Push Up Mjøsen Skogs kvinneløft. Sluttrapport. Anne Mæhlum

Transkript

1 Push Up Mjøsen Skogs kvinneløft Sluttrapport Anne Mæhlum 1

2 MJØSEN SKOG BA Mjøsen Skog BA eies av nær 3900 andelseiere og er eiernes eget redskap for omsetning, tjenester, næringspolitikk og eierengasjement i verdikjeden. Andelslagets virksomhet omfatter Eidsvoll kommune i Akershus, videre Stange, Løten, Hamar og Ringsaker i Hedmark, samt Toten-kommunene, Gjøvik og hele i Gudbrandsdalen i Oppland. Mjøsen Skog driver tømmeromsetning hovedsakelig fra egne andelseiere til industrikunder i Sør-Øst-Norge og Sverige. I samarbeid med ca. 25 skogsentreprenører og innleid arbeidskraft driver Mjøsen Skog en omfattende virksomhet innen skogsdrifter og skogkultur. Mjøsen Skog utfører skogtakster, miljøregistrering i skog og verditakster for både andelseiere og andre oppdragsgivere. Mjøsen Skog er sertifisert etter både miljø- og kvalitetsstandarder i ISO-systemet. Levende Skogs Standard fra 2006 ligger inne som krav til skogbehandlingen, og Mjøsen Skog er derfor berettiget til å bruke PEFC-logoen. Bedriften er også FSC-sertifisert. Mjøsen Skog er andelseiernes talerør i næringspolitiske saker og holder løpende kontakt med det politiske miljø, myndigheter og nyhetsmedier. Mjøsen Skog har et omfattende eierengasjement i skognæringens verdikjede med betydelige eierposter bl.a. i Norske Skogindustrier ASA og Moelven Industrier ASA. Mjøsen Skog BA Litteraturreferanse: Mæhlum, A Push Up Mjøsen Skogs kvinneløft. Sluttrapport for prosjekt «Push Up Mjøsen Skogs kvinneløft» Utgitt av Mjøsen Skog BA, Lillehammer, 30 sider. Utgiver: Mjøsen Skog BA Postboks 84 N-2601 Lillehammer Forsideillustrasjonen og øvrige illustrasjoner i rapporten er laget av Oddmund Mikkelsen. ISBN

3 Push Up Mjøsen Skogs kvinneløft Sluttrapport Anne Mæhlum 3

4 Forord Erkjennelsen av at vi trenger flere aktive eiere i skognæringen både som engasjerte eiere av egen skog og som tillitsvalgte, var grunnen til at vi startet et eget prosjekt som skulle se på hvordan vi kunne bedre rekrutteringen til vår organisasjon. Det er mange måter å angripe utfordringen med å øke rekrutteringen av begge kjønn. Jeg tror det er viktigst at ledelsen tør å sette mål og vise i handling at en vil nå måla. Denne rapporten viser hvordan vi i Mjøsen Skog valgte å systematisere arbeidet gjennom et eget tidsavgrenset prosjekt som hadde spesielt fokus på kvinner. Dyktige jenter har mange tilbud å velge blant. Utfordringen for oss er å gjøre Mjøsen Skog så attraktiv for begge kjønn at de dyktigste velger å bruke kompetansen sin til å videreutvikle Mjøsen Skog som skogeiernes redskap. Og da er det direkte dumt å ikke være spennende og interessante for begge kjønn. Det er så enkelt at det handler om å rekruttere de beste av oss i konkurranse med andre tilbud. Dette handler altså ikke bare om likestilling, tall og prosenter. En organisasjon som ikke er attraktiv for begge kjønn enten det er som tillitsvalgt eller som ansatt - har færre å velge blant enn de som henvender seg til begge kjønn. Så enkelt er det. Sjøl om vi avslutter prosjektet vårt nå, vil ikke det si at vi slutter å ha fokus på området. Det er fortsatt nødvendig med bevissthet på hvordan vi opptrer, rigger oss og kommuniserer. Men vi tror at tida for egne kvinneprosjekt nå er over i Mjøsen Skog. Vi mener at vi nå er i en fase at dette inngår i den daglige driften av organisasjonen. Slik sett er vi ett skritt videre i utviklingen av organisasjonen. Piet Hein oppsummerer enkelt og godt problematikken: Det var en lov i all politisk leg, et løsen: Ned med dig og opp med mig. Nu er vi nået til den skillevej; Hvor ned med dig Betyder ned med mig. Om vi forstår det vilkår eller ej, Betyder liv og død For dig og mig! Prosjektet er gjennomført takket være støtte fra BU-midler i Oppland og Hedmark, midler og egeninnsats fra Mjøsen Skog samt egeninnsats fra samarbeidspartnerne Viken Skog og Glommen Skog. En stor takk til finansieringskildene! Til slutt en takk til alle som har bidratt i prosjektet. En spesiell takk til styringsgruppa og ikke minst prosjektlederne, for et engasjert og godt utført arbeid. Lillehammer, 4. april 2011 Even Mengshoel, styreleder 4

5 Innhold Forord... 4 Innhold... 5 Innledning... 6 Bakgrunn... 6 Tidligere tiltak... 7 Mål med prosjektet... 8 Målgruppe... 8 Organisering... 8 Planlegging av tiltak... 9 Gjennomførte tiltak Synliggjøring og endret kommunikasjon Holdningsendringer Selvutvikling / organisasjonsutvikling Fagtilbud Lederutvikling for «kjernegruppe» Måloppnåelse og resultater Konklusjoner og anbefalinger LITTERATURLISTE VEDLEGG: Oversikt over tiltak

