side 1 Forslag til Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse Horten kommune

Transkript

1 side 1 Forslag til Planbeskrivelse Horten kommune

2 side 2 Forord Administrasjonen legger med dette fram forslag til kommuneplanens arealdel Forslaget omfatter dette dokumentet, et arealplankart og forslag til utfyllende bestemmelser. I tillegg er det med åtte temakart og en verdi- og konsekvensvurdering av alle enkeltforslag. Forslaget er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av, sivilarkitekt Hilde Hanson, fagsjef landbruk Rolf Magne Vindenes, næringsrådgiver Øystein Sandtrø, leder kommunalteknisk planavdeling Svend Åge Svendsen, park og idrettsjef Sven-Erik Petersen, kommunalsjef Magnus Andersen, rådgiver Helge Etnestad og kommunalsjef Bente Molvig. Tone Gulliksen Hansen har deltatt som barn og unges representant. Fagsjef Tore Rolf Lund har fungert som prosjektleder og sekretær for arbeidet. Forslaget bygger på tidligere vedtatte prinsipper og innspill, arbeidsmøte med formannskapet og administrasjon og seks folkemøter. Vurderingene er i stor grad basert på en forenklet verdiog konsekvensvurdering av de enkelte områdene. Forslaget foreslås lagt ut til offentlig ettersyn med en høringsfrist til 15.mai. Horten kommune, 7. mars 2011 Ragnar Sundklakk Rådmann

3 Innhold: side 3 Forord side 2 1. Arealene i Horten kommune side 5 2. Planforutsetninger side Kommuneplanens samfunnsdel side Nasjonale og regionale mål og retningslinjer side Overordnede prinsipper vedtatt i Horten kommune side 9 3. Langsiktig utviklingsperspektiv side Utviklingen til nå side Utviklingstrekk framover side Bakgrunn for forslaget side Arealbehov for nye boligområder side Arealbehov for nye næringsområder side Forslag til ny arealplan side Generelt om forslaget side Natur og friluftsområder side Kulturmiljø side Offentlige områder side Nye boligområder side Næringsutvikling side Høgskolen i Vestfold side Langgrunn side Godsterminal ved Kopstad side Utbygging av Vestfoldbanen side Trafikk og vei side Andre områder for handel side Tilpasning til ny plan og bygningslov side Forbedring av plangrunnlag side Utviklingen i de enkelte byer og tettsteder side Utviklingen i Horten side Utviklingen på Nykirke side Utviklingen på Borre side Utviklingen på Skoppum side Utviklingen i Åsgårdstrand side Konsekvenser av forslaget side Konsekvenser av hele forslaget side Konsekvenser av utbygging av Granly skole side Konsekvenser av ny jernbanegodsterminal ved Kopstad side Utbyggingsforslag som ikke er anbefalt av administrasjonen side Prinsipper side Anslåtte boligtall innstilte og ikke innstilte prosjekter side 44

4 side 4 Vedlegg: 1. Arealplankart 2. Konsekvensutredning for av utbygging av Granly skole 3. Konsekvensutredning for ny jernbanegodsterminal på Nykirke 4. Verdi- og konsekvensvurdering av enkeltområder 5. Utfyllende bestemmelser og retningslinjer 6. Temakart: Landbruk Naturverdier Kulturminner Friluftsliv rekreasjon Forurensning og støy Landskap Samfunnssikkerhet Barn og unge

5 side 5 1. Arealene i Horten kommune Horten kommune er en liten kommune i utstrekning. Kommunen har et areal på bare 69 kvadratkilometer og er Vestfolds fjerde minste kommune. Samtidig har Horten kommune innbyggere (pr ) og er Vestfolds fjerde største kommune regnet etter folketall. Kommunen har Vestfolds høyeste befolkningstetthet med 377 innbyggere pr kvadratkilometer. Horten har betydelige jordbruksressurser med dyrket mark av god kvalitet og viktige skogressurser. I tillegg har kommunen store naturverdier med et rikt biologisk mangfold. Til sammen fører dette til et betydelig press på arealene i Horten. Arealfordelingen er vist i figuren under. Dagens arealbruk i Horten kommune Bebygde områder 14 % Jordbruksområder 31 % Ferskvann 4 % Skog totalt 49 % Figur 1.1: Dagens arealbruk i Horten kommune vist prosentvis. Figur 1.2. Jordbrukslandskapet ved Adal

6 2. Planforutsetninger side 6 Arbeidet med arealplanen bygger på en del overordnede prinsipper og forutsetninger. Dette er lover, forskrifter, nasjonale planer og andre retningslinjer, mål eller føringer fra statlige myndigheter. Det er Horten kommune som vedtar arealplanen, men kommunen har plikt til også å ivareta nasjonale og regionale interesser. 2.1 Kommuneplanen samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt 10. februar 2004 legges til grunn for rulleringen av kommuneplanens arealdel. Et kort sammendrag av planen: Visjon: Horten et regionalt senter for kunnskap og opplevelser Vi skal utvikle kommunen til et regionalt senter for kunnskap og opplevelser. Satsing på utdanning, næring og kultur skal sikre dette. Hovedmål: Horten skal gi tilbud om en variert og god utdanning for alle, med mulighet for utvikling av spisskompetanse innen utvalgte fagområder. Horten skal ha et kunnskapsbasert næringsliv som skaper varige verdier. Horten skal ha gode muligheter for utfoldelse og opplevelse. Natur- og kulturkvalitetene skal sikres og videreutvikles Horten skal ha et levende nærdemokrati for hele kommunen Horten skal tilby tjenester til innbyggerne i nødvendig omfang og kvalitet. Trygghet for alle innbyggere skal vektlegges. Noen hovedgrep i planen: Tydeligere satsing på utdanning og kunnskap i Horten kommune. Legge til rette for videreutvikling av Horten videregående skole. Legge til rette for videreutvikling av Høgskolen i Vestfold. Satsing på kulturutvikling og opplevelsessentra. Ny næringsutvikling, særlig mikroelektronikk. Legge til rette for midlere befolkningsvekst, tilpasset lokalsamfunnet. Videre utvikling av eksisterende tettsteder og Horten by. Bærekraftig utvikling i hele kommunen.

7 side Nasjonale og regionale mål og retningslinjer Kommuneloven og plan- og bygningsloven er det formelle utgangspunktet for arbeidet med kommuneplaner. Arealplanen er en del av den langsiktige delen av kommuneplanen. Planen omfatter forvaltning av arealer og andre naturressurser. Gjennom plan- og bygningsloven gis de overordnede rammene for kommuneplanarbeidet. Lovverket pålegger kommunene å drive arealplanlegging og fastsetter saksbehandlingsregler og innhold. Plan- og bygningsloven ble betydelig endret 1.juli Det innebærer blant annet nye planformål og vesentlige endringer når det gjelder bestemmelser. En stor del av planarbeidet denne gangen har derfor vært tilpasning til de nye reglene. Miljøverndepartementet har gitt forskrifter og utarbeidet rundskriv og veiledningsmateriell som er viktig for arbeidet. Sentralt er en forskrift om konsekvensutredninger. Den slår fast at det skal utarbeides konsekvensutredning også for kommuneplanens arealdel. Rammene for dette arbeidet er gitt i planprogrammet som ble vedtatt av kommunestyret i Horten 26.mars Denne planbeskrivelsen skal sammen med den vedlagte verdi- og konsekvensvurdering av de foreslåtte utbyggingsområdene, egen KU for utvidelse av Granly skole, egen KU for Kopstad jernbanegodsterminal og åtte temakart, dekke kravet til konsekvensutredning. Regjeringen har også vedtatt en forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister. Den fastsetter nøyaktig hvordan arealplankartet skal se ut. Dette medfører vesentlige endringer når det gjelder fargevalg og også arealformål og hvordan disse kan kombineres. For eksempel skal nå planlagt arealformål ha en mørkere farge enn dagens arealformål. I vår gamle kommuneplan er det omvendt. I medhold av plan- og bygningslovens bestemmelser er det gitt statlige planretningslinjer som er sentrale for arealplanarbeidet. Planretningslinjene erstatter de gamle rikspolitiske retningslinjene (RPR). Disse retningslinjene er ikke juridisk bindende privatrettslig, men skal legges til grunn ved kommunens planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Følgende statlige planretningslinjer er viktige for arealplanarbeidet i Horten: Statlige planretningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen Statlige planretningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Statlige planretningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Fylkesplaner eller regionale planer som det heter etter den nye loven er også viktige premisser for arbeidet med arealplan. Følgende planer er mest aktuelle: Regional utviklingsstrategi Vestfold Fylkesplan Vestfold i en bærekraftig vinnerregion Fylkesdelpan for samordnet arealbruk og transportsystem (2001) Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold (2002) Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold (2009)

