HOVEDPLAN VANNFORSYNING FOR Sak i bystyret

Transkript

1 HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING Sak i bystyret

2 INNHOLD INNLEDNING Gjennomføring Hovedplan vannforsyning for Sarpsborg kommune er en kommunedelplan utarbeidet i samsvar med Plan- og bygningslovens 20, som omhandler kommunal planlegging. INNLEDNING 2 Gjennomføring 2 Hensikten med hoveplan vannforsyning 2 Historisk utvikling av vannforsyningen 3 Tidligere vannplaner i Sarpsborg 4 Statlige rammebetingelser 4 Kommuneplanens føringer 5 Nøkkeldata for vannforsyningen i år MÅL OG TILTAK 6 Hovedmål 1 - Godt vann 6 Hovedmål 2 - Nok vann 8 Hovedmål 3 - Sikkerhet i vannforsyningen 10 Hovedmål 4 - Effektiv vannforsyning 11 Hovedmål 5 - Tilfredsstillende vannforsyning 12 SAMMENSTILLING AV TILTAK 13 ØKONOMISKE KONSEKVENSER 15 Planen er utarbeidet med utgangspunkt i de nasjonale prinsipper og strategier for vannforsyning og gjeldende nasjonalt og lokalt regelverk. Planarbeidet er gjennomført høsten/vinteren 2004/2005. Utarbeidelse av planen har vært organisert som et prosjekt med én styringsgruppe og én prosjektgruppe. Prosjektansvarlig har vært Kjell Johnsen. Styringsgruppen har vært Teknisk ledergruppe. Prosjektgruppen har bestått av: Geir Torgersen (prosjektleder), Reidar Olsen, Ørnulf Henriksen, Anne Elisabeth Ramtvedt, Jan Raymond Sundell, Svein Arne Korsæth Olsen og Arnfinn Oliversen. Hjellnes COWI AS v/siv. ing. Trond A. Løken har vært kommunens rådgiver i arbeidet. Bilder og grafisk bearbeidelse av planen er utført av Therese Lande. I tillegg har Teknisk hovedutvalg vært referansegruppe. Referansegruppen har deltatt i to møter, der det er gitt synspunkter på viktige elementer i hovedplanen. Innbyggere og andre interessenter var invitert til et åpent møte innledningsvis i planarbeidet, og det har også kommet innspill underveis. Hensikten med hovedplan vannforsyning Hovedplan vannforsyning skal i første rekke være et overordnet styringsverktøy ved å: Gi bakgrunn for og vise konsekvenser av kommuneplanen Informere og aktivisere brukere og interesse organisasjoner i prioriteringsdebattene Samle, konkretisere og prioritere mål for kommunens tiltak innenfor vannforsyningsområdet Se ulike mål i sammenheng Velge fornuftig strategi ut fra en helhet Vurdere mål, strategi og tiltak i en økonomisk sammenheng Beskrive tiltak på kort og lang sikt og prioritere tiltak Vurdere økonomiske konsekvenser av tiltak SARPSBORGVANN - RENT OG FRISKT DRIKKEVANN RETT FRA KRANA! Hovedplan vannforsyning skal også være et hjelpemiddel for å: Effektivisere vannforsyningssektoren Nå de vedtatte mål, samt følge opp resultatene Sikre at den prioriterte innsats oppfyller de myndighetskrav som stilles Sørge for at aktiviteten følger prinsipper for kvalitetssikring Være et dokument hvor det lett finnes nøkkeltall og øvrige opplysninger om virksomheten 2

3 Hovedplan for vannforsyning skal revideres hvert 4. år tilpasset revidering av kommuneplanen. Hovedplanen tilpasses overordnede mål for kommunens utvikling og andre sektorinteresser. Kommuneplanavklaringer vil påvirke hovedplan vannforsyning. Hovedplan for vannforsyning kan på sin side medføre bindinger for kommuneplanarbeidet, spesielt ved valg av vannkilde(r) og hvilken virksomhet som tillates i nedbørsfelt til drikkevannskilde(r). Hovedplanen består av dette dokumentet og en tilhørende mer detaljert handlingsplan som oppdateres årlig. fra et inntak like ovenfor fossen. Fordi inntaket lå like nedenfor et kloakkutløp og like ved tømmerlensene ble heller ikke dette en suksess. 1905: Ved en revisjon av assuransepremiene i januar dette året stilte brannkassen krav om større vanntrykk i ledningene, en større utrykningsstyrke og dobbelt hovedledning, Dersom kommunen ordnet dette, kunne en regne med betydelig nedsatt premie. I mai samme år ble det nedsatt en komite av bystyret for å planlegge utvidelse av vannverket og samtidig en ny brannstasjon. Da planene var ferdige påfølgende vinter, kom samtidig saken om byutvidelse opp på det politiske sakskartet. 1912: I mars fattet bystyret endelig vedtak om å bygge helt nytt vannverk ved Ravneberget. Historisk utvikling av vannforsyningen (Delvis basert på jubileumsberetningen Sarpsborg Brannvesen og Sarpsborg gjennom 100 år ). 1913: Baterød vannverk åpnet med kjemisk felling. Prisen lød på hele kroner. Sarpsborg er en gammel by og markerer sitt års jubileum i Nærheten til Glomma har gjort at vanntilgangen alltid har vært god. Likevel tok det sin tid før byen fikk egnet vannforsyning. I korte trekk har utviklingen i vannforsyningen fra ca vært: 1853: Etter en farlig tørr sommer fikk byfogd Pettersen hit en løytnant Eilertsen fra Fredrikshald for å planlegge et vannverk. Løytnanten la fram flere planer hvorav en med Landemyra som vannkilde. Men bystyret henla planene, og åra gikk. 1874: Grosserer M.N Iversen i Sandesund la en privat vannledning, sannsynligvis den første i byen. Sarpsborg vannverk befaring : Bystyret fikk oppfordringer fra en rekke huseiere om å gjøre noe med vannforsyningen. Med det ville en få satt ned brannkontingenten. Ingeniør Løvstad på Hafslund, som var fast teknisk konsulent for kommunen, utarbeidet planer for en ledning fra Tvetervannet til en kostnad på over kroner. Men igjen ble saken henlagt. Byen var da også inne i en nedgangstid. 1883: Formannskapet fikk ingeniør Søren Horster Strøm til å utarbeide enda et forslag. Han festet seg ved Landemyra-prosjektet og fant at her ville byen være sikret en forsyning på omtrent det dobbelte av forbruket. Et vannverk ville spare huseierne for store beløp i assuranse, for ikke å snakke om utgiften ved å bære og kjøre vann. Baterød vannverk byggekomiteen : To bybranner, én ved Sandesund og én i Glengsgata satte fart i planene om vannverk for Sarpsborg. 1893: På våren satte bystyret ned en komite med vidtgående mandat til å planlegge vannforsyning og brannvern. Resultatet ble et vannreservoar i Landemyra med en 10 tommers hovedledning og 46 brannkummer. 1895: Anlegget fra Landemyra sto ferdig på høsten og kostet kroner. Reservoaret viste seg å være for lite. Vannet var dessuten dårlig, myrete og illeluktende. For å bøte på dette fikk kommunen en overenskomst med Borregaard om å få vann pumpet inn i byens ledningsnett 3 Sarpsborg vannverk bassenget 1913

