MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET"

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: tirsdag kl H: mandag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 79/14 80/14 81/14 82/14 83/14 84/14 85/14 ORIENTERING REFERATER STATUSRAPPORT BARNEVERN EVALUERING AV HANDLINGSDEL I RUS- OG KRIMINALPOLITISK HANDLINGSPLAN (Behandles i Hovedutvalg for levekår ) FRIIDRETTSANLEGGET PÅ DOKKA STADION - FORPROSJEKT (Behandles i Formannskapet og Hovedutvalg for levekår ) EIENDOMSSKATT - GNR 121 BNR KLAGE (Behandles i Formannskapet ) SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT GNR/BNR 121/11 STORGATA 34 OG 36 (Behandles i Formannskapet )

2 86/14 87/14 88/14 REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER (Behandles i Formannskapet ) LOKVERSTEDET: SLUTTRAPPORT TRINN 1 OG ANBEFALING VIDERE (Behandles i Formannskapet ) KOMMUNEREFORMEN (Behandles i Formannskapet ) NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. oktober Liv Solveig Alfstad ordfører

3 Lnr.: 19080/14 Arkivsaksnr.: 14/3564 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERING 1. Randsfjordmuseene - orientering/få innspill på strategier framover 2. Ekte Landsbyliv status 3. Tema: Eiendomsskatt differensierte satser etter 12 NORDRE LAND KOMMUNE, den 3. oktober 2014 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

4 Lnr.: 18094/14 Arkivsaksnr.: 14/3364 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: REFERATER 1. Referat fra felles formannskapsmøte i Gjøvikregionen. 2. Møteprotokoll fra kontrollutvalget NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. september Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 15. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Linn Haugseth Kind, nestleder Kjartan Th. Stensvold Hans Moon Elin Rosenberg Linn Haugseth Kind ble erklært inhabil i forbindelse med sakene 28 og 29, og fratrådte møtet under behandlngen. Følgende medlem hadde meldt forfall: Ingen Ellers møtte: Fra Innlandet Revisjon IKS: Oppdragsansvarlig revisor Heidi Holm Olafsen (sak 24) og oppdragsansvarlig revisor Kristian Lein (sak 28 og 29). Sekretær: Kjetil Solbrækken. Møteprotokollen er sendt til: Ordfører, kontrollutvalgets medlemmer/varamedlemmer, rådmann, Innlandet Revisjon IKS og Oppland Arbeiderblad. Utvalgsmøtet ble satt kl med Birgit Felde Sevaldrud som møteleder. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Til behandling: SAK NR. 23/2014 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedtak, enstemmig: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den godkjennes. SAK NR. 24/2014 REGNSKAPSREVISJON: PRESENTASJON AV STRATEGI / PLAN FOR REVISJON AV KOMMUNEREGNSKAPET FOR 2014 Fra behandlingen: Innlandet Revisjon IKS v/oppdragsansvarlig revisor Heidi Holm Olafsen orienterte og svarte på spørsmål. 1

18 Vedtak, enstemmig: 1. Revisors presentasjon av hovedtrekkene i overordnet revisjonsstrategi for revisjon av kommuneregnskapet for 2014 tas til orientering. 2. Oppdragsansvarlig revisors vurdering av egen uavhengighet tas til orientering. 3. Kontrollutvalget har merket seg at revisjonen vil følge opp spørsmål omkring kommunens budsjettprosess og oppfølging av budsjettet gjennom året (budsjettjusteringer, bruk av budsjettet som styringsverktøy mv.) i forbindelse sitt møte med rådmannen/ administrasjonen den 15/ Kontrollutvalget ber om referat fra dette møtet som en del av revisors tilbakemelding til kontrollutvalget om status for revisjonsarbeidet (statusrapport i første møte i 2015). SAK NR. 25/2014 OPPDRAGSAVTALE MED INNLANDET REVISJON IKS FOR 2015 Fra behandlingen: Følgende endring ble foreslått i møtet: Avtalens s. 3 (tabell over tjenester/timer/kroner): Linje 3 (revisjon av overformynderi) fjernes fra oversikten Linje 5, 6 og7 (bestilte revisjonstjenester) budsjetteres ikke. Kun sum for de tre tjenesteområdene bør fremkomme. Vedtak, enstemmig: 1. Oppdragsavtale med Innlandet Revisjon IKS for 2015, med en økonomisk ramme på kroner, godkjennes med de endringer som fremkom i møtet. 2. Avtalen godkjennes under forutsetning av kommunestyrets godkjenning av kontrollutvalgets budsjett for SAK NR. 26/2014 KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT FOR 2015 Fra behandlingen: Følgende endring i forhold til fremlagt forslag til budsjett ble enstemmig vedtatt: Kto Arb.giver avgift: Satsen for arbeidsgiveravgift i Nordre Land kommune er satt ned fra 14,1 % til 10,6 %. Budsjettposten justeres i tråd med dette, dvs. reduseres fra kr 7000 til kr Totalrammen reduseres etter dette fra kr til kr Vedtak, enstemmig: INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Budsjett for kontroll og revisjon (ansvar 11121, tjeneste 1100), fastsettes med en økonomisk ramme på kr med følgende fordeling: 2

19 Konto Beløp Fast godtgjørelse Møtegodtgjørelse Tapt arb.fortjeneste Arb.giveravgift Aviser/tidsskrifter/faglitteratur Bevertning møter Opplæring/kurs Kjøregodtgjørelse Kjøp av tjenester fra private (kjøp av sekretærtjenester) Kjøp av tjenester fra interkommunalt selskap (Innlandet Revisjon IKS) Momskompensasjon (utgift) Momskompensasjon (inntekt) Totalt SAK NR. 27/2014 KOMMUNEBAROMETERET 2014 Fra behandlingen: Tallene for 2014 ble gjennomgått. Tallene fra 2013 referert i møtet. Vedtak, enstemmig: Resultatet fra kommunebarometeret 2014 tas til orientering, herunder at Nordre Land kommune er rangert som nr. 253 av landets kommuner. Dette er en positiv utvikling sammenlignet med 2013 (nr. 332). SAK NR. 28/2014 PLANLEGGING AV SELSKAPSKONTROLL I VOKKS AS Fra behandlingen: Nestleder Linn Haugseth Kind stilte innledningsvis spørsmål om sin habilitet med bakgrunn i at hun er gift med et av styremedlemmene i VOKKS AS. Kontrollutvalget besluttet enstemmig at dette medførte inhabilitet etter forvaltningslovens 6. Nestleder fratrådte møtet under behandlingen av saken. Innlandet Revisjon IKS v/oppdragsansvarlig revisor Kristian Lein deltok under drøftingen av spørsmålet om videre fremdrift. Vedtak, enstemmig: Saken følges opp etter at det igangsatte revisjonsprosjektet «Etterlevelse av felles eierskapspolitikk i Gjøvikregionen» er avsluttet. Det forventes at man gjennom dette prosjektet vil få ytterligere kunnskap om VOKKS AS, som kan benyttes i forbindelse med videre planlegging av selskapskontroll i VOKKS AS. 3

20 SAK NR. 29/2014 REVIDERT PROSJEKTPLAN: ETTERLEVELSE AV FELLES EIERSKAPSPOLITIKK I GJØVIKREGIONEN Fra behandlingen: Nestleder Linn Haugseth Kind stilte innledningsvis spørsmål om sin habilitet med bakgrunn i at hun er gift med et av styremedlemmene i VOKKS AS. Kontrollutvalget besluttet enstemmig at dette medførte inhabilitet etter forvaltningslovens 6. Nestleder fratrådte møtet under behandlingen av saken. Innlandet Revisjon IKS v/oppdragsansvarlig revisor Kristian Lein informerte om endringene i forhold til opprinnelig prosjektplan og om status for arbeidet med prosjektet. Vedtak, enstemmig: Revidert prosjektplan og status for revisjonsprosjektet tas til orientering. SAK NR. 30/2014 Vedtak, enstemmig: HALVÅRSRAPPORT 2014 NORDRE LAND KOMMUNE Halvårsrapport 2014 for Nordre Land kommune tas til orientering. SAK NR. 31/2014 REFERATSAKER Følgende saker ble referert: 1. Diverse avisartikler 2. Neste møte: Tidspunkt/saksliste Vedtak, enstemmig: Referatsakene tas til orientering. SAK NR. 32/2014 EVENTUELT: ROLLER OG HABILITET - PRAKTISERING AV ARBEIDSREGLEMENTETS 16 Fra behandlingen: Saken ble enstemmig satt på sakslista. Med bakgrunn i saker kjent for kontrollutvalget ble det stilt spørsmål om kommunens oppfølging/praktisering av arbeidsreglementets regler om «annet lønnet arbeid», jf. reglementets 16. Vedtak, enstemmig: Rådmannen inviteres til neste møte for å redegjøre for praktiseringen av arbeidsreglementets 16: 16 ANNET LØNNET ARBEID Kommunal arbeidstaker kan ikke uten tillatelse overta annet lønnet arbeid som vil være av et slikt omfang at det kan gå ut over vedkommendes arbeidsytelse i kommunen. Det samme gjelder ekstraarbeid som kan medføre inhabilitet etter Forvaltningslovens kap. 2. 4

21 Dokka, 15. september RETT UTSKRIFT: Gjøvik, 15. september Birgit Felde Sevaldrud leder Kjetil Solbrækken utvalgssekretær NESTE MØTE Dato: MANDAG 1. DESEMBER 2014 Tidspunkt: KL Aktuelle saker: Skole: Utviklingen i grunnskolepoeng og andel elever som har spesialundervisning (ku-sak 04/14 + ku-sak 18/14) Status - overordnet system for internkontroll i Nordre Land kommune (ku-sak 20/14) Praktisering av arbeidsreglementets 16 (ku-sak 32/14) Forundersøkelse/prosjektplan: Innkjøp etterlevelse av rutiner (kusak 16/14) Sammenligning revisjonskostnader («benchmarking», kvalitetsutvikling i Innlandet Revisjon IKS) Møteplan 2015 Saker til oppfølging senere: Planlegging av selskapskontroll VOKKS AS (ku-sak 28/14) Budsjettprosessen i Nordre Land kommune (jf. KU-sak 24/14) Samhandlingsreformen presentasjon v/rådmannen (ku-sak 43/13) Eiendomsforvaltning (ku-sak 43/13) 2015: Oppfølging av revisjonsrapporten «Oppfølging av politiske vedtak» (ku-sak 16/14) Bestilte undersøkelser og revisjonsprosjekter (Innlandet Revisjon IKS): Revisjonsprosjekt: Etterlevelse av felles eierskapspolitikk i Gjøvikregionen (felles prosjekt i samarbeid mellom 5 kommuner) Forundersøkelse/prosjektplan: Innkjøp etterlevelse av rutiner (ku-sak 16/14) Møteplan 2014: Mandag kl Mandag kl Mandag kl Mandag kl Mandag kl

22 Lnr.: 19095/14 Arkivsaksnr.: 14/3568 Arkivnøkkel.: F47 Saksbehandler: LAI Utskrift til: STATUSRAPPORT BARNEVERN Vedlegg: Statusrapport Barneverntjenesten Nordre Land kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det ble i forbindelse med behandling av 1 kvartalsrapportering 2014 bestemt at Rådmannen skulle komme tilbake med en utførlig status rapport om tilstanden i barnevernet i Nordre Land kommune. Dette skulle vært behandlet i forbindelse med halvårsrapporteringen Det ble ikke ferdig til da, men den fremlegges nå. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Kommunestyret tar statusrapport barneverntjenesten til orientering. NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. oktober 2014 Jarle Snekkestad rådmann Marianne Thorstad barnevernleder

23 Statusrapport for Barneverntjenesten i Nordre Land kommune Dato: Fra: Rådmannen Til: Kommunestyret 1. Medarbeidere og kompetanse. Barneverntjenesten i Nordre land kommune er en avdeling i enheten Familie og Helse. Barnevernet har 7 stillinger, 1 leder og 6 fagstillinger, per i dag er alle stillinger besatt. Dette har vært status siden mai Vi har ingen ledige hjemler. Høsten 2013 og våren 2014 har vært utfordrende med ny leder, 2 nye ansatte, en langtidssykemeldt og en i svangerskapspermisjon. Dette har ført til en del «etterslep», samt gjort at arbeidsbelastningen på de resterende har vært stor. Barneverntjenesten er nå en fullt bemannet avdeling som jobber målretta og godt. Rekrutteringsprosessen har vært krevende og tatt lang tid. Årsaken til dette er å få søkere med relevant kompetanse og erfaring. Kompetansen i avdelingen er: 2 barnevernpedagoger, fra 2-5 års erfaring 2 sosionomer, 6-8 års erfaring 1 vernepleier, 1 års erfaring 1 saksbehandler med annen erfaring, 1 års erfaring 1 pedagog, 1 år som leder 2. Formålet med barnevernet. Barneverntjenesten i Nordre land kommune skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår, og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten iverksetter både hjelpetiltak og omsorgstiltak. Hjelpetiltak er fritidskontakt, besøkshjem, råd/veiledning, barnehageplass og støtte til fritidsaktiviteter. Omsorgstiltak er plassering i fosterhjem eller institusjon, enten frivillig eller etter vedtak om omsorgsovertakelse i Fylkesnemnda for sosiale saker. Barneverntjenesten skal i samarbeid med andre hjelpetjenester sørge for at kommunens barn og unge får koordinerte og helhetlige tjenester når de trenger det.

24 De fleste bekymringsmeldinger barneverntjenesten i Nordre land kommune mottar er reelle bekymringer som krever undersøkelse. Undersøkelsene avdekker ofte familier med store levekårsutfordringer som f.eks svært dårlig økonomi, manglende og små nettverk. Saksmengden er stor, sakene er komplekse og det kreves høy kompetanse og mye samarbeid med ulike avdelinger/enheter. Med henvisning til bemanningsnorm beskrevet i Barnevernpanelets rapport fra september 2011, anbefales det at en barnevernansatt i kommune kan arbeide med mellom 10 og 18 barn/unge og deres familier til enhver tid. Antall aktive saker: 143 Saker per ansatt varierer fra 8-31 aktive saker. Årsaken til variasjonen er at saker krever ulik grad av aktivitet. Saker kan kreve daglig kontakt i perioder. Andre saker kan f.eks kreve at det er aktivitet/kontakt en gang pr måned, hvert kvartal. År per dd. Antall meldinger Antall meldinger har vært stabilt, ingen dramatisk økning eller nedgang. Det ser imidlertidig ut som tjenesten for 2014 kan få en nedgang, og at den fordoblingen tjenesten hadde i 2009/2010 var et enkelttilfelle. Alle meldinger blir registrert, også anonyme. Terskelen for å melde bekymring til barneverntjenesten er lav. Barneverntjenesten har siste halvår hatt 2 fristoverskridelser på undersøkelser med bakgrunn i uforutsette hendelser i gjeldende familie. Barnevernet overholder frister på nye meldinger og gjennomfører undersøkelser innen 3 måneder. Dette har vært et viktig satsningsområde for barneverntjenesten. Dette har gitt resultater. Dette har gått på bekostning av utarbeiding av tiltaksplaner. Dette ble kommentert i Kommunebarometeret for Status på tiltaksplaner er at antallet har økt og det jobbes aktivt for å oppfylle lovkravet. Barneverntjenesten har hatt 4 omsorgsovertakelser i 2013/14. En omsorgsovertagelse foregår ved at barneverntjenesten treffer vedtak om å flytte barnet. Tjenesten kan bare treffe et slikt vedtak dersom forhold gjør det nødvendig, og anses til det beste for barnet. Barneverntjenesten foretar da en totalvurdering av nødvendigheten og hva som er til barnets beste ut fra barnets omsorgssituasjon, og vurderer hva som er best for barnets mulige fremtid, samt vurderer fordeler og ulemper. En omsorgsovertagelse er ofte den ytterste konsekvens, og en konklusjon når andre tiltak ikke har effekt. De fleste undersøkelser barnevernet gjennomfører, leder til tiltak innenfor området råd/veiledning, tiltak i hjemmet. De kommunene tjenesten kan sammenligne seg med, små kommuner med levekårsutfordringer, ligger også noe høyere enn landsgjennomsnittet. Antall meldinger i Nordre land kommune har vært ganske stabilt over tid, meldinger tjenesten mottar er reelle meldinger som krever en undersøkelse. Barneverntjenesten erfarer at meldinger tjenesten får, ofte handler om familier som har utfordringer på flere områder,

25 kompleksiteten er stor. Mange av familiene har tett kontakt med helsesøster, psykisk helse, PPT og NAV. Barneverntjenesten har hatt fokus på tidlig innsats, som et forebyggende tiltak. Barneverntjenesten har fokus på å sette inn hjelpetiltak for å forsøke å få familiene til å klare utfordringene sine. Det er lett å få hjelp i barneverntjenesten. En konsekvens av det kan være bistand i flere saker. Barnverntjenesten bruker og mye tid ute på å informere til barnehager og skoler, og på foreldremøter det fører til at terskelen for å ta kontakt med barneverntjenesten har blitt lavere. Noe som har vært en uttalt målsetning for tjenesten i mange år. Det har vært jobbet systematisk for å informere om at barneverntjenesten først og fremst er en hjelpetjeneste. Fagertun bofellesskap for enslige mindreårige er organisert som et hjelpetiltak i barnevernet, dette drar opp prosentandelen. Kostra Nordre Land 2013 Søndre Land 2013 Oppland 2013 Landet uten Oslo 2013 Landet 2013 Prioritering Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, konsern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251 og 252) per barn i barnevernet, konsern : Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak, konsern : Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244), konsern Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251), konsern Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252), konsern Dekningsgrader Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år Produktivitet 16,6 49,8 25,4 32,4 33,4 20,3 24,1 13,8 13,0 13,1 63,1 26,2 60,8 54,6 53,6 5,3 5,1 4,0 4,1 4,1 8,3 7,3 5,3 4,8 4,8 6,1 5,6 4,0 3,7 3,7

26 Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244), konsern Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak, konsern Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251), konsern Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252), konsern Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Andel undersøkelser som fører til tiltak Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan ,3 16,6 17,7 17,0 16,7 69,4 44,2 49,3 43,4 43,0 6,5 27,9 26,6 27,3 24, Hjelpetiltak som iverksettes skal evalueres regelmessig for å sikre at tiltak har ønsket effekt. Det har pga den lave bemanningen i perioder vært vanskelig å evaluere tiltak så ofte som ønskelig. Barnverntjenesten har som mål å evaluere regelmessig for å måle effekt av tiltaket og for å kunne senke kostnader rundt tiltak. Barneverntjenesten har som målsetting å jobbe forebyggende og komme tidlig inn med gode tiltak. Dette for å gi familiene økte forutsetning for å ta vare på barna sine på en best mulig måte, samt bistå de i vanskelige situasjoner. Målet er at man med begrensede ressurser tidlig kan gjøre relativt store endringer og sikre at familiene har større mulighet til å klare seg uten bistand fra barneverntjenesten. Barneverntjenesten bruker lite til administrasjon og saksbehandling og et større forbruk på ulike tiltak. Dette viser seg i tabellen. 3. Kompetanseutvikling. Barneverntjenesten deltar i opplæring med Øyvind Kvello. Dette er et interkommunalt kompetansetiltak. Opplæringen har som mål å gi barneverntjenesten gode verktøy for å kunne registrere risikofaktorer og sette i gang målrettede tiltak. Dette verktøyet brukes i større grad enn tidligere og oppleves som nyttig. Barnevernet skal delta i et opplæringsprogram Tidlig Inn sammen med de andre avdelingene i familie og helse. Dette er et opplæringsprogram knyttet til behandlingslinjene for gravide, sped- og småbarnsfamilier i risiko. Barneverntjenesten får kartleggingsverktøy som kan hjelpe i arbeidet med å avdekke vold, rus og seksuelle overgrep. Målet er å starte kartlegging allerede før barnet er født.

27 4. Samarbeid med andre instanser. Barneverntjenesten samarbeider tett og målretta med andre enheter og avdelinger i kommunen. Det er samarbeid med andre kommuner på avdelingsledernivå. Fra ble det innført fagteam i alle barnehager og skoler i kommunen. Dette er et tverrfaglig sammensatt team hvor nye saker/bekymringer blir drøftet anonymt/etter samtykke fra foresatte/med foresatte til stede. Gevinsten fra fagteam og oppstart av dette, er at nye saker raskere blir startet opp i rette enhet/avdeling. Drøftingen gir de som jobber direkte med barn/unge i barnehager og skoler gode råd som medfører at de selv kan jobbe videre med saken. Drøfting i fagteam kan også føre til at saken blir henvist videre til andre tjenester. Dette sikrer en enhetlig behandling og familier blir ikke en kasteball mellom ulike kommunale tjenester. En evaluering av dette hos de som har hatt saker er at de er fornøyd med denne organiseringen og føler at deres utfordringer tas på alvor. Samarbeid med NAV: Det gjennomføres 4 faste drøftingsmøter mellom NAV og barnevern i løpet av et år. Hvorvidt NAV eller barnevern går inn med økonomisk hjelp i en familie, avhenger av hva slags tiltak barnevernet er inne med. Barneverntjenesten skal ikke kun yte økonomisk hjelp, men være inne med andre tiltak i hjemmet. I tillegg er det tett samarbeid med de andre avdelingene i kommunen rundt felles familier. Der mange avdelinger er inne i samme familie, gjennomføres instansmøter med samtykke fra foresatte. 5. Samarbeide med BUF-etat på Gjøvik. BUF-etat har blant annet ansvaret for: bistå kommunene med plassering av barn utenfor hjemme å rekruttere og formidle fosterhjem BUF-etat bistår barneverntjenesten med følgende hjelpetiltak: PMT Parent Management training: Behandlingstilbud for foreldre til barn mellom 3 og 12 år som viser tydelige tegn på høyt aggresjonsnivå og som ofte kommer i konflikt med andre barn og voksne. Foreldre får tilbud oom opplæring/oppfølging for å endre barn atferd gjennom nye familierutiner og handlinger. MST Multisystemisk behandling: Et frivillig og tidsbegrensa behandlingstilbud for familier som har ungdom mellom 12 og 18 år med alvorlige atferdsvansker. Med utgangspunkt i familie og hjem tar MST sikte på å bedre ungdommens oppførsel og fremme positive ferdigheter hjemme, på skolen og i nærmiljøet. Familieråd:

