«FORSKNING PÅ EGET FAG»

Transkript

1 «FORSKNING PÅ EGET FAG» MARIT SVERRESDOTTER SYLTE OVERBIOINGENIØR/PhD SEKSJON FOR KONTROLL OG UTVIKLING LAB. FOR KLINISK BIOKJEMI HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Innhold Min egen forskning Motivasjon Veilederrollen Hva sier sykehusdirektøren Diskusjon i «Bioingeniøren» Bioingeniører i fremtiden Arbeidslivet etter disputasen Hva kan man forske på! 1

2 Hva er forskning? Formålet med forskningen er å skaffe ny viten og kunnskap Forskning er en prosess med hovedsaklig fire faser: 1. Forberedelse 2. Datainnsamling 3. Analyse 4. Rapportering Forskning er også mye mer enn selve det faglige: Det er ståpåvilje, gjennomslagskraft, samhandling, planlegging, rekruttere deltakere til forskningsprosjekter, gjennomføre forsøk, skrive søknader, lage postere, holde foredrag! Hva skal man gjøre etter doktorgraden? Mitt «løp» Helsefag Hovedfag 2004 UiB, Helsefag Hovedfag, RAB fag 4 år på deltid fra høst 1999 Tittel på hovedfagsoppgave: «En modell for et usikkerhetsbudsjett for klinisk kjemiske analyser» Disputas i 2013 Tittel på doktorgradsavhandling: «Estimation of Preanalytical Uncertainty in Clinical Chemistry» 2

3 «En modell for et usikkerhetsbudsjett for klinisk kjemiske analyser» Instrument Kalibrering Riktighet Metode Reagenser Presisjon Volum Oppløsing Bølgelengde Lotnr. Temperatur Kurve Instrument variasjon Linearitet Ekstern kval.ktr. Sporbarhet Interferens Vannkvalitet Spesifisitet Måleområde Sensitivitet Lotnr. Tillaging Holdbarhet Konsentrasjon Holdbarhet Oppløsing Matriks Hemolyse Stase Nål Intravenøs Henstand før sentr. Temperatur Biologisk variasjon Rørtyper Sentrifugering Henstand på gel Kroppsstilling Prøvemateriale Kontaminasjon Tid Blodtilblanding Rør rekkefølge Postforsendelse Prøvetaking Prøvehåndtering Stabilitet Ulike preanalytiske variabler Blodprøvetaking Ulike typer nåler Ulike typer blodprøverør Blandemåte Transport til laboratorium Koaguleringstid Sentrifugeringshastighet Lagringstid/holdbarhet 3

4 Statistiske modeller Bottom up (artikkel I) Parvise data Estimerer usikkerheten separat for hver kilde Usikkerhetsbudsjett som viser samlet usikkerhet for de inkluderte kildene Bias budsjett Top down (artikkel II og III) Klyngedata Estimerer samlet usikkerhet for alle usikkerhetskilder, kjente ogukjente Linear mixed effects models Random and fixed effects Stolpene består av mellom stikk variansen (lys grå), preanalytisk varians (ekskl. mellom stikk) (mørk grå) og måleusikkerheten (repeterbarheten) (svart). Referanse: Sylte, MS, Wentzel Larsen, T, Bolann BJ. Estimation of the minimal preanalytical uncertainty for 15 clinical chemistry analytes. Clinical Chemistry (2010) 56:

5 Publiserte artikler i doktorgraden Paper I A model for an uncertainty budget for preanalytical variables in clinical chemistry analyses. *Rynning M, Wentzel Larsen T, Bolann BJ. Clinical Chemistry (2007) 53: *Change of name to Sylte. Paper II Estimation of the minimal preanalytical uncertainty for 15 clinical chemistry analytes. Sylte, MS, Wentzel Larsen, T, Bolann BJ. Clinical Chemistry (2010) 56: Paper III Random variation and systematic error caused by various preanalytical variables, estimated by linear mixed effects models. Sylte, MS, Wentzel Larsen, T, Bolann BJ. Clinica Chimica Acta (2013) 415: Stipend The Western Norway Regional Health Authority ( Samarbeidsorganet ) 6 mnd forskningsstipend i 2012 for å fullføre Laboratory of Clinical Biochemistry, Haukeland University Hospital Forskningsmidler (kjøp av analyser) Centre for Clinical Research, Haukeland University Hospital , 50% stipend over 6 mnd , 3 mnd. skrivestipend (helsefaglig forskning) The Norwegian Society of Engineers and Technologists (NITO) 5