4 Baterød vannverk Isesjø vannverk 1950: Skjeberg kommunes vannverk med Glomma som kilde sto ferdig. 1959: Agnalt vannverk ble etablert. 1965: Baterød vannverk var ferdig totalt ombygget og modernisert som et felles prosjekt mellom Sarpsborg og Tune kommuner. Prosessen var fortsatt kjemisk felling og partikkelfjerning ved sedimentering og sandfiltrering. Senere har sandfiltrene blitt erstattet med aktivt kull for å fjerne lukt og smak. 1978: Skjebergs nye vannverk med Isesjø som kilde, ble ferdigstilt. 1983: Jelsnes vannverk ble ferdigstilt. Glengshølen - Glomma 2004: Vedtatt oppgradering av Baterød vannverk. Tidligere vannplaner i Sarpsborg Det har vært utarbeidet overordnede planer for vannforsyningen i Sarpsborg tidligere. Forrige hovedplan vannforsyning ble utarbeidet i 1996 med en tidshorisont fram til Mye av bakgrunnsmaterialet fra den gang er fortsatt aktuelt, og er delvis lagt til grunn også for denne planen. Isesjø Statlige rammebetingelser Det finnes en del lover, forskrifter og retningslinjer som kommunen må forholde seg til når vannforsyningsanlegg skal planlegges, bygges, utbedres og drives. Statens krav til vannforsyningen er primært definert i Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) av 4. desember 2001, gjeldende fra 1. januar Forskriften er gitt med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Drikkevannsforskriften setter bl.a. krav til kvaliteten på vann til alminnelig drikkevannsforsyning. Kravene omfatter både bakteriologiske, fysiske og kjemiske parametre. Kravene er stort sett identiske med EU s regler for vannkvalitet, og er innført i tråd med EØS-avtalen og EU s drikkevannsdirektiv. Drikkevannsforskriften inneholder også en rekke bestemmelser vedrørende forsyningen. Bl.a. skal ethvert vann forsyningssystem som skal levere vann til minst 50 personer eller 20 hustander eller hytter, til helseinstitusjon eller næringsmiddelvirksomhet, ha godkjenning. Det lokale Mattilsynet er godkjenningsmyndighet for vannforsyningssystem til lands. Godkjenninger i henhold til tidligere forskrift (av 1. januar 1995) vil fortsatt være gjeldende. Eier av vannforsyningssystem er videre pålagt å påse at det etableres og føres internkontroll for etterlevelse av forskriften. I tillegg til drikkevannsforskriften, er Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 med tilhørende forskrift inntatt i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av viktig i forvaltningen av vannforsyningen. Forskriften fastslår bl.a. at Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Gebyrene skal være tilknytnings- og årsgebyrer. Års gebyrene kan enten være én sum eller i to deler; én fast og én variabel del. Den variable delen kan beregnes etter målt eller stipulert forbruk. Både kommunen og den enkelte abonnent kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk. 4

