MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR TID: kl STED: TORPA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 38/12 39/12 40/12 41/12 42/12 ORIENTERINGER DELEGERTE SAKER ORIENTERING, RUS- OG KRIMINALPOLITISK HANDLINGSPLAN OMSORGSBOLIGER FOR DEMENTE (SAKEN VIL BLI LAGT PÅ NETTET TIRSDAG) ÅPEN POST NORDRE LAND KOMMUNE, den 3. oktober Monica Andersson leder

2 Lnr.: 12614/12 Arkivsaksnr.: 12/2522 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERINGER Administrasjonens innstilling: Unntatt offentlighet Overtredelse av alkohollovgivningen v/tore Mikkelstuen NORDRE LAND KOMMUNE, den 1. oktober 2012 Bente Øverby kommunalsjef Liv Furuseth

3 Lnr.: 12623/12 Arkivsaksnr.: 12/2524 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: Unntatt offentlighet 13 12/ DS 87/12 VO//MMR A02 &73 *********************** Søknad innvilget SØKNAD OM OBLIGATORISK NORSKOPPLÆRING Unntatt offentlighet 13 12/ DS 89/12 VO//MMR F30 ********************* Søknad innvilget DELTAKELSE I INTRODUKSJONSPROGRAM Unntatt offentlighet 13 12/ DS 90/12 VO//MMR F30 ******************* Søknad innvilget DELTAKELSE I INTRODUKSJONSPROGRAM Unntatt offentlighet 13 12/ DS 91/12 SIF//ROK Q50 &70 ********************** Søknad innvilget SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Unntatt offentlighet 13 12/ DS 92/12 SIF//ROK Q50 &70 ********************** Søknad innvilget SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FOFLYTNINGSHEMMEDE Unntatt offentlighet 13 12/ DS 93/12 VO//SKO ************* ************************** Søknadene innvilget/avslått SØKNAD OM GRUNNSKOLE FOR VOKSNE SKOLEÅRET 2012/2013 Unntatt offentlighet 13 12/ DS 94/12 VO//SKO A02 &73 ********************* Søknad avslått SØKNAD OM BEHOVSPRØVD NORSKOPPLÆRING

4 Unntatt offentlighet 13 12/ DS 95/12 VO//MMR F30 ************************* Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INTRODUKSJONSORDNING DEL 2 - SØKNAD OM FORLENGELSE AV INTRODUKSJONSPROGRAM Unntatt offentlighet 13 12/ DS 96/12 VO//MMR A02 &73 ******************** Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - LÆREPLAN I NORSK - SØKNAD OM OBLIGATORISK NORSKOPPLÆRING Unntatt offentlighet 13 12/ DS 98/12 VO//MMR F30 ******************************* Søknad innvilget DELTAKELSE I INTRODUKSJONSPROGRAM Unntatt offentlighet 13 12/ DS 99/12 VO//MMR A02 &73 ************************* Søknad innvilget SØKNAD OM OBLIGATORISK NORSKOPPLÆRING Unntatt offentlighet 13 12/ DS 100/12 VO//MMR A02 &73 *********************** Søknad innvilget SØKNAD OM OBLIGATORISK NORSKOPPLÆRING Unntatt offentlighet 13 12/ DS 101/12 SIF//ROK Q50 &70 ************************ Søknad innvilget SØKNAD OM FORNYELSE AV PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Unntatt offentlighet 13 12/ DS 102/12 SIF//ROK Q50 &70 ************************ Søknad innvilget SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Unntatt offentlighet 13 12/ DS 103/12 SIF//ROK Q50 &70 ********************* Søknad innvilget SØKNAD OM FORNYELSE AV PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE 12/ DS 104/12 KULTUR//SVL NAVN Nordre Land idrettslag, svømming Søknad innvilget

5 SØKNAD OM STØTTE TIL INVESTERING AV "ELEKTRONISK TIDTAKERANLEGG" 12/ DS 105/12 KULTUR//SVL 223 C Nasjonalforeningen Nordre Land Helselag Søknad innvilget SØKNAD OM TILSKUDD- UT PÅ TUR-GRUPPA I NORDRE LAND HELSELAG 12/ DS 106/12 KULTUR//SVL 223 C Stormbringer Rock Club Søknad innvilget SØKNAD FRA STORMBRINGER ROCK CLUB OM DEKNING AV UNDERSKUDD I FORBINDELSE MED ARRANGEMENT I ELGFESTIVALEN NORDRE LAND KOMMUNE, den 1. oktober 2012 Bente Øverby kommunalsjef Liv Furuseth

6 Lnr.: 12611/12 Arkivsaksnr.: 12/2520 Arkivnøkkel.: 143 F60 Saksbehandler: TMI Utskrift til: ORIENTERING, RUS- OG KRIMINALPOLITISK HANDLINGSPLAN Sammendrag: Formannskapet i Nordre Land vedtok at arbeidet med ny rus og kriminalpolitisk handlingsplan skulle startes opp. Planen er planlagt vedtatt i kommunestyret Styringsgruppa for planen har vært Politirådet. Arbeidsgruppa som har jobbet med planen har hatt jevnlige møter. SLT- koordinator har vært prosjektleder for planen. Hovedutvalg Levekår er referansegruppe. Hovedinnholdet i planen er utarbeidet, det videre arbeidet blir å få utarbeidet planen til et godt arbeidsdokument som gir korte og konkrete føringer og vurderinger innenfor det rus og kriminalpolitiske feltet. Prosjektleder vil gi Hovedutvalg Levekår en orientering om planen. Hovedutvalget oppfordres til å gi innspill til planen. Vedlegg: Utkast til rus- og kriminalpolitisk handlingsplan for Nordre Land kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Hovedutvalg Levekår er referansegruppe for rus- og kriminalpolitisk handlingsplan. Hovedutvalget oppfordres til å gi innspill på utkastet til plan. Vurdering: Planen har vært drøftet i flere fora og arbeidsutvalget har kommet fram til innhold og form. Det videre arbeid blir å få utarbeidet planen til et god lesbart og brukervennlig arbeidsdokument. Administrasjonens innstilling:

7 Rådmannen vil råde Hovedutvalg Levekår til å fatte slikt vedtak: Hovedutvalg Levekår tar planen til orientering. NORDRE LAND KOMMUNE, den 01. oktober 2012 Bente Øverby kommunalsjef Tore Mikkelstuen

