Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan for Nordre Land kommune

Transkript

1 Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan for Nordre Land kommune

2 1.0 Hvorfor en rus- og kriminalpolitisk handlingsplan? Innledning Planprosessen Formelt plangrunnlag Befolkningsutvikling og folkehelse Beskrivelse og vurdering av kriminalitet og rusmiddelsituasjonen Russituasjonen i Norge... 7 Alkohol... 7 Narkotika... 7 Illegal bruk av legemidler... 8 Dopingmidler Kriminalsituasjonen i Norge Oppsummering Rus- og kriminalitetssituasjonen i kommunen Russituasjonen i Nordre Land Vinmonopol Kriminalitet Oppsummeringer Rus og kriminalpolitiske mål og strategier Nasjonale mål og strategier: RUS Nasjonale mål og strategier: KRIMINALITET Nordre Land sine mål, strategier og tiltak innenfor rus og kriminalitets forebyggende arbeid Kvalitet og kompetanse Tilgjengelige tjenester Samhandling Brukerperspektiv og ivaretakelse av barn og pårørende Når vi målene vi har satt oss? Oppsummering Gjennomføring og oppfølging av rus- og kriminalpolitisk handlingsplan Gjennomføring av tiltak Oppfølging av planen Økonomiske konsekvenser Kilder Vedlegg:

3 Nordre Land kommunes verdier: Nordre Land kommunes verdier; Åpen Offensiv - Ansvarlig ligger også til grunn for det rusog kriminalitetsforebyggende arbeidet; - Åpenhet for forskjellighet - Offensive mål om redusert rusbruk og lav kriminalitet - Ansvarlighet i det faglige arbeidet Handlingsplanen gjelder for perioden Handlingsdelen i planen skal vurderes årlig i forhold til kommunens revisjon av handlings/økonomiplaner. En fullstendig evaluering av handlingsplanen gjøres i Hvorfor en rus- og kriminalpolitisk handlingsplan? 1.1. Innledning. Nordre Land har fastsatte mål for hvor vi vil innenfor rus, derfor er det viktig med en plan som spesifiserer og konkretiserer hvordan vi skal jobbe med disse spørsmålene. Nordre Land har valgt å ha en felles handlingsplan for rus og kriminalpolitikken. Etter terror aksjonene mot Utøya og regjeringskvartalet i 2011 at trygghet og mer effektiv samhandlingskompetanse vektlegges. Målet er å øke tilliten i befolkningen til politi og justissektoren. I denne handlingsplanen har vi valgt å behandle rus og kriminalitet i samme handlingsplan. Eksempler hentet fra Nordre Land. Ungdommer snakker sammen på skolen på fredag og avtaler å treffes på Shell. Noen legger ut spørsmål om «skjer det noe i helga?» på Facebook ungdommer og unge voksne samles og snakker sammen andre holder kontakten via mobil eller Facebook. Det kjøres litt bil i storgata, noen ungdommer tar en fest i et privathus. Politiet rapporter om ei stille og rolig helg. Kontakten mellom ungdom og politiet er meget god, politiet rapporter på ungdommer som samarbeider og er positive til politiets tilstedeværelse. Dette er en «vanlig» helg i Nordre Land. Det kan være mange grunnet til at vi opplever få alvorlige hendelser innenfor rus og kriminalitet i Nordre Land. En grunn kan være at vi har jobbet forebyggende i mange år og gjennom dette arbeidet fått en lav kriminalitet og få alvorlige rushendelser. Selv om dette er normalen kan det skje uheldige hendelser i vår kommune også, som eksemplene under beskriver. Lørdag kveld på Dokka. Ungdommene kjører rundt i gatene på leit etter noe å finne på. De sjekker Facebook om det er noe som skjer. De finner ut at en bekjent skal ha fest hjemme. 3

4 Dette spres på Facebook og sms. Etter en stund er det samlet rundt 60 personer i huset. De voksne er ikke hjemme, har gitt tillatelse til sin sønn å ha noen kammerater på besøk. Festen utvikler seg til en fest med mye alkohol. Det drikkes og det spilles høy musikk. Naboene ringer til politivakta og klager. Politiet rykker ut og finner en fest med mange mindreårige som er døddrukne. Sønnen i huset har sovnet og vet ikke omfanget av hva som skjer i huset. Politiet oppløser festen og ringer hjem til foreldre til de som var under 15 år med beskjed om å hente sine ungdommer. Huset er ødelagt for mange tusen kroner. Dette er resultatet av mange uheldige omstendigheter og noen ungdommer som var på leit etter noe å finne på. Dette har skjedd i Nordre Land. Jente bor på hybel. Hun droppet ut av videregående skole, på grunn av store vansker med teoridelen av studiet. Sitter mye hjemme og føler at hverdagen er vanskelig. Hun har dårlig råd. For å fjerne seg fra en vanskelig verden har hun begynt å ruse seg på piller og hasj. Jenta har ikke råd til å skaffe seg piller og hasj på egen hånd. Derfor lar hun venner og andre som bruker hasj benytte hybelen hennes som treffsted slik at hun kan bomme litt av dem. Hun blir tilbudt fra en eldre gutt at han kan skaffe henne rusmidler om han får overnatte hos henne noen netter. Jenta godtar dette og en stund går dette greit, men etter en stund begynner gutten og kreve samleie for å skaffe rusmidler til henne. Dette fører til at hun utvikler et større misbruk og føler skam slik at hun isolerer seg i hybelen sin. Psykiske vansker som følge av rusbruk og skamfølelse utvikler seg. Hun har ikke spurt om hjelp av hjelpeapparatet. Politiet får vite om at det benyttes ulovlige stoffer i hybelen og gjør en rassia, de finner hasj og piller. Vennene svikter henne, hun sitter igjen med psykiske vansker, og et rusbehov som hun ikke har økonomi til å betjene. Hun venter på kjennelse fra påtalemyndigheten. Dette har skjedd i Nordre Land. 1.2 Planprosessen Historikk Nordre Land kommune hadde en rusmiddelplan fra 1995 som ble revidert i Denne planen ble evaluert og revidert både på form og innhold for perioden På grunn av flere omstendigheter ble ikke rulleringen igangsatt før i 2006, planen var ferdig i I perioden har rusmiddelplanen vært innarbeidet i kommunedelplan for helse, omsorg og rehabilitering. Politisk og administrativ prosess Formannskapet vedtok planstart for rus- og kriminalpolitisk plan 15. februar Hovedutvalget for Levekår drøftet planen den 7. mars, 10. oktober og den 5.desember. Formannskapet drøftet planen den 12. desember, Hovedutvalg levekår 16. april før kommunestyrets endelige vedtak den 23. april Ut over dette har det vært orientert om planen i både formannskap, hovedutvalg Levekår og kommunestyre underveis. Politirådet i Nordre Land har ved flere anledninger drøftet innholdet i planen, flere aktører innenfor fagfeltene har gitt innspill i egne møter med prosjektleder, for eksempel NAV og psykisk helse. 4