5 Forskriften krever at det skal utarbeides overslag over forventede kostnader for de nærmeste 4 årene. Beregningsperioden for gebyrene kan settes til inntil 5 år for å jevne ut gebyrenes størrelse i forbindelse med større investeringer knyttet til konkrete prosjekter med kostnadsoverslag. Vannforsyningen er viktig også for brannvannsdekning. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 med tilhørende veiledning gir bestemmelser som har betydning for dimensjoneringen av vannforsyningen for brannslokking Kommuneplanens arealdel , vedtatt av bystyret 19. juni 2003, definerer bl.a. utbyggingsområder. Disse må betjenes med vannforsyning. Arealdelen legger opp til at ca. 40% av boligbyggingen i planperioden skal skje som fortetting i sentrum og andre eksisterende byggeområder. Den øvrige boligbyggingen skal skje som feltutbygging, hovedsakelig i byområdet. De to største feltene er Kløvningsten/ Bergheim ved Hevingen og Grothfeltet på Opstad. Fra 1. januar 2001 gjelder Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven). Denne loven har betydning først og fremst for rettigheter til å benytte vannressurser, bl.a. for vannforsyning. Fastsettelse av bestemmelser som regulerer aktiviteten i nedslagsfelt til vannkilde ( klausulering ) kan gjøres med hjemmel i Oreigningsloven og/eller Plan- og Bygningsloven; i forhold til allmennheten også i henhold til Drikkevannsforskriften av 4. desember Kommuneplanens føringer Kommuneplanen for Sarpsborg, Sarpsborg kommune mot Mål og strategier vedtatt av bystyret 23. mai 2002, gir følgende føringer som er relevante for vannforsyningen: For innsatsområdet Næringsliv, arbeid og kompetanse er det bl.a. satt som mål at: Sarpsborg er en attraktiv kommune for etablering av variert næringsvirksomhet Sarpsborg tilbyr attraktive boområder og har et rikt kultur-, frilufts- og fritidstilbud For begge disse forholdene er det utvilsomt en forutsetning at vannforsyningen er i orden. Videre er det under Andre utviklingsområder mot 2016 uttrykt at:...innbyggere og lokalsamfunn skal være aktive deltagere i utviklingen av et bærekraftig samfunn - Lokal Agenda 21. Det er viktig å sikre kvaliteten på drikkevannet... I følge handlingsplanen for perioden , forventes det en årlig vekst i folketallet på ca 400 personer pr år. Hvis denne veksttakt legges til grunn, blir befolknings - utviklingen som følger: Nye næringsarealer er avsatt ved E6 og på Kampenes. Området mellom Sandesund og Greåker er også aktuelt for etablering av næringsaktivitet. Ved Kalnes er det avsatt arealer til nytt Østfoldsykehus. Mellom Ingedal og Høysand er det avsatt et større område til turist- og reiselivsformål. I arealdelen er det ikke lagt inn nye områder for fritids boliger, men det åpnes for en viss fortetting innenfor eksisterende fritidsområder. Nøkkeldata for vannforsyningen i år 2005 Den kommunale vannforsyningen i Sarpsborg har 4 vannbehandlingsanlegg ( vannverk ): Vannverk Vannkilde Kapasitet renset vann m 3 /d Leverer i gjennomsnitt m 3 /d Personer forsynt Baterød Glomma Ca Ca Isesjø Isesjø Ca Ca 6000 Jelsnes Glomma 192 Ca 83 Ca 350 Agnalt Grunnvann ca 25 ca 3 Skole+5boliger Sum Ca Ca Ca Baterød og Isesjø vannverk leverer vann til et felles lednings nett. Jelsnes og Agnalt er separate, lokale vannverk. Med et gjennomsnittlig døgnforbruk på ca m 3 og et maksimalt døgnforbruk på nærmere m 3, er forsyningen avhengig av at anlegget på Baterød er i drift. De 3 største kommunale vannverkene ble godkjent ihht Drikkevannsforskriftens krav i Det arbeides med godkjenning av Agnalt vannverk. Vannforsyningssystemet består i hovedtrekk av: 4 vannbehandlingsanlegg med samlet kapasitet ca m 3 /døgn. Ca 395 km kommunale vannledninger. Av dette er ca 25 km mindre enn 100 mm, resten er fra 100 til 500 mm i diameter. 5

6 Baterød vannverk 16 trykkøkningsstasjoner (pumpestasjoner) på nettet. 6 rentvannsbassenger. Bassengene har samlet volum på ca m 3, som tilsvarer ca 1 gjennomsnitts døgnforbruk. 22 vannmålere på nettet. Disse er installert primært for å overvåke om det er områder med stort forbruk og dermed sannsynlige lekkasjer. Mål og tiltak Det er formulert følgende overordnede formål med vannforsyningen: Formålet med vannforsyningen er å levere vann av god kvalitet, i tilstrekkelige mengder og til en akseptabel pris. Det er definert følgende hovedmål for vannforsyningen: 1. Godt vann 2. Nok vann 3. Sikkerhet i vannforsyningen 4. Effektiv vannforsyning 5. Tilfredsstillende vannforsyning utenfor dagens syningsområde for- Av hovedtrekk ellers nevnes at: Ca 92% av den fastboende befolkningen er tilknyttet den kommunale vannforsyningen. De restrerende ca 8%, dvs ca personer som er bosatt i spredt bebyggelse, har ikke kommunal vannforsyning. Det er registrert 8 stk private fellesanlegg. Ca 4% av kommunens totalt ca fritidseiendommer er tilknyttet kommunal vannforsyning. Kostnader til vannforsyningen er ca 28,5 mill kr pr år. Dette er summen av kapitalkostnader (renter og avdrag) og driftskostnader. Alle kostnadene dekkes inn via vanngebyrene. Videre er det for hvert hovedmål omtalt hvilke krav en har å forholde seg til, hvordan vannforsyningen er og hvordan den bør utvikles videre. Hovedmål 1 - Godt vann Dvs.: Vannverket skal levere vann som er så godt som mulig og klart bedre enn Drikkevannsforskriftens minimumskrav. Krav Kravene til drikkevannskvalitet er definert i Drikkevannsforskriftens 12, hvor det heter: Drikkevann skal, når det leveres til mottakeren, jf. 5, være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk. Drikkevann skal oppfylle kvalitetskravene i vedlegget i denne forskriften. Egen vannforsyning til en enkelt husholdning (for eksempel vann fra privat brønn) skal være hygienisk betryggende. For denne type vannforsyning gjelder vedlegget til forskriften som veiledende norm. Videre sier Drikkevannsforskriftens 14 bl.a. at: Vannbehandlingsprosessene skal være tilpasset den aktuelle råvannskvalitet, forholdene i tilsigsområdet, materialene i og utformingen av transportsystemet. Et viktig prinsipp innen vannbehandling er at det skal være minimum 2 hygeniske barrierer. En hygenisk barriere skal hindre at drikkevannet inneholder smittestoffer, kjemiske komponenter eller fysiske stoffer i slike mengder at bruken av vannet kan representere en helsemessig risiko. Kravene til drikkevannskvalitet er definert ved fastsettelse av: Maksimumsverdier for innhold av ulike stoffer Frekvensen av prøver fra ulike forsyningsanlegg 6

