økt s- konsentrasjon av TCA) Furosemid og NSAID 2 (redusert diuretisk effekt) Furosemid og digitalis (økt effekt/toksisitet av digitalis ved hypokalemi) Legemiddel og ulike naturlegemidler/tilskudd/helsekost f.eks. eksempel johannesurt og warfarin Pasienten har fått feil legemiddel eller dose (for mye/for lite/ingen), eller til feil tidspunkt Knusing av tablett/åpning av kapsler som ikke bør knuses/åpnes Pasienten har tatt feil legemiddel eller dose (for mye/for lite/ingen), eller til feil tidspunkt Praktisk problem med å ta legemiddel (klarer ikke åpne boks, svelgevansker, kvalme/oppkast) Misforståelse av bruksanvisning - behov for informasjon/veiledning Problem med generisk bytte. Logistikkproblemer medregnes ikke Klinisk undersøkelse (blodtrykk, ødemer, vekt) f.eks. vekt ved hjertesvikt Laboratorieprøver (kreatinin, kalium, INR, etc.) f.eks. regelmessig telling av HbC ved

17 Tabell 1 Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer Kategori Definisjon Eksempel 6b. Mangelfull føring/uklar dokumentasjon av legemiddelkurve/kardeks/resept 6c. Annet Generelle terapidiskusjoner som inkluderer flere ulike problemer og som ikke kan føres andre steder 1 Angiotensinkonverterende enzym Leponex-behandling Røntgen Legemiddelkurve/kardeks/resept som mangler opplysninger vedrørende legemiddel (styrke, formulering) samt bruksanvisning (doseringstidspunkt etc.) Feil ved overføring mellom ulike kilder Pasienten har et behov og det behøves en diskusjon rundt hvordan man kan finne optimal legemiddelterapi, f.eks. er det riktigst å endre dose eller legge på ny terapi, og hva er mest optimalt for denne pasienten? 2 Ikke-steroid antiinflammatorisk middel 3 Selektive serotoninreopptakshemmere Kilde: Ruths,S., Viktil,KK og Blix,H. Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:3073-6