FDV av offentlige bygg og eiendommer. Anbefalte miljøkriterier for innkjøp av tjenester.

Transkript

1 Dette er en populærversjon av Difis kriteriesett for innkjøp av tjenester i tilknytning til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av offentlige bygg og eiendommer. Her finner du forslag til miljøkriterier som kan benyttes ved innkjøp av disse tjenestene. Kriteriene er ment som et verktøy for offentlige slik at de lettere kan stille miljøkrav ved slike anskaffelser. Populærversjonen er bygget opp på følgende måte: Ved å klikke på fanene over kommer man til ønsket emne (for eksempel kvalifikasjonskrav) i et konkurransegrunnlag. Det fremkommer da en meny til venstre som viser aktuelle tema for valgt emne. Klikk på ønsket temaene for å lese mer om dette. Noen tema beskrives over flere sider. Man kan da bla frem og tilbake innen for temaet ved å trykke på følgende tegn (side 1 og 2) 1 2 Den første fanen, Introduksjon, gir generell informasjon om miljøkriteriene og hvordan de kan brukes Under emnene kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kravspesifikasjon finnes plukklister med forslag til krav/kriterier som kan benyttes i konkurransegrunnlag Ved å klikke på feltet kommer man tilbake til denne siden Kriteriesettet som er gjengitt i populærversjonen finnes også i Word-format. I tillegg foreligger det en bakgrunnsrapport som beskriver miljøaspekter knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av offentlige bygg og eiendommer. Disse dokumentene er tilgjengelige på Ved bruk av populærversjonens innhold i andre sammenhenger kreves kildehenvisning. Lykke til med arbeidet! Oktober 2010 Kontaktperson hos DIFI: Viel Sørensen Viel.Sorensen@difi.no 1

2 Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Mer om krav og kriterier Slik brukes kriteriene Hjelpemidler Innledning DIFI - Direktoratet for Forvaltning og IKT har utarbeidet kriteriesett for miljøtilpassede innkjøp av tjenester for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av bygg og eiendom. Multiconsult har vært konsulent for prosjektet. Kriteriene er ment som et verktøy for offentlige slik at de lettere kan stille miljøkrav ved anskaffelser for FDV tjenester for bygg og eiendom. Formålet er at miljøhensyn blir ivaretatt ved denne type innkjøp slik at miljøpåvirkningen av tjenestene minimeres. Offentlige oppdragsgivere skal i henhold til lov om offentlige anskaffelser 6 (og FOA 17-3) ta hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen under planlegging av den enkelte anskaffelse. Det foreligger en bakgrunnsrapport som beskriver miljøaspekter forbundet med FDV av bygg og eiendom, andre relevante miljøkriterier som finnes i EU og tilnærmingen som ble benyttet når kriteriesettet ble utarbeidet. Rapporten finnes her: Hva gjelder dette kriterisettet for? Dette kriterisettet er avgrenset til å gjelde innkjøp av FDV-tjenester i drifts- og vedlikeholdsfasen til en bygning eller eiendom og administrative oppgaver innen forvaltning holdes utenfor. Nybygging og rehabilitering er ikke inkludert fordi det fra før foreligger kriteriesett for planlegging/prosjektering og utførelse av bygg som omfatter disse temaene. Det foreligger også et kriteriesett for renholdstjenester. Disse tre kriteriesettene er henvist til der de har relevans for dette kriteriesettet. 1 2 Ved å klikke på 2 i høyre hjørnet vises en tabell over typiske FDV tjenester og relaterte miljøtema som omtales i kriteriesettet. Miljøtemaene omhandler i hovedsak ytre miljø og omfatter tjenestenes mulige innvirkning på natur- og nærmiljø, forurensning og ressursbruk. Inndeling er gjort iht. NS3466:2009. Noen krav til innemiljø er også inkludert. Estetisk miljø eller andre temaer som gjerne knyttes til miljøgrepet, som etisk handel, er ikke inkludert da det var nødvendig å avgrense omfanget innenfor prosjektets rammer. Dette er ikke fordi dette ikke er viktig, men for at det var nødvendig å trekke grensen et sted. Foto: Siv D. Rognstad Tjenestene påvirker miljøet på ulike måter. Miljøaspektene som blir mest påvirket vurderes å være energi, materialog produktvalg samt generering av avfall., grunn og vann samt støy vurderes å bli mindre påvirket. 2

3 stjenester tjenester tjenester stjenester tjenester 1 2 Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Mer om krav og kriterier Slik brukes kriteriene Hjelpemidler Miljøaspekter Typiske leverandørtjenester (aktualitet) Natur- og nærmiljø Støy, støv og vibrasjoner Belysning Listen til venstre over typiske anskaffelser innen forvaltning, drift og vedlikehold er ikke uttømmende. Det finnes flere aktuelle tjenester, disse kan variere i type og omfang avhengig av byggets/eiendommens utforming, bruk og tekniske utrusning. Det henvises til bakgrunnsrapporten for eksempler på tjenester som kan påvirke miljøaspektene i vesentlig grad. Avfallsminimering- 3

4 Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Mer om krav og kriterier Slik brukes kriteriene Hjelpemidler Følgende er generelle miljøtips for offentlige anskaffelser: En offentlig anskaffelsesprosess omfatter to hovedfaser: 1) Planleggings- og kontraheringsfasen og 2) kontraktsfasen. Det er avgjørende at miljøaspekter følges opp i begge faser og følgende anbefales: Planlegging og kontrahering Konkurransereglene: Still krav til miljøkompetanse som kvalifikasjonskrav. Beskriv konkrete miljøkrav til tjenestene som kontraktskrav med tilhørende sanksjoner eller insentiver. Kontrakten: Lag en kravspesifikasjon som skal være grunnlag for leverandørens tilbud og som skal inngå i den fremtidige kontrakten, som inneholder konkrete miljøkrav til leverandørens ytelser. Beskriv tilhørende sanksjoner eller insentiver. Hvis du ikke har tilstrekkelig tid og kompetanse til å gjøre dette selv, herunder evaluere innleverte tilbud i forhold til angitte kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier, og sette hensiktsmessige kontraktskrav til miljø, bør du skaffe en prosjektleder. Kontraktsoppfølging Sørg for tett oppfølging av kontrakten. Leverandør skal gjennomføre de definerte miljøkravene og det må få konsekvenser hvis de ikke gjennomføres. Bruk de kontraktsfestede sanksjoner og insentiver. Kontrakten: Lag en kravspesifikasjon som skal være grunnlag for leverandørens tilbud og som skal inngå i den fremtidige kontrakten som inneholder konkrete miljøkrav til rådgivers ytelse og til anlegget som skal prosjekteres. Beskriv tilhørende sanksjoner eller insentiver. Hvis du ikke har tilstrekkelig tid og kompetanse til å gjøre dette selv, herunder evaluere innleverte tilbud i forhold til angitte kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier, samt sette hensiktsmessige krav til miljø i kravspesifikasjonen, bør du skaffe en prosjektleder. 4