6 Veilederrollen Veilederne skal: gi råd om formulering og avgrensning av tema drøfte og vurdere hypoteser og metoder drøfte resultater og tolkningen av disse drøfte opplegg og gjennomføring, disposisjon, språk, dokumentasjon m.v. gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, etc. gi veiledning i forskningsetiske spørsmål Være positiv og inspirerende. Ikke gjøre jobben. Komme med innspill. Hyppige møter for å holde fokus. Velg din veileder med omhu. Statistisk veileder anbefales!!! Statistisk veileder Lærte å bruke statistikkprogrammet R, the package Linear and Nonlinear Mixed Effects Models in R (the R Foundation for Statistical Computing) Signifikanstester, p verdier Beregne «random and fixed effects» Bredden av konfidensintervaller Combining biases Combining variances Planlegging Antall deltakere Antall blodprøverør Sannsynlighetsfordelinger Randomisering Statistisk modellering Confounders Må være i stand til å vurdere det statistiske grunnlaget for resultater. Må forstå statistikken selv. Ikke bare la statistiker «gjøre alt». 6

7 Skriveprosess uttrykke seg korrekt og konsist med få ord Begynn å skrive bredt. Litt på intro, litt på materiale og metode, etc. Diskusjon, introduksjon og referanser ferdigstilles til slutt Lage gode kurver og diagrammer Under de praktiske forsøkene må ALT skrives ned Legg vekk skrivingen noen dager Kurs i engelsk skriftlig/muntlig Ulike roller i skriveprosessen Bruk «spor endringer» Søknad etisk komité: Ikke søk for «stramt»! Lag postere og hold foredrag! Fag Selvvalgte fag Master: Statistiske metoder (MS110) Biologisk variasjon Grunnkurs i Statistikk I (M150) cand. mag. Doktorgrad: Biologisk dataanalyse II (BIO 302) Evaluering, kvalitetsovervåking og tolking av biokjemiske analyser (HUCEL 350A) Obligatoriske fag Master: Vitenskapsteori Forskningsmetode Examen philosophicum cand. mag. Doktorgrad: Forskerkurs PhD grad Kurs i akademisk engelsk ved UIB 7

8 Motivasjon for å ta en master eller en doktorgrad? Personlig motivasjon Arbeidsgivers forventning Mer kunnskap Guiden «Måleusikkerhet for kjemiske analyser» fanget min interesse! Nysgjerrighet Prioritering Konsentrasjon Strukturert Pågangsmot Viljesterk Hindringer: Sykdom, familie, stipend, jobb, arbeidsoppgaver, trening, fritidsaktiviteter, TV, tid til venner, dårlig samvittighet, langt løp, ting tar tid! Hva er gulroten? Lønn Påvirkningsmuligheter Interessante oppgaver Jobbe videre med forskning Økt mestring Økt analytisk kompetanse Større forståelse for forskning Enklere å vurdere vitenskapelig litteratur «Kunnskap er makt»? Få mer ansvar Endre stilling Nytteverdi 8

9 Forskings og innovasjonsstrategi for Haukeland universitetssjukehus : Følgje opp plan for helsefagleg forsking i Helse Vest, inkludert plan for kompetansesamansetning i føretaket, ved å arbeide aktivt for å auke talet på helsefagleg tilsette med doktorgradskompetanse, og bidra til at desse aktivt styrker tenesta sine oppgåver. Avtroppende Stener Kvinnsland sykehusdirektørtale : Være på internasjonalt nivå innen forskning, innovasjon og utdanning. Forskning og fagutvikling er bærebjelken i et stort sykehus i fortid, nåtid og fremtid. Mer forskning på eget fag, takk! Molekylærbiologi eller genteknologi er stort sett det bioingeniørene fordyper seg i når de skal ta en master eller doktorgrad eller skrive en vitenskapelig artikkel i Bioingeniøren. Hvem skal gå først? Det er ikke så underlig at det fremdeles er få som forsker på bioingeniørfaget. Faget er ungt og forskningstradisjonene er få. Derfor tar bioingeniører heller master og doktorgrader i etablerte forskningsmiljøer. Høgskoler og universitet som utdanner bioingeniører har et ansvar for at flere forsker på bioingeniørfaget. Det hadde vært fint om både flere bachelor og masteroppgaver hadde dreid seg om preanalyse, pasientrelasjoner, tverrfaglig samarbeid og liknende temaer. Det er viktig at bioingeniører driver grunnforskning, men de må i tillegg forske på eget fag! Dersom bioingeniørledere savner forskning på preanalyse, analysemetoder, kommunikasjon, pasientrelasjoner, så må de selv initiere den. De må hjelpe fram nysgjerrige og kunnskapstørste bioingeniører, og samtidig legge opp til gode prosjekter som gir svar på spørsmålene om «det nære». Referanser: forskning pa eget fag takk/ tar ansvaret / 9