7 Dagens situasjon 2005 Vannkvaliteten på ledningsnettet for de fire vannverkene har vært som følger (gjennomsnittsverdier for 2003): Parameter Enhet Baterød Isesjø Jelsnes Agnalt Krav i hht Drikkevannsforskriften Turbiditet FTU 0,8 0,8 0,2 0,7 < 1 fra beh.anlegg < 4 hos abonnent Fargetall Mg/l Pt 3,0 4,0 2,0 2,0 < 20 Temperatur o C 8,5 9,2 9,0 9,5 - Surhetsgrad phverdi 7,8 8,2 8,2 7,2 6,5-9,5 Kalsium mg/l Ca 18,6 22,5 - <2 < Aluminium µg/l Al < 200 Koliforme bakterie Antall pr 100 ml For de sentrale parameterne som er vist i tabellen, overholdes minimumskravene til kvalitet. Det har i perioder vært noe problemer med kvaliteten på vann levert fra Isesjø vannverk. Problemene har vært knyttet til uønsket smak og lukt. Temperaturen på vannet er dessuten høy om sommeren. Agnalt vannverk har i perioder hatt høyt kimtall og noe forhøyede radonverdier i vannet. Vannverket vil bli utbedret i Hovedretning videre Eliminere problemer med dårlig smak og lukt fra Isesjø. Vannkvaliteten på nettet skal overvåkes for å sikre at den holder seg stabil. Vannverket skal overvåke vannkvaliteten i kilden(e) for å kunne tilpasse vannbehandlingen og sikre god rentvannskvalitet til enhver tid. Aktuelle tiltak Det er allerede vedtatt: Utbedring av Baterød vannverk. Denne utbedringen er i all hovedsak en rehabilitering av det eksisterende anlegget som er fra I tillegg er det bl.a. bestemt å innføre desinfisering med UV-bestråling i tillegg til tilsetting av klor. For å eliminere problemene med lukt og smak på vannet fra Isesjø er det vurdert ulike alternative løsninger. Utgangspunktet for vurderingene har vært at i ordinære situasjoner vil Baterød ha tilstrekkelig kapasitet til å dekke hele kommunens behov. Ved driftsstans på Baterød vil forsyning skje via den nye reservevannledningen langs E6 fra Mosseregionen og Fredrikstad. Dersom Sarpsborg skal levere reservevann til disse områdene, vil mesteparten kunne dekkes fra Baterød. I slike tilfeller er det imidlertid behov for å kunne supplere med vann fra Isesjø eller tilsvarende mengde fra annen kilde. Følgende alternative løsninger for å kunne levere godt vann tilsvarende Isesjøs kapasitet har vært vurdert: 1. Oppgradere behandlingsanlegget ved Isesjø og fortsatt holde det i ordinær drift. 2. Nedlegge Isesjø og øke kapasiteten tilsvarende ved Baterød. 3. Nedlegge Isesjø og inngå avtale med Borregaard om reserveforsyning tilsvarende Isesjøs kapasitet. 4. Mulighet for reserveforsyning fra Tvetervann. Det er i den sammenheng gjort følgende vurderinger: Løsning Investering Konsekvens for drift Oppgradere Isesjø Øke kapasitet Baterød Reserveforsyning Borregaard Reserveforsyning Tvetervann ca mill. Ingen stor endring Min. 40 mill. Sparer ca. 2 mill/år Ca. 10 mill. Min. 40 mill. Sparer ca. 2 mill/år Sparer ca. 1 mill/år Kommentar Trenger generell oppgradering + aktiv kullfilter Krever betydelig påbygging Avhenger av endelig avtale. Teknisk grei løsning. Usikkert. Fredrikstad kommune har pr rettighetene. Det anbefales å velge alternativ 3 med å avvikle Isesjø vannverk og etablere forbindelse fra Borregaards vannverk. Bedriften kan levere renset vann, men det må gjøres tiltak med etablering av pumpestasjon, desinfisering og ledningsforbindelse til kommunalt nett. En slik løsning har vært drøftet med Borregaard som er positivt innstilt til dette. Forbindelsen kan utnyttes gjensidig. Ved en slik løsning sparer kommunen driftskostnader fordi man reduserer antall vannverk. Normalt vil forsyningen skje fra Baterød, og Borregaard-forbindelsen brukes kun som reserve. Eventuell avvikling av Isesjø vannverk vil medføre at de restriksjoner som er gitt som følge av at det har vært vannkilde, kan oppheves. Andre kommunale organer må videreføre overvåkningen av vannkvaliteten i Isesjø i forhold til de formål den skal dekke videre. Nye rør i Torsbekkdalen Overføringskapasiteten fra Baterød til østsiden av Glomma vil bli noe knapp når alt vannet til tidligere Isesjø også skal ledes den veien. Det er derfor behov for mindre tiltak med oppdimensjonering av ledningsanlegget. 7