5 Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Mer om krav og kriterier Slik brukes kriteriene Hjelpemidler Eksempler på aktuelle tjenester som anskaffes innen FDV av bygg og eiendom er: Driftstjenester tjenester (eksempelvis snekker- eller malearbeid) tjenester (eksempelvis vedlikehold av tekniske systemer) stjenester /avfallshåndtering tjenester Listen over typiske leverandørtjenester er ikke uttømmende. Det finnes flere aktuelle tjenester og disse kan variere i type og omfang avhengig av byggenes utforming, bruk og tekniske utrusning. En type avtale innen FDV av bygg er Service Level Agreements (SLA, på norsk: tjenestenivåavtaler). Slike avtaler kan benyttes internt mellom ulike enheter i eiendomsforvaltningen, mellom leietaker og eiendomsforvaltning og som avtaledokument ved kjøp av tjenester. 5

6 Under vises relevante miljøtema som omtales i kriteriesettet. Miljøtemaene er begrenset til ytre miljø og omfatter tjenestenes mulige innvirkning på natur- og nærmiljø, forurensning og ressursbruk. Inndeling er gjort iht. NS3466:2009. Kulturmiljø/-minner og friluftsliv er ikke inkludert da det var nødvendig å avgrense temaene. Mer informasjon finnes i bakgrunnsrapporten på Miljøtips for anskaffelser Forklaring Typiske anskaffelser Miljøtemaer Mer om krav og kriterier Overordnet styring av miljømål og krav Natur- og nærmiljø Plante- og dyreliv, landskap og befolkning i området Formålet med miljøstyring er å sikre at det ytre miljøet ivaretas i planlegging og utførelse av FDV tjenestene på lik linje med f.eks. funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn. Forklaring Drifts- og utomhus tjenester har potensial for å påvirke natur- og nærmiljø. Ett eksempel er vedlikehold av parkområder hvor spredning av uønskede plantearter kan være en problemstilling. Forklaring Slik brukes kriteriene Hjelpemidler Støy, støv og vibrasjoner Avfallsminimering- fra FDV-tjenester for bygg og eiendom er i hovedsak knyttet til energibruk i byggene og utslipp fra kjøretøy, for eksempel servicebiler, traktorer eller gressklippere. Potensialet for utslipp til grunn og vann ansees generelt sett å være lite ved utførelse av FDVtjenester. Potensielle hendelser er i stor grad knyttet til utomhustjenester (f. eks. utslipp av oljer/drivstoff fra maskiner og bruk av plantevernmidler) og lekkasjer fra fyringstanker i grunnen eller av gråvann. s- og renovasjonstjenester kan også ha noen påvirkninger. Bruk av støyende maskiner, f.eks. i utomhustjenester kan påvirke nærmiljøet. Forklaring Indirekte utslipp fra byggsektoren er knyttet først og fremst til energibruk i bygninger. De mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere klimagassutslippene er energieffektivisering i bygningsmassen. Et annet viktig tiltak for å minimere energibruk i bygg er relatert til drift og vedlikehold av tekniske systemer i bygget. Det er behov for et betydelig forbruk av materialer og produkter i FDV-tjenester. De fleste belaster miljøet ved produksjon, transport, bruk og avhending. Det finnes mange relevante miljømerkede produkter som har gjennomgått en objektiv miljøvurdering og som gir redusert miljøpåvirkning. Forbruket av materialer og produkter i FDV-tjenester produserer avfall. Avfallsminimering og gjenbruk er derfor viktig. I tillegg inneholder avfallet ofte miljøfarlige stoffer. Riktig kildesortering og avfallshåndtering er derfor viktig Forklaring Ved tiltak i et bygg kan bygningsfysikken endres som igjen kan påvirke byggets miljøpåvirkning. For eksempel kan energiforbruket øke hvis det gjøres feil ved utskifting av vinduer. 6

7 Mer om krav og kriterier 1 2 Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Type krav og kriterier I offentlige anskaffelser skiller man mellom flere typer krav og kriterier. Under følger en oversikt over type krav/kriterier med en forklaring og eksempler på hvordan dette kan være formulert i en konkurranse. (OBS! Dette er kun eksempler): Mer om krav og kriterier Type krav/ kriterier Forklaring Eksempler Slik brukes kriteriene Hjelpemidler Kvalifikasjonskrav: (krav til firma) til leverandører som ønsker å delta i konkurransen. Dersom firmaet ikke oppfyller kvalifikasjonskravene blir det avvist fra konkurransen. Skatte- og avgiftsforhold OK. Firmaet har tidligere erfaring fra liknende oppdrag. Firmaet har tilfredsstillende kvalitetssikringssystem for å kunne utføre arbeidet. Tildelingskriterier: Kriterier for å velge det gunstigste tilbud, dvs hvilken tilbyder som man skal inngå kontrakt med. Pris % Kvalitet på miljøløsninger som tilbys % spesifikasjonen: (krav til leveransen) til leveransen/utførelsen av oppdraget. Disse kravene er grunnlaget for leverandørens tilbud og vil inngå i den kontrakten som blir inngått med gunstigste tilbyder. Bruk av tropisk trevirke er ikke tillatt Vernerunder skal omfatte miljøforhold, evt. egne miljørunder. 7

8 Mer om krav og kriterier 1 2 Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Forhold mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier Merk at det ikke er lovlig å benytte samme forhold både som kvalifikasjonskrav og som tildelingskriterium. Det vil si at det som er satt som kvalifikasjonskrav ikke kan benyttes som et tildelingskriterium og vise versa. Mer om krav og kriterier Slik brukes kriteriene Hjelpemidler spesifikasjonen I konkurransegrunnlag benyttes det mange ulike betegnelser på kravene som oppdragsgiver stiller til de ytelsene som skal leveres, for eksempel: kravspesifikasjon, ytelsesbeskrivelse, mengdebeskrivelse (typisk for entreprisearbeid), arbeidsbeskrivelse og kontraktskrav. I dette kriteriesettet brukes betegnelsen kravspesifikasjon. spesifikasjonen som beskrives i konkurransegrunnlaget er grunnlaget for det tilbud som leverandørene innleverer i konkurransen. spesifikasjonen og det valgte tilbudet er de sentrale dokumentene i den kontrakten som deretter inngås mellom oppdragsgiver og leverandør. 8

9 Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Mer om krav og kriterier Slik brukes kriteriene Hjelpemidler Slik bruker du miljøkriteriene Denne populærutgaven gir forslag til formuleringer for ulike type krav; Kvalifikasjonskrav Tildelingskriterier Foreslåtte krav og kriterier gir ikke uttømmende lister, men gir plukklister av viktige områder der det bør stilles miljøkrav til tjenestene. Innkjøper må vurdere hvilke krav som er aktuelle ved hver kontrakt. Kvalifikasjonskrav Noen av kvalifikasjonskravene er delt inn i flere nivåer: Basis Proaktivt Formålet med denne inndelingen er at innkjøperen kan velge ambisjonsnivå for miljøkrav i forhold til størrelse og kompleksitet av tjenestene som skal anskaffes. er krav som alle bør kunne bruke. Proaktive krav er utvidede krav som kan brukes av de som ønsker å ha mer ambisiøse miljøkrav. Merk at omfattende dokumentasjonskrav i konkurransefasen kan føre til at markedet ikke svarer, eller at leverandører må avvises fordi tilbudene mangler den etterspurte dokumentasjonen, slik at konkurransen blir mislykket. Det er likevel viktig at det stilles strengere miljøkrav til FDV tjenester enn tidligere slik at bransjen forbedres med tanke på miljøpåvirkning. I konkurranser hvor innkjøper skal stille strenge miljøkrav er det imidlertid en god strategi å innkalle til et informasjonsmøte i konkurransefasen, dvs. før tilbudsfristens utløp for å forhindre at konkurrensen blir mislykket. spesifikasjonen Plukklisten for kravspesifikasjonen er organisert i forhold til miljøaspekter. ene er også merket som: er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldene praksis er utvidet krav som kan brukes av de som ønsker å ha mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene. 9

10 Miljøtips for anskaffelser Typiske anskaffelser Miljøtemaer Mer om krav og kriterier Slik brukes kriteriene Hjelpemidler 10 Hjelpemidler Begrepsliste Byggemiljø har en nyttig begrepsliste på sine hjemmesider som forklarer mange miljørelaterte begreper. Klikk her for å komme til listen. Generelle råd om offentlige anskaffelser innen bygg og anlegg Difi har råd om anskaffelser innen bygg og anlegg på Klikk her for å komme til sidene som omhandler bygg og anlegg. Klikk her for å lese Regjeringens handlingsplan for Miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, Veiledning for serviceleveranseavtale: På KoBE (Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning) sine hjemmesider finnes en veileder som omhandler Service Level Agreements (SLA, norsk tjenestenivåavtaler). SLA kan benyttes internt mellom ulike enheter i eiendomsforvaltningen, mellom leietaker og eiendomsforvaltning og som avtaledokument ved kjøp av tjenester. Veilederen definerer begreper og viser eksempler på avtaler som kan bidra til riktigere leveranser, redusere uklarhet og skape ryddige samarbeidsforhold. Klikk her for å komme til veilederen. Foto: Siv D. Rognstad

11 Leverandørens miljøledelsessystem Kompetanse Leverandørens miljøledelsessystem 2 Kvalifikasjonskrav 1 Dokumentasjon 1 2 BASIS Det kreves at leverandøren har et miljøledelsessystem 3 som styrer hvordan virksomheten ivaretar relevante miljøhensyn knyttet til leverandørs aktiviteter, produkter og tjenester. Leverandøren skal levere en < sides> beskrivelse av sitt miljøledelsessystem inkludert beskrivelse av bedriftens miljøpolicy, miljømål og årlig miljøhandlingsplan/ miljøforbedringsprogram, rapportering og oppfølging av uønskede miljøhendelser. Dette er krav til et miljøledelsessystem som ikke følger noen bestemt standard. Miljøledelse er ofte en del av kvalitetssystemet. Forklaring av begreper og definisjoner finnes i ISO 14001, NS PROAKTIVT Det kreves at leverandøren har et miljøledelsessystem 4 som oppfyller kravene i Miljøfyrtårn iht. aktuelle bransjekrav, eller oppfyller tilsvarende krav. Leverandøren skal vedlegge gyldig sertifikat. ELLER Leverandøren skal levere en < sides> beskrivelse av sitt miljøledelsessystem som forklarer hvordan det oppfyller kravene i Miljøfyrtårn. Dette er krav til et miljøledelsessystem som følger standarden til Miljøfyrtårn. et innebærer at systemet enten må være tredjeparts verifisert (dvs. at man har et gyldig sertifikat) eller at leverandør kan dokumentere på annen måte at kravene i Miljøfyrtårn er oppfylt. Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter. Foto: Siv D. Rognstad 11 Klikk på 2 i høyre hjørne for flere krav til miljøledelsessystem. 1 For forslag til kvalifikasjonskrav til renholdstjenester, se Anbefalte kriterier for renholdstjenester på Svanen og Miljøfyrtårn har også kriterier for renholdstjenester, se henholdsvis og 2, 3, 4 Et miljøledelsessystem kan være et forenklet system som er del av virksomhetens interne HMS-system, eller det kan være et tredjeparts verifisert system som Miljøfyrtårn, ISO og EMAS. Det er et viktig poeng at miljøledelsessystemet skal være forankret i øverste ledelse i virksomheten, og at det oppdateres jevnlig (som regel årlig eller hvert tredje år).

12 Leverandørens miljøledelsessystem Kompetanse Leverandørens miljøledelsessystem 2 Kvalifikasjonskrav 1 Dokumentasjon 1 2 PROAKTIVT Det kreves at leverandøren har et miljøledelsessystem 3 som oppfyller kravene i ISO eller EMAS eller oppfyller tilsvarende krav. Leverandøren skal vedlegge gyldig sertifikat. ELLER Leverandøren skal levere en < sides> beskrivelse av sitt miljøledelsessystem som forklarer hvordan det oppfyller kravene i <velg aktuelt system: ISO eller EMAS>. For eksempel et dokument som viser samsvar mellom NS-EN ISO 14001:2004 og virksomhetens styringssystem. Dette er krav til et miljøledelsessystem som følger gitte standarder (ISO eller EMAS). et innebærer at systemet enten må være tredjeparts verifisert (dvs. at man har et gyldig sertifikat) eller at leverandør kan dokumentere på annen måte at kravene i den aktuelle standarden er oppfylt. ISO og EMAS er internasjonale standarder som stiller større krav til miljøledelsessystemet enn Miljøfyrtårn. Klikk på 1 i høyre hjørne for flere krav til miljøledelsessystem. Foto: Siv D. Rognstad 12 1 For forslag til kvalifikasjonskrav til renholdstjenester, se Anbefalte kriterier for renholdstjenester på Svanen og Miljøfyrtårn har også kriterier for renholdstjenester, se henholdsvis og 2, 3 Et miljøledelsessystem kan være et forenklet system som er del av virksomhetens interne HMS-system, eller det kan være et tredjeparts verifisert system som Miljøfyrtårn, ISO og EMAS. Det er et viktig poeng at miljøledelsessystemet skal være forankret i øverste ledelse i virksomheten, og at det oppdateres jevnlig (som regel årlig eller hvert tredje år).

13 Leverandørens miljøledelsessystem Kompetanse 1 2 Kompetanse Kvalifikasjonskrav Dokumentasjon BASIS Leverandøren skal ha relevant erfaring fra å ivareta følgende miljøtema i forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og eiendom <plukk miljøtemaene som er viktigst for prosjektet og presiser innhold>: Natur- og nærmiljø o o o Støy, støv og vibrasjoner o Belysning o SD-anlegg o o Avfallsminimering- og håndtering Håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Øvrige tema o Leverandøren skal levere en kort beskrivelse <ikke mer enn sider> av hvordan miljøhensyn ble ivaretatt i <angi antall> relevante referanseprosjekter bedriften har utført de siste <angi tidsperiode> årene. ELLER Leverandøren skal levere en kort beskrivelse <ikke mer enn sider> av hvordan miljøhensyn ble ivaretatt i <angi antall> relevante referanseprosjekter bedriften har utført de siste <angi tidsperiode> årene. Oppdragsgivers kontaktperson(er) og telefonnummer skal angis. Her etterspørres kun en beskrivelse av referanseprosjekter Her etterspørres beskrivelse av referanseprosjekter og kontaktpersoner. Dette er mer krevende å følge opp i en evaluering, men i noen prosjekter kan innkjøper ønske å sjekke referanser. Det kan være nyttig å legge ved en mal som tilbyder skal benytte til å beskrive sine referanseprosjekter. Foto: Siv D. Rognstad Klikk på 2 i høyre hjørne for proaktivt kompetansekrav. 13

14 Leverandørens miljøledelsessystem Kompetanse 1 2 Kompetanse Kvalifikasjonskrav Dokumentasjon PROAKTIVT Leverandøren skal ha relevant erfaring fra å ivareta miljøaspekter i forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og eiendom. Se dokumentasjonskrav i basiskrav for kompetanse - klikk her Se kommentarer i basiskrav for kompetanse klikk her OG Leverandørens tilbudte organisasjon skal inkludere personell med relevant utdanning og/eller erfaring til å kunne utføre miljøriktig forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og eiendom, herunder innen <plukk miljøtemaene som er viktigst for prosjektet>: Natur- og nærmiljø o o o Støy, støv og vibrasjoner o Belysning o SD-anlegg o o Avfallsminimering- og håndtering Håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Øvrige tema o Leverandøren skal levere CVer eller lignende for tilbudt personell som dokumenterer deres utdanning og/eller erfaring innen relevante miljøtemaer. Det er også mulig å stille krav til miljøkompetanse hos nøkkelpersoner i prosjektet, eksempelvis prosjektleder. Relevant utdanning kan for eksempel være fagbrev. 14 Klikk på 1 i høyre hjørne for basis kompetansekrav.

15 Kvalitet på miljøhensyn i tilbudt løsning I FDV kontrakter vil det som hovedregel ikke være lovlig å benytte kompetanse som tildelingskriterium. Det vil i så fall være i spesielle tilfeller hvor det er behov for særskilt spisskompetanse. Ett eksempel på dette er FDV tjenester tilknyttet verneverdige bygg. Kvalitet av tilbudte FDV tjenester, med hensyn til hvordan miljøaspektene ivaretas, kan imidlertid brukes som et tildelingskriterium. Tildelingskriterier 1 Dokumentasjon Kvalitet på miljøhensyn i tilbudte FDV tjenester herunder <plukk miljøtemaene som er viktigst for prosjektet>: Natur- og nærmiljø o o o Støy, støv og vibrasjoner o Belysning o SD-anlegg o o Avfallsminimering- og håndtering Håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer Øvrige tema o Leverandøren skal gi en beskrivelsestekst <ikke mer enn sider> hvor det redegjøres for hvordan tilbudte løsninger ivaretar relevante miljøaspekter. Dette punktet kan benyttes som plukkliste til å spesifisere nødvendig kvalitet i tjenestene for å ivareta de viktigste miljøaspektene. Presisering av miljøtemaene finnes i bakgrunnsrapporten og videre i kriterisettet For forslag til tildelingskriterier for renholdstjenester, se Anbefalte kriterier for renholdstjenester på

16 spesifikasjon Følgende forslag til kravspesifikasjoner er en plukkliste med forslag til krav som kan inngå i en kravspesifikasjon. Innkjøper må vurdere hvilke krav som er aktuelle for tjenestene. Innkjøper må videre sørge for at kravene er tilpasset de oppgavene som er tillagt leverandøren i den aktuelle kontrakten. Plukklisten er delt inn etter miljøtemaene i NS 3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for yte miljø for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Det er medtatt noen lovkrav i kravspesifikasjonene og det angis i kommentarfeltet hvilke kan som er lovpålagte. Hensikten er å bidra til at kravene ikke glemmes - erfaringsmessig kan krav utebli selv om de er lovpålagte. Det er viktig å få med lovkravene for ivareta miljøet. ene er merket på følgende måte for å angi nivået : BASIS. er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis. PROAKTIVT. For de som ønsker å ha mer ambisiøse miljøkrav. Disse kravene vil ofte kunne ha en større priskonsekvens enn basiskravene. 16

17 Leverandøren skal innen <angi antall uker> etter kontraktsinngåelse levere en kontraktstilpasset miljøoppfølgingsplan til oppdragsgiver. Planen skal dokumentere hvordan oppdragsgivers miljømål og -krav skal ivaretas gjennom: o referanse til de aktuelle kravene o referanse til prosedyre eller lignende for gjennomføring av aktivitetene o referanse til dokumentasjon av at kravene er oppfylt o utpeke hvem som er ansvarlig for aktiviteten og for å kontrollere at kravene er oppfylt Planen skal omfatte så vel leverandørens egne aktiviteter som aktiviteter utført av underleverandører. Oppdragsgiver utarbeider miljøprogram tilpasset kontraktens kompleksitet og størrelse, se NS Leverandøren er ansvarlig for å kvalitetssikre egne systemer / planer mot oppdragsgivers krav i utførelsen og revidere ved behov. For mindre bedrifter kan det være aktuelt for bestiller å tipse om hjelpemidler som bygg- og anleggsbransjen har utarbeidet. Byggemiljø har utarbeidet miljørutiner som kan benyttes i internkontrollsystem for å tilfredsstille lover, krav og målsetninger. Miljørutinene tar for seg temaene avfall, substitusjon, støy og rystelser, forurenset grunn, anleggsfylleplasser, håndtering av miljøfarlige stoffer på byggeplass, radon og støv. Rutinene er generelle og bør tilpasses den enkeltes bedrifts systemer: Miljøoppfølgingsplanen kan være en del av leverandørens internkontroll- eller kvalitetsstyringssystem, innarbeides i SHAplan, kontrollplan e.l. 17 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

18 Leverandøren skal utpeke en miljøansvarlig som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet og se til at det blir utført i henhold til krav og beskrevne rutiner og prosedyrer. Navngitt person med kontaktinformasjon. Aktuelt for større / komplekse oppdrag, normalt driftsleder, HMSleder eller tilsvarende som kan være bestillers kontaktperson ved miljøspørsmål, rapportering og oppfølging. Leverandøren skal gjennomføre <oppstartsmøte / introduksjonskurs> for personell i oppdraget, inkl. innleide og enkeltmannsforetak, hvor også kontraktens miljømål, -krav og -risikomomenter gjennomgås. I oppdraget skal det gjennomføres risikovurderinger som omfatter miljøforhold. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig. Opplæring tilpasses oppdragets kompleksitet og størrelse. Ytre miljø kan inkluderes som en del av HMS-introduksjonskurs. Dersom det er nødvendig med egen miljøopplæring, må det spesifiseres hva som kreves. Dette tilpasses kontraktens kompleksitet og størrelse. Enkeltmannsforetak er fritatt fra internkontrollforskriften, men innkjøper bør allikevel stille krav og følge opp, blant annet for å heve miljøkompetansen. Dette er et lovkrav i Internkontrollforskriften men man må passe på at miljø tas med. 18 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

19 Leverandøren skal utarbeide en mål- og kontrollplan basert på oppdragsgivers miljøkrav Sjekklister tilpasses bygget f.eks innjustering av varme og ventilasjon, måling av energibruk, osv. Leverandøren skal føre <månedlig / kvartalsvis> miljøregnskap (dvs statistikk) for oppdraget som omfatter følgende miljødata <velg det som er relevant>: o Antall uønskede miljøhendelser / avvik i perioden o [antall og kort beskrivelse av status (registrert, lukket)] o Drivstofforbruk o [liter diesel, liter bensin, liter biodiesel] o Energiforbruk o [kwh] o Avfallsmengder og kildesorteringsgrad o [kg pr avfallstype] og [% sortert / totalt avfall] o Antall miljømerkede produkter i bruk på prosjektet o [antall med Svanemerke, EU-blomst, el] o Antall miljøfarlige produkter i bruk på prosjektet o [antall merket miljøfarlig]. Egner seg best for rammeavtaler som varer over lang tid. Miljø bør følges opp gjennom månedsrapportering for kontrakten for å sikre fokus på ytre miljø, på samme måte som helse og sikkerhet følges opp gjennom sykefravær og annen SHA-statistikk (H-verdi osv). Innkjøper angir hva miljøregnskapet som minimum skal omfatte. F. eks. månedlig statistikk basert på de viktigste miljøaspektene fra oppdragsgivers miljøprogram. Det må være målbart og mulig å samle inn data: Uønskede miljøhendelser / avvik registreres i eksisterende avvikssystem Drivstoffmengder kan fås fra drivstoffleverandør og er interessant ift kommunenes Klimaplaner Energiforbruk kan fås fra måler eller fra leverandør og er interessant ift kommunenes Klimaplaner Avfallsstatistikk leveres av avfallsfirma / mottak Miljømerkede og miljøfarlige produkter i bruk kan hentes ut fra kontraktens stoffkartotek Evaluering og oppsummering av oppdraget med hensyn til miljø bør gjennomføres ved avslutning av kontrakten, inkludert oppsummering av miljøregnskapet. Dette danner grunnlaget for referansen leverandøren får i forhold til miljøriktig gjennomføring prosjektet, samt oppdragsgivers måloppnåelse f.eks ift Klimaplaner. 19 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

20 Vernerunder skal omfatte miljøforhold, evt. egne miljørunder. Miljøforhold omfatter: o Avfallshåndtering og kildesortering o Håndtering av helse- og miljøskadelige stoffer o Beredskap for utslipp til luft, grunn og vann o Avvikshåndtering av miljøavvik o Støysikring o Støvsikring Leverandørens beredskapsplan skal inkludere varsling av uønskede miljøhendelser og forurensning. Planen skal beskrive forebyggende tiltak, samt tiltak for å begrense skadevirkninger hvis en uønsket miljøhendelse skulle oppstå. Planen skal være gjort kjent blant alle arbeidstakere / enkeltmannsforetak og alle skal vite hvor beredskapsmateriell er oppbevart. Utslipp og andre uønskede miljøhendelser skal registreres og rapporteres i prosjektets avvikssystem. Lovkrav Hvor ofte verne-/miljørunder gås tilpasses oppdragets størrelse. Leverandør kan innarbeide miljøforhold i egne sjekklister / vernerundeprotokoller Dersom det er nødvendig med egen beredskapsøvelser for forurensning, må det spesifiseres hva som kreves. Dette tilpasses kontraktens kompleksitet og størrelse. 20 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

21 1 2 Leverandør skal gjøre seg kjent med verneområder og vernede planter osv. som er i eller i direkte tilknytning til kontraktsområdet, og er ansvarlig for sikring av disse, inklusiv inngjerding. Oversikt over verneområder/vernede elementer med vernebestemmelser er vist i <angi vedlegg som er utarbeidet av oppdragsgiver>. Dersom områder er vernet etter Naturmangfoldloven er dette et lovkrav. Eksempelvis vernede trær i et parkområde Leverandøren skal planlegge og koordinere utførelse av oppdraget på en slik måte at belastningen på nærmiljøet minimeres Spredning av høy risiko planter nevnt på Norsk svarteliste 2007 skal forhindres ved å unngå spredning av jord og plantemateriale og ved å slå før frøspredning. Kjente problemsteder/- strekninger og plantesorter er oppgitt i <angi vedlegg (utarbeides av oppdragsgiver)> Der det er registrert forekomster av kjempebjørnekjeks / tromsøpalme skal oppdragsgivers rutiner for håndtering følges Mer informasjon om Norsk svarteliste finnes her (høyrisikoplanter er listet på s. 78): Krever at oppdragsgiver har prosedyrer (f.eks kommunale instrukser) 21 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

22 1 2 Ved skade på vernede trær som medfører at treet/trærne dør, skal leverandør betale <angi bot kr,-> per tre Vurder bot/sanksjoner i forhold til verneverdien på trær. Trær/vegetasjon kan ønskes beholdt av oppdragsgiver. Ellers kan dette være et lovkrav hvis trær/vegetasjon er vernet av Naturmangfoldloven. Foto: Siv D. Rognstad 22 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

23 utslipp til luft 1 2 Leverandøren skal ha systemer for optimal drift av tekniske anlegg Maskinførere og sjåfører som arbeider på oppdraget skal ha gjennomført kurs i økonomisk kjøring som et tiltak for å redusere drivstofforbruk og tilhørende utslipp Før kravet stilles bør bestiller undersøke om økokjøringskurs er tilgjengelig i området, evt. fra kjøretøy-/maskinleverandører. Biler og lette kjøretøy (<3,5 tonn) som skal benyttes <angi evt. begrensning, f.eks til persontransport> i prosjektet må som minimum oppfylle Eurokrav <angi nivå, f.eks 4 eller 5> Tunge kjøretøy som skal benyttes <angi evt. begrensning, f.eks til brøytebiler i bystrøk> i prosjektet må som minimum oppfylle Eurokrav <angi nivå, f.eks 4 eller 5> Anleggsmaskiner og utstyr som skal benyttes <angi evt. begrensning, f.eks halvparten av gravemaskinene > i prosjektet må som minimum oppfylle Eurokrav <angi nivå, f.eks Stage II eller III A> Ved å stille krav til minimum Euro 5 innebærer det at kjøretøy som skal benyttes i prosjektet må være fra 2009 eller nyere. Euro 4 trådte i kraft i Feil bruk av dette kravet kan føre til færre anbydere eller store investeringsbehov for å kunne delta. kan evt. stilles til deler av maskinparken som skal benyttes i tjenestene. F.eks begrense Euro 5 kravet til noen få nøkkelkjøretøy og still mindre strenge krav til resten av maskinparken som skal benyttes. Lette kjøretøy er f.eks varebiler og pick-uper under 3,5 tonn. Tunge kjøretøy er f.eks lastebiler. Anleggsmaskiner er f.eks gravemaskiner. Eurokrav for anleggsmaskiner finnes her: 23 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

24 utslipp til luft 1 2 Det skal benyttes fornybare energikilder i oppdraget som <angi: type og bruksområde> o biodrivstoff fra bærekraftig produksjon til <angi type/antall kjøretøy> o varmepumpe til oppvarming på <angi hvor på området / i brakker> i stedet for varmluftsvifter o elbiler og sykler til <angi bruksområde, f.eks. til persontransport> Ventilasjonskanaler og utstyr skal beskyttes fra støv og andre forurensninger under vedlikeholdsarbeider Vurder hva som er tilgjengelig / aktuelt og angi krav for oppdraget. Vær obs på egenskapene til biodrivstoff sjekk frysepunktet for drivstoffet i forhold til klima, sjekk at maskinprodusent tillater bruk av biodrivstoff. 24 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

25 utslipp til grunn og vann 1 2 Leverandør skal ha o Prosedyrer for å hindre uttilsiktet utslipp til grunn og vann i forbindelse med FVD tjenestene o Beredskapsprosedyrer for akutte utslipp Leverandør skal ha o Prosedyrer for vanning og reduksjon av vannforbruk Leverandøren skal bruke biologisk nedbrytbar oljeprodukter, eksempelvis hydraulikkolje, smøreoljer, forskalingsoljer, sagkjedeoljer Det er mulig å stille krav til miljømerket smøreolje. Eksempelvis omfatter Svanens miljømerkingskrav med tittel Smøreoljer både kjedeolje, formolje, hydraulikkolje, totaktsolje, smørefett, metallbearbeidingsvæske og transmisjons-/gearolje. Leverandør skal under utførelse av oppdraget lagre, håndtere og avhende kjemiske produkter, drivstoff osv på en slik måte at søl og lekkasjer til avløp, grunn eller vann forhindres Lovkrav 25 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

26 utslipp til grunn og vann 1 2 Alle maskiner skal kontrolleres <angi intervall f.eks daglig> med hensyn på teknisk tilstand og systematisk vedlikehold, i henhold til en sjekkliste som skal finnes på maskinen Leverandør skal sikre at det ikke spres forurensning fra kjøretøy og utstyr til veinettet Feiemasser og snø skal håndteres slik at spredning av forurensning unngås og leveres til <angi deponisteder> Snø skal ikke dumpes i sjøen Mange kommuner har egne krav. Utslipp skal registreres som uønsket hendelse og rapporteres i avvikssystemet 26 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

27 støy, støv og vibrasjoner Leverandøren skal sette seg inn i støyforskriftene på stedet og om nødvendig kontakte ansvarlig lokal myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og/eller dispensasjoner Leverandøren skal under utførelse av oppdraget utvise hensyn til omgivelsene, slik at naboer og berørte parter sjeneres minst mulig av støv, støy og rystelser Støyende arbeid skal utføres <angi tidsperiode> I samarbeid med oppdragsgiver skal leverandøren bidra til løpende informasjon til berørte parter i god tid før oppstart av støyende aktiviteter Lovkrav. Hensyn kan være å ikke arbeide netter/ helger, spesielle tidsrom når det ikke skal utføres støyende arbeider. Informasjon kan være infoskriv, oppslag, møter med naboer, varsling. Støysvake maskiner og utstyr skal benyttes Maskiner og utstyr til utendørs bruk skal være permanent merket (CE-merket) med lydeffektnivå iht Maskinforskriften Lovkrav (EU direktiv 2000/14/EF og 2005/88/EF) Kan være forskjellige hensyn brukere av eiendommen plages av støy i arbeidstiden, naboer på kveld/natt. Det skal gjøres tiltak i tørre perioder for å unngå støvproblemer i forbindelse med arbeidet Leverandør skal sørge for støvoppsamlingsutstyr, innbygging eller valg av metode for å begrense støv 27 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

28 1 2 Leverandørens system for energiledelse skal tilfredsstille NS-EN 16001:2009 Energiledelsessystemer Proaktivt Aktuelt krav ved innkjøp av for eksempel Facility Management (fasilitetsstyring) hvor den totale driften av et bygg utføres av en leverandør. NS-EN 16001:2009 Energiledelsessystemer, med brukerveiledning beskriver krav til etablering, iverksetting og forbedring av et energiledelsessystem. Leverandøren skal ha rutiner som sikrer lavest mulig energibruk ved utførelse av FDV tjenestene Driftsansvarlig skal benytte byggets energioppfølgingssystem og skal følge opp energiforbruket <angi intervall> med rapportering av avvik og tiltak I forbindelse med service skal det gjennomføres en energivurdering av tekniske anlegg og utarbeides en rapport i henhold til krav fra NVE Leverandør må få god kjennskap til FDV dokumentasjon (driftshåndbok) og tidligere energi- og miljøanalyser for bygget/eiendommen. Det kan vurderes å invitere til en befaring. Gjelder for kjel-, luftbehandlings- og kjøleanlegg. Ref NVEs Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg, 28 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

29 1 2 Det skal gjennomføres kontroll av tekniske installasjoner minimum <angi hyppighet> Det anbefales fysisk kontroll for å sikre seg at evt. feil og mangler blir oppdaget så tidlig som mulig. Byggets SD-anlegg med gjennomgang av skjermbilder skal sjekkes hver morgen i forhold til driftstilstand og feil på tekniske anlegg Energibruk skal dokumenteres minimum <angi år/halvår/måned/uke> Spesifiser hvordan og hvor ofte energibruk skal dokumenteres. Det kan vurderes å knytte sanksjoner/insentiver til slike krav. 29 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

30 Material og produktvalg Det skal benyttes et elektronisk stoffkartoteksystem for dokumentasjon av materialvalg og substitusjonsvurdering Stoffkartotek er lovkrav, men ikke at det er elektronisk. Substitusjonsplikt er lovkrav, viktig å minne bransjen på det. Et elektronisk stoffkartotek gir gode muligheter for dokumentasjon av substitusjonsvurdering. Eksempler er BASS fra CoBuilder (kjemikalier) og ECOproduct (også faste bygningsprodukter) Spesifiser hvordan materialvalg og substitusjonsvurderinger skal gjennomføres. Produkter som inneholder > 0,1 vektprosent av stoffer på KLIFs prioritetsliste skal så langt som mulig unngås. Dersom slike materialer ønskes brukt, skal oppdragsgiver godkjenne dette Lovkrav ift forbudte stoffer, men viktig å minne bransjen på det. Oppdragsgiver skal vurdere substitusjon for produktene som de spesifiserer, men leverandør skal vurdere substitusjon av produkter de står fritt til å velge. Eget skjema for materialvalg kan lages for oppdraget. Link til prioritetslisten finnes her. Det skal ikke brukes tremateriale med tropisk tømmer i forbindelse med tjenestene I de tilfeller miljømerkede produkter leveres behøver ikke dette kravet dokumenteres da forholdet allerede er vurdert i forbindelse med miljømerking. I de tilfeller miljømerkede produkter leveres behøver ikke dette kravet dokumenteres da forholdet allerede er vurdert i forbindelse med miljømerking. Her finnes Regnskogfondets liste over tropiske treslag: m%c3%a5l/1827.cms 30 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

31 Material og produktvalg Det skal ikke brukes tremateriale med tropisk tømmer i forbindelse med tjenestene. Øvrig trevirke og trebaserte produkter skal være produsert av tømmer fra FSC-sertifisert, Levende Skog/ISO sertifisert skog eller PEFC-sertifisert skogsdrift eller tilsvarende sertifisering. Leverandøren skal prioritere produkter som oppfyller kravene i miljømerker som eksempelvis Svanen, EU Blomsten eller tilsvarende I de tilfeller miljømerkede produkter leveres behøver ikke dette kravet dokumenteres da forholdet allerede er vurdert i forbindelse med miljømerking. Her finnes Regnskogfondets liste over tropiske treslag: m%c3%a5l/1827.cms Miljømerkede produkter blir vurdert i forhold til mange miljøtema (for eksempel innhold av helse- og miljøfarlige stoffer, opprinnelse av trebaserte produkter, returordninger for avfall) før de får miljømerke. For miljømerkede produkter trengs det derfor ikke ytterligere dokumentasjon rundt disse miljøtemaene. Eksempler på aktuelle Svanemerkede produkter er: o Innendørs maling og lakk o Holdbart/bestandigtrevirke o Gulvbelegg o Kjemiske byggeprodukter o Gressklippere/hage- og parkmaskiner o Utemøbler og lekeapparater Kriterier for andre produkter finnes på Svanemerkets hjemmeside: 31 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

32 Material og produktvalg For forslag til krav til produktvalg i renholdstjenester, se Anbefalte kriterier for renholdstjenester på Svanen og Miljøfyrtårn har også kriterier for renholdstjenester, se henholdsvis og Kun stedegne plantearter, dvs planter med samme proveniens skal benyttes Stedegne planter er planter som vokser naturlig et sted og er tilpasset forholdene. Proveniens er betegnelse for et planteslags klimarase eller geografiske opprinnelse. For å sikre stedegne planter bør nye planter ha samme proveniens som de eksisterende. Leverandøren skal bruke beplantning fra økologisk planteproduksjon Bestiller må undersøke om dette er tilgjengelig for prosjektet Det skal ikke benyttes kjemiske plantevernmidler i utførelse av oppdraget uten godkjenning fra oppdragsgiver på forhånd Det skal benyttes <spesifiser salt, sand, metode> for isbekjempelse Det er mulig å stille krav til Svanemerket eller tilsvarende isbekjempelsesprodukter (salt). Det er ikke mulig å miljømerke sand eller grus. I svanemerkede produkter stilles det krav til innhold av næringssalter, klorid og helse- og miljøfarlige stoffer. 32 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

33 Avfallsminimering Leverandøren skal presentere tiltak for å minimere avfallsmengder i oppdraget <for eksempel 2 uker etter oppstart> Tilgjengelige returordninger for emballasje skal benyttes <spesifiser det som er relevant> o Leverandøren skal være kontrollmedlem av Grønt Punkt eller tilsvarende returordning ved oppdragets start o Leverandøren skal kunne dokumentere at vinduer kjøpes fra leverandører som er medlem av Ruteretur o Leverandøren skal kunne dokumentere at elektriske og elektroniske komponenter kjøpes av leverandører som er medlem av El-Retur Eksempelvis kan avfallsminimering gjøres ved at leverandøren benytter prefabrikkerte og prekappede elementer, og stiller krav til resirkulert eller lett nedbrytbar emballasje på varer han kjøper. o Tjenesteleverandør kan ikke påvirke avfallsgenerering i bygget o Tjenesteleverandør kan påvirke egne produktleverandører til avfallsminimering Dokumentasjon på at leverandøren er medlem i en returordning, eller oppfyller forpliktelsen gjennom en egen returordning med egen ordning for sluttbehandling, hvor emballasjen blir tatt hånd om på en miljømessig forsvarlig måte (Grønt Punkt Norge AS eller tilsvarende returordning). I de tilfeller miljømerkede produkter leveres behøver ikke dette kravet dokumenteres da forholdet allerede er vurdert i forbindelse med miljømerking. 33 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

34 Avfallsminimering Planteavfall fra utomhus skal minimeres ved hjelp av kompostering, kverning og lignende og benyttes som en ressurs lokalt. Lokalt gjenbruk skal prioriteres i oppdraget. Gjenbruk av materialer omfatter <angi det som er aktuelt, f.eks., materialer, kantstein, gjerde, eller bearbeidede masser (knust betong etc.) hentet fra foredlingsanlegg> Leverandøren skal utarbeide og implementere avfallsplan for oppdraget som oppfyller oppdragsgivers mål om <angi prosent> kildesorteringsgrad* Avfallsplan skal presenteres for oppdragsgiver ved oppstart. Avfallsplanen skal inneholde alt avfall som planlegges produsert i oppdraget inkl. for underleverandører type, mengde og behandlingsmåte. ved 60-80% kildesorteringsgrad >80% kildesorteringsgrad Lovkrav * Måltall baseres på lokale forutsetninger Leverandør skal ha et system for merking av avfallscontainere i oppdragsperioden 34 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

35 Avfallsminimering Leverandøren skal ved forespørsel kunne dokumentere avfallsleveransene ved å fremlegge kvitteringer for levert avfall av alle kategorier, inklusive kopi av utfylt skjema for levert farlig avfall (deklarasjonsskjema) Deklarasjonsskjema er lovkrav. Miljøkartlegging av mulig forekomst av farlige stoffer i objektet skal utføres av kvalifisert personell, og det skal utarbeides en miljøsaneringsrapport for det som må saneres ut før riving. Miljøsanering i forbindelse med rivearbeid skal gjennomføres og dokumenteres i henhold til miljøsaneringsrapport i <angi rapport / vedlegg> Lovkrav. Kan være aktuelt hvis noe skal rives ifm. FDV oppdraget. et gjelder ved: o vesentlig endring, reparasjon, eller riving av bygning eller del av bygning >100 m 2 o oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endringer eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer > 10 tonn bygge- og rivingsavfall Mer informasjon finnes i Byggteknisk forskrift, 9-7: For forslag til krav til produktvalg i renholdstjenester, se Anbefalte kriterier for renholdstjenester på Svanen og Miljøfyrtårn har også kriterier for renholdstjenester, se henholdsvis og 35 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.

36 Leverandøren skal ha prosedyrer for å kontrollere at de bygningsfysiske prinsippene ivaretas ved tiltaket er koblingen mellom varme- og fuktprosesser i et byggverk. Når det gjøres en endring i en bygningskomponent vil de bygningsfysiske betingelsene også endre seg (for eksempel ved etterisolering). Dersom tiltaket ikke gjøres riktig kan konsekvensene bli byggskader, for eksempel i form av vann- og luftlekkasjer, kondensering, mugg- og soppvekst. Tiltaket skal utføres i tråd med SINTEF Byggforsk sine byggdetaljer eller tilsvarende Leverandøren skal overlevere oppdaterte byggdetaljtegninger over tiltakene som er gjennomført for implementering i tiltakshavers FDV-system Elektroniske tegninger (dwg eller tilsvarende), for eksempel AutoCad (program for å tegne byggdetaljer) 36 : er krav som alle bør kunne bruke. Disse er ofte lovkrav og en del av gjeldende praksis.