5 Organisering av planarbeidet: Prosjekteier: Rådmann, Jarle Snekkestad Prosjektansvarlig: Kommunalsjef, Geir Steinar Loeng Prosjektleder: SLT- koordinator, Tore Mikkelstuen Styringsgruppe: Politirådet Referansegruppe: Hovedutvalg Levekår Arbeidsgruppe: Arbeidsutvalget for Politirådet m.fl. 1.3 Formelt plangrunnlag. Etter alkoholloven 1-7d skal kommunene utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Dagens forskning viser at bruken av alkohol og narkotika bør ses i sammenheng da tidlig alkoholdebut øker risikoen for senere bruk av narkotika. Mangelfulle eller lite målrettede forebyggingstiltak vil kunne føre til økt behov for oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukere. Med bakgrunn i disse perspektivene anbefaler Helsedirektoratet at kommunene utformer en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan (Veileder IS- 1362). Kommunen er pålagt å ha planer for å løse en rekke oppgaver innenfor rusmiddel og kriminalfeltet. Dette er nedfelt i følgende lover: Lov av 2. juni 1989 nr 27, lov om omsetning av alkoholholdig drikk, med senere endring i Lov av 16. mai 1997 nr 28. Lov nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m Lov av 17. juni 1992 om barneverntjenester. Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer. Lov Forvaltningsloven Lov : Vinmonopolloven. Aktieselskapet Vinmonopolet Politiloven 14 politivedtekter forskrift om politivedtekter Nordre Land. Lov nr: 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). Lov nr: 132 Lov om legemidler m.v. Lov nr 04 Lov om vegtrafikk (Vegtrafikkloven) 1.4 Befolkningsutvikling og folkehelse Det har vært en langvarig og jevn befolkningsvekst i Norge. Selv om antall innbyggere i kommunen holder seg relativt stabilt, synker andelen av Norges befolkning bosatt i Nordre Land. Perioden er preget av reduksjon i folketallet og innbyggertallet var på det laveste nivået på ca. 50 år i 2008 med 6636 innbyggere. Utviklingen mellom 2008 og 2012 er mer positiv og vi har pr , 6757 innbyggere i Nordre Land. Alderssammensetningen gjør at vi er avhengig av tilflytting for å holde innbyggertallet oppe i årene framover. Utfordringen for Nordre Land er den demografiske sammensetningen. Vi har flere eldre innbyggere enn yngre, noe som vil påvirke folkehelsen i årene framover. Det er et krav i den nye Plan- og bygningsloven at kommunene skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, og i følge 6 i folkehelseloven skal det inngå en drøfting av kommunens utfordringer knyttet til folkehelse i planstrategien. I Nordre Land er det utarbeidet en forprosjektrapport; «God folkehelse i Nordre Land». En stor utfordring som påpekes her er det store omfanget av barn med barnevernstiltak, herunder omsorgstiltak og bruk av spesialundervisning. I tillegg beskriver rapporten befolkningens helse, og drøfter 5

6 helsemessige og sosiale utfordringer knyttet til helsetilstanden. Det gis anbefalinger om hvordan spesielle utfordringer kan møtes i praksis med konkrete tiltak for ulike deler av befolkningen. Planstrategien vil kun peke på hovedtrekkene fra folkehelseprofilen og henviser til «God folkehelse i Nordre Land» for grundigere drøfting og oversikt over helsetilstanden i kommunen. I Folkehelseprofilen for Nordre Land kommune (Folkehelseinstituttet 2012) påpekes blant annet følgende hovedtrekk i sammenligning med landsgjennomsnittet: Det er en større andel av innbyggerne over 25 år som har grunnskole som høyeste utdanning. Kommunen har en større andel uføretrygdede (18-67 år). Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser. Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet. Forventet levealder for menn er to år lavere enn landsgjennomsnittet. Lavere arbeidsledighet. Noe mer mobbing i 7-10 trinn. Flere som trives på skolen i de samme års trinn. De siste 30 årene har alle grupper i Norge fått bedret helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Det kan også være uheldig for helsa ikke lenger å ha et arbeid å gå til, og grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. Gruppen er utsatt psykososialt og materielt, og omfanget av uføretrygd er en indikator på kommunens fysiske og/ eller psykiske helsetilstand. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Kombinasjonen av en stor andel uføretrygdede og en befolkningsutvikling som vil føre til færre yrkesaktive per alderspensjonist er en utfordring. Både for den enkeltes trivsel og livskvalitet, og for vårt felles velferdssystem. Det er derfor helt sentralt at alle grupper i befolkningen holder seg fysisk og psykisk friske. Spørsmål som kommunen bør stille seg som del av sitt folkehelsearbeid er: Gjør kommunen nok for å fremme røykfrihet, sunne kostvaner og fysisk aktivitet? Ivaretar kommunens politikk for salg og skjenking av alkohol hensynet til de helsemessige konsekvensene hva gjelder skader, vold og utrygghet? 2.0 Beskrivelse og vurdering av kriminalitet og rusmiddelsituasjonen. For å kunne forbygge for misbruk av rusmidler, og for å forhindre at kriminelle handlinger skjer er det viktig å ha kunnskap om rus- og kriminalsituasjonen nasjonalt og lokalt. Innenfor rusmiddelsituasjonen vil denne planen dele opp rus i alkohol, narkotiske stoffer og legemidler. 6