8 1.0 Hvorfor en rus- og kriminalpolitisk handlingsplan? Innledning Politisk vedtak Grunnlag og bakgrunn for planen Befolkningssammensetning Folkehelse Oppsummering Beskrivelse og vurdering av kriminal og rusmiddelsituasjonen Russituasjonen i Norge... 6 Alkohol... 6 Narkotika... 6 Illegal bruk av legemidler... 7 SALGSUTVIKLINGEN AV LEGEMIDLER... 7 Problembrukere av kokain/behandling for rusrelaterte problemer... 8 Dopingmidler Kriminalsituasjonen i Norge Oppsummering Rus og kriminalsituasjonen i kommunen Russituasjonen i Nordre Land Salgs og skjenkesteder i Nordre Land Salg- og skjenkebevillinger Salg og skjenketider for alkohol i Nordre Land Vinmonopol Oppsummeringer Rus og kriminalpolitiske mål og strategier Nasjonale mål og strategier: RUS Kriminalitet: Hovedmål for justissektoren Nordre Land sine mål, tiltak og strategier Forebyggende tiltak Kvalitet og kompetanse Når vi målene vi har satt oss? Tilgjengelige tjenester Samhandling Brukerperspektiv og ivaretakelse av barn og pårørende Oppsummering Gjennomføring og oppfølging av rus- og kriminalpolitisk handlingsplan Gjennomføring av tiltak Oppfølging av planen Økonomiske konsekvenser Avsluttende kommentar Kilder Vedlegg:

9 1.0 Hvorfor en rus- og kriminalpolitisk handlingsplan? 1.1. Innledning. I bok Alice i Eventyrland er det en dialog som har relevans for planarbeid. Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg burde gå for å komme bort herfra? Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen sa katten. Det er ikke så nøye- sa Alice. Så er det ikke så nøye hvor du går heller sa katten Har vi samme upresise mål som Alice er det ikke viktig med en rus- og kriminalpolitisk handlingsplan. Nordre Land har fastsatte mål for hvor vi vil innenfor rus og kriminalitetsspørsmål, derfor er det viktig med en plan som spesifiserer og konkretiserer hvordan vi skal jobbe med disse spørsmålene. Virkelighetsbeskrivelse 1. Lørdag kveld på Dokka. Ungdommene kjører rundt i gatene på leit etter noe å finne på. De sjekker Facebook om det er noe som skjer. De finner ut at en bekjent skal ha fest hjemme. Dette spres på Facebook og sms. Etter en stund er det samlet rundt 60 personer i huset. De voksne er ikke hjemme, de har gitt tillatelse til sin sønn å ha noen kammerater på besøk. Festen utvikler seg til en fest med mye alkohol. Det drikkes og det spilles høy musikk. Naboene ringer til politivakta og klager. Politiet rykker ut og finner en fest med mange mindreårige som er døddrukne. Sønnen i huset har sovnet og vet ikke omfanget av hva som skjer i huset. Politiet oppløser festen og ringer hjem til foreldre til de som var under 15 år med beskjed om å hente sine ungdommer. Huset er ødelagt for mange tusen kroner. Dette er resultatet av mange uheldige omstendigheter og noen ungdommer som var på leit etter noe å finne på. Dette har skjedd i Nordre Land. Virkelighetsbeskrivelse 2. Jente bor på hybel. Hun droppet ut av videregående skole, på grunn av store vansker med teoridelen av studiet. Sitter mye hjemme og føler at hverdagen er vanskelig. Hun har dårlig råd. For å fjerne seg fra en vanskelig verden har hun begynt å ruse seg på piller og hasj. Jenta har ikke råd til å skaffe seg piller og hasj på egen hånd. Derfor lar hun venner og andre som bruker hasj benytte hybelen hennes som treffsted slik at hun kan bomme litt av dem. Hun blir tilbudt fra en eldre gutt at han kan skaffe henne rusmidler om han får overnatte hos henne noen netter. Jenta godtar dette og en stund går dette greit, men etter en stund begynner gutten og kreve samleie for å skaffe rusmidler til henne. Dette fører til at hun utvikler et større missbruk og føler skam slik at hun isolerer seg i hybelen sin. Psykiske vansker som følge av rusbruk og skamfølelse utvikler seg. Hun har ikke spurt om hjelp av hjelpeapparatet. Politiet får vite om at det benyttes ulovlige stoffer i hybelen og gjør en rassia, de finner hasj og piller. Vennene svikter henne, hun sitter igjen med psykiske vansker, og et rusbehov som hun ikke har økonomi til å betjene. Hun venter på kjennelse fra påtalemyndigheten. Dette har skjedd i Nordre Land. 2

10 1.2 Politisk vedtak. Levekår: Formannskap: vedtak; Arbeid med rus- og kriminalpolitisk handlingsplan startes opp. Politirådet ønsker at planen skal omhandle både rus og kriminalitet. I Hovedutvalg Levekår , ble det vedtatt at planen skal hete rus- og kriminalpolitisk handlingsplan for Nordre Land. 1.3 Grunnlag og bakgrunn for planen. Nordre Land kommune hadde en rusmiddelplan fra 1995 som ble revidert i Denne planen ble evaluert og revidert både på form og innhold for perioden På grunn av flere omstendigheter ble ikke rulleringen igangsatt før i 2006, planen var ferdig i I perioden har rusmiddelplanen vært innarbeidet i som en forskrift kommunedelplan for helse, omsorg og rehabilitering. Prosjekteier: Rådmann, Jarle Snekkestad Prosjektansvarlig: Kommunalsjef, Geir Steinar Loeng Prosjektleder: SLT- koordinator, Tore Mikkelstuen Styringsgruppe: Politirådet Referansegruppe: Hovedutvalg Levekår Arbeidsgruppe: Arbeidsutvalget for Politirådet m.fl. Etter alkoholloven 1-7d skal kommunene utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Dagens forskning viser at bruken av alkohol og narkotika bør ses i sammenheng da tidlig alkoholdebut øker risikoen for senere bruk av narkotika. Mangelfulle eller lite målrettede forebyggingstiltak vil kunne føre til økt behov for oppfølging og rehabilitering av rusmissbrukere. Med bakgrunn i disse perspektivene anbefaler Helsedirektoratet at kommunene utformer en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan (Veileder IS- 1362). Kommunen er pålagt å ha planer for å løse en rekke oppgaver innenfor rusmiddelfeltet. Dette er nedfelt i følgende lover: Lov av 2. juni 1989 nr 27, lov om omsetning av alkoholholdig drikk, med senere endring i Lov av 16. mai 1997 nr 28. Lov nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m Lov av 17. juni 1992 om barneverntjenester. Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer. Lov Forvaltningsloven Lov : Vinmonopolloven. Aktieselskapet Vinmonopolet Lov : Legemiddelloven. 3

11 Innenfor kriminalfeltet er det i hovedsak følgende lover som regulerer kommunens oppgaver. Politiloven 14 politivedtekter forskrift om politivedtekter Nordre Land. Lov nr: 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). Lov nr: 132 Lov om legemidler m.v. Lov nr 04 Lov om vegtrafikk (Vegtrafikkloven) Lov Forvaltningsloven 1. 4 Befolkningssammensetning. Befolkningsutviklingen i Norge og Nordre Land viser at vi fra å være ca 2 millioner på landsbasis rundt år 1900 til i dag på over 5 millioner innbyggere og i Nordre Land gå fra 4892 i 1900 til 6768 pr Dette viser at Nordre Land ikke har hatt samme befolkningsvekst som Norge totalt. Kommunen har fra ca 1970 og fram til i dag hatt en liten nedgang i befolkningen. I de senere årene har befolkningen i Nordre Land ligget rundt Norge 2012 Statistisk sentralbyrå Nordre Land Total befolkning: 6768 Fordeling på alder. Alder