28 I samarbeid med det kommunale barnevernet arrangeres et familieråd hvor målet er å komme fram til en plan for løsninger som ivaretar barnet. Familierådet tar utgangspunkt i de ressurser som finnes i familien og nettverket rundt familien og er en arbeidsmåte som bidrar til økt deltakelse fra brukerne Det er faste møter med BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) på Gjøvik. Drøftinger rundt ulike tema. 6. Fagertun bofellesskap for enslige mindreårige Fagertun er å betrakte som et tiltak i barnevernet og de er barnevernets forlengede arm. Målet er at de som kommer dit skal integreres og få bistand til å bli selvstendige. Dette gjøres gjennom at de får seg utdanning, jobb, deltar på aktiviteter mm. For tiden bor det 8 ungdommer på Fagertun, 4 jenter og 4 gutter. Det er faste samarbeidsmøter mellom barnevernleder og leder på Fagertun. I tillegg er det møter med ungdommene når det er snakk om flytting, skolegang, hendelser av ulike slag. Ungdommer flytter av ulike årsaker og det skaper en del utfordringer. Kommuner har ulike ordninger når det gjelder hvilken instans i kommunen som har ansvaret for enslig mindreårige. Overgangsordningen som trer i kraft når ungdommer flytter er derfor tidkrevende å få i system. Konsekvensen blir at Nordre land kommune bistår ungdommene økonomisk etter at de har flyttet ut av kommunen. Per dags dato er det 4 ungdommer i tillegg til de som bor på Fagertun som har flyttet og som barneverntjenesten bistår økonomisk med husleie og livsopphold. 7. Sammenslåing med barneverntjenesten i Søndre land kommune Det er politisk vedtatt at det skal utredes muligheter for en felles barneverntjeneste i Land. Nordre land kommunestyre fattet våren 2013 følgende vedtak: Sak 32/13: Nordre land kommunestyre vedtar at det settes i gang et forprosjekt for en felles barneverntjeneste for Nordre land og Søndre land. Formannskapet i Søndre land fattet følgende vedtak i sak 67/13: 1. Formannskapet vedtar at det settes iganget forprosjekt for en felles barneverntjeneste for Søndre land og Nordre land. 2. Rådmannen får fullmakt til å organisere arbeidet med forprosjektet. Målet er at man håper å redusere sårbarheten, samt få et større fagmiljø. Det vil være en styrke ifht nyrekruttering, og at tjenesten får mulighet til å spesialisere seg i større grad enn de er i dag. Hvis dette skjer vil da tjenesten omfatte 14 årsverk totalt, noe som da gjør det mulig å gjøre noen organisatoriske endringer. Et større barnevern vil kunne gi klientene en større anonymitet og en enda lavere terskel for å ta kontakt. Det vil og gjøre at det er enklere og fordele saker. Hvilken modell som velges er

29 uklart men det vil bli en modell for interkommunalt samarbeid som er hensiktsmessig. Det er viktig at behovet for kommunal styring og kontroll blir ivaretatt. Det er positive signaler fra de ansatte i Barneverntjenesten i begge kommuner. Styringsgruppe og prosjektgruppe jobber intenst med å sammenstille rutiner, prosedyrer, arbeidsmåter, fagsystem, organisering mm. Fra er målet at det skal være en felles barneverntjeneste. Barneverntjenesten i Land er tenkt lokalisert i 3 etg i Rådhuset på Dokka. 8. Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) Barneverntjenesten har ulike utfordringer og det er viktig med gode rutiner og prosedyrer. Det er i siste halvår arbeidet med ROS analyser for å sikre kvalitet, samt for å «holde orden i eget hus». Det har vært jobbet systematisk med ansatte i alle stillinger for å unngå fristoverskridelse. Det har og av sikkerhetsmessige årsaker vært to medarbeidere inne i alle saker. Det har vært oppnevnt stedfortreder når noen har vært fraværende for å unngå stopp i godkjenninger hva gjelder økonomi og vedtak, gode postrutiner og ansvar rundt dette. 9. Økonomi Barneverntjenesten har økt i omfang og utgifter de siste årene. Barnevernet hadde en nedgang i utgifter fra toppen i Barnevernet er nå litt over det nivået tjenesten befant seg på da. Utviklingen har vært stabil på det meste, med unntak av tiltak i hjemmet som har vært økende. Årsakene til dette er bla ønske om å jobbe forebyggende og sette i verk tiltak så tidlig som mulig, samt tiltak knyttet til enslig mindreårige som har flyttet ut fra Fagertun. Barneverntjenesten er ikke statisk og ting er uforutsigbart. Det er ikke mulig å forutsi hvor mange meldinger som kommer, innholdet i disse og hvilke tiltak som iverksettes. Dette gjør at de økonomiske rammene tjenesten er gitt, ikke alltid kan overholdes. Det er lovverket og det faglige skjønnet som er styrende for de vedtak barnevernet fatter. Barneverntjenesten i Nordre Land opplever at de gjør grundige og faglige vurderinger før tiltak iverksettes. Barnevernet har gjennomført fire omsorgsovertakelser i Dette er dyre tiltak. I ytterste konsekvens kan en omsorgsovertakelse vare til ungdommen er 23 år. Det betyr at de fire plasseringene som er gjort i 2014 kan vare i 8-19 år pga barnets/ungdommens alder. Kostnadene for 4 omsorgsovertakelser i 2014 blir opp mot 1 million kroner. Kostra viser at barneverntjenesten bruker mer penger pr innbygger enn landet for øvrig. Det har de siste årene vært fokus på å jobbe forebyggende og sette inn tiltak i hjemmet for å styrke foreldrene i deres foreldrerolle. Dette er tiltak som koster penger, men hvis man ser utviklingen i barneverntjenesten samlet så har ikke utgiftene økt noe vesentlig siden Antallet omsorgsovertagelser har gått ned. Fagertun bofellesskap startet i 2011 og det har vært flere utfordringer på veien som har påvirket budsjettet og regnskapet. Barneverntjenesten bistår fortsatt 4 ungdommer som har flyttet ut med husleie og livsopphold. Kostnadene for 2014 beløper seg til ca kr. I tillegg brukes det personalressurser på fosterhjem, besøkshjem, avlastning, fritidskontakter. Barneverntjenesten godkjenner og betaler lønn til de som tar på seg disse oppgavene. Kostnadene på disse tiltakene vil anslagsvis beløpe seg til ca 8 millioner i 2014.

30 Økonomiutvikling ifht tiltak barneverntjenesten i perioden Godtgjøring fosterhjem Godtgjøring besøkshjem Arbeidsgiveravgift Utgiftsdekning fosterhjem Kjøring

31 Lnr.: 18778/14 Arkivsaksnr.: 14/459 Arkivnøkkel.: 143 F60 Saksbehandler: TMI Utskrift til: EVALUERING AV HANDLINGSDEL I RUS- OG KRIMINALPOLITISK HANDLINGSPLAN Sammendrag: Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan ble vedtatt i kommunestyret , sak 19/14. Handlingsdelen av planen skal evalueres halvårlig. Politirådet evaluerte handlingsdelen den Hovedutvalg Levekår evaluerer handlingsdelen. Vedlegg: Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan Evaluert handlingsdel. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan ble vedtatt i kommunestyret Handlingsdelen av Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan skal evalueres halvårlig. Hovedutvalg Levekår evaluerer handlingsdelen av Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan Levekår innstiller handlingsdelen til kommunestyret. Vurdering: Hovedutvalg Levekår evaluerer handlingsdelen av Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan Politirådet hadde handlingsdelen oppe til evaluering på møte den Politirådets evaluering med kommentarer av fremgår i en egen kolonne i handlingsdelen.

32 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Evaluert handlingsdel av Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan tas i bruk. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann Tore Mikkelstuen

33 Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan for Nordre Land kommune

34 Sammendrag Hvorfor en rus- og kriminalpolitisk handlingsplan? Innledning Planprosessen Formelt plangrunnlag Befolkningsutvikling og folkehelse Beskrivelse og vurdering av kriminalitet og rusmiddelsituasjonen Russituasjonen i Norge Alkohol Narkotika Legal og illegal bruk av legemidler... 9 Legale legemidler Illegale Legemidler Dopingmidler Rus- og kriminalitetssituasjonen i kommunen Russituasjonen i Nordre Land Russituasjonen generelt/misbruk Ungdata 2010 og Salgs- og skjenkebevilgninger Vinmonopol Kriminalitet Vold i nære relasjoner Status for Nordre Land Nasjonale mål og strategier: RUS Nasjonale mål og strategier: KRIMINALITET Nordre Land sine mål, strategier og tiltak innenfor rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid Kvalitet og kompetanse Tilgjengelige tjenester Samhandling Brukerperspektiv og ivaretakelse av barn og pårørende Gjennomføring og oppfølging av rus- og kriminalpolitisk handlingsplan Gjennomføring av tiltak Oppfølging av planen Økonomiske konsekvenser Kilder

35 Nordre Land kommunes verdier: Nordre Land kommunes verdier; Åpen Offensiv - Ansvarlig ligger også til grunn for det rusog kriminalitetsforebyggende arbeidet; - Åpenhet for forskjellighet - Offensive mål om redusert rusbruk og lav kriminalitet - Ansvarlighet i det faglige arbeidet Handlingsplanen gjelder for perioden Handlingsdelen i planen skal vurderes årlig i forhold til kommunens revisjon av handlings/økonomiplaner. En fullstendig evaluering av handlingsplanen gjøres i Sammendrag. Innledningsvis er det beskrevet noen historier fra Nordre Land, dette for å få en beskrivelse av tema. Videre er det en beskrivelse og vurdering av rus og kriminalsituasjonen nasjonalt. Innenfor rus så er kapitlet delt opp i alkohol og narkotika samt misbruk av legemidler. Framveksten av rus og kriminalitet er på mange måter en følge av økt velstand. Russituasjonen nasjonalt har variert gjennom de siste hundre årene fra rundt 1900 tallet da alkoholen var det mest kjente rusmiddelet. Med framveksten av alternative og utprøvende miljøer på 60 og 70 tallet ble narkotiske stoffer mer framtredende. Det som skiller Norge fra flere av sammenlignbare land er den sterke posisjon sprøytebruk har i narkotikamisbruket. Utfordringen i dette kan være den høye andelen av narkotika som injiseres, og framveksten av nye stoffer som er sterke og ofte urene. Innenfor alkohol har bruken økt med velferdsutviklingen. Norge har hatt en sterk økning av alkoholbruk, spesielt de siste 20 årene og sterkest blant kvinner og ungdom. Debutalderen for alkohol i Norge ligger på ca. 15 år. Alkohol er også det rusmiddel som skaper flest helseskader i befolkningen. Introduksjon av disse nye stoffene har gitt et høyt antall narkotikadødsfall. Framveksten av nye stoffer er bekymringsfull med tanke på de unge. Det er enkelt å bestille de nye stoffene over internett, og få det tilsendt hjem i postkassen. Illegal bruk av legemidler har økt de seneste årene, spesielt med Rivotril og Subutex som tollmyndighetene i økende grad beslaglegger. Dopingmidler har fulgt samme utvikling som narkotika og illegale legemidler i forhold til ulovlig innførsel. Kriminaliteten i Norge har vært relativt stabilt de senere årene med en dominans av vinningskriminalitet, som står for ca. 50 % av kriminaliteten. Flere av lovbruddene gjennomføres i ruspåvirket tilstand eller som en følge av behov for å skaffe penger til rus. Dette er viktig å ha med seg når en skal se på hva som bør gjøres for å redusere vinningskriminaliteten. Sammenfall av rus og kriminalitet er sterk, dette er også årsaken til at vi har valgt å lage en handlingsplan der hvor begge disse forholdene omhandles Videre en beskrivelse av rus og kriminalitetssituasjonen i Nordre Land. 3

36 Nordre Land er stabil innenfor kriminalitet de seneste årene. Fordelingen i kriminalitet så er vinningskriminalitet det som er sterkeste representert, men også der er det en liten nedgang. Det er et lite, men synlig rusmiljø i Nordre Land som er relativt stabilt. Det skjulte miljø er det vanskelig å ha en god oversikt over, men trolig er denne rusbruken relativt stabil. Nordre Land har samme debutalder og samme forbruk som resten av landet, opp til ungdommene begynner på videregående skole, da øker bruken av rusmidler markant. Det er i hovedsak alkohol som ungdommene konsumerer. Salgssteder for øl og cider er i dagligvarebutikker i kommunen. Vin og brennevin selges ved vinmonopolet på Dokka. Etableringen av polutsalg har vi ikke statistisk belegg for og si har påvirket alkoholmisbruket i kommunen. Antallet skjenkesteder i Nordre Land har ligget relativt stabilt de senere årene. Nordre Land kommune har ikke satt en øvre grense for antall salgs- og skjenkesteder. Kontroll av salgs- og skjenkesteder blir utført av et eksternt innleid selskap med minimum 3 kontroller pr år. På nasjonalt hold vektlegges folkehelseperspektivet i forhold til rus. Nasjonale støtteordninger som skal hjelpe kommunene med kompetanse og muligheter til å øke graden av samhandling innad i organisasjonene. I de nasjonale målene vises det til en opptrapping innenfor mange kostnadskrevende områder. Dette er et paradoks for kommunen som blir pålagt nasjonale pålegg uten at det kompenseres tilstrekkelig økonomisk. Et annet paradoks er at kommunen og ikke minst brukerne opplever lange ventelister for behandling av rusrelaterte vansker. Dette er en gruppe det er vanskelig å kunne gi god hjelp når spesialhelsetjenesten ikke har kapasitet til å behandle/utrede pasientene raskt. Med rask behandling/utredning ville de lokale tjenestene kunne gi mer effektiv og god hjelp til brukerne. Nordre Lands mål innenfor rus er å redusere rusbruken og skadevirkningene, utsette debutalder for alkohol og forhindre rekrutering til etablerte rusmiljøer. Kommunen har mange tiltak som skal bistå, og jobbe for å redusere rusbruken spesielt blant de unge. Det gjennomføres mange forebyggende tiltak fra helsestasjonen fra før barnet er født til voksen alder. Skolen er en viktig arena for å kunne nå de unge. Gjennom 10 års skolegang møter elevene mange tiltak som har som intensjon å utsette rusdebuten eller redusere forbruket, også informere om de skader som kan skje i ruspåvirket tilstand. For de voksne unge som trenger hjelpetiltak er målet å få dem ut i ordinært arbeid slik at livssituasjonen blir på lik linje som resten av befolkningen. Innenfor kriminalitetsforebyggende arbeid på kommunalt hold er samarbeid med Politiet et viktig fokus. Kommunen blir den som legger til rette for at gode kriminalforebyggende tiltak kan gjennomføres, eksempelvis gjennom samarbeidet mellom natteravnene og Politiet. Til slutt sier handlingsplanen noe om de økonomiske konsekvensene av rus- og kriminalpolitisk handlingsplan. 4

37 1 Hvorfor en rus- og kriminalpolitisk handlingsplan? 1.1 Innledning. Nordre Land har fastsatte mål for hvor vi vil innenfor rus, derfor er det viktig med en plan som spesifiserer og konkretiserer hvordan vi skal jobbe med disse spørsmålene. Nordre Land har valgt å ha en felles handlingsplan for rus og kriminalpolitikken. Etter terror aksjonene mot Utøya og regjeringskvartalet i 2011 ble det vedtatt at trygghet og mer effektiv samhandlingskompetanse vektlegges (Beredskap og Justisdepartement: Evalueringsrapport). Målet er å øke tilliten i befolkningen til politi og justissektoren. I denne handlingsplanen har vi valgt å behandle rus og kriminalitet i samme handlingsplan. Eksempler hentet fra Nordre Land. Ungdommer snakker sammen på skolen på fredag og avtaler å treffes på Shell. Noen legger ut spørsmål om «skjer det noe i helga?» på Facebook ungdommer og unge voksne samles og snakker sammen andre holder kontakten via mobil eller Facebook. Det kjøres litt bil i storgata, noen ungdommer tar en fest i et privathus. Politiet rapporter om ei stille og rolig helg. Kontakten mellom ungdom og politiet er meget god, politiet rapporter på ungdom som samarbeider og er positive til politiets tilstedeværelse. Dette er en «vanlig» helg i Nordre Land. Det kan være mange grunnet til at vi opplever få alvorlige hendelser innenfor rus og kriminalitet i Nordre Land. En grunn kan være at vi har jobbet forebyggende i mange år og gjennom dette arbeidet fått en lav kriminalitet og få alvorlige rushendelser. Selv om dette er normalen kan det skje uheldige hendelser i vår kommune også, som eksemplene under beskriver. Lørdag kveld på Dokka. Ungdommene kjører rundt i gatene på leit etter noe å finne på. De sjekker Facebook om det er noe som skjer. De finner ut at en bekjent skal ha fest hjemme. Dette spres på Facebook og SMS. Etter en stund er det samlet rundt 60 personer i huset. De voksne er ikke hjemme, har gitt tillatelse til sin sønn å ha noen kammerater på besøk. Festen utvikler seg til en fest med mye alkohol. Det drikkes og det spilles høy musikk. Naboene ringer til politivakta og klager. Politiet rykker ut og finner en fest med mange mindreårige som er døddrukne. Sønnen i huset har sovnet og vet ikke omfanget av hva som skjer i huset. Politiet oppløser festen og ringer hjem til foreldre til de som var under 15 år med beskjed om å hente sine ungdommer. Huset er ødelagt for mange tusen kroner. Dette er resultatet av mange uheldige omstendigheter og noen ungdommer som var på leit etter noe å finne på. Dette har skjedd i Nordre Land. Jente bor på hybel. Hun droppet ut av videregående skole, på grunn av store vansker med teoridelen av studiet. Sitter mye hjemme og føler at hverdagen er vanskelig. Hun har dårlig råd. For å fjerne seg fra en vanskelig verden har hun begynt å ruse seg på piller og hasj. 5

38 Jenta har ikke råd til å skaffe seg piller og hasj på egen hånd. Derfor lar hun venner og andre som bruker hasj benytte hybelen hennes som treffsted slik at hun kan bomme litt av dem. Hun blir tilbudt fra en eldre gutt at han kan skaffe henne rusmidler om han får overnatte hos henne noen netter. Jenta godtar dette og en stund går dette greit, men etter en stund begynner gutten og kreve samleie for å skaffe rusmidler til henne. Dette fører til at hun utvikler et større misbruk og føler skam slik at hun isolerer seg i hybelen sin. Psykiske vansker som følge av rusbruk og skamfølelse utvikler seg. Hun har ikke spurt om hjelp av hjelpeapparatet. Politiet får vite om at det benyttes ulovlige stoffer i hybelen og gjør en rassia, de finner hasj og piller. Vennene svikter henne, hun sitter igjen med psykiske vansker, og et rusbehov som hun ikke har økonomi til å betjene. Hun venter på kjennelse fra påtalemyndigheten. Dette har skjedd i Nordre Land. 1.2 Planprosessen Historikk Nordre Land kommune hadde en rusmiddelplan fra 1995 som ble revidert i Denne planen ble evaluert og revidert både på form og innhold for perioden På grunn av flere omstendigheter ble ikke rulleringen igangsatt før i 2006, planen var ferdig i I perioden har rusmiddelplanen vært innarbeidet i kommunedelplan for helse, omsorg og rehabilitering. Politisk og administrativ prosess Formannskapet vedtok planstart for rus- og kriminalpolitisk plan 15. februar Hovedutvalget for Levekår drøftet planen ved flere anledninger. Formannskapet drøftet planen den 12. desember 2012, Hovedutvalg levekår behandler handlingsplanen før den innstilles til godkjenning til kommunestyret våren Ut over dette har det vært orientert om planen i både formannskap, hovedutvalg Levekår og kommunestyre underveis. Politirådet i Nordre Land har ved flere anledninger drøftet innholdet i planen, flere aktører innenfor fagfeltene har gitt innspill i egne møter med prosjektleder, for eksempel NAV og psykisk helse. Organisering av planarbeidet: Prosjekteier: Rådmann, Jarle Snekkestad Prosjektansvarlig: Kommunalsjef, Geir Steinar Loeng Prosjektleder: SLT- koordinator, Tore Mikkelstuen Styringsgruppe: Politirådet Referansegruppe: Hovedutvalg Levekår Arbeidsgruppe: Arbeidsutvalget for Politirådet m.fl. 1.3 Formelt plangrunnlag. Etter alkoholloven 1-7d skal kommunene utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Dagens forskning viser at bruken av alkohol og narkotika bør ses i sammenheng da tidlig alkoholdebut øker risikoen for senere bruk av narkotika(sirus: rusmidler i Norge 2012). Mangelfulle eller lite målrettede forebyggingstiltak vil kunne føre til økt behov for oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukere. Med bakgrunn i disse perspektivene anbefaler Helsedirektoratet at kommunene utformer en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan (Veileder IS- 1362). 6

39 Kommunen er pålagt å ha planer for å løse en rekke oppgaver innenfor rusmiddel og kriminalfeltet. Dette er nedfelt i følgende lover: Lov av 2. juni 1989 nr 27, lov om omsetning av alkoholholdig drikk, med senere endring i Lov av 16. mai 1997 nr 28. Lov nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m Lov av 17. juni 1992 om barneverntjenester. Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer. Lov Forvaltningsloven Lov : Vinmonopolloven. Aktieselskapet Vinmonopolet Politiloven 14 politivedtekter forskrift om politivedtekter Nordre Land. Lov nr: 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). Lov nr: 132 Lov om legemidler m.v. Lov nr 04 Lov om vegtrafikk (Vegtrafikkloven) 1.4 Befolkningsutvikling og folkehelse Perioden var preget av reduksjon i folketallet, og innbyggertallet var på det laveste nivået på ca. 50 år i 2008 med 6636 innbyggere. Utviklingen mellom 2008 og 2012 er mer positiv og vi har pr , 6757 innbyggere i Nordre Land. Alderssammensetningen gjør at vi er avhengig av tilflytting for å holde innbyggertallet oppe i årene framover. Utfordringen for Nordre Land er den demografiske sammensetningen. Vi har flere eldre innbyggere enn yngre, noe som vil påvirke folkehelsen i årene framover. Det er et krav i den nye Plan- og bygningsloven at kommunene skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, og i følge 6 i folkehelseloven skal det inngå en drøfting av kommunens utfordringer knyttet til folkehelse i planstrategien. I Folkehelseprofilen for Nordre Land kommune (Folkehelseinstituttet 2012) påpekes blant annet følgende hovedtrekk i sammenligning med landsgjennomsnittet: Det er en større andel av innbyggerne over 25 år som har grunnskole som høyeste utdanning. Kommunen har en større andel uføretrygdede (18-67 år). Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser. Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet. Forventet levealder for menn er to år lavere enn landsgjennomsnittet. Lavere arbeidsledighet. Noe mer mobbing i 7-10 trinn. Flere som trives på skolen i de samme års trinn. 7

40 2 Beskrivelse og vurdering av kriminalitet og rusmiddelsituasjonen. For å kunne forbygge misbruk av rusmidler, og for å forhindre at straffbare handlinger skjer er det viktig å ha kunnskap om rus- og kriminalsituasjonen nasjonalt og lokalt. Innenfor rusmiddelsituasjonen vil denne planen dele opp rus i alkohol, narkotiske stoffer og legemidler. 2.1 Russituasjonen i Norge Alkohol Helse- og omsorgsdepartementet har hovedansvaret for den norske alkoholpolitikken. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest skader i Norge. Alkoholpolitikken har som overordnet mål og begrense alkoholrelaterte problemer, sykdommer og skader gjennom å begrense totalkonsumet av alkohol. Det er lang tradisjon i Norge for å føre en restriktiv alkoholpolitikk. De viktigste virkemidlene er de såkalte regulatoriske virkemidlene, dvs. bevillingssystemet, vinmonopolordningen, begrensede salgs- og skjenketider, bestemte påbud og forbud, inkludert reklameforbudet og lovbestemte aldersgrenser, og avgiftspolitikken. Forskning har vist at dette er de virkemidlene som virker best. Denne politikken har bidratt til at Norge har et lavere alkoholkonsum og færre skader enn øvrige land i Europa. Det har vært en betydelig økning i alkoholkonsumet i Norge de siste årene. Økningen har vært spesielt stor blant kvinner og unge i aldersgruppen år, selv om det de siste årene har skjedd en utflating og også tegn til en viss nedgang i forbruket blant ungdom. (SIRUS rapport: Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet 2011). Økningen er en utfordring og det er viktig stadig å utvikle nye tiltak, ved siden av å videreføre de tiltakene som vi vet virker. Forebygging er et sentralt tema i regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. Selv om det har vært en økning de senere årene i Norge er det viktig å huske at Norge ligger lavest i Europa i omsetning av alkohol(sirus: Rusmidler i Norge 2012). Den gjennomsnittlige debutalderen når det gjelder alkohol har vært stabil i de senere årene. For øl er debutalderen 14.5 år, for vin, brennevin, rusbrus og cider har den ligget på 15 år (Blå Kors - undersøkelsen, 2008 og SIRUS: Rusmidler i Norge 2012). 8

