MELDINGAR - Fylkesutvalet

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MELDINGAR - Fylkesutvalet Periode: 25. oktober november 2012 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 231/ Svar på høyringar 232/ Veksten i sentraladministrasjonen 233/ Vedrørende klage på fredning av Odda smelteverk - jf. kulturminneloven 15 og / Skilting og informasjon til vegfarande i Hordaland - Svar på oversendingsforslag i fylkesutvalet 235/ Zander Kaaes gate 6 - Grand Hotel Terminus - gnr 166 bnr Vedtak om fredning - Bergen kommune 236/ Læreplassar / Takstdifferanse NSB-takst vs. enhetstakst Bergen-Arna 238/ Bruk av elevar til vedlikehald og mindre prosjekt på bygningsmassen til Hordaland fylkeskommune. 239/ Spelemidlar til idrettsanlegg 240/ Høring NOU 2012:15 - politikk for likestilling 241/ Den Norske Gasskonferansen 242/ Gamle Bjølvo kraftanlegg - status 243/ Freda/verna objekt i Hordaland fylkeskommune - oversendingsforslag 244/ Utbetaling av resterende sum for 2012 i belønningsordninga for Bergensområdet - stadfesting av ytterlegare tiltak for måloppnåing 245/ Hordaland si deltaking i Cardiff International Food and Drink Festival sluttrapport 246/ Utsending av saker - saker på internett og isak 247/ Flaskehalsar ved Vågsbotnkrysset 248/ Fråfallsproblematikk i vidaregåande skule 249/ Pensjonering for folkevalde 5

2 250/ Utgreeing av snøggbåt mellom Sotra og Bergen 251/ Svar på oversendingsforslag om prioritering av bedrifter som tek samfunnsansvar ved å ta inn lærlingar ved innkjøp frå Hordaland fylkeskommune 252/ Organisering av ungdomsarbeidet i HFK - forslag i fylkesutvalet / Spørsmål om Vestnorsk Jazzsenter - forslag i fylkesutvalet / Folkevalde sine rammevilkår 255/ Tannlegetimar som står unytta 256/ Status for spørsmål/oversendingsforslag i fylkesutvalet pr november / Vedk. forsøk med bruk av biogass på bussane i Bergen 6

3 HORDALAND FYLKESKOMM Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Dato: 22. oktober 2012 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /OYDRYD Kopi til: Arkivnr.: 520 Svar på høyringar 2. Uregistrerte vitnemål/ Samordna opptak. Spørsmål frå Aud Karin Oen: I sommar har ein lese i Bt at det er problemer med uregistrerte vitnemål grunna ulike årsaker. Streik, feil føring osv fører til at elevar som trudde dei skulle studera står utan studieplass. Elevorganisasjonane er svært kritiske til systemet og til at det vert gjort til den einskilde elev sitt ansvar aleine. Er det noko med dette systemet dei vidaregåande skulane i Hordaland kan betra? Vil Fylkesordføraren ta initiativ til det? (Open time ) Forslag til svar: Samordna opptak (SO) har ansvar for Norsk Vitnemåldatabase (NVB). NVB er dei siste åra lagt om til ein hovudsakleg digital database, og hovudprinsippet er at vitnemål skal kunne importerast elektronisk direkte frå alle skular som har rett til å utferdige vitnemål. NVB er den viktigaste kjelda for inntak til høgre utdanning. Basen kan pr i dag lese ca 95 % av alle vitnemål. Problema som har vore omtala i media i sommar, er knytt til spesielle og individuelle avvik. Problem i SO betyr ikkje at ein skule har gjort feil. Problema kan delast i to grupper: a. Kodeverket er ikkje oppdatert eller er blitt endra etter at skulane gjennomførde vitnemålskontroll. Ikkje godkjent vitnemål kan skuldast at det ikkje er påført rett merknad om streik eller feil fagkode. Elevane har plikt til å undersøkje at vitnemålet er importert, og dei fleste elevar gjer dette. b. Vitnemål som er utferdiga for eit bestemt utdanningsprogram, kan vere sett saman av delar frå fleire utdanningsprogram (byte av utdanning under vegs eller påbygging). Til alle utdanningsprogram er det krav til fagsamansetting og timetal i fag. Skulane skal hjelpe elevane å velje rett, slik at dei får vitnemål. Kvart år blir det gjort nokre få feil, slik at enten samansetning av fag eller nivå av fagleg fordjuping ikkje samsvarar med reglane. Kva kan gjerast? Feil i gruppe a kan rettast opp ved at elevane sender inn vitnemål på papir. Dei fleste gjer det. Varslingsrutinene frå SO kan betrast slik at berre vitnemål som blir avviste, utløyser eit varsel. No er det motsett. Skulane kan styrkje informasjonsrutinene, slik at alle er heilt sikre på kvar ansvaret er plassert. SO kjenner godt til at det er usemje om rutinene, og det er ikkje behov for at fylkesordføraren sender ekstra påminning om dette. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: opplering@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

4 Feil i gruppe b skal normalt ikkje førekome. Ved overgangen til noverande læreplan har det vore visse vanskar, men dette skal no vere tilbakelagt. Skulane har tilgang til ein kontrollmotor i SO som skal gje varsel om feil. Diverre har ikkje denne kontrollen vore fullt operativ gjennom heile skuleåret. Vitnemålsansvarleg på den enkelte skule blir kvart år oppdatert på endringar i rutinar og krav til godkjenning av fag gjennom kurs og rundskriv frå Utdanningsdirektoratet. På leiarsamling for rektorar 4. september i år vart det ytterlegare presisert at alle skular skal følgje dei same rutinar. For feil i gruppe b har skulane det heile og fulle ansvaret, og dette strekkjer seg like til erstatningsansvar. Utdanningsdirektoratet avviser så godt som alle søknader om dispensasjon. Hordaland fylkeskommune har dei siste fem åra hatt ei erstatningssak av dette slaget. 2

5 HORDALAND FYLKESKOMM Økonomiavdelinga NOTAT Til: Fylkesutvalet Dato: 19. oktober 2012 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /JONRUN Kopi til: Arkivnr.: 111 Veksten i sentraladministrasjonen I samband med fylkesutvalet si handsaming av sak 174/12 Årsbudsjett 2013 / Økonomiplan Økonomiske føresetnader og rammer, den , sette Ruth Grung på vegner av Arbeiderpartiet fram slikt oversendingsforslag: «Ber om et notat som gjør greie for veksten i sentraladministrasjonen de siste 10 år fordelt på de ulike tjenesteområdene.» Grung sitt forslag vart oversendt fylkesrådmannen. Avgrensing Sentraladministrasjonen er inndelt i mange avdelingar, tenesteområde og seksjonar. Fylkesrådmannen har vore i kontakt med Ruth Grung for å avklare nærare kva som skal takast med i notatet. Konklusjonen er at ho ønskjer at fylkesrådmannen gjer greie for veksten i sentraladministrasjonen på opplæringssektoren. Det har vore vanskeleg å skaffe til veie detaljerte nok rekneskapsrapportar lenger tilbake enn til 2003, så fylkesrådmannen har avgrensa perioden frå 2003 til Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