8 side 8 Det pågår nå et omfattende regionalt planarbeid i Vestfold. Disse planene blir vedtatt med det første: Regional plan for folkehelse i Vestfold Strategisk kulturplan for Vestfold I tillegg pågår det et omfattende planarbeid med regional plan for bærekraftig arealpolitikk Vestfold (RPBA). Den vil bestå av fire delplaner: Delplan 1: Mål og strategier Delplan 2: Regional plan for styrket kollektivtransport i Vestfold (2019) Delplan 4: Arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser Delplan 5: Arealstrategi for byer og tettsteder Fastlegging av korridor for Vestfoldbanen var opprinnelig planlagt som en delplan nr 3. Samferdselsdepartementet har imidlertid bestemt at det skal utarbeides konseptvalgsutredning (KVU) for utbygging av Vestfoldbanen. Valg av korridor for Vestfoldbanen kan ikke skje før konseptvalgsutredningen er ferdig. Når det gjelder traseen gjennom Horten kommune forligger det et rettskrafting vedtak om alternativ H2 med stasjon nær pukkverket på Skoppum. I tillegg til plan- og bygningsloven er det en rekke andre lover som har betydning for arbeidet med arealplanen. Særlig aktuelle er jordloven, naturvernloven, forurensningsloven og kulturminneloven. I jordlovens 1 (formålsparagrafen) står det bl.a.:... Forvaltninga av arealressursane skal væra miljøforsvarleg og mellom anna ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Bestemmelsen legger bl.a. til rette for praktisering av et strengt jordvern knyttet til matproduserende areal, og understreker at jordvernspørsmål må ses i et langsiktig perspektiv. Regjeringen har nylig kommet med rundskriv som stramme opp praktiseringen av jordvernet. Tilrettelegging for alle og retningslinjer for universell utforming er viktige nasjonale føringer. Kravet til universell utforming er kraftig styrket i den nye plan- og bygningsloven. T-1332 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging angir hvordan støy skal behandles i plan og byggesaker. De støyutsatte områdene er delt i en rød og en gul sone. Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Rød og gul støysone er vist som hensynssoner og på eget temakart.

9 side Overordnede prinsipper vedtatt i Horten kommune Horten kommune har tidligere vedtatt at følgende overordnede prinsipper skulle legges til grunn for arbeidet med rullering av arealplanen: Planlegge innenfor rammen av regionale helhetsløsninger Vekt på arealøkonomisering Horten sentrum skal være et naturlig tyngdepunkt Stimulere til energieffektivisering Klare grenser mellom bebygde områder og landbruks- natur og friluftsområder. Grønnstrukturen i kommunen skal opprettholdes og forsterkes Sikre verdifulle natur- og friluftsområder Unngå omdisponeringer av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet Bevare kulturlandskap og andre kulturmiljøer som har betydning lokalt Barn og unges interesser skal ivaretas I hovedsak er det godt samsvar mellom nasjonale mål, målene i fylkesplanen og de overordnede retningslinjer som kommunen har vedtatt å legge til grunn for arealplanen. Figur 2.1 Adalstjern er et av femten områder i kommunen som er vernet etter natumangfoldsloven

10 side Langsiktig utviklingsperspektiv 3.1 Utviklingen til nå Horten kommune har i dag to byer og tre tettsteder med til sammen innbyggere (pr ). Det er Horten by med innbyggere, Åsgårdstrand med innbyggere, Borre med innbyggere, Skoppum med innbyggere og Nykirke med innbyggere. Figuren under viser byer og tettsteder i Horten kommune. Tettbebygde områder er skravert grått. Nykirke Horten Skoppum Borre Åsgårdstrand Figur 3.1: Kart over Horten kommune med byer og tettsteder De siste tiårene har Horten blitt utvidet betydelig vestover og nordover i Hortensmarka. I tillegg har en del utbygging skjedd som fortetting. Skoppum har hatt en betydelig utbygging vest for stasjonen. Åsgårdstrand og Kirkebakken har blitt bygget ut noe vestover, mens det bare har vært mindre utbygging på Nykirke. Generelt er det et stort utbyggingspress sør og øst i kommunen. På Skoppum, Nykirke og nord i Horten er det områder som har vært planlagt for boligbygging uten at områdene har blitt bygget ut. 3.2 Utviklingstrekk framover Det kan tenkes flere muligheter for videre utvikling av tettstedene i Horten kommune. I tidligere kommuneplan har det vært drøftet følgende tre alternativer. Det er Båndbyalternativet, Jalternativet og Spredt konsentrasjon. Dersom bare markedet skal styre utviklingen, er det sannsynlig med en betydelig utbygging sørover i kommunen. Med begrensning på strandområdene vil en utbygging langs FV 325 være sannsynlig. Etableringen av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen forsterker en slik trend. Valg av H5-alternativet for jernbane med stasjon på Borre vil også forsterke en slik utvikling. I løpet av noen tiår kan det være etablert en sammenhengende bebyggelse mellom Horten og Tønsberg. Byene vil gro sammen til en større båndby. For fylkesmyndighetene har det vært et klart mål å unngå en slik båndby. Alternativt kan man tenke seg en utbygging sørover som ikke er knyttet til FV 325. De siste årene har det vært mye diskusjon om utbygging av boligområder på Eik, Langgrunn, Kirkebakken og Tonsåsen.

11 side 11 Dersom slike planer realiseres, kan tettstedene Horten, Borre og Skoppum kunne gro sammen. I løpet av noen tiår vil man få en sammenhengende tettbebyggelse fra Horten gjennom Kirkebakken og til Skoppum. Dette er det såkalte J-alternativet hvor man får et stort tettsted som ser ut som en J. Figur 3.2: Utbyggingsalternativer med Båndbyalternativet til venstre og J-alternativet i midten og spredt konsentrasjon til høyre. Eksisterende tettbebyggelse er vist med mørk gråfarge, mens framtidig utbygging er grovt illustrert med lyst grått.. Det må understrekes at dette er en illustrasjon av et prinsipp og det betyr f.eks. ikke at det skal bygges i Hortensmarka og på Mellomøya. I rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging legges det vekt på et utbyggingsmønster som reduserer det totale transportbehov og legger til rette for bruk av kollektivtransport. Båndbyalternativet vil være klart i strid med disse retningslinjene. I RPR for Oslofjorden slås det fast at utbygging i de såkalte åpne områdene skal skje i tilknytning til eksisterende tettsteder. Områdene sør for Horten, Borre og langs FV 325 omfattes av disse retningslinjene. Båndbyalternativet, og delvis også J-alternativet er derfor i strid med RPR for Oslofjorden. Horten kommune har tidligere vedtatt at utbyggingsprinsippet for kommunen skal være spredt konsentrasjon. Dagens gode utbyggingsmønster der Nykirke, Skoppum, Borre, Åsgårdstrand og Horten er avgrensede og konsentrerte utbyggingsområder, skal opprettholdes og forsterkes. Planlegging av boliger og næringsbebyggelse skal foregå i tilknytting til eksisterende tettsteder. I denne arealplanprosessen har det vært bred tilslutning til dette prinsippet. Dette forslaget til arealplan er derfor bygget på dette prinsippet. Figur 3.3: Ved å satse på utbygging etter prinsippet med spredt konsentrasjon er det større mulighet for å ta vare på kulturlandskapet utenfor tettstedene.

12 4. Bakgrunn for forslaget side 12 Behovet for boligarealer og næringsområder er viktige premisser for arbeidet med arealplanen. Med en planhorisont på 12 år skal det være tilstrekkelig med arealer, men heller ikke vesentlig mer. Det betyr at det må være et forhold mellom antatt befolkningsvekst og de boligområdene som legges ut. 4.1 Arealbehov for nye boligområder Arealbehovet for nye boliger er beregnet på nytt. Det er tatt utgangspunkt i statistikk over befolkningsutvikling og boligbygging og befolkningsprognose for årene fremover. I tabell 4.1 er befolkningsutvikling, årlig vekst og boligbygging vist for perioden 1985 til År Befolkning Vekst Nye boliger Pr ,32 % ,49 % ,62 % ,45 % ,69 % ,19 % ,65 % ,49 % ,07 % ,61 % ,91 % ,32 % ,08 % ,46 % ,78 % ,21 % ,03 % ,04 % ,44 % ,39 % ,41 % ,56 % ,35 % ,49 % ,81 % ,39 % Tabell 4.1: Befolkningstall, befolkningsvekst og boligbygging i Horten fra 1985 til 2010 Gjennomsnittlig befolkningsvekst har de siste 20 år vært 0,72 % og de siste 10 år 0,78 %. De fem siste årene har veksten vært 0,92 % i gjennomsnitt. MMM-prognosen fra Statistisk sentralbyrå tilsvarer en vekst på rundt 0,75 %. I dette planforslaget er det tatt utgangspunkt i en befolkningsvekst på 1,0 % pr år d.v.s. ca 260 personer. Det ligger i nær byråets MMMH-prognose. Den samme veksten bør legges til grunn for arbeidet med kommunens økonomiplan.