12 Antall (skal lages et diagram) Tabellene viser at hovedmengden av befolkningen er i alderen år både i Nordre Land og i Norge. Ser en på alderssammensetningen så har Nordre Land flere i aldersgruppen fra 55 år og eldre enn i gruppa 0-19 år. (ssb.no) 1.5 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkningen. På samme måte som helse er en ressurs for den enkelte er folkehelsa samfunnets viktigste ressurs. Det betyr et samfunn der mennesker trives, mestrer hverdagen og bidrar aktivt til fellesskapet ut fra egne forutsetninger og muligheter. Deltagelse og innflytelse i samfunnet, opplevelse av kontroll over egen livssituasjon og muligheter til å realisere eget potensial er viktig. Det er en utfordring å legge til rette for dette enten det gjelder strukturelle tiltak og tjenester, eller individ og gruppebaserte tiltak. God helse skapes i hovedsak ikke i helse- og omsorgstjenestene. Forutsetningene for helse ligger i det alt vesentlige på andre arenaer. Økonomiske, fysiske og sosiale faktorer er avgjørende for å styrke helse og både for faren for å utvikle sykdom, og for å mestre funksjonssvikt. Folkehelsearbeidet er: samfunnets samlende innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke faktorer som fører til bedre helse. (IS-1846, Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle.) Nasjonale mål for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet, og å få reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, minoritets og majoritetsgrupper og mellom kvinner og menn. Spørsmål som kommunene bør stille seg som del av sitt folkehelsearbeid er (IS-1846, Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle): Gjør kommunen nok for å fremme røykfrihet, sunne kostvaner og fysisk aktivitet? Ivaretar kommunens politikk for salg og skjenking av alkohol hensynet til de helsemessige konsekvensene hva gjelder skader, vold og utrygghet? 1.6 Oppsummering Kapitel 1 er en gjennomgang av hva som ligger til grunn for handlingsplanen. For å starte med utarbeidelsen av en ny plan er det viktig å stille spørsmålet, hvorfor utarbeide en handlingsplan? Med historiene om hendelser som har skjedd i Nordre land belyser det behovet og hvorfor det er viktig å ha klare plane hvordan handtere utfordringer innenfor rus og kriminalfeltet. Politiske vedtak som legger til grunn for planen er vedtak i Hovedutvalg Levekår og formannskap. I tillegg så ligger det statlige føringer som krever at kommunene har en rusmiddelpolitisk handlingsplan, jf 1-7d i alkoholloven. Det er brukt PLP prosjektlederprosess som mal for handlingsplanen(se elektronisk vedlegg ) Prosjekteier er rådmann, prosjektansvarlig: kommunalsjef Loeng, prosjektleder SLT koordinator, styringsgruppe: politirådet. Arbeidsgruppa er sammensatt av et bredt spekter av personer som jobber innenfor rus og kriminalfeltet. 5

13 Lovgrunnlaget for rus og kriminalfeltet er omfattende både med nasjonale lover og lokale vedtekter fra vegtrafikkloven til lov om barnevernstjeneseter. En beskrivelse av befolkningsutviklingen nasjonalt og kommunalt viser en økning i befolkningen med gradvis endring på det kommunale plan fra spredt bebyggelse med jordbruksproduksjon til mer sentralisering spesielt rundt kommunesentret Dokka. Endring fra primæryrker som land og skogbruk til industri og framveksten av offentlig sektor som mer dominerende yrker. Folkehelseprofilene viser at Nordre Land har en normalfordeling innenfor befolkningen med litt flere personer som røyker og personer med psykiske vansker enn gjennomsnittet i Norge. 2.0 Beskrivelse og vurdering av kriminal og rusmiddelsituasjonen. For å kunne forbygge for missbruk av rusmidler og for å forhindre at kriminelle handlinger skjer er det viktig å ha kunnskap om rus- og kriminalsituasjonen nasjonalt og lokalt. Innenfor rusmiddelsituasjonen vil denne planen dele opp rus i alkohol, narkotiske stoffer og legemidler. Alkohol 2.1 Russituasjonen i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet har hovedansvaret for den norske alkoholpolitikken. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest skader i Norge. Alkoholpolitikken har som overordnet mål og begrense alkoholrelaterte problemer, sykdommer og skader gjennom å begrense totalkonsumet av alkohol. Det er lang tradisjon i Norge for å føre en restriktiv alkoholpolitikk. De viktigste virkemidlene er de såkalte regulatoriske virkemidlene, dvs. bevillingssystemet, vinmonopolordningen, begrensede salgs- og skjenketider, bestemte påbud og forbud, inkludert reklameforbudet og lovbestemte aldersgrenser, og avgiftspolitikken. Forskning har vist at dette er de virkemidlene som virker best. Denne politikken har bidratt til at Norge har et lavere alkoholkonsum og færre skader enn øvrige land i Europa. Det har vært en betydelig økning i alkoholkonsumet i Norge de siste årene. Økningen har vært spesielt stor blant kvinner og unge i aldersgruppen år, selv om det de siste årene har skjedd en utflating og også tegn til en viss nedgang (SIRUS) i forbruket blant ungdom. Økningen er en utfordring og det er viktig å stadig utvikle nye tiltak ved siden av å videreføre de tiltakene som vi vet virker. Forebygging er et sentralt tema i regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet Den gjennomsnittlige debutalderen når det gjelder alkohol har vært stabil i de senere årene. For øl er debutalderen 14.5 år, for vin, brennevin, rusbrus og cider har den ligget på 15 år (Blå Kors- undersøkelsen, 2008) Narkotika 6

14 I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk. Det er et mål for narkotikapolitikken at færre personer begynner å bruke narkotika. Politikken skal motvirke eksperimentering og rekruttering, særlig blant barn og unge, samtidig som den skal bidra til gode tjenester og tilstrekkelig hjelp til rusmiddelavhengige. Politikken tar også sikte på å redusere illegal bruk av legemidler. Gjennom den norske narkotikapolitikken arbeides det for å redusere tilgjengeligheten til narkotika ved å sette inn tiltak mot produksjon, innførsel og omsetning av narkotika. Dette gjøres på nasjonalt plan, for eksempel gjennom politi- og tollmyndigheter, og gjennom et bredt internasjonalt engasjement. Bruken av illegale rusmidler økte gjennom 1990-tallet, toppet seg rundt årtusenskiftet og har siden gått noe tilbake. Det anslås at det er mellom og injiserende rusmiddelavhengige i Norge, antall overdosedødsfall er redusert de siste årene fra 338 i 2001, til 195 i Illegal bruk av legemidler En betydelig andel av de som misbruker illegale rusmidler, misbruker også vanedannende legemidler (narkotikaklassifiserte legemidler). Legemiddelloven gir nærmere forskrifter om hva som skal regnes som legemidler, og Legemiddelloven 22 regulerer hvilke stoffer som regnes som narkotika. I forskriftene kan det fastsettes at visse stoffer, droger eller preparater alltid skal regnes om legemidler uansett om de også har en annen anvendelse. Hjelpeapparatet og politi- og tollmyndigheter rapporterer om omfattende illegal bruk av legemidler. Dette gjelder både legemidler som er smuglet inn i landet, og legemidler foreskrevet av leger. Det er et behov for økt bevissthet i befolkningen og blant legene om dette problemet, ikke minst fordi omsetningen av morfin, buprenorfin og metadon har økt betydelig de siste årene. Dette fører også til en økning i den illegale bruken av disse legemidlene. I tillegg misbrukes en del av de vanedannende medikamentene ved tyveri fra produsent eller distributør, ved ulovlig produksjon eller ved ulovlig import. Når vanedannede legemidler misbrukes, brukes de ofte i høye doseringer, mange ganger høyere enn anbefalt dosering. Mange blander bruken av illegale rusmidler med vanedannede legemidler. SALGSUTVIKLINGEN AV LEGEMIDLER. Totalomsetning Totalt salg av legemidler med markedsføringstillatelse i Norge beløp seg til 12,6 milliarder kroner i 2011, hvorav 0,6 milliarder var veterinære legemidler. I forhold til 2010 har omsetningen økt med 2,1 %. Estimert utsalgspris tilsvarer en total omsetning på 19 milliarder i Den reelle utsalgsprisen kan derfor være høyere enn den 7

15 som blir beregnet ut fra faktiske innkjøpspriser. For legemidler som utleveres etter resept, kan faktisk omsetning fra apotek hentes ut fra Reseptregisteret ( For å redusere de offentlige kostnadene til legemidler som refunderes via blåresept ordningen, har myndighetene innført en rekke prisregulerende tiltak. Salg og bruk av illegale legemidler har økt kraftig de siste 10 årene. Salget utføres ved bestilling over internett med forsendinger rett hjem i postkassa. Disse legemidlene er billigere enn legemidler kjøp på legalt vis. Problemene med disse legemidlene er at det ikke er noen kontroll eller garanti for at det er legemidler som er rene. Derfor utgjør bruk av illegalt anskaffede legemidler er stor helserisiko. Omfanget av illegal omsetning av legemidler er 50% høyere enn omsetning av narkotika omsatt i penger(apotekerforeningen) Problembrukere av kokain/behandling for rusrelaterte problemer Den siste undersøkelsen i den generelle befolkningen på bruk av cannabis ble gjort i Et overraskende funn her var den forholdsvis kraftige nedgangen i gruppen yngre enn 35 år som hadde brukt cannabis i løpet av siste 30 dager. I 2004 var denne gruppen på 4,5 prosent, mens den i 2009 var redusert til under halvparten. Antall injeksjonsmisbrukere ser ut til å ha vært stabilt siden I 2009 ble det estimert et antall på mellom 8800 og injeksjonsmisbrukere i Norge. Heroin er fortsatt det vanligste rusmidlet å injisere, men for ca 17 % er amfetamin det som hyppigst injiseres. I 2009 ble det registrert 285 narkotikarelaterte dødsfall i Norge, en økning på 22 sammenlignet med Av det totale antallet dødsfall som ble registrert av Statistisk Sentralbyrå, involverte 255 av dødsfallene opioider, med og uten andre rusmidler i tillegg. 137 av dødsfallene skyldtes heroin, 39 ble registrert som metadonforgiftning og 61 dødsfall skyldtes andre opioider der enten forgiftning eller avhengighet ble registrert som dødsårsak. 39 av dødsfallene ble kodet som selvmord, hvilket antakelig er et forsiktig antall. Dopingmidler. Med dopingmidler mener vi stoffer, oftest legemidler eller hormoner, som brukes for å øke kroppens yteevne. Hva som defineres som doping finner du under temaet norsk lov. Lovteksten som regulerer doping ligger i straffelovens 162B. 162b. Den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler fastsatt av Kongen er ansett som dopingmiddel, straffes for dopingforbrytelse med bøter eller med fengsel inntil 2 år. Grov dopingforbrytelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter. Uaktsom dopingforbrytelse straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år. Medvirkning til dopingforbrytelse, eller til bruk av dopingmiddel som nevnt i første ledd, straffes som bestemt ellers i denne paragrafen. 8

16 Doping forbinnes ofte med kroppsbyggermiljø og idrett på elitenivå men det er et problem som er på alle nivå i Norge. Det er mediaoppslag om dopingbruk blant idrettsutøvere som får oppmerksomhet, men det er missbruk blant vanlige mennesker og spesielt unge som er bekymringsfullt. Unges bruk av dopingmidler kan føre til skadevirkninger under og lenge etter bruk. Terroranslaget den og den påfølgende rettsaken belyste at gjerningsmannen brukte dopingmidler, anabole steroider for å påvirke kroppen slik at han var mindre påvirkelig følelsesmessig og for å bygge muskler, resultatet kjenner vi alle! 2.2 Kriminalsituasjonen i Norge. Mest vinningskriminalitet Som figur viser, er nesten halvparten av de anmeldte lovbruddene naskeri og tyveri. Dette er den tradisjonelle vinningskriminaliteten. Til denne kategorien kan vi også tilføye økonomisk kriminalitet. Dermed utgjør vinningskriminaliteten 47 prosent av alle anmeldte lovbrudd i Norge i Dette er bare toppen av isfjellet. Statistisk sentralbyrå sin levekårsundersøkelse fra 2007 viser at kun 53 prosent anmelder tyveri eller skadeverk de blir utsatt for. Når det gjelder økonomisk kriminalitet, er mørketallene trolig enda høyere. Svart arbeid er svært omfattende i Norge, og bare ett eksempel på økonomisk kriminalitet. Figur 1 viser at 11 prosent av alle anmeldte lovbrudd var annen kriminalitet. Denne gruppen inneholder rundt 200 ulike lovbrudd i Strasak, hvorav brudd på våpenloven, Svalbardloven, falsk forklaring og brudd på alkoholloven er eksempler på disse. (Kråd: Kriminalitet i tall og tekst, s.4) Mye av kriminaliteten som er knyttet til vinningskriminalitet er utført i ruspåvirket tilstand eller behov for å skaffe penger til rusmidler Oppsummering Dette kapitlet har beskrevet og vurdert rus og kriminalsituasjonen nasjonalt. Innefor rus så er det delt på alkohol og narkotika samt missbruk av legemidler. Norge sin befolkning har vokst betydelig det siste hundreåret. Velferdssamfunnet har vokst fram som en følge av befolkningsvekst og behov for flere velferdstjenester. Norge har hatt en sterk økning økonomisk etter funn av olje og gass på 60 og 70 tallet. Framveksten av rus og kriminalitet er på mange måter en følge av økt velstand. Russituasjonen nasjonalt har variert gjennom de siste hundre årene fra rundt 1900 tallet da alkoholen var det mest kjente rusmidle. Med framveksten av alternative og utprøvende miljøer på 60 og 70 tallet ble narkotiske stoffer mer framtredende. Ser en på utviklingen så henger rusmissbruket sammen med konjekturene i samfunnet. Det som skiller Norge fra flere av sammenlignbare land er den sterke posisjon sprøytebruk har i narkotikamissbruket. Innenfor alkohol har bruken av økt med velferdsutviklingen. Norge har hatt en sterk økning av alkohol spesielt de siste 20 årene og sterkest blant kvinner og ungdom. Debutalderen for alkohol i Norge ligger på ca 15 år. Alkohol er også det rusmiddel som skaper flest helseskader i befolkningen. Illegal bruk av legemidler er det et skult missbruk som er vanskelig å dokumentere, men statistikk viser at bruken av legemidler øker med alderen. Sammenhengen i dette kan være det høye antallet med narkotika som injekseres og framveksten av nye stoffer som er sterke og ofte urene. Virkningen av disse nye stoffene 9

17 spesielt PMMA har gitt et høyt antall narkotikadødsfall. Framveksten av nye stoffer er bekymringsfull med tanke på de unge. Illegal bruk av legemidler har økt de seneste årene, spesielt med Rivotril og Subutex har tollmyndighetene merket en økning. Dopingmidler har fulgt sammen utvikling som narkotika og illegale legemidler i forhold til ulovlig innførsel. Kriminalsituasjonen i Norge har ligget relativt stabilt de senere årene med en dominans av vinningskriminalitet, det står for ca 50 % av kriminaliteten. Mye av vinningskriminaliteten gjennomføres i ruspåvirket tilstand eller som en følge av behov for å skaffe penger til rus. Dette er viktig å ha med seg når en skal se på hva som bør gjøres for å redusere vinningskriminaliteten. Kriminaliteten i Norge domineres av vinningskriminalitet, ca 50 % av kriminaliteten. Mye av kriminaliteten er utført i ruspåvirket tilstand eller som en følge av å skaffe penger til rusmissbruk. Sammenfall av rus og kriminalitet er sterk, dette er også årsaken til at vi har valgt og lage en handlingsplan der hvor begge disse forholdene omhandles. 3.0 Rus og kriminalsituasjonen i kommunen 3.1 Russituasjonen i Nordre Land Russituasjonen generelt/missbruk Nordre Land har et rusmissbruk som omfatter alkohol, narkotika og legemidler. Hovedtyngden av missbruket er med alkohol. De som missbruker rusmidler er i all hovedsak voksne personer(over 18 år). Rusmiljøet i Nordre Land er blandet. Vi har et lite, men godt synlig rusmiljø i Dokka, med fast tilholdssted på det gamle stasjonsområdet. Nordre Land har også et annet miljø eller retter sagt enkeltpersoner som ruser seg hjemme. Å ha en god oversikt over personer som ruser seg hjemme vanskelig. Psykisk helse og hjemmetjenestene er de som ofte kommer i kontakt med disse personene. Ofte er rusbruken en flukt fra en vanskelig hverdag. Rusen blir et symptom på andre forhold. Blant de unge(under 18 år) er det ikke registrert noen etablerte miljøer som har et rusmissbruk. Ungdata undersøkelsen viser at ungdommen stort sett drikker i helgene. Nordre Land kommune er en institusjonskommune for rusrelaterte problemer, Riisby Nordre som ligger i kommunen, Riisby Søndre som er i nabokommunen. Søndre Land har i tillegg, avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet, Familiebehandling, Hov som ligger under Sykehuset Innlandet HF. Det har i årenes løp vært mange tidligere institusjonspasienter som har bosatt seg i kommunen. Flere av de tidligere Riisby pasientene som har bosatt seg i Nordre Land har fortsatt sitt rusmissbruk, disse innbyggerne har behov for hjelpetjenester. Ung data Høsten 2010 gjennomførte ungdomsskolene og Dokka videregående skole VG1 i samarbeid med KoRus øst, Ungdata Dette var en undersøkelse som spurte om ungdommenes vaner, helse og aktivitet. Hovedfokuset i undersøkelsen var på områdene rus, trusler og vold, fritid og psykisk helse. 10

18 Resultatene innenfor rus viser at det er alkohol som er det dominerende rusmidlet i Nordre land blant ungdommen. Det er få brukere av narkotika og det er ikke noe etablert miljø blant de yngre for narkotika. Alkoholbruken blant de unge (13 18 år) skiller seg ikke vesentlig ut fra gjennomsnittet i Norge. Det som resultatene i Ungdata viser er at det er en sterk økning blant de som drikker alkohol en til tre ganger i måneden fra 9 trinn til VG 1. Det er en dobling i drikking mellom trinnene blant jentene og en tredobling blant guttene. Resultatene for VG 1 ligger over gjennomsnittet, til dels langt over snittet. Trusler og vold er et tema som viste utslag på denne undersøkelsen. Innenfor fritid er vi gjennomsnittlige innenfor lag/foreninger/organisasjon. Det som skiller ungdommen i Nordre Land fra andre er deltagelse på ungdomsklubben. Der er våre ungdommer tre ganger så aktive som sammenlignende kommuner. Flere av ungdommene(vg1) som svarte på denne undersøkelsen oppgir at de sliter med psykiske vansker, med en overvekt av jenter. Resultatene viser at det vil være viktig å ha fokus på denne gruppen, da psykiske vansker kan medføre rusmissbruk og andre helsemessige vansker. Kriminalitet er også noe som kan komme som en følge av psykiske vansker. ( UNGDATA 2010) Kommunen vil gjennomføre en ny undersøkelse høsten 2012 for å se om tiltakene som ble satt inn etter forrige undersøkelses resultater har virket og om det er andre eller de sammen utfordringene ungdommene har i 2012 som i Kriminalitet. Kriminalsituasjonen i Nordre Land stabil med en liten nedgang i Vinningskriminalitet er overrepresentert i forhold til andre kriminelle saker. Nordre Land følger samme tendens som resten av landet i forhold til nedgang innenfor straffesaker. Oversikt fra Nordre Land lensmannskontor 2010 og Forbrytelser 207,170 Forseelser 107, 99 Utleggsforretninger 474, 406 Andre tvangsforretninger 25, 24 Forliksklager 207, 168 Forkynnelser 143, 112 Gjeldsordningssaker 9, 7 Kilde: Statistikk Nordre Land lensmannskontor Av statistikken viser det at i Nordre Land er det mange med økonomiske vansker, selv om det er en liten nedgang i 2011, nedgangen har fortsatt inn i Det er en tendens at personer med kredittkort gjeld blir yngre, dette er bekymringsfullt ut fra et samfunnsperspektiv. Salgs og skjenkesteder i Nordre Land Kommunen har gitt salgsbevilgninger til dagligvarebutikker og skjenkebevilgninger til serveringssteder. Bevilgningene er gitt ut perioden juni

19 Salg- og skjenkebevillinger Salgsbevilgninger: Rema 1000, Dokka Joker Torpa Kiwi 020 Dokka COOP Mega Dokka Vest Torpa dagligvare Rimi Dokka Spar Dokka Ulsaker og Nilsen dagligvare Skjenkebevilgninger: Gruppe 1: øl Gruppe 2: vin Gruppe 3: brennevin Peking Garden ANS Gruppe: 1, 2 og 3 Milano Pizzeria ANS Gruppe: 1,2 og 3 Ullsaker Gjestegård Gruppe: 1,2 og 3 Vertshuset Åmot Gruppe: 1,2 og 3 Land kurs og selskapslokaler Gruppe: 1,2 og 3 Torvstua AS Gruppe: 1,2 og 3 Laftetunet hytte og fritidssenter. Gruppe: 1,2 og 3 (inne) Synnfjellporten AS Gruppe 1,2 og 3 Spåtind Helse og Høyfjellshotell Gruppe 1,2 og 3 Spåtind Helse og Høyfjellshotell Grautbua. Gruppe 1 og 2 Salg og skjenketider for alkohol i Nordre Land. Salgstider 1. Alkohollovens maksimaltider legges til grunn for salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1 (inntil 4,76%) i bevillingsperioden til Det er ikke lov å selge sterkøl. 2. Øvrig salgsregulering i henhold til alkohollovens 3-7 Salg og utlevering av øl på hverdager kan skje fra kl til kl På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg og utlevering av øl skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Skjenketider: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, kl: (03.00 sluttet selskap) Alkoholholdig drikk gruppe 3, kl: (03.00 sluttet selskap) Uteservering gruppe 1 og 2, kl: gruppe 3, kl:

20 Bevilgningsgebyrene som kreves inn brukes til rusforebyggende arbeid i kommunen samt til å finansiere skjenkekontroller (minimum 3 ganger årlig). Vinmonopol Nordre Land har eget vinmonopolutsalg på Dokka. Med et vinmonopolutsalg vil mulighetene for å kjøpe seg alkohol klasse 2 og 3 øke. Om etableringen av vinmonopolutsalg har medført at konsumet av alkohol i klasse 2 og 3 har økt er det få undersøkelser om. Før det ble etablert polutsalg på Dokka var Gjøvik det nærmeste utsalgsstedet. Når folk handlet på Gjøvik så kjøpte de ofte litt mer for å ha over tid. Dette er det ikke behov for etter at utsalget på Dokka ble åpnet. Om totalkonsumet er endret etter åpning på Dokka er få undersøkelser som kan si noe om. Det er ikke registrert noe store negative konsekvenser med polutsalg på Dokka. 3.2 Oppsummeringer. Rus og kriminalsituasjonen i Nordre Land er stabil med en liten nedgang innen for kriminalitet de seneste årene. I forhold til kriminalitet så er vinningskriminalitet det som er sterkeste representert, men også der er det en liten nedgang. Russituasjonen har vært relativ stabil de seneste årene. Det er et lite men synlig rusmiljø i Nordre Land som er relativt stabilt. Blant ungdommen ligger Nordre Land som resten av landet. Vi har samme debutalder og samme forbruk opp til ungdommene begynner på videregående skole, da øker bruken av rusmidler markant. Det er i hovedsak alkohol som ungdommene konsumerer. Salgssteder for øl og cider er i dagligvarebutikker i kommunen. Vin og brennevin selges ved vinmonopolet på Dokka. Etableringen av polutsalg tyder ikke på at missbruket av alkohol har økt i kommunen. Antallet skjenkesteder i Nordre Land har ligget stabilt i de senere årene. Kontroll av salgs og skjenkesteder blir utført av et eksternt innleid selskap med minimum 3 kontroller pr år. Laftetunet hytte og fritidssenter med Lavvo-tunet festplass er kommunenes største festplass. Det arrangeres ca 15 fester i løpet av sommerhalvåret hvert år. Det er gode rutiner i forhold til vakthold og kontroll med skjenking på disse festene. 4.0 Rus og kriminalpolitiske mål og strategier. 4.1 Nasjonale mål og strategier: RUS Tydelig folkehelseperspektiv: Vi må forebygge mer og bedre. Dette gjelder både alkohol- og narkotikafeltet. Vi skal beholde en virkningsfull, befolkningsrettet alkoholpolitikk samtidig som vi må målrette forebyggingen slik at den er tilpasset kjønn, etnisk bakgrunn og spesielt utsatte grupper. Norge skal være aktiv deltaker, samarbeidsparter og pådriver i internasjonale prosesser både på alkohol- og narkotikafeltet. 13

21 Bedre kvalitet og økt kompetanse: Vi må heve kompetansen og kvaliteten på rusfeltet. Det er behov for å styrke rusmiddelforskning og undervisning, og for å sikre at kunnskap blir gjort kjent og tatt i bruk. De som jobber i rusfeltet må få bedre kompetanse, vi må rekruttere flere og arbeide systematisk for bedre kvalitet i tjenestene. Vi trenger bedre dokumentasjon og kvalitetssikret statistikk. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering: Vi må tilby hjelp så tidlig som mulig og sørge for at tjenestene er tilgjengelige når det er behov for dem. Det er derfor behov for å øke antall behandlingsplasser på alle nivåer. Alle personer med rusmiddelavhengighet skal møtesmed et utgangspunkt om at de har behov for akutt hjelp. Personer med rusmiddelavhengighet må sikres tilgang til raskere hjelp på alle nivåer. Målet må være at de som ønsker det, får tilbud om hjelp uten unødig opphold. De som er kommet i gang med behandling, gjennom for eksempel avrusning, må sikres videre oppfølging med en gang. Oppfølging, rehabilitering og inkludering skal integreres i den enkeltes behandlingsopplegg. Forpliktende samhandling: Vi må få til mer og bedre samhandling på hele rusfeltet, både på individnivå og på systemnivå. Særlig er det behov for at instanser som arbeider med barn og ungdom får bedre systemer for samordning. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende: Vi må sikre at brukere får innflytelse over eget tjenestetilbud og at barn og pårørende blir bedre ivaretatt. Særlig viktig er bedre oppfølging og hjelp til barn og søsken av personer med rusmiddelproblemer. Vi må sikre at brukererfaringer nyttes systematisk i kvalitetsarbeidet, og at brukere i større grad får anledning til å påvirke organiseringen av tjenestene og politikkutformingen på feltet. For å nå målene i opptrappingsplanen skal det gjennomføres blant annet: Styrke kommunens oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene til behandling Sikre at alle får individuell plan Gjennomføre forsøk med koordinerende «tillitspersoner» for personer med rusmiddelavhengighet Etablere rusrådgivere hos fylkesmennene Heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer, kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer Innføre ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med rusmiddelproblemer Utarbeide veileder til tjenestene om barn av foreldre med psykisk sykdom og rusmiddelproblemer Heve kunnskapen om barn som trenger hjelp, utarbeide en strategi for tidlig intervensjon og styrke det regionale barnevernet Tallfeste udekket behov i kommunene og i spesialisthelsetjenesten Dele ut ungdommens forebyggingspris Oppretting av selvhjelpskurs/grupper. 4.2 Kriminalitet: Hovedmål for justissektoren De grunnleggende verdiene på Justisdepartementets ansvarsområde er konkretisert gjennom følgende hovedmål: 14