8 Urenset Glommavann i flomperiode Urenset Glommavann (fra ) Renset Glommavann (fra ) Hovedmål 2 - Nok vann Dvs.: Vannverket skal alltid levere vann i tilstrekkelige mengder til å dekke abonnentenes normale behov. Krav Kravene til mengde er bl.a. gitt i drikkevannsforskriftens 5 hvor det heter følgende: Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker... Videre er krav til mengde gitt i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, hvor det i 5-4 sies at: Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I boligstrøk o.l. hvor spredningsfaren for brann er liten, er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vann forsyning til å dekke behovet. Dagens situasjon 2005 Maksimalt døgnforbruk var i 2004 ca m 3 /d. Dette var en periode med mye vanning kombinert med høy lekkasje. Behandlings kapasiteten er tilstrekkelig til å dekke behovet (forutsatt at Baterød er i drift, kfr. under hovedmål 3). Årsforbruket i den kommunale vannforsyningen i Sarpsborg har de siste 12 årene variert mellom ca 8,1 og ca 9,8 mill m 3 /år. Nærmere 90 % av vannet leveres i normal situasjon fra Baterød. Det spesifikke vannforbruket får man ved å ta totalt vannforbruk pr dag (inkludert lekkasjer) og fordele det på antall personer som forsynes. Dette gir enheten liter pr person pr døgn (l/p/d) og er en vanlig måte å benevne vannfordruket. Det spesifikke vannforbruket har de senere årene vært mellom ca 500 og ca 630 l/p/d. De siste 6 årene har det ligget på ca l/p/d. Det er relativt mye sett i nasjonal sammenheng, spesielt når vi vet at Borregaard har sitt eget vann verk, og nå kjøper lite vann fra kommunen. Trenden er at både totalforbruket og det spesifikke forbruket har gått nedover de siste 12 årene til tross for jevn økning av antall innbyggere. Det er grunn til å anta at nedgangen i stor grad skyldes reduserte lekkasjer. I tillegg har leveransene til industrien gått betydelig ned. Prognose for videre utvikling i vannforbruket Antall abonnenter antas å øke i fremtiden. Det skyldes både generell befolkningsvekst og et utvidet ledningsnett, bl.a. til hytteområder. Totalt antas det at det i 2016 vil være 3200 flere abonnenter enn i dag, som får kommunalt vann. Selv med denne økningen i antall forbrukere, er det ikke grunn til å regne med særlig økning hverken i det årlige totalforbruket eller maksimalt døgnforbruk. Det skyldes primært en forventet lekkasjereduksjon. Baterød alene vil med sine m 3 /d ha tilstrekkelig kapasitet til å dekke behovet i planperioden. Det er tilstrekkelig kildekapasitet for de ulike vannverkene og for vannforsyningen i Sarpsborg totalt til å dekke forbruket i normale situasjoner. 8

9 Historisk og framtidig vannforbruk har vært og forventes å bli som følger: Mill. m 3 /år Fortid Høy prognose Lav prognose Forventet prognose Hovedretning videre Vannverket må sørge for at tilstrekkelig kildekapasitet er sikret til enhver tid. Ledningsnettet skal som hovedregel under normal drift også ha kapasitet til fremføring av tilstrekkelige mengder slokkevann ved brann. Eventuelle unntak skal være avtalt med brannvesenet. Trykket i de kommunale ledningene skal ved normal drift være minst 2,5 bar ved abonnentens tilkoblingspunkt. Trykket skal bare unntaksvis være høyere enn 10 bar. Vannverket skal betjene alle nye utbyggingsområder (som er definert i Kommuneplanens arealdel) med offentlig vannforsyning fra det tidspunkt utbygging starter. Det utredes retningslinjer for hvor langt fram til nye forbrukere det legges/bekostes kommunal ledning. Tallene fram til og med 2004 er historiske, målte verdier. Fra og med 2005 er det vist ulike prognoser. Det er for ventet at vannforbruket ikke endrer seg vesentlig framover. Høy prognose tilsvarer samme spesifikke forbruk som idag og økning i totalforbruket tilsvarende økningen i antall personer forsynt. Lav prognose tilsvarer en intensiv lekkasjereduksjon. Maksimalt framtidig døgnforbruk forventes ikke i betydelig grad å overstige dagens ca m 3. Transportkapasiteten til de områdene som har kommunal vannforsyning er i det alt vesentlige tilstrekkelig. Det er en del abonnenter med stort vannforbruk. Av disse er Fellesslakteriet, Hansa Borg Bryggerier og Peterson størst. Borregaard har eget vannverk som dekker både prosessvann og i all hovedsak vann til annen forsyning på deres område. De 15 største abonnentene kjøper tilsammen ca 10% av vannet som produseres. Beregninger viser at totalt vannforbruk fordeler seg slik: Områdesøk etter registrering av vannlekkasje Aktuelle tiltak Det er tilstrekkelig kapasitet på både kilde- og behandlingssiden langt utover planperioden. Dersom en velger å nedlegge Isesjø som omtalt tidligere, må det etableres reserveløsning med tilsvarende kapasitet ( m 3 /døgn). Lekkasjer 48% Husholdning 32% For å forsyne utbyggingsområdene som er definert i kommuneplanen, må det gjøres noen mindre tiltak. Det gjelder bla. forsyning til boligfeltene Kløvningsten/ Bergheim, Grothfeltet og området til turist- og reiseformål ved Høk. Eventuelt nytt Østfold sykehus ved Kalnes og nye næringsarealer ved E6 vil bli dekket via den nye ledningen for reservevann. Annet forbruk 5% Næringsvirksomhet 15% Ny forsyningsledning mellom Kampenes og Ise er foreslått. Det er i dag forsyning til Kampenes, mens Ise får vann via sjøledning i Isesjø. Vann- og avløpsledning foreslås lagt i samarbeid med Statens vegvesen dersom det blir besluttet å anlegge gang/sykkelvei på strekningen. Det er bare ca 100 av totalt ca fritidsboliger som har kommunal vannforsyning. Det gjøres mindre tiltak for å tilpasse trykket til ønsket nivå. 9