7 2.1 Russituasjonen i Norge Alkohol Helse- og omsorgsdepartementet har hovedansvaret for den norske alkoholpolitikken. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest skader i Norge. Alkoholpolitikken har som overordnet mål og begrense alkoholrelaterte problemer, sykdommer og skader gjennom å begrense totalkonsumet av alkohol. Det er lang tradisjon i Norge for å føre en restriktiv alkoholpolitikk. De viktigste virkemidlene er de såkalte regulatoriske virkemidlene, dvs. bevillingssystemet, vinmonopolordningen, begrensede salgs- og skjenketider, bestemte påbud og forbud, inkludert reklameforbudet og lovbestemte aldersgrenser, og avgiftspolitikken. Forskning har vist at dette er de virkemidlene som virker best. Denne politikken har bidratt til at Norge har et lavere alkoholkonsum og færre skader enn øvrige land i Europa. Det har vært en betydelig økning i alkoholkonsumet i Norge de siste årene. Økningen har vært spesielt stor blant kvinner og unge i aldersgruppen år, selv om det de siste årene har skjedd en utflating og også tegn til en viss nedgang i forbruket blant ungdom. (SIRUS rapport: Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet 2011). Økningen er en utfordring og det er viktig og stadig utvikle nye tiltak, ved siden av å videreføre de tiltakene som vi vet virker. Forebygging er et sentralt tema i regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. Selv om det har vært en økning de senere årene i Norge er det viktig å huske at Norge ligger lavest i Europa i omsetning av alkohol(sirus: Rusmidler i Norge 2012). Den gjennomsnittlige debutalderen når det gjelder alkohol har vært stabil i de senere årene. For øl er debutalderen 14.5 år, for vin, brennevin, rusbrus og cider har den ligget på 15 år (Blå Kors - undersøkelsen, 2008 og SIRUS: Rusmidler i Norge 2012). Narkotika I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk. Det er et mål for narkotikapolitikken at færre personer begynner å bruke narkotika. Politikken skal motvirke eksperimentering og rekruttering, særlig blant barn og unge, samtidig som den skal bidra til gode tjenester og tilstrekkelig hjelp til rusmiddelavhengige. Politikken tar også sikte på å redusere illegal bruk av legemidler. Gjennom den norske narkotikapolitikken arbeides det for å redusere tilgjengeligheten til narkotika ved å sette inn tiltak mot produksjon, innførsel og omsetning av narkotika. Dette gjøres på nasjonalt plan, for eksempel gjennom politi- og tollmyndigheter, og gjennom et bredt internasjonalt engasjement. Bruken av illegale rusmidler økte gjennom 1990-tallet, toppet seg rundt årtusenskiftet og har siden gått noe tilbake. Det anslås at det er mellom og injiserende 7

8 rusmiddelavhengige i Norge, antall overdosedødsfall er redusert de siste årene fra 338 i 2001, til 195 i Denne situasjonen har stabilisert seg fra 2006 og fram til i dag(sirus rap: Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet). Illegal bruk av legemidler En betydelig andel av de som misbruker illegale rusmidler, misbruker også vanedannende legemidler (narkotikaklassifiserte legemidler). Legemiddelloven gir nærmere forskrifter om hva som skal regnes som legemidler, og Legemiddelloven 22 regulerer hvilke stoffer som regnes som narkotika. Når vanedannende legemidler misbrukes, brukes de ofte i høye doseringer, flere ganger høyere enn anbefalt dosering. Flere blander bruken av illegale rusmidler med vanedannende legemidler. Totalomsetning Totalt salg av legemidler med markedsføringstillatelse i Norge beløp seg til 12,6 milliarder kroner i 2011, hvorav 0,6 milliarder var veterinære legemidler. I forhold til 2010 har omsetningen økt med 2,1 %. Estimert utsalgspris tilsvarer en total omsetning på 19 milliarder i Den reelle utsalgsprisen kan derfor være høyere enn den som blir beregnet ut fra faktiske innkjøpspriser. For legemidler som utleveres etter resept, kan faktisk omsetning fra apotek hentes ut fra Reseptregisteret. For å redusere de offentlige kostnadene til legemidler som refunderes via blåresept ordningen, har myndighetene innført en rekke prisregulerende tiltak. Salg og bruk av illegale legemidler har økt kraftig de siste 10 årene. Salget utføres ved bestilling over internett med forsendinger rett hjem i postkassa. Disse legemidlene er billigere enn legemidler kjøp på legalt vis. Problemene med disse legemidlene er at det ikke er noen kontroll eller garanti for at det er legemidler som er rene. Derfor utgjør bruk av illegalt anskaffede legemidler er stor helserisiko. Omfanget av illegal omsetning av legemidler er 50 % høyere enn omsetning av narkotika omsatt i penger (Apotekerforeningen: Apotek og legemidler 2012). Den siste undersøkelsen i den generelle befolkningen på bruk av cannabis ble gjort i Et overraskende funn her var den forholdsvis kraftige nedgangen i gruppen yngre enn 35 år som hadde brukt cannabis i løpet av siste 30 dager. I 2004 var denne gruppen på 4,5 prosent, mens den i 2009 var redusert til under halvparten. 8

9 Antall injeksjonsmisbrukere ser ut til å ha vært stabilt siden I 2009 ble det estimert et antall på mellom 8800 og injeksjonsmisbrukere i Norge. Heroin er fortsatt det vanligste rusmidlet å injisere, men for ca 17 % er amfetamin det som hyppigst injiseres. I 2009 ble det registrert 285 narkotikarelaterte dødsfall i Norge, en økning på 22 sammenlignet med Av det totale antallet dødsfall som ble registrert av Statistisk Sentralbyrå, involverte 255 av dødsfallene opioider, med og uten andre rusmidler i tillegg. 137 av dødsfallene skyldtes heroin, 39 ble registrert som metadonforgiftning og 61 dødsfall skyldtes andre opioider der enten forgiftning eller avhengighet ble registrert som dødsårsak. 39 av dødsfallene ble kodet som selvmord, hvilket antakelig er et forsiktig antall. (SIRUS rapport 2012) Dopingmidler Med dopingmidler mener vi stoffer, oftest legemidler eller hormoner, som brukes for å øke kroppens yteevne. 162 i straffeloven regulerer doping. Doping forbindes ofte med kroppsbyggermiljø og idrett på elitenivå, men det er et problem som er på alle nivå i Norge. Medieoppslag om dopingbruk blant idrettsutøvere får mye oppmerksomhet, men det er misbruk blant vanlige mennesker og spesielt unge som er bekymringsfullt. Unges bruk av dopingmidler kan føre til skadevirkninger under og lenge etter bruk. Terroranslaget den og den påfølgende rettsaken belyste at gjerningsmannen brukte dopingmidler, anabole steroider, for å påvirke kroppen slik at han var mindre påvirkelig følelsesmessig og for å bygge muskler. Resultatet kjenner vi alle! I stortingsmeldingen nr 30, Se meg er doping et eget fagemne. Bruk og besittelse er ikke straffbart etter straffeloven, det er kun organisert idrett som har reglement som forbyr bruka og besittelse av dopingmidler. Grunnen til at doping er aktualisert gjennom denne stortingsmeldingen er skadeomfanget og den økende bruken blant yngre som bekymrer. 2.2 Kriminalsituasjonen i Norge. Vinningskriminalitet er det som dominerer kriminalfeltet i Norge. Nesten halvparten av de anmeldte lovbruddene er naskeri og tyveri. Dette er den tradisjonelle vinningskriminaliteten. Til denne kategorien kan vi også tilføye økonomisk kriminalitet. Dermed utgjør vinningskriminaliteten 47 % av alle anmeldte lovbrudd i Norge i Det har vært en nedgang i vinningskriminalitet men en økning i økonomisk kriminalitet. Totalen har ligget stabilt fra 2010 til og med 2012.(StraSak) Dette er bare toppen av isfjellet. Statistisk sentralbyrå sin levekårsundersøkelse fra 2007 viser at kun 53 % anmelder tyveri eller skadeverk de blir utsatt for. Når det gjelder økonomisk kriminalitet, er mørketallene trolig enda høyere. Svart arbeid er svært omfattende i Norge, og bare ett eksempel på økonomisk kriminalitet. Mye av kriminaliteten som er knyttet til vinningskriminalitet er utført i ruspåvirket tilstand eller behov for å skaffe penger til rusmidler. 9