41 2.1.2 Narkotika I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk. Det er et mål for narkotikapolitikken at færre personer begynner å bruke narkotika. Politikken skal motvirke eksperimentering og rekruttering, særlig blant barn og unge, samtidig som den skal bidra til gode tjenester og tilstrekkelig hjelp til rusmiddelavhengige. Politikken tar også sikte på å redusere illegal bruk av legemidler. Gjennom den norske narkotikapolitikken arbeides det for å redusere tilgjengeligheten til narkotika ved å sette inn tiltak mot produksjon, innførsel og omsetning av narkotika. Dette gjøres på nasjonalt plan, for eksempel gjennom politi- og tollmyndigheter, og gjennom et bredt internasjonalt engasjement. Bruken av illegale rusmidler økte gjennom 1990-tallet, toppet seg rundt årtusenskiftet og har siden gått noe tilbake. Det anslås at det er mellom og injiserende rusmiddelavhengige i Norge, antall overdosedødsfall er redusert de siste årene fra 338 i 2001, til 195 i Denne situasjonen har stabilisert seg fra 2006 og fram til i dag(sirus rap: Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet) Legal og illegal bruk av legemidler Legale legemidler. Legale legemidler er medisiner som selges gjennom apotek eller foreskrives av lege. Legemiddelloven gir nærmere forskrifter om hva som skal regnes som legemidler, og Legemiddelloven 22 regulerer hvilke stoffer som regnes som narkotika. Illegale Legemidler En betydelig andel av de som misbruker illegale rusmidler, misbruker også vanedannende legemidler (narkotikaklassifiserte legemidler). Når vanedannende legemidler misbrukes, brukes de ofte i høye doseringer, flere ganger høyere enn anbefalt dosering. Flere blander bruken av illegale rusmidler med vanedannende legemidler. 9

42 Totalomsetning Totalt salg av legemidler med markedsføringstillatelse i Norge beløp seg til 12,6 milliarder kroner i 2011, hvorav 0,6 milliarder var veterinære legemidler. I forhold til 2010 har omsetningen økt med 2,1 %. Estimert utsalgspris tilsvarer en total omsetning på 19 milliarder i Den reelle utsalgsprisen kan derfor være høyere enn den som blir beregnet ut fra faktiske innkjøpspriser. For legemidler som utleveres etter resept, kan faktisk omsetning fra apotek hentes ut fra Reseptregisteret. For å redusere de offentlige kostnadene til legemidler som refunderes via blåresept ordningen, har myndighetene innført en rekke prisregulerende tiltak. Salg og bruk av illegale legemidler har økt kraftig de siste 10 årene. Salget utføres ved bestilling over internett med forsendinger rett hjem i postkassa. Disse legemidlene er billigere enn legemidler kjøp på legalt vis. Problemene med disse legemidlene er at det ikke er noen kontroll eller garanti for at det er legemidler som er rene. Derfor utgjør bruk av illegalt anskaffede legemidler er stor helserisiko. Omfanget av illegal omsetning av legemidler er 50 % høyere enn omsetning av narkotika omsatt i penger (Apotekerforeningen: Apotek og legemidler 2012). Den siste undersøkelsen i den generelle befolkningen på bruk av cannabis ble gjort i Et overraskende funn her var den forholdsvis kraftige nedgangen i gruppen yngre enn 35 år som hadde brukt cannabis i løpet av siste 30 dager. I 2004 var denne gruppen på 4,5 prosent, mens den i 2009 var redusert til under halvparten. Antall injeksjonsmisbrukere ser ut til å ha vært stabilt siden I 2009 ble det estimert et antall på mellom 8800 og injeksjonsmisbrukere i Norge. Heroin er fortsatt det vanligste rusmidlet å injisere, men for ca 17 % er amfetamin det som hyppigst injiseres. I 2009 ble det registrert 285 narkotikarelaterte dødsfall i Norge, en økning på 22 sammenlignet med Av det totale antallet dødsfall som ble registrert av Statistisk Sentralbyrå, involverte 255 av dødsfallene opioider, med og uten andre rusmidler i tillegg. 137 av dødsfallene skyldtes heroin, 39 ble registrert som metadonforgiftning og 61 dødsfall skyldtes andre opioider der enten forgiftning eller avhengighet ble registrert som dødsårsak. 39 av dødsfallene ble kodet som selvmord, hvilket antakelig er et forsiktig antall. (SIRUS rapport 2012) Dopingmidler Med dopingmidler mener vi stoffer, oftest legemidler eller hormoner, som brukes for å øke kroppens yteevne, 162 i straffeloven regulerer doping. Doping forbindes ofte med kroppsbyggermiljø og idrett på elitenivå, men det er et problem som er på alle nivå i Norge. Medieoppslag om dopingbruk blant idrettsutøvere får mye oppmerksomhet, men det er misbruk blant vanlige mennesker og spesielt unge som er bekymringsfullt. Unges bruk av dopingmidler kan føre til skadevirkninger under og lenge etter bruk. I stortingsmeldingen nr. 30, Se meg er doping et eget fagemne. Bruk og besittelse er ikke straffbart etter straffeloven, det er kun organisert idrett som har reglement som forbyr bruka og besittelse av dopingmidler. Grunnen til at doping er aktualisert gjennom denne stortingsmeldingen er skadeomfanget og den økende bruken blant yngre som bekymrer. 10

43 2.2 Kriminalsituasjonen i Norge. Vinningskriminalitet er det som dominerer kriminalfeltet i Norge. Nesten halvparten av de anmeldte lovbruddene er naskeri og tyveri. Dette er den tradisjonelle vinningskriminaliteten. Til denne kategorien kan vi også tilføye økonomisk kriminalitet. Dermed utgjør vinningskriminaliteten 47 % av alle anmeldte lovbrudd i Norge i Det har vært en nedgang i vinningskriminalitet, men en økning i økonomisk kriminalitet. Totalen har ligget stabilt fra 2010 til og med 2012.(StraSak) Dette er bare toppen av isfjellet. Statistisk sentralbyrå sin levekårsundersøkelse fra 2007 viser at kun 53 % anmelder tyveri eller skadeverk de blir utsatt for. Når det gjelder økonomisk kriminalitet, er mørketallene trolig enda høyere. Svart arbeid er svært omfattende i Norge, og bare ett eksempel på økonomisk kriminalitet. Mye av kriminaliteten som er knyttet til vinningskriminalitet er utført i ruspåvirket tilstand eller behov for å skaffe penger til rusmidler. Regjeringen la fram en stortingsmelding om Vold i nære relasjoner våren Stortingsmeldingen oppfordrer kommuner til å utarbeide handlingsplaner for «Vold i nære relasjoner». I 2012 ble alarmtelefonen for barn og unge operativ i tillegg til kontakttelefon for eldre som blir utsatt for vold, disse telefonen vil bli videreført inn i Rus- og kriminalitetssituasjonen i kommunen 3.1 Russituasjonen i Nordre Land Russituasjonen generelt/misbruk Generelt kan det sies at befolkningen i Nordre Land ikke har et bruk av rusmidler som avviker fra landsgjennomsnittet. Selv med et tjenesteapparat som jobber bra er det rusmisbruk i kommunen som omfatter alkohol, narkotika og legemidler. Hovedtyngden av misbruket er med alkohol og legemidler. De som misbruker rusmidler er i all hovedsak voksne personer (over 18 år) Rusmiljøet i Nordre Land. Vi har et lite, men synlig rusmiljø i Dokka, med tidligere fast tilholdssted på det gamle stasjonsområdet. Nordre Land har også et annet miljø eller rettere sagt enkeltpersoner som ruser seg hjemme. Å ha en god oversikt over personer som ruser seg hjemme er vanskelig. Psykisk helse og hjemmetjenestene er de som kan komme i kontakt med disse personene. Ofte er rusbruken en flukt fra en vanskelig hverdag. Rusen blir et symptom på andre forhold/problem. Nordre Land kommune er en institusjonskommune for rusrelaterte problemer, Riisby Nordre som ligger i kommunen, Riisby Søndre som er i nabokommunen. Søndre Land har i tillegg, Sykehuset Innlandet HF, avdeling Hov. Det har i årenes løp vært mange tidligere institusjonspasienter som har bosatt seg i kommunen. Flere av de tidligere institusjonspasientene som har, bosatt seg i Nordre Land, har fortsatt sitt rusmisbruk. En del 11

44 av disse har oftere behov for hjelpetjenester og/eller samarbeidsarenaer enn resten av befolkningen Ungdata 2010 og 2012 Høsten 2010 gjennomførte ungdomsskolene og Dokka videregående skole VG1 i samarbeid med KoRus Øst, Ungdata Dette var en undersøkelse som spurte om ungdommenes vaner, helse og aktivitet. Hovedfokuset i undersøkelsen var på områdene rus, trusler og vold, fritid og psykisk helse. Resultatene innenfor rus viser at det er alkohol som er det dominerende rusmidlet i Nordre Land blant ungdommen. Det er få brukere av narkotika og det er ikke noe etablert miljø blant de yngre for narkotika. Alkoholbruken blant de unge (13 18 år) skiller seg ikke vesentlig ut fra gjennomsnittet i Norge. Det som resultatene i Ungdata viser er at det er en sterk økning blant de som drikker alkohol en til tre ganger i måneden blant de eldste i undersøkelsen. Resultatene for VG 1 ligger over gjennomsnittet, til dels langt over snittet. Kommunen gjennomførte en ny undersøkelse høsten 2012 for å se om tiltakene som ble satt inn etter forrige undersøkelses resultater har virket og om det er andre eller de samme utfordringene ungdommene har i 2012 som i Resultatene fra 2012 viser at forbruket blant unge ligger stabilt, med en liten nedgang, men drikkemønstret har endret seg fra drikking på offentlig fest til mer drikking på private arenaer. Det har heller ikke innenfor denne perioden etablert seg noe miljø for narkotika i Nordre Land.(Ungdata Nordre Land 2010 og 2012) Salgs- og skjenkebevilgninger Kommunen har gitt salgs bevilgninger til dagligvarebutikker og skjenkebevilgninger til serveringssteder. Bevilgningene er gitt til juni 2016.(For oversikt på salg og skjenkesteder samt skjenketider, se vedlegg.) 3.2 Vinmonopol Nordre Land har eget vinmonopolutsalg på Dokka. Med et vinmonopolutsalg vil mulighetene for å kjøpe seg alkohol klasse 2 og 3 øke. Om etableringen av vinmonopolutsalg har medført at konsumet av alkohol i klasse 2 og 3 har økt er det få undersøkelser om. Om totalkonsumet er endret etter åpning på Dokka er få undersøkelser som kan si noe om, men det er ikke registrert noen store negative konsekvenser med polutsalg på Dokka. 3.3 Kriminalitet Nordre Land har lav kriminalitet. En viktig faktor er lokalkunnskap på lensmannskontoret og gode samarbeidsrelasjoner mellom kommunale etater og politiet. Lokalkunnskapen og samarbeidsforholdene gjør at politiet kan reagere tidlig i hendelsesløpet. Det blir viktig for Nordre Land framover å beholde lensmannskontoret og bemanningen av lokale tjenestemenn, slik at vi kan hindre økt kriminalitet i Nordre Land. Kriminalsituasjonen i Nordre Land er stabil med en liten nedgang i Vinningskriminalitet er overrepresentert i forhold til andre kriminelle saker. Nordre Land følger samme tendens som resten av landet i forhold til nedgang innenfor straffesaker. 12

45 kriminalitetsstruktur 2011 kriminalitetstruktur Kilde: Statistikk Nordre Land lensmannskontor. Anmeldte voldssaker har økt i 2012 (32) i forhold til 2011 (22). Det har også vært en økning i anmeldte forhold i 2012 (339) mot (294) i Vold i nære relasjoner Nordre Land kommune har ikke mange undersøkelser som sier noe om omfang av vold i nære relasjoner. For barn og unge er barnevern og helsestasjon styrket for å kunne forbygge i forhold til tematikken. Både for barn og unge samt for eldre er det etablert nasjonale alarmtelefoner. I politiet er det etablert familievoldskoordinator i alle politidistrikt. For Vestoppland politidistrikt er familievoldskoordinator lokalisert på Gjøvik. Stortingsmelding om Vold i nære relasjoner kom våren I denne meldingen har regjeringen lansert handlingsplanen Vendepunkt som skal gjelde fram til ny stortingsmelding legges fram. I Vendepunkt er det lansert en rekke felter som det skal satses på: forebygging og synliggjøring, bistand og beskyttelse, avdekking og straffeforfølgning, samarbeid og samordning og kunnskap og kompetanse. Det viktigste virkemiddelet i forhold til å forhindre vold i nære relasjoner er å jobbe forebyggende tverretatlig og utarbeide kommunale handlingsplaner. Tidlig intervensjon er å jobbe forebyggende, dette gjøres i Nordre Land innenfor flere etater. Prosedyrer og forankring i ledelse i enheter og avdelinger er vesentlig for å ha gode rutiner innenfor dette tema. Samarbeid og samhandling er et av feltene innenfor handlingsplanen Vendepunkt, Nordre Land har jobbet fram samarbeidsformer som. Dette ligger innenfor de enkelte enheter og avdelinger sine arbeidsfelt. Aktuelle fagpersoner i kommunen skal kurses i utarbeidelse av tiltak våren Nå som stortingsmeldingen foreligger, må alle som kommer i kontakt med tema evaluere og justere sine handlingsplaner i forhold til de føringer som vil ligge i denne meldingen. 13

46 3.4 Status for Nordre Land For å måle eller se effekten av de tiltak som er satt i gang vil undersøkelser som Ungdata, innbyggerundersøkelser og statistikk innenfor rus og kriminalitet være gode indikatorer. Resultatene i Ungdata viser at flertallet av ungdommene har et godt oppvekstmiljø. Det er et lite mindretall som rapporterer at de har psykiske vansker og at det er en høyere bruk av rusmidler. Dette tyder på at vi har gode ordninger for de fleste ungdommer men at det må jobbes mer intensivt med de som har vansker. Statistikken viser at det er ungdom fra 16 til 18 år som rapporterer at de i perioder har psykiske vansker. Skolene, hjelpeapparatet og foreldrene må jobbe målbevisst for å finne årsaker og forebygge slik at ungdommene ikke får psykiske vansker. Målene som kommunen har satt i forhold til å jobbe med ungdommene er gjennom skoleprogrammer både i grunnskolen og på videregående skole. Disse evalueres årlig. Hjelpeapparatet som PPT, psykisk helse m.fl. skal jobbe både individrettet og systemorientert. SLT- koordinator skal jobbe for å få mest mulig effekt ut av de tiltak som settes i gang samt og få til en god samhandling mellom avdelinger og enheter. SLT koordinator videreføres i Fra 2014 blir SLT- koordinator i 50 % stilling. Oppfølgingstjenesten (OT) i videregående skole følger opp de ungdommene som er i fare for å droppe ut av skolen eller av andre grunner ikke går på skole. OT har samarbeid med NAV, SLT koordinatorene i Nordre og Søndre Land og ungdomskolene i begge kommuner. OT samarbeidet skal evalueres årlig og etter behov. En annen indikator på trivsel blant ungdommene er trivselsundersøkelsene i grunnskolen. Disse viser at flertallet har det bra, men at et lite mindretall opplever mobbing og mistrivsel på skolen. Kommunen har underskrevet manifest mot mobbing dvs. en målsetting om at mobbing ikke skal forekomme på Nordre Land skolene. Beklageligvis har det i skoleåret 2012/13 vært en økning i saker som omhandler mobbing i skolene. Denne utviklingen må det jobbes for å snu. Innenfor rusomsorgen har vi som mål at det skal jobbes forebyggende, redusere totalforbruket av alkohol samt utsette debutalderen for alkohol. Måloppnåelsen i forhold til å jobbe forebyggende er vanskelig å måle. I skolen gjennomføres det forebyggende programmer på foreldremøtet fra 7 til 10 trinn, ØPP. I tillegg har Politiet et opplegg for enkelte trinn i grunnskolen med tanke på å redusere alkoholbruk og utsette rusdebuten. Politiet jobber også kriminalitetsforebyggende mot skolene. Målene i forhold til å redusere totalforbruket ser ikke ut til å være oppnådd. Statistikken viser en svak økning i totalforbruket, på lik linje med resten av Norge(SIRUS Rapport 2012) Grunnene til dette kan være flere, men på nasjonalt hold så begrunnes det med at flere kvinner og unge drikker mer en tidligere. For Nordre Land sin del er det ikke grunn til å tro at det er til forskjell fra nasjonal statistikk. Måleinstrument for mengde solgt alkohol er avgiftene som 14

47 salgs- og skjenkestedene betaler pr. solgte liter alkohol. Det tas en gjennomgang av avgiftene i mai måned, årlig. Kontrollen av skjenkesteder gjøres av et innleid eksternt selskap. Kontrollrapportene sendes til kommunen og bevilgningshaver. Resultatene av kontrollene er stort sett positive, med noen avvik i forhold til skjenking av åpenbart berusede personer. Oppfølging av kontroller og rapporter følges opp fortløpende. Innenfor kriminalitet er politiets statistikk og rapporter som danner grunnlag for vurderingene samt mindre kriminelle handlinger som hjelpeapparatet fanger opp, som kan vise den kriminelle aktivitet i Nordre Land. Lensmannskontoret i Nordre Land sin statistikk viser en nedgang i vinningskriminalitet men en økning i personer med økonomiske vansker. Dette kan indikere at tradisjonell kriminalitet er nedadgående, mens vansker som følge av økonomi er økende, spesielt blant unge voksne. Økningen av personer med økonomiske vansker er bekymringsfull. Politiet skal omorganiseres, lensmannskontoret på Dokka vil bestå. Søndre Land vil samlokaliseres med Nordre Land på Dokka. Vold i nære relasjoner er også et felt som det blir viktig å ha fokus på framover. Med stortingsmeldingen som kom våren 2013 vil dette feltet settes mer på dagsorden. I beskrivelsen av kriminalitet i Nordre Land i kapitel 3. 1 viste vi til enhetene som jobber med dette fagfeltet. I vår kommune er det mange enheter som kan komme i kontakt med denne problemstillingen og alle har handlingsplaner som det jobbes etter. Det vil startes opp med utarbeidelse av tiltak/handlingsplan i løpet av høsten 2013, dette som en følge av de føringer som kom i Stortingsmelding 15, Gjennomgang av statistikk og satsingsområder gjøres to ganger i året. Natteravnordningen som går fredag kveld i skoleåret samt på enkelte andre kvelder viser at tilstedeværelsen av natteravner legger en demper på kriminelle handlinger, det har også en positiv effekt på redusert alkohol bruk, blant de unge. Natteravnordningen er et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom frivillighetssentralen, kommunen og politiet kan være et godt forebyggende tiltak. Evaluering av natteravnordningen gjøres årlig. Fra desember 2012 ble det gjort endringer i område natteravnene skal dekke. Dette er beskrevet i instruksen for natteravnene. Sikring av sosial inkludering og meningsfull aktivitet for personer med psykiske vansker og/eller rusmisbruk var et av målene. Måloppnåelsen i forhold til dette er varierende. For enkelte av brukerne er funksjonsnivå slik at de ikke er i stand til å gjennomføre aktiviteter på regulær basis. Vurdering av funksjonsnivået gjørs ved endt utprøving eller ved endring av funksjonsnivå. Kommunen og NAV har flere tiltak som bidrar positivt til aktivitet. Utfordringen er hvordan fange opp de brukerne som ikke passer inn i hjelpeapparatets eksisterende tilbud. Tilbudet som er igangsatt av psykisk helse og SLT- koordinator for å få yngre brukere med på positive sosiale aktiviteter har virket positivt på noen av brukerne. Dette tiltaket vil bli videreført i Regionalt samarbeid er et av foraene som brukes til å dele informasjon og til kunnskapsheving innen for rusfeltet. På kriminalfeltet er samarbeid med KRÅD og lokalt og regionalt Politi viktig for raskt kunne fange opp kriminelle elementer og få informasjon fra departement og Politi. KRÅD gjennomfører nasjonale samlinger som er kompetansehevende for kommunal sektor. 15

48 4 Rus og kriminalpolitiske mål og strategier. Nasjonale mål og strategier innenfor rus og kriminalitet er hentet fra helsedepartement og direktoratet(rus) og justis- og beredskapsdepartementet(kriminalitet). Mål og strategier er komprimert ned til hovedmål/strategier. 4.1 Nasjonale mål og strategier: RUS Tydelig folkehelseperspektiv: Norge må forebygge mer og bedre. Dette gjelder både alkoholog narkotikafeltet. Vi skal beholde en virkningsfull, befolkningsrettet alkoholpolitikk samtidig som vi må målrette forebyggingen slik at den er tilpasset kjønn, etnisk bakgrunn og spesielt utsatte grupper. Norge skal være aktiv deltaker, samarbeidsparter og pådriver i internasjonale prosesser både på alkohol- og narkotikafeltet. Bedre kvalitet og økt kompetanse: Norge må heve kompetansen og kvaliteten på rusfeltet. Det er behov for å styrke rusmiddelforskning og undervisning, og for å sikre at kunnskap blir gjort kjent og tatt i bruk. De som jobber i rusfeltet må få bedre kompetanse, Det må rekrutteres flere og arbeide systematisk for bedre kvalitet i tjenestene. Vi trenger bedre dokumentasjon og kvalitetssikret statistikk. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering: Norge må tilby hjelp så tidlig som mulig og sørge for at tjenestene er tilgjengelige når det er behov for dem. Det er derfor behov for å øke antall behandlingsplasser på alle nivåer. Alle personer med rusmiddelavhengighet skal møtesmed et utgangspunkt om at de har behov for akutt hjelp. Personer med rusmiddelavhengighet må sikres tilgang til raskere hjelp på alle nivåer. Målet må være at de som ønsker det, får tilbud om hjelp uten unødig opphold. De som er kommet i gang med behandling, gjennom for eksempel avrusning, må sikres videre oppfølging med en gang. Oppfølging, rehabilitering og inkludering skal integreres i den enkeltes behandlingsopplegg. Forpliktende samhandling: Norge må få til mer og bedre samhandling på hele rusfeltet, både på individnivå og på systemnivå. Særlig er det behov for at instanser som arbeider med barn og ungdom får bedre systemer for samordning. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende: Norge må sikre at brukere får innflytelse over eget tjenestetilbud og at barn og pårørende blir bedre ivaretatt. Særlig viktig er bedre oppfølging og hjelp til barn og søsken av personer med rusmiddelproblemer. Vi må sikre at brukererfaringer nyttes systematisk i kvalitetsarbeidet, og at brukere i større grad får anledning til å påvirke organiseringen av tjenestene og politikkutformingen på feltet (Helsedepartementet: Samhandlingsreformen). For å nå målene i opptrappingsplanen for rus skal det gjennomføres blant annet: Å styrke kommunens oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene til behandling Å sikre at alle får individuell plan Å gjennomføre forsøk med koordinerende «tillitspersoner» for personer med rusmiddelavhengighet Å etablere rusrådgivere hos fylkesmennene Å heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer, kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer Å innføre ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med rusmiddelproblemer Å utarbeide veileder til tjenestene om barn av foreldre med psykisk sykdom og 16