10 Framtidstrender i bioingeniørfaget Ja, vi trenger forskning innenfor eget fag Bioingeniører er autorisert helsepersonell og har et selvstendig ansvar for forsvarlig yrkesutøvelse. Bioingeniørene utfører det aller meste av de daglige oppgavene samt har lederfunksjoner i de medisinske laboratoriene i Norge. De er den desidert største yrkesgruppen i sykehusenes medisinske laboratorier. Den teknologiske utviklingen fører til et stadig økende behov for bioingeniører med spesialisering. Framtidens bioingeniører vil trenge kompetanse innen både nye og spesialiserte høyteknologiske analysemetoder og automatisering. Økt bruk av pasientnær analysering og pasienters egenmåling vil dessuten føre til et økt behov for bioingeniører med kompetanse innen veiledning og opplæring av annet helsepersonell og brukere. Det vil også bli større behov for bioingeniører i forvaltning av biobanker og innen bioinformatikk. Ved å koble faglig teknisk og analytisk innsikt med medisinsk kunnskap kan bioingeniørene som diagnostiske samarbeidspartnere veilede og bidra til at korrekte analyseresultater leveres til riktig tid både på sykehus og i primærhelsetjenesten. Bioingeniørutdanningene kan tilpasse seg til framtidens behov for bioingeniørkompetanse ved nært samspill med praksisfeltet og ved å følge den teknologiske utviklingen. Det er i tillegg viktig at grunnutdanningen kvalifiserer studentene til videre spesialisering og fordypning. Det vil være behov for bioingeniører som supplerer bachelorutdanningen med videreutdanning, mastergrad eller ph.d. innen de ulike fagområdene, og det er viktig med godt og forpliktende samarbeid mellom bioingeniørutdanningene og praksisfeltet når det gjelder behov for videreutdanninger og mastergrader. Referanse: Etter doktorgraden. 10

11 Delta i arbeidsgrupper være «der det skjer»! Orientere seg mot andre som er interessert i det samme som du! EFLM (European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine): Our group should come up with a proposal for how to use the total error concept, and how to possible combine performance specifications for bias and imprecision. Consensus should be reached within the group, and our document should be accepted by the EFLM board. Prosjektet: Oppdatering av verdier for biologisk variasjon. Det er en del av en internasjonal studie, og i Norge er det Noklus som er ansvarlig for studien. EFLM European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine Science Committee The Committee currently has the following Working Groups: Biological Variation Cardiac Markers Guidelines for the laboratory investigation and management of various conditions based on best practice Harmonisation of Total Testing Process Patient Focused Laboratory Medicine Personalized Laboratory Medicine Postanalytical Phase Preanalytical Phase Test Evaluation Quality and regulations Accreditation and ISO/CEN which represents EFLM in EA, ISO TC212 and CEN TC140. IVD Directive which focuses on the provision of guidelines and guidance documents for the application of the Directive in laboratory practice and during accreditation of laboratories, and liaises with the manufacturers concerning accreditation aspects. 11

12 Preanalytisk fagsenter/ nettverk Forskningsstøttefunksjoner på Haukeland Universitetssykehus Kompetansemiljø for metodevurdering Biobank Kompetansenter for klinisk forskning Fagsenter for kommersialisering og innovasjon Fagsenter for medisinske kvaltetsregistre Fagsenter for pasientrapporterte data Forskning på eget fag klinisk kjemi Metodevalidering Pasient identifikasjon Referanseområder Presisjon Sporbarhet/Riktighet Total feil Kvalitetsspesifikasjoner Metodeprinsipper Instrumenter/automasjon Biobank Preanalytiske forhold (blodprøvetaking, rørtyper, prøvebehandling, oppbevaring, holdbarhet) 12

13 Bioingeniørenes rolle innenfor forskning (Gruppearbeid fra NML2015 Reykjavik) Enklere å forske på universitetssykehus pga. mer kompetanse og ressurser enn på mindre sykehus. Stadig ny teknologi og mange fagområder gir tema for forskning Teamwork med forskningsleder er viktig for å få til forskning. De med Mastergrad, PhD eller er leger/professorer kan lede forskningen. Mange forsker alene, og man trenger et nettverk for dem. Motivere for at flere bioingeniører tar Mastergrad og blir på lab. Man trenger ikke gi alle små laboratorieprosjekter til studentene. Å jobbe 50% i rutinen og 50% med forskning er ideelt! Viktig å kunne jobbe med forskning over en lengre periode, og ikke bare i små kortvarige prosjekter. Laboratorieledere må være positiv til forskning. Ikke bare tenke rutine. Hva er bioingeniørforskning vs legeforskning? Er det konkurranse om prosjektene? Det er viktig å ha egen bioingeniørforskning. Å formidle forskningen sin er viktig (både publisere og undervisning). For å forske må man brenne for det, fordi man må ofte bruke fritid. 13