10 Et felt som det ikke er god dokumentasjon på er vold i nære relasjoner! Dette er et felt som det i årene framover vil bli satt fokus på for å avdekke og forebygge. Regjeringen la fram en stortingsmelding om Vold i nære relasjoner våren Stortingsmeldingen oppfordrer kommuner til å utarbeide handlingsplaner for «Vold i nære relasjoner». I 2012 ble alarmtelefonen for barn og unge operativ i tillegg til kontakttelefon for eldre som blir utsatt for vold, disse telefonen vil bli videreført inn i Oppsummering Dette kapitlet har beskrevet og vurdert rus og kriminalsituasjonen nasjonalt. Innenfor rus så er det delt på alkohol og narkotika samt misbruk av legemidler. Framveksten av rus og kriminalitet er på mange måter en følge av økt velstand. Russituasjonen nasjonalt har variert gjennom de siste hundre årene fra rundt 1900 tallet da alkoholen var det mest kjente rusmiddelet. Med framveksten av alternative og utprøvende miljøer på 60 og 70 tallet ble narkotiske stoffer mer framtredende. Ser en på utviklingen innenfor rus så henger rusmisbruket sammen med konjunkturene i samfunnet. Det som skiller Norge fra flere av sammenlignbare land er den sterke posisjon sprøytebruk har i narkotikamisbruket. Utfordringen i dette kan være den høye andelen av narkotika som injiseres, og framveksten av nye stoffer som er sterke og ofte urene. Innenfor alkohol har bruken økt med velferdsutviklingen. Norge har hatt en sterk økning av alkoholbruk, spesielt de siste 20 årene og sterkest blant kvinner og ungdom. Debutalderen for alkohol i Norge ligger på ca 15 år. Alkohol er også det rusmiddel som skaper flest helseskader i befolkningen. Innenfor illegal bruk av legemidler er det et skjult misbruk som er vanskelig å dokumentere, men statistikk viser at bruken av legemidler øker med alderen. Introduksjon av disse nye stoffene, spesielt PMMA har gitt et høyt antall narkotikadødsfall. Framveksten av nye stoffer er bekymringsfull med tanke på de unge. Det er enkelt å bestille de nye stoffene over internett, og få det tilsendt hjem. Illegal bruk av legemidler har økt de seneste årene, spesielt med Rivotril og Subutex som tollmyndighetene i økende grad beslaglegger. Dopingmidler har fulgt samme utvikling som narkotika og illegale legemidler i forhold til ulovlig innførsel. Kriminaliteten i Norge har vært relativt stabilt de senere årene med en dominans av vinningskriminalitet, som står for ca 50 % av kriminaliteten. Flere av lovbruddene gjennomføres i ruspåvirket tilstand eller som en følge av behov for å skaffe penger til rus. Dette er viktig å ha med seg når en skal se på hva som bør gjøres for å redusere vinningskriminaliteten. Sammenfall av rus og kriminalitet er sterk, dette er også årsaken til at vi har valgt å lage en handlingsplan der hvor begge disse forholdene omhandles. Disse forholdene omtales nærmere i kapittel 4. 10

11 3.0 Rus- og kriminalitetssituasjonen i kommunen 3.1 Russituasjonen i Nordre Land Russituasjonen generelt/misbruk Generelt kan det sies at befolkningen i Nordre Land ikke har et bruk av rusmidler som avviker fra landsgjennomsnittet. Selv med et tjenesteapparat som jobber bra er det rusmisbruk i kommunen som omfatter alkohol, narkotika og legemidler. Hovedtyngden av misbruket er med alkohol og legemidler. De som misbruker rusmidler er i all hovedsak voksne personer (over 18 år). Rusmiljøet i Nordre Land er blandet. Vi har et lite, men synlig rusmiljø i Dokka, med tidligere fast tilholdssted på det gamle stasjonsområdet. Nordre Land har også et annet miljø eller rettere sagt enkeltpersoner som ruser seg hjemme. Å ha en god oversikt over personer som ruser seg hjemme er vanskelig. Psykisk helse og hjemmetjenestene er de som kan komme i kontakt med disse personene. Ofte er rusbruken en flukt fra en vanskelig hverdag. Rusen blir et symptom på andre forhold/problem. Nordre Land kommune er en institusjonskommune for rusrelaterte problemer, Riisby Nordre som ligger i kommunen, Riisby Søndre som er i nabokommunen. Søndre Land har i tillegg, Familieenheten i Hov, som ligger under Sykehuset Innlandet HF. Det har i årenes løp vært mange tidligere institusjonspasienter som har bosatt seg i kommunen. Flere av de tidligere institusjonspasientene har bosatt seg i Nordre Land har fortsatt sitt rusmisbruk. En del av disse har oftere behov for hjelpetjenester og eller samarbeidsarenaer enn resten av befolkningen. Ung data 2010 og 2012 Høsten 2010 gjennomførte ungdomsskolene og Dokka videregående skole VG1 i samarbeid med KoRus øst, Ungdata Dette var en undersøkelse som spurte om ungdommenes vaner, helse og aktivitet. Hovedfokuset i undersøkelsen var på områdene rus, trusler og vold, fritid og psykisk helse. Resultatene innenfor rus viser at det er alkohol som er det dominerende rusmidlet i Nordre Land blant ungdommen. Det er få brukere av narkotika og det er ikke noe etablert miljø blant de yngre for narkotika. Alkoholbruken blant de unge (13 18 år) skiller seg ikke vesentlig ut fra gjennomsnittet i Norge. Det som resultatene i Ungdata viser er at det er en sterk økning blant de som drikker alkohol en til tre ganger i måneden blant de eldste i undersøkelsen. Resultatene for VG 1 ligger over gjennomsnittet, til dels langt over snittet. Kommunen gjennomførte en ny undersøkelse høsten 2012 for å se om tiltakene som ble satt inn etter forrige undersøkelses resultater har virket og om det er andre eller de samme utfordringene ungdommene har i 2012 som i Resultatene fra 2012 viser at forbruket blant unge ligger stabilt, med en liten nedgang, men drikkemønstret har endret seg fra drikking på offentlig fest til mer drikking på private arenaer. Det har heller ikke innenfor denne perioden etablert seg noe miljø for narkotika i Nordre Land.(Ungdata Nordre Land 2010 og 2012) Salgs- og skjenkebevilgninger Kommunen har gitt salgsbevilgninger til dagligvarebutikker og skjenkebevilgninger til serveringssteder. Bevilgningene er gitt til juni 2016.(For oversikt på salg og skjenkesteder samt skjenketider, se vedlegg.) 11