6 Grafane under viser utviklinga av utgiftene for sentraladministrasjonen på opplæringssektoren i Hordaland fylkeskommune. I rekneskapstala er inkludert utgifter under opplæringsdirektør, stab, administrasjonsseksjonen, inntakskontoret, spesialpedagogiske tenester, pedagogisk seksjon og fagopplæringskontoret. Det er korrigert for kostnadsdeflator for kommunesektoren og omrekna til 2011 kr. Reell vekst i sentraladm. på opplæringssektoren omrekna til 2011 kr Tal i heile tusen år 2003 år 2004 år 2005 år 2006 år 2007 år 2008 år 2009 år 2010 år 2011 Reell vekst brutto utg. korrigert for deflator, 2011 kr Reell vekst netto utg. korrigert for deflator, 2011 kr Reell vekst i løn- og sosiale utgifter korrigert for deflator årslønsvekst 2011 kr Grafane viser at dei reelle utgiftene ligg på om lag same nivå frå 2003 til Frå 2008 til 2011 er det ein liten reell vekst i brutto utg. og lønsutgiftene, mens reelle netto utg. ligg på eit stabilt nivå. Frå 2006 til 2008 er det ein forholdsvis sterk reell vekst i netto driftsutgifter. Det har fyrst og fremst si årsak i endring i krava til skuleeigarrolla til fylkeskommunen. Frå sentralt hald vart det lagt vekt på auka satsing på pedagogisk utvikling og kvalitetskontroll av skulane - kunnskapsløftet. Kontroll og tilsyn av skulane vart i større grad overført frå stat til fylkeskommunane. For å få samanliknbare tal inngår ikkje følgjande funksjonar i rekneskapstala: Eksamenskontor som vart oppretta i Tidlegare vart desse oppgåvene utført av skulane. Om lag halvparten av kostnadane vert dekka inn gjennom inntekter. Nettoutgift for Eksamenskontoret var i 2011 på 9 mill. Senter for utdanning og yrkesrettleiing og Krimomsorgkoordinering er også nye funksjonar oppretta i perioden. Netto utgift til disse funksjonane ligg på om lag 2,5 mill. kr. i Fagskuleadministrasjon. Ny oppgåve fylkeskommunen fekk i I 2011 var nettoutgift på om lag 0,6 mill kr. innanfor dette ansvarsfeltet. Utgifter til vaksenopplæring er heller ikkje tatt med. Frå 2005 vart det sterkare fokus på dette feltet og ei lovfesta oppgåve for fylkeskommunen. I 2011 var netto driftsutgifter til vaksenopplæring (realkompetanse) på kr. 2,7 mill. kr. 2

7 Utgifter til administrasjon totalt for fylkeskommunen Når ein skal forklare ei utvikling er det ønskjeleg å kunne relatere denne til utviklinga i andre fylkeskommunar som det er naturleg å samanlikne seg med. Ein har derfor også henta tal som er rapportert inn via KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) i tillegg til eigne rekneskapstal. I Kostra er det ikkje rapportert inn tal der sentraladministrasjonen på opplæringssektoren er skilt ut, men for administrasjon totalt sett. På grunn av ulik organisering og litt ulik praksis for kva kostrafunksjon ein fører ulike utgifter under, er det noko uvisse knytt til tala. Det vil likevel gje eit inntrykk av korleis utviklinga har vore i forhold til andre fylkeskommunar. I inndelinga som er gjort i Kostra får ein ut tal for det som kjem inn under kostrafunksjon 420 Administrasjon. Funksjon 420 består av administrativ leiing, støtte- og stabsfunkjsonar og diverse fellesfunksjonar. Fram til og med 2008 vart Interne servicefunksjonar ført under kostrafunksjon 440 og 450, men er frå og med 2009 inkludert under 420. Skal vi få samanliknbare tal over ein 9-års periode må vi slå saman 420 med 440 og 450 frå og med 2008 og åra før det. Dei to store avdelingane, som i dag kjem inn under administrasjon (420) er Økonomiavdelinga (ekskl. Eigedomsseksjonen) og Organisasjonsavdelinga. I tillegg har Samferdelsavdelinga, Regionalavdelinga, Kultur- og idrettsavdelinga, Tannhelsetenesta og Opplæringsavdelinga ein del reine administrative stillingar som blir ført under administrasjon. Ein del fellesutgifter under Fylkesrådmann blir også ført under administrasjon. Brutto utgifter til administrasjon i 3 fylkeskommuner. KOSTRA 420, 440 og 450. Omrekna til 2011 kr Tal i heile tusen år 2003 år 2004 år 2005 år 2006 år 2007 år 2008 år 2009 år 2010 år 2011 Rogaland Hordaland Akershus I åra 2003 og 2004 definerte Hordaland fylkeskommune større delar av utgiftene som vart ført på fagavdelingar som administrasjon. Dette var feil og vart korrigert frå og med Grafane viser at Hordaland fylkeskommune frå 2005 til 2009 hadde i gjennomsnitt ein vekst i administrasjonskostnadane på 9,8% pr. år. Årsaka til dette er mellom anna at forskrift om offentlige anskaffelser førte til behov for fleire stillingar på Innkjøpsseksjonen, samt at auka satsing på nye ITsystem og digitale løysingar førte til auke i utgiftene innanfor IT-sektoren. Andre fylkeskommunar, som t.d. Akershus, har også hatt ei forholdsvis stor auke i utgiftene i same periode, så Hordaland skil seg ikkje ut i denne samanhengen. 3

8 Frå 2009 til 2011 har Hordaland fylkeskommune hatt ein reell nedgang i utgiftene på totalt 7,5%. Hordaland fylkeskommune brukar i dag mindre pengar på administrasjon enn t.d. Rogaland og Akershus fylkeskommune, og då er det ikkje korrigert for innbyggjartal. Som tidlegare nemnt kan det variere litt frå fylkeskommune til fylkeskommune kva som er inkludert under administrasjon, men mykje tyder på at Hordaland fylkeskommune ikkje har høgare administrasjonsutgifter enn fylkeskommunar det er naturleg å samanlikne seg med. 4