10 Hovedmål 3- Sikkerhet i vannforsyningen Dvs.: Det skal være minst 2 uavhengige kilder som kan levere vann med fullgod kvalitet til forsyningsnettet. Krav Kravene til leveringssikkerhet er gitt i Drikkevannsforskriften, som i 11 sier at: Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og ut arbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Filterstyring Baterød vannverk Hovedretning videre Det skal være rentvannsbasseng med volum som tilsvarer minst 24 timers gjennomsnittlig forbruk. For øvrig skal leveringssikkerheten ivaretas som forlangt i Drikkevannsforskriften. Dagens situasjon 2005 Kravene til leveringssikkerhet for Baterød og Isesjøs forsynings områder er delvis ivaretatt ved at: Det er bassenger med rentvann som har kapasitet til å levere vann i til sammen ca 24 timer i tilfelle svikt ved vannproduksjonen eller -overføringen. Baterød vannverk kan dekke hele kommunens vann behov i tilfelle utfall av Isesjø vannverk. Minst 90% av abonnentene skal være knyttet til kommunal ledning med 2-sidig forsyningsmulighet. Ved ledningsbrudd skal normalt ingen abonnent være uten vann i mer enn 8 timer på dagtid. Hvis utbedring krever lengre tid, skal det ordnes alternativ forsyning. Dersom det er behov for planlagte avbrudd i forsyningen som varer utover 4 timer skal det kunngjøres på forhånd. Aktuelle tiltak Det ble i 2004 inngått avtale mellom MOVAR (Mosseregionens vannverk), Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune om etablering av en reservevannsledning med tilhørende pumpestasjoner mellom de tre vannverkene. Anlegget skal være etablert innen år Klassisk lytteutstyr ved lekkasjesøking Ved kortvaring driftsstans ved Baterød vannverk dekkes forsyningen fra rentvannsbassenger på ledningsnettet. Ved langvarig driftsstans er det ikke tilstrekkelig kapasitet på behandlingssiden til å dekke kommunens behov. Ved Jelsnes vannverk vil det være 2 døgns reserve i bassengene ved driftsstans. Utover dette må vann transporteres i tankbil. For Agnalt vannverk er leveringssikkerheten ivaretatt ved transport med tankbil. 10 Når dette anlegget er etablert, vil Sarpsborg ha dekket sitt behov for reserveforsyning også i tilfelle utfall av Baterød vannverk. Samtidig har Sarpsborg forpliktet seg til å levere inntil 172 l/s = m 3 /d i tilfelle utfall av Fredrikstads vannverk. Baterød alene vil ikke ha kapasitet nok til å levere dette i tillegg til eget forbruk i Sarpsborg, og Isesjø vannverk eller annen løsning må da være operativ. For å kunne levere eller motta tilstrekkelige mengder vann til eller fra reserveforsyningen, må det gjøres noen tiltak på kommunens nett, spesielt må forbindelsen fram til ledningen ved Tune kirke utvides med en ny ledning i Madam Arnesens vei. Jelsnes vannverk foreslås nedlagt og erstattet av en overføringsledning (i felles anlegg med avløp) fra Brunsbydalen til Jelsnes. Kommunen må ha reservedeler slik at utbedring av overføringsledningen, som krysser Glomma, kan utbedres raskt. Øvrige tiltak på basseng- og distribusjonssiden foreslås som følger: Det bør etableres et basseng på østsiden av Skjebergkilen for å bedre sikkerheten i forsyningen. Vannverket må til enhver tid ha en oppdatert beredskapsplan for vannforsyningen.