12 Vinmonopol Nordre Land har eget vinmonopolutsalg på Dokka. Med et vinmonopolutsalg vil mulighetene for å kjøpe seg alkohol klasse 2 og 3 øke. Om etableringen av vinmonopolutsalg har medført at konsumet av alkohol i klasse 2 og 3 har økt er det få undersøkelser om. Om totalkonsumet er endret etter åpning på Dokka er få undersøkelser som kan si noe om. Det er ikke registrert noe store negative konsekvenser med polutsalg på Dokka. Kriminalitet Nordre Land har lav kriminalitet. En viktig faktor er lokalkunnskap på lensmannskontoret og gode samarbeidsrelasjoner mellom kommunale etater og politiet. Lokalkunnskapen og samarbeidsforholdene gjør at politiet kan reagere tidlig i hendelsesløpet. Det blir viktig for Nordre Land framover å beholde lensmannskontoret og bemanningen av lokale tjenestemenn slik at vi kan videreføre den lave kriminaliteten som er i Nordre Land. Kriminalsituasjonen i Nordre Land er stabil med en liten nedgang i Vinningskriminalitet er overrepresentert i forhold til andre kriminelle saker. Nordre Land følger samme tendens som resten av landet i forhold til nedgang innenfor straffesaker. Oversikt fra Nordre Land lensmannskontor for 2011 og Kilde: Statistikk Nordre Land lensmannskontor. Anmeldte voldssaker har økt i 2012 (32) i forhold til 2011 (22). Det har også vært en økning i anmeldte forhold i 2012 (339) mot (294) i Vold i nære relasjoner: Nordre Land kommune har ikke mange undersøkelser som sier noe om omfang av vold i nære relasjoner. For barn og unge er barnevern og helsestasjon styrket for å kunne forbygge i 12

13 forhold til tematikken. Både for barn og unge samt for eldre er det etablert nasjonale alarmtelefoner. I politiet er det etablert familievoldskoordinator i alle politidistrikt. For Vestoppland politidistrikt er familievoldskoordinator lokalisert på Gjøvik. Stortingsmelding om Vold i nære relasjoner kom våren I denne meldingen har regjeringen lansert handlingsplanen Vendepunkt som skal gjelde fram til ny stortingsmelding legges fram. I Vendepunkt er det lansert en rekke felter som det skal satses på: forebygging og synliggjøring, bistand og beskyttelse, avdekking og straffeforfølging, samarbeid og samordning og kunnskap og kompetanse. Det viktigste virkemiddelet i forhold til å forhindre vold i nære relasjoner er å jobbe forebyggende tverretatlig og utarbeide kommunale handlingsplaner. Tidlig intervensjon er å jobbe forebyggende, dette gjøres i Nordre Land innenfor flere etater. Prosedyrer og forankring i ledelse i enheter og avdelinger er vesentlig for å ha gode rutiner innenfor dette tema. Samarbeid og samhandling som er et av feltene innenfor handlingsplanen Vendepunkt, Nordre Land har jobbet fram samarbeidsformer. Dette ligger innenfor de enkelte enheter og avdelinger sine arbeidsfelt. Aktuelle fagpersoner i kommunen skal kurses i utarbeidelse av tiltak våren Nå som stortingsmeldingen foreligger, må alle som kommer i kontakt med tema evaluere og justere sine handlingsplaner i forhold til de føringer som vil ligge i denne meldingen. 3.2 Oppsummeringer. Rus- og kriminalsituasjonen i Nordre Land er stabil innenfor kriminalitet de seneste årene. I forhold til kriminalitet så er vinningskriminalitet det som er sterkeste representert, men også der er det en liten nedgang. Russituasjonen har vært relativ stabil de seneste årene. Det er et lite, men synlig rusmiljø i Nordre Land som er relativt stabilt. Det skjulte miljø er det vanskelig å ha en god oversikt over, men trolig er denne rusbruken relativt stabil. Blant ungdommen ligger Nordre Land som resten av landet. Vi har samme debutalder og samme forbruk opp til ungdommene begynner på videregående skole, da øker bruken av rusmidler markant. Det er i hovedsak alkohol som ungdommene konsumerer. Salgssteder for øl og cider er i dagligvarebutikker i kommunen. Vin og brennevin selges ved vinmonopolet på Dokka. Etableringen av polutsalg har vi ikke statistisk belegg for og si har påvirket alkoholmisbruket i kommunen. Antallet skjenkesteder i Nordre Land har ligget relativt stabilt de senere årene. Kontroll av salgs- og skjenkesteder blir utført av et eksternt innleid selskap med minimum 3 kontroller pr år. Laftetunet hytte og fritidssenter med Lavvo-tunet festplass er kommunenes største festplass. Det arrangeres ca 15 fester i løpet av sommerhalvåret. Det er gode rutiner i forhold til vakthold og kontroll med skjenking på disse festene. 13