6 Innledning Bakgrunn De viktigste begrunnelsene for kvinnesatsing i Mjøsen Skog var og er at organisasjonen må tilrettelegge for at så vel kvinnelige som mannlige skogeiere motiveres til å være aktive forvaltere av egen eiendom. Videre må organisasjonen gjøres i stand til å gjøre en best mulig jobb for andelseierne på kort og lang sikt. Organisasjonen står hele tiden overfor viktige utfordringer når det gjelder å beskytte råderetten og øke verdiskapingen. Her trengs flere kvinners kompetanse, engasjement og nettverk. Mjøsen Skog har siden tidlig på 1990-tallet hatt fokus på kvinners deltakelse i organisasjonen. Dette arbeidet har ikke tidligere vært systematisert gjennom prosjektarbeid. I Mjøsen Skogs strategiske plan fra 2007 til 2011 er det lagt inn et eget mål for kvinneandel i organisasjonen. For å få satt ekstra trykk på kvinnesatsingen vedtok styret å prosjektorganisere satsingen. Kvinneandelen i lokallagsstyrene innenfor Mjøsen Skog BA var 22 % etter valgene våren 2007, men 9 skogeierlag manglet representasjon av begge kjønn. I styret i Mjøsen Skog BA var kvinneandelen 33% blant de eiervalgte styremedlemmene og 0 % blant de ansattvalgte. I bedriften var det i 2007 ansatt 49 personer, herav 6 kvinner. Tre av kvinnene hadde høyere skogbruksutdanning. I 2007 ble ny daglig leder ansatt. Han ansatte de to første kvinnelige avdelingssjefene i Mjøsen Skog. Den ene tiltrådte høsten 2007, den andre våren Begge gikk inn i ledergruppa, som tidligere kun hadde bestått av menn. I «Strategi for likestilling i landbruket» fra Landbruks- og matdepartementet er faglagene (samvirkeorganisasjonene og andre interesseorganisasjoner) tatt inn som noen av de ansvarlige for å gjennomføre strategiene. Det er spesielt lagt vekt på at faglagene skal informere om næringa, identifisere forbilder som kan komme med råd og veiledning, drive holdningsskapende arbeid og nettverksarbeid og arbeide for å styrke landbruksnæringens status. Også «Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland » har mål og strategier som har fokus på den kvinnelige skogeieren. Mjøsen Skog så at et prosjekt rettet mot kvinner i skogbruket kunne være et bidrag til å gjennomføre disse strategiene. 6

7 Tidligere tiltak 1992 Vedtektsendring med 2 stemmer pr. eiendom knyttet til frammøte Første kvinnelige formann i skogeierlag 1993 Mjøsen Skogeierforening tilbyr registrering av 2 navn i medlemsregisteret 1995 Første kvinne i Mjøsen Skogeierforenings styre 2000 Krav om at minst ett av styremedlemmene i skogeierlagene bør være en kvinne. Kjønnsnøytrale titler for tillitsvalgte. Fokus på kvinner i skogbruket i Mjøsnytt. Vinter 2001 Samling med kvinnelige tillitsvalgte og tidligere tillistvalgte Vår 2001 Nov Sept Vinter 2006 August 2006 Mjøsen har 2 kvinnelige tillitsvalgte i styret Nettverksseminar i samarbeid med Jenter i Skogbruket m.fl. - Innlegg ved Tove Bolstad - Økonomi på eiendommen v/ Severin Myrbakken - Kreativt verksted For kvinnelige tillitsvalgte i skogeierlaga Samling for kvinnelige skogeiere m. overnatting. 36 deltakere. - Skogfaglig tema - Hvordan øve innflytelse i mannsdominerte miljøer v/ Kari Broberg - Muligheter på egen eiendom v/ Merete Larsmoen - Skogeierlagene og Mjøsen som arenaer for kvinner Vedtektsfestet at begge kjønn skal være representert i skogeierlagenes styrer (to lag har bør) Samling for kvinnelige skogeiere. 26 deltakere. - Skogfaglig tema - Leve med Tre - Trender for bruk av tre 2007 Mjøsen Skogs strategi : Vi skal stimulere kvinner til deltagelse i organisasjonen og legge til rette for at vi når skogeiersamvirkets mål om at begge kjønn skal være representert med minst 40 % i styret for Mjøsen Skog. I skogeierlagenes styrer er målet at begge kjønn skal være representert. Valgkomitéarbeid Foran skogeierlagenes årsmøter sendes det ut brev til valgkomiteens leder med en påminnelse om at det er viktig og nødvendig at det rekrutteres inn kvinner i skogeierlagenes styrer. Fra 2007 har dette brevet gått til alle medlemmene i valgkomiteene, ikke bare leder. Synliggjøring og kommunikasjon Fra 2005 har vi prøvd å ha mer fokus på kvinner i organisasjonen ved å ha med «Sett fra kvinnesynspunkt» som egen artikkelserie i Mjøsnytt. 7

8 Mål med prosjektet Følgende mål er definert for prosjektet: Prosjektets mål er å øke engasjementet blant kvinnelige skogeiere innenfor Mjøsens område for å bidra til at flere kvinner blir aktive forvaltere av skog på egen eiendom og motiveres til å engasjere seg i skogbrukets organisasjoner. Internt i organisasjonen har styret i Mjøsen Skog vedtatt at det er et mål for Mjøsen Skog at begge kjønn skal være representert i skogeierlagenes styrer etter valgene våren Det bør oppnås en kvinneandel på minst 33 %. For Mjøsen Skogs styre samt råd og utvalg nedsatt av Mjøsen Skog er målet å oppnå 40 % kvinneandel. Videre er det et mål at kjønnsbalansen blant de ansatte i ulike deler av Mjøsen Skogs virksomhetsområder bedres. Mjøsen Skogs styre håper at prosjektet vil bidra til at disse målene vil nås innen Målgruppe Prosjektets hovedmålgruppe er kvinnelige skogeiere innenfor Mjøsen Skogs område. Organisering Det ble etablert et prosjektstyre for prosjektet med to deltakere fra Mjøsen Skogs styre, en representant fra distriktstjenesten, en representant for Mjøsen Skogs ledergruppe og en kvinnelig skogeier. Prosjektstyret har bestått av: Even Mengshoel, leder (styreleder Mjøsen Skog) Kjersti Solberg (styremedlem Mjøsen Skog) Andreas Holen (skogbruksleder) Anne Marit Bay (skogeier i Fron Skogeierlag) Berit Sanness (Mjøsen Skogs ledergruppe) Prosjektleder ble Anne Mæhlum, organisasjonskonsulent i Mjøsen Skog. Elisabeth Gill var vikar i stillingen og vikarierte som prosjektleder fra til

9 Planlegging av tiltak De planlagte tiltakene har vært rettet mot kvinnelige skogeiere og tillitsvalgte, skogeiere generelt, representantskapene og ansatte i skogeierandelslagene. Tiltakene inkluderte: Synliggjøring og endret kommunikasjon Holdningsendringer Selvutvikling/organisasjonsutvikling Fagtilbud Lederutvikling for «kjernegruppe» Det har vært planlagt og gjennomført fellestiltak med de to andre andelslagene i Innlandet (Glommen Skog BA og Viken Skog BA) vedrørende kvinnesatsingen. Men det har kun vært deltakere fra Viken Skog og Mjøsen Skog på disse tiltakene. Det ble lagt inn som en forutsetning at det skulle legges vekt på resultatene fra de andre aktuelle FoU-prosjektene som Mjøsen Skog gjennomførte i 2008 ved fastsettelse av tiltak - for spesielt Det gjelder prosjektene «Holdningsundersøkelse blant skogeierne i Mjøsen Skog» (2008) og «Skogeierkommunikasjon i en ny tid» ( ). De to kommunikasjonsprosjektene har inkludert flere undersøkelser blant andelseierne og hatt med kjønn som bakgrunnsvariabel (Sanness 2011a og Sanness 2011b). Resultatene er fortløpende implementert i gjennomføringen av Push Up-prosjektet. Dr. polit Gro Follo, forsker ved Norsk senter for bygdeforskning, har skrevet en doktorgradsavhandling om «Forvaltningsaktive skogeiere: Kvinners utforming og utøvelse av forvalterrollen i relieff til menns (2008)». Prosjektet drøftet med henne aktuelle tiltak som skulle rette seg både mot de kvinnelige skogeierne og ikke minst tiltak som kunne være holdningsskapende i forhold til kvinners deltakelse i skogbruket og skogbruksorganisasjoner. Tiltakene ble justert i forhold til innspill fra dr. polit Gro Follo høsten I vedlegg 1 gis en oversikt over planlagte og gjennomførte tiltak innenfor prosjektet. 9

10 Gjennomførte tiltak Synliggjøring og endret kommunikasjon Humor som virkemiddel For å skape engasjement er synlighet viktig. Prosjektstyret var tidlig enig om at humor skulle være et viktig stikkord for prosjektet. Dette gjenspeiles i både navnet «Push Up Mjøsens kvinneløft» og i illustrasjonene som ble laget for prosjektet. Det ble utarbeidet en serie illustrasjoner av avistegner Oddmund Mikkelsen, Hamar Arbeiderblad. Illustrasjonene bruker humor som uttrykk, og disse har blitt brukt mye i forbindelse med prosjektet og annen synliggjøring av Mjøsen Skog. Det understrekes at humor kan brukes som virkemiddel når man er trygg på at de riktige holdningene er på plass. I dette tilfellet var Mjøsen Skogs styre eier av prosjektet, og prosjektet var også godt forankret i den administrative ledelsen i Mjøsen Skog. Lansering Lanseringen av Push Up ble timet i forbindelse med Kvinnedagen 8. mars Lanseringsopplegg ble gjennomført med Mjøsas bredd som utgangspunkt for satsingen. Resultatet var stor respons og bred omtale av prosjektet både i regionale og lokal aviser samt i Nationen og SKOGeieren. Fra lanseringen av Push Up ved Mjøsas bredde. Bildet t.v. viser styreleder Even Mengshoel og prosjektleder Anne Mæhlum. FOTO: Berit Sanness 10

11 Lanseringen av Push Up-prosjektet rett i forkant av kvinnedagen i 2008 ga mange presseoppslag. Styreleder Even Mengshoel og prosjektleder Anne Mæhlum markedsførte prosjektet. Fin omtale av Push Up-prosjektet i Bondebladet høsten Daværende styremedlem i Mjøsen Skog Kjersti Solberg og prosjektleder Elisabeth Gill profilerte prosjektet under reportasjetur i Eidsvoll. 11

12 Utvidelse av bildearkiv og endret bildebruk I prosjektperioden ble det utført egne fotoopptak med kvinnelige ansatte og kvinnelige tillitsvalgte for å bygge opp et fotoarkiv i Mjøsen Skog med bedre kjønnsbalanse. Sammen med tilrettelegging for regionale og nasjonale medier gjorde fotoopptakene det mulig å synliggjøre flere kvinner i skogbruket fra Mjøsen Skogs område. Faksimile av Mjøsnytt fra 2010 Mjøsen Skog har parallelt med Push Up-prosjektet også gjennomført kampanjen «Tid for skog» sammen med resten av skogeiersamvirket. Administrasjonen har tilrettelagt for redaksjoner som har ønsket å lage saker om temaet. Der det har vært naturlig har administrasjonen lagt vekt på å finne fram kvinnelige intervjuobjekter til å profilere budskapet om økt skogkulturinnsats, bl.a. i håp om å nå flere kvinnelige skogeiere.. Mjøsen Skog har tilrettelagt for at redaksjonelle saker i avisene skal synliggjøre kvinnelige skogeiere og skogbrukere. Her er journalist Kalle Seip på reportasjetur for Bondebladet. Han skal lage sak om behovet for ungskogpleie med skogkulturpådriver Anne Guri Kløvstad på eiendommen til skogeier Anne Mæhlum (t.h.) høsten FOTO: Berit Sanness 12

13 Faksimilen t.v. viser oppslag i Oppland Arbeiderblad den 2. oktober Styreleder Anne Lise Aas i Østre Toten Skogeierlag oppfordrer flere skogeiere til å satse på ungskogpleie og får full støtte fra skogbruksleder Bjørn Eilert Øveraasen i Mjøsen Skog. Faksimilen t.h. viser artikkel med styremedlem Mari Olive Lindstad i Mjøsen Skog i temaavisen som fulgte regionavisene i Mjøsen Skogs område i forbindelse med 100-.årsjubileet til Mjøsen Skog våren 2009 I løpet av prosjektperioden ble det forsøkt å balansere bildebruken på web og i Mjøsnytt i forhold til kjønnsperspektivet så langt det lot seg gjøre. For å dempe inntrykket av mannsdominans ble det i noen grad prioritert å bruke illustrasjonsbilder uten person på, selv om nyhetsmeldingen inneholdt sitat av person. Push Up-tegninger ble brukt som illustrasjoner også i sammenhenger hvor det ikke var Push Up-prosjektet som skulle illustreres. Samtidig ble kvinnelige skogeiere, tillitsvalgte og medarbeidere bevisst synliggjort på web og i Mjøsnytt der dette var naturlig. Selv om prosjektet har medført at bildearkivet er bygd ut med flere illustrasjonsbilder med kvinner i aksjon, er det behov for å utvide bildearkivet med illustrasjonsbilder etter at prosjektet er avsluttet. Bildebruk på web En gjennomgang av nyhetsmeldingene på mjosen.no i 2010 viser at det totalt ble lagt ut nær 190 nyhetsmeldinger dette året. Disse fordelte seg slik: Sum bilder Antall bilder med ulike motiver i nyhetsmeldinger på mjosen.no i 2010 Bilde med kvinner* Bilde med begge kjønn Bilde med menn Bilde uten person (drift, tømmer, bioenergi, skogkultur osv) Annet (logo osv) *Push Up-tegninger er registrert her Bildene fordelte seg med omkring 1/3 som ikke viste personer, 1/3 som viste menn og 1/3 som viste kvinner eller begge kjønn. Det foreligger ikke oversikt over bildebruken før prosjektet startet. Før 2008 ble det lagt ut langt færre nyhetsmeldinger på web enn det som skjedde i Sammenlikningen er derfor uansett ikke så relevant. 13

14 Faksimile av Mjøsen Skogs hjemmeside Bildebruk i Mjøsnytt Mjøsnytt ble i perioden utgitt med fire nummer i året. I 2006 og 2007 ble Mjøsnytt utgitt med 5 nummer i året. I tabellen gis en oversikt over bildebruken i Mjøsnytt i perioden År Sum bilder Bilde med kvinner* Antall bilder med ulike motiver i Mjøsnytt Bilde med begge kjønn Bilde med menn Bilde uten person (drift, tømmer, bioenergi, skogkultur osv) Annet (logo osv) *Push Up-tegninger er registrert her Gjennomgangen av materialet viser at det er brukt flere bilder i Mjøsnytt de siste årene sammenliknet med perioden første del av perioden. Også antall bilder med kvinner eller bilder med begge kjønn har økt i perioden. Layout og innhold for å nå kvinnene I 2008 ble det gjennomført flere undersøkelser blant andelseiere i Mjøsen Skog og Viken Skog i regi av prosjekt «Skogeierkommunikasjon i en ny tid» ( ). Undersøkelsene viste bl.a. at det er kjønnsforskjeller når det gjelder layoutønsker for Mjøsnytt/VikenNytt. Mens menn i større grad foretrekker «færre og lange artikler», vil kvinnene i større grad ha «mange og små artikler». Samtidig vil de som leser det meste eller enkelte artikler ha «færre og lange artikler» i større grad enn de som blar gjennom bladet (Sanness 2011a). Som følge av Push Up-prosjektet er dette resultatet tillagt vekt og implementert i Mjøsen Skog. 14

15 Holdningsendringer Bevisstgjøring av representantskapet Dr. polit i antropologi Gro Follo, Norsk senter for bygdeforskning, holdt foredrag for Mjøsen Skogs representantskap og ledelse den 19. november 2008 som ledd i det holdningsskapende arbeidet som er definert i prosjektplanen. Hun innledet med bakgrunn i sin nylig avlagte doktorgrad «Forvaltningsaktive skogeiere: Kvinnens utforming og utøvelse av forvalterrollen i relieff til menns». Gro Follo definerte temaet på foredraget til «Om kjønnsfaktoren i skogbruksnæringen». Gro Follo presenterer 10 ulike fenomener angående kjønnsfaktoren i skogbruket. Ved å sette kvinnesatsingen på dagsorden under representantskapets høstmøte, fikk styret i Mjøsen Skog markedsført sin politikk på området med stor tydelighet. Styret fikk både markedsført at det er Push Up-prosjektets eier og understreket betydningen av satsingen. Valget av innleder var begrunnet med betydningen av at de tillitsvalgte fikk hjelp fra en sentral forsker på feltet til å gjenkjenne situasjoner og få bedre grunnlag for å bistå i prosessen. Prosjektstyrets leder Even Mengshoel flankert av f.v. Elisabeth Gill (prosjektleder i Push Up sept 2008-okt 2009) og dr. Gro Follo, Norsk senter for bygdeforskning, under representantskapsmøtet høsten FOTO: Berit Sanness Offensiv overfor valgkomiteene Samtlige medlemmer i valgkomiteene i lokale skogeierlag fikk i desember 2008 tilsendt en egen henvendelse med informasjon vedrørende: Push Up og Mjøsen Skogs målsetting om økt kvinneandel i skogeierlagenes styrer og valgkomiteens betydning for å lykkes med dette. Heftet «Valgkomitéarbeid på grunnplanet» utarbeidet av Norsk Landbrukssamvirke. Det inneholder stoff om valgkomitéarbeid generelt og hvordan oppnå kravet om flere kvinner i styrene spesielt. Oversikt over innspill gitt av deltakere på kvinnesamlinger om hvordan skogeierlagenes valgkomiteer best kan «møte» kvinnelige andelseiere med tanke på tillitsverv i skogeierlagsstyrer. Både i desember 2009 og 2010 er det sendt ut brev til skogeierlagenes valgkomiteer med spesiell fokus på rekruttering av nye tillitsvalgte og da spesielt kvinnelige tillitsvalgte. 15

16 Inntrykk av andelslaget Andelseierundersøkelsen i Mjøsen Skog og Viken Skog som ble gjennomført våren 2008 viste at 60 prosent av respondentene i Mjøsen Skog var enig i at andelslaget er likestillingsbevisst. I Viken Skog var andelen 43 prosent. Sanness (2011a) skriver at kjønnsbalansen blant de tillitsvalgte i de to andelslagene i hovedsak var den samme våren Kvinneandelen i skogeierlagenes styrer var 27 prosent i Mjøsen Skog og 23 prosent i Viken Skog etter valgene våren I andelslaget styre var kvinneandelen 33 prosent i Mjøsen skog og 40 prosent i Viken Skog i Hovedforskjellen mellom Mjøsen Skog og Viken Skog var at i juni 2008 var 2 av 6 personer i ledergruppen i Mjøsen Skog kvinner, mens ledergruppen i Viken skog besto av 7 menn. Sanness (2011a) peker også på at resultatet kan være påvirket av at Push Up-prosjektet ble lansert to måneder før undersøkelsen ble gjennomført. Forskerblikk på styret i Mjøsen Skog Styret i Mjøsen Skog har i prosjektperioden stilt seg positive til å delta i to forskningsprosjekter som ser på likestilling. Resultatene fra de to prosjektene forventes publisert i Norsk senter for bygdeforskning har benyttet styret i Mjøsen Skog som en case i forskningsprosjektet «Gjør kvinner en forskjell? Når kvinner inntar ledende posisjoner i landbruksorganisasjonene». Dette er et delprosjekt innenfor paraplyprosjekt «Makt og mening i næringslivet kjønnsrelaterte endringer i næringslivskulturer». Organisasjonen Jenter i Skogbruket og KUN Senter for kunnskap og likestilling har hatt gruppesamtale med Mjøsen Skogs styre i et prosjekt som ser på mannlige skogbrukeres posisjon som tillitsvalgte og ansatte sett i lys av tidligere studie om samme tema for kvinner. Prosjektet undersøker også styrenes oppfatning av likestilling. Selvutvikling / organisasjonsutvikling Inspirasjon for å mobilisere For å inspirere og motivere til engasjement både på egen eiendom og i organisasjonen har det vært arrangert flere seminar for alle kvinnelige skogeiere i Mjøsen Skogs område. Her har vi hatt med oss både engasjerte tillitsvalgte innen skogbruk og andre deler av landbrukssamvirket, fagressurser fra Mjøsen Skog og andre kvinner med fagfelt og erfaringer som kan være til inspirasjon. Skogeiers muligheter både faglig og menneskelig Det første seminaret ble holdt på Honne Kurs- og konferansesenter den 13. september I alt 25 kvinner deltok, hvorav de fleste var tillitsvalgte i skogeierlagene. Temaene for seminaret var en blanding av motivasjon, inspirasjon og skogfaglig. Innledere var styreleder Even Mengshoel i Mjøsen Skog, dr.polit og forsker Gro Follo fra Norsk senter for bygdeforskning, styreleder Kristin Ianssen i Norsvin, NRK-journalist Madeleine Cederstrøm og skogbruksleder Bjørn Eilert Øveraasen i Mjøsen Skog. Det ble også informert om videre arbeid i prosjektet. 16

17 På dette seminaret ble deltakerne spurt om ønskede temaer for framtidige samlinger. Temaønskene er tatt hensyn til under planleggingen av seinere samlinger. Skogeiere fra hele Mjøsen Skogs område deltok under den første samlingen i regi av Push Up-prosjektet. Den ble holdt på Honne Hotell- og konferansesenter høsten FOTO: Berit Sanness Vellykket avslutning av Push Up Avslutningsseminaret for Push Up ble holdt på Hotel Norge Høsbjør den 22. november I alt 30 kvinner deltok, der om lag halvparten var tillitsvalgte. Sammenliknet med lanseringen av prosjektet ved Mjøsas bredde omkring 120 moh, var det naturlig å legge avslutningsseminaret omkring 500 moh. Forflyttingen oppover i høyden var en symbolsk markering av den positive utviklingen som er oppnådd i løpet av prosjektperioden. Under seminaret innledet Mjøsen Skogs styreleder Even Mengshoel om hva Mjøsen Skog har utrettet med sin kvinnesatsing. Politisk rådgiver for Arbeiderpartiet Ingunn Yssen engasjerte deltakerne med et innlegg om kvinnehistorie gjennom 100 år og kom med råd til både deltakerne og organisasjonen om hvordan og hvorfor kvinner bør engasjere seg. Advokat Randi Lo fra advokatfirmaet Thallaug ANS holdt et foredrag om odelsretten og om fallgruver ved grunnavståelse. Kommunikasjonssjef Berit Sanness i Mjøsen Skog fortalte hvor viktig jobben som tillitsvalgt er i forhold til det næringspolitiske arbeidet som gjøres lokalt og regionalt. 17

18 Deltakerne under den vellykkede avslutningssamlingen for Push Up høsten FOTO: Torfinn Kringlebotn God stemning blant deltakerne (bildet t.v.). Bildet t.h. viser en fornøyd styreleder Even Mengshoel i Mjøsen Skog sammen med innleder Ingunn Yssen og t.h. prosjektleder Anne Mæhlum under avslutningsseminaret. FOTO: Berit Sanness Fagtilbud Etterspurt av kvinner Kvinnerettede tiltak som er gjennomført tidligere har fanget opp ønsker om faglig påfyll blant mange kvinnelige skogeiere. Dette kom også fram under åpningsseminaret til «Push Up Mjøsens Kvinneløft» høsten Andelseierundersøkelsene som ble gjennomført i Mjøsen Skog og Viken Skog i 2008 tyder på kjønnsforskjeller når det gjelder skogeiernes skogbrukskompetanse og kommunikasjonsbehov. Det kom fram at mens de kvinnelige skogeierne har høy utdannelse innenfor andre felt enn skogbruk, har mennene i større grad formell skogbrukskompetanse. Kvinnelige skogeiere ser ut til å være mer opptatt av å motta faglige råd fra skogbruksleder enn mannlige skogeiere (Sanness 2011a). 18

19 Kvinnenes behov for faglige råd kom også fram i undersøkelsen som Skogbrukets Kursinstitutt utførte blant skogeiere i Viken Skog i I samme undersøkelse kom det fram hvordan tidsklemmen var den viktigste årsaken til at kvinnelige skogeiere ikke hadde deltatt på kurs de siste tre årene (Skogbrukets Kursinstitutt 2006). Push Up-prosjektet valgte å arrangere noen fagtilbud for begge kjønn, men med spesiell markedsføring overfor kvinner. For en utvalgt «kjernegruppe» kvinnelige skogeiere fra Mjøsen Skog og fra Viken Skog ble det arrangert egne samlinger med sentrale fagtemaer på programmet. Markedsføring med ny vri I følge Mjøsen Skogs eierundersøkelse i 2008 var skogfaglige temaer etterspurt blant Mjøsen Skogs kvinnelige eiere. I forbindelse med kurset «Levende Skog-standarden» som ble arrangert i regi av Mjøsen Skog våren 2008, ble det valgt å markedsføre dette spesielt overfor kvinner. Det ble valgt å redusere kursprisen for kvinnelige deltakere, samt å gi rabatt hvis en person meldte på ei kvinne (eller flere) på kurset. Hele 30 % av kursets vel 130 deltakere var kvinner! Vel 10 % av de påmeldte meldte i tillegg til seg selv på ei kvinne og fikk derved rabatt på sin egen kurspris. Tiltaket var originalt og fikk flere positive kommentarer, spesielt fra menn. Det er klart at en slik måte å markedsføre et fagtilbud på i første rekke er for å få mer oppmerksomhet, men det viser også at organisasjonen er villig til å gjøre litt ekstra innsats for å få med kvinner. Regionale samlinger Mjøsen Skog har i noen år hatt et tilbud for nye skogeiere regionalt, der målet har vært å gi nye eiere mulighet til å bli kjent med det lokale skogbruket, samt å gi dem noen gode tips i forbindelse med sin nye rolle som forvalter av egen skog. I forbindelse med regionale møter for nye skogeiere på Sør- Hedmarken, i Ringsaker og på Gjøvik-Toten i januar 2009 ble det valgt å invitere kvinnelige skogeiere fra disse regionene spesielt. Det var ingen forutsetning for de kvinnelige skogeierne at de var nye eiere. Totalt deltok 38 skogeiere på møtene, herav 22 kvinner (58 %). Hverken Levende Skog-kursene med spesiell markedsføring overfor kvinner eller de regionale samlingene for nye skogeiere og kvinner i prosjektperioden er finansiert opp av prosjektet. Tiltakene nevnes allikevel fordi de har relevans som bidrag for å nå prosjektets mål. 19

20 Lederutvikling for «kjernegruppe» Etablering av «kjernegruppe» Prosjektet ønsket å etablere en gruppe av kvinner som fikk tilbud om å styrke deres kompetanse, både skogfaglig og innen organisasjonsarbeid, samt å etablere et nettverk for disse kvinnene. Viken Skog hadde allerede etablert en ressursgruppe bestående av kvinner som var i tillitsverv eller som så for seg verv i organisasjonen i fremtida. Gjennom prosjektet ble det lagt opp til felles samlinger for ressursgruppen i Viken Skog og «kjernegruppen» i Mjøsen Skog. Ved å ha felles samlinger fikk man både etablert større nettverk og gitt relevant kjernekompetanse til flere kvinner. Rekruttering til «kjernegruppen» i Mjøsen Skog skjedde ved at vi informerte om tiltaket og inviterte kvinnene som deltok på seminaret på Honne i september I tillegg ble det sendt ut brev til skogeierlagenes styrer med oppfordring om å tipse om potensielle kvinner. Alle kvinnelige tillitsvalgte i skogeierlagene, samt kvinner som tidligere hadde deltatt på ulike kvinnearrangementer i regi av Mjøsen Skog, ble også kontaktet. Til sammen 17 kvinner meldte sin interesse og ble tilbudt plass i kjernegruppen. Kunnskap om tømmeromsetning og hersketeknikker Felles samling for ressursgruppene i Mjøsen Skog og Viken Skog ble holdt på Hotel Ringerike på Hønefoss den november Også Glommen var med i planleggingen, men ingen derfra deltok. På samlingen deltok 9 fra Mjøsen Skogs ressursgruppe og 7 fra Viken Skogs ressursgruppe. I tillegg deltok 5 av Viken Skogs kvinnekontakter. Programmet for samlingen omfattet «Den skogpolitiske dagsorden» v/ Ane Hansdatter Kismul, politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet, «Skogpolitikk og rammebetingelser» v/ellen Alfsen, direktør i Norges Skogeierforbund, og «Tømmer og marked» v/olav Sletbakk, salgs- og utviklingssjef i Viken Skog. Videre inkluderte det foredrag om «Hersketeknikker» v/stortingsrepresentant Karita Bekkemellem og informasjon om Landbrukssamvirkets mentorordning «Ta Grep» v/elisabeth Bjøre, styremedlem i Viken Skog. Gode tilbakemeldinger fra deltakerne på opplegg, temaer og nivå på foredragsholderne. Inspirerte deltakere fra Mjøsen skog og Viken Skog på samling på Hønefoss høsten 2008 (bildet t.v.) kunne bl.a. hente tips fra stortingsrepresentant Karita Bekkemellom (bildet t.h.). FOTO: Berit Sanness 20

21 Kunnskap om bioenergi og klima Felles samling for ressursgruppene i Mjøsen Skog og Viken Skog ble holdt i Ringsaker den 19. november Tema for dagen var «Bioenergi», der både styreleder Even Mengshoel og prosjektleder bioenergi Per Magne Bryhn i Mjøsen Skog og energirådgiver Anders Fugleneb, Energigården, var innledere. I tillegg ga direktør Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund, deltakerne en innføring i temaet «Skog en del av løsningen på klimaproblemet». Interessant besøk på Mjøsen Skogs flis- og tømmerterminal på Rudshøgda høsten FOTO: Torfinn Kringlebotn Næringspolitisk konsulent Anne Marit Igelsrud i Viken Skog (t.v.) og prosjektleder Anne Mæhlum i Mjøsen Skog kunne glede seg over god respons fra deltakerne på fellessamlingen for andelslagenes ressursgrupper høsten FOTO: Berit Sanness Mentorordning testet ut Som ledd i prosjektet har styremedlem i Mjøsen Skog Marit O. Lindstad deltatt i Landbrukssamvirkets mentorordning «Ta Grep» fra desember 2008 til desember «Ta Grep» er et motivasjonsprogram for kvinner som har eller ønsker seg styreverv i landbrukssamvirkets organisasjoner. I følge Marit O. Lindstad innebar Ta Grep-programmet å bli kjent med aktive, interesserte, flinke og positive damer i ulike samvirkeorganisasjoner. Det ble diskutert og utvekslet erfaringer, deltakerne støttet hverandre og hadde mye moro sammen. Jobbing med egen mentor utfordret og bevisstgjorde rundt egen utvikling i styresammenheng (Marit O. Lindstad, muntl. medd). 21