11 Hovedmål 4 - Effektiv vannforsyning Dvs: Vannforsyningen skal skje på en totaløkonomisk optimal måte for abonnentene. Dagens situasjon 2005 Sarpsborg har gebyr for vann (eks mva) på kr 6,50 pr m 3. Det tilsvarer et årsgebyr på 1300kr for en standardbolig på 120 m 2 med stipulert forbruk på 200 m 3. Sammenlignet med gjennomsnittet for Østfold og for hele landet (unntatt Oslo) har Sarpsborg relativt billig vann: Årlig vanngebyr std. bolig Sarpsborg Østfold Hele landet ekskl. Oslo kr. 1300,- kr. 1656,- kr. 2033,- Vannforsyningsvirksomheten finansieres fullt ut gjennom vanngebyrene. Vannforsyningen forvaltes, drives og vedlikeholdes av kommunalt ansatte. Totalt benyttes det ca 15 årsverk, hvorav ca 11 årsverk til drift og vedlikehold. Organisasjonen drives etter bestiller - utfører modellen. Av den totale vannmengden som leveres på nettet i Sarpsborg, regner en med at ca. halvparten, eller ca 250 liter pr person pr døgn, forsvinner i lekkasjer. Dette er relativt mye i norsk sammenheng. I tillegg til at det medfører ekstra kostnader for vannforsyningen, gir det også økte kostnader for avløpsbehandlingen i og med at mye av lekkasjevannet trenger inn i avløpsnettet. Det fornyes ledningsanlegg for ca 6 mill kr årlig. Dette er nok til ca 3 km ledninger i bymessige strøk forutsatt felles prosjekt med avløpsanlegg. I NORVARS Benchmarking-prosjekt, hvor en bl.a. sammenligner vannforsyningssektoren i en del kommuner, kommer Sarpsborg dårlig ut når det gjelder standard på ledningsnettet fordi det er store lekkasjer. Ca 30% av ledningsnettet i Sarpsborg, tilsvarende ca 120 km er lagt før Ca 17% (ca 70 km) er lagt i perioden En vet av erfaring at både gamle ledninger fra før annen verdenskrig og nyere ledninger fra perioden , kan være dårlige og utsatt for hyppige brudd og lekkasjer. Det oppdages ca 70 brudd på de kommunale ledningene hvert år. Hovedretning videre Vannforsyningen i Sarpsborg skal være blant de 5 billigste målt mot sammenlignbare kommuner (gruppe 13 i KOSTRA) regnet som total årskostnad pr m 3 levert vann. Vannverket skal ha karakteren God i Benchmarkingprosjektet eller tilsvarende. Ledningsnettet skal utbedres og fornyes for effektivt å motvirke forfall. Lekkasjeandelen skal reduseres betydelig. Det skal gjennomføres analyser (økonomiske og tekniske) for å fastsette endelig mål for optimal lekkasjeandel. Alle kostnader til vannforsyningen skal dekkes via vanngebyrene. Gebyrene skal oppfattes som rettferdige. Aktuelle tiltak Det må kontinuerlig gjøres tiltak på transportsystemet for å motvirke forfall. Det er nylig utarbeidet en saneringsplan for ledningsnettet i Sarpsborg (Tiltaksanalyse og tiltaksvurdering, Interconsult 2004). Planen konkluderer med at det bør utbedres 3,5-4 km vannledning pr. år. Det er utpekt 13 km som har 1. prioritet og 34 km som har 2. prioritet, totalt ca 47 km, dvs års tiltak. Planen foreslår at det etableres et sikrere og mer bærekraftig system for prioritering av tiltak enn hva en har i dag. Lekkasjesøking og -utbedring må intensiveres. Det må gjennomføres en nærmere analyse av hvor langt ned i lekkasjer det er hensiktsmessig å komme for Sarpsborg. Erfaring fra andre kommuner tyder på at det ofte ikke er lønnsomt å redusere lekkasjeandelen til under 20-25%. Tiltakene sees i sammenheng med rehabiliteringstiltakene. Administrative tiltak Gebyrregulativet bør tilpasses mulighetene som nye forskrifter gir. Årsgebyret foreslås todelt med en fast del og en forbruksavhengig del. For å få et gebyr som oppfattes å være rettferdig og for å motivere til vannsparing, foreslås det på lengre sikt vurdert innføring av vannmålere hos alle abonnenter. Det er dermed ikke anbefalt å gjennomføre det samtidig med innføring av todelt årsgebyr. I gebyrregulativet i dag er tilknytningsgebyret mer symbolsk med 100 kr for vann og 100 kr for avløp pr. abonnent. For å redusere effekten på årsgebyret av nye investeringer, kan en øke tilknytningsgebyret. Det kan gjøres for enten alle nye abonnenter eller for spesielle områder hvor vannanlegg medfører vesentlig høyere kostnader enn de øvrige. Det er behov for å utarbeide ny VA-norm for kommunen for å sikre kvaliteten av de arbeidene som gjøres på ledningsnettet. Vannrør i en gammel kum Vannrør i en ny kum anno

12 Sarpsborg kommune er knyttet til vannforsyning fra Halden (ved Ingedal) og fra Fredrikstad (ved Solli). Hovedretning videre Kommunen skal legge til rette for at minst 94% av de fastboende i kommunen kan være tilknyttet den kommunale vannforsyningen innen år (I dag er 92% tilknyttet) Kommunen skal legge til rette for at minst 30% (ca 1100) av alle fritidseiendommer i kommunen kan være tilknyttet den kommunale vannforsyningen innen år (I dag er bare ca 100 av fritidseiendommer tilknyttet.) Fastboende prioriteres foran fritidsbebyggelse ved videre utbygging Aktuelle tiltak For vannforsyning til områder med fritidsbebyggelse er det allerede vedtatt et prosjekt med framføring av vann til Ullerøy og Karlsøyene. Gjennomføringen er gjort avhengig av at minimum 200 eiendommer forpliktet seg til å koble seg til. Prosjektet er da forutsatt å være mer eller mindre selvfinansierende, dvs framtidige vanngebyrer vil dekke investeringene. Vannlekkasje i Klevaveien Hovedmål 5 - Tilfredsstillende vannforsyning utenfor dagens forsyningsområde Dvs.: Kommunen vil bidra til at alle beboere i kommunen får tilfredsstillende vannforsyning. Videre foreslås det å anlegge nye hovedledninger i området rundt Skjebergkilen. Områdene som bør dekkes er primært Løkkevika og Grimsøya, men også Revebukta og Sandvika/ Sildevika og Gressdal er aktuelle for forsyning. Totalt er det ca 900 fritidseiendommer og noen boliger. Ved gjennomføringen må vannforsyning og avløp sees i sammenheng. Naturlig rekkefølge på utbyggingen er vist på neste side. Endelig prioritering av rekkefølge må sees i sammenheng med avløpsledninger. Kommunen bør tilby de private vannverkene og enkeltforsyningene veiledning med hensyn til undersøkelse og tiltak for forbedring av vannkvaliteten. Krav Kommunen er ikke lovpålagt å føre fram vann eller å sørge for vann til den enkelte innbygger. Som planmyndighet er det naturlig at kommunen tar et visst ansvar for å sørge for tilfredsstillende vannforsyning, også for dem som ikke har kommunalt vann i dag. Kravene til godkjent drikkevann i hht Drikkevannsforskriften gjelder for vannverk som forsyner minst 20 husstander (inkludert hytter) eller minst 50 personer, eller næringsmiddelvirksomhet, helseinstitusjon, skole eller barnehage. For ikke godkjenningspliktig vannforsyning gjelder Drikkevannsforskriftens krav som veiledende norm. Dagens situasjon 8% av kommunens innbyggere og ca 95% av fritidsbebyggelsen har ikke kommunal vannforsyning. Vannkvaliteten hos disse er ukjent. Det er grunn til å anta at den er svært varierende, og i mange tilfeller utilfredsstillende. Det er registrert 8 private fellesvannverk. Det foreligger ikke utfyllende opplysninger om disse. Noen få husstander i 12 Inspeksjon av vannkum