14 4.0 Rus og kriminalpolitiske mål og strategier. 4.1 Nasjonale mål og strategier: RUS Tydelig folkehelseperspektiv: Norge må forebygge mer og bedre. Dette gjelder både alkoholog narkotikafeltet. Vi skal beholde en virkningsfull, befolkningsrettet alkoholpolitikk samtidig som vi må målrette forebyggingen slik at den er tilpasset kjønn, etnisk bakgrunn og spesielt utsatte grupper. Norge skal være aktiv deltaker, samarbeidsparter og pådriver i internasjonale prosesser både på alkohol- og narkotikafeltet. Bedre kvalitet og økt kompetanse: Norge må heve kompetansen og kvaliteten på rusfeltet. Det er behov for å styrke rusmiddelforskning og undervisning, og for å sikre at kunnskap blir gjort kjent og tatt i bruk. De som jobber i rusfeltet må få bedre kompetanse, Det må rekrutteres flere og arbeide systematisk for bedre kvalitet i tjenestene. Vi trenger bedre dokumentasjon og kvalitetssikret statistikk. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering: Norge må tilby hjelp så tidlig som mulig og sørge for at tjenestene er tilgjengelige når det er behov for dem. Det er derfor behov for å øke antall behandlingsplasser på alle nivåer. Alle personer med rusmiddelavhengighet skal møtesmed et utgangspunkt om at de har behov for akutt hjelp. Personer med rusmiddelavhengighet må sikres tilgang til raskere hjelp på alle nivåer. Målet må være at de som ønsker det, får tilbud om hjelp uten unødig opphold. De som er kommet i gang med behandling, gjennom for eksempel avrusning, må sikres videre oppfølging med en gang. Oppfølging, rehabilitering og inkludering skal integreres i den enkeltes behandlingsopplegg. Forpliktende samhandling: Norge må få til mer og bedre samhandling på hele rusfeltet, både på individnivå og på systemnivå. Særlig er det behov for at instanser som arbeider med barn og ungdom får bedre systemer for samordning. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende: Norge må sikre at brukere får innflytelse over eget tjenestetilbud og at barn og pårørende blir bedre ivaretatt. Særlig viktig er bedre oppfølging og hjelp til barn og søsken av personer med rusmiddelproblemer. Vi må sikre at brukererfaringer nyttes systematisk i kvalitetsarbeidet, og at brukere i større grad får anledning til å påvirke organiseringen av tjenestene og politikkutformingen på feltet (Helsedepartementet: Samhandlingsreformen). For å nå målene i opptrappingsplanen for rus skal det gjennomføres blant annet: Å styrke kommunens oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene til behandling Å sikre at alle får individuell plan Å gjennomføre forsøk med koordinerende «tillitspersoner» for personer med rusmiddelavhengighet Å etablere rusrådgivere hos fylkesmennene Å heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer, kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer Å innføre ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med rusmiddelproblemer Å utarbeide veileder til tjenestene om barn av foreldre med psykisk sykdom og rusmiddelproblemer Å heve kunnskapen om barn som trenger hjelp, utarbeide en strategi for tidlig intervensjon og styrke det regionale barnevernet Å tallfeste udekket behov i kommunene og i spesialisthelsetjenesten 14

15 Å dele ut ungdommens forebyggingspris (Helsedirektoratet; Opptrappingsplan for rus) 4.2 Nasjonale mål og strategier: KRIMINALITET De grunnleggende verdiene på Justisdepartementets ansvarsområde er konkretisert gjennom følgende hovedmål: Redusert kriminalitet. Økt trygghet og samfunnssikkerhet. Helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk. Helhetlig og konsistent politikk. God konfliktløsning. En mer effektiv justissektor. God rettssikkerhet for individer og grupper. Gode og tilgjengelige rettslige rammevilkår for innbyggerne, næringslivet og det offentlige(justis- og beredskapsdepartementet: Hovedsatsingsområder). 4.3 Nordre Land sine mål, strategier og tiltak innenfor rus og kriminalitets forebyggende arbeid. Overordnet mål innenfor rus: Samlet redusere forbruk og skadevirkningene for rusmiddelmisbrukere og deres nærmeste slik at de blir færre. Overordnet mål innenfor kriminalitet. Bidra ammen med politiet til at kriminalitet reduseres. Kriminalitetsfeltet er det politiet som har ansvar for å håndheve. Kommunen blir en samarbeidspart og bidragsyter. Viktige samarbeidspartnere. Legetjenesten og politi er viktige innenfor forebyggende arbeid i kommunen, både innenfor rus og kriminalitet. Idrettslagene og frivillige organisasjoner er viktige bidragsytere i forhold til aktiviteter for barn og unge. Dette omfatter mange barn og unge, som får en sunn og meningsfull fritidsaktivitet. Korps og andre kulturelle aktiviteter har mange barn og unge glede av i Nordre Land, dette bidrar til at i Nordre Land er det mange positive aktiviteter som alle bidrar rus og kriminalitetsforebyggende. 15

16 MÅL STRATEGI TILTAK Mål Strategi Tiltak. Forebygge rusmisbruk hos gravide, foresatte, barn og unge. Konsultasjoner hos jordmortjenesten og på helsestasjon. Utsette debut alder for alkohol og andre rusmidler. Forebyggende program i skolen. Holdningskampanjer i skolene. Helsesøstertjenesten. Evalueres desember Ørebro Prevention Program (ØPP) forebyggende program som retter seg mot foreldrene til ungdomsskoleelever. Nordre Land har fått tillatelse til å bruke en lokal tilpasset versjon. Dette programmet skal videreføres. Temamøter(foreldregruppen). I henhold til årshjul for skolene gjennomføres dette årlig, evalueres desember Forebygge kriminalitet. Politiets rusforebyggende arbeid, dette er også kriminalitetsforebyggende. Holdningskampanjer i grunnskolene. Evalueres juni Reduksjon i antallet mindreårige som drikker alkohol på offentlige tilstelninger/fester. Forbygge i forhold til skader ved rusbruk. Redusere totalforbruk av alkohol. Forebygge i forhold til kriminalitet utført i ruspåvirket tilstand. Jobbe forebyggende mot ungdom i forhold til rusbruk. Informasjonsarbeid. Beholde vinmonopolordningen. Kontroll og informasjon om lokale politivedtekter. Informasjon. Bruke salgs- og skjenke avgiftene til forebyggende arbeid for ungdom. Foreldremøte på 7 trinn med Politi. Politi tar opp problemer i forhold til rusbruk. Gjennomføres innen mai Fortsatt streng praksis i forhold offentlige fester. Bruke brukerorganisasjoner til informasjon. Innkreve og administrere salgs og skjenkeavgifter, jf nasjonale satser. Gjennomgås Midlene som kommer inn i avgifter skal brukes til forebyggende arbeid spesielt for ungdom og yngre voksne. 16

17 Salgs og skjenkesteder skal forholde seg til lover og regler. Ha gode helhetlige tjenestetilbud til rusmiddelbrukere. Nordre Land skal ha god oppfølging med rusmisbrukerne, hjelp til å slutte med rusmidler, sikre individuelle tilpassede hjelpetilbud. Sikre økt sosial inkludering og meningsfull aktivitet. Øke bruken av Individuell Plan (IP), Sikre økt sosial inkludering og meningsfull aktivitet. Økt fokus på sysselsetting Komme seg videre med utdanning og jobb. Kontroll av salgs og skjenkesteder Etablere lavterskeltilbud. Rådgiving og veiledning Konfliktrådet bidrar til å løse straffesaker utenfor det ordinære rettsapparatet. Ha en koordinator som har ansvar for koordinerte tjenester. Utføre aktiviteter som brukeren føler er meningsfullt, styrke selvbilde, øke selvstendighet, bedre sosiale ferdigheter, skape arbeidsglede, bli samfunnsorientert og få nye nettverk. Dette er både rus og kriminalitets forebyggende. Gjøre unge voksne med forskjellige utfordringer bedre rustet til å møte hverdagen. Bistå å hjelpe personer med rus og psykiske vansker. Østlandske kontroll tjenester, gjennomfører minimum 3 kontroller pr år. Muligheter om ekstra kontroller ved forespørsel. Fortløpende evaluering etter kontroll og desember Rusbehandling ved institusjoner. Evaluerer årlig i desember 2013 NAV v/ruskonsulent gir råd og veileder personer med rusmisbruk. Konfliktrådet. Ordningen evalueres desember Bekymringssamtaler hos Politiet og/eller barnevernet. Evalueres kontinuerlig. Individuell plan(ip). IP innføres for alle i 2013 som har behov for tverrfaglig hjelpetjenester, evalueres innen desember I regi av psykisk helse og SLT koordinator arrangeres turer og aktiviteter slik at unge personer får hjelp til å være med på positive aktiviteter i sosiale settinger. Evalueres juni Sysselsetting og aktiviteter skal bli ivaretatt av teknisk drift og eiendom samt NAV. NAV og kommunen har startet opp et lavterskeltilbud for unge voksne på Parken ungdomsklubb. «Møteplassen» Utføre aktiviteter som brukeren føler er meningsfullt, styrke 17