49 rusmiddelproblemer Å heve kunnskapen om barn som trenger hjelp, utarbeide en strategi for tidlig intervensjon og styrke det regionale barnevernet Å tallfeste udekket behov i kommunene og i spesialisthelsetjenesten Å dele ut ungdommens forebyggingspris (Helsedirektoratet; Opptrappingsplan for rus) 4.2 Nasjonale mål og strategier: KRIMINALITET De grunnleggende verdiene på Justisdepartementets ansvarsområde er konkretisert gjennom følgende hovedmål: Redusert kriminalitet. Økt trygghet og samfunnssikkerhet. Helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk. Helhetlig og konsistent politikk. God konfliktløsning. En mer effektiv justissektor. God rettssikkerhet for individer og grupper. Gode og tilgjengelige rettslige rammevilkår for innbyggerne, næringslivet og det offentlige(justis- og beredskapsdepartementet: Hovedsatsingsområder). 4.3 Nordre Land sine mål og tiltak innenfor rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Overordnet mål innenfor rus: Samlet redusere forbruk og skadevirkningene for rusmiddelmisbrukere og deres nærmeste. Utsette debutalder for alkohol Forhindre rekrutering til etablerte rusmiljøer. Overordnet mål innenfor kriminalitet. Redusere kriminalitet. Forebygge i forhold til kriminalitet. 17

50 Handlingsdel Tiltak Målgruppe Ansvarlig Finansiering Oppstart og gjennomføring Forebygge og drive holdningskampanjer om alkohol og skadevirkninger Skoleelever og foresatte SLT og skolene Ordinær drift ART Grunnskolen Skolene Ordinær drift Mitt valg Ungdomsskolene Skolene Ordinær drift Generell Barnehagen Barnehage Ordinær kompetanse-heving ledelsen drift Generell Grunnskolen Skole Ordinær kompetanse-heving ledelsen drift Videreføres Videreføres Videreføres Videreføres Videreføres Videreføres Videreføres Evaluering Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Rusforum Generell kompetanse-heving LAR Åpen dag Riisby «Crew Parken» Samarbeids-møte Riisby, kommunen og NAV Nedlegging av «rampa» Fag-personer innenfor rus Ansatte innenfor rus- og kriminal feltet Personer med opiat avhengighet Fagpersoner og pasienter Personer i alder år som har eller har hatt psykiske vansker eller rusmisbruk Leder og fagpersoner som jobber med rus Personer som brukte «rampa» Kommunene Årlig Vår 2014 Kommunene Kunnskaps-løftet Skoleelever Skolene Ordinær drift Ørebro Prevention Foreldre SLT Ordinær program(øpp) drift Holdningskampanjer Elever 7 10 Skolene Ordinær trinn drift Foreldre møter 7 Foreldre til 7 Lensmannskontoret trinn trinns elever Temamøter Ungdoms- og Skolene og Ordinær videregående SLT drift skole elever Legetjenesten og LAR Riisby SLT og Psykisk helse Ordinær drift Skjenkeavgifter og ordinær drift Leder Riisby Ordinær drift SLT Ordinær drift Kontinuerlig Ved behov Årlig April 2013 Årlig Halv- årlig Videreføres April 2014 Avviklet

51 Rusteam som tilholdssted for rusmisbruk Fagpersoner i rusfeltet SLT Oppstart november 2013 Årlig Ungdata Ungdoms- og VG 1 elever SLT Informasjon Gravide Jordmor tjenesten Ansvarsgrupper Personer med Leder sammen-satt ansvarshjelpe-behov gruppa Tilbud om IP Håndheving og kontroll av lokale politivedtekter Alle som får hjelpetjenester Politiet Leder ansvarsgruppa Politi Statlig finansiert Ordinær drift Ordinær drift Ordinær drift og 2014 Videreføres Vår Politiråd BUF Engasjere brukerorganisasjon Opplæring i utarbeidelse av handlingsplaner for vold i nære relasjoner Hele befolkningen Kommunale tjenester, NAV, Politi, politikkere m.fl Ordfører SLT Ordinær drift Ordinær drift Fagpersoner SLT Ordinær drift Videreføres Årlig Videreføres Ved behov Oppstart høst 2013 Årlig Juni 2014 Forebyggende politiarbeid Hele befolkningen Politi Bekymringssamtaler Barn og ungdom Politi og Barnevern Natteravner Ungdom Frivilligsentral Kontinuerlig Ordinær Kontinuerlig Nov 2013 drift Tilskudd Videreføres Juli 2014 Lørdagssatsing Ungdom år Skjenkekontroll Parken ungdomsklubb Salgs- og skjenke steder Ungdom SLT og Ungdomsklubben Skjenkekontroll Styre og leder Tilskudd og ordinær drift Skjenkeavgifter Ordinær drift, tilskudd, gaver Videreføres Videreføres Juli 2014 Kommunal Personer med Teknisk drift Ordinær Oppstart jan. Årlig Årlig Årlig 19

52 sysselsetting Oppfølgings samtaler ASVO TOPRO Et bedre liv Oppsøkende virksomhet avdeling psykisk helse behov for bistand med arbeidsutprøvingpraksis Personer i en rehabiliterings fase psykisk eller etter rusbruk Personer med nedsatt arbeidsevne Personer på arbeidsutprøving Personer med psykiske vansker eller rusmisbruk Personer med behov for bistand fra psykisk helse Kommunale boliger Personer med behov for kommunal bolig Kommune psykolog Hele befolkningen Hjemmetjenesten Personer med behov for hjemmetjenester Hjemme-sykepleien Personer med behov for hjemme sykepleie og NAV drift 2014 Psykisk helse og NAV Styre Styre Ordinær drift Ordinær drift Ordinær drift Psykisk helse Ordinær drift Psykisk helse Ordinær drift Boligkontoret Ordinær drift Enhetsleder for Familie og Helse Enhetsleder og tildelingskontor Enhetsleder og tildelingskontor Tilskudd Ordinær drift Ordinær drift Videreføres Videreføres Videreføres Ordinær drift fra april 2013, tidligere tilskudd Videreføres Årlig Halv-årlig Årlig Årlig Årlig Videreføres Juli 2014 Videreføres Videreføres Tiltak som er uthevet er tiltak som er planlagt å starte opp eller er nylig startet opp Halv- årlig Årlig Årlig Viktige samarbeidspartnere. Legetjenesten og politi er viktige innenfor forebyggende arbeid i kommunen, både innenfor temaet rus og kriminalitet. Idrettslagene og frivillige organisasjoner er viktige bidragsytere i forhold til aktiviteter for barn og unge. Dette omfatter mange barn og unge, som får en sunn og meningsfull fritidsaktivitet. Korps og andre kulturelle aktiviteter har mange barn og unge glede av i Nordre Land, dette bidrar til at i Nordre Land er det mange positive aktiviteter som alle bidrar rus og kriminalitetsforebyggende. 20

53 4.4 Kvalitet og kompetanse Nordre Land er opptatt av å yte gode tjenester. For å kunne yte gode tjenester er det viktig å ha fokus på både kvalitet og kompetanse blant dem som skal utføre tjenestene. Kvaliteten på tjenestene sikres med gode rutiner. Kompetanse er en kontinuerlig prosess som enheter/avdelinger hele tiden tar en vurdering på om trenges for å kunne gi kvalitetsmessige gode tjenester. Innenfor rus og kriminalitet er det flere fora og kompetansesentre som bistår Nordre Land. KoRus Øst er et kompetansesenter. KoRus-Øst er organisert under Sykehuset Innlandet HF, avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet. KoRus Øst holder til på Sanderud ved Hamar. KoRus-Øst får sitt årlige oppdrag fra Helsedirektoratet. KoRus-Øst har tre hovedoppgaver: 1) Stimulere til å utvikle rusforebyggende tiltak 2) Arbeide med kompetanseutvikling i rus- og avhengighetsspørsmål 3) Ivareta kompetanseområdene: spilleavhengighet og dobbeltdiagnose (www.rus-ost.no). Rusforum Innlandet og Rusforum Toten/Land Dette forumet gir konferanser og kurs der hvor rusfeltet er primæroppgaven. Forumet er også en arena for å skape kontakter mellom fagfolk. KRÅD. Dette er et råd som er underlagt justisdepartementet. KRÅD gir informasjon og avholder kurs og seminarer. Formålet til KRÅD er og kunne bistå slik at kriminalforebygging blir utført på en god kvalitativ måte. 4.5 Tilgjengelige tjenester. Helsesøstertjenesten (jordmortjenesten, helsestasjonstjenesten, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom) Parken ungdomsklubb. Barnevernet. Skolene, med sosialfaglig veiledere. Pedagogisk psykologisk tjeneste(ppt) NAV Politiet Psykisk helse Legetjenesten LAR- hjemmetjenesten. Brukerorganisasjoner Tildelingskontoret SLT - koordinator 21

54 4.6 Samhandling Samhandlingsreformen Tverrfag/etats vis samhandling Generasjonssamhandling 4.7 Brukerperspektiv og ivaretakelse av barn og pårørende Brukermedvirkning Barnerepresentant Individuell plan (IP) Rutiner for barn som pårørende(rus/ulykker osv.) Rutiner for pårørende arbeid. 5 Gjennomføring og oppfølging av rus- og kriminalpolitisk handlingsplan. 5.1 Gjennomføring av tiltak Tiltakene som er beskrevet i planen er forskjellige i forhold til tiltak som er faste, prosjekter og tiltak som retter seg mot konkrete hendelser. 5.2 Oppfølging av planen Handlingsplanen er et arbeidsdokument som skal evalueres i Handlingsdelen av planene vurderes årlig. Tiltakene evalueres og dokumenteres etter SMART mål. 22

55 6 Økonomiske konsekvenser De økonomiske konsekvensene ved innføring av ny rus- og kriminalpolitisk handlingsplan innebærer ikke endringer av den totale økonomiske rammen for kommunen. Det forutsettes at økonomien i forhold til rus- og kriminalitetssituasjonen dekkes innenfor de ordinære budsjettene til enhetene. Fra 2013 vil muligheten til å hente inn prosjekt/tilskuddsmidler bli redusert. Overføringene vil bli gitt i rammeoverføringer til kommunene. Endringer på organisering og strukturelle forhold vil måtte vurderes ut fra enhetenes egne økonomiske rammer. Utfordringene er at hvis tjenesteapparatet ikke jobber forebyggende og tenker samarbeid vil de økonomiske utfordringene bli langt mer krevende enn dagens situasjon. Skadeomfang av rus og kriminalitet er et felt som det ikke er lett å måle før utfordringene har dukket opp. Derfor er det viktig at forebyggende jobbing blir prioritert. Inntekter fra salg- og skjenkebevilgninger utgjør ca kr ,- pr år. Disse pengene skal brukes til forebyggende arbeid, spesielt for de unge. Pengene har blitt administrert gjennom NAV sosial, Nordre Land. Bruken og administreringen av disse pengene bør tas opp til vurdering slik at det sikres at de blir bruk på en effektiv og god måte til nytte for Nordre Lands sin befolkning. Rådmannen anbefaler at denne ordningen legges inn under SLTkoordinator. Fra 2013 er tilskuddsordningene til kommunalt rusarbeid overført til rammetilskuddet som kommunen mottar. SLT- koordinator stillingen er en de funksjonene som har vært finansiert av tilskudd, fra 2010 og ut 2012 vært 100 % finansiert med tilskudd fra KRÅD og KoRus- Øst. For 2013 vil tilskuddet reduseres betydelig da KoRus Øst ikke lengre gir tilskudd og tilskuddet fra KRÅD vil bli redusert jf. avtale med Nordre Land kommune om å innlemme SLT koordinator stillingen inn i kommunens ordinære drift. Bortfallet av tilskuddsordninger er ikke en følge av utarbeidelse og innføring av en rus- og kriminalpolitisk handlingsplan, men en følge av endringer i tilskuddsordningene initiert av regjeringen. De økonomiske konsekvensene av endringene er at kommunen må prioritere hva og hvordan det forebyggende arbeidet innenfor rusfeltet skal videreføres. 23

56 Kilder. Apotekerforeningen: Apotek og legemidler 2012 Blå Kors- undersøkelsen, Folkehelseinstituttet 2012: Framskrivinger. Folkehelseinstituttet 2012: Levekårsunderskelse Helsedepartementet: Samhandlingsreformen Justis- og beredskapsdepartementet: Hovedsatsinger innenfor justissektoren. Kriminalitet i tall og tekst. KRÅD Det kriminalitetsforebyggende råd. Kommunedelplan Omsorg, Helse og Rehabilitering KoRus Øst; Ungdomsundersøkelsen (Ungdata 2010) Rapport Nordre Land kommune. Nordre Land lensmannskontor (statistikk) Planstrategi for Nordre Land kommune Politidirektoratet; Strasak-tall, Rusmiddelsituasjonen i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet SIRUS: Rusmidler i Norge 2012 Stortingsmelding Se meg Statistisk sentralbyrå Ungdata Veileder IS-1362; Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. Helsedirektoratet Ørebro preventionprogram(øpp); Begrep/forkortelse forklaring. SMS: Short Message Service. KoRus Øst: Sykehuset Innlandet HF Divisjon Psykisk Helsevern avdeling for Rusrelatert Psykiatri og Avhengighet. Kompetansesentret rus- region øst. VG1: Videregående opplæring trinn 1. PPT: Pedagogisk psykiatrisk tjeneste. SLT- koordinator: Samordning av Lokale kriminalforebyggende Tiltak koordinator. NAV: Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunens sosialtjenester som inngår i de felles lokale kontorene. KRÅD: Det kriminalitetsforebyggende Råd. Natteravner: Organisasjon for voksne som er ute om kveldene for å skape trygghet i nærmiljøet, først og fremst for ungdom. LAR: Legemiddelassistert rehabilitering er den norske ordningen for substisjonsbehandling ved opiatavhengighet. Ny giv: Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring. IP/IOP: Individuell plan/individuell opplæringsplan «SMART-mål» S: Spesifikke(konkret og forståelig) M: Målbare mål(alle kan danne seg en mening om graden av måloppnåelse.) A: Akseptert(Akseptert av alle) R: Realiserbare(mulig å få dem til) T: Tidsbestemt(når er målene realisert) 24

57 Vedlegg(legges ved digitalt) SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER Salgsbevillinger: Rema 1000, Dokka Joker Torpa Kiwi 020 Dokka COOP Mega Dokka Vest Torpa dagligvare Rimi Dokka Spar Dokka Ulsaker og Nilsen dagligvare Skjenkebevillinger: Peking Garden ANS. Milano Pizzeria ANS. Ullsaker Gjestegård Vertshuset Åmot Land kurs- og selskapslokaler Torvstua AS Laftetunet hytte og fritidssenter Synnfjellporten AS Spåtind Helse og Høyfjellshotell Skjenkebevillinger: Gruppe 1: øl Gruppe 2: vin Gruppe 3: brennevin Alle skjenkestedene har skjenkebevilling i gruppe 1, 2 og 3 med unntak av Grautbua på Spåtind som har bevilgning i gruppe 1 og 2. Laftetunet hytte og fritidssenter har gruppe 3 bevilgning inne på puben. SALGS- OG SKJENKETIDER FOR ALKOHOL I NORDRE LAND Salgs og skjenketider 1. Alkohollovens maksimaltider legges til grunn for salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1 (inntil 4,76 %) i bevillingsperioden til Det er ikke lov å selge sterkøl. 2. Øvrig salgsregulering i henhold til alkohollovens 3-7 Salg og utlevering av øl på hverdager kan skje fra kl. 08:00 til kl. 20:00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg og utlevering av øl skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på valgdagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og Folkeavstemning vedtatt ved lov. Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 kl. 10:00 02:00 (03.00 sluttet selskap) Alkoholholdig drikk gruppe 3 kl. 13:00 02:00 (03.00 sluttet selskap) Uteservering gruppe 1 og 2 kl. 10:00 01:00 gruppe 3 kl. 13:00 01:00 25

58 RETNINGSLINJER FOR SANKSJONER VED OVERTREDELSER PÅ ALKOHOLLOVEN FOR NORDRE LAND KOMMUNE Nordre Land kommune har adgang til å inndra en salgs- eller skjenkebevilling dersom salg eller skjenking ikke har skjedd i samsvar med alkoholloven eller andre bestemmelser som har sammenheng med alkohollovens formål jf alkoholloven 1-8. Nordre Land kommune ønsker å opptre rettferdig og forutsigbart ved overtredelser av alkohollovens bestemmelser. For å sikre en konsekvent og rettferdig reaksjonsform skal eventuelle inndragninger av skjenkebevillinger iverksettes snarest og senest 30 dager etter endelig vedtak om å inndra bevilling. Inndragning kan skje på bakgrunn av dom, vedtatt forelegg, politirapport og rapport fra skjenkekontrollører. Overtredelser av bestemmelsene gitt i eller i medhold av alkoholloven og annen relevant lovgivning deles inn i følgende fire kategorier som vist under. Overtredelsens grovhet vil variere også innenfor den enkelte kategori. Listen er ikke uttømmende. PRIKKBELASTNING MINDRE ALVORLIGE BRUDD 1 PRIKK a) Mangler alkoholfrie alternativer forskrift til alkoholloven 4-6. b) Brudd på reklamebestemmelsene alkoholloven 9-2. c) Utdeling av alkoholholdig drikk i markedsføringsøyemed - alkoholloven 8-6a d) Salg av alkoholholdig drikk med rabatt alkoholloven 8-12 e) Brudd på bestemmelsen om internkontroll etter alkoholloven 1-9 f) Brudd på de generelle regler om opplæring for dørvakter og ansatte som arbeider med servering av alkohol, herunder brudd på bestemmelsene om internkontroll etter alkoholloven 1-9. ALVORLIGE BRUDD 2 PRIKKER a) Alkohol medbringes utenfor godkjent skjenkeareal eller det nytes medbrakt alkohol i salgslokalet. b) Det gis fortsatt alkoholservering ved bord der åpenbart beruset person ikke er vist ut eller til tilvist sted for observasjon. c) Unnlatelse av å gi melding/søke om endring av styrer/stedfortreder ved utskiftning. ALVORLIGE BRUDD 3 TIL 4 PRIKKER a) Brudd på vilkår i bevillingsvedtaket - alkoholloven 1-8 b) Salg og skjenking i samme lokale alkoholloven 4-1 c) Omsetning i andre lokaler enn de bevillingen gjelder for alkoholloven 4-2 d) Åpenbart påvirket person oppholder seg på skjenkestedet og vises ikke ut før kontrolløren gjør oppmerksom på forholdet - forskrift til alkoholloven 4-1 SVÆRT ALVORLIGE BRUDD 5 til 8 PRIKKER a) Skjenking / salg til personer som ikke fyller alderskravene alkoholloven 1-5. b) Skjenking / salg til åpenbart påvirket person forskrift til alkoholloven 3-1 og 4-2. c) Skjenking / salg utover faste skjenke-/salgstider alkoholloven 3-7 og 4-4 d) Brudd på kravet om politigodkjente dørvakter jf Vaktvirksomhetsloven. 26

59 e) Ved pålegg fra Arbeidstilsynet for brudd på Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansettelse og arbeidskontrakt 55B. Arbeidsavtale, eller 49 INNDRAGNING AV BEVILLING Ved tildeling av inntil 7 prikker skal det gis en administrativ og skriftlig advarsel. Ved tildeling av inntil: 8 prikker kan det føre til inndragning av bevillingen i inntil 2 uker. 9 prikker kan det føre til inndragning av bevillingen i inntil 1 måned. 10 prikker kan det føre til inndragning av bevillingen i inntil 3 måned. Ved oppsummering av prikkbelastninger er det overtredelser i løpet av de siste 12 måneder forut for den siste hendelsen som legges til grunn. Etter en inndragningsperiode starter bevillingshaver på nytt uten prikkbelastninger. Bevillingshavers tidligere praktisering av bevillingen kan imidlertid få betydning ved søknad om fornyelse av bevillingen. Kommunestyret gir hovedutvalg Levekår fullmakt til å tildele prikker og inndra bevillinger etter gjeldende retningslinjer for sanksjoner ved overtredelse av alkohollovens bestemmelser. ANDRE FORHOLD SOM KAN MEDFØRE INNDRAGNING AV BEVILLINGEN a) Ved manglende innsendelse av revisorbekreftet omsetningsoppgave eller manglende betaling av bevillingsgebyr kan bevillingen inndras til oppgave er mottatt eller gebyr betalt. b) Ved manglende oppfyllelse av vandelskravets innhold kan bevillingen inndras. c) Ved gjentatt narkotikaomsetning kan bevillingen inndras. d) Ved gjentatt diskriminering ved salgs- og skjenkestedet kan bevillingen inndras. e) Salg av smuglervarer og bruk av ulovlig arbeidskraft kan medføre inndragning, dette i samarbeid med offentlige etater. Listen er ikke uttømmende da ethvert brudd på alkoholloven med tilhørende forskrifter, samt overtredelse av regler i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, kan gi grunnlag for inndragning. Reaksjonsform fastsettes etter en vurdering av hvor graverende overtredelsen er. Som generelt krav skal bevillingen utøves på en forsvarlig måte jf alkoholloven 3-9 og 4-7. Innenfor hver type overtredelse finnes det grove og mindre grove tilfeller. Det skal tas hensyn til kombinasjon av og antall overtredelser. Det skal tilsvarende tas hensyn til om salgs- eller skjenkestedets klanderverdighet. POLITIANMELDELSE Særlig graverende forhold kan medføre lenger inndragningstid, eventuelt inndragning for resten av bevillingsperioden. Anmeldelse av straffbare forhold til politiet kan i tillegg skje uavhengig av spørsmålet om inndragning av bevillingen. KONTROLLER Ved brudd på salgs- og skjenkebevillingen må det i resten av perioden forventes hyppige kontroller. 27

60 SAKSBEHANDLING Ved behandling av saker i henhold til de alkoholpolitiske retningslinjene gjelder alkoholloven og forvaltningsloven. Dette innebærer blant annet at: Bevillingshaver skal varsles om at inndragning vurderes og gis rett til å uttale seg før vedtak treffe jf forvaltningsloven 16. Saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes jf forvaltningslovens 7. Partene skal gis rett til innsyn i saken jf forvaltningsloven 18 og 19. Vedtak skal begrunnes jf forvaltningsloven 24. Partene skal opplyses om klageadgang og klagefrist jf forvaltningsloven 27 Gebyr for salg og skjenking Helsedirektoratet vil med dette orientere om at det er vedtatt endringer i gebyrene i alkoholforskriften 6-2 med ikrafttredelse Helse- og omsorgsdepartementet vedtok 5. desember 2012 endringer gebyrene i alkoholforskriften 6-2. Endringene er meddelt Lovdata for kunngjøring i Norsk Lovtidend. Det er gjort endringer i gebyrene for skjenking gruppe 2 og 3 og i minimumsgebyrene for salg og skjenking. Gebyrene er inflasjonsjustert (+1,24 %). Bakgrunnen for at ikke alle gebyrene er endret, er at inflasjonsjusteringen førte til så små økninger for noen gebyrer slik at det ikke ble tilstrekkelig økning til å gi utslag på gjeldende gebyrsats ut i fra de avrundingsreglene som brukes. Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1 350,- for salg og kr 4000,- for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 280,- pr. gang. 28

61 KORUS ØSTs TRE SATSINGSOMRÅDER. Stimulere til å utvikle rusforebyggende tiltak i kommunene i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland Arbeide med kompetanseutvikling i rus- og avhengighetsspørsmål i kommunene og i spesialisthelsetjenesten Ivareta to spisskompetanseområder; spilleavhengighet og dobbeltdiagnose (rus og psykiske lidelser). På disse to spisskompetanseområdene har KoRus-Øst et nasjonalt ansvar. R26: R 26 er et nettverk bestående av rusmedarbeidere fra kommune og fylke i Oppland med brukerorganisasjoner og Distriktspsykiatriske sentre ( DPSene). 29