22 1. Redusert kriminalitet. 2. Økt trygghet og samfunnssikkerhet. 3. Helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk. 4. Helhetlig og konsistent politikk for polarområdene. 5. God konfliktløsning. 6. En mer effektiv justissektor. 7. God rettssikkerhet for individer og grupper. 8. Gode og tilgjengelige rettslige rammevilkår for innbyggerne, næringslivet og det offentlige. 4.3 Nordre Land sine mål, tiltak og strategier. Målene vil bli vurdert ut fra en SMART definisjon. S : Spesifikke(konkret og forståelig) M: Målbare mål(alle kan danne seg en mening om graden av måloppnåelse.) A: Akseptert(Akseptert av alle) R: Realiserbare(mulig å få dem til) T: Tidsbestemt(når er målene realisert) Mål innenfor rus: Samlet forbruk av rusmidler skal være redusert og skadevirkningen for rusmiddelmisbrukere og deres nærmeste har blitt færre(kommunedelplan Omsorg, Helse og Rehabilitering s; 25) Strategier innenfor rus: 1. Styrket aktivitet på forebyggende tiltak, jf målene. 2. Sikre et helhetlig tjenestetilbud til rusmiddelmisbrukere. 3. Sikre økt sosial inkludering og meningsfull aktivitet 4. Etablere et lavterskeltilbud. 5. Økt fokus på sysselsetting. (Kommunedelplan Omsorg, Helse og rehabilitering s; 25) Mål innenfor kriminalitet. Målformuleringer Styringskort Forankring (politisk og administrativt). Strategier innenfor kriminalitet. Oppretting av Politiråd. Jobbe forebyggende i grunnskolen og på videregående skole. Ha synlig/uniformert Politi tilstede i helgene. Politiet bruker informanter. Gode samarbeidsfora mellom kommune, NAV og politiet. 15

23 4.4 Forebyggende tiltak. Forebyggende tiltak Mål Utsette debut alderen for alkohol Redusere totalforbruket av alkohol Kontroll av salgs og skjenkesteder Tjenestetilbud til rusmiddelmisbrukere Mål Sikre individuelle tilpassede hjelpetilbud. Tiltak Ørebro Prevention Program(ØPP) forebyggende program som retter seg mot foreldrene til ungdomsskoleelever. Politiets forebyggende arbeid. Foreldremøte på 7 trinn Holdningskampanjer i skolene ØPP Temamøter(foreldregruppen) Holdningskampanjer i grunnskolene Østlandske kontroll tjenester, gjennomfører minimum 3 kontroller pr år. Muligheter om ekstra kontroller ved forespørsel. Tiltak Rusbehandling ved institusjoner. Konfliktrådet. Bekymringssamtaler hos Politiet og eller barnevernet. Individuell plan(ip) Individuell oppfølging og støttesamtaler ved avdeling for Psykisk Helse. Sikre økt sosial inkludering og meningsfull aktivitet Mål Tiltak Få mennesker til og fungerer i dagliglivet. STYRK: Måler er å fange opp og bistå personer med rus- og psykiske problemer. I regi av psykisk helse og SLT koordinator arrangeres turer og aktiviteter slik at unge personer får hjelp til å være med på positive aktiviteter i sosiale settinger. Et bedre liv STYRK: Utføre aktiviteter som brukeren føler er meningsfullt, styrke selvbilde, øke selvstendighet, bedre sosiale ferdigheter, skape arbeidsglede, bli samfunnsorientert og få nye nettverk. IP Oppretting av SLT- koordinator. Mål Tiltak 16

24 SLT koordinator startet opp Målet med SLT er å få til mer effekt ut av de tiltak som etableres/gjennomføres innenfor rus og kriminalitet. Organiserer og gjennomfører ØPP på barne- og ungdomsskolene. Deltar på skoleteam, Torpa og Dokka ungdomsskole. Tverrfaglig/etatlige samarbeidsfora. Initiere kompetanse fremmende tiltak. Prosjektleder for ny rus- og kriminalpolitisk handlingsplan. Ruskonsulent sitt forebyggende arbeid Mål Jobbe forebyggende Regionalt samarbeid. Tiltak Deltaker på foreldremøter i grunnskolen. Jobbe direkte mot utsatte grupper. Rusforum: Nordre Land Kommune er med i interkommunalt Rusforum Toten Land. Dette omfatter Østre- og Vestre Toten, Søndre og Nordre Land samt KoRus-Øst, som er et kompetransesenter rus- region øst. De arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet, men er organisatorisk underlagt Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet i Sykehuset Innlandet Sannerud. Vi har samlinger og temamøter flere ganger i året. Etablere et lavterskeltilbud Mål Nordre Land skal ha god oppfølging med rusmisbrukerne, hjelp til å slutte med rusmidler, sikre individuelle tilpassede hjelpetilbud. Tiltak Et bedre liv Prosjektet Et bedre liv er et tiltak som er i Nordre Land Kommunes ruspolitiske målsetting, nedfelt i Rusmiddelplanen for Nordre land Kommune 2007 og Handlingsplan for Nordre Land Kommune Fylkesmannen gir tilskudd til drift og lønnsmidler. Det er etablert et lavterskeltilbud, et dagtilbud en dag i uka med fokus på å ha noe å gå til, aktivitet, rehabilitering/ sysselsetting med ønske om å oppnå mestring. Tilbudet er åpent for rusmiddelavhengige eller tidligere rusmiddelavhengige som bor i kommunen. Det serveres et varmt måltid, tid for en prat, gjøre felles aktiviteter eller bare er et sted å 17

25 gå til. Målsetting er økt livskvalitet, forebygging og bedre helse gjennom en bedre mestring av hverdagen. Økt fokus på sysselsetting Mål Få personer ut i meningsfullt aktivitet. STYRK(se overfor) Natteravn Mål Tanken bak Natteravnene er at de skal bry seg om det som skjer i eget nærmiljø, være med på å skape trygghet, trivsel og tilhørighet og bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst ved rett og slett å være til stede der de er. Tiltak Se overfor. Undersøke om restarbeidsevne, finne egnede arbeidsplasser. Tiltak Natteravn: Det er to natteravnene som vandrer fredager fra kl: mai og ved andre arrangementer hvor det er mange folk i Dokka gatene er det 4 ravner på kveldene. Disse kveldene/nettene vandrer ravnene til kl: Helsesøstertjenesten. Mål Forebygge rusmisbruk hos gravide, foresatte, barn og unge. Tiltak Primærforebygging i fht rus ved konsultasjoner hos jordmor, på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Idrettslagene er en viktig bidragsgiver i forhold til å ha aktiviteter for barn og unge. Dette omfatter mange barn og unge som får en sunn og meningsfull fritidsaktivitet. Korps og andre kulturelle aktiviteter har mange barn og unge glede av i Nordre Land, dette bidrar til at i Nordre Land er det mange positive aktiviteter som alle bidrar rus og kriminalitetsforebyggende. 4.5 Kvalitet og kompetanse Nordre Land er opptatt av å yte gode tjenester. For å kunne yte gode tjenester er det viktig å ha fokus på både kvalitet og kompetanse blant de som skal utføre tjenestene. Kvaliteten på tjenestene sikres med gode rutiner. Kompetanse er en kontinuerlig prosess som enheter/avdelinger hele tiden tar en vurdering på om trenges for å kunne gi kvalitetsmesssige gode tjenester. Innenfor rus og kriminalitet er det flere fora og kompetansesentre som bistår Nordre Land. KoRus Øst er et kompetansesenter. KoRus-Øst er organisert under Sykehuset Innlandet HF, 18

26 avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet. KoRus Øst holder til på Sannerud ved Hamar. KoRus-Øst får sitt årlige oppdrag fra Helsedirektoratet. KoRus-Øst har tre hovedoppgaver(se vedlegg) Helsesøstertjenesten Helsesøstertjenesten er et naturlig sentrum for barn, unge og deres familier. Kommunen har ansvaret for å overvåke barns helsesituasjon i egen kommune, de skal planlegge, og gjennomføre tiltak som fremmer en best mulig fysisk og psykisk helse blant gravide, barn og unge. Dette arbeidet bør gjøres i et tverrfaglig samarbeid der det er behov for det. Den forebyggende effekten av intervensjon vil øke proporsjonalt med hvor tidlig vi kommer inn, og det kommer også an på familiens ressurser og muligheter for endring, samt omfanget av beskyttelses- og risikofaktorer i og rundt familien. I helsesøstertjenesten starter kontakten allerede i svangerskapet, noe som gjør det mulig med tidlig intervensjon, noe som er spesielt viktig der det foreligger rusproblematikk eller psykisk sykdom. Rusforum Innlandet og Rusforum Toten/Land Dette forumet gir konferanser og kurs der hvor rusfeltet er i fokus. R26(se vedlegg) KRÅD: Dette er et råd som er underlagt justisdepartementet. KRÅD gir informasjon og avholder kurs og seminarer. Formålet til KRÅD er og kunne bistå slik at kriminalforebygging blir utført på en god kvalitativ måte Når vi målene vi har satt oss? Målene vil bli vurdert ut fra en SMART definisjon. S : Spesifikke(konkret og forståelig) M: Målbare mål(alle kan danne seg en mening om graden av måloppnåelse.) A: Akseptert(Akseptert av alle) R: Realiserbare(mulig å få dem til) T: Tidsbestemt(når er målene realisert) For å måle eller se effekten av de tiltak som er satt i gang vil undersøkelser som Ungdata, innbyggerundersøkelser og statistikk innenfor rus og kriminalitet. Resultatene i Ungdata viser at flertallet av ungdommene har et godt oppvekstmiljø. Det er et lite mindretall som rapporterer at de har psykiske vansker og at det er en høyere bruk av rusmidler. Dette tyder på at vi har gode ordninger for de fleste ungdommer men at det må jobbes mer intensivt med de som har vansker. Statistikken viser at det er ungdom fra 16 til 18 år som rapporterer at de i perioder har psykiske vansker. Skolene, hjelpeapparatet og foreldrene må jobbe målbevisst for å finne årsaker og forebygge slik at ungdommene ikke får psykiske vansker. Målene som kommunen har satt i forhold til å jobbe med ungdommene er gjennom skoleprogrammer både i grunnskolen og på videregående skole. Hjelpeapparatet som PPT, psykisk helse m.fl. skal jobbe både individrettet og systemorientert. SLT- koordinator skal jobbe for å få mest mulig effekt ut av de tiltak som settes i gan samt og få til en god samhandling mellom avdelinger og enheter. Oppfølgingstjenesten(OT) i videregående følger opp de ungdommene som er i fare 19

27 for å droppe ut av skolen eller av andre grunner ikke går på skole. OT har samarbeid med NAV, SLT koordinatorene i Nordre og Søndre Land og ungdomskolene i begge kommuner. En annen indikator på trivsel blant ungdommene er trivselsundersøkelsene i grunnskolen. Disse viser at flertallet har det bra men at et lite mindretall opplever mobbing og misstrivsel på skolen. Kommunen har underskrevet på at mobbing ikke skal forekommer på Nordre Land skolene. Innenfor rusomsorgen har vi som mål at det skal jobbes forebyggende, redusere totalforbruket av alkohol samt utsette debutalderen for alkohol. Måloppnåelsen i forhold til å jobbe forebyggende er vanskelig å mål. I skolen gjennomføres det forebyggende programmer på foreldremøtet fra 7 til 10 trinn, ØPP. I tillegg har Politiet et opplegg for enkelte trinn i grunnskolen med tanke på å redusere alkoholbruk og utsette rusdebuten. Målene i forhold til å redusere totalforbruket ser ikke ut til å være oppnådd. Statistikken viser en svak økning i totalforbruket, på lik linje med resten av Norges befolkning. Grunnene til dette kan være flere men på nasjonalt hold så begrunnes det med at flere kvinner og unge drikker mer en tidligere. For Nordre Land sin del er det ikke grunn til å tro at det er til forskjell fra nasjonal statistikk. Måleinstrument for mengde solgt alkohol er avgiftene som salgs og skjenestedene betaler pr. solgte liter alkohol. Innenfor kriminalitet så er politiets statistikk og rapporteringer om mindre kriminelle handlinger som hjelpeapparatet fanger opp som kan vise den kriminelle aktivitet i Nordre Land. Lensmannskontoret i Nordre Land sin statistikk viser en nedgang i vinningskriminalitet men en økning i personer med økonomiske vansker. Dette kan indikere at tradisjonell kriminalitet er nedadgående mens vansker som følge av økonomi er økende, spesielt blant unge voksne. Økningen av personer med økonomiske vansker er bekymringsfull. Dette er et forhold som det bør legges vekt på i tiden framover. Natteravn ordningen som går fredag kveld i skoleåret samt på enkelte andre kvelder viser at tilstedeværelsen av natteravner legger en demper på kriminelle handlinger, det har også en positiv effekt på redusert alkohol bruk blant de unge. Natteravnordningen er et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom frivillighetssentralen, kommunen og politiet kan være et godt forebyggende tiltak. Sikring av sosial inkludering og meningsfull aktivitet var et av målene. Måloppnåelsen i forhold til dette er varierende. For enkelte av brukerne er funksjonsnivå slik at de ikke er i stand til å gjennomføre aktiviteter på regulær basis. Kommunen og NAV har flere tiltak som bidrar positivt til aktivitet. Utfordringen er hvordan fange opp de brukerne som ikke passer inn i hjelpeapparatets eksisterende tilbud. Tilbudet som er gangsatt av psykisk helse og SLT- koordinator for å få yngre brukere med på positive sosiale aktiviteter har virket positivt på noen av brukerne. Dette tiltaket vil bli videreført. Regionalt samarbeid er et av foraene som brukes til å dele informasjon og til kunnskapsheving innen for rusfeltet. På kriminalfeltet er samarbeid med KRÅD og lokalt og regionalt Politi viktig for raskt kunne fange opp kriminelle elementer og få informasjon fra departement og Politi. KRÅD gjennomfører nasjonale samlinger som er kompetansehevende for kommunal sektor. 20