9 ..r. rsj^l^t^x^^f^js-l^^rjj^^^^rdaland F\IKESKOMM^^^ MILJØVERNDEPARTEMENT SaknraOlOOi^W r)ok,nr. W i j Smelteverkstomta Næringsutvikling AS Næringshagen, Eitrheim 5750 ODDA v/styreleder Karstein Bremnes % 8 OKT Arkivnr. (os^f Saksli, Eksp. U.off. Deres ref. Vår ref. 12/3446 Dato 0 2 OKT Vedr. klage på fredning av Odda smelteverk, jf. kulturminneloven 15 og 22 Miljøverndepartementet viser til klage fra Smelteverkstomta Næringsutvikling AS av 11. mai 2011 på Riksantikvarens fredningsvedtak av 31. mars 2011 etter kulturminneloven (kml.) 15 og 22, av et utvalg bygninger og konstruksjoner på tomten etter Odda Smelteverk. Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at Riksantikvarens vedtak om fredning av deler av Odda smelteverk opprettholdes på følgende vilkår: 1. Riksantikvaren skal være oppdragsgiver for gjennomføring av en mulighetsstudie av alternative løsninger for plassering av \irksomhet, aktivitet eller lignende i tilknytning til de fredete objektene. De ulike alternativene bør ses i sammenheng med byutvikling og tilrettele^ng av hele smelteverksområdet. Oppdraget skal være ferdigstilt så snart som mulig. 2. Riksantikvaren skal sørge for at nødvendig sikring av de fredete objektene blir fullført snarest mulig og helst innen et år, jf rapport fra A.L. Høyer datert 22. februar Riksantikvaren fattet vedtak 31. mars 2011 om fredning av følgende bygninger og konstruksjoner på tomten etter Odda smelteverk, jf kulturminneloven 15 og 22: Postadresse Kontoradresse Avdeling for Saksbehandler Postboks 8013 Dep Myntgt. 2 kulturminneforvaltning Ragnhild Guribye 0030 Oslo postmottak@md.dep.no Sentralbord: Org.nr

10 9 Kalksteinsilo på importkaien, østlige halvdel (5) Taubanebukker (13), inkl. spill og taubanehus på importkaien VemebruoverTyssedalsveien (12) Råstofflager kalk/koks (Skalltaket (54), inkl. knuse- og omlastingsstasjoner (55 og 56) Trefaseovn 3 med ovnshus, inkl. 4 stk tappemaskiner (70) Smie-, rør- og motorverksted (26) Cyanamidfabrikken (Cyanamiden) med følgende deler: lagerhus q^an med 2 traverskraner (105) med tilbygg og spiserom (123), råcyanamidsilo (113) ovnshus 2 og 3 med ovner og 1 traverskran (106), kjølehus cyan (107), papirlager cyan (108), cyanamidknuser (109) Lindehuset (100) Fredningen omfatter hovedelementer som planløsning, materialbruk, overflatebehandling, fast inventar, fast produksjonsutstyr, samt noe større løst inventar. Riksantikvarens vedtak ble påklaget 11. mai 2011 av Smelteverkstomta Næringsutvikling AS, heretter kalt klager, etter at klagefristen var utsatt Riksantikvaren har vurdert klagen og oversendt den til behandling i Miljøverndepartementet ved brev av 21. juni 2011, jf forvaltningsloven 33. Riksantikvaren har opprettholdt vedtaket. Klager har kommentert Riksantikvarens vedtak i brev av 5. august 2011 og oversendt suppleringertilklagen i brev av 24. november Kort om bakgrunn for saken Odda smelteverk har vært en bærebjelke i en historisk utvikling, der elektrisitet produsert av fossekraft var en forutsetning, og hvor et nytt bysamfunn ble bygget opp samtidig med industrien. Smelteverket gikk konkurs i 2003 etter nær hundre års drift I påvente av utarbeiding av reguleringsplan for området, la kommunen ned bygge- og deleforbud. Dette ble forlenget flere ganger av Fylkesmannen. Hovedstrukturene i produksjonslinjen for karbid ble midlertidig fredet av Hordaland fylkeskommune 17. desember Bostyrer for konkursboet påklagetfredningenda han mente den ville gjøre det vanskelig eller umulig å realisere deler av boet. Riksantikvaren stadfestet den midlertidige fredningen 11. august Etter konkursen er det gitt tillatelse til åriveflereobjekter, bl.a. ble trefaseovnshus 1 og 2 og kalkovnene. Hordalandfylkeskommunefattet vedtak om midlertidigfredningav smie-, rør- og motorverksted 25. mars Bakgrunnen var eier sine planer for ombygging av smien til kontorformål. Fredningsvedtaket I samsvar med kml. 22 nr. 1 varslet Hordalandfylkeskommunenoppstart av fredningen 13. desember Det ble samtidig ggort oppmerksom på at endelig avgrensning av fredningsforslaget var avhengig av hvor mye som ble regulert til bevaring. Forslaget var mer omfattende enn det som var midlertidig fredet Den største forslqellen var at cyanamidfabrikken var med ifredningsforslagetfylkeskommunen sendte forslaget på Side 2

11 høring 2. juli 2010 medfrist24. september Det ble samtidig sendt ut en oppstartsmelding for utvidelse avfredningsområdet,med samme høringsfrist Det endelige forslaget som ble oversendt Riksantikvaren 10. januar 2011, var noe redusert i forhold til høringsforslaget ved at dicylageret på importkaia og mindre bygninger i sørveggen av cyanamiden var tatt ut Forslaget var også utvidet ved at de 325 ovnene i cyanamiden var tatt med ifredningen.fylkeskommunen begrunnet utvidelsen med at det i fredningsprosessen var blitt tydeligere hvor sentral rolle cyanamidfabrikken hadde i hele anlegget Forslaget var i konflikt med reguleringsplanen fra 2008, som la opp til at store deler av cyanamiden skullerivesfor å gi plass til nybygg og riksvei. Når det gjaldt bygninger som er regulert til bevaring, og som ble tatt med ifredmngen,ble også interiøret inkludert i fredningen, da dette ikke kurme reguleres ettertidligereplan- og bygningslov. I prosessen frem motfredningble det avholdtfleremøter mellom partene, bl.a. på bakgrunn av fylkeskommunens forslag omfredningav alle ovnene i cyanamiden. Riksantikvarensfredningsvedtakav 31. mars 2011 har et mindre omfang enn forslaget fra fylkeskommunen, noe som skyldes forskjellige utvalgskriterier og begrunnelser. Vedtaket omfatter imidlertid alle de 325 ovnene i cyanamiden. Det fremgår at formålet medfredningen er å sikre et industrielt kulturminne av nasjonal og internasjonal verdi. Kulturminnene representerer særlige teknologihistoriske verdier i anlegget og medvirker til å forklare den historiske betydningen av og virksomheten til anlegget som helhet Fredningen skal bevare de arkitekturhistoriske verdiene og den visuelle panoramaeffekten til smelteverksanlegget i bybildet Fredningsbestemmelsene åpner for tilpasninger til ny bruk av bl.a. skalltaket, trefaseovn 3 og cyanamiden, såfremt det ikke i vesentlig grad reduserer kunnskapsverdiene og tar hensyn til opplevelsesverdiene. Reguleringsplan for smelteverkstomta sør Store deler av smelteverkstomta er regulert til bevaring i reguleringsplan for smelteverkstomta sør som ble vedtatt 30. oktober Fredningssaken må ses i sammenheng med utarbeidelse av denne planen. Flere ufredninger ble gjennomført som grunnlag for reguleringsplanen, (en kulturhistorisk stedsanalyse, en trafikkanalyse og en handelsanalyse). Fylkesutvalget i Hordaland, som hadde fremmet innsigelse, trakk denne da kommunen innarbeidet konklusjonene fra stedsanalysen i planen. Fylkeskommunen, v/kultur- og idrettsavdelingen, sendte imidlertid reguleringsplanen til Riksantikvaren for vurdering av konflikt med nasjonale kulturminneinteresser. 1 brev av 14. oktober 2008 fremmet Riksantikvaren innsigelse til planen og mente at saksetaket på ovnshus II i cyanamiden måtte reguleres til bevaring. Kommimen tok innsigelsen tilfølge.for øvrig viste Riksantikvaren til pågående fredningsprosess og anbefalte at det ble utarbeidet ny reguleringsplan hvorfredningenkunne innarbeides når denne var klar. Klagers anførsler, jf brev av 11. mai 2011 Smelteverkstomta Næringsutvikling AS ble stiftet i 2007, og består av lokale investorer med behov for arealer og nybygg i Odda. Selskapet var sterkt ønsket av kommunen og skulle få fart på utviklingen etter at bostyret iflereår hadde forsøkt å realisere verdier på smelteverkstomta. Noe av det viktigste for selskapet var å få realisert et Iqøpesenter. Det ble Side 3