62 30

63 31

64 32

65 Handlingsdel Tiltak Målgruppe Ansvarlig Finansiering Oppstart og gjennomføring Forebygge og drive holdningskampanjer om alkohol og skadevirkninger Evaluering Evaluering i politiråd med kommentarer Skoleelever og foresatte SLT og skolene Ordinær drift Videreføres Årlig Informasjon og forebyggende effekt. Kunnskaps-løftet Skoleelever Skolene Ordinær drift Videreføres Årlig Videreføres Ørebro Prevention program(øpp) Foreldre SLT Ordinær drift Videreføres Årlig Slås sammen med punkt 1 Holdnings-kampanjer Elever 7 10 trinn Skolene Ordinær drift Videreføres Årlig Slås sammen med punkt 1 Foreldre møter 7 trinn Foreldre til 7 trinns elever Lensmanns-kontoret Årlig Ikke vært gjennomført i Temamøter Aggresion Replacement Training(ART) Sosial og sinnemestringskurs. Mitt valg(et program om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid) Generell kompetanseheving Generell kompetanseheving Ungdoms- og videregående skole elever 2013/14 Skolene og SLT Ordinær drift Videreføres Årlig Ikke vært gjennomført i 2013/14. Gjennomføres ved behov. Grunnskolen Skolene Ordinær drift Videreføres Årlig Videreføres Grunnskolene Skolene Ordinær drift Videreføres Årlig Gjennomføres fra 3. til 10. trinn. Barnehagen Barnehage ledelsen Ordinær drift Videreføres Grunnskolen Skole ledelsen Ordinær drift Videreføres Rusforum Fag-personer innenfor Kommunene Årlig Vår 2014 Kompetanseheving

66 rus Ansatte innenfor rus- og kriminal feltet Personer med opiat avhengighet og informasjonsforum. Videreføres Kommunene Kontinuerlig Ved behov Lege-tjenesten og LAR Ordinær drift Ved behov Årlig LAR ordningen bør utvikles med fokus på brukerperspektivet. Åpen dag Riisby Fagpersoner og pasienter Riisby Årlig Bra innhold. «Crew Parken» Personer i alder år som har eller har hatt psykiske vansker eller rusmisbruk Samarbeids-møte Riisby, kommunen og NAV Nedlegging av «rampa» Leder og fagpersoner som jobber med rus Personer som brukte «rampa» som tilholdssted for rusmisbruk SLT og Psykisk helse Rusteam Fagpersoner i rusfeltet SLT, avdeling psykisk helse, hjemmetjenesten og NAV Generell kompetanseheving LAR Skjenkeavgifter og ordinær drift April 2013 Halv- årlig Videreføres Leder Riisby Ordinær drift Videreføres April 2014 Foreløpig «lagt på is». Vurderes form og innhold for videre samarbeid. SLT Ordinær drift Avviklet 2013 Oppstart november 2013 Årlig Dette punktet tas bort. Godt samarbeidsfora med ukentlige møter. Ungdata Ungdoms- og VG 1 elever SLT Statlig finansiert og Det vil ikke bli gjennomført ny Ungdata undersøkelse før KoRus Øst og NOVA har ikke

67 kapasitet til å gjennomføre undersøkelsen så hyppig som tidligere. Informasjon Gravide Jordmor tjenesten Ordinær drift Videreføres Videreføres. Ansvarsgrupper Personer med sammensatt Leder ansvars- gruppa Ordinær drift Videreføres hjelpe-behov Tilbud om Individuell Alle som får Leder ansvars- gruppa Ordinær drift Vår 2014 Videreføres plan(ip) Håndheving og kontroll av lokale politivedtekter hjelpetjenester Politiet Politi Kontinuerlig, spesielt med fokus på fester. Politiråd Hele befolkningen Ordfører Ordinær drift Videreføres Årlig Gjennomføres 4 ganger pr år. BUF Kommunale tjenester, NAV, Politi, politikkere m.fl SLT Ordinær drift Videreføres Årlig Videreføres Engasjere brukerorganisasjon Opplæring i utarbeidelse av handlingsplaner for vold i nære relasjoner Fagpersoner SLT Ordinær drift Oppstart høst 2013 Ved behov Ønskelig med mer bruk av brukerorganisasjoner innenfor rusforebygging. Juni 2014 Hovedansvaret for utarbeidelse av handlingsplaner overføres til avdeling for psykisk helse. Forebyggende politiarbeid Hele befolkningen Politi Kontinuerlig Videreføres Bekymrings-samtaler Barn og ungdom Politi og Barnevern Ordinær drift Kontinuerlig Nov 2013 Politiet har ikke i stor grad brukt formelle bekymringssamtaler, men gjennomført

68 samtaler med risikoutsatt ungdom. Barnevern gjennomfører bekymringssamtaler. Natteravner Ungdom Frivillig-sentral Tilskudd Videreføres Juli 2014 Videreføres Lørdagssatsing Ungdom år SLT og Ungdomsklubben Tilskudd og ordinær drift Skjenkekontroll Salgs- og skjenke steder Skjenke-kontroll Skjenkeavgifter Parken ungdomsklubb Ungdom Styre og leder Ordinær drift, tilskudd, gaver Kommunal sysselsetting Personer med behov for Teknisk drift og NAV bistand med arbeidsutprøving-praksis Oppfølgings samtaler ASVO TOPRO Personer i en rehabiliterings fase psykisk eller etter rusbruk Personer med nedsatt arbeidsevne Personer på arbeidsutprøving Ordinær drift Oppstart jan Juli 2014 Under planlegging. Tas opp med elevrådet på DVGS for innspill høsten Videreføres Årlig Gjennomføres minimum tre kontroller årlig. Avtale med kontrollør vurderes reforhandlet, eventuell ny kontrollør. Videreføres Årlig Videreføres Årlig Ansatt ny leder. Psykisk helse og NAV Ordinær drift Videreføres Årlig Videreføres Styre Ordinær drift Videreføres Halv-årlig Videreføres Styre Ordinær drift Videreføres Årlig Videreføres

69 «Et bedre liv» Oppsøkende virksomhet avdeling psykisk helse Kommunale boliger Personer med psykiske vansker eller rusmisbruk Personer med behov for bistand fra psykisk helse Personer med behov for kommunal bolig Psykisk helse Kommune psykolog Hele befolkningen Enhetsleder for Hjemmetjenesten Hjemme-sykepleien Personer med behov for hjemmetjenester Personer med behov for hjemme sykepleie Ordinær drift Ordinær drift fra april 2013, tidligere tilskudd Årlig Tiltaket har fått tilskuddsmidler til videre drift. Tilbakemeldingen fra brukerne er positiv. Psykisk helse Ordinær drift Videreføres Årlig Videreføres Boligkontoret Ordinær drift Videreføres Juli 2014 Det er et stort behov for kommunale boliger. Det blir flere som trenger bolig og en tilrettelagt bolig. Tilskudd Halv- årlig Videreføres Familie og Helse Enhetsleder og Ordinær drift Videreføres Årlig Videreføres tildelings-kontor Enhetsleder og tildelings-kontor Tiltak som er uthevet er tiltak som er planlagt å starte opp eller er nylig startet opp Ordinær drift Videreføres Årlig Videreføres. Tilhold i midlertidige lokaler i Sentrumsbygg 2 etg.

70 Lnr.: 18338/14 Arkivsaksnr.: 13/2636 Arkivnøkkel.: D11 Saksbehandler: SVL Utskrift til: Nordre Land IL Administrasjonen for oppfølging FRIIDRETTSANLEGGET PÅ DOKKA STADION - FORPROSJEKT Sammendrag: Etter overtakelsen i 1980 har det vært et kommunalt ansvar å drifte friidrettsanlegget på Dokka stadion, og i flg. avtale mellom Nordre Land IL og Nordre Land kommune fra 1988 forpliktet kommunen seg til å rehabilitere friidrettsanlegget. Rehabiliteringen har blitt nedprioritert i mange år, bl.a. da andre anlegg har hatt felles prioritet, eller på grunn av at kommunen har måttet gjøre økonomiske prioriteringer. Forholdne er imidlertid nå så dårlige at det går utover muligheten kommunens innbyggere har til å drive friidrett på en hensiktsmessig måte. I desember 2013 ble rehabiliteringen av friidrettsanlegget lagt inn i handlingsprogrammet for anleggsutbygging med en foreløpig kostnadsramme på kr ,- med mulighet for å søke spillemidler i I sak 46/14 vedtok Kommunestyret å utsette saken om forprosjekt, og bad om en avklaring av forhold knyttet til bruken av klubbhuset på Dokka stadion og praktiseringen av avtalen fra 1988 mellom Nordre Land IL og kommunen. Etter å ha gjennomført møter med Nordre Land Il og Dokka Sportsklubb, mener nå rådmannen disse forholdene er tilstrekkelig avklart, og foreslår at forprosjektet igangsettes. Rådmannen mener at den beste måten å utarbeide et forprosjekt med korrekt kostnadsoverslag på, er å leie inn et eksternt konsulentfirma. Dette vil sikre at anlegget, hvis det skal bygges, allerede fra starten av prosjekteres med nødvendig kompetanse. Rådmannen foreslår at det bevilges opp til kr ,- inkl. mva. til et forprosjekt som gjennomføres snarest mulig. Sak om utbygging kan legges fram til politisk behandling så snart forprosjektet er gjennomført. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kjøpekontrakt Dokka stadion gnr. 121, bnr. 131, datert , mellom Nordre Land kommune og Nordre Land IL. Avtale fra 1988 mellom Nordre Land IL og Nordre Land kommune, vedr. bl.a. friidrettsanlegget på Dokka stadion. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

71 Referat fra møte mellom Nordre Land IL og Nordre Land kommune vedr. friidrettsanlegget på Dokka stadion 19. november Prioritert handlingsprogram for anleggsutbygging Kostnadsoverslag på rådgivertjenester Dokka stadion, friidrettsanlegg, datert 26. mai 2014 (unntatt offentlighet). Revider kostnadsoverslag på rådgivertjenester Dokka stadion, friidrettsanlegg, 12. juni 2014 (unntatt offentlighet). Kommunestyresak 46/14: Friidrettsanlegget på Dokka stadion forstudie/forpeosjekt. Referat fra møte mellom Nordre Land IL og Nordre Land kommune 25. august Brev, datert , fra Nordre Land IL vedr. tilgang til klubbhytta Dokka stadion. Referat fra møte mellom Dokka Sportsklubb og Nordre Land kommune 18. september E-post, datert , fra Dokka Sportsklubb vedr. bruken av klubbhuset på Dokka stadion. En lang rekke møtereferater, brev og notater fra tiden før 1980 og fram til i dag vedr. Dokka stadion og forholdet mellom idrettslaget og kommunen. Saksopplysninger: Ved kjøpekontrakt av , solgte Nordre Land IL Dokka stadion til Nordre Land kommune, og i avtale mellom kommunen og Nordre Land IL fra 1988, forplikter kommunen seg til å rehabilitere anlegget. I avtalen heter det bl.a. «utbyggingens igangsetting og omfang vil avhenge av kommunes økonomi». I 1994 Ble grasbanen rehabilitert, mens friidrettsanlegget ikke har gjennomgått omfattende oppgraderinger siden kommunen overtok det. Dette pga. at andre idrettsanlegg har hatt felles prioritet, og på grunn av at kommunen har måttet foreta økonomiske prioriteringer. Friidrettsanlegget fremstår i dag som utrangert og lite tilfredsstillende for brukerne. Nordre Land IL har opp gjennom årene flere ganger kontaktet kommunen og lagt fram ønsker om oppgradering av friidrettsanlegget, men bare det aller nødvendigste vedlikehold har blitt utført. Friidrettsanlegget er nå så nedslitt at det ikke er egnet verken til trening eller konkurranser, og det er grunn til å tro at forholdene er så dårlige at det reduserer rekrutteringen av nye friidrettsutøvere. Dette gjelder hele anlegget, d.v.s. løpebanen og delanleggene for hopp og kast. På møte mellom kommunen og friidrettsgruppa i idrettslaget 19. november 2013, ytret friidrettsgruppa et tydelig ønske om at kommune nå finner at tiden inne til å rehabilitere friidrettsanlegget. I avtalen fra 1988 står det ikke noe om at kommunen forplikter seg til å oppgradere anlegget med fast dekke, men rådmannen har grunn til å tro at en allerede den gang hadde ambisjoner om et moderne anlegg med fast dekke, eller evt. et grusanlegg med høy standard. Uansett har både friidretten og kravet til anlegg utviklet seg mye i årene som har gått. Friidrettsgruppa anmodet da også kommunen om å rehabilitere anlegget til et dagsaktuelt, fullverdig friidrettsanlegg med fast dekke. Et fullverdig anlegg har i utgangspunktet 6 (eller 8) baner. Et mindre antall baner rundt deler av banen kan være aktuelt, hvis plasshensyn eller økonomiske hensyn tilsier det.

72 I møtet mellom kommunen og friidrettsgruppa ble det avtalt at et anlegg med fast dekke skulle legges inn i kommunens prioriterte handlingsprogram for anleggsutbygging da dette skulle rulleres i desember Administrasjonen kontaktet i den forbindelse friidrettsforbundet, og på bakgrunn av erfaringstall fra nylig bygde friidrettsanlegg, ble anlegget ført opp i handlingsprogrammet med en antatt kostnad på kr ,- og med mulighet for å søke spillemidler i Det prioriterte handlingsprogrammet ble deretter vedtatt av kommunestyret i desember Det ble samtidig vedtatt at det skulle gjennomføres en forstudie for rehabiliteringen av friidrettsanlegget i løpet av Etter ytterligere kontakt mellom kommunen og friidrettsforbundet vinteren 2014, ble kommunen anbefalt å bruke en ekstern konsulent med lang erfaring fra bygging og rehabilitering av friidrettsanlegg allerede tidlig i prosessen. Et friidrettsanlegg er enkelt på den måten at det er lite usikkerhet om hva anlegget skal brukes til og hvordan det i hovedtrekk skal se ut, men det er et komplisert anlegg å prosjektere med store krav til bl.a. grunnforhold og nøyaktighet. Det er for eksempel ikke akseptert med et større avvik enn 6 mm pr. 4 meter. I stedet for å kostnadsberegne anlegget med den kompetansen kommunene selv besitter, bestemte rådmannen derfor å undersøke kostnaden ved å bruke en ekstern konsulent til dette arbeidet. Et forprosjekt utført av en ekstern konsulent vil kunne inneholde et så korrekt kostnadsoverslag som mulig, danne grunnlag for idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning med tanke på en eventuell framtidig spillemiddelsøknad og avklare grunnforhold og andre fysiske forutsetninger, herunder antall løpebaner og ulike typer dekke. Forprosjektet vil derfor omfatte befaring av banen inkl. møte med oppdragsgiver, grunnundersøkelser med påfølgende optimalisering av oppbyggingen av banefundamentet, samt utarbeidelse av forprosjekt med bl.a. situasjonsplan og kostnadsoverslag. Det var rådmannens håp at dette kunne gjøres innenfor egne rammer. Opplysninger som saksbehandler innhentet viste først at slik prosjektering vil koste minimum kr ,- (eks. mva). En har senere mottatt revidert kostnadsoverslag på rådgivertjenester, og dette sannsynliggjør at arbeidet kan utføres for kr ,- (eks. mva.), forutsatt at kommunen stiller med gravemaskin i forbindelse med undersøkelse av grunnforholdene på Dokka stadion. Da saken var opp til behandling i juni 2014 (Levekår 19/14, Formannskapet 93/14 og Kommunestyret 46/14), vedtok Kommunestyret følgende: «Kommunestyret viser til avtalen fra 1988 mellom Nordre Land IL (NLI) og Nordre Land kommune, og ønsker at denne overholdes. Erfaringene med praktiseringen av avtalen oppsummeres, og eventuelle forbedringspunkter synliggjøres, før prosjektet behandles på nytt». For å følge opp Kommunestyrets vedtak innkalte rådmannen til møter med Nordre Land IL 25. august og Dokka Sportsklubb 18. september. Møtene viser at andre brukeres tilgang til klubbhuset på Dokka stadion nå er tilfredsstillende, men at klubbhuset er under rehabilitering og til tider har hatt begrenset funksjonalitet i sesongen 2014 (bl.a. har vannet vært avstengt). I brev, datert , bekrefter NLI at de hele tiden etter 2008 har sørget for at Dokka Sportsklubb (og evt. andre brukere) har hatt tilgang til klubbhuset, og at Dokka Sportsklubb ble varslet om den planlagte oppussingen både før sesongstart og på nytt i juni. På møtet 18. september ga Dokka Sportsklubb uttrykk for at de nå er fornøyd med tilgangen de har til klubbhuset, noe de skriftlig bekreftet i e-post, datert

73 Vurdering: Rådmannen har grunn til å tro at et moderne friidrettsanlegg med fast dekke vil generere mye ny aktivitet i regi av lag og foreninger, samt være av betydning for Dokkaskolenes mulighet til å drive friidrett som en del av undervisningen i kroppsøving. Anlegget forventes å ha positiv betydning for folkehelsen. Utover dette, ønsker ikke rådmannen å forskuttere behandlingen av selve utbyggingen, da denne saken i utgangspunktet kun gjelder forstudien/forprosjektet inkl. utarbeiding av et korrekt kostnadsoverslag. Etter møtene med Nordre Land IL og Dokka Sportsklubb i august/september mener rådmannen at det med rimelig sikkerhet kan fastslås at Nordre Land IL overholder sin del av avtalen fra Klubbhuset er tilgjengelig for andre brukere og kiosken holdes åpen så lenge NLI får beskjed om korrekte kamptider. Sommeren 2014 mottok kommunen signaler som kunne tyde på at det motsatte var tilfellet. Etter å ha snakket med de aktuelle lagene, er det rådmannens oppfatning at dette i hovedsak skyldes misforståelser i forbindelse med den planlagte oppussingen, og at ulempene Dokka Sportsklubb opplevde sommeren 2014 var relativt små sett opp i mot fordelene et nyoppusset klubbhus vil medføre. Rådmannen er av den oppfatning at Kommunestyrets vedtak i sak 46/14 er fulgt opp på en tilfredsstillende måte, og ser ikke at uklarhet omkring praktiseringen av avtalen fra 1988 lenger bør være til hinder for at forprosjektet vedr. rehabiliteringen av friidrettsanlegget kan igangsettes. Rådmannen presiserer likevel at hvis kommunen overholder sine forpliktelser vedr. friidrettsanlegget, må en forutsette at NLI også i framtiden overholder sin del av avtalen. Rådmannen vurderer det som avgjørende å komme fram til et så korrekt kostnadsoverslag som mulig før kommunen tar endelig stilling til om, og evt. når, anlegget kan realiseres. En tradisjonell forstudie sees derfor på som lite hensiktsmessig, da den neppe vil avdekke nye opplysninger, og heller ikke skape rimelig grad av sikkerhet rundt anleggets totalkostnad. Rådmannen mener derfor at kommune allerede nå bør benytte ekstern kompetanse for å bringe saken videre mot et eventuelt vedtak om realisering. Rådmannen foreslår at det bevilges opp til kr ,- (inkl. mva.) til et forprosjekt som forutsettes å gi et sikkerest mulig kostnadsoverslag, og mener at kostnadene ved å bruke ekstern kompetanse rettferdiggjøres ved at mulighetene for feilprosjektering reduseres til et minimum. Etter rådmannens vurdering vil et forprosjekt utarbeidet av en ekstern konsulent gi det beste grunnlaget for å ta endelig stilling til om rehabiliteringen av friidrettsanlegget på Dokka stadion kan gjennomføres. Rådmannen forutsetter at kommunen stiller med gravemaskin for å undersøke grunnforholdene i forbindelse med befaring av Dokka stadion. Som prosjektering av en mulig framtidig investering, foreslår rådmannen at forprosjektet lånefinansieres. Rådmannen henviser til Økonomireglementets kap. 9, og presiserer at kommunestyret tar stilling til en realisering av hovedprosjektet, når anbefalingene fra forprosjektet foreligger. Administrasjonens innstilling:

74 Rådmannen vil råde Formannskapet til å legge saken fram for Kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret bevilger opp til kr ,- inkl. mva. til utarbeidelse av forprosjekt for rehabilitering av friidrettsanlegget på Dokka stadion med oppstart snarest mulig. Tiltaket lånefinansieres. 2. Forprosjektet forutsettes å avklare alle fysiske forutsetninger for rehabiliteringen, herunder antall løpebaner med eller uten fast dekke, samt synliggjøre hovedprosjektets totale kostnader. 3. Kommunestyret viser til avtalen fra 1988 mellom Nordre Land IL og Nordre Land kommune, og forutsetter at alle punkter i avtalen overholdes av begge parter. NORDRE LAND KOMMUNE, den 6. oktober Jarle Snekkestad rådmann Svein Ladehaug

75 Lnr.: 17411/14 Arkivsaksnr.: 14/2503 Arkivnøkkel.: 232 &02 Saksbehandler: JLM Utskrift til: Ole Edvard Finstuen EIENDOMSSKATT - GNR 121 BNR KLAGE Sammendrag: Ole Edvard Finstuen søker om fritak for eiendomsskatt for sin eiendom 121/260 (Storgata 39) i Dokka sentrum. Begrunnelsen for søknaden er at bygget er et historisk bygg. Rådmannen anbefaler at søknaden avslås. Vedlegg: Søknad av 5. august Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Ole Edvard finstuen søker som fritak for eiendomsskatt for sin eiendom 121/260 i Storgata 39 i Dokka. Bygget er oppgitt å være bygd ca. 1900, og har vært handelsbygg og trykkeri siden det ble bygget. Eiendommen 121/260 Berggården - er en delt eiendom, der deler av eiendommen er definert som næringsvirksomhet (taksert til kr ,-) og deler er definert som boligformål (taksert til kr ,-) Søker mener bygget har historisk verdi. Videre oppgir søker å være kjent med at Nordre Land kommune har gitt fritak for eiendomsskatt av slike bygninger i Dokka sentrum. Vurdering: Hjemmelen for å kunne frita for eiendomsskatt helt eller delvis finnes i eigedomsskattelova av 6. juni nr Bygning som har historisk verde omhandles i lovens 7 bokstav B. Ved vurderingen av om et bygg eller anlegg er historisk, skal det etter 2 i forskrift om avgrensning av eiendomsskatt på statlige eiendommer fastsatt av Finansdepartementet 18. november 1992 med hjemmel i eigedomsskattelova 5 annet ledd, blant annet legges vekt på om bygget eller anlegget har særlig kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Tilsvarende vil gjelde i forhold til hva som har historisk verdi jf. lovens 7 bokstav b. Hvilke bygninger som har historisk verdi, avgjøres i den enkelte kommune etter en

76 skjønnsmessig vurdering. Kommunestyret er i utgangspunktet ikke er bundet av andre instansers vurdering, jf. Einar Harboe, Eiendomsskatt, kommentarutgave, 2. utgave Universitetsforlaget 2004 s Begrepet «bygninger med historisk verdi» blir brukt om flere ulike typer tidsepoker rundt bygninger. Det finnes flere former for vern av kulturminner som gir ulik virkning for bruk og mulighet for endringer/ombygging. Vern etter kulturminneloven hjemler automatisk fredning av bygninger samt vedtaksfredete bygninger. Både Riksantikvaren og Norsk Kulturarv anbefaler i sine brev at kommunene gir fritak for eiendomsskatt for eiendommer, som er automatisk fredet og vedtaksfredete eiendommer etter kulturminneloven. Likeledes mener de at eiendommer som kommunen selv har regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven bør fritas. De oppfordrer også kommunene til å gi fritak for ikke fredete og regulerte eiendommer som åpenbart er av historisk verdi. Slike bygninger kan være identifisert av kommunen selv i egen kommunedelplan eller kulturminneplan. Nordre Land kommune har i dag kun en fredet eiendommer etter kulturminneloven. I tillegg finnes det i Dokka sentrum ca 20 bygninger som i reguleringsplanen for Dokka er regulert til bevaring. Disse er imidlertid ikke av en slik type at det kreves ekstraordinære vedlikeholdstiltak, utover det som ansees som normalt å kunne forvente av hjemmelshavere. Omsøkte eiendom er ikke en av de eiendommene i Dokka sentrum som i reguleringsplanen for Dokka er regulert til bevaring. Kommunestyret behandlet fritakssøknader for eiendomsskatt i sitt møte 26. juni. I sak 63/14 vedtok kommunestyret at 121/229 ikke fikk fritak for eiendomsskatt, da eiendommen i reguleringsplanen ikke er regulert til bevaring. I Ksak 65/14 vedtok kommunestyret å gi fritak til 121/8, da dette er en eiendom som i reguleringsplanen for Dokka er regulert til bevaring. Av dette vurderes derfor at kommunestyret tidligere har lagt opp til en praksis der de eiendommene, som i siste vedtatte reguleringsplan er regulert til bevaring, etter søknad vil kunne få fritak for eiendomsskatt. Rådmannen vil derfor anbefale at søknaden avslås utfra den praksis som kommunestyret la til grunn i møtet av 26. juni. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Med bakgrunn i den praksis kommunestyret etablert i forbindelse med fritakssøknader for eiendomsskatt i sitt møte 26. juni 2014, vedtar kommunestyret å avslå søknad om fritak for eiendomsskatt for 121/260 Storgata 39. NORDRE LAND KOMMUNE, den 02. september 2014.