13 Forslag til utbygging av kommunalt ledningsnett i Skjebergkilen FREDRIKSTAD A B Høysand Sandvika Foreslått ledningstrasé Revebukta Skjebergkilen C Sildevika E6 Høk Strekning Ledningslengde Område Potensielle abonnenter H Ullerøy D Gressdal A 800 Sandvika 80 B 600 Sildevika 70 C 2400 Gressdal 80 D 2400 Løkkevika 250 E 1200 Grimsøya I 100 F 2600 Grimsøya II 90 G 2300 Grimsøya III 110 H 3600 Revebukta 150 i 3000 Ullerøy/ Løkkevika Løkkevika i E F Grimsøya I Grimsøya II G Grimsøya III 13 HALDEN SAMMENSTILLING AV TILTAK Nedenfor vises tiltakene, som er nevnt tidligere i planen, med kostnadsoverslag (i 2005 kr): Tiltaknr (se kart) Beskrivelse Kost. mill kr 13 Investering fordelt på år Oppgradering av Baterød vannverk Reserveledning til/fra MOVAR og Fredrikstad (Sarpsborgs andel) Nedleggelse av Jelsnes og overføring fra hovedvannverket Etablering av reserveforsyning fra Borregaard Nedleggelse av Isesjø vannverk, inkl. tiltak for å styrke overføringskapasiteten Gjennomføre framføring av planlagt vann til Ullerøy og Karlsøy 7 Ledning mellom Kampenes og Ise (felles med avløp) * 8 Ledning ved Strandbekkbakken (Ullerøy) Framføring av ledningsanlegg til (fritids)bebyggelse rundt Skjebergkilen Diverse nyanlegg til eksisterende og ny bebyggelse/virksomhet Rehabiliteringstiltak og lekkasjereduksjoner på nettet SUM * Prosjektet forutsetter et samarbeide med Statens vegvesen. Dersom ikke prosjektet blir prioritert av Vegvesenet, vil vannledning (og avløp) fra Kampenes til Ise bli forsinket eller eventuelt utgå.

14 Sammenstilling av tiltak - Hovedplan vannforsyning SKIPTVET RAKKESTAD Gl om m a VÅLER RÅDE Varteig Jelsnes vannverk Agnalt vannverk 3 2 Baterød vannverk 1 7 Ise sjø 4 5 Isesjø vannverk FREDRIKSTAD Oppgradering av Baterød vannverk 3 Nedleggelse av Jelsnes og overføring fra hovedvannverket 4 Etablering av reserveforsyning fra Borregaard 5 Nedleggelse av Isesjø vannverk, inkl. tiltak for å styrke overføringskapasiteten. 6 Gjennomføre framføring av planlagt vann til Ullerøy og Karlsøy 7 Ledning mellom Kampenes og Ise (felles med avløp) 8 9 Ledning ved Strandbekkbakken (Ullerøy) 9 Reserveledning til/fra MOVAR og Fredrikstad (Sarpsborgs andel) Framføring av ledningsanlegg til (fritids)bebyggelse rundt Skjebergkilen HALDEN Skjeberg kilen 6 HVALER SVERIGE 14

15 ØKONOMISKE KONSEKVENSER Vannforsyningen skal skje til selvkost, omtalt som gebyrgrunnlaget. I gebyrgrunnlaget inngår kapitalkostnader og driftskostnader. Det fremtidige gebyrgrunnlaget vil bestå av kostnader for eksisterende anlegg og nyanlegg vist i diagrammet under. Totalt er det beregnet at gebyrgrunnlaget vil utvikle seg som følger, i 2005 priser: Utvikling av totalt gebyrgrunnlag kr/år Totalt gebyrgrunnlag Driftskostnader Kapitalkostnader Driftskostnadene er forventet å holde seg tilnærmet konstante med unntak av en reduksjon fra og med år 2009 når Isesjø vannverk er foreslått nedlagt. Kapitalkostnadene vil øke som følge av en større investerings takt enn tidligere. Kapitalkostnadene er beregnet ut fra en rente på 4,5 %, som er noe mer enn hva man i gjennomsnitt betaler i dag. Endring i rente nivået vil påvirke gebyrgrunnlaget i betydelig grad. Med en rente på 6 % vil kapitalkostnadene bli ca 2,5 mill kr høyere i 2010 og ca 3,2 mill høyere i år De totale kostnadene (gebyrgrunnlaget forutsatt 4,5% rente) øker altså fra ca 27,3 mill kr i 2005 til ca 38,0 mill kr i år Endringer som følge av prisstigning, kommer i tillegg. Forventet gebyrutvikling Årsgebyr kr pr std abonnement (eks. mva) År 6% rente 4,5% rente r kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Økningen er nødvendig for å finansiere de tiltak som er beskrevet, og for å få standarden på et nivå som tilfredsstiller målsettingene i planen En standardbolig på 120 m 2 med et stipulert forbruk på 200 m 3, betaler kr. 1300,- pr år (eks. mva). Når gebyrgrunnlaget øker, vil også vanngebyrene øke. Med 4,5% rente beregnes gebyret å øke til kr. 1600,- pr år i Dersom renter øker til 6% vil gebyret i 2016 være kr. 1740,- pr år. Dette er vist i diagrammet til høyre År

16 tl