13 side 13 Med 2,20 personer pr husholdning vil dette utgjøre ca 118 boliger pr år. Det er også forventet en nedgang i størrelsen på husholdningene fra ca 2,2 i dag til ca 2,15 ved utløp av planperioden. Dette utgjør ca 25 boliger i året. I tillegg er det forventet en netto avgang i antall boliger med ca 10 boliger pr år Befolkingsutvikling fra Figur 4.1: Befolkningsutvikling i Horten kommune Samlet sett gir dette et teoretisk behov for rundt 153 nye boliger pr år. Til sammenligning ble det bygget i gjennomsnitt 100 boliger pr år de siste 20 årene. I det videre arbeidet er det lagt til grunn et boligbehov på boliger pr år. Planen omfatter en periode på 12 år med rullering hvert fjerde år. Derved er det gode muligheter for å korrigere tallene underveis. Formannskapet har tidligere lagt til grunn at det skal bygges ut boliger med en gjennomsnittlig tetthet på 1,5 bolig pr dekar, dvs 667 kvadratmeter pr bolig. Det er imidlertid ønskelig med en betydelig differensiering av dette. I sentrumsområdene er det aktuelt med en tettere utbygging, mens andre områder bygges mindre tett. I tillegg er det et ønske om å kunne tilby boliger eller tomter av ulik størrelse og standard. For eksempel mener næringslivet at det ikke er tilstrekkelig med attraktive boliger / tomter for bedriftsledere i kommunen. Det kan derfor være ønskelig å ha tomter med ulik pris og størrelse. Det er også behov for leiligheter med god beliggenhet, utsikt og høy standard. Utbyggingen vil dessuten kunne påvirke bruktmarkedet. For eksempel vil bygging av leiligheter ofte være interessant for eldre mennesker. Dette kan føre til at flere brukte eneboliger blir tilgjengelige på boligmarkedet.

14 side Arealbehov for nye næringsområder De overordnede målene for utviklingen av næringslivet i Horten og i Vestfold må legges til grunn når det skal vurderes hvilke arealer som legges ut til næringsformål. Samlet er det en underdekning av arbeidsplasser i Vestfold på ca 14 %, og ca 16% i Horten. Selv om det er sannsynlig at det alltid vil være en del pendling ut av fylket eller kommunen, er det et mål å redusere pendlingen. I fylkesplanen er økt verdiskapning i Vestfold et viktig mål. Dette er konkretisert og utdypet i strategisk næringsplan for Vestfold hvor Horten er utpekt som en satsingskommune for elektronikkindustri. I Strategisk Næringsplan for er Sikre tilstrekkelige næringsarealer et av handlingspunktene. Norwegian Centre of Expertise - Micro- and Nanotechnologi (NCE-MNT) sine planer for utviklingen av sitt satsingsområde peker på at det må tas høyde for en økning i antall ansatte innenfor sektoren på 4000 personer de neste 10 årene. Ikke all denne industrien vil kunne etablere seg på det nye området ved Høgskolen. Det er derfor behov for behov for næringsområder også andre steder for å møte denne veksten. Samarbeidet mellom Havnene i Horten og Moss vil kunne medføre et behov for næringsarealer til logistikk/lager/omlasting i et betydelig omfang. Samarbeidsalliansen Osloregionene peker i sin felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen på Horten-området som en aktuell lokasjon for et multimodalt gods- og logistikknutepunkt med fokus på tredjepartslogistikk. En jernbanegodsterminal ved Kopstad vil være viktig i denne sammenheng. Kopstad vil være et viktig knutepunkt for jernbane/vei/havn. Det skjer også endringer i eksisterende næringsområder. Næringsområdet på Bromsjordet er i kommunedelplan for Horten sentrum foreslått endret til blandet bolig og næring. Dette vil sannsynligvis føre til at området transformeres til stadig mer bolig, kontor og finere næring. På lengre sikt kan det være aktuelt å flytte næring også fra de strandnære områdene øst i Horten sentrum. Dette gjelder i første omgang områdene sør for gjestehavna. Figur 4.1: EMG Norautron as er en del at elektronikkmiljøet i Horten. Utviklingen med flytting av næring og havnevirksomhet fra havneområder i sentrum er en tendens vi ser i de fleste europeiske havnebyer. Horten kommune ser det som viktig å ha alternative næringsområder i kommunen.

15 side Forslag til ny arealplan 5.1 Generelt om forslaget Hovedsatsingen i forslaget er: Satsing på høgskolen i Vestfold med studentboliger og høgskolerettet næringsutvikling Nye attraktive boligområder på Kirkebakken / Tonsåsen Ny jernbanegodsterminal nord for Kopstad Satsing på offentlig tjenesteyting og gode skoler Utvikling av eksisterende tettsteder Hensyn til landbruk, naturverdier og kulturlandskap Forslaget som presenteres er basert på et hovedprinsipp om spredt konsentrasjon. Det betyr at det skal satses på å videreutvikle de eksisterende tettsteder. Det er et mål å unngå spredt utbygging og tiltak som er konfliktfylte i forhold til landbruk og miljø. Det satses på høgskolen med utvikling av forskningspark, aktivitetsbygg, Campus og nye næringsområder knyttet opp mot høgskolemiljøet. Det legges til rette for studentboliger på Vestmanrød i umiddelbar nærhet til høgskolen. Tettstedet Borre skal utvikles ved at høgskoleområdet og Borre vokser sammen. I tillegg legges det til rette for nye attraktive eneboligtomter i området mot Tonsåsen. I forslaget legges det opp til økt boligbygging i Horten ved endret arealbruk i eksisterende byggeområder, fortetting i Horten sentrum og noe boligbygging i nord (Skavli og Drasund). På Skoppum satses det på boligbygging i Viulsrødåsen og Borreborgåsen. På Nykirke legges det til rette for boligbygging i Sletterødåsen. Arealbruken er basert på en befolkningsvekst på 1,00 % pr år. Det er satt av rundt 400 dekar med næringsområder, 714 dekar boligområder og 215 dekar områder for offentlig formål. Dette gir grunnlag for bygging av rundt 1800 boliger i løpet av planperioden. Arealbruken i de planlagte utbyggingsområdene er vist i figur Planlagt boligbebyggelse 400 Planlagt næringsbebyggelse 215 Planlagt offentlig og privat tjenesteyting Figur 5.1: Arealer avsatt til planlagte utbyggingsområder

16 side Natur- og friluftsområder Sikring av viktige natur- og friluftsområder er en viktig del av kommuneplanen. Disse områdene er vist på kartet som LNF-områder. Det viktigste grepet for å ta vare på disse områdene er den langsiktige utviklingsstrategien. I tillegg kommer markagrenser og strengere vern av strandsonen. Det er et eget temakart om friluftsliv og rekreasjon, om naturverdi og om landskap. Det er også vist soner med særlig hensyn til friluftsliv, landskap og bevaring av naturmiljø. For soner med særlig hensyn til friluftslv er det tatt med viktige strandområder i tillegg til Hortensmarka med Borrevannet. For hensynssone landskap er det kulturlanskapet med Falkensten, Borrevannet og Borreskåla og Fjugstadområdet som er tatt med. For hensynssone bevaring av naturmiljø er det tatt utgangspunkt i naturtypekartleggingen. Alle A-områder er vist med hensynssone. Det fanger bl.a. opp en god del gamle og hule eiker. Figur 5.2: Hensynssone naturmangfold omfatter bl.a. naturtyper med hule eiker. Statlige planretningslinjer for kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen omfatter vesentlige deler av Horten kommune. Avgrensningen er vist med en tykk stiplet strek på figur 5.7. Virkeområdet følger tidligere FV 670 fra Res grense til RV 310. Derfra følges RV 310 inn til Horten. Tettbebyggelsen i Horten og Åsgårdstrand omfattes ikke av RPR for Oslofjorden. Fra Rørestrand følges bebyggelsen opp til Borreveien og fram til RV 306. Fra RV 306 går grensen for virkeområdet sørover midt på Tonsåsen slik at Adalstjern og det foreslåtte verneområdet kommer innenfor virkeområdet. En slik linje følges sørover til Adalsveien. derfra går grensen for virkeområdet østover til grensen for bebyggelsen i Åsgårdstrand. Virkeområdet er fastsatt av Miljøverndepartementet. I henhold til retningslinjene skal virkeområdet deles inn i tre ulike soner. Det er åpne områder, strandsone og sjøområder. I praksis skjer det ved at strandsonen defineres. Områdene innenfor vil da bli definert som åpne områder, mens det også kan defineres sjøområder. Fastsettingen av strandsonen

17 side 17 skjer gjennom arealplanen. Miljøverndepartementet har utgitt rundskriv og veiledninger om hvordan strandsonen skal fastlegges. Figur 5.3: Sikring av strandsonen er et viktig tema i VestfoldGrensen for strandsonen ble fastsatt i arealplanen i I hovedsak ble naturlige topografiske grenser eller veier fulgt. Strandsonegrensen er vist på gjeldende areaplankart. Det foreslås ingen endring i strandsonen ved denne rullering. Markagrense mot vest i og sør i Horten er vedtatt tidligere og det foreslås ingen endring. Det samme gjelder markagranse vest og nord for Åsgårdstrand. 5.3 Kulturmiljø Sone med særlig hensyn bevaring av naturmiljø av Kulturmiljø vil bli benyttet for å markere områder med bevaringsverdig bebyggelse. Det er tatt utgangspunkt i de kartlagte områdene fra sentrumsplanen. I tillegg kommer et område i øvre Keisemark som Riksantikvaren har kartlagt. Det blir utarbeidet retningslinjer til disse hensynssonene.

18 side Behov for nye offentlige områder Granly skole Kommunestyret har tidligere vedtatt en skolestruktur som forutsetter at Granly skole bygges ut til en tre parallell skole. Dette er konfliktfylt fordi Granly skole er omgitt av dyrket mark og skolen ligger i kanten av markagrensa mot kulturlandskapet ved Borreskåla. Dette er bakgrunnen for at det er gjennomført en egen konsekvensutredning dette prosjektet. Fylkesmannen har også stilt krav om at også andre alternativer for å løse kapasitetsproblemene ved skolen skal utredes. AsplanViak har utarbeidet en konsekvensutredning som er vedlagt saken. Den konkluderer med at skolesituasjonen ikke kan løses ved å bygge ut andre skoler. Det vil bare forskyve problemene og gi svært unaturlig skolekretsgrenser. Det er nødvendig å bygge ut Granly skole. Selve byggingen vil kunne skje innenfor dagens byggeområde. Dagens skolegård og fotballøkke vil imidlertid bli ødelagt av den nye bygningsmassen og det nye uteområdet må derfor opparbeides på dyrket mark. Planleggingen startet med et utgangspunkt på 15 da uteområde. Det er imidlertid kommet nye normer og Miljørettet helsevern stiller nå krav om 25 da med areal til uteopphold. Figur 5.4: Foreslått arealbruk ved Granly skole (AsplanViak 2011) Videre er det nødvendig å opparbeide et nytt trafikkområde. Innkjøring, parkering, henting og bringing av elever og voksne med bil og buss må kunne løses på en trafikksikker måte. Dette vil kreve rundt 8 da og dette må lokaliseres nord for skolen. Dette bør også kombineres med innkjøring til eksisterende gartneri og bolig i nord. I planforslaget er det vist et uteoppholdsareal på 25 da.

19 side 19 Barnehager Det er mangel på områder for bygging av barnehager. I dette planforslaget foreslås Baggerødbanen endret fra friområde til område for offentlig og privat tjenesteyting. Etter den nye plan og bygningsloven er dette planformålet uavhengig av om det er det offentlige som eier eller driver barnehagen. I forbindelse med utbyggingen av Granly skole har det vært diskutert om det også kan legges til rette for en barnehage i samme område. Når først skolen tar så mye areal, vil det være et spørsmål om det er rasjonelt å utnytte resten til landbruk. På plankartet er dette vist som et alternativ. Dette vil derfor bli være med som et alternativ i høringen. I kommuneplanen fra 2007 er det satt av et offentlig område for en framtidig skole på Borre. Selv om det i dag ikke er aktuelt med noen ny skole, er dette likevel opprettholdt som reserveareal. Når tettstedet bygges ut, kan bli behov for andre offentlige tjenester som for eksempel ny barnehage. Det er også kommet et forslag fra Stifinneren barnehage i Åsgårdstrand. De ønsker at et friområde (balløkkes) skal endres til barnehageformål. Samtidig er det kommet ønsker om opprusting av balløkka. Det er ønske om en vesentlig utvidelse av barnehagen. Dette har utløst krav om regulering. Spørsmålet om balløkka bør derfor tas i forbindelse med reguleringen. Gravlund Det er mangel på gravplasser flere steder i kommunen. Størst behov finnes i Horten sentrum. Der er det imidlertid ikke mulig å utvide kirkegården. Kirkevergen har tatt opp spørsmålet om behovet for nye gravplasser. Han peker på Borre som det eneste aktuelle stedet for en utvidelse av gravplassen. Ved Borre er det fortsatt et areal på ca 17 da som ennå ikke er benyttet. Dette er imidlertid for lite i forhold til behovet. I planen er det derfor foreslått et nytt område på 21 da som planlagt grav- og urnelund. Figur 5.5: Ved Borre kirke er det aktuelt å utvide gravplassen

20 side Boligbygging og behov for nye boligområder For å vurdere boligbehovet i den kommende planperioden, er forventet befolkningsvekst en viktig parameter. Befolkningsveksten har variert relativt mye fra år til år. I 2008 og 2010 var veksten i Horten kommune på henholdsvis 1,49 % og 1,39 %, mens den i årene fra 2003 til 2007 lå mellom 0,35 % og 0,44 %. De siste ti årene har befolkningsveksten i gjennomsnitt vært 0,78 %, mens den de fem siste årene har vært på 0,92 % i gjennomsnitt. Middelprognosen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tilsvarer en vekst på rundt 0,75 %. Også nasjonalt har det vært en økning i befolkningsveksten de siste årene. Dette skyldes særlig økt innvandring. Sverige, Polen og de baltiske landene er blant de som har økt mest. Kommuneplanen fra 2007 var basert på en befolkningsvekst på 0,6 %. På bakgrunn av utviklingen de siste årene lokalt og nasjonalt vil administrasjonen legge en høyere vekst til grunn for planarbeidet denne gang. I de nye boligberegningene er det lagt til grunn ev vekst på 1,0 %. Dette tilsvarer den høyeste av SSBs alternative prognoser. Det vil tilsvare et boligbehov på rundt 1800 boliger i planperioden. På grunn av finanskrisen har det blitt bygget relativt få boliger de siste årene. Derfor er det ikke behov for et stort antall med nye boligområder. I Horten kommune er det nå ca arealer for bygging av rundt 1500 boliger. Av dette er det i overkant av 1000 i Horten by. Det omfatter Bromsjordet, flere fortettingsprosjekter i sentrum samt prosjektene Skavli vest, Drasundodden og Steinsnes gartneri. I tillegg kommer planlagte boligområder på Skoppum (Viulsrød og Borreborgåsen), på Nykirke (Sletterødåsen) og litt i Åsgårdstrand. I denne planen er det lagt til rette for bygging av rundt 300 nye boliger ved Glenne / Tonsåsen. Det er også mulighet for nye boliger på området som eies av Horten Aluminium Conductor (HAC) og ROM eiendom. Fisse prosjektene er beskrevet i kapittel 6.1 og 6.3. Avklaring av behandling av boliger i LNF-område Horten kommune har valgt et utbyggingsprinsipp hvor bygging av nye boliger skal skje i tilknytning til eksisterende tettsteder. Det er imidlertid en del eldre bebyggelse utenfor tettstedene. Noen av disse områdene er avsatt som byggeområder i arealplanen, mens mange ligger i LNF-områder. Dette fører til stor forskjell i saksbehandlingen. I LNF-områdene er alle byggesaker en dispensasjon, mens det i et byggeområde kan bygges er en vanlig byggesak. I denne rulleringen er alle boliger eller fritidsboliger i LNF-områdene gjennomgått. Hensikten har vært å skille ut de boligene som er tilknyttet landbruket. I det arbeidet er det tatt utgangspunkt i landbruksregisteret. På landbrukseiendommer er det tillatt med et våningshus og en kårbolig. For de øvrige boliger eller fritidsboliger er status kontrollert i matrikkel og byggesaksmappe. Disse bygningene vil bli markert som små byggeområder for henholdsvis boligbebyggelse eller fritidsbebyggelse. Dette sikrer at vanlige byggesaker for en bolig kan behandles uten dispensasjon. Det er utarbeidet felles bestemmelser for denne boligbebyggelsen eller fritidsbebyggelsen. Dette blir en vesentlig forenkling av saksbehandlingen.

21 5.6 Næringsutvikling side 21 I Strategisk Næringsplan for er Sikre tilstrekkelige næringsarealer et av handlingspunktene. Etter at ny rv 19 har åpnet er situasjonen når det gjelder næringsområder blitt bedre. Næringsområdet på Viulsrød er åpnet og det har god kapasitet. Det nye næringsområdet ved Hauan på grensa mot Re kommune har også ledige arealer. I tillegg er det igangsatt et reguleringsarbeid for høgskolerettet næring ved Bakkenteigen nord. Det viktigste forslaget i denne planen er Kopstad godsterminal. Det vil bli et knutepunkt for logistikk med godsterminal og lagervirksomhet. Dette vil kunne gi et betydelig antall arbeidsplasser også for ufaglærte. Forslag om golfhotell Eieren av Borre golfbane har fremmet et forslag om bygging av et hotell ved Borre golfbane. Det er planlagt rundt tunet ved golfkroa. Noe bygningsmasse er foreslått revet. Borre golfbane er en meget attraktiv golfbane som har stor anseelse. Det er sannsynlig at det er et marked for golfturisme i forbindelse med Borre golfbane. Vintersesongen vil selvfølgelig være en utfordring. Med en slik beliggenhet er det ikke ønskelig med noe stort hotell. Det ligger i et sårbart kulturlandskap og det er nødvendig at utforming og proporsjoner står i forhold til omgivelsene. Det er også nødvendig å ta hensyn til utviklingen i Horten sentrum. Det er et viktig mål å utvikle et levende og aktivt sentrum. Minst ett stort og godt hotell i Horten sentrum er viktig for å oppnå dette. Forslaget er tatt med i arealplanen. De nye byggene må tilpasses tunet og kulturlandskapet og det vil bli vurdert begrensninger på størrelse og utforming. Figur 5.6: Det er planer om et golfhotell ved golfkroa på Borre golfbane

22 5.7 Høgskolen i Vestfold side 22 Høgskolen i Vestfold er sentral for utviklingen av regionen og for Horten kommune. Skolen er lokalisert på Bakkenteigen på Borre sør for selve tettstedet. De siste årene har det skjedd en stor utvikling i området. Fra august 2010 er avdeling for lærerutdanning flyttet til Borre. Derved har høgskolen gjennomført en full samlokalisering. Dette er et konkurransefortrinn i forhold til de fleste andre høgskolene i landet. Høgskolen er nå i ferd med å gjennomføre en sammenslåing med høgskolen i Østfold og høgskolen Buskerud. Sammen har disse høgskolene universitetsambisjoner. Horten kommune har klare målsettinger om å styrke høgskolen og legge til rette for en positiv utvikling. Horten har et særskilt regionalt ansvar som vertskommune for høgskolen. Figur 5.7: Høgskolen i Vestfold er viktig for utviklingen i regionen I 2010 ble det bygd et aktivitetsbygg med idrettshall. En svømmehall med helikopterveltsimulator og et brannsimulatoranlegg er under bygging. En kunnskaps- og forskningspark (Oslofjord Research & Innovation Park) med topp moderne simulator og laboratoriefasiliteter er under bygging og skal stå ferdig 1. Juni Bygget er allerede nesten fullt utleid. De viktigste leietakerne er NCE Micro- & Nanotechnologi, Innovasjon Norge, Høgskolen i Vestfold, Norsk maritimt utdanningssenter (NMU) og andre aktører innen mikroteknologi, innovasjon, maritim elektronikk og andre maritime næringer. NMU vil flytte hele sin virksomhet til området. Høgskolen har en beliggenhet som gir noen arealmessige begrensninger. Mot vest ligger Adalstjern naturreservat. På østsiden av FV 325 er viktig kulturlandskap, landbruk, kulturminner og andre miljøverder. Mot sør har fylkesmyndighetene tidligere sagt at videre utvikling sør for Kimestadveien ikke er aktuelt. Det betyr i praksis at videreutvikling av høgskolen og høgskolerettet virksomhet må skje mot nord. Horten kommune legger opp til at høgskolen og tettstedet Borre etter hvert vil gro sammen. Etter som det er begrenset med arealer her, må høgskoletilknyttede formål prioriteres. Det betyr at vanlig boligbygging eller næringsvirksomhet som ikke er knyttet til høgskolemiljøet ikke bør etableres i det nærmeste området.

23 side 23 Satsing på mikroteknologi Horten har landets mest konsentrerte bedriftsmiljø innen mikroteknologi og marineelektronikk (SensoNor, Kongsberg Maritime, NorSpace, Vingmed sound, Norautron m.fl). Satsing på et nasjonalt mikroteknologisenter i Horten var en viktig del av arealplanen som ble vedtatt i I 2007 ble denne satsingen flyttet til Bakkenteigen. Høgskolen i Vestfold satser nå sterkt på mikroteknologi og har et godt samarbeid med bedriftene i området. Dette miljøet er nå utpekt som et Center of Expertise innen micro og nanoteknologi (NCE MNT). Det betyr at dette miljøet er en av tolv nasjonale næringsklynger som nasjonale myndigheter vil satse på. Figur 5.8: Den nye idrettshallen på Campus Figur 5.9: FIN-senteret skal stå ferdig til 1.juni 2011

24 side 24 Satsing på studentboliger For å skape et levende og aktivt miljø på Campus er det viktig med studentboliger nær høgskolen. Horten kommune ønsker at flest mulig av studentene skal bo i kommunen. Kommunen ønsker særlig å legge til rette for studentboliger på Campus og i Horten sentrum. Høgskolen er opptatt av studentboliger på Campus. I planprogrammet er Vestmannrød foreslått som et aktuelt område for studentboliger. Det har en beliggenhet som er gunstig i forhold til høgskolen. Tunet med bygningene er fradelt dyrket mark og det er ikke lenger en landbrukseiendom. Det er en relativt stor bygningsmasse som er vanskelig å utnytte. Utfordringen er at Vestmannrød ligger innenfor et regionalt verneverdig kulturlandskap. I utgangspunktet er det ikke ønskelig med utbygging på østsiden av fv 325. I uttalelsene til planprogrammet uttrykker fylkesmannen en skepsis til å ha studentboliger som er omgitt av dyrket mark. Det kan gi driftskonflikter i forhold til lukt, støv og støy. Fylkesmannen varsler ikke innsigelse i når det gjelder Vestmannrød. Bygningsmassen på Vestmannrød er i dårlig stand. Det kan være aktuelt med riving og nybygg. Det er da viktig at eventuell ny bebyggelse tilpasses kulturlandskapet. Det bør være en forutsetning at bygningene legges rundt tunet og tilpasses kulturmiljø og landskap. En god estetisk løsning er viktig. I planforslaget er Vestmannrød foreslått som byggeområde boligbebyggelse. Det vil bli gitt bestemmelser om bygningsvolum og tilpasning til kulturlandskap og estetikk. Videre vil bestemmelsene bli tilpasset studentboliger. Det er mulig at hundre studentboliger som studentsamskipnaden hadde planlagt å bygge i Tønsberg i stedet kan bygges på Vestmannrød. Dersom det blir aktuelt, må studentboligene bygges uten reguleringsplan. Det vil i så fall bli innarbeidet i bestemmelsene til denne planen. Figur 5.10 Vestmannrød har en beliggenhet som gjør den egnet for studentboliger

25 side Langgrunn Da forsvaret solgte seg ut av Langgrunn i 2005, ble Horten havn og Horten kommune enige om å benytte kommunens forkjøpsrett for å ha arealreserver i bakhånd hvis det skulle bli behov for det. Da Norsk Maritimt Udanningssenter (NMU) ønsket å flytte sin virksomhet til Bakkenteigen kjøpte Horten havn det resterende arealet på Langgrunn. Horten havn vil derved disponere rundt150 da på Langgrunn. I planprogrammet var det varslet en vurdering av ny havn på Langgrunn. Det var stilt krav om en egen konsekvensutredning om dette tema. Spørsmålet om havnutbygging på Langgrunn har engasjerte mange. Det ble dannet aksjonskomite bestående av en rekke frivillige organisasjoner. De samlet på kort tid rundt 3000 underskrifter mot havneutbygging. Det var også stort engasjement mot havn på Langgrunn i avisinnlegg og på ulike møter. Havnestyret vedtok sist høst at det likevel ikke skulle utredes en havneutbygging på Langgrunn. Kommunestyret vedtok derfor at spørsmålet om havn på Langgrunn skulle tas ut av planprogrammet. Arealbruken på Langgrunn er likevel tema i planen. I planforslaget er det lagt opp til to byggeområder for næringsbebyggelse eller offentlige eller privat tjenesteyting. Disse områdene er til sammen på 92 da. Resten av den 150 da store eiendommen er foreslått som grønnstruktur, friområde. Derved vil en større del av området bli tilgjengelig for allmennheten. Det vil bli foreslått bestemmelser som sikrer at den delen av byggeområdet som går ned mot sjøen (havarivernskolen) skal være tilgjengelig for allmennheten kan ferdes fritt. Kyststien skal fortsatt gå gjennom området. Det skal ikke fylles ut eller gjøres inngrep i strandsonen. Figur 5.11: Flyfoto mot Langgrunn

26 side Jernbaneterminal for vognlast nord for Kopstad Et logistikkfirma i Drammen har planer om å etablere en jernbaneterminal for gods på vognlast. De driver i dag slik virksomhet i Drammen men er i ferd med å vokse ut av det området de har. Det er et viktig politisk mål å få overført godstransport fra vei til jernbane. Horten kommune har en strategisk gunstig beliggenhet for slik logistikkvirksomhet. En beliggenhet med direkte forbindelse til kontinentet, sentral havn og midt mellom store befolkningskonsentrasjoner i Grenlandsområdet og Drammen / Oslo er gunstig. Et område mellom Helland og Nykirke helt nord i kommunen mellom jernbanen og E18 kan være aktuelt. Det dreier seg om ca 400 da ved krysningssporet rett sør for tunnelen. Figur 5.12: Godsterminalen er planlagt sør for tunnelen ved krysningssporet ved Helland Hensikten med prosjektet er å utvikle en godsterminal, i hovedsak for håndtering av stykkgods, som kommer eller skal transporteres med jernbane. Se figur Arealet ligger mellom motorvegen E18 og Vestfoldbanen, som skal utvides til dobbeltspor og mulighet for høyhastighetstog. Terrenget er kupert og ligger i all hovedsak lavere enn vegen og jernbanen. Det er derfor behov for mye masse for å fylle opp til et areal som kan tjene som godsterminal. Disse massene vil prosjektet få fra jernbaneutbyggingen forbi Holmestrand, der det er et stort masseoverskudd på grunn av en lang fjelltunnel. For Jernbaneverket vi det være gunstig å kunne anbringe overskuddsmassene i Kopstadområdet. Figur 5.13: Godsterminal ved Kopstad