18 selvbilde, øke selvstendighet, bedre sosiale ferdigheter, skape arbeidsglede, bli samfunnsorientert og få nye nettverk. Økt effekt ut av de tiltak som etableres/gjennomføres innenfor rus og kriminalitet. Nav og ruskonsulent skal jobbe forebyggende. Regionalt samarbeid Natteravn: Beholde og utvide natteravnordningen. Målsetting er økt livskvalitet, forebygging og bedre helse gjennom en bedre mestring SLT modellen: Koordinere/arbeide samarbeidsfora mellom kommune, NAV og politiet. Informasjonsarbeid innenfor rus- og kriminalitetsfeltet. Forebyggende arbeid og informasjonsarbeid. Veiledning. Gjennom regionalt samarbeid vil kommunen hente inn kompetanse og knytte gode relasjoner og kontakter med andre fagområder Rekruttere foreldre til å gå natteravn som en forebyggende strategi for å dempe rus og kriminalitet blant unge i Nordre Land Prosjektet Et bedre liv er et tiltak som er i Nordre Land Kommunes ruspolitiske SLT- koordinator tilsatt Ordningen videreføres i 100 % ut Fra 2014 går SLT koordinator over til en 50 % stilling. Organiserer og gjennomfører ØPP på barne- og ungdomsskolene. Evalueres juni SLT- koordinator deltar på skoleteam i Torpa og på Dokka ungdomsskole. Bidra i tverrfaglig/etatsvise samarbeidsfora. Initiere kompetansefremmende tiltak. Eks; fagdag om taushets- og opplysningsplikt. Delta på temamøter i grunnskolen. Jobbe direkte med og mot utsatte grupper. Kontinuerlig. Rusforum R 26 Rusforum for Toten og Land. Fagpersoner fra Nordre Land deltar på rusforummøter. Natteravnene går fast rute fredager. Starter å gå kl og går til Natteravn ordningen går også ved spesielle arrangementer/dager, som kvelden 16. mai. Disse kveldene går natteravnene til kl. 01:00. Ordningen evalueres juni Etablere og videreføre lavterskeltilbudet for rusmiddelmisbrukere, i tråd 18

19 av hverdagen. Minske behovet for opiater. Kriminalitet og rusbehovet minsker ved mindre behov for å skaffe seg ulovlige rusmidler. Forhindre forfall, drop out fra videregående opplæring Forhindre vold i nære relasjoner målsetting, nedfelt i Rusmiddelplanen for Nordre land Kommune 2007 og Handlingsplan for Nordre Land Kommune Gjøre pasienten i stand til å mestre hverdagen uten opiater. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er betegnelsen på den norske ordningen for substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet. Pasientene blir behandlet med metadon eller buprenorfin (Suboxone eller Subutex). Begrepet favner om mer enn ren substitusjonsbehandling, da rehabiliterende tiltak ut over medisinering så langt har hatt en sentral plass i ordningen. Jobbe for å lage gode systemer og individuelle tilbud for elevene Utarbeide ny handlingsplan eller innlemme tema i rus- og kriminalpolitisk handlingsplan ved rullering med kommunestyrevedtak av Eksempelvis «Et bedre liv». Individuell oppfølging og støttesamtaler ved avdeling for Psykisk Helse. Evalueres desember LAR, ivaretas av hjemmetjenesten, apoteket og legene. Ny giv. Evalueres juni Oppfølgingstjenesten (OT). Evalueres juni Relevante fagpersoner kurses i utarbeidelse av tiltak (handlingsplaner) i april De fleste av tiltakene er primært rettet mot rus og rusmisbruk. En følge av gode tiltak innenfor rusomsorgen er nedgang i kriminalitet. Begrunnelsen for dette er at mye av kriminaliteten begår i ruspåvirket tilstand eller for å skaffe penger til rusmidler. 19

20 4.4 Kvalitet og kompetanse Nordre Land er opptatt av å yte gode tjenester. For å kunne yte gode tjenester er det viktig å ha fokus på både kvalitet og kompetanse blant dem som skal utføre tjenestene. Kvaliteten på tjenestene sikres med gode rutiner. Kompetanse er en kontinuerlig prosess som enheter/avdelinger hele tiden tar en vurdering på om trenges for å kunne gi kvalitetsmessige gode tjenester. Innenfor rus og kriminalitet er det flere fora og kompetansesentre som bistår Nordre Land. KoRus Øst er et kompetansesenter. KoRus-Øst er organisert under Sykehuset Innlandet HF, avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet. KoRus Øst holder til på Sanderud ved Hamar. KoRus-Øst får sitt årlige oppdrag fra Helsedirektoratet. KoRus-Øst har tre hovedoppgaver ( Rusforum Innlandet og Rusforum Toten/Land Dette forumet gir konferanser og kurs der hvor rusfeltet er primæroppgaven. Forumet er også en arena for å skape kontakter mellom fagfolk. KRÅD. Dette er et råd som er underlagt justisdepartementet. KRÅD gir informasjon og avholder kurs og seminarer. Formålet til KRÅD er og kunne bistå slik at kriminalforebygging blir utført på en god kvalitativ måte. 4.5 Tilgjengelige tjenester. Helsesøstertjenesten (jordmortjenesten, helsestasjonstjenesten, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom) Parken ungdomsklubb. Barnevernet. Skolene, med sosialfaglig veiledere. Pedagogisk psykologisk tjeneste(ppt) Tilrettelagte tjenester. NAV Politiet Psykisk helse Legetjenesten SLT - koordinator 4.6 Samhandling Samhandlingsreformen Tverrfag/etatsvis samhandling Generasjonssamhandling 4.7 Brukerperspektiv og ivaretakelse av barn og pårørende Brukermedvirkning Barnerepresentant Individuell plan (IP) 20