77 Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

78 Postmottak Fra: Ole Edvard Finstuen Sendt: 5. august :43 Til: Postmottak Emne: Fw: Fritak av eiendomskatt From: Ole Edvard Finstuen Sent: Tuesday, August 05, :31 AM To: teskattnordre-land.kommune.no Subject: Fritak av eiendomskatt Nordre Land Kommune v/eiendomsskattekontoret 2870 Dokka NORDRE LAND KOMMUNE Reg.nr. f5g8 / 1Saksbeh. 7rn 020/,,Arkiv kode P, 3,g., ocz, Arkiv kode S Ar/Saksnr. /L1/02503Dok.nr. 5 Eiendomsskatt -Bygninger med historisk verdi. Viser til mottatt krav om eiendomsskatt for min eiendom G.nr.121 B.nr.260 i Nordre Land. Eiendommen har historisk verdi. Berggården storgata 39. ligger midt i Dokka sentrum, ble bygget ca.år 1900, med 2 bygninger. Gammelt handelsbygg og trykkeri siden ble bygget. Husene har sitt gammle særpreg i Dokka sentrum, således historisk verdi. Undertegnede er kjent med at Nordre Land kommune har gitt fritak for eiendomsskatt, av slike bygninger i Dokka setrum. Søker herved om fritak av eiendomsskatt for G.nr.121 B.nr.260 for 2014 i Nordre Land. Håper på et positvt svar. Med vennlig hilsen Ole Edvard Finstuen

79 Lnr.: 17418/14 Arkivsaksnr.: 14/2969 Arkivnøkkel.: 232 &16 Saksbehandler: JLM Utskrift til: Karisma Dokka AS, Storgata 34, 2870 Dokka Såmi AS, Storgata 34, 2870 Dokka SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT GNR/BNR 121/11 STORGATA 34 OG 36 Sammendrag: Åse Marit Jøranli søker på vegne av Karisma Dokka AS og Såmi AS om fritak for eiendomsskatt for sine eiendommer 121/11 og 121/821 (Storgata 34 og 36) i Dokka sentrum. Begrunnelsen for søknaden er at bygget er et historisk bygg. Utfra kommunestyrets etablerte praksis fra kommunestyrtmøte 26. juni 2014, anbefaler rådmannen at søknaden innvilges. Vedlegg: Søknad av 30. juli Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Åse Marit Jøranli søker på vegne av Karisma Dokka AS og Såmi AS om fritak for eiendomsskatt for sine eiendommer 121/11 og 121/821 i Storgata 34 og 36 i Dokka. Byggene er oppgitt å være noe av den eldste bebyggelsen på Dokka. Eiendommen 121/11 er en delt eiendom, der deler av eiendommen er definert som næringsvirksomhet (taksert til kr ,-) og deler er definert som boligformål (taksert til kr ,-) Søker mener bygget har historisk verdi. Vurdering: Hjemmelen for å kunne frita for eiendomsskatt helt eller delvis finnes i eigedomsskattelova av 6. juni nr Bygning som har historisk verde omhandles i lovens 7 bokstav B. Ved vurderingen av om et bygg eller anlegg er historisk, skal det etter 2 i forskrift om avgrensning av eiendomsskatt på statlige eiendommer fastsatt av Finansdepartementet 18. november 1992 med hjemmel i eigedomsskattelova 5 annet ledd, blant annet legges vekt på om bygget eller anlegget har særlig kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Tilsvarende vil gjelde i forhold til hva som har historisk verdi jf. lovens

80 7 bokstav b. Hvilke bygninger som har historisk verdi, avgjøres i den enkelte kommune etter en skjønnsmessig vurdering. Kommunestyret er i utgangspunktet ikke er bundet av andre instansers vurdering, jf. Einar Harboe, Eiendomsskatt, kommentarutgave, 2. utgave Universitetsforlaget 2004 s Begrepet «bygninger med historisk verdi» blir brukt om flere ulike typer tidsepoker rundt bygninger. Det finnes flere former for vern av kulturminner som gir ulik virkning for bruk og mulighet for endringer/ombygging. Vern etter kulturminneloven hjemler automatisk fredning av bygninger samt vedtaksfredete bygninger. Både Riksantikvaren og Norsk Kulturarv anbefaler i sine brev at kommunene gir fritak for eiendomsskatt for eiendommer, som er automatisk fredet og vedtaksfredete eiendommer etter kulturminneloven. Likeledes mener de at eiendommer som kommunen selv har regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven bør fritas. De oppfordrer også kommunene til å gi fritak for ikke fredete og regulerte eiendommer som åpenbart er av historisk verdi. Slike bygninger kan være identifisert av kommunen selv i egen kommunedelplan eller kulturminneplan. Nordre Land kommune har i dag kun en fredet eiendommer etter kulturminneloven. I tillegg finnes det i Dokka sentrum ca 20 bygninger som i reguleringsplanen for Dokka er regulert til bevaring. Disse er imidlertid ikke av en slik type at det kreves ekstraordinære vedlikeholdstiltak, utover det som ansees som normalt å kunne forvente av hjemmelshavere. Omsøkte eiendom er en av de eiendommene i Dokka sentrum som i reguleringsplanen for Dokka er regulert til bevaring. Kommunestyret behandlet fritakssøknader for eiendomsskatt i sitt møte 26. juni. I sak 63/14 vedtok kommunestyret at 121/229 ikke fikk fritak for eiendomsskatt, da eiendommen i reguleringsplanen ikke er regulert til bevaring. I Ksak 65/14 vedtok kommunestyret å gi fritak til 121/8, da dette er en eiendom som i reguleringsplanen for Dokka er regulert til bevaring. Av dette vurderes derfor at kommunestyret tidligere har lagt opp til en praksis der de eiendommene, som i siste vedtatte reguleringsplan er regulert til bevaring, etter søknad vil kunne få fritak for eiendomsskatt. Rådmannen vil derfor anbefale at søknaden innvilges utfra den praksis som kommunestyret la til grunn i møtet av 26. juni. Kommunestyret kan kun gi fritak for eiendomsskatt for ett og ett år. Rådmannen vil derfor, på vegne av de som av kommunestyret er gitt fritak for 2014, fremme tilsvarende sak for kommunestyret for kommende år. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slik forslag til vedtak:

81 Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7B vedtar kommunestyret å gi Gnr./bnr 121/11 og 121/821 fritak for eiendomsskatt for eiendomsskatteåret NORDRE LAND KOMMUNE, den 05. september Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

82

83 Lnr.: 18847/14 Arkivsaksnr.: 14/3525 Arkivnøkkel.: 153 Saksbehandler: HHO Utskrift til: REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER Sammendrag: I denne saken er antatt forbruk i 2014 for prosjekter som går over flere år, foreslått innarbeidet i investeringsbudsjettet for I tillegg justeres bevilgninger gitt i årets budsjett etter antatt forbruk inneværende år. Nye prosjekter eller prosjekter som har behov for økt bevilgning, blir lagt frem som egne saker. Det er derfor kun prosjekter som har restbevilgning fra tidligere år og prosjekter med oppstart i 2014 der den økonomiske fremdriften er endret, som er med her. Rådmannen råder Kommunestyret til å vedta revideringen og finansieringen av investeringsbudsjettet for Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Rebudsjettering av investeringer er en politisk behandling av investeringsbudsjettet som må gjøres for å sikre best mulig årsbudsjetter for det enkelte investeringsprosjekt. Denne saken synliggjør derfor ikke hvilke avsluttede investeringsprosjekter og hvordan rammene ble overhold i forhold. Dette gjøres i årsrapporten, hvor det enkelte prosjektet kommenteres og eventuelt merforbruk/restbevilgning synliggjøres tydelig. Investeringsbudsjettet skal, på lik linje med driftsbudsjettet, være et årsbudsjett. Investeringsprosjekter som går over flere år blir nå vedtatt med en totalramme for prosjektet ved oppstart, og det blir budsjettert med det antatt forbruk for det enkelte år. Det som da eventuelt gjenstår av totalramma fra tidligere år for flerårige prosjekter, må innarbeides i investeringsbudsjettet med den summen man antar at vil bli brukt inneværende år. Det er behov for å justere investeringsbudsjettet etter en anslått framdrift for det enkelte investeringsprosjekt. Dette gjelder prosjekter som har startet opp i De prosjektene som har oppstart i 2014, fikk sin bevilgning i det opprinnelige budsjettet i K-sak 73/13. Opprinnelig investeringsbudsjett 2014 er som følger:

84 01210 Utvidelse tomtefelt Elverom Utredning og prosjektering Riisby renseanlegg Sonevannmålere Dokka Restrukturering datarommet Sikker utskrift Energimerking kommunale bygg Fortau Landmo, regulering Utskifting kjøretøy/varige driftsmidler TDE Ombygging LOS Kommandobil brann Sprinkleranlegg Korsvold, prosjektering og gjennomføring Skilting og dørmerking inne Dokka barneskole Oppgradering uteområdet Tonlia barnehage Komplettering av adressering i Nordre Land IKT-prosjekter UPS (reservebatteri) Internkontrollprosjekt Datakabling Rådhuset Kabling Dokka ungdomsskole Solskjerming kantina LOR Omsorgsbuss OR og Miljøarbeidertjenesten Ledningsnettrehabilitering Styringstavle Dokka RA Utskifting vannpumper Brovold, ENØK Opprustningsplan for kommunale veger (ramme for delprosjekter) Opprustings- og rehabiliteringsplan for kirke og eiendom (ramme for delprosjekt) KLP- Egenkapitalinnskudd Startlån - Husbanken Finansiering: Momskompensasjon Bruk av lån Overføring fra driftsregnskapet For å få et best mulig budsjett i forhold til forbruket, vil det kunne komme opp en ny rebudsjetteringssak for investeringsbudsjettet på siste kommunestyremøtet før nyttår. Vurdering: Investeringsbudsjettet er et årsbudsjett. Det er ikke uvanlig at større investeringsprosjekter går over flere kalenderår/budsjettår. Dette betyr at det for budsjettåret 2014, må budsjetteres med forventede investeringsutgifter (etter en fremdriftsplan), for de utgifter som er forventet å påløpe i For prosjekter som har fått sin bevilgning i 2013 eller tidligere, må det derfor innarbeides et budsjett for 2014 finansiert av «restmidler» fra tidligere budsjettår. Dette gjelder følgende prosjekter:

85 Prosjektnr. Beskrivelse: Revidert budsjett 2014: Dokka Kulturstasjon Utbygging Furulund Barnehage Permanent barnehage Øygardsjordet Elektronisk låsesystem Landmo Utskifting av telefoniløsning Klausulering/offentlig godkjent vannverk Renovering Torpa vannverk Utkjøp festetomter Salg kommunale eiendommer Ny lagringsløaning (SAN) Ny sonemodell It-arkitekturen Ny terminalserver sikker sone ROS-tiltak Ventilasjonsanlegg Dokkahallen Pumpe fyranlegg Dokkahallen Nødlys Landmo Solskjerming Dokka Ungdomsskole Utbedring overvannsproblemer Landmo Digitalisering byggesaksarkiv Fartau Lyngvegen Asfaltering Storgata fra Esso til Fv Forprosjekt fortau Sollisvingen Ombygging veg Nybakktåje, prosjektering PLS Dokka RA Utbedringer Dokka vannverk Utomhus skoleområdet Torpa Kjøp av aksjer kompetanse-, univeritets- og forskningsfondet i Opplan Utvidelse Dokka Barneskole I tillegg til å innarbeide årsbudsjett på prosjekter, som har fått sin bevilgning tidligere år, må budsjettet til prosjekter som har fått sin bevilgning i 2014 justeres i henhold til fremdriften. Dette for å skape et mest mulig korrekt årsbudsjett. De prosjektene som har fått bevilgning i 2014, og der bevilgningen må justeres ned på grunn av forsinket fremdrift, er følgende: Prosjektnr. Beskrivelse: Revidert budsjett 2014: Utvidelse tomtefelt Elverom Utredning og prosjektering Riisby renseanlegg Sonevannmålere Dokka Restrukturering datarommet Sikker utskrift Energimerking kommunale bygg 0

86 01327 Fortau Landmo, regulering Ombygging LOS Sprinkleranlegg Korsvold, prosjektering og gjennomføring Komplettering av adressering i Nordre Land IKT-prosjekter Internkontrollprosjekt Ledningsnettrehabilitering Styringstavle Dokka RA Utskifting vannpumper Brovold, ENØK Flomsikring Opprustningsplan for kommunale veger (ramme for delprosjekter) Opprustings- og rehabiliteringsplan for kirke og eiendom (ramme for delprosjekt) Ved å innarbeide flerårige prosjekter med antatt forbruk for 2014, samt justere årets prosjekter etter fremdriften, har rådmannen laget en oversikt over prosjekter med endringer til revidert investeringsbudsjett for 2014: Prosjektnr. Beskrivelse: Revidert budsjett 2014: Utvidelse tomtefelt Elverom Dokka Kulturstasjon Utbygging Furulund Barnehage Permanent barnehage Øygardsjordet Elektronisk låsesystem Landmo Utskifting av telefoniløsning Utredning og prosjektering Riisby renseanlegg Klausulering/offentlig godkjent vannverk Renovering Torpa vannverk Sonevannmålere Dokka Utkjøp festetomter Ny lagringsløaning (SAN) Ny sonemodell It-arkitekturen Ny terminalserver sikker sone Restrukturering datarommet Sikker utskrift ROS-tiltak Ventilasjonsanlegg Dokkahallen Pumpe fyranlegg Dokkahallen Energimerking kommunale bygg Nødlys Landmo Solskjerming Dokka Ungdomsskole Utbedring overvannsproblemer Landmo Digitalisering byggesaksarkiv

87 01323 Fartau Lyngvegen Asfaltering Storgata fra Esso til Fv Forprosjekt fortau Sollisvingen Fortau Landmo, regulering Ombygging veg Nybakktåje, prosjektering PLS Dokka RA Utbedringer Dokka vannverk Utomhus skoleområdet Torpa Kjøp av aksjer kompetanse-, univeritets- og forskningsfondet i Opplan Utvidelse Dokka Barneskole Ombygging LOS Sprinkleranlegg Korsvold, prosjektering og gjennomføring Komplettering av adressering i Nordre Land IKT-prosjekter Internkontrollprosjekt Ledningsnettrehabilitering Styringstavle Dokka RA Utskifting vannpumper Brovold, ENØK Flomsikring Opprustningsplan for kommunale veger (ramme for delprosjekter) Opprustings- og rehabiliteringsplan for kirke og eiendom (ramme for delprosjekt) Kommentarer til det reviderte investeringsbudsjettet: IKT-prosjekter 2014 er foreslått økt med restbevilgningen på prosjekt Utvidelse Dokka barneskole er den foreslåtte bevilgningen for 2014 hentet fra restbevilgning for Rehabiliterings- og opprustningsplan for kirke og kommune for 2013 kr ,- og kr ,- fra Rehabiliterings- og opprustningsplan for kirke og kommune for Nytt UV-anlegg Dokka vannverk restbevilgning kr ,-, Utbedringer Dokka vannverk kr ,- og Utskifting vannpumper Brovoll (ENØK) kr ,- samles til ett prosjekt Utbedringer Dokka vannverk med en total ramme på kr ,-. Budsjett 2014 kr , Nærmiljøanlegg og Utomhus skoleområde Torpa samles til ett prosjekt Utomhus skoleområdet Torpa med en netto bevilgning på kr ,-. Prosjektet er innvilget spillemidler på kr ,- som blir utbetalt i Bruttoramme for prosjektet blir derfor kr ,-. Teknisk drift og eiendom ønsker å overføre følgende bevilgninger over til revidert investeringsbudsjettet 2015:

88 01202 Bygging av kommunale idrettsanlegg og nærmiljøanlegg kr , Sonevannmåler Dokka kr , Energimerking kommunal bygg kr , Tak over kantine Landmo kr , Fortau Landmo kr , Ny pumpestasjon Vinjarmoen kr ,- Disse ligger derfor ikke inne med budsjett for 2014, men vil bli foreslått innarbeidet ved revideringen av investeringsbudsjettet for Med samlet finansiering av det reviderte investeringsbudsjettet for 2014 på kr ,-, er rådmannens forsalg til finansiering: Finansiering av investeringer Momskompensasjon Bruk av lån Overføring fra driftsregnskapet Bruk av ubundet investeringsfond Forventede inntekter i investeringsregnskapet Ubrukt lånemidler pr var kr ,-. Årets låneopptak i Husbanken er gjennomført med kr ,-, som var summen Nordre Land kommune fikk låne i Husbanken i Regelverket sier at man skal bruke opp ubrukte lånemidler før man foretar ytterligere låneopptak, og basert på revidert investeringsbudsjett er det derfor ikke behov for ytterligere låneopptak i Med tanke på at investeringsbudsjettet sin finansiering skal sees på samlet, delegeres det rådmannen å fordele bruk av lånemidler. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar følgende endringer i investeringsbudsjettet for 2014: Prosjektnr. Beskrivelse: Revidert budsjett 2014: Utvidelse tomtefelt Elverom Dokka Kulturstasjon Utbygging Furulund Barnehage Permanent barnehage Øygardsjordet Elektronisk låsesystem Landmo Utskifting av telefoniløsning Utredning og prosjektering Riisby renseanlegg Klausulering/offentlig godkjent vannverk Renovering Torpa vannverk Sonevannmålere Dokka Utkjøp festetomter

89 01301 Ny lagringsløaning (SAN) Ny sonemodell It-arkitekturen Ny terminalserver sikker sone Restrukturering datarommet Sikker utskrift ROS-tiltak Ventilasjonsanlegg Dokkahallen Pumpe fyranlegg Dokkahallen Energimerking kommunale bygg Nødlys Landmo Solskjerming Dokka Ungdomsskole Utbedring overvannsproblemer Landmo Digitalisering byggesaksarkiv Fartau Lyngvegen Asfaltering Storgata fra Esso til Fv Forprosjekt fortau Sollisvingen Fortau Landmo, regulering Ombygging veg Nybakktåje, prosjektering PLS Dokka RA Utbedringer Dokka vannverk Utomhus skoleområdet Torpa Kjøp av aksjer kompetanse-, univeritets- og forskningsfondet i Opplan Utvidelse Dokka Barneskole Ombygging LOS Sprinkleranlegg Korsvold, prosjektering og gjennomføring Komplettering av adressering i Nordre Land IKT-prosjekter Internkontrollprosjekt Ledningsnettrehabilitering Styringstavle Dokka RA Utskifting vannpumper Brovold, ENØK Flomsikring Opprustningsplan for kommunale veger (ramme for delprosjekter) Opprustings- og rehabiliteringsplan for kirke og eiendom (ramme for delprosjekt) Kommunestyret vedtar følgende endringer i finansieringen av investeringsbudsjett for 2014: Finansiering av investeringer Momskompensasjon Bruk av lån

90 Overføring fra driftsregnskapet Bruk av ubundet investeringsfond Forventede inntekter i investeringsregnskapet NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann Henriette Hovdelien Jarle Snekkestad rådmann (saksbehandlers navn)

91 Lnr.: 18080/14 Arkivsaksnr.: 14/3359 Arkivnøkkel.: D12 Saksbehandler: IBO Utskrift til: LOKVERSTEDET: SLUTTRAPPORT TRINN 1 OG ANBEFALING VIDERE Sammendrag: Lokverkstedet på Dokka stasjon er i ferd med å transformeres til en flerbruks kulturarena. I løpet av dette prosjektet er rehabilitering startet både utvendig og innvendig. En del rehabilitering gjenstår og det vil blant annet være påkrevd å gjøre tiltak for å oppnå universell utforming og bedre akustikk. Bygget har stort potensial til å bli et attraktivt flerbruks kulturbygg. Rådmannen anbefaler at videre utvikling av Lokverkstedet forsetter og at det bevilges kr til å sluttføre arbeidet. Dette innarbeides i handlingsplanen for Vedlegg: Sluttrapport Dokka Lokomotivverksted: Forprosjekt Hovedprosjekt trinn 1 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Prosjektplan for Dokka Lokomotivverksted: Forprosjekt Hovedprosjekt trinn 1 Saksopplysninger: Det vises til den vedlagte sluttrapporten som beskriver gjennomføring av prosjektet trinn 1. Målet med prosjektet er at Lokverkstedet skal utvikles til en kulturarena og det skal legges til rette for at Lokverkstedet skal kunne tas i bruk til enkeltarrangementer. Dette er et delprosjekt som ligger under hovedprosjektet Dokka kulturstasjon. I trinn 1 er rehabilitering av bygget startet både utvendig og innvendig, men ikke sluttført. I tråd med kommunestyrets tidligere vedtak er det lagt opp til en nøktern rehabilitering. Det er benyttet intern arbeidskraft. I denne fasen har det vært lagt vekt på å gjøre tiltak som uansett vil være nødvendig for å få til flerbruk. I den store hallen er det lagt membran og støpt gulv. Veggene er sandblåst og malt. Taket er ikke pusset opp i denne fasen, da det har kommet anbefalinger om å integrere sonebelysning og oppheng til tepper. Alle vindusruter i bygget er nå hele og noen nye dører er satt inn. Scene, stoler og bord er anskaffet. Planløsningen i bygget er forbedret ved at det er åpnet opp mellom snekkerverkstedet og smia. Bygget har nytt elektrisk anlegg dimensjonert for framtida, men har så langt mangelfull belysning.