12 derfor inngått en intensjonsavtale med Odda Storsenter om å overta m2 inkl cyanamiden. PQager eier 90 % av den fredete eiendomsmassen og mener det ikke lenger er mulig å realisere verdiene dette representerer. Fredningssaken har vært en langvarig og omfattende prosess og interessen for å gjennomføre tiltak og utvikling i området har vært nesten fraværende i påvente avfredningen.flere utredninger i forkant av reguleringsplanarbeidet har resultert i vesentlige forsinkelser og hemmet utviklingen av området Klager var overrasket over atfredningsforslagetfrafylkeskommunenble utvidetfrato ovnsrekker i cyanamiden, slik man var blitt enige om i reguleringsplanen, til aue rekkene med 325 ovner. Dette vitner om mangel på respekt for kommunestyrets vedtak. Frem til våren 2009 var det kun to rekker som skulle fredes og klager er usikker på hva som endret seg frem til juli Klager mener det var Unescosøknaden som ikke var tilfredsstillende de andre stedene. (Serienominasjonen omfatter Notodden-Rjukan i tillegg til Odda/Tyssedal). Klager mener det er merkelig atfylkeskommunenutviderfredningenuten å avvente kommentarer til oppstartvarselet når det gjelder utvidelse av fredningen. Kjøpesenterplanene og trafikkløsningen, som var et vesentlig grunnlag i reguleringsplanen, var nå ikke lenger mulig å realisere. Klager mener at det ikke er tatt hensyn til partsrettigheter etter forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Det er avholdtfleremøter i løpet avfredningsprosessen.på bakgrunn av betydelige beløp som investorene har lagt ned i planleggingen av kjøpesenter på cyanamiden, ble det avholdt møte hos Riksantikvaren i juli Investorene vurderte åfrekkeseg da et kjøpesenter ikke lenger var mulig omfylkeskommunensforslag ble opprettholdt Klager oppfattet dette som en provokasjon i forhold til det som var avtalt gjeimom reguleringsplanen. Dette kan neppe være i samsvar med forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Få møtet hos Riksantikvaren i desember 2010 ble det opplyst at saken ville bli forsinket pga fylkeskommunens behandling og manglende utredning av de økonomiske konsekvensene avfredningen.riksantikvaren signaliserte atfredningsforslagetville bli utvidet for cyanamiden, og begrenset på andre områder. På møtet i Odda i januar 2011 uttalte Riksantikvaren at direktoratet, og ikkefylkeskommunen,skufle få gjennomført de økonomiske analysene mht sikring av objektene. Odda Storsenter uttalte at de nå ønsket en tomt syd på området, da et kjøpesenter på cyanamiden ikke vflle være mulig å realisere. Klager viser til at Riksantikvaren har fått beregnet sikring av aiilegget til 5,2 mifl kroner. Med fufl rehabilitering nær 70 mill kroner og bare for saksetaket mifl kroner til autentisk istandsetting. Klager mener det burde vært utredet hva arflegget skal brukes til, førfredningenble vedtatt, slik at man kunne regnet avkastning på investert kapital. Klager aksepterer det opprinnelige forslaget med to ovnsrekker og to kraner. Klager viser til at cyanamiden representerer et verdifuflt bidrag til nominasjonen, men spør om det er nødvendig åfredeaue de 325 ovnene. Klager forstår ikke hvorfor bygg 109 (cyanamidknuseren) er tatt med da det i hovedsak er en kulisse. Når det gjelderfredningav ovn 3, Skafltaket/råvarelageret med knuse- og omlastningsstasjoner og taubanebukkene. Side 4

13 mener klager det må være betydelige rimeligere å benytte andre anlegg i nærheten som kunne gi en bedre forståelse. Ifølge Mager var SNU innstilt på å aksepterefredningav cyanamiden, dersom Odda Storsenterfikken tomt syd på området Riksantikvaren fattetfredningsvedtaket 31. mars 2011 uten at en mulighetsstudie var gjennomført, noe klager mener de var lovet Klager var i utgangspunktetflike interessert i å klage, dersom man kunne komme frem tfl en omforentfremdriftsplanog mener de ble truet med at avtalt mulighetsstudie ikke vfl bli gjennomført om de klaget Klager viser tfl at Rflisantikvaren på pressekonferansen opplyste at det var tatt økonomiske hensyn ved fredningen og med cyanamiden inkludert, var anlegget også med i det videre arbeidet med verdensarvsøknaden. Fylkeskommunen har brukt nær to år og hemmet utvflding med de kostnader det har hatt for eier. FyUceskommunen og Rflcsantikvaren sa at det skufle ta 6 mnd og at myndighetene skufle ta det økonomiske ansvaret, da de så fredningen som viktig nasjonalt og internasjonalt Klager mener det er forstemmende atfylkeskommimen \kke har vurdert de økonomiske konsekvensene, og skremmende at heuerfldcekommunens søknad om 200 mifl. kroner til opprustning og vedlikehold er bemerket Fylkeskommunen har etter forvaltningsloven 17 pflkt tfl å utrede saken, jf. at Riksantikvaren ville sende saken tilbake, slik at de økonomiske konsekvensene kunne ufredes. Klager har vært opptatt avfremdrift,men vernemyndighetene har i betydeug grad vanskeuggjort, forsinket og hindret utvfldingen av området Dette er også hovedårsaken tfl at Odda Storsenter frakk seg ut Klager viser til at grunnarealer og utstyr/stål representerer betydeflge verdier for selskapet Klager har ingen muhghettilå oppfyue ansvaret som ligger i fredningen. Riksantikvarens merknader til klagen, jf. brev av 21. juni 2011 Riksantikvaren har ingen spesieue merknader til klagersfremstfllingav prosessen frem tfl fredningsvedtaket Riksantikvaren visertilat saken har en lang og kompusert forhistorie, men kanfldce se at det hefter saksbehandlingsfefl verken vedfylkeskommimensefler Rflcsantikvarens behandling av saken. Riksantikvaren viser tfl møtet i Odda 25. januar 2011 hvor en av konklusjonene var at Riksantikvaren skal være oppdragsgiver for en muflghetsstudie av alternative løsninger for plassering av et handelshus/storsenter innenfor angitte områder og at det skal utarbeides 1-3 løsningsskisser. Rflcsantikvaren visertilatfredningenvfl utgjøre premiss for utviklingen og at det ikke er riktig at muhghetsstudiet skufle gjermomføres som grunnlag for fredningen, da Riksantikvaren mener dette må utsettes tfl klagen er ferdigbehandlet Riksantikvaren er enig med Mager i at omfanget avfredningenideelt sett burde vært avmart før reguleringsplanen, men at det i saken har vært en spesielt komphsert prosess. At fredningsforslaget ble mer omfattende erm det som forelå før reguleringsplanen ble vedtatt, skyldtes øm fokus på å sqcre internasjonale verneverdier av betydning for Odda serienominasjon av smelteverksområdet som verdensarv. Riksantikvaren viser til at det formelt sett er aifledning tfl åfredei strid med gjeldende reguleringsplan. Videre vises det tfl Side 5