21 Rutiner for barn som pårørende(rus/ulykker osv.) Rutiner for pårørende arbeid Når vi målene vi har satt oss? For å måle eller se effekten av de tiltak som er satt i gang vil undersøkelser som Ungdata, innbyggerundersøkelser og statistikk innenfor rus og kriminalitet være gode indikatorer. Resultatene i Ungdata viser at flertallet av ungdommene har et godt oppvekstmiljø. Det er et lite mindretall som rapporterer at de har psykiske vansker og at det er en høyere bruk av rusmidler. Dette tyder på at vi har gode ordninger for de fleste ungdommer men at det må jobbes mer intensivt med de som har vansker. Statistikken viser at det er ungdom fra 16 til 18 år som rapporterer at de i perioder har psykiske vansker. Skolene, hjelpeapparatet og foreldrene må jobbe målbevisst for å finne årsaker og forebygge slik at ungdommene ikke får psykiske vansker. Målene som kommunen har satt i forhold til å jobbe med ungdommene er gjennom skoleprogrammer både i grunnskolen og på videregående skole. Disse evalueres årlig. Hjelpeapparatet som PPT, psykisk helse m.fl. skal jobbe både individrettet og systemorientert. SLT- koordinator skal jobbe for å få mest mulig effekt ut av de tiltak som settes i gang samt og få til en god samhandling mellom avdelinger og enheter. SLT koordinator videreføres i Fra 2014 blir SLT- koordinator i 50 % stilling. Oppfølgingstjenesten (OT) i videregående skole følger opp de ungdommene som er i fare for å droppe ut av skolen eller av andre grunner ikke går på skole. OT har samarbeid med NAV, SLT koordinatorene i Nordre og Søndre Land og ungdomskolene i begge kommuner. OT samarbeidet evalueres årlig og etter behov. En annen indikator på trivsel blant ungdommene er trivselsundersøkelsene i grunnskolen. Disse viser at flertallet har det bra, men at et lite mindretall opplever mobbing og mistrivsel på skolen. Kommunen har underskrevet manifest mot mobbing dvs. en målsetting om at mobbing ikke skal forekomme på Nordre Land skolene. Beklageligvis har det i skoleåret 2012/13 vært en økning i saker som omhandler mobbing i skolene. Denne utviklingen må det jobbes for å snu. Innenfor rusomsorgen har vi som mål at det skal jobbes forebyggende, redusere totalforbruket av alkohol samt utsette debutalderen for alkohol. Måloppnåelsen i forhold til å jobbe forebyggende er vanskelig å måle. I skolen gjennomføres det forebyggende programmer på foreldremøtet fra 7 til 10 trinn, ØPP. I tillegg har Politiet et opplegg for enkelte trinn i grunnskolen med tanke på å redusere alkoholbruk og utsette rusdebuten. Politiet jobber også kriminalitetsforebyggende mot skolene. Målene i forhold til å redusere totalforbruket ser ikke ut til å være oppnådd. Statistikken viser en svak økning i totalforbruket, på lik linje med resten av Norge. 21

22 Grunnene til dette kan være flere, men på nasjonalt hold så begrunnes det med at flere kvinner og unge drikker mer en tidligere. For Nordre Land sin del er det ikke grunn til å tro at det er til forskjell fra nasjonal statistikk. Måleinstrument for mengde solgt alkohol er avgiftene som salgs- og skjenkestedene betaler pr. solgte liter alkohol. Det tas en gjennomgang av avgiftene i mai måned, årlig. Kontrollen av skjenkesteder gjøres av et innleid eksternt selskap, kontrollrapportene sendes til kommunen og bevilgningshaver. Resultatene av kontrollene er at de stort sett er positive, med noen avvik i forhold til skjenking av åpenbart berusede personer. Oppfølging av kontroller og rapporter følges opp fortløpende. Innenfor kriminalitet er politiets statistikk og rapporter som danner grunnlag for vurderingene samt mindre kriminelle handlinger som hjelpeapparatet fanger opp, som kan vise den kriminelle aktivitet i Nordre Land. Lensmannskontoret i Nordre Land sin statistikk viser en nedgang i vinningskriminalitet men en økning i personer med økonomiske vansker. Dette kan indikere at tradisjonell kriminalitet er nedadgående mens vansker som følge av økonomi er økende, spesielt blant unge voksne. Økningen av personer med økonomiske vansker er bekymringsfull. Dette er et forhold som det bør legges vekt på i tiden framover. Vold i nære relasjoner er også et felt som det blir viktig å ha fokus på framover. Med stortingsmeldingen som kom våren 2013 vil dette feltet settes mer på dagsorden. I beskrivelsen av kriminalitet i Nordre Land i kapitel 3. 1 viste vi til enhetene som jobber med dette fagfeltet. I vår kommune er det mange enheter som kan komme i kontakt med denne problemstillingen og alle har handlingsplaner som det jobbes etter. Det vil startes opp med utarbeidelse av handlingsplan i løpet av våren 2013, dette som en følge av de føringer som kom i stortingsmelding Gjennomgang av statistikk og satsingsområder gjøres to ganger i året. Natteravn ordningen som går fredag kveld i skoleåret samt på enkelte andre kvelder viser at tilstedeværelsen av natteravner legger en demper på kriminelle handlinger, det har også en positiv effekt på redusert alkohol bruk, blant de unge. Natteravnordningen er et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom frivillighetssentralen, kommunen og politiet kan være et godt forebyggende tiltak. Evaluering av natteravn ordningen gjøres årlig. Fra desember 2012 ble det gjort endringer i område natteravnene skal dekke. Dette er beskrevet i instruksen for natteravnene. Sikring av sosial inkludering og meningsfull aktivitet for personer med psykiske vansker og/eller rusmisbruk var et av målene. Måloppnåelsen i forhold til dette er varierende. For enkelte av brukerne er funksjonsnivå slik at de ikke er i stand til å gjennomføre aktiviteter på regulær basis. Vurdering av funksjonsnivået gjørs ved endt utprøving eller ved endring av funksjonsnivå. Kommunen og NAV har flere tiltak som bidrar positivt til aktivitet. Utfordringen er hvordan fange opp de brukerne som ikke passer inn i hjelpeapparatets eksisterende tilbud. Tilbudet som er igangsatt av psykisk helse og SLT- koordinator for å få yngre brukere med på positive sosiale aktiviteter har virket positivt på noen av brukerne. Dette tiltaket vil bli videreført i Regionalt samarbeid er et av foraene som brukes til å dele informasjon og til kunnskapsheving innen for rusfeltet. 22