92 Utvendig er 2,5 vegg pusset opp og takrenner nye takrenner og nedløp er montert. Det er også pyntet opp rundt bygget og avrettet med subus. Lokverkstedet er på god vei til å bli et flerbruks kulturbygg. Vurdering: Sluttrapporten kommer med anbefalinger for videre utvikling av Lokverkstedet. Universell utforming og akustikk er stikkord i det videre arbeidet. Både Jonas Fjeld konserten og arrangementet under Landsbyfesten 2014 har bevist at bygget har et stort potensial som et flerbruks kulturbygg. Det har en unik historie, beliggenhet og sjel. Lokverkstedet vil være en møteplass og en arena for bred kulturformidling. I et folkehelse- og stedsutviklingsperspektiv mener rådmannen at prosjektet er viktig. For å oppnå universell utforming i bygget, samtidig som det legges opp til flerbruk, anbefaler rådmannen å lage et tilbygg med toaletter, inkl. handicaptoalett. Rom «til disp.» er vurdert som mulig toalettområde, men det vil kreve store tiltak for ivareta krav til universell utforming Det vil også hindre flerbruk, samt at rommet er litt for lite til ønsket formål. Kalkyle for trinn 2 og 3

93 Elektrisk anlegg RS Soneinndelt belysning i hall og elektrisk i resterende bygg Heve gulvet i smia/snekkerverksted RS Universell utforming Toaletter nytt bygg RS Erfaringstall m2 pris 15m Legge tak i hallen Timer og materiell Klargjøring for opphenging av tepper Kjøp og installasjon av akustikktepper RS Inkludert motortrekk Porter RS Isolering og ny dør integrert i porten Hybelkjøkken/serveringsutstyr RS Overflatebehandling smia,snekkerverksted etctimer og materiell 1 etg Nytt Låsesystem RS Branntiltak RS Prosjektledelse RS Delsum Uforutsett 10 % Totalt trinn Overflatebehandling Timer og materiell 2etg Varme RS El-kjel+elektrisk oppvarming Ventilasjon RS Fiber/internett RS Utvendig/fasade belysning RS Prosjektledelse RS Delsum Uforutsett 10 % Totalt trinn Totalt trinn 2 og Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken framfor kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Sluttrapporten for Dokka Lokomotivverksted: Forprosjekt Hovedprosjekt trinn 1 og anbefalinger for videre prosjektering tas til etterretning. 2. For hovedprosjektets fase 2 og 3 bevilges kr Dette innarbeides i investeringsbudsjettet for 2015 og handlingsplanen for NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann Ingrid Bondlid Prosjektleder

94

95 Sluttrapport Dokka Lokomotivverksted: Forprosjekt Hovedprosjekt Trinn I Dokka kulturstasjon

96 Innholdsfortegnelse 1. MÅL OG RAMMER Bakgrunn Mål Rammer OMFANG OG AVGRENSNING ORGANISERING Prosjektledelse Prosjektgruppe BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER Beslutningspunkter Oppfølging Milepæler RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING Kritiske risikofaktorer Hovedaktiviteter Tids- og ressursplaner ØKONOMI Opprinnelig budsjett Regnskap ANBEFALINGER FOR VIDERE ARBEID Anbefalte trinn videre: Trinn Tiltak som vurderes i trinn 3:

97 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Lokomotivverkstedet er den bygningen med størst potensial til å utvikles til en flerbruks kulturscene. Lokomotivverkstedet og grunnen omkring, er både vurdert og utredet, og det er arrangert en prøvekonsert med Jonas Fjeld høsten 2013 og det foreligger en sluttrapport med anbefalinger for trinnvis utvikling av Lokverkstedet med mål om å bli en flerbrukskulturarena. I trinn 1 er det gjennomført en konsert med Commotion 15. august under Landsbyfesten. Oppland Arbeiderblad skriver : 2

98 Det må tas hensyn til flere elementer i denne fasen. Det er vedtatt et planprogram for området, og etter at kommuneplanens arealdel er vedtatt, vil det bli utarbeidet en områdeplan for Dokka, herunder for stasjonsområdet. Hvordan Dokka Kulturstasjon, og Lokverkstedet skal utvikles på lengre sikt, vil derfor være avhengig av hvilke løsninger det legges opp til på området f. eks med hensyn til varme og fiber. Denne sluttrapporten tar for seg trinn 1 i utviklingen av Lokomotivverkstedet, og ambisjonen er relativt avgrensede i denne fasen. Rapporten omfatter derfor både en rapporteringsdel og anbefalinger for videre arbeid. 1.2 Mål Mål for forprosjektet/hovedprosjektet: Innen årsskiftet 2014/2015 skal Lokomotivverkstedet være godkjent for bruk som en flerbrukskulturarena, definerte rehabiliteringstiltak inne og ute skal være gjennomført, innenfor en ramme på 1.7 millioner kroner. En milepæl underveis er gjennomføringen av et nytt arrangement i forbindelse med Landsbyfesten 2014, i august. Vi har ikke oppnådd full måloppnåelse da 1. etg. ikke er helt rehabilitert. Det mangler akustikkdempende himling og tepper i verkstedhallen og belysning i hallen, snekkerverkstedet og smia. Det gjenstår noe overflatebehandling. Effektmål (langsiktige mål): Skape en attraktiv arena for ulike kulturelle alternativer. Bidra til at Dokka kulturstasjon skal bli et attraktivt sted å være, Gjøre området mer attraktivt for boligbygging. Være med å sette «Landsbyen Dokka» på kartet i ulike sammenhenger. 1.3 Rammer Trinn1 har hatt en ramme kr

99 Prosjektperioden er 2014 og målet har vært å kunne ha en attraktiv kulturarena fra Både tidsrammen og kostnadsrammen er nesten brukt opp. For å sluttføre prosjektet er det nødvendig at det bevilges ressurser som innarbeides i handlingsplanen for OMFANG OG AVGRENSNING 2.1 Oppgaveomfang/avgrensning. Prosjektet er organisert med en prosjektgruppe og styringsgruppe. Større endringer ved bygg og utearealer avventes til områdeplan for denne delen av Dokka er vedtatt. Det vil være uhensiktsmessig å lage egne løsninger for et bygg som kan føre til betydelig økte investerings- og driftsutgifter på sikt. Anbefalinger skissert i sluttrapporten etter Jonas Fjeld konserten har vært førende. Sluttrapporten etter Jonas Fjeld konserten (vedlegg 1) anbefaler at følgende tiltak iverksettes i denne prosjektperioden: 1. Avretting/støping av gulv, inkl. legging av membran. Dersom lokalet skal klargjøres for vinterbruk bør det samtidig legges til rette for vannbåren varme i gulvet. Gjennomført i prosjektperioden. 2. Kjøp og installasjon av akustikkdempende tepper, inkl. motortrekk på bakvegg Ikke gjennomført i prosjektperioden. 3. Nedlekting og isolering av tak, samt montering akustikkdempende plater og skinner til akustikkdempende/avgrensende tepper. Ikke gjennomført i prosjektperioden. 4. Innkjøp av 400 stoler og evt. noen bord for «café-bruk». Gjennomført i prosjektperioden. 5. Innkjøp av sceneelementer for bygging av scene på opp til ca. 50 kvm. Gjennomført i prosjektperioden. 6. Behovet for lyd og scenelys varierer så mye fra arrangement til arrangement at prosjektgruppa ikke anbefaler at det kjøpes inn slikt utstyr. Det bør isteden inngås avtaler med leverandører av aktuelt lys- og lydutstyr om faste priser på leie, slik at det blir enkelt å kostnadsberegne dette for hvert enkelt arrangement. Ikke gjennomført i prosjektperioden. Dette vil være avhengig av hvilken grunnbelysning som legges inn i verkstedhallen. 7. Det må installeres nytt elektrisk anlegg i hele bygget med tilstrekkelig kapasitet, inkl. grunnbelysning med soneinndeling. 4

100 Nytt elektrisk anlegg er installert i bygget. Her er det tatt hensyn til fremtidige behov. Belysning er ikke gjennomført. 8. Det må installeres ventilasjonsanlegg tilpasset bruken av bygget. Ikke gjennomført i prosjektperioden. 9. Generell oppussing av overflater f.eks. maling av vegger, valg av overflate gulv (belegg/tregulv). Verkstedet er fullført, samt noen rom i bakkant. Smia og snekkerverkstedet er ikke pusset opp. Tiltak for å oppfylle krav om universell utforming vil henge sammen med opprustning av smia og snekkerverkstedet. Rom til disp. og kjøkken er ikke overflatebehandlet (se tegning side 2). 10. Dersom lokverkstedet skal brukes i vinterhalvåret må lokalet klargjøres for dette, bl.a. med tetting rundt dører, isolering av vegger og tak, og gulvvarme (jfr. første kulepunkt). Finne fram til og montere løsning for å minimere varmetapet gjennom vinduene. Ikke gjennomført i prosjektperioden. 11. Avklare om lokalet skal tilrettelegges for servering, og eventuelt kjøpe og installere nødvendig utstyr for dette. Ikke gjennomført i prosjektperioden. Prosjektgruppa forslår å satse på catering og et enkelt hybelkjøkken med vask. Mobil serveringsdisk/bar bør vurderes. 12. Utvendig vedlikehold. Delvis gjennomført i prosjektperioden. 2,5 vegg er pusset opp og det er montert takrenner rundt hele bygget. Alle glassruter er skiftet og portene er pusset opp. Det er også montert utebelysning ved hovedportene. Området rundt bygget er pyntet opp og avrettet med subus. 13. Åpne opp/lage dører mellom smia, snekkerverkstedet og det gamle dusjanlegget, samt mellom snekkerverkstedet og den store hallen. Gjennomført i prosjektperioden. Dette var nødvendig å gjøre slik at overflatebehandling kunne gjøres. Rominndeling legger også grunnlag for videre utvikling. 3. ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Prosjekteier (PE): Rådmann Jarle Snekkestad, kommunalsjef Bente Øverby og formannskapet. Prosjektansvarlig (PA): Knut Kind, enhetsleder teknisk drift og eiendom Prosjektleder (PL): Ingrid Bondlid, Ekte Landsbyliv 3.2 Prosjektgruppe 5

101 Tom Stomlien, prosjektleder teknisk drift og eiendom Svein Ladehaug, kultursjef Erik Eng, ledende vaktmester teknisk drift og eiendom Ingrid Bondlid, Ekte Landsbyliv 3.3 Styringsgruppe Rådmannens ledergruppe Styringsgruppemøter er avholdt ved behov. Referansegrupper har vært kultur, kulturaktører, det parallelle planprogrammet, Landsbyråd, bygningsvernrådgiver Dag Lindbråten og ergoterapeut Monica Solheim. 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter Beslutningspunkter Dato Beslutningsgrunnlag BP1 Prosjektplanen godkjennes Utkast til prosjektplan datert BP2 Styringsgruppa vedtar anbefalt Anbefaling fra PA rehabilitering BP3 Godkjenning av sluttrapport og ev Sluttrapport fra PA anbefalinger for videre arbeid. 4.2 Oppfølging Det legges opp en møteplan prosjektgruppa i forhold til beslutningspunktene og milepælene i prosjektplanen. I tillegg vil prosjektleder sikre rapportering om fremdrift av prosjektet mellom prosjektleder og prosjektansvarlig. Ved avvik orienterer prosjektleder og prosjektansvarlig så tidlig som mulig, og det vurderes om prosjektet skal justeres i henhold til avviket. 4.3 Milepæler Nr Milepæl Dato Målbart resultat (en beskrivelse/kriteria) MP1 Godkjent prosjektplan Uke 10 Prosjektplan signeres MP2 Landsbyfest-arrangement Uke 33 Kulturarrangement gjennomført MP2 Bygget ferdig rehabilitert Uke 50 Rehabiliteringstiltakene dokumentert * MP3 Sluttrapport Sluttrapport godkjennes 6

102 * MP2. Den økonomiske rammen som var til rådighet i trinn 1 er pr nesten brukt opp. For å komme videre med prosjektet, kreves en ny bevilgning. Det som bør gjøres i neste trinn er: Sluttføre utvendig rehabilitering. Få til en grunnbelysning i bygget og en soneinndelt belysning i hallen. Heve gulvet i smia og deler av snekkerverkstedet for å oppnå universell utforming. (Inkl. en rampe fra gulvet ned til nivå i snekkerverksted) Lage et lite tilbygg ut fra smia, se tegning side 2, med handicaptoalett og toaletter. Legge tak i hallen med akustikkdempende plater og oppheng for tepper. Kjøp og installasjon av akustikkdempende tepper, inkl. motortrekk på bakvegg. Lage dør i den ene porten. Isolere rundt portene. Hybelkjøkken og serveringsutstyr. Overflate oppussing av smia og snekkerverkstedet, samt gjøre ferdig malearbeider i hele 1. etg. Nytt låssystem. Branntiltak Møbler, inventar/rekvisita. Deretter må det vurderes Overflate oppussing i 2. etg. Varme Ventilasjon Fiber/internett Utvendig/fasade belysning 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske risikofaktorer For å lykkes i prosjektet er det særlig tre forhold som er avgjørende. Dette er: At forprosjektet inspirerer og føles nødvendig for de involverte At den nødvendige kompetansen er til stede i prosjektet At det er (og gis) anledning til å delta på en aktiv og formålstjenlig måte Kritiske suksessfaktorer vil være: Prosjektet får tilstrekkelig finansiering og ressurser til å skape konkrete resultater God kommunikasjon/informasjon mellom alle deltakerne i forprosjektet og det parallelle hovedprosjektet for Dokka kulturstasjon. At det legges opp til en arbeidsprosess som fører til god medvirkning og eierskap fra deltakerne i prosjektet, og at det avsette tilstrekkelig tid og ressurser Engasjement fra kultur, næringsliv, innbyggere, lag og foreninger God kommunikasjon/informasjon generelt om fremdriften og resultatene i prosjektet både i plan prosessen og i hovedprosjektet. Tilgang på egnet arbeidskraft. 5.2 Kvalitetssikring Involverte i prosjektet må ha fokus på: God planlegging 7

103 Løpende evaluering og justering i forhold til mål, beslutningspunkter, milepæler og kritiske suksessfaktorer Samarbeid Innspill og deltakelse Informere bredt om prosjektet for å sikre engasjement og deltakelse fra ønskede samarbeidspartnere Forventningene til forprosjektet må være i tråd med prosjektoppdraget. Se vedlegg: Risiko- og kontrollmatrise. 6. GJENNOMFØRING. 6.1 Hovedaktiviteter. Hovedaktivitetene listes opp med Nr Navn Hensikt Oppgaver Resultat (MP?) HA01 Planlegge Sørge for at prosjektet er planlagt og kvalitetssikret HA02 HA03 HA04 Fullføre prosjekteringen av rehabiliteringen, jfr. Økominireglementet. Rehabilitering i tråd med godkjenning Bistå i gjennomføringen av Landsbyarrangement Kalkulere og avklare bygningsmessige og infrastrukturmessige løsninger i tråd med anbefalingene i sluttrapport fra Fjeldarr. Gjennomføre de godkjente bygningsmessige tiltak Innhente erfaringer og markere delvis ferdigstillelse HA05 Avslutte prosjektet Sikre overgang fra prosjekt til ordinær drift. Planlegge prosjektet Sørge for arbeidsdeling Få på plass avtaler Konkretisere og få godkjent oppgavene i prosjektet. Tiltak for forankring i org Fordele oppgaver på medlemmer i prosjektgruppe. Hente inn ekstern kompetanse. Prosjektere løsninger og kalkulere. Vurdere behov for kommunestyrebehandling. Gjennomføring i egen regi og ved ekstern bistand. Byggeledelse. Fokus på kritiske risikofaktorer og avvik. Bistå Landsbyfestgruppa, og sikre klargjøring av lokalene for arrangement. Midlertidig stans i rehabiliteringsarbeider. Skrive sluttrapport inkl. regnskap Dokumentere Prosjektplan er godkjent 5.3. BP1 er gjennomført En samlet anbefaling til styringsgruppa foreligger før 1. april. Rehabiliteringstiltakene er gjennomført innen Erfaringsrapport til styringsgruppa foreligger maks 2 uker etter arrangementet Sluttrapport behandlet i styringsgruppa innen Tids- og ressursplaner. Hovedaktiviteter Tidsplan Ress bruk Jan feb mars april juni juli aug Des time r 1. Planlegging 2. Rehabiltering 3. Arrangement 4. Utarb sluttrapp+ 5. Avslutning Sum timeverk/dagsverk/ukeverk: 8

104 Prosjektgruppe-møter Følgende interne personellressurser vil bli engasjert i prosjektet: Navn Dagsv Kommentar Ingrid Bondlid 15 Prosjektleder (organisering/styring) Svein Ladehaug 5 Prosjektmedarbeider (kulturell, arrangør kompetanse) Tom Stomlien 5 Prosjektmedarbeider (teknisk og praktisk kompetanse) Erik Eng 5 Prosjektmedarbeider (teknisk og praktisk kompetanse) Interessegrupper 2 Bidragsyter Styringsgruppe 1 Rådmannens leder gruppe Knut Kind/Bente Øverby 5 Sum 38 Evaluering: Tom Stomlien og Erik Eng har brukt flere dagsverk på prosjektet enn det som var estimert. 7. ØKONOMI. 9

105 Premiss/forutsetninger for budsjett/finansiering: kr Opprinnelig budsjett Sted Merknader Enhet Mengde Pris Sum Totalt Lokverksted Gulv Innkjøp membran Icopal 8ruller inkl RS tape Legging av membran Timer Betong m Armering m Arbeid støping m Isolering m Fylling av grav Internt RS Interne timer RS Vannbåren varme RS Himling Demontering Internt. Lamper Timer og div Nedlekting Internt Timer Isolering 5 cm m Takplater 60x120 Akustikkm Materiell 2"4" og annet RS Legging av takplater Internt Timer Lamper i tak RS Forurensning Bortkjøring av masser rundt Lokverkstedet tonn Innkjøring av masser tonn ? Rydding/vasking Maling Nytt elektrisk anlegg Kjøp av 400 stoler Kjøp av mobile sceneelementer Sikkerhet/brann Ventilasjon? Akustikk/tepper? Minimere varmetap? Interne kostnader Uforutsett Sum Tak og akustikkløsning må ses i sammenheng. Her innhentes kompetanse fra Musikkregioen Gjøvik Himling er ikke gjennomført i prosjektet. Taket henger sammen med belysning og motortrekk/tepper. Tiden strakk ikke til. 10

106 7.2.Regnskap Prosjektregnskap Kr Dato Leverandør Beskrivelse Annet Sum 27.mai EFG Stoler+div Bestillt mai Dokka Farge og Miljø Nøkler mai Maxbo 2 fakturaer jun TESS mai Byggmakker 6 fakturaer 1839 Ligarda trevare Dør Nøssvold Sandblåsing jun Østlandet gjenvinning Container jun Maxbo jun Byggmakker 2 fakturaer jul Byggmakker 21 fakturaer Felleskjøpet 1144 Maxbo 7 fakturaer Dokka Blikkenslagerverksted 7086 BergKnudsen Lydrådgiver 6062 TESS 4594 VOKKS Strømkasse 4365 Thor Skogen 1306 Land Elektriske 1069 Byggmakker 25fakturaer Ligarda trevare Dør Østlandet gjenvinning Container 2411 Land Anleggsdrift Grus 6205 Oppgrusing og planering av uteområdet Byggmakker 4fakturaer Land Elektriske ? Mannskap Betong Arbeid gulvstøp Anton Høitomt Legging inkl rør. Vannbåren varme Sceneelementer Sikkerhet/Brann 0 Lyddempende kasser 0 Fylling av grav/rundt fundament Land Glass Skifte glass Felleskjøpet Presseninger 2924 Land Anleggsdrift Grus/sand Byggmakker 4fakturaer Prosjektledelse TDE Byggmakker 9fakturaer Østlandet Gjennvinning Container 306 Maxbo 1389 Land Anleggsdrift Graving kabelgrøft Land Anleggsdrift Grus 6819 Dokka Blikkenslager 132 Byggmakker 20fakturaer Land Glass Vinduer mot snekkerverksted 1647 VOKKS Anleggsbidrag Gjenstående

107 * Det ventes fortsatt en faktura fra Land Elektriske. Denne er estimert og tatt med i regnskapet. 8. ANBEFALINGER FOR VIDERE ARBEID For å komme videre med utviklingen av Lokverkstedet er det viktig å tenke universell utforming og akustikk. Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig på en likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker brukbarheten av byggverket, for eksempel lysforhold, lydforhold og innemiljø. Krav om universell utforming gjelder byggverk for publikum og arbeidsbygning. Det er ønskelig å satse på belysning innvendig for å framheve kvalitetene i bygget. Det kan også være en måte å skape kontraster og bidra til universell utforming. Det bør settes fokus på å få tatt bygget i bruk, samtidig som det er viktig å gjøre ting i riktig rekkefølge. Takhimling vil bidra til å endre akustikken, men det er vanskelig å estimere hvor stor effekt dette vil gi før tiltaket er gjennomført. Anbefalte trinn videre: Trinn 2 Ved å støpe gulv på samme nivå som i hallen i smia og i deler av snekkerverkstedet, vil dette bidra til universell utforming. Sonen som må heves er merket skravert på tegning v/ innholdsfortegnelse. Pusse opp smia og snekkerverkstedet med en røff stil, og legge vekt på belysning. Viktig at det brukes kalkmørtel og ikke sement på vegger i smia (ref: Dag Lindbråten). Lage et tilbygg i bakkant av smia med dør fra høyre side av selve smia. Tilbygget skal gjøre plass for handicaptoalett og publikumstoalett. Viktig at handicaptoalettet er rett fram med snuplass inne på toalettet. Sluttføre utvendig rehabilitering. Legge tak i hallen med akustikkdempende plater og oppheng for tepper. Kjøp og installasjon av akustikkdempende tepper, inkl. motortrekk på bakvegg. Lage dør i den ene porten med eventuelt rampe og lage rampe fra utgang snekkerverksted Isolere rundt hovedportene. Hybelkjøkken og serveringsutstyr. Gjøre ferdig malearbeider i hele 1. etg. Behov for noe innredning blant annet hyller Nytt låssystem. Brann. 12

108 Utleiepriser må vurderes: Det bør være forskjell på lag/foreninger og kommersielle aktører. Samme pris som kinoen kan være aktuelt. Tiltak som vurderes i trinn 3: Deretter må det vurderes Overflate oppussing i 2. etg. Varme Ventilasjon. Normalt vil det i byggverk for publikum være tilstrekkelig med mekanisk ventilasjon. Fiber/internett Utvendig/fasade belysning Estimerte kostnader på en nøktern utvikling av Lokverkstedet: Elektrisk anlegg RS Soneinndelt belysning i hall og elektrisk i resterende bygg Heve gulvet i smia/snekkerverksted RS Universell utforming Toaletter nytt bygg RS Erfaringstall m2 pris 15m Legge tak i hallen Timer og materiell Klargjøring for opphenging av tepper Kjøp og installasjon av akustikktepper RS Inkludert motortrekk Porter RS Isolering og ny dør integrert i porten Hybelkjøkken/serveringsutstyr RS Overflatebehandling smia,snekkerverksted etctimer og materiell 1 etg Nytt Låsesystem RS Branntiltak RS Prosjektledelse RS Delsum Uforutsett 10 % Totalt trinn Overflatebehandling Timer og materiell 2etg Varme RS El-kjel+elektrisk oppvarming Ventilasjon RS Fiber/internett RS Utvendig/fasade belysning RS Prosjektledelse RS Delsum Uforutsett 10 % Totalt trinn Totalt trinn 2 og Det er viktig med en overordnet visjon for å skape et flerbruks kulturhus som er fremtidsrettet og kan brukes til ulike formål. Lokverkstedet har et stort potensial til å bli en fantastisk kulturarena og har en unik beliggenhet som er svært publikumsvennlig. Begge arrangementene i Lokverkstedet har bevist at lokalet er godt egnet for kultur. Det 13