22 Måloppnåelse og resultater Prosjektets hovedmål var å øke kvinnelige skogeieres engasjement for å få flere kvinner til å bli aktive forvaltere av egen skog og bli motivert til å ta på seg verv i organisasjonen. Å måle engasjement er ikke lett. Mjøsen Skog hadde heller ikke tallfestet forvaltningsaktive kvinnelige skogeiere før prosjektet startet. Det som kan tallfestes er antall kvinner i tillitsverv og antall kvinner i administrasjonen. I tillegg har vi tall for antall kvinnelige skogeiere registrert i vårt andelseierregister. Forvaltningsaktive kvinner Ved å ha egne kvinnetiltak har Mjøsen Skog som organisasjon nådd en del kvinner som ikke tidligere har deltatt på arrangement i regi av Mjøsen Skog eller skogeierlagene. Prosjektets tiltak har fått publisitet, ikke bare i organisasjonsinterne medier, men også i lokal- og regionalaviser og i nasjonale fagtidsskrifter. Kvinneandel - andelseiere Andelseiere Kvinnelige 12% 13% Registrert med 2 navn 9% 9% Mannlige 77% 75% Andre 2% 3% Det er vanskelig å måle om prosjektet har klart å øke antall forvaltningsaktive kvinner i vårt område. Vi ser av tabellen over antall kvinnelige eiere i organisasjonen at det er en liten økning av antall registrerte kvinnelige eiere i løpet av prosjektperioden. Dette har nok også en sammenheng med at det blir flere og flere kvinner som tar over landbrukseiendommer i Norge. Ufarliggjøring Mjøsen Skogs styre har hatt en bevisst holdning til prosjektets arbeid og hele organisasjonen har hatt en bevisstgjøring i forhold til arbeid med å engasjere kvinnelige skogeiere. Dette har ført til en ufarliggjøring av skogbruket som arena for engasjement. Å skape nettverk for de kvinnene som ønsker å engasjere seg, er også et bidrag til å ufarliggjøre organisasjonen. Kvinner i verv Som en ser av de neste tabellene, har flere kvinner tatt på seg verv både lokalt og sentralt i Mjøsen Skog i løpet av prosjektperioden. 22

23 Kvinnelige tillitsvalgte skogeierlagene % 3% 14% 14% 10% 22% 27% 30% 25 % 9 lag har ikke kvinner i styret 4 kvinnelige skogeierlagsledere 5 lag har ikke kvinner i styret 3 kvinnelige skogeierlagsledere 3 lag har ikke kvinner i styret 4 kvinnelige skogeierlagsledere 5 lag har ikke kvinner i styret 4 kvinnelige leder Kvinnelige tillitsvalgte Mjøsen Skogs styre Eiervalgte Første 1 av 6 2 av 6 2 av 5 3 av 5 kvinne 16% 33% 40% 60 % Ansattvalgte 0 av 2 0 av 2 0 av 2 0 av 2 1 av 2 0% 0% 0% 0% 50 % Kvinnelige tillitsvalgte Mjøsen Skogs valgkomité % 33% 50% 50 % 1 av 6 2 av 6 3 av 6 3 av 6 Kvinnelige tillitsvalgte Mjøsen Skogs ordførerkollegium % 0% 50% 50 % 0 av 2 0 av 2 1 av 2 1 av 2 Tabellene viser at utviklingen har gått i riktig retning. Selv om det er registrert en liten nedgang i kvinneandel i skogeierlagene styrer etter valgene våren 2010, betraktes dette som et utslag av tilfeldigheter mer enn som et utslag av holdninger. De lokale valgkomiteene anses som langt mer bevisst å finne fram til kandidater av begge kjønn nå enn tidligere. Bildet t.v.: Styret i Mjøsen Skog Bak f.v. Marit Olive Lindstad, Torun Heringstad, Even Mengshoel (leder), Anne Mæhlum og Heidi Hemstad. Foran f.v. Craig Bertoia og Frank Monsen. Bildet t.h.: Mjøsen Skogs ordfører Jostein Tromsnes og varaordfører Anne Lise Aass. FOTO: Berit Sanness 23

24 Kvinnelige ansatte I løpet av prosjektperioden har Mjøsen Skog økt kvinneandelen i ledergruppa og ansatt flere kvinner. Kvinner i Mjøsen Skogs ledergruppe av 7 2 av 7/6 2 av 6 2 av 6 14% 29/33% 33% 33 % Kvinner ansatt i Mjøsen Skog % 16% 15% 23% Den administrative ledelsen i Mjøsen Skog har rekruttert inn flere kvinner med skogbruksutdannelse til ulike stillinger i Mjøsen Skog i løpet av prosjektperioden. Mjøsen Skog har aldri tidligere hatt så mange kvinner med høyere skogbruksutdannelse ansatt som ved utgangen av 2010, 7 av totalt 53 ansatte i 2010 (mot 3 året før). Kvinnelige ansatte i Mjøsen Skog dro til skogs og ble kjent med den operative virksomheten i Mjøsen Skog i juni Skogbefaringen skjedde på Toten. FOTO: Jon Braastad. Kvinnelige ansatte og tillitsvalgte i Mjøsen Skog deltok på skogdag sammen med Jenter i Skogbruket i Øyer i februar Temaet var drift i bratt terreng. 24

25 Konklusjoner og anbefalinger Nettverksbygging gir resultater Ved flere av tiltakene i prosjektperioden har vi møtt på kvinnelige skogeiere som ikke tidligere har deltatt på arrangementer i regi av skogeierlagene eller Mjøsen Skog. Det er ingen tvil om at en ved rene kvinnetiltak vil nå kvinner som ikke møter opp på vanlige lokale arrangement i organisasjonen. Flere av kvinnene som har deltatt på arrangementer i regi av prosjektet er aktive kvinner i organisasjonen. De har i løpet av perioden tatt på seg verv som tillitsvalgt både lokalt og sentralt i organisasjonen. Naturlig del av generell mobilisering Tiden for egne kvinnesatsinger er nå over. Organisasjonen har kommet så langt at det ikke lenger er nødvendig med spesielle tiltak overfor kvinner. Rekruttering av kvinner inngår nå som en naturlig del av den generelle mobiliseringen. Det utelukker selvsagt ikke at vi også framover kan gjøre ting som er spesielt rettet mot ulike målgrupper herunder også mot kvinner. «Moderne menn» Det har ved flere anledninger blitt påpekt at styreleder og daglig leder i Mjøsen Skog har frontet kvinnesatsingen til Mjøsen Skog på en positiv måte. Noe som både innad i organisasjonen og utad er viktig for å vise at Mjøsen Skog mener noe med satsingen. Deres holdning til kvinnesatsingen har «normalisert» synet på kvinnelige skogeiere og kvinnelige tillitsvalgte. At det skal være kvinnelige tillitsvalgte i alle posisjoner er fullt ut akseptert og innarbeidet i hele organisasjonen. Det er viktig at det i framtiden er fokus på å engasjere alle skogeiere til å være gode forvaltere av sin eiendom uavhengig av kjønn. På samme vis som det er viktig for organisasjonen at det er personer med de rette kvalifikasjonene uavhengig av kjønn som ikler seg rollen som tillitsvalgt. 25

26 Gode rollemodeller I løpet av prosjektperioden har antallet kvinnelige tillitsvalgte økt, både i de lokale skogeierlagene og i mer sentrale verv i organisasjonen. I tillegg har det de senere årene blitt flere kvinnelige ansatte i bedriften, både i ledergruppa og i den utadrettede virksomheten. Disse kvinnene er gode rollemodeller. Gode rollemodeller må synliggjøres. Her spiller både Mjøsnytt og våre hjemmesider en viktig rolle. Bruk av bilder og kommentarer fra rollemodellene tydeliggjør deres engasjement. Aktiviteter for den «nye» skogeieren I prosjektperioden har det ved flere anledninger blitt spurt hvilke aktiviteter/arrangementer kvinner ønsker seg. Det har vært klare signaler om at fagrettede arrangementer er etterspurt. Tidsklemma er noe alle lider under, og det fører til at flere ønsker korte og målrettede tiltak. Lange kurs og studieringer er ikke lenger det som fenger. Dette er viktige signaler å ta med seg når en planlegger aktiviteter og tiltak for skogeierne. En skal selvfølgelig ikke glemme det sosiale aspektet ved skogdager og skogkvelder, men dette må ikke være hovedfokus på arrangementene. 26

27 LITTERATURLISTE Sanness, B. 2011a. Digital skogeierkommunikasjon. Andelseierundersøkelse i Mjøsen Skog og Viken Skog høsten Prosjektrapport utgitt av Mjøsen Skog BA, Lillehammer. (Under publisering) Sanness, B. 2011b. Med ansvarsfølelse for egen skog. Andelseierundersøkelse i Mjøsen Skog og Viken Skog mai-juni Prosjektrapport utgitt av Mjøsen Skog BA, Lillehammer. (Under publisering) Skogbrukets Kursinstitutt Prosjekt «Brukertilpassede kompetansetiltak for kvinnelige skogeiere». Sluttrapport. SKI, juli sider 27

28 VEDLEGG: Oversikt over tiltak Planlagte og gjennomførte tiltak Fagtilbud Levende Skog-kurs for nye skogeiere, med spesiell markedsføring overfor kvinner Vår Selvutvikling / organisasjonsutvikling Samling for alle kvinnelige tillitsvalgte i Mjøsen Høst Samling for kvinnelige skogeiere i Mjøsen Skogs område NYTT Høst Synliggjøring og endret kommunikasjon Utvide fotoarkivet i Mjøsen Skog med flere gode bilder av kvinner i skogbruket gode rollemodeller. Til bruk i publikasjoner inkl. web, ved mediekontakt og lignende. Lage illustrasjoner / tegninger med humor for å formidle budskap på en ny måte for å treffe prosjektets målgruppe Arbeidet bevisst for å gi bedre kjønnsbalanse i bildebruk i Mjøsnytt og i nyhetsmeldinger på mjosen.no NYTT Tilrettelagt for reportasjer med kvinnelige skogeiere og kvinnelige skogbruksfunksjonærer i regionale medier NYTT Hele året Hele året Vår Hele året Vår Hele året Hele året Hele året Hele året Hele året Holdningsendringer Foredrag for Mjøsen Skogs representantskap m.fl. ved Gro Follo. Holdningsskapende foredrag - bevisstgjøring. Samtlige medlemmer i skogeierlagenes valgkomiteer tilsendes særskilt informasjon før årsmøtene i skogeierlagene, der valgkomiteens arbeid med å motivere unge skogeiere og kvinner spesielt til å ta et verv i skogeierlaget, vektlegges. Mål: Intern bevisstgjøring. Styreobservasjon av Mjøsen Skog prosjekt utført av Norsk senter for bygdeforskning. Gruppeintervju med styret i Mjøsen Skog - Jenter i Skogbruket og KUN Senter for kunnskap og likestilling NYTT Høst Senhøst Høst Senhøst Utsatt fra til Lederutvikling for ressursgrupper Felles fagsamling for «ressursgruppene» i hvert andelslag (Mjøsen, Glommen og Viken) 2 dagers Høst Felles fagsamling for «ressursgruppene» i hvert andelslag (Mjøsen, Glommen og Viken) 1 dags Høst Kombinert avslutningsseminar/ dagsseminar for ressursgruppen i Mjøsen Skog - Omgjort til tiltak for alle kvinnelige skogeiere Gi lederkompetanse til kvinner i «kjernegruppen»; «Ta Grep» Høst Hele året 28

29 29

30 Mjøsen Skog BA Kirkegata 70, Postboks 84, N-2601 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: Web: ISBN