27 side 27 Oppfyllingen i området kan begynne høsten 2011 eller vinteren Før dette må det gjennomføres en del forberedende arbeider. Økonomien i prosjektet er avhengig av tilgangen på 1,5 mill m3 stein fra jernbaneverket. En usikkerhet er at jernbaneverket ennå ikke vet sikkert at det vil bli godstrafikk på Vestfoldbanen i framtida. Det blir avklart gjennom Jernbaneverkets konseptvalgsutredning. Det betyr at det er nødvendig med oppfylling av stein og store investeringer før det er sikkert at det blir godstrafikk på Vestfoldbanen i framtida. Dersom det ikke blir godstrafikk på Vestfoldbanen, må det være et alternativ med en godsterminal / næringsområde basert på veitransport. Det er utarbeidet konsekvensutredning for dette prosjektet. Se også kapittel 7.2. Figur 5.14: Flyfoto av området hvor godsterminalen er planlagt

28 side Utbygging av Vestfoldbanen Utbygging av Vestfoldbanen og valg av trase gjennom Horten kommune var et sentralt tema ved kommuneplanrulleringen i Da ble det fortatt et valg mellom tre alternativer for parsell 5 fra Nykirke til Barkåker. Det var en komplisert prosess hvor Jernbaneverket varslet at de ville fremme innsigelse dersom H1 gjennom Skoppum tettsted ble valgt. Fylkesmannen varslet innsigelse dersom H5 med stasjon ved Bakkenteigen ble valgt, og fylkeskommunen varslet innsigelse dersom H2 med stasjon ved nye rv 19 øst for Skoppum ble valg. Kommunestyret vedtok alternativ H2 og fylkeskommunen fremmet innsigelse. Etter en ny politisk behandling valgte fylkeskommunen å trekke innsigelsen. Det betyr at det er fattet et rettskraftig vedtak for jernbanetrase gjennom Horten kommune. Parsellen gjennom Horten kommune er imidlertid ikke blant de som er kommet med i gjeldende nasjonal transportplan. Det er derfor usikkert når denne parsellen blir bygd. Etter en periode med mindre overordnet planlegging for Vestfoldbanen har Jernbaneverket nå startet opp igjen for fullt. Det er igangsatt et arbeid med revisjon av Intercitystrategien. Regjeringen har igangsatt et arbeid med utreding av høyhastighetstog i Norge. Dette kan berøre Vestfoldbanen fordi en eventuell høyhastighetsbane til Stavanger kan bruke samme trase som Vestfoldbanen gjennom fylket. Jernbaneverket har nå utarbeidet en mulighetsanalyse for Vestfoldbanen. Den viser to alternativer gjennom fylket. Det første alternativet er basert på 200 km pr time og i hovedsak bruk av eksisterende stasjoner i byene. Det andre alternativet baserer seg på 250 km pr time og skal kunne kombineres med høyhastighetstog til Stavanger. Dette alternativet baserer seg på andre stasjonsløsninger og større endringer i forhold til dagens trase. I mulighetsanalysen er de traseene som ligger inne i nasjonal transportplan regnet som faste, mens man ellers har vært åpen for alternative løsninger. Gjennom Horten kommune er det skissert to alternative traseer. Det er et alternativ litt øst for H2 og et alternativ i nærheten av H5. Begge alternativene er modifisert og tilpasset 250 km pr time. Det innebærer at kurvradius og stigning er tilpasset de nye kravene. For det vestlige alternativet er stasjonen flyttet til sørsiden av nye rv 19. Det andre alternativet har en stasjon under bakken rett øst for Høgskolen i Vestfold. Figur 5.15: Alternativer gjennom Horten i Jernbaneverkets mulighetsanalyse Samferdselsdepartementet har bedt Jernbaneverket om å utarbeide en konseptvalgutredning. Den skal være ferdig i løpet av Deretter skal arbeidet kvalitetssikret av samferdselsdepartementet, og regjeringen skal ta stilling til hva slags vestfoldbane man skal planlegge videre for. Etter at utbyggingsrekkefølgen er fastsatt vil det bli en ny behandling etter plan og bygningsloven. Da vil sannsynligvis traseen bli fastsatt gjennom en kommunedelplan ved tilpasning av vedtatt trase eller eventuelt en ny vurdering av begge alternativene. Valg av jernbanetrase er ikke tema i denne planen. Det er nå naturlig å avvente konseptvalgsutredningen fra Jernbaneverket. Det gamle H2 alternativet ligger inne i på plankartet.

29 side Trafikk og vei I kommuneplanen fra 2007 ble det foreslått en ny vei fra Gunnerødbrekka på fv 325 til Glenneundergangen ved rv 19. Det er nå igangsatt arbeid med regulering av denne veien. Omkjøringsvei for fv 311 i Åsgårdstrand Det har i mange år vært med en et forslag om omkjøringsvei for gjennomgangstrafikk i Åsgårdstrand. Den ligger i hovedsak i Tønsberg kommune. I forbindelse med ulike prosjekter i Åsgårdstrand ble det gjennomført en trafikkanalyse hvor Rambøll ble bedt å vurdere alternative løsninger. Utgangspunktet er at den veitraseen som ligger i planen fra 2007 kun vil redusere trafikken gjennom sentrale Åsgårdstrand med rundt 2000 biler. Det er om lag 30 % reduksjon og kostnadene er grovt anslått til rundt 100 mill kr. Rambøll har sett på to alternativer som begge vil være billigere og ha større effekt. Alternativene er vist i figur 5.xx. Alternativ 1 er det som vil ha størst effekt og Figur 5.16: Alternative omkjøringsveier i som vil ha den laveste kostnaden (rundt 60 mill kr). Åsgårdstrand (Rambøll 2008) Det er imidlertid konfliktfylt i forhold til kolalmiljøet. Alternativ 2 ved Breidablikk er noe dyrere (rundt 75 mill kr) og vil ha noe mindre effekt. På møtet i Åsgårdstrand var flest personer som ønsket alternativ 2. Dette alternativet er lagt inn i planforslaget. Nordoverveien Fra Horten sentrum har det i mange år ligget inne en ny veiforbindelse mot nord. Det er fv 310 som skulle følge Strandpromenaden og komme ut på den gamle veien rett nord for Dampejordet. Tanken var at fergetrafikken mot nord skulle følge denne veien. Etter at fergeoppstillingsplassen er flyttet og ny rv 19 er ferdig, går fergetrafikken på nye rv 19. Rambølls trafikkanalyse viser også at forslaget til veitrase ikke vil løse problemene med lokaltrafikk. Med dagens veibevilgninger er heller ingen mulighet for realisering de nærmeste tiårene. En nedgradering av denne veien er også positivt for utnyttelsen av den nye bydelen på Bromsjordet. Forslaget til ny nordovervei er derfor foreslått tatt ut av planen Andre områder for handel I henhold Regional plan for handel og kjøpesenterutvikling i Vestfold fra 2009 kan kommunene gjennom kommuneplanen fastsette andre områder for handel. Dette er for å vise handelsområder utenfor sentrum av byene. Det er særlig aktuelt for større handelsområder med plasskrevende handel som det ikke er lett å innpasse i et sentrum. I denne planen forslås det at Horten handelspark i Trimveien (det som er vist med forretningsformål) blir et av disse områdene. Eierne har i tillegg foreslått et areal på nordsiden. I planen er det beholdt med planformål næringsbebyggelse. Det er ikke ønskelig med utvidelse av handelsområdet. Hensyn til handel i Horten sentrum og trafikksituasjonen har vært avgjørende for denne vurderingen. I tillegg er Linden park foreslått som annet område for handel. Det kan også være aktuelt å ta med hele eller deler av HAC / ROM området. Dette vil bli nærmere vurdert og avklart gjennom en områderegulering.

30 side Tilpasning til ny plan- og bygningslov 8 Tilpassing til ny plan- og bygningslov Hensynssoner Plan- og bygningsloven av 2009 innfører hensynssoner som et nytt virkemiddel i kommunal arealplanlegging. Formålet med sonene er å vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruk av arealene. Lovens 12-6 angir at hensynssonene i kommuneplanens arealdel skal legges til grunn ved utarbeidelse av reguleringsplan. I lovens 11-8 gis det hjemmel for å angi ulike typer hensynssoner og rammer for å knytte utfyllende retningslinjer og bestemmelser til dem. Sonene angis på plankartet med ulike skravur og nummereres etter reglene i nasjonal produktspesifikasjon for arealplaner og digitalt planregister. Følgende hensynssoner er brukt: a) Sikrings-, støy og faresoner Faresone, ras og skredsone (kvikkleire) Faresone, ras og skredsone (steinsprang) Faresone springflo Faresone Forurenset grunn Faresone høyspentanlegg Støysone 1 (rød sone) Støysone 2 (gul sone) Sikringssone ammunisjonslagring b) Sone med særlig krav til infrastruktur Sone med særskilt krav til vannbåren varme (område som skal forsynes med fjernvarme) c) Sone med særlig hensyn til friluftsliv, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø Sone med særlig hensyn til landskap Sone med særlig hensyn til friluftsliv Sone med særlig hensyn til naturmiljø (naturmangfold) d) Sone for båndlegging Båndleggingssone. Vernet etter lov om naturvern Båndleggingssone. Vernet etter lov om kulturminner e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer Sone med krav om felles planlegging for eiendommer tilhørende Horten Aluminium Conductor (HAC), ROM eiendom og Horten havnevesen. For sikrings-, støy og faresonene er det fastsatt bestemmelser om tiltak i sonene. For sone b om krav til infrastruktur er det også fastsatt bestemmelser om krav til vannbåren varme og tilknytning til fjernvarme. Til sone c med særlig hensyn til friluftsliv, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø er det knyttet retningslinjer for å signalisere kommunens holdning til arealbruk og hensyn som bør ivaretas ved eventuelle tiltak etter loven. Sone d med båndlegging etter annet lovverk viser soner hvor annet lovverk fastsetter arealbruken. Det gjelder 15 områder som er vernet etter naturmangfoldsloven. Her er det

31 side 31 vernebestemmelser til hvert område som styrer arealbruken. Det er også 4 områder som er fredet etter kulturminneloven. Her er det fredningsbestemmelser for hvert område. For sone e er det fastsatt bestemmelser om felles planlegging og det er krav om utarbeiding av en områderegulering. Nye arealformål Ny Plan- og bygningslov har medført endringer i arealformål. Det innebærer at det nå blir like hovedformål i kommuneplan og i reguleringsplan. Når det gjelder underformål er det fortsatt større mulighet for detaljering i reguleringsplan Arealformålet grønnstruktur er nytt arealformål med mulighet for å spesifisere arealbruken som naturområde, turdrag, friområde og park jf lovens 11-7 nr 3. Ny plan- og bygningslov gir også nye muligheter for å underspesifisere arealbruken innenfor hovedformålet bebyggelse og anlegg. Enkelte av underformålene inngikk ikke i gammel lov, dette omfatter blant annet: Kjøpesenter Forretninger Fritids- og turistformål Idrettsanlegg Andre typer anlegg Grav- og urnelunder De nye underformålene berører særlig arealer som var avsatt til offentlig og allmennyttige formål, sentrumsformål og næring etter gammelt lovverk. Hele kommunen, inkludert Horten sentrum, Karljohansvern og Nykirke hvor det finnes egne kommunedelplaner, er gjennomgått for å oppdatere planformål til den nye plan- og bygningsloven. Prinsipper som har vært fulgt: Arealer som tidligere var disponert til friområder i kommuneplanen av 2007 er disponert etter følgende prinsipper: Idrettsanlegg får hovedformål bebyggelse og anlegg med idrettsanlegg som underformål Den delen av Lystlunden som ikke er idrettsanlegg disponeres til grønnstruktur, underformål park Andre arealer i kommunalt eie disponeres til grønnstruktur, underformål eksisterende friområde Regulerte arealer i privat eie disponeres til grønnstruktur, uspesifisert uten underformål. Uregulerte arealer disponeres til LNF-område og omfattes av hensynssone særlige hensyn grønnstruktur. Det angis i tegnforklaringen til plankartet hvilke arealer som skal være i kommunalt eie (friområder) og hvilke som skal være i privat eie (grønnstruktur, uspesifisert).

32 side 32 Andre tilpassinger innenfor byggeområdene Arealbruken er gjennomgått og tilpasset de nye underformålene. Det gamle arealformål erverv eller næring er gjennomgått for tilpasning til ny lov. Følgende prinsipper er fulgt ved inndeling i underformål: Sjøsiden kjøpesenter får formålet kjøpesenter. Sentrumsbebyggelse med bolig, butikker og service får formålet sentrumsformål. Forretninger får formålet forretninger. Industri, håndtverks- og lagervirksomhet og annen næringsvirksomhet (bl.a. restauranter, hotell og bensinstasjoner) får arealformålet næringsbebyggelse. Kirkegårder får nå formålet grav- og urnelunder og campingplasser får formålet fritids og turistformål Arealbrukskategorien bebyggelse og anlegg, underkategori andre typer anlegg er benyttet for å markere blant annet godsterminalen nord for Kopstad Forbedring av plangrunnlag Planen er gjennomgått på nytt for å rette opp en rekke mindre feil og unøyaktigheter. Grunnlaget for avgrensningen av de enkelte byggeområder eller andre arealer på arealplankartet har tidligere i stor grad vært basert på digitalisering fra gammelt økonomisk kartverk. Dette har vært laget for å vises på papirkart i 1 : Når dette kommer på nytt kartverk og blir zoomet kraftig inn kommer det fram tydelige feil. Det kan for eksempel være plangrenser som går tvers gjennom bygninger eller andre åpenbare feil. Ettersom arealplankartet er et juridisk bindende dokument er det ikke bare å rette kartet slik uten videre. Dette må skje på en formelt riktig måte etter bestemmelsene i plan og bygningsloven. Derfor er denne gjennomgangen utført som en del av rulleringen av planen. Dette sikrer at alle endringene blir gjennomført på en juridisk riktig måte. Alle plangrenser er derfor gjennomgått på nytt. Det er foretatt en opprydding og ny digitalisering. Alle polygoner i arealdelen er kontrollert og digitalisert på nytt. Formålsgrensene er knyttet til eiendomsgrensene der formålsgrensene skal følge eiendomsgrenser. Der det er reguleringsplaner er SOSI-data med formålsgrenser fra reguleringsplanene benyttet. I tillegg er enkelte feil rettet. Kartet er også tilpasset ny SOSIstandard.

33 side Utviklingen i de enkelte tettsteder 6.1 Utviklingen i Horten (inkludert området fra Falkensten til Langgrunn) Dette kapitlet (6.1) gjelder Horten by fra Falkensten til Langgrunn. Når det her står Horten er det ment byen og ikke hele kommunen. I forhold til gjeldende arealplan innebærer dette forslaget små endringer for Horten. De største utfordringene ligger i utviklingen av Horten sentrum. Dette ble behandlet i kommunedelplan for Horten sentrum og blir i liten grad bli drøftet her. Det er også satt i gang et arbeid med en områderegulering av Bromsjordet. På arealplankartet er Horten sentrum vist med arealbruken fra kommunedelplanen. Arealformålene er imidlertid oppdatert til ny plan- og bygningslov i henhold til prinsippene i kap Dette gjelder også for Karljohansvern hvor det er en egen kommunedelplan. Arbeidet med sentrumsplanen og oppfølgingen etterpå har vist at det er et betydelig utbyggingspotensiale i Horten sentrum. I denne planen legger vi til grunn et boligpotensiale på i overkant av 1000 boliger. Figur 6.1: Det er fortsatt mulighet for fortetting og bedre utnyttelse av de grå områdne i Horten For å unngå at Horten etter hvert gror sammen med de andre tettstedene i kommunen er det viktig å beholde klare grenser mot LNF-områdene omkring. Derfor har kommunestyret vedtatt markagrense mot vest og mot sør. I tillegg bør det satses aktivt på fortetting i Horten. Dette bør gjennomføres på en slik måte at Horten beholder preget av å være en grønn hageby. Det betyr at man må ta vare på de grønne lungene som

34 side 34 finnes. I tillegg bør forholdene legges til rette for å beholde private hager i som en del av kommunens grønnnstruktur. Fortetting bør særlig skje på «grå arealer» og ved å bygge tettere i sentrumskjernen. Kommunestyret i Horten har tidligere vedtatt at Horten sentrum skal være et naturlig tyngdepunkt i kommunen. Kommunen har som målsetting å styrke den sentrumsnære handels- og næringsvirksomheten, og samtidig utvikle sentrum visuelt og sosialt slik at det blir et naturlig møtested. Horten sentrum skal fremstå som et naturlig tyngdepunkt både funksjonelt og visuelt. Boligbygging I dette forslaget er det lagt opp til at mer enn halvparten av boligbyggingen i planperioden vil skje i Horten. Dette skjer uten at det legges ut vesentlig nye utbyggingsområder. Da er det forutsatt at det bygges rundt 900 nye boliger i sentrum. Det omfatter bl.a. Bromsjordet, Vekterkvartalet og noen grå arealer i sentrum. Det planlagte hotellet på Rustadbrygga og ny videregående skole vil også kunne frigjøre eiendommer som kan reguleres til boligformål. I tillegg er det rundt 180 boliger på områder som tidligere er avsatt til boligbygging, men ennå ikke utbygd (Skavli og Drasundodden). Ved forrige rullering ble området det Steinsnes gartneri lå lagt ut til boligformål. Her er det lagt opp til rundt 60 boliger. Figur 6.2: Store deler av Horten har utsikt til sjøen

35 side 35 HAC / ROM området Horten Aluminium Conductor (HAC) og ROM eiendom har i fellesskap foreslått å åpne for boligbebyggelse og forretninger. Det er viktig at de to grunneierne samarbeider om utviklingen i området. Det er også positivt med flere boliger selv om det er en utfordring med støy. Området ligger Mellom Strandpromenaden og fergeoppstillingsplassen. I den videre planlegging bør det også vurderes om endring av fergeoppstillingsplassen kan bidra til en bedre utnytting av området. I planen er det lagt opp til et blandet utbyggingsformål og et krav om felles planlegging. Det bør også inkludere fergeoppstillingsplassen med arealene utenfor, og det bør utvikles en helhetlig plan sett i lys av en strategi for å styrke Horten sentrum. Dette er naturlig at dette skjer gjennom en områderegulering. Da vil mer detaljerte planformål og infrastruktur kunne fastlegges. Så lenge virksomheten til HAC fortsetter er det heller ikke aktuelt med utbygging. Det er derfor ikke noe stort tidspress nå. Figur 6.3: Et eksempel på hvordan HAC / ROM området kan bygges ut Næringsområder Det er ikke foreslått nye næringsområder i Horten. Det er imidlertid muligheter for ny næringsvirksomhet både på Karljohansvern og i deler av Horten sentrum. Det vises i den sammenheng til kommunedelplan for sentrum og Karljohansvern. Det er også rom for en bedre utnyttelse av flere næringsområder. Det er imidlertid grunn til en viss bekymring at flere gamle næringsområder nå endres til boligområder.

36 6.2 Utviklingen på Nykirke side 36 Det er nylig vedtatt en kommunedelplan for Nykirke. Kommuneplanen går derfor ikke inn på arealbruken i dette området nå. Det vises i stedet til kommunedelplanen. I denne planen er det kun foretatt en oppdatering av planformål i henhold til den nye plan og bygningsloven. I kommunedelplanen er det lagt til rette for boligbygging i Sletterødåsen. En områderegulering er planlagt lagt ut til offentlig ettersyn omtrent samtidig med kommuneplanen. Detaljregulering for ny barnehage i Klokkeråsen vil bli startet opp med det første. Godsterminal for jernbane nord for Kopstad er sentralt i denne kommuneplanen. Det vises til kapittel 5.9 og 7.3 Figur 6.4: Fra området rundt butikken og Oleanestua på Nykirke 6.3 Utviklingen på Borre I arealplanen fra 2007 var det foreslått en viss utbygging på Borre. Kirkebakken vest omfatter ca 45 dekar. Dette er regulert men bare delvis utbygd. Reguleringsplanen legger til rette for 110 til 120 nye boliger. I kommuneplanen fra 2007 ble det vedtatt et nytt ubyggingsområde på Borre fra FIN-senteret og nordover til Glenne senter. Der er det planlagt et nytt næringsområde fra høgskolen i Vestfold og nordover til Glenne senter (Bakkenteigen nord). Dette er planlagt for å gi rom for utbygging av høgskolen, nye studentboliger og ny næringsutvikling knyttet opp mot høgskolen. Dette vil etter hvert føre til at høgskoleområdet og tettstedet Borre vil gro sammen. Forhold til vei og jernbane I tillegg til høgskolen og boligutvikling er det er to viktige problemstillinger knyttet til utviklingen på Borre. Det er jernbanespørsmålet og den foreslåtte veiforbindelsen mellom. I kommuneplanen fra 2007 ble jernbanetrase fastsatt til H2. Jernbane er ikke tema i denne planen, men det skjer en utrednings og planarbeid fra Jernbaneverket. Dette er beskrevet i kapittel 5.10.

37 side 37 Figur 6.5: Utsikt fra Glenne mot Borrevannet Boligbygging Det er behov for mer boligutbygging på Borre selv om det er konflikter i forhold til landbruk, naturverdier og friluftsliv. Nå bor det bare drøye 600 mennesker i selve tettstedet og det er for lite til å kunne opprettholde et lokalsamfunn med vanlige serviceinstitusjoner. Gjennom medvirkningsprosessen har det vært etterlyst muligheter for bygging av eneboliger med en attraktiv beliggenhet. Mange har pekt på Tonsåsen som et aktuelt sted. I denne planen er det lagt til rette for bygging av rundt 300 nye boliger ved Glenne / Tonsåsen. Dette er et område som ligger godt til rette for bygging av attraktive eneboliger. Det er foreslått tre nye boligområder med til sammen 230 da i dette området. I tillegg kommet et mindre utfyllingsområde på 17 da ved Gunnerødbrekka. Administrasjonen har ikke foreslått bygging i området fra Sandeveien og opp mot Glenne senter. Bakgrunnen for dette et at fylkeskommunen i et møte om planforslaget ba om at det skulle settes igjen en korridor for mulig jernbanetrase inntil det spørsmålet var endelig avklart. Det vil også gi større rom for detaljplanlegging av veiforbindelsen. Det er sannsynlig at fylkeskommunen fremmer innsigelse mot et forslag som stenger en slik korridor. Dette området er dessuten dyrket mark. Samlet sett er det i dette forslaget lagt ut 247 dekar med planlagte boligområder. Når det som ikke ennå er bygget i Kirkebakken vest legges til vil det være mulighet for i underkant av 500 nye boliger i området. Det er positivt å få nye boliger nær høyskole, forskningspark og nye næringsområder.

38 side Utviklingen på Skoppum Skoppum er et tettsted som har det stort utviklingspotensialet på lang sikt. Dette gjelder både boliger og næringsområder. Det er også det området som har de minste konfliktene i forhold til natur, landbruk og kulturlandskap. Det er derfor naturlig å satse på Skoppum som et utbyggingsområde på lang sikt. Den langsiktige utviklingsretning for Skoppum blir derfor viktig. I dette forslaget er det lagt til rette for drøye fire hundre nye boliger på Skoppum. Det kan føre til at Skoppum tettsted vokser med mer enn tusen innbyggere i planperioden. Tidligere var det satset på utvikling av Skoppum mot nord. Dette var vist ved de planlagte boligområdene i Borreborgåsen og en pil videre mot nord. Etter at planene for modernisering av Vestfoldbanen er lagt fram, er forutsetningene noe endret. Stasjonen vil bli flyttet ca 1 km sørover. Det betyr at videre utvikling nordover vil føre til økt avstand mellom boliger og stasjon. Det er ikke gjort vesentlige endringer i kommuneplanen for Skoppum. Viktige prosjekter blir nå gjennomført. Rv 19 er åpnet og har redusert trafikken gjennom tettstedet. Ny gang / sykkelvei fra Sande til Skoppum blir ferdig i løpet av året. Det er et stort næringsområde på ca 157 da. Der er det fortsatt stor kapasitet. Det er to store boligfelt på Skoppum. Viulsrøråsen på ca 118 da er nå regulert og det er startet salg av boliger. Borreborgåsen på ca 125 da ligger inne i planen. I tillegg er det satt av areal for utvidelse av idrettsanlegget og noe til offentlige formål. 6.5 Utviklingen i Åsgårdstrand Åsgårdstrand er regnet som et av de mest attraktive boområdene i kommunen. Det er ønske om flere boliger i Åsgårdstrand, mens det ikke er noe ønske om nye næringsområder. I forrige rullering av arealplanen ble Myrløkken endret fra næringsområde til planlagt bolig og offentlig formål. Det er fortsatt noen mindre boligprosjekter igjen i Åsgårdstrand. Det legges ikke ut nye arealer i denne planen. Figur 6.6: Åsgårdstrand er et populært boområde.

39 8. Konsekvensvurdering side 39 Konsekvensutredning av de enkelte utbyggingsforslag er gitt i vedlegget Verdi- og konsekvensvurdering. Det henvises til beskrivelsene i dette vedlegget Konsekvensvurdering av hele forslaget er gitt i dette dokumentet. I tillegg er det utarbeidet en egen konsekvensutredning av forslaget om å flytte satsingen på mikroteknologi fra Skoppum til Borre. Den finnes som vedlegg til dette dokumentet. 7.1 Konsekvenser av hele forslaget Dette forslaget til arealplan vil bruke 1100 dekar med areal, hvis utbygging blir gjennomført etter planene. Av dette er 204 dekar dyrket mark og 259 dekar er dyrkbar skog. Ikke dyrkbar skog utgjør 483 dekar. Fordelingen er vist i figur 7.1. Arealbruk i planperioden Dyrket mark Skog dyrkbar Skog ikke dyrkbar 10 Annet Figur 7.1 Arealforbruk i planperioden Dersom det samme arealforbruket fortsetter i 100 år vil andelen dyrket mark synke fra 32 % til 29 %, andelen ikke dyrkbar skog synke fra 45 % til 39 % og andelen bebygde områder vil øke fra 14 % til 25 %. Det er fortsatt et betydelig forbruk av viktige naturressurser, men likevel bedre enn ved forrige arealplan. Dette er vist i figur 7.2. Dagens arealbruk i Horten kommune 14 % 4 % 32 % 44 % 5 % Dyrket mark Skog dyrkbar Skog ikke dyrkbar Arealbruk om 100 år? 28 % 24 % 4 % 5 % 39 % Dyrket mark Skog dyrkbar Skog ikke dyrkbar Figur 7.2: Konsekvenser av samme arealforbruk i 100 år