14 at Riksantikvarensfredninger betydeug innskrenket i forhold tfl fyflcekommunens fredningsforslag. Når det gjelder fredningsprosessen ifylkeskommunenmed første oppstartsvarsel i desember 2007, høring avfredningsforslageti juh 2010 og samtidig oppstartsvarsel for utviding avfredningenmed samme merknadsfrist 24. september, mener Rflcsantikvaren at dette har foregått på en måte som ikke bryter med partsrettighetene etter forvaltningsloven. Rflisantikvaren vurderer at cyanamidknuseren (bygg 109) utgjør en vflctig del av det heuietlige anlegget somfredningensøker å ivareta. Selv om maskinutstyret for knusing av cyanamid dessverre er jernet, mener Rflcsantikvaren at bygget likevel har stor betydning for den funksjonefle heuieten i arflegget Når det gjelder Magers henvisning tfl at det vfl være rimeligere å benytte andre anlegg i nærheten av Odda, viser Riksantikvaren til at denne saken gjelder Odda, og at smelteverket representerer en unflc industrihistorie. Det er forteflingen om denne som søkes bevart gjennom fredningen. Rflcsantikvaren vurderer Odda smelteverk tfl å være av internasjonal Masse som teknisk- og industrielt kulturminne. Det vises også tfl at utvidelse avfredningeni cyanamiden i stor grad har sammenheng med arbeidet knyttet til serienominasjonen for Notodden-Rjukan-Odda som industriefle verdensarvområder. Det vises tfl rådgivende rapport utarbeidet av internasjonale eksperter på området Riksantikvaren uttaler at et mer begrenset omfang av cyanamiden vil kunne ødelegge muugheten for at Odda blir tiflqent verdensarvstatus som industriminne. Rflisantikvaren viser tfl Odda kommunes ønske om å videreføre nominasjonsprosessen for verdensarv og tfl oppdrag i Riksantikvarenstildelingsbrevfor 2010 som gfr Riksantikvaren ansvar for den videre nominasjonsprosessen. Riksantikvaren mener atfredningenbygger på en forsvarug avveining meflom hensynet tfl vern og hensynet tfl en bæremaftig bnflc av fabrikkområdet Kostnadene vfl være betydeflge med enftiflrehabflitering, men vfl samtidig være avhengig av hvflke bruksplaner som blir aktuefle. Videre er detriktigsom Mager påpeker at kostnadsoverslagene som Rflcsantikvaren har lagt inn, kun relaterer seg tfl en sikring av den fredete bygningsmassen. Klagers merknader av 5. august 2011 Klager har i brev av 5. august 2011 merknader tfl Riksantikvarens oversendelsesbrev av 21. juni 2011 tfl Mfljøvemdepartementet Klager viser til at de samlete kostnader med sfloing beføper seg tfl 21 mfll. kroner og åruge driftskostnader på 1 mfll. kroner. Klager viser også til kommunens søknad tfl regjeringen om 200 mfll. Moner til utvflding av smelteverkstomta. Klager menerfylkeskommimen har gitt uttalelser på svimende grunnlag, siden Rflisantikvaren komtilat dfrektoratet, ogfld^efylkeskommunenskufle gjermomføre ufredning om sikringskostnader. Side 6

15 Klager viser til at Riksantikvaren ønsket å lage etfredningsforslagsom la til rette for tiltakshaver. Klager spør hvorfor det hastet sånn med svarfrist på forutsetningene for muughetsstudien fra Odda kommune og Smelteverkstomta Næringsutvikling dersom det ikke skufle tas hensyn tfl ved fredningen. Klager har siden kjøpet i 2007 forsøkt å reaflsere det som kunne være av industri ved anlegget, men butt effektivt forhindret Klager visertilat de ba om etmøte med Rflcsantikvaren, Odda kommune ogfyflceskommimenfor å komme frem tfl en omforent fremdriftsplan, men dette ble avvist Når Riksantikvaren tok ut kalkovn og kokstørke med mer avfredningenog fylkeskommunen har anket kommimens vedtak, føyer dette seg inn i rekken av hindringer, med betydeflge tap for selskapet Klager vfl vurdere om det er grunnlag for erstatning når saken er avgjort i departementet Klager bemerker at omfredningenopprettholdes, er det små muflgheter tfl å foreta investeringer og sikringer av arflegget Slike investeringer, om de kanfinansieres,kan det i flten grad forventes avkastninger av. Brev av 20. september 2011 fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren 1 forbindelse med behandling av Magesaken har departementet bedt Riksantikvaren om bedre kartgrunnlag og opplysninger knyttet tfl økonomiske konsekvenser avfredningenog rapportenfra AL Køyer "Odda smelteverk - tilstandsanalyse og kalkulasjon", jf brev av 20. september Brev av 29. september 2011 fra Riksantikvaren til Miljøverndepartementet 1 Riksantikvarens brev av 29. september 2011 tfl departementet vises det tfl ovennevnte rapportfra AL. Høyer hvor kostnadene for nødvendig sikring er anslått tfl kr. 20,8 mifl eks. mva. De største kostnadspostene omfatter nødvendig første betongrehabflitering, samt ny tamekking påflerebygg. Et vedflkehold over 20 år er beskrevet, og periodiserte kostnader er estimerttilca eks.mva., efler ca. kr eks. mva pr. år. Når det gjelder kostnadsberegning av utgifter til restaurering av bygningsmassen mener Rflcsantikvaren at det ikke muflg å beregne dette så lenge bruken ikke er avmart Befaring 31. oktober 2011 Mfljøvemdepartementet var på befaring på smelteverkstomta 31. omober 2011 med representanter fra Mager, Rflisantikvaren, Hordalandfylkeskommuneog Odda kommune. Gjenstand for befaringen var fredete bygg og konstruksjoner eiet av Mager. Revidert Mage, jf brev av 24. november 2011 Etter befaringen tok Mager kontam med Mfljøvemdepartementet som ledd i å komme frem til en omforent løsning når det gjelder cyanamiden med de 325 ovnene. Klager har derfor fått anledning tfl å supplere Magen. Det fremgår av deime at Mager kan akseptere at de to industrihauene (105,106 og 123), sfloen (113) og atflereovner enn de to radene bflr fredet Klager fomtsetter imidlertid at vememyndighetene dekker de meromkostningene som fredningen medfører, sflk at området kan gjenbrukes i samsvar med fomtsetningene i Side?

16 reguleringsplanen. Klager mener at gjenbruk av cyanamiden med fufl fredning er begrenset efler tilnærmet umuug. Når det gjelder ovn 3 mener Mager at kun et visningsaiflegg er muflg og at de offentlige kostnadene vfl bfl betydeflge. Riksantikvarens merknader til revidert klage, jf e-post av 29. november 2011 Den reviderte Magen ble sendt Rflcsantikvaren på e-post 24. november e-post av 29. november 2011 uttaler Rfljsantikvaren at Magenfldceinneholder nye momenter somfldceer kommentert ifredningsvedtaketefler i oversendelse av Magen tfl departementet Rflcsantikvaren viser tfl at særug er planene for kjøpesenter i cyanamiden uttøimmende kommentert Departementets merknader Fredning og verdensarv Siden begynnelsen av 2000-taUet har det vært arbeidet både med (midlertidig)fredningog etter hvert også med verdensarv når det gjelder deler av smelteverkstomta ble Odda/Tyssedal sammen med Rjukan og Notodden ført opp på Norges tentativeflstetil verdensarvkonvensjonen. Bakgrunnen for dette var at industriarven vurderes å ha verdier som oppfyfler kriteriene i Unescokonvensjonen. Disse er forskjeflige fra kriteriene for fredning etter kulturminneloven. Ifølge Unescokonvensjonen skal statsparten sikre at de ermærte verdensarwerdiene, etter en eventueflflsteføring,får en langsfldig og god forvaltning. Fredning efler regulering tfl bevaring er tfltak som kan bidra tfl dette. Når det gjelder spørsmålet omfredningog verdensarv dreier begge seg om bevaring av deler av smelteverket men med et noe ulflrt utgangspunkt Det erfredningensom departementet skal ta stilling tfl i denne saken. Departementet menerfølgendeproblemstillinger står senfralt i Magen: 1) Spørsmål om saksbehandlingen frem mot fredningsvedtaket har vært i tråd med forvaltningsloven, plan- og bygningsloven og kulturminneloven 2) Spørsmål om fredning urettmessig er vedtatt i strid med reguleringsplan 3) Spørsmål om det er utøvet manglende skjønn etter kulturminneloven 4) Spørsmål om det foreligger manglende utredning av økonomiske konsekvenser av forslagene som er fremmet, jf forvaltningsloven 17 5) Gjennomføring av en muflghetsstudie, ny bmk av de fredete objemene Ad 1) Spørsmål om saksbehandlingen frem mot fredningsvedtaket har vært i tråd med forvaltningsloven, plan- og bygningsloven og kulturminneloven Fredningssaken har en lang og sammensatt forhistorie. Den har tatt uflke vendinger underveis i prosessen, og det er forståeflg at dette oppleves frusfrerende av Mager. Fylkeskommunens utvidelse avfredningsforslagetetter at reguleringsplanen var vedtatt høsten 2008, mener Mager vitner om manglende respem for kommunale vedtak. Klager mener dette er i strid med plan- og bygrungsloven, hvor offentlige myndigheter har rett og pum til å komme med merknader i reguleringsarbeidet Departementet er enig med Riksantikvaren i atfredningensomfang ideelt sett burde vært avmartførreguleringsplanen ble vedtatt i Detfremgårimidlertid at saksgangen har vært uvanflg kompflsert, med flere altemative planforslag med ulim vemeomfang og flere Side 8

17 uflkefredningsforslagi perioden Ved varsel om oppstart avfredningen høsten 2007, gjordefylkeskommimenoppmerksom på at endeflg avgrensning av fredningsområdet vflle være avhengig av i hvor stor grad kulturminneverdiene ble sflo-et gjennom reguleringsplanene. Fylkeskommunen sendte et mer omfattendefredningsforslag enn det som var omfattet av det midlertidigefredningsvedtaketpå høring i jufl 2010, samtidig med et oppstartsvarsel for en ytterflgere utvidelse av fredningsområdet Det endeflge forslaget som ble oversendt Rflisantikvaren i januar 2011, som omfattet cyanamiden med de 325 ovnene, var derforfldcei samsvar med reguleringsplanen fra omober Fyflieskommimen begrunnet utvidelsen med at det underveis i arbeidet var bfltt mer Marhet i hvor senfral rofle cyanamiden hadde i anlegget Det ble derfor langt støfrre vem på å sflo-e også de intemasjonale vemeverdiene som dette representerte, og som var av betydning for nominasjonen av Odda som verdensarv. Et sflrtemål i plan- og bygningsloven er at involverte interesser skal avmares i planprosessen. I dette tflfeue ble reguleringsplanen vedtatt etter atfylkeskommimensendte ut oppstartsvarsel forfredningen.fylkeskommunen gjorde oppmerksom på at fredningsforslaget kunne bfl mer omfattende avhengig av innholdet i reguleringsplanen. Sammen med det øme fokuset på cyanamidens sentrale betydning ble også dette resultatet Fylkeskommunens forslag ble betydeflg innskrenket i Riksantikvarens fredningsvedtak. Departementet kan på bakgrunn av oveimevnte ikke se at saksbehandlingen i fyflceskommunen har vært i strid med plan-og bygningsloven. Jf for øvrig pimm 2 nedenfor. Klager mener videre det er åpenbart at partsrettighetene etter forvaltningsloven ikke er tatt hensyn tfl, sidenfylkeskommimenvarslet utviding avfredningenuten å avvente kommentarer tfl varselet Riksantikvaren har redegjort grundig for fredningsprosessen, hvor de ulikefredningsforslagene, herunder siste oppstartsvarsel for utvidelse av fredningen i jufl 2010, har bfltt sendt på høring. Det fremgår at Mager har fått anledning tfl å komme med merknader, og har også sendt inn sflke, men ikke tfl det siste oppstartsvarselet i jufl Sflkfredningsprosessen har foregått ifyflceskommunen,fraoppstart av fredningen i 2007, og tfl oversendelse avfredningsforslageti januar 2011, kan fldce departementet se at dette er i strid med kulturminneloven efler partsrettighetene i forvaltningsloven. Ad 2) Spørsmål om fredning urettmessig er vedtatt i strid med reguleringsplan Som nevnt over blefyflceskommunensfredningsforslagbetydeflg innskrenket da Rflcsantikvaren fattet fredningsvedtaket Cyanamiden med de 325 ovnene ble imidlertid iifldudert ifredningenslik som foreslått avfylkeskommunen.dette innebærer at vedtaket i utgangspunmet er i strid med reguleringsplanen fra Et grunifleggende prinsipp etter plan- og bygningsloven er at avmaring av de ulike interessene som er involvert skal skje gjermom planprosessen. Kulturminnemyndighetene har derfor både rett og pukt tfl å medvfrke i saksforberedelsen. Inntfl 1990 inneholdt kulturminneloven et forbud mot å frede i strid med reguleringsplaner stadfestet etter febmar Denne hindringen ble tatt ut ved en lovendring. Det prinsipiefle forholdet meflomfredningsvedtak etter kulturminneloven og reguleringsplanvedtak etter plan- og bygmngsloven er avmart i Otprp. nr. 51 ( ) Om Side 9

18 endringer i plan- og bygningsloven. Formelt ble det anledning tfl åfredei strid med reguleringsplan ved revisjon av loven i Dette gjelder imidlertidfldce ubetinget Bakgrunnen for endringen var at synet på hva som erfredningsverdigkan endre seg over tid og at vemeinteresser kan være mangelfuflt ufredet og vurdert i eldre planer. Det skal tungtveiende grunner til åfredei strid med gjeldende reguleringsplan, noe som nettopp har sammenheng med den fomtberegneflghet som skal foreflgge ved forvaltningens utøvelse av myndighet Departementet er Mar over de konsekvenser enfredningkan få for eier som har plarflagt i tiflittilen godkjent plan. 1 denne saken fremgår det at myndighetene underveis ifredrungsprosessen har fått bedre kunnskap om og øm forståelse for cyanamidproduksjonens senfrale rofle i smelteverket og for cyanamidfabrikkens armtekturhistoriske verdi erm den man hadde påtidspunmetfor planvedtaket Vememyndighetene fikk øm bevissthet og kunnskap om den store betydningen av å sflcre de verneverdier som cyanamiden representerer, både nasjonalt og intemasjonalt underveis i prosessen. Departementet kanflckese atfredningenbryter med prinsippene som er lagt til grunn for å frede i strid med reguleringsplan. Ad 3) Spørsmål om det foreli^er mangler ved Riksantikvarens skjønnsutøvelse Klager viser tfl at kulturminneloven 15 ikke inneholder Mare kriterier slik at omfanget og begrunnelsen forfredningeni stor grad er basert på skjøim. Klager stfller spørsmål ved de vurderingene som er foretatt I den reviderte Magen av 24. november 2011 er det akseptert at de to industrihaflene (105, 106,123), sfloen (106) og atflereerm de to radene med ovner i cyanamiden bflr fredet Dette er under fomtsetning av at vernemyndighetene dekker meromkostningene fredningen medfører. Klager mener at gjenbruk med fufl fredmng er begrenset efler tflnærmet umuflg. 1 ovn 3 mener Mager at kun et visningsanlegg er muflg og at de offentlige kostnadene vfl bfl betydeflge. Odda smelteverk, som det største av pioneranleggene i nifrogengjødselindustrien tidflg på 1900-taflet, har en viktig posisjon i den nasjonale og intemasjonale industrihistorien. Anlegget spflte også en viktig rofle i utbyggingen av den kraftkrevende industrien. Selv om flere bygninger og mye utstyr er emet, er detflkeveltflsfrekkeflge som står igjen tfl å vise senfrale deler i produksjonen av karbid og cyanamid. Råstofflageret med skafltaket, karbidsmelteovn 3, som verdens største og cyanamidfabrikken med de 325 ovnene viser anleggets dimensjoner. Smelteverket har derfor stor kunnskaps- sjeldenhets, autentisitetsog opplevelsesverdi som teknologi- og industrihistorisk kulturminne, også i intemasjonal sammenheng. Departementet viser tfltidflgereomtale om hvor senfral rofle cyanamiden med de 325 ovnene representerer i anlegget ikke minst i intemasjonal sammenheng. Begrunnelsen for at disse ble inmudert ifredningen,var at det ble en langt støirre bevissthet rundt betydningen av disse ovnene i løpet avfredningsprosessen.en famor som også har vfrket inn på deime vurderingen, er at deler av cyanamiden består av store, åpne hafler som kan gi Side 10

19 rom for enfleksibeletterbruk. Selv om Mager har revidert Magen og på visse fomtsetninger akseptert et noe utvidetfredningsomfang,mener departementet at detteflcke har vært utslagsgivende for konmusjonen. Departementet mener det er vflctig at afle ovnene er med i fredningen, da størrelsen er senfral for forståelsen og opplevelsen av stedet for verdens største cyanamidprodusent Når det gjelder bygg 109, med cyanamidknuseren, støtter departementet Rflksantikvarens vurdering selv om maskinutstyret er jqemet Byggetflggeri shedtak-komplekset og utgjør derved en viktig del av det heflieflige anlegget somfredningensøker å ivareta. Klager mener at det vfl være rimeflgere og bedre å benytte andre, eksisterende operative og tilnærmetflkeanlegg i nærheten som visningsanlegg. Hvorvidt deler av smelteverket kan fllusfreres ved andre industrianlegg, erfligenproblemstilling i denne saken, det da det er industrihistorien tfl Odda som er vurderingstemaet i denne saken og som det er vflctig å sikre gjennom fredningen. Dimensjonene med skafltaket, karbidsmelteovn 3, som var verdens største, og de 325 ovnene er viktig for å vise skalaen i moderne industriproduksjon. Av cyanamidproduksjonsflnjen har en del utstyr gått tapt, men hovedelementet med afle ovnene er fremdeles intakt Departementet har kommet tfl at omfanget av Riksantikvarens fredning av smelteverket bør opprettholdes, men at det knyttes vflkår tfl avgjørelsen, jf punm 5 nedenfor. Departementet mener Rflcsantikvaren har utøvet et godt fagflg skjøim og er derforflckeenig med Mager i at det er foretatt manglende skjønnsmessige vurderinger. Ad 4) Spørsmål om det foreli^er manglende utredning av økonomiske konsekvenser av de forslag som er fremmet, jf forvaltningsloven 17 Klager anfører atfylkeskommunenflcke har ufredet saken ifrådmed forvaltningsloven 17 når det økonomiske aspemetflcke er berørt, et syn Mager mener også deles av Rflcsantikvaren. Klager mener derfor at pofltikeme ifyflceskommunen har uttalt seg på svimende grunnlag. Det følger av forvaltningsloven 17 at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som muflg før vedtakfreffes.omfanget av ufredningsplimen er avhengig av de interesser som blir berørt i saken. Som det fremgår avfredningsforslaget har flcke fylkeskommunen gått konkret inn på de økonomiske konsekvensene avfredningen,men i større grad fokusert på utfordringer knyttet tfl vedflkehold,fleksibeletterbruk og tilpasninger tfl ny bruk, noe som bl.a. gjenspefles i fredmngsbestemmelsene. Når det gjelder ufredningen fra AL. Høyer er den knyttettiløkonomiske konsekvenser av fredningen, men bare for så vidt gjelder nødvendig sflcringsarbeider og vedlikehold i 20 år. Rflcsantikvaren uttaler i brev av 29. september 2011 at det ikke er muflg å kostnadsberegne utgifter til restaurering av denne bygningsmassen før bruken av arealet er avmart Side 11

20 Selv omfredningsverdien er tfl stede i den enkelte sak, må det foretas en korflcret vurdering av omfredmngenbør foretas, sett i forhold til de kulturhistoriske og armtemoniske forholdene på den ene siden og de økonomiske og samfunnsmessige aspektene på den annen side. Dennefredningssakendreier seg om et svært senfralt område midt i Odda sentrum, som utgjør en viktig del av byens industrihistorie og utvikflng. Området vfl også ha stor betydning i byutvudingssammenheng. Departementet mener det må være på det rene atfyflceskommunenvar godt kjent med at fredningen vfl kreve betydeflge ressurser for at dette skal kunne bfl del av en bæremaftig utvflding. Departementet legger unidlertidflckeavgjørende vem på atfyflcespofltflcemeflcke var kjent med den økonomiske ufredningen i regi av AL. Høyer, som ble gjennomført på oppdrag fra Rflcsantikvaren. Ad 5) Gjennomføring av mulighetsstudie, ny bruk av de fredete objektene Klager mener det er Mart urimeflg at muflghetsstudiet utsettes tfl etter atfredningen er endeflg avmart. Det fremgår av saksdokumentene at det har vært Riksantikvarens vurdering at muflghetsstudiet må utsettes tfl etter at Magen er ferdigbehandlet Departementet ser at det kunne vært noen fordeler for eier dersom muflghetene for gjenbmk av området hadde bfltt ufredet på forhånd. Departementet erflkevelav den oppfatning at en ufredning etter Magebehandlingen, vfl gi et mer reaflstisk bflde av muflghetene for utvikling av området ved at det er Marlagt på hvflket grunnlag alternativene skal basere seg på. Forholdet til naturmangfoldloven av 19. jimi 2009 nr. 100 Mfljøkonsekvensene avfredningenskal vurderes i et helhetflg og langsflctig perspektiv, der hensynet tflfredrungenog eventuelt tap efler forringelse av naturmangfoldet på sflct avveies. Etter naturmangfoldloven (nml) 7 skal prinsippene i 8-12 legges tfl grunn som retmngsflnjer ved utøiving av offentflg myndighet og det skalfremgåav beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn tfl og vekflagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5frekkesogså inn i skjønnsutøvingen. Etter 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Dette gjelder primært kunnskap som aflerede er tilgjengeflg. Selv om fredningen berører et sterkt opparbeidet indusfriområde, kan det ikke utelukkes at det er tflholdssted for truet natur. Departementet har derfor foretatt en utsjekk i Naturbasen og i Artsdatabankens artskart. Riksantikvaren gjorde undersøkelser for Odda sentrum som sådan, og fikk dermed freff på en rekke arter som ikke vil bfl berørt av fredningsvedtaket Departementet har avgrenset undersøkelsen til selve smelteverksområdet. Det er her ikke regisfrert funn av prioriterte arter efler tmete efler nær tmede arter på Norsk røduste for arter Det er heuer ikke registrert utvalgte naturtyper, tmede efler nær tmede naturtyper på Norsk rødflste for naturtyper Utover dette er det ikke opplysninger som skufle tyde på at det er annet truet efler verdifullt naturmangfold i industriområdet som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Side 12

21 Kravet i nml 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tflgjengelig kunnskap er oppfylt Da naturmangfold i liten grad berøres og det ikke kan påvises effekter for tmet efler verdifullt naturmangfold, er det ikke nødvendig å vurdere 9 tfl 12. Konklusjon Mfljøvemdepartementet har vurdert afle sakens momenter og det Mager har anført og har etter en samlet vurdering kommet tfl at Rflcsantikvarens vedtak opprettholdes. Departementet kanflcke se at det foreflgger fefl i lovanvendelsen efler saksbehandlingsfefl som kan ha hatt betydning for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven 41. Klagen tasflcketilfølge. Det knyttes to vilkår tfl fredningen: For det første skal Rflcsantikvaren så snart som muflg få gjennomført en muflghetsstudie i tilknytning tfl de fredete objemene. De uflke altemativene bør ses i sammenheng med b5aitvilcling og tflrettelegging av hele smelteverksområdet Som Riksantikvaren har redegjort for ifredningsvedtaketvfl dfremoratet koordinere og være oppdragsgiver for en studie av altemative løsninger på smelteverkstomta etter at omfanget avfredningen er endeflg avmart Dette vfl kunne gi noen muflgheter for hvordan bygningene og konstruksjonene kan tas i bmk og vfl også kunne oppfordre uiteressenter tfl å investere i utviklingen av området slik at det kommer Odda samfunnet tfl gode. For det andre skal Riksantikvaren sørge for at nødvendig sikring av de fredete objektene blfr gjennomført så snart som muflg og helst innen et år, jf rapport fra AL. Høyer datert 22. febmar Sikringen vfl i noen tilfefle også kunne innebære istandsettingstiltak. For øvrig skal Riksantikvaren, utover de to vilkårene, legge til rette for at disse tekniskog industriefle fredete kulturminnene blir sikret en god forvaltning, drift og et godt vedlikehold. Når det gjelder Riksantikvarens midlertidig fredning av Odda smelteverk av 11. august 2004, og Hordaland fylkeskommunes midlertidig fredning av smie-, rør- og motorverksted av 25. mars 2010, bortfalt disse ved Riksantikvarens fredningsvedtak av 31. mars Miljøverndepartementet bemager at saken har tatt lenger tid enn klager ble forespeilet Med hflsen Eflsabeth Platou (e.f.) ^-^ /-» c L. avdelingsdirektør ^^X" ^U/må/li^ Ragnhfld Guriljye seniorrådgiver Side 13