109 skrives derfor en sak til formannskapet og kommunestyret hvor det bes om at det bevilges midler som estimert i kalkylen ovenfor i investeringsbudsjettet for 2015, og at dette tas inn i handlingsplanen for

110 Lnr.: 18803/14 Arkivsaksnr.: 14/3437 Arkivnøkkel.: 020 Saksbehandler: GSL Utskrift til: KOMMUNEREFORMEN Vedlegg: Vedlegg: Fylkesmannen i Oppland: Prosjektplan for kommunereformen av Se: formen/prosjektplan_ferdig.pdf?epslanguage=nb Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Regjeringen la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. I meldingsdelen beskrives viktige utviklingstrekk, mål for reformen, en plan for gjennomføringen av reformprosessen og virkemidler i reformen. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 12. juni frem sin innstilling (Innst. 300 S ( )) om kommuneproposisjonen Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Det er bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen, og at prosessene skal starte opp til høsten. Fra behandlingen hitsettes: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet.» Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

111 Det er imidlertid ikke etablert noe tilsvarende bredt flertall i Stortinget for den konkrete fremdriftsplanen og økonomiske virkemidler. Det vises til Innst. 300 S ( ) for de enkelte partigrupperingers merknader: https://www.stortinget.no/no/saker-ogpublikasjoner/publikasjoner/innstillinger/stortinget/ /inns /4/ Av prp. fremkommer at alle landets kommuner høsten 2014 ville bli invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Regjeringen ønsker at Fylkesmannen skal ha en sentral rolle i gjennomføringen av reformen, og ser det som ønskelig at Fylkesmannen samarbeider med KS regionalt om gjennomføringen. Fylkesmannen fikk i juni måned fått et konkret oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet med å tilrettelegge og koordinere prosessene som skal gjennomføres lokalt og regionalt. Når det gjelder KS, så uttaler de at de ønsker i denne saken en særskilt medlemsforanking av sin deltakelse i det videre prosessarbeidet, invitere til en politisk behandling i kommunen/fylkeskommunen av dette. KS prinsipielle syn på kommunereformen: KS landsting i februar 2012 vedtok i en uttalelse at kommunegrenser kan endres ved gode lokale prosesser, at oppgavene må være avgjørende for kommunestrukturen og at kommunene selv må ha styrende innvirkning på prosessen. KS landsstyre diskuterte regjeringens forslag til en kommunereform og invitasjonen til KS i sitt møte 28. mai i år, og fattet følgende enstemmige vedtak: «Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette gjøres i samarbeid med fylkesmannsembetene, i et likeverdig samarbeid. Det forutsettes at det er en gjensidig forståelse i dette samarbeidet for at kommunene selv styrer framdriften i prosessene, og definerer sine behov for veiledning og prosesstøtte» Landsstyret anbefalte samtidig at fylkesstyrene ba kommunene gjennom lokale politiske vedtak å gi fylkesstyrene mandat til å gå inn i et slikt samarbeid om tilrettelegging av lokale prosesser. Dette vil tydeliggjøre at mens fylkesmennenes rolle i samarbeidet er definert av staten, er KS' rolle definert av kommunene. KS har forutsatt at endringer i kommunestrukturen må bygge på lokale prosesser. KS skal ikke være pådriver for dette. Oppstartseminar med alle kommunene i Oppland og KS ble avholdt på Lillehammer der Nordre Land kommunes ordfører og rådmann deltok. Fylkesmannen har utarbeidet en egen Prosjektplan for kommunereformen. Etter denne skal følgende forhold vurderes i prosessen: Fylkesmannen oppdrag Gjennomføringen i Oppland Fylkesmannen vurdering av kommunestrukturen i Oppland Organisering

112 Milepæler og framdriftsplan Prosjektplanen er vedlagt og det vises til denne for nærmere beskrivelse av målsettinger, gjennomføring og framdrift m.v. Se: eformen/prosjektplan_ferdig.pdf?epslanguage=nb Som det vil framgå er det lagt opp til at arbeidet skal deles inn i tre faser 1. Planlegging 2. Utredning 3. Gjennomføring For 1. trinn, planleggingsfasen som vi nå er inne i, er forutsatt at alle kommuner, alene eller i fellesskap, skal utarbeide en foreløpig plan for arbeidet med reformen. Frist for denne er I forhold til en ferdig prosess er lagt opp til at den skal avsluttes med et kommunestyrevedtak innen våren Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier for kommunene som alle kommuner må vurdere i den etterfølgende prosessen: 1. Tilstrekkelig kapasitet 6. Valgfrihet 2. Relevant kompetanse 7. Funksjonelle 3. Tilstrekkelig distanse samfunnsutviklingsområder 4. Effektiv tjenesteproduksjon 8. Høy politisk deltakelse 5. Økonomisk soliditet 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Stortinget vil våren 2015 ta stilling til evt. oppgaveendringer for framtidens kommunesektor etter framleggelse av Ekspertutvalgets innstilling i desember Vurdering: Departementets peker på at flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen understreker at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan fristen. Videre understreker flertallet at Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokal leiarskap. Rådmannen viser til dette og tar utgangspunkt i at Nordre Land kommune også forholder seg til denne prosessen som forutsatt. Departementet legger opp til to ulike løp for kommunene. Noen kommuner har startet prosessene tidlig og kan derfor gjøre kommunestyrevedtak i løpet av høsten For disse vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå senest i løpet av våren 2016 gjennom en kongelig resolusjon. For øvrig skal prosessen avsluttes med at departementet fremmer en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur våren Det legges til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt skal iverksettes

113 senest fra For Nordre Land kommune ser rådmannen det naturlig at prosessen nå legges opp med sikte på et kommunestyrevedtak våren Det er avholdt felles formannskapsmøte i Gjøvikregionen d.å. En av konklusjonene fra dette møtet var at rådmennene skulle gjøre en nærmere vurdering av den videre prosess/eventuelt samarbeid om denne. På denne bakgrunn vedtok rådmennene i sitt møte primo september at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe bestående av rådmann Aslaug Dæhlen (Østre Toten, som også leder gruppa), rådmann Bjørn Fauchald (Vestre Toten), kommunalsjef Sigmund Egner (Gjøvik), kommunalsjef Pål Rønningen (Søndre Land) og kommunalsjef Geir Steinar Loeng (Nordre Land). Til tross for at den enkelte kommune må gjøre sine egne vurderinger, vil noen deler av en sak kan gjøres i felleskap - så som: Faktainformasjon Noe analysearbeid, inkl. resultatene fra tidligere analyser Informasjonsarbeid Tids- og framdriftsplan Departementet har laget en veileder til kommunene om hvordan de kan starte opp prosessene. Veilederne inneholder råd og tips for hvordan en kan tilrettelegge for en god prosess, bl.a. om hvordan en kan involvere innbyggerne. Veilederen er å finne her: mmune.pdf Den foreløpige planen som fylkesmannen skal ha innen 10. desember skal inneholde: Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger Administrative og politiske forankringer og prosesser Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal diskuteres i forhold til målene for reformen Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggere, næringsliv og eventuelt andre interessentgrupper i kommunen Kort beskrivelse av kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv. Vedtak i hvilke fora og når Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner de konkret vil jobbe med Framdriftsplan og milepæler

114 Rådmannen oppfatter at innholdet i et slikt planutkast i all hovedsak må bygges på faktadokumentasjon og politiske føringer som er vedtatt i politiske styringsdokumenter, bl.a. kommuneplanens samfunnsdel. Rådmannen legger til grunn at han får i oppdrag å legge fram et forslag til plan for arbeidet med kommunereformen. Rådmannen ser at det kan være behov for, naturlig og riktig å involvere politiske organer i arbeidet fram mot et slikt planutkast. Etter rådmannens oppfatning vil formannskapet være det naturlige drøftingsorgan i denne sammenheng. Skal kommunestyret kunne behandle denne planen innen fristen 10. desember, må den behandles i kommunestyrets møte allerede den 18. november d.å. Det kan etter rådmannens mening bli behov for å bruke dagene inn mot fristen for å bli ferdige med planen, særlig siden det i noen grad skal være en samordnet regional prosess. Det kan derfor etter rådmannens mening være hensiktsmessig å vurdere om formannskapet bør gis myndighet til å gjøre vedtak til planprosess i møte den 4. desember og at vedtaket refereres i kommunestyrets møte den 18. desember. Rådmannen registrerer at Fylkesmannen anbefaler at planen vedtas i kommunestyret, men pga. kommunens vedtatte møteplan og Fylkesmannens egen frist for rapportering ikke samsvarer godt i denne saken, vil rådmannen foreslå denne løsningen. Rådmannen vil understreke at det i denne omgang kun skal lages en prosessplan ikke ta stilling til noen konkrete forhold knyttet til en framtidig kommunestruktur. Dette er likevel et omfattende og viktig arbeid som må skje parallelt med øvrige prosesser knyttet til interkommunalt samarbeid og interne kommunale endringer. Dette byr på utfordringer, men rådmannen forholder seg til det opplegget som er presentert og forutsetter at departementets veileder i all hovedsak skal legge føringer også for Nordre Land kommunes prosess videre.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 16. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 16. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 16. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 1430 Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Kjartan Th. Stensvold

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 10. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900-1510.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 10. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900-1510. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 10. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900-1510. Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Linn Haugseth Kind,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 12. september 2011 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1415.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 12. september 2011 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1415. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 12. september 2011 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1415. Som medlemmer møtte: Arvid Raaholdt, leder Ola Tore Dokken,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Torsdag 17. september 2009 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus fra kl. 0900 til kl. 1400. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen, leder Iver

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 3. desember 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1415.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 3. desember 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1415. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 3. desember 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1415. Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Linn Haugseth

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Mandag 3. september 2012 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1400.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Mandag 3. september 2012 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1400. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Mandag 3. september 2012 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1400. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Torgeir Søfferud

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 17. september 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1400.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 17. september 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1400. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Tirsdag 17. september 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1400. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Torgeir Søfferud

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 11. februar 2013 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1440.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 11. februar 2013 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1440. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 11. februar 2013 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1440. Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Thor Lium (innvilget

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 2. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900-1530.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 2. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900-1530. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 2. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900-1530. Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Linn Haugseth Kind,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 26. november 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830-1445.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 26. november 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830-1445. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Onsdag 26. november 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830-1445. Som medlemmer møtte: Tor Ivar Grina (V), leder Kai Roar Dahl (H),

Detaljer

Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan for Nordre Land kommune

Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan for Nordre Land kommune Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan for Nordre Land kommune 2013 2017 1 Sammendrag.... 3 1 Hvorfor en rus- og kriminalpolitisk handlingsplan?... 5 1.1 Innledning.... 5 1.2 Planprosessen... 6 1.3 Formelt

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 25. november 2014 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1415.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 25. november 2014 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1415. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Tirsdag 25. november 2014 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1415. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Torgeir Søfferud

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 18. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1545.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 18. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1545. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Tirsdag 18. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1545. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Torgeir Søfferud

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 6. februar 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0830 til 1515.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 6. februar 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0830 til 1515. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 6. februar 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0830 til 1515. Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Linn Haugseth

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Wenche Bjor

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE. Fredag 5. september 2014 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0900 1445.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE. Fredag 5. september 2014 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0900 1445. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE Fredag 5. september 2014 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0900 1445. Som medlemmer møtte: Morten Hagen (Gbl), leder Harald Westby (H), nestleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 23. april 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1530.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE. Mandag 23. april 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1530. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NORDRE LAND KOMMUNE Mandag 23. april 2012 holdt kontrollutvalget møte i rådhuset fra kl. 0900 til 1530. Som medlemmer møtte: Birgit Felde Sevaldrud, leder Linn Haugseth

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 23. oktober 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 23. oktober 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 23. oktober 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (H), nestleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Torsdag 26. februar 2009 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus fra kl. 0900 til kl. 1345. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen, leder Iver

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 24. oktober 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1510.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 24. oktober 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1510. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 24. oktober 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1510. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Steinar Ødegård (Ap)

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 5. september 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 5. september 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 5. september 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder (innvilget permisjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 12. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 12. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 12. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (H),

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Torsdag 29. mars 2012 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1420.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Torsdag 29. mars 2012 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1420. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Torsdag 29. mars 2012 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900-1420. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Torgeir Søfferud

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 4. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1400.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 4. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1400. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 4. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1400. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (H),

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 24. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1430.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 24. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1430. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Onsdag 24. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1430. Som medlemmer møtte: Tor Ivar Grina (V), leder Kai Roar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 2. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1430. Som medlemmer møtte: Svein Rømo, leder (RL)

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 12. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1315.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 12. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1315. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 12. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1315. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Anne-Grethe Henriksen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Mandag 15. desember 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1430. Som medlemmer møtte: Trygve Brandrud, leder Lise Thurmann-Moe,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 18. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1415.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 18. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1415. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Onsdag 18. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1415. Som medlemmer møtte: Tor Ivar Grina (V), leder Kai Roar Dahl

Detaljer

Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan for Nordre Land kommune 2013 2017.

Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan for Nordre Land kommune 2013 2017. Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan for Nordre Land kommune 2013 2017. 05.05.13 1 Sammendrag.... 3 1.0 Hvorfor en rus- og kriminalpolitisk handlingsplan?... 5 1.1. Innledning.... 5 1.2 Planprosessen...

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 24. september 2013 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1515. Som medlemmer møtte: Svein Rømo, leder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 11. juni 2013 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1510. Som medlemmer møtte: Svein Rømo, leder (RL)

Detaljer

Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan for Nordre Land kommune 2013 2017.

Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan for Nordre Land kommune 2013 2017. Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan for Nordre Land kommune 2013 2017. 11.04.13 1 1.0 Hvorfor en rus- og kriminalpolitisk handlingsplan?... 3 1.1. Innledning.... 3 1.2 Planprosessen... 4 1.3 Formelt

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Mandag 5. oktober 2015 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Mandag 5. oktober 2015 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Mandag 5. oktober 2015 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (uavh.),

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 29. januar 2013 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1445. Som medlemmer møtte: Svein Rømo, leder (RL)

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 9. desember 2014 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1430. Som medlemmer møtte: Svetlana K. Johnsen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 10. desember 2013 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1340. Som medlemmer møtte: Svein Rømo, leder (RL)

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 18. april 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 18. april 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 18. april 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (H), nestleder

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Torsdag 28. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 1730 2140.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Torsdag 28. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 1730 2140. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Torsdag 28. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 1730 2140. Møtet var et fellesmøte mellom kontrollutvalgene i Gran kommune, Lunner

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 3. februar 2015holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1500. Som medlemmer møtte: Svetlana K. Johnsen (FrP),

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 19. mars 2015 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1400.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 19. mars 2015 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1400. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 19. mars 2015 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1400. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (uavh.),

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Tirsdag 12. mai 2016 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Tirsdag 12. mai 2016 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Tirsdag 12. mai 2016 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1500. Som medlemmer møtte: Trond Vangen, leder (Frp) Marit Tofastrud Vestli,

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 13.10.2009 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: se tidligere utsendt saksliste. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445. Som medlemmer møtte: Trygve Brandrud, leder Lise Thurmann-Moe,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE. Torsdag 8. oktober 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1510.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE. Torsdag 8. oktober 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1510. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE Torsdag 8. oktober 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1510. Som medlemmer møtte: Roar Løken Lunder (H), leder Thomas Winge Longva

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE. Fredag 30. mars 2012 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0830 1540.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE. Fredag 30. mars 2012 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0830 1540. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE Fredag 30. mars 2012 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0830 1540. Som medlemmer møtte: Morten Hagen (Gbl), leder Harald Westby (H), nestleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Tirsdag 8. mai 2012 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830-1500.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Tirsdag 8. mai 2012 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830-1500. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Tirsdag 8. mai 2012 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830-1500. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (H), nestleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE. Fredag 6. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0900 1510.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE. Fredag 6. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0900 1510. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GRAN KOMMUNE Fredag 6. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 0900 1510. Som medlemmer møtte: Morten Hagen (Gbl), leder Harald Westby (H), nestleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE. Torsdag 22. januar 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1455.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE. Torsdag 22. januar 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1455. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE Torsdag 22. januar 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1455. Som medlemmer møtte: Roar Løken Lunder (H), leder Thomas Winge Longva

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE. Torsdag 5. mars 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1530.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE. Torsdag 5. mars 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1530. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I GJØVIK KOMMUNE Torsdag 5. mars 2015 holdt kontrollutvalget møte i Gjøvik rådhus fra kl. 0830 1530. Som medlemmer møtte: Roar Løken Lunder (H), leder Thomas Winge Longva

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 13. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 13. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 13. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (H), nestleder

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD

MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD TID: 04.06.2015 kl. 12.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 27. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1430.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 27. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1430. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Onsdag 27. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1430. Som medlemmer møtte: Tor Ivar Grina (V), leder Kai Roar Dahl

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 23.06.2015 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: AP: tirsdag 23.06.15 kl. 15.30 SV: tirsdag 23.06.15 kl. 16.00 SP og KRF: tirsdag

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR TID: 10.10.2012 kl. 09.00 STED: TORPA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/13 13/37 SERVICE ERKLÆRING OG LÅNEREGLER AGDENES BIBLIOTEK

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/13 13/37 SERVICE ERKLÆRING OG LÅNEREGLER AGDENES BIBLIOTEK Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset : 29.01.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 24. april 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 24. april 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 24. april 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1430. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Trond Enemo (H), nestleder

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR TID: 05.09.2012 kl. 09.00 STED: NORDRE LAND LÆRINGSSENTER Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 1/2014 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 11.02.2014 klokka 13:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Kontrollutvalget i Porsanger kommune MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Porsanger kommune MØTEUTSKRIFT Møte nr. 3/2010 30. september 2010 Arkivkode 4/1 10 Journalnr. 2010/10014-17 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Andre: Heidi Aspenes, leder Rolf Johansen, nestleder Anne Kari Iversen, medlem Vefik

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Fredag 20. mai 2011 holdt kontrollutvalget møte i Østre Toten rådhus fra kl. 0900 1330.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Fredag 20. mai 2011 holdt kontrollutvalget møte i Østre Toten rådhus fra kl. 0900 1330. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE Fredag 20. mai 2011 holdt kontrollutvalget møte i Østre Toten rådhus fra kl. 0900 1330. Som medlemmer møtte: Ole-Johan Dyste, leder Johan E. Dyste,

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR TID: 10.06.2015 kl. 09.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 13. juni 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1415.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 13. juni 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1415. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 13. juni 2013 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1415. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Marit Tofastrud Vestli

Detaljer

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av Saksframlegg Arkivsak: 12/1461-3 Sakstittel: INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID K-kode: 026 F47 &10 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak:

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 30.05.2012 kl. 09.15 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2.ETG. RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 24.09.2010 kl. 09.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Kontrollutvalget i Porsanger kommune MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Porsanger kommune MØTEUTSKRIFT Møte nr. 3/2011 17. november 2011 Arkivkode 4/1 10 Journalnr. 2011/10030-10 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Andre: Forfall: Rolf I. Johansen, leder Anne Kari Iversen, nestleder Hilde Skanke,

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 10.12.2008 kl. 09.00 STED: KORSVOLD OMSORGSSENTER Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. N.B!TID: 12.12.2012 kl. 08.30. STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Arkivsak : 266-2010 : Møte i kontrollutvalget Skaun kommune Møtedato/tid : Tirsdag 7. september 2010 kl 09.00

Arkivsak : 266-2010 : Møte i kontrollutvalget Skaun kommune Møtedato/tid : Tirsdag 7. september 2010 kl 09.00 Møteinnkalling Arkivsak : 266-2010 Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Skaun kommune Møtedato/tid : Tirsdag 7. september 2010 kl 09.00 Møtested/lokaler : Formannskapssalen, rådhuset. Deltakere fra

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Tirsdag 12. april 2016 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1540.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Tirsdag 12. april 2016 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1540. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Tirsdag 12. april 2016 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1540. Som medlemmer møtte: Trond Vangen, leder (Frp) Marit Tofastrud Vestli,

Detaljer

Kontrollutvalget i Loppa kommune MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Loppa kommune MØTEUTSKRIFT Møte nr. 3/2012 28. september 2012 Arkivkode 4/1 07 Journalnr. 2012/17033-11 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Halvor Pettersen, leder Arild Johansen, varamedlem (innkalt som vara for Helene Benjaminsen)

Detaljer

Kontrollutvalget i Måsøy kommune MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Måsøy kommune MØTEUTSKRIFT Møte nr. 1/2012 8. mars 2012 Arkivkode 4/1 08 Journalnr. 2012/18025-9 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Andre: Under møtets del 2 deltok også: Egon Leonhardsen, leder Knut Arnestad, nestleder Mona

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD

MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD TID: 16.04.2015 kl. 12.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Dato: 21.10.2014 kl. 9:00-13:00 Møterom Lillehammer, 4. etasje, Kirkegt. 76, Lillehammer Arkivsak: 201201781

Dato: 21.10.2014 kl. 9:00-13:00 Møterom Lillehammer, 4. etasje, Kirkegt. 76, Lillehammer Arkivsak: 201201781 MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget OFK Dato: 21.10.2014 kl. 9:00-13:00 Sted: Møterom Lillehammer, 4. etasje, Kirkegt. 76, Lillehammer Arkivsak: 201201781 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører:

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.02.2015 Tid: 17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 19. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1610.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 19. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1610. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Onsdag 19. februar 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1610. Som medlemmer møtte: Tor Ivar Grina (V), leder Kai Roar Dahl

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 01.12.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63852517. Varamedlemmer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 23. april 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1515.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Onsdag 23. april 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1515. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Onsdag 23. april 2014 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0830 til kl. 1515. Som medlemmer møtte: Tor Ivar Grina (V), leder Kai Roar Dahl

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget Gausdal. Dato: 28.1.2015 kl. 9:00 Formannskapssalen Gausdal kommune Arkivsak: 201406128

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget Gausdal. Dato: 28.1.2015 kl. 9:00 Formannskapssalen Gausdal kommune Arkivsak: 201406128 - et interkommunalt samarbeid som ivaretar sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalgene i kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal og Oppland og Hedmark fylkeskommuner. MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget Gausdal

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE Årsrapport 2011 Kontrollutvalgets virksomhet 1. Kontrollutvalgets ansvar og oppgaver 2. Medlemmer og sekretariat 3. Aktivitet 4. Økonomi 5. srevisjon 6. Forvaltningsrevisjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Mandag 16. juni 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1400. Som medlemmer møtte: Trygve Brandrud, leder Lise Thurmann-Moe,

Detaljer

Møtetid: 09.00 11.50. Faste representanter i Hovedutvalg for drift i perioden 2007-2011. Sp, Venstre: Arvid Hammernes. Sten S.

Møtetid: 09.00 11.50. Faste representanter i Hovedutvalg for drift i perioden 2007-2011. Sp, Venstre: Arvid Hammernes. Sten S. FRØYA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg for drift: Møtested: Møterom Teknisk, Frøya herredshus Møtedato: 13.04.2011 Fra og med sak: 19/11 Til og med sak: 24/11 Møtetid: 09.00 11.50 Av utvalgets medlemmer

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 10. november 2009 Tid: Kl 09:00 Sted: Verdal rådhus kommunestyresalen MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 09